SØKN AD OM TI LSK U D D F R A U TVI KLI N GSF ON D E T F OR K OM M U N E N F OR N OR E OG U VD AL, R OLLAG OG SI G D AL

Transkript

1 SØKN AD OM TI LSK U D D F R A U TVI KLI N GSF ON D E T F OR K OM M U N E N F OR N OR E OG U VD AL, R OLLAG OG SI G D AL Overordnet info vedr søker Foretak: Per Arne Lislien Ulberg Nordre 114/1 i Sigdal Navn på søker: Per Arne Lislien Kontaktperson: Per Arne Lislien tlf Ellen Anne Bye tlf Overordnet om prosjektet Vi ønsker å restaurere Nord Gaulen, setra til Ulber g Nordre. Vi vil sette setra i stand for å kunne ny tte den som en del av næringsgrunnlaget på gården. Dett e gjelder bygningsmessig restaurering av seterbebyggelsen, botanisk restaurering av setervolen, restaurering av steinarbeider og rydding og merking av gamle stier og ferdselsårer til og fra s etra. Istandsetting er et nødvendig steg på veien for å k unne nå målet vårt om å nytte setra som en del av næringsgrunnlaget på gården. Når Nord Gaulen er sat t i stand ønsker vi å bruke den til kunnskapsbasert turisme, hvor vi gir besøkende ny k unnskap og gode opplevelser. Vi vil parallelt arbeide for å komme i nettverk med andre i området, som ønsker å nytte setrene sine som en del av næringsgrunnlaget på gården. Vi ønske r å se på muligheter for samarbeid på tvers av kommunegrensene, til det beste for besøkende til Tr illemarka-rollagsfjell naturreservat. Borofjellveien er innfallsport for flere næringsakt ører. Det vil være aktuelt og samarbeide med veistyre og forvaltningen for å se på hvordan man k an styrke veien som innfallsport og informasjonspunkt i forhold til Trillemarka-Rollags fjell naturreservat. Litt om oss som søkere Per Arne er eier av gården Ulberg Nordre og flyttet til gården 1. desember 2015, etter seks år med fritak for boplikt. Gården ble overtatt etter hans mor, som igjen overtok gården etter sine foreldre i Han har over 20 års ledererfaring fra industr i og teknologibedrifter nasjonalt og internasjonalt. Han har blant annet erfaring som styreleder for Inn ovasjon Norge, Buskerud og Vestfold, over tre perioden (9 år) hvor to av tre hovedfokusområråder i perioden var Matproduksjon og Fjellturisme. Denne erfaringen gir god oversikt over ulike initia tiv i nærområdet og markedsgrunnlaget generelt. Ellen Anne har drevet aktiv næring (matproduksjon o g turisme) i et verneområde i 8 år, og har vært leder for beite/skjøtselsprosjektet i Grimsdalen la ndskapsvernområde i 10 år. Hun var med i arbeidet

2 DYLAN (Dynamiske landskap), et treårig prosjekt ned satt etter Riksrevisjonens rapport om forvaltningens resultatoppnåelse i forhold til vern eformålet i verneområder. (Refleksjoner og diskusjoner fra dette arbeidet bør ha overføringsve rdi til arbeidet vi står ovenfor nå.) Hun har vært prosjektleder for arbeidet med de nasjonalt verdifu lle kulturlandskapene i Nord-Gudbrandsdal, og fått bred erfaring også i forhold til bygninger og byggeskikk. De siste årene har hun arbeidet med Fylkesmannen i Oppland. Blant annet har hun vært re ssursperson for FM i forhold til å løfte fram og rette fokuset på mulighetene for grunneiere, som li gger i vern gjennom bruk. Ellen Anne har vært styreleder i destinasjonsselskapet Nasjonalparkrike t reiseliv. Hun har pedagogisk utdannelse som førskolelærer, og bla videreutdanning inne Natur- o g kulturbasert turisme fra Høgskolen i Hedmark. Med vår samlede kompetanse, erfaring og interesse s er vi at vi kan nå de mål vi setter oss i dette prosjektet. Søknadsbehov Prosjektet er satt opp med to faser. Fasene er nærm ere beskrevet i forretningsplanen. Fase Kostnadsramme Fase Kostnadsramme

3 P R OSJE KTB E SKRI VE LSE Innledning og bakgrunn Setra har historisk vært en del av næringsgrunnlage t på gården, og er en del av jordbrukets kulturlandskap i området. I tillegg til husdyrflytt ing til seters for å nytte utmarksressursene, ble setervollen slått og foret brukt gjennom vinteren n ede på gården. I tillegg ble det fisket, plukket bæ r og sopp, drevet fangst og høstet mat-urter og plant er til farging. Setra ligger i Trillemarka-Rollagsfjell naturreserv at, og omtales i kulturminnerapporten for naturreservatet. Seterdriften er en viktig del av o mrådets kulturhistorie. Setrene i Trillemarka- Rollagsfjell naturreservat ligger spredt i hele omr ådet, og har vært et historisk nettverk også i ferd sel og «varehandel» mellom dalførene. Det er viktig for oss å få avklart rammene forvaltn ings-styret vil sette for aktivitet i naturreservat et og i randsonen til reservatet. Gjennom dette vil styre t klargjøre grunneieres mulighet for å nytte setren e som en del av næringsgrunnlaget på gården. Viser ti l miljøverndepartementets ønske om vern gjennom bruk, og sammenhengen mellom dagens verneve rdier og den historiske bruken som har skapt disse. Erfaringsmessig ser man at en styrking av grunneier nes involvering i og kunnskap om området, gir en bedre forståelse av verneformålet og vedtatte retni ngslinjer for å ivareta truede arter og naturtyper både på kort og lang sikt. Den samme effekten ser m an hos besøkende til verneområdene. Økt kunnskap og gode opplevelser gir et ønske om å «ta vare på det man er glad i». Vi vil bidra til å gi besøkende til området bedre kunnskap. For sekundærbesøkende som ikke evner/ønsker å beveg e seg inn i reservatet, er det viktig at vi også ser på hvordan innfallsportene kan styrkes for å gi disse gjestene god informasjon om verneverdiene. Langs innfallsportene bør det tilrettelegges plasse r hvor sekundærbesøkende kan oppleve naturmiljøer i utkanten av reservatet. Innfallsport ene er også viktige i forhold til å styre besøkende mot næringsaktivitet i randsonen. Prosjektmål Målet for restaurering av bebyggelsen og setervolle n er å ivareta den enkelte bygnings særegenheter, samtidig som man innenfor byggeskikk tilpasser for kunnskapsbasert turisme. For setervollen, og området mellom og rundt husene, er det viktig å gjenskape helheten som preget setra som arbeidsplass og del av næring. I begge faser har vi satt opp kostnader til helikop terløft, da vi anser det som eneste mulighet for å få inn det vi har behov for av materialer og utstyr. Fase 1 - Vedskjulet har tak lagt av halvklovninger, noe som ikke er skikk i Sigdal, men trolig kommet med en snekker fra Numedal. En stor gran har fått v okse opp for nær skåla, og har fremskyndet råtning av bakre vegg og tak. vedskjule t skal erstattes av en identisk kopi.

4 - Seterstua skal bevares for ettertiden, men dagens g rove gråsteinsildsted må erstattes med et ildsted etter dagens standarder. - Løa er en viktig del av jordbrukets kulturhistorie, den var mellomlager for tørrfor som ble kjørt Fjøslia-Gaulen-Ulberg for at man skulle ha no k for til å berge dyra vinteren over. Løa skal brukes som allrom for aktiviteter og bespisnin g. - Setervollen ligger i bakketerreng ned mot vannet. D et er i dag tydelig grøfter over de delene av vollen som er vasstrekt/myraktig. Disse grøftene er også synlige på flyfoto fra 50-tallet. Det er ikke gjort botaniske registreringer på verne tidspunktet, men beiteartene er ennå tilstede på vollen. Fjerning av småbjørk/rinning vi l åpne setervollen igjen, og styrke habitatet for både tråkk- og beiteavhengige planter. Det vil være nødvendig å fjerne enkelte granbusker som står for tett på husene. Fase 2 - Seterfjøset var stort, med tolv båsplasser og låve i andre høyden med kjørebru i stein. Merker etter båsskiller og tjoringstau er noen av d e særegenhetene vi ønsker å ivareta for ettertiden. - Båthuset har vært en del av bebyggelsen på setra, o g dette er det viktig å sette opp igjen slik at en også kan nytte den naturgitte nærheten til fi skevannet som en del av den kunnskapsbaserte turismen. - Steinmurer langs ferdselsvei til/fra setra, støttem urer ved seterhus, steingjerder og kjørebrua i stein til fjøsets andre høyde må restaureres. - Rydde gamle stier og ferdselsveier til og fra setra, for vegetasjon som hindrer fri ferdsel til fots. - Skilte etter gjeldene skiltmal for verneområdet. Samarbeidspartnere Når det gjelder det bygningsmessige restaureringsar beidet i fase har vi avtale med Audun Eken. Både i forhold til bygningsmessig rådgivning og res taurering. Parallelt i begge fasene ønsker vi å arbeide med å etablere nettverk mellom grunneiere med setrer i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, og i randso nen forøvrig. Et aktivt nettverk med tilbud om opplevelser, aktiviteter, bespisning og overnatting, kan gi et godt og samlende tilbud til områdets besøkende. Gjennom vernet øker interessen til besøkende for å oppleve Trillemarka-Rollagsfjell (ref Forelhogna) Er man i forkant her, og skaper aktivitet på setrer i flere deler av naturreservatet, vil man redusere trykket på enkeltområder. Tilrettelegging for ferds el i naturreservatet/mellom setrene på opparbeidede stier vil redusere aktivitet i områder, og utenfor stier, hvor ferdselen kan være negativ for truede arter og naturtyper. Det er viktig å ha et nært samarbeid mellom forvaltningen og setereiere for å styre strømmen av besøkende til området. Et organisert nettverk blant seter-eierne vil lette forvaltningens arbeid med å ivareta verneverd iene i området.

5 Tilrettelegging for kunnskapsbasert turisme vil gi områdets besøkende, gode opplevelser og økt kunnskap i forhold til lokal natur, kultur, histori e og tradisjon. Samtidig som mulighet for tilleggsnæring kan skape en forankring blant grunne iere og lokalbefolkning opp mot naturreservatet og dets vern. Verneprosessen var i en periode konfl iktfylt, og det er nå viktig å skape en forståelse for hvorfor man som grunneier og del av lokalbefolkning en skal jobbe aktivt for å ivareta verneverdiene i Trillemarka-Rollagsfjell på kort og lang sikt. Resultat/effekt av prosjektet Som beskrevet tidligere anser vi fase 1+2 som steg på veien til å kunne nytte setra som en del av næringsgrunnlaget på gården. Vårt mål er å kunne bruke setra til kunnskapsbasert turisme med fokus på; - Kunnskap om hvordan og hvorfor vi skal ivareta vern everdiene i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservatet. - Arbeide med forvaltningen for å tilrettelegge for f erdsel uten å true vernede arter eller naturtyper. - Spre kunnskap og informasjon om hvordan fjellet, ut marka og setra har vært en del av livbergingen på gården opp gjennom historien - Kurs og servering i forhold til lokalmat/matkultur/ tradisjoner fra Sigdal og Midt-fylket. Lokalt er dette en viktig del av sigdølingens kulturelle i dentitet. Reiselivsundersøkelser viser at det er det opprinnelige, det særegne og det lokale, de besøkende ønsker å oppleve når de besøker et område. - Formidling av kulturhistorie knyttet til tidligere bruk av Trillemarka. Informasjon om tiden hvor området var en del av cirkumferensen til sølvv erket på Kongsberg, med mange kulturminner knyttet bla til fløtningen. - Være med å etablere nettverk mellom setrene i Trill emarka-rollagsfjell naturreservat, og randsonen, til glede for besøkende i området. Tidsplan Arbeidet med å restaurere bygningene, steinmurer og setervollen har vi skissert i to faser. Fase 1 er startet i 2016 og vil ferdigstilles i Samme å r vil fase 2 starte opp og ferdigstilles i 2019.

6 R E LE VAN S OG KOB LI N G TI L U TVI KLI N GSF ON D E TS R E TNI N GSLI N JE R Vi mener at prosjektet ligger innenfor utviklingsfo ndets retningslinjer. En åpenbar grunn er setras geografiske plassering i nnenfor vernegrensen. Man har valgt å legge over 30 setrer innenfor grensen til Trillemarka-Rollagsf jell naturreservat. Disse utgjør en viktig del av jordbrukets kulturlandskap i området. Det er derfor naturlig at forvaltningen av verneområdet gir rom for å ivareta de kulturelle, historiske, bygnin gsmessige og botaniske verdiene setrene representerer. Som grunneier, med setra Nord Gaulen i verneområdet, ser vi at den mest bærekraftige måte for oss og ivareta setra, og verdiene den representerer, er vern gjennom bruk. Den vil da også kunne være en del av det framtidige næringsgrunnlaget på gårde n. Trillemarka-Rollagsfjell er et stort naturreservat, og har sånn sett pedagogisk verdi ut fra størrelse n alene. Økt forståelse og kunnskap både blant grunne iere, lokalbefolkning og besøkende vil gi god forankring til områdets vern. Min påstand er at økt forståelse og kunnskap også gir økt vilje til å ivareta området og verneverdiene både på kort og la ng sikt. Å legge til rette for kunnskapsbasert turisme, vil være positivt for lokal næringsutvikli ng, ivaretakelse av verdien i jordbrukets kulturlandskap i området, informasjon om barskogver net, og ikke minst vil det være et godt verktøy for forvaltningen for å styre ferdsel i området og redusere trykket på enkeltområder. Et interessenettverk på tvers av kommunene, for set er-eiere som ønsker å utvikle tilleggsnæring, kan bli en aktiv og kreativ samarbeidspartner for forva ltningen i området. ØK ON OMI Budsjett Budsjettpost/aktivitet Fase 1 Fase 2 Egeninnsats Totalt Bygninger Helikoptertransport Setervoll Steinarbeidere Stier og ferdselsveier produktutvikling prosjektledelse Summer

7 Finansieringsplan Finansiering/midler Fase 1 Fase 2 % Totalt Egne midler ,6% Egeninnsats ,4% Utviklingsfondet ,0% Summer ,0% I denne finansieringsplanen er det beregnet en støt te på 50% fra utviklingsfondet. Dette med bakgrunn i at det er et prosjekt med fokus på k ompetanseheving og kunnskapsbygging hos de besøkende til Trillemarka-Rollagsfjell natur reservat. Ta kontakt om dere har behov for ytterligere inform asjon/redegjørelse, eller ønsker dialog i forhold til prosjektet. Viser fram til et godt samarbeid og håper på en pos itiv behandling av søknaden! Ulberg Nordre 30/9-16 Per Arne Lislien

8