NOMINASJON. Den nasjonale kulturlandskapsprisen 2015

Transkript

1 Landbruksdirektoratet NOMINASJON Den nasjonale kulturlandskapsprisen 2015 Norsk Kulturarv har teke initiativ til Den Nasjonale Kulturlandskapsprisen og samarbeider med Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet om utvelgelsen av det beste prosjektet kvart år. Fylkesmennenes landbruksavdelingar er forslagsstillarar til kandidatar til Den Nasjonale Kulturlandskapsprisen. Hensikten med å dele ut ein årleg nasjonal kulturlandskapspris er å - bevisstgjera allmennheita på utfordringar i forhald til kulturlandskapsverdiar - auke kunnskapsnivået om - bevisstgjera miljøverdiane i - stimulere til å ta vare på og utvikle gjennom gode eksempel Forslagsstillar: Fylkesmannen i Hedmark i samarbeid med Hedmark Bondelag og Hedmark fylkeskommune Kontaktperson: Joar Brukvangen, Fylkesmannen i Hedmark Erling Aas Eng, Hedmark Bondelag Elisabeth Seip, Hedmark fylkeskommune Postadresse: Pb Hamar E-post-adresse: fmhejsb@fylkesmannen.no Mobilnummer: Lokal For arbeidsgruppa «Ferm og Mjå», Petter Aamo, kontaktperson: (lokal forslagsstiller)

2 Vi ønskjer å nominere følgjande kandidat til Den nasjonale kulturlandskapsprisen 2015: Jon J. Meli og Ola Krog Ut frå kriteria til Den nasjonale kulturlandskapsprisen, har vi følgjande GRUNNGJEVING: Det skal vera gjort ein ekstra innsats for : Jon J. Meli født 1935 Jon J. Meli har gjennom et langt liv lagt ned mange timer (i praksis mange årsverk) med å: - lete opp gamle løer og buer, stier og ferdselsveger, andre kulturminner i utmark, -intervjuet (båndopptak) eldre folk om lokal tradisjonsbruk og sikret denne kunnskapen for ettertida (over 100 kassetter) - vært med og restaurert og sikret løer i utmarka, - ryddet utmarksslåtter og andre kulturminner, - ryddet gamle veger (seterveger, veger til slåttemarka, veger til fjellet i forbindelse med måssåtak mv.). Han har vært aktiv i arbeidet med Pilegrimsleden lokalt (Østerdalsleden). I tillegg til det praktiske arbeidet ute i marka, er det naturlig å nevne: - hans store produksjon av skriftlig materiale om tradisjonsbruk og høsting av utmarksressurser (svært mange artikler til det lokale bygdabladet Nordavær og til andre tidsskrifter og bøker) - han har i tillegg en stor bildesamling med viktig dokumentasjon fra bygda ( foto?) Han har vært aktiv på mange måter med formidling av kunnskapen han har innhentet: -kulturhistoriske bidrag til tur-orienteringsposter (skriftlig og muntlig) i en årrekke. Samarbeid med Idrettslaget Nansen - mange kåseri, innlegg og lysbildeforedrag (holder fortsatt på med dette) Dalsbygda skole har nytt godt av samarbeid med Jon. J. Meli i forhold til formidling av kunnskap knyttet til tradisjonsbruk som setring, slått, måssåtak, skjøtsel av gamle veger, generell kunnskap om natur- og kulturarv, jakt, fiske og fangst mv. Han har i flere sammenhenger vært med skolen og elevene ut og bidratt med sin kunnskap. I følge rektor har han vært svært viktig for skolen og elevene, og en positiv støtte for rektor - han har samlet lokale artikler på ulike tema i hefter Ola Krog f Ola Krog har arbeidet mer i det stille, men har den samme entusiasmen for kulturlandskapsforvaltningen som Jon J. Meli. Hans årelange arbeid med systematisk registrering av kulturminner i utmarka mangler sidestykke. Hans grundige arbeid med billed-dokumentasjon og nitidige

3 kunnskapsinnhenting legger grunnlag for mye i fremtidig forvaltning og opplevelser. Han går grundig til verks område for område og registrerer kulturminner generelt, gamle løe og butomter (som det er svært mange av i Dalsbygda), tomtene måles opp, koordinatfestes, fotograferes, ryddes. Et systematisk arbeid som er svært viktig å ta vare på for ettertida. Han samler historie om slåtteaktiviteten i seterdalene, og forsker på sammenhengen mellom garder og slåtter, historisk bruk og utvikling. Han tar kontakt med slåtteeiere og diskuterer mulighetene for istandsetting av de bygningene der forfallet ikke har kommet for langt. Han har også vært med på å restaurere flere bygninger i utmarka. Ola Krog er i tillegg svært botanisk interessert og i ei bygd med seterdaler kjent for sin rike flora er dette svært viktig. Seterområdene rundt Dalsbygda har status både som landskapsvernområder, utvalgte kulturlandskap og verdensarv, der kulturbetingede arter og kulturmarkstyper er særlig viktig å ta vare på. En av disse artene som er avhengig av at områdene brukes til beite er svartkurla. Denne orkidèen har Ola Krog vært særlig opptatt av å ta vare på og formidle kunnskap om. Han har også vært engasjert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for registrering av svartkurle forekomster og stått i bresjen for formidling av kunnskap om denne arten som nå har fått status som prioritert art. I forvaltningen av kulturlandskapsverdiene er det sentralt og viktig å ha lokale aktører som engasjerer seg i dette arbeidet. Begge kandidatene Begge kandidatene har vært gardbrukere og seterbrukere gjennom sitt voksne liv, og har videreført gardene til neste generasjon, der det fortsatt drives aktiv seterdrift med melkeproduksjon, og der kua fortsatt går på utmarksbeite. Dette er svært viktig i et område der kulturlandskapsverdiene er avhengig av aktiv skjøtsel. Begge kandidatene var også viktige bidragsytere i innhenting av bilder og dokumentasjon av tida før og nå i forhold til bildeprosjektet «Landskap i endring» (Institutt for skog og landskap). Bildeprosjektet ble gjennomført som et tiltak i Utvalgt kulturlandskapssatsingen. Det skal bidra til heilheit og mangfald i/for Begge kandidatenes arbeid er grunnleggende viktig for å ivareta kunnskapen om sammenhengene mellom gardene i bygda og bruken av utmarka gjennom tidene. Utmarksressursene i dette området var avgjørende for oppbygging og utvikling av gardene, spesielt ut over 1800-tallet. Markhøyet utgjorde en stor del av vinterfôret på gardene, rundt ¼ - 1/5 del av hele høyavlinga ble henta i utmarka. De som brøt ny jord til nye bruk var avhengig av markhøyet den første tida for å få nok vinterfôr. Mye historie og kunnskap er knyttet til markslåttene som lå tett innover dalførene. Det var strengt forbudt å flytte til seters før slåtten

4 var unnagjort. Hver gard hadde mange slåtter spredt over store områder, og på mange av slåttene sto det buer og løer. I tillegg har omfattende bruk av utmarka til setring, måssåtaking, ved mv. vært betydelig. All bruken av utmarka har satt spor etter seg i landskapet, og kunnskapen om denne bruken og sammenhengene er svært viktig for å kunne ivareta områdenes verdier i framtida. Her inngår også kunnskap om de mange ferdselsvegene i området som ledet folk og dyr mellom bygd, seter og slått, sommer- og vinter for å høste og berge fôr. Jon J. Meli har i tillegg betydelig kunnskap om jakt, fiske og fangst i området som også har betydning for sammenhengene i forhold til utnytting av ressursene. Dalsbygda har jo også en litt unik historie med vekselbruk mellom to seterdaler, der de slo slåttene i den ene dalen det ene året og setra i den andre, og motsatt det neste året. Flere garder kunne ha 4-6 setrer som de flyttet dyra mellom. I dette hadde også virksomheten ved Rørosverket betydning. Mange ferdselsveger i området var knyttet til kjøring/transport til verket, og inntekta denne transporten ga for bøndene var viktig for oppbygging av gardene. Gruvehistorien er dermed også en viktig del av historien til området, der kulturminner fra drift av gruver i området og spor fra ferdsel til og fra gruvene er viktige spor i. Det skal bevare og synleggjera Det skal vera knytta til bærekraftig skjøtsel, aktivt landbruk og moderne drift av Det skal auke For å bevare og synliggjøre er det særlig viktig å ta vare på kunnskapen om bruken av utmarka. Det er viktig å få dokumentert omfanget av slåttebruken, hvor det var slått, hvor løene og buene sto og hvor de gamle ferdselsvegene til utmarka gikk. For å synliggjøre den omfattende bruken, er det viktig at historiene tas vare på, at sporene i landskapet tas vare på og at historiene fortelles videre og at kunnskapen om skjøtselen og skjøtselsteknikkene videreføres til kommende generasjoner. Begge kandidatene har selv bidratt til at eiere har tatt vare på og gjort tilgjengelig slåtter, stier og løer. De gamle ferdselsvegene og stiene er fortsatt viktig i dagens drift. I Dalsbygda er det fortsatt mange setrer i aktiv drift med kua på utmarksbeite. Noen går fortsatt den gamle setervegen til seters enten på tur til seters eller hjem igjen. Når det ryddes stier følger dyra disse stiene naturlig til de beste beitemarkene. For at de som vokser opp skal føle tilhørighet til bygda og seterdalene og bo her som voksen er det viktig med kunnskap om egen historie. Kunnskap om setring, slått og mosetak og betydningen landbruket har for områdets kvaliteter og verneverdi har også positiv betydning for dagens drift. De nominerte har selv drevet gard med seter i et langt liv, og greid å videreføre dette til kommende generasjoner. Rydding av gamle veger, rydding og skjøtsel av slåtter, restaurering av buer og løer bidrar positivt til å øke

5 tilgjengelegheita for allmennheita til Det skal ha en læringseffekt om Det skal forankre norsk kulturarv i Det skal visast samanheng mellom natur og bygningar i tilgjengeligheten for allmennheten til. Formidling av kunnskap om områdets tradisjoner og verdier, inklusive turmuligheter øker opplevelsesverdien for allmennheten. Begge kandidatene har over lang tid bidratt i registrerings, skjøtsel og formidlingsarbeid som til sammen øker opplevelsesverdien og tilgjengeligheten for allmennheten. Søkernes arbeid og kunnskap har blitt formidlet på ulike måter gjennom foredrag, informasjonstavler, kunnskapsposter, vandringer, aktivitetsdager mv. og gir grunnleggende og viktig kunnskap om sammenhengene mellom gard og utmark, sammenhengene mellom landbrukets bruk av ressursene og verdiene i (både mht. bygninger/bygningsarv, naturtyper og artsmangfold). I dette området vil man tydelig se sammenhengen mellom naturressurser/naturgrunnlag kulturarv og landbruksvirksomhet. Mange sårbare planter og naturtyper (kulturbetingede arter) er knyttet til områdets aktive bruk til slått og beite i utmarka. En viktig del av norsk kulturarv er forankret i dette som kandidatene utviser stor omsorg og interesse for. Det er bondens liv og virke gjennom tidene som har hatt fokus, der vi ser utmarksressursenes betydning for garden og bygdesamfunnene. Bonden hadde stor kunnskap om hvordan utmarksressursene kunne utnyttes på en bærekraftig måte gjennom slått, hogst og beite. Dette videreføres i stor grad i dag gjennom aktiv seterdrift, betydelig antall dyr på beite i utmarka og mange lokale slåtteprosjekt. Med spesiell fokus på den omfattende slåttebruken i området og vekselbruken mellom setring og slått, ser vi klare sammenhenger mellom bygninger og bruken av utmarka. Begge kandidatene har eid og drevet garder under hovedbruket «Breen» i Dalsbygda, Ola Krog har drevet bruket Simensgjelta (Øvre Nordstu) gnr. 131, bnr. 10 fra 1990 og frem til han for noen år siden overdro bruket til sønnen. Jon J. Meli har eid bruket «Meli», gnr. 131, bnr. 148, fra , som nå drives av yngre brukere i familien. Stad: Hamar Dato: Juni 2015 Signatur forslagsstillar: Joar Brukvangen Vedlegg til søknaden: Utfyllende beskrivelse for kandidatene Jon J. Meli og Ola Krog

6