Stavanger eiendom. Sist lagret: 16. desember 2015 Side 1 av 15

Transkript

1 Side 1 av 15

2 Innholdsfortegnelse Innledning TELE OG AUTOMATISERING TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT INNTAKSKABLER FOR TELEANLEGG TELEFORDELINGER INTEGRERT KOMMUNIKASJON KABLING FOR IKT TELEFONI SYSTEMER FOR TELEFONI ALARM- OG SIGNALSYSTEMER BRANNALARM Adgangkontroll og innbruddsalarm... 6 ADGANGSKONTROLL LYD- OG BILDESYSTEMER INTERNFJERNSYN AUTOMATISERING AUTOMATISERING, GENERELT... 9 Vedlegg P5-01 Retningslinjer for tele- og dataspredenett i Stavanger kommune Innledning Ansvar Teknisk skap/rom og infrastruktur: Merking Kabelstandard: Arbeidsplass Trådløst nettverk Linjer inn til bygg Telefonløsning Teknisk anlegg Tilleggs beskrivelse Side 2 av 15

3 Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for prosjektering og utførelse av Tele- og automatiseringstekniske anlegg. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5A, Driftsportal for tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5B, Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Prosjekteringsanvisning 5C, Automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshåndtering Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 8, Krav til tegninger (ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune gjør seg kjent med de gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser gjelder for alle fag. Side 3 av 15

4 5 TELE OG AUTOMATISERING 50 TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT De teletekniske installasjoner skal utføres i samsvar med gjeldene offentlige lover og forskrifter, standarder og retningslinjer: Plan og bygningsloven NS 3420 SINTEF byggforskserien Ekomloven NEK EN 50173/74 FG-regelverk brann Entreprenøren skal ha de nødvendige godkjenninger i henhold til «Ekomloven». For spesielle krav i de forskjellige bygningskategoriene, se vedlegg Bygningsspesifikke krav. 51 BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING 510 BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT Det det ikke er spesielle krav, benyttes kategorikabler som kabling til installasjoner. Dette sikrer kompabilitet med fremtidig kommunikasjon på Ethernet som blir stadig mer vanlig for disse installasjonene. For overordnede krav til oppbygging av IKT-anlegg i Stavanger kommune, se vedlegg P5-01 Datakommunikasjon. 514 INNTAKSKABLER FOR TELEANLEGG Det skal legges minimum 3xØ40 DL trekkerør mellom bygg og ut til tilknytningspunkt for eksterne leverandører. Inntak for teleanlegg må koordineres med inntak for elkraft. Ansvarlig prosjekterende må bestille tilknytning til Telenors kabelnett på For fibertilknytning må det undersøkes hvem i området som kan tilby fiber og hvilke leverandører Stavanger kommune har avtale med. 515 TELEFORDELINGER Alle hovedsentraler monteres i eget svakstrømsrom i tilknytning til hovedtavlerom. Antall etasjefordelere med patchepaneler IKT beregnes ut fra at lengden til uttak ikke skal overstige 90m, iht. krav i NEK EN 50173/74. Fordelere skal monteres i et låst rom eller låst skap. Side 4 av 15

5 Fordelere bygges opp som universalstativ med rammeverk uten front og sidepaneler sammensatt av profiler, komplett med jording, merke og montasjeskinne for utstyr. Skap skal være med 19" rackfeste, og må være så stort at det er plass til både spredenett og HUB/Switch/Router til antall kontaktpunkter. Skapet skal inneholde en perforert hylle til utstyr. Det skal være føringsbøyler for patchekablene og skapet må dimensjoneres slik at patchesnorer ikke henger i veien for utstyret i skapet. Skap/stativ for koblingspaneler og datautstyr med nødvendige hyller for utstyr skal ha minst 30 % ledig kapasitet etter at koblingspaneler og utstyr er installert. Det skal brukes egnede skap med nok perforeringer/ventilasjon for å lede ut varmen av det utstyret som skal settes inn. Temperatur i skap skal holde maks 25 C. Dersom dette ikke kan oppnå med mekanisk avtrekk, må romkjøler monteres, jf. prosjekteringsanvisning 3. Det skal monteres 19 uttakslist for 230 V stikk inne i skapet. I alle fordelere skal det monteres tegning av kablingstopologien i bygget. I tillegg skal det være en oversikt over hvilke rom de forskjellige punkter er installert. Tegning og oversikt skal levers elektronisk som en del av FDV dokumentasjonen. 52 INTEGRERT KOMMUNIKASJON 521 KABLING FOR IKT Stamkabler (backbone) Det skal ut fra hovedfordeler etableres et stjernenett med minimum: 2 stk Kategori 6A U/UTP kabler 1 stk. singelmodus fiber (G6) 9/125. Fiber termineres med SC kontakt (firkant) i begge ender. I fordelingsskap, 19" rack, føres fiberkablene inn i bunn i skapet. Her må det avsettes en tamp på min. 6 lm. I 19" rack avsluttes fiber i kontakter. Nettverkskablingen i bygget ut fra etasjefordelerne skal tilfredsstille krav til utstyr i sambandsklasse Ea iht. NEK EN Kabling og RJ-45 uttak i kategori 6A U/UTP. Alle IKTpunkter termineres på eget patchepanel. Utstyr skal kobles av spesialkyndig montør, sertifisert for kablingssystemet. Krav til bøyeradius for de installerte kablene må overholdes. Bøyeradius må kontrolleres mot datablad for den aktuelle kabelen. Side 5 av 15

6 Det skal foreligge godkjent måleprotokoll for alle uttak. Utarbeidelse av måleprotokoller skal gjøres via målinger med Fluke DTX1800 el. tilsvarende. Måleprotokoller skal overleveres elektronisk i Excel-format. Det skal minimum trekkes 2 punkter til hver arbeidsplass. Plassering av kontakter må være hensiktsmessig i forhold til plassering av kontorpult. Til hver faks/skriver trekkes 1 punkt. 53 TELEFONI 532 SYSTEMER FOR TELEFONI. Valg av løsning for telefon og telefonsentral må avklares i hvert enkelt tilfelle med ITavdelingen. 54 ALARM- OG SIGNALSYSTEMER 542 BRANNALARM Brannvarslingsanlegg skal installeres iht. regler og godkjent produkter fra Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG), Anlegget bygges opp som et adresserbart analogt anlegg med utvidelsesmuligheter. Det skal benyttes et moderne anlegg med avanserte "filter" og mulighet for justeringer av følsomhet som forhindrer falske alarmer. Klokkekurser skal, på en enkel måte, kunne kobles ut for testing av alarmoverføring osv. Detektorer må kunne kobles ut enkeltvis i et forhåndsprogrammert tidsrom. I offentlig tilgjengelige bygg skal alarmgivningen være i form av automatisk lysvarsling i tillegg til ordinær akustisk varsling. Videre skal sentralutstyret kunne overføre varsling om feil, forvarsel og brann til GSM alarmsender og SD-anlegg. Forriglinger mellom røykluker, ventilasjon, dører etc. og brannvarslingssentralen skal gå direkte og ikke via SD-anlegget. Alle meldere over himling skal merkes under himling. Anlegget skal kunne betjenes fra hovedinngang. Anlegget skal leveres ferdig programmert og idriftsatt. Det medtas nødvendig service i reklamasjonstiden (5 år). 543Adgangkontroll og innbruddsalarm ADGANGSKONTROLL Sentralutstyret skal virke med Stavanger kommunes eksisterende adgangskontroll programvare. Side 6 av 15

7 Sentralene trenger 230V uttak, et datapunkt og skal ha batteri-backup. De skal være tilknyttet Stavanger kommunes administrasjonsnett. Utstyret plasseres i samme rom som dataskapet er montert, gjerne ved siden av innbruddsentralen. Fra sentralen skal det legges 10 pars kabel til boks over himling ved hver dør i et stjernenett. Kursopplegg må koordineres med låsesmed. Det må tidlig i byggefasen avholdes et koordineringsmøte mellom låsesmed og entreprenør for å avklare grensesnitt. Normalt vil kursopplegget møte låsesmeden sin kabling til utstyr i dørmiljø i koblingsboks over himling. Ut fra koblingsboks legges kabling til kortlesere og deres åpnebrytere. For panikkbrytere (KAC), dørautomatikk og albuebrytere skal legges røranlegg, slik at en unngår åpnet anlegg i nybygg. Kortlesere skal kunne lese mifare kort med et unikt system nummer i spor 15. Utvendige kortleser monteres med værhus hvis den står under halvtak. Anlegg skal konfigureres og idriftsettes av Stavanger kommune sammen med entreprenør. Av utstyr som skal kobles på nett må MAC adressen/e oppgis til drift- og energi seksjonen i god tid før montasje. INNBRUDDSSALARM Sentralen tilkobles 230V uttak og skal ha batteri-backup. Er det tilknyttet over 20 detektorer og 2 sirener, skal det installeres ekstra strømforsyning. Det skal brukes en kabel beregnet for IR detektorer. Det monteres et datapunkt og egen IP-modul som ved hjelp av tildelt IP-adresse kobles til Stavanger kommunes administrasjonsnett. Utstyret plasseres i samme rom som dataskapet, gjerne ved siden av adgangskontrollsentralen. Alarmen skal ha egen utgang for tidsstyring fra for eks. adgangskontrollanlegg ved hjelp av et potfritt signal. Innbruddsalarmanlegg skal være adresserbare. Adressering skal skje enten ved hjelp av adressebrikker eller noder. Det skal monteres IR-detektorer som skallsikring av bygg i etasjer som er tilgjengelige fra utvendig terreng og i korridorer. Kodepanel for innbruddsalarm skal plasseres ved inngangsdør som brukes som inngang når bygget er lukket og alarmen er armert. Av utstyr som skal kobles på nett må MAC adressen/e oppgis til drift- og energi seksjonen i god tid før montasje. Alarmsentral skal ha følgende funksjoner: Skal være en Texecom sentral og ha mulighet til å styres via Wintex. Flere programmerbare soner. Separate områder med individuell til- og frakopling Tilkobling av GSM sender. Opp til 8 betjeningspaneler kan tilkobles Side 7 av 15

8 Hvert betjeningspanel skal kunne tilhøre ett eller flere områder Systemlogg for hendelser med tid og dato Filter i logg for skille mellom alarmer og andre hendelser Automatisk tilkobling av områder ved inaktivitet Mulighet for å kjøpe tid ved automatisk tilkobling Automatisk sommer-/vintertidsskift Tvungen tilkobling, kobler ut aktive soner ved automatisk tilkobling Mulighet for separat rapportering av hvert område til alarmsentral Utkobling av IR-detektorer enkeltvis Integrert ISI IP-sender protokoll Logg med filter for skille mellom alarmer og andre hendelser Fjernbetjening av kodepanel og resetting av alarmer Mulighet for ekstern tidsstyring 55 LYD- OG BILDESYSTEMER 553 INTERNFJERNSYN Dagens ITV-anlegg er bygget som desentraliserte digitale videoservere som plasseres i svakstrømsrom på hvert enkelt bygg. Videoserverne leveres og konfigureres av Stavanger Eiendom, drift- og energiseksjonen, men må hentes og monteres av leverandør. POE Switch leveres fra Stavanger Kommunes IT avdeling. Kameraene skal patches i egen patchepanel i datarack. Både Patche panelet og patche kablene skal være merket med kameranummer. Av utstyr som skal kobles på nett må MAC adressen/e oppgis til drift- og energi seksjonen i god tid før montasje. Nødvendig kamerahus for å tilfredsstille krav til kapslingsgrad, korrosjon, mekanisk styrke og sabotasjesikring medtas. Kamerahus skal leveres med varmeelement. Kameraer som benyttes skal tilfredsstille kravene i NEK EN Pris og kvalitet på kamera er under stadig utvikling, det må derfor i hvert enkelt prosjekt vurderes krav til kvalitet i samråd med driftsansvarlig hos Stavanger eiendom, drift- og energiseksjonen. Krav til kameratype Det skal benyttes faste dome-kamera (vandalsikre) i alle installasjoner som skal overvåke fasader. Kameraene skal ha varmeelement og mulighet til å justere fokus og zoom via et webgrensesnitt. Skilting skal utføres i henhold til retningslinjer fra datatilsynet. Skiltene skal levers med Stavanger eiendoms visuelle profil (uten leverandørnavn og logo). Side 8 av 15

9 Kategori 6A U/UTP kabler benyttes for: Signal Spenningstilførsel Styring pan/tilt/zoom Kabel forlagt på fasader skal forleggs i stålrør for beskyttelse av kabel. Kameraene skal monteres over kabel slik at kabler ikke er synlig Anlegg skal programmeres og idriftsettes av rammeavtalepartner. 56 AUTOMATISERING 560 AUTOMATISERING, GENERELT Se prosjekteringsanvisning 5A, 5B og 5C. Side 9 av 15

10 Vedlegg P5-01 Retningslinjer for tele- og dataspredenett i Stavanger kommune. 1. Innledning Vedlegget er utarbeidet av IT-avdelingen i Stavanger kommune. Notatet er utarbeidet for å være retningsgivende både for nyinstallasjoner og ved utvidelse/rehabilitering av eksisterende installasjoner. Notatet vil bli oppdatert ved endringer. Nyeste notat kan fås ved henvendelse til koordinator drift IT-avdelingen i Stavanger kommune på telefon Alle installasjoner skal på forhånd avklares med IT-avdelingen. Husk å ta kontakt med IT-avdelingen på tlf under planlegging av nye bygg og ved endringer slik at vi kan kvalitetssikre IT-løsningen. Installasjonsarbeidet skal utføres og dokumenteres i henhold til Post- og teletilsynets regelverk for elektroniske kommunikasjonsnett. Samsvarserklæring fylles ut og leveres ITavdelingen sammen med dokumentasjon. 2. Ansvar Eier av bygg / Stavanger eiendom / byggeprosjekt Har ansvar for all kabling, etablering av svakstrømsrom med nødvendig sikkerhet, ventilasjon og elektriske installasjoner. Installasjon skal være i henhold til beskrivelse gitt i dette dokument. Har kostnadsmessig ansvar for etableringsavgifter for Internett og bredbåndssamband. Dette inkluderer gravekostnader for fremføring av fibre. Har kostnadsmessig ansvar for anskaffelse av nettverkselektronikk og basestasjoner nødvendig for å etablere nettverkene. Utstyr anskaffes via IT-avdelingen og internfaktureres. Har ansvar for å informere IT-avdelingen i god tid (minimum 10 uker) før bygning tas i bruk slik at en kan få etablert linjer til Stavanger kommunes datanettverk og utstyr kan settes i bestilling. Er dette et nytt bygg, må ISP: pr dags dato Lyse, informeres slik at fiber blir lagt samtidig med Strøm etc. Har ansvar for anskaffelse og idriftsettelse av svakstrømsanlegg utenom data, TV og telefoni. Har også ansvar for å påse at disse anleggene kan benytte felles spredenett herunder å prosjektere tilstrekkelig punkter. Virksomhet Har kostnadsmessig ansvar for løpende driftsutgifter på internett forbindelse som skal etableres i forbindelse med gjestenett. De vil også stå for bestilling av denne og faktura skal adresseres direkte til virksomhet. Har ansvar for å koordinere bestillinger fra beboere i forhold til Internett, TV og telefoni tjenester mot leverandør av disse tjenestene. Har direkte kundeforhold til TV/Internett/Telefon leverandør som dekker beboernes behov. Har også direkte kundeforhold til internettleverandør i forhold til gjestenett. Har ansvar for å ta politisk/helsemessig beslutning om å benytte trådløse nettverk i virksomheten. Stavanger kommunes IT-avdeling Ved forespørsel skal IT-avdelingen opptre som rådgiver i forhold til etablering av Internett, datanettverk, TV og telefonitjenester. Side 10 av 15

11 Har ansvar for oppsett og drift av nettverkselektronikk knyttet til datanettverk for ansatte og besøkende. Dette gjelder kommunens interne ansattnettverk og gjestenettverk i virksomheten. IT-avdelingen vil også etablere og drifte trådløse nettverk i virksomheten. Har ansvar for kundeforhold i forhold til datalinjer mot kommunens øvrige nettverk. ITavdelingen dekker også løpende utgifter for dette samband. Har ansvar for oppsett og drift av datatjenester og utstyr knyttet til kommunens ansattnettverk (PC, printere, m.v). Internett/bredbånd, TV og telefonileverandør. Benytter felles spredenett for å levere tjenestene (TV, Internett og telefoni) til den enkelte beboer. Leverandøren skal derfor gis tilgang til felles koplingsrom. 3. Teknisk skap/rom og infrastruktur: Det anbefales at all svakstrøm elektronikk benytter samme spredenett basert på Cat 6a kabling. Svakstrøm i denne sammenheng omfatter; data, telefoni, alarmsignal, styringssystemer for bygg og utstyr, video (forutsatt dataoverføring). Ved anskaffelse bør en altså sjekke at utstyr kan benytte denne type kabling. HOVEDTAVLE 19' rack KOPLINGSROM 19' rack Fiber fra bredbåndsleverandør Fiber fra TV/Internett leverandør Telefonlinjer fra teleleverandør? Fiberpanel patchepanel patchepanel 6 par fiber (9/125) mellom tavler UTP kabler til vegguttak (Max 90m) UTP kabler til vegguttak (Max 90m) Fiberpanel patchepanel patchepanel patchepanel Hver kabel skal maksimum være 90 meter fra patchepanel til vegg/tak uttak. (CAT 6a= 4 pars UTP kabel). Alle kablene skal termineres i egnet patchepanel (RJ45 kontakter iht Cat 6a standard). Patchepanelene skal være montert i egnede 19 skap og skal aldri oppta mer enn 1/3 av høyden av skapet (for å gi rom for nettverksutstyr og annet utstyr som skal koples til her). Trenger en flere uttak må en da supplere med flere skap. I rom med mange uttak (50+) bør skapene være av bred type slik at patchekabler kan føres ned langs siden. Uansett skal skapene tillate montasje av utstyr med inntil 45 cm dybde (Målt fra monterningsramme til baksiden av skap). Videre skal det minimum være 10 cm fra monterningsramme til skapdør. Det skal monteres 220 V stikk inne i skapet, minimum 2 doble stikk pr. 50 UTP uttak. 220 V til teknisk rom/skap skal være på egen kurs med enkelt overspenningsvern. Side 11 av 15

12 Skapene skal være plassert i egnet rom som ikke er tilgjengelig for publikum. Rom skal normalt være avlåst (ved rehabilitering kan avlåst skap aksepteres hvis en ikke kan finne en egnet lokasjon som kan avlåses). Rom skal være uten fukt og være godt ventilert. Den enkelte virksomhet skal ha ansvar for at rom er avlåst og å kontrollere personer som ber om tilgang til rommene. I mange bygg vil det ikke være tilstrekkelig med ett rom for å holde seg innenfor begrensningen på max. 90 meter kabellengde. I slike tilfeller skal det etableres flere tekniske rom slik at hele bygningsmassen dekkes. Når det er behov for flere rom skal alltid et rom utpekes som hovedtavle. I hovedtavle skal alle eksterne tilkoplinger termineres (Fiber eller ADSL fra bredbånd, telefoni og internettleverandører). Fra hovedtavle skal det minimum trekkes 6 fiberpar til hvert av de andre koplingsrommene (stjernenett hvor hovedtavle er nav). Fibrene skal termineres i de samme skapene som øvrig kabling. Hvis en ikke velger IPtelefoni, og/eller det skal etableres andre svakstrømsanlegg så kan det også være nødvendig å trekke kopperkabler mellom de samme rommene. I slike tilfeller bør en minimum trekke 3 UTP Cat6 kabler mellom hovedtavle og hvert av de øvrige kablingsrommene Det skal brukes egnede skap/rom med nok perforeringer/ventilasjon for å lede ut varmen av det utstyret som skal settes inn. I egne svakstrømsrom hvor det skal inn servere og annet svakstrømsutstyr, må det inn ventilasjon/kjøling som holder temperaturen under 25 C. Teknisk (SD/EOS/ITV/osv.) utstyr som kommuniserer over Ethernet kan kobles til ansatt nettet. Utstyr som kobles på ansatt nettet er leverandøren selv ansvarlig for å sikre mot uautorisert tilgang. Dersom utstyret ikke kan sikres forsvarlig anbefales det at det opprettes et eget teknisk nett lokalt på bygget i stedet. For utstyr som skal kobles til ansattnettet, kontakt IT for å få tildelt faste IP-adresser. 4. Merking Teknisk skap/rom merkes: (ved utvidelse følges eksisterende merking) A1 bokstav A betyr tavle og 1 betyr etasje. Eksempler: B1 blir da teknisk skap/rom nummer to i 1. etasje. AU blir da teknsik skap/rom nummer en i underetasje. Kontaktpunktene merkes: A hvor A1 står for teknisk skap/rom og første siffer i 1001 for etasje og siste tre siffer 1001 for kontaktnr. Eksempler: B Kontakt nr 005 i 3.etg som går ut fra teknisk skap/rom nummber to i 1etg. AU U023 Kontakt nr 023 i U.etg som går ut fra teknisk skap/rom nummer en i U.etg. Stigekabler merkes: Stam Stamkabel mellom tavler Eksempler: Stam A1-B3 01 hvor Stam står for stamkabel og A1-B3 for teknisk skap/rom den går mellom og 01 nummer på stamkabel. I Skapet skal det ligge en enkel skisse over infrastrukturen i bygget med plassering av andre tekniske skap/rom der det er flere skap/rom. Side 12 av 15

13 5. Kabelstandard: a. Kobber Det skal leveres 4 pars kabel UTP med minimum Cat6a som standard kabling for både telefon og data. Kabelen termineres med RJ45-kontakt ved arbeidsplass og på 19 RJ45 panel i tekniske skap/rom. Alle punktene skal kontrollmåles i henhold til standard som blir levert (Cat6a). b. Fiber mellom koblingsrom Fiberkabler mellom koblingsrom skal være av typen singlemodus (9/125µm). Fiber termineres med LC kontakt i begge ender. Det legges minimum 6 Fiberpar (G12) mellom koblingsrom. Alle fiberpar skal termineres og kontrollmåles i henhold til standard som blir levert. 6. Arbeidsplass Det skal minimum trekkes 2 stk. 4 par UTP Cat6a kabler til hver arbeidsplass. Ved arbeidsplass må det være uttak for minimum 4 220v stikk. Plassering av kontakter må være hensiktsmessig i forhold til plassering av kontorpult. Skriver/fax Det skal trekkes 1 stk. 4 par UTP Cat6a til hver faks/skriver. Det skal minimum være 1 dobbelt 220V stikk ved hver skriver/fax. 7. Trådløst nettverk På de bygg hvor det er behov for trådløst nettverk er dette ment som et supplement til fast kabling og krever også kabling til basestasjoner. All tilkobling av trådløse nettverk skal bare utføres i regi av IT-avdelingen på grunn av sikkerhetsrisikoen med slike anlegg. For trådløse nett legges det opp 1 punkt (UTP Cat6a) der hvor det dekningsmessig må stå en basestasjon. Kontaktene kan med fordel plasseres synlig under himling slik at de er lettere å finne igjen. Normalt vil en kunne forsyne basestasjonen med strøm over den samme UTP kabelen som benyttes for selve nettverkstrafikken så en trenger ikke nødvendigvis å plassere et 220v punkt sammen med nettverkspunktet. Dersom det er kritisk at absolutt alle areal i bygget eller et bestemt område skal være dekket kreves det en site survey av bygget for å bestemme endelig plassering basestasjoner. Hvis full dekning ikke er kritisk så kan en ta en mer pragmatisk tilnærming. En skal da planlegge for tak uttak med max. 10 meters mellomrom innenfor ønsket dekningsområde. Typisk trenger hvert klasserom et uttak. Videre bør en ha ett uttak pr. etasje/korridor og et uttak i entréområde. Normalt vil det være best å plassere takpunktene så sentralt som mulig i ønsket dekningsområde. Har bygget betong eller metall skillevegger så må en beregne enda større tetthet av basestasjoner. Med dagens trådløse teknologi ac så er kapasiteten i trådløse nett såpass høy at man kan forvente å kunne betjene opptil 40 aktive brukere per basestasjon. Dette må allikevel sees i sammenheng med hva slags brukere man snakker om. Er det gjestebrukere som bare skal sjekke E- post, eller er det elever som skal se på video? Slike momenter må tas med i vurderingen av hvor mange basestasjoner man trenger. I områder der en tidvis må regne med et stort antall brukere skal en bygge nettverket for høy ytelse. I idrettshaller og andre store åpne områder kan ofte en basestasjon dekke bortimot hele arealet, men Side 13 av 15

14 kapasiteten vil være minimal i forhold til potensielt antall tilkoplede brukere. En skal derfor i slike lokaler alltid legge til rette for 8 basestasjoner 1. Basestasjonene fordeles arealmessig utover slik at de best mulig dekker publikumsområdet. Det er lett å påvirke trådløse nettverk slik at de ikke er tilgjengelig for andre brukere. Dette gjør teknologien lite egnet for kritiske tjenester. F. eks skal en aldri gjøre seg avhengig av trådløse nettverk for å gjennomføre prøver på skoler. Det trådløse nettverket vil kunne brukes til ulike formål. Typisk vil en på sykehjem både ha nettverk for gjestetilgang og for ansatt tilgang til fagsystemer. Begge nettverk etableres på de samme fysiske basestasjonene. En trenger altså ikke bygge to separate nettverk selv om en har ulike behov. 8. Linjer inn til bygg Våre leverandører av linjer inn til bygg må tas med tidlig i etableringen av nye lokaler som skal brukes av kommunen. Dette for å sikre at eventuelle gravearbeider osv blir utført i tide. Vi har for tiden avtale med Lyse om leveranse av datalinjer og bruker Telenor for leveranse av telefonlinjer. IT-avdelingen må kontaktes tidlig, som igjen bestiller abonnement hos rett leverandør. Prosjektleder (prosjekteringsgruppen) bestiller abonnement og eventuelt graving av kabler hos ITavdeling på skjema for data og tele nett som ligger på Stavanger kommune sitt intranett. Ved behov for kartlegging i forprosjektfasen tar prosjektleder (prosjekteringsgruppen) kontakt med rammeleverandør for kartoversikt i området. Kontaktperson i IT-avdelingen er Lars-Håvard Thorsby Internett linje må virksomheten selv bestille. Det er viktig at valgt internett leverandør og Lyse samarbeider om å få lagt fiber inn i bygget. 9. Telefonløsning Valg av løsning for telefon og telefonsentral må avklares i hvert enkelt tilfelle med IT-avdelingen slik den blir forenlig med kommunens behov. IT-avdelingen står for all bestilling av kommunens telefonlinjer hos Telenor. 10. Teknisk anlegg a. Database En ekstern database, MS SQL Enterprise, opprettes på en egen server hos IT-avdelingen. Nødvendige porter åpnes ved forespørsel dersom standard portene ikke brukes. Databasen og databasebruker med administrative rettigheter over databasen opprettes av IT-avdelingen, mens tabeller står databasebrukeren fritt til å opprette. b. IP adresser Servere opprettes med faste IP- adresser når serveren settes i domenet, mens adresser til lokale SD systemer tildeles ved forespørsel. c. Tilgang Brukernavn i Active Directory blir opprettet, samt en GPO (Group Policy Object) tilhørende brukeren for å kunne logge inn på serveren med gitt bruker. Dersom flere servere skal opprettes vil samme brukeren kunne brukes på begge serverne. Side 14 av 15

15 d. Eksterne tilganger For ekstern tilgang benyttes for tiden Citrix. Dette er en tjeneste som må bestilles fra IT avdelingen. Fjerntilgang gir mulighet for administrasjon og support av blant annet SD anlegg. 11. Tilleggs beskrivelse Under følger tilleggs beskrivelse for bygninger med ulike behov i kommunen. Med punkt i teksten under menes 1x4 pars UTP CAT6a. a. Skoler: Klasserom/elevnett: Dataspredenett installeres i alle klasserom/grupperom i forhold til antall personer som kan tenkes å oppholde seg i rommet. En skal beregne ett nettverkspunkt og ett 220V uttak pr. person. Plassering må vurderes i forhold til ulike innredningsløsninger men det kan være fornuftig å plassere uttakene i tak eller aller helst på søyler i klasserommet. I rom med permanent innredning bør en forsøke å plassere uttak i selve arbeidsbordet eller på søyler i direkte tilknytting til disse. Spesialrom: I bibliotek/mediatek legges det 2 punkter på skolebibliotekansvarligs arbeidsplass. I tillegg beregnes det 1 punkt til hver arbeidsplass for elevene. Lærernes arbeidsrom Se hovedpunkt 6. om Arbeidsplass b. Helse/sosial, boliger, sykehjem: På sykehjem legges det opp følgende punkt: 2 Nettverkspunkt og 2 220V uttak pr. rom for beboere (for internett, TV og telefoni) I tillegg kommer selvsagt 220V uttak for andre behov. Hvis beboer selv skal stå for abbonement for TV/Internett/Telefoni så må dette ordnes med leverandør av gitte tjenester og infrastruktur deretter. For eksempel Fiber hvis Lyse. Arbeidsplasser se hovedpunkt 6: Arbeidsplass Trådløst nettverk se hovedpunkt 7: Trådløst Nettverk Side 15 av 15