BYGGEHÅNDBOK. Ålesund kommunale Eiendom KF 5 TELE/AUT

Transkript

1 5 TELE OG AUTOMATISERING 5.0 TELE OG AUTOMATISERING GENERELT 5.1 BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING 5.2 INTEGRERT KOMMUNIKASJON 5.3 TELEFONI OG PERSONSØKING 5.4 ALARM- OG SIGNALSYSTEMER 5.5 LYD- OG BILDESYSTEMER 5.6 AUTOMATISERING

2 5.0 TELE OG AUTOMATISERING GENERELT er ansvarlig for aktivt å sikre at tverrfagligheten i prosjekteringen blir ivaretatt, samt koordineringen mellom fagkonsulentene. Dette fratar ikke fagkonsulentene ansvaret for å sikre egen tverrfaglighet opp mott tilgrensende fag Hvis det i programmet ikke foreligger en komplett dimensjoneringsforutsetning for tele- og automatiseringsinstallasjoner, skal rådgiver () utarbeide dette. Rådgiver skal avklare dimensjoneringsforutsetningene med ÅKE. Tele, data og adgangskontroll avklares i tillegg med Virksomhet for IT. Det skal i dette dokument framgå hvilke forutsetninger som vil bli lagt til grunn for dimensjonering av tele- og automatiseringsinstallasjoner (tele-/fiberkabelinntak, spredenett for data/telefon, brannalarmanlegg, antenneanlegg etc.). Regler og retningslinjer gitt i byggehåndboka skal danne grunnlag for dette. Dimensjoneringsforutsetningene skal være en del av forprosjektet Skoler og barnehager skal prosjekteres og utføres iht Forskrift om miljørettet helsevern for skoler og barnehager Etter at skoler og barnehager er tatt i bruk, skal det foretas målinger som dokumenterer at kravene i 19, 20 og 21, i Forskift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager, overholdes. Målingene skal utføres under normal bruk iht. dimensjoneringsforutsetningene. Det er s ansvar å fremskaffe denne dokumentasjon. Dokumentasjonen innarbeides i FDV-dokumentasjon og overleveres med denne Ved prosjektering av tele- og automatiseringsinstallasjoner skal det legges vekt på å velge økonomiske løsninger som gir lave drifts- og vedlikeholdskostnader Kabel-/rørgjennomføringer i brannskille skal isoleres iht. gjeldende lov og kapittel 1.6 Krav til branndokumentasjon. Dette kapittel legger også føringer for fagkonsulentens arbeidsoppgaver i brannprosjekteringen. Alle gjennomføringer registreres iht. kapittel 8 FDV-dokumentasjon. Føringsveier avsluttes inntil vegg/dekke på hver side av gjennomføring Bruksmønsteret må kartlegges tidlig, slik at anleggsoppbygging og oppdeling kan tilpasses bruken. Fleksible løsninger som enkelt kan tilpasses endret bruk bør velges Merking av tele-/automatiseringsanlegg utføres i henhold til krav i kapitel 8 FDVdokumentasjon Det skal leveres FDV-dokumentasjon for tele- og automatiseringsinstallasjoner i samsvar med kapitel 8 FDV-dokumentasjon.

3 Etter ferdigstillelse av tele- og automatiseringsinstallasjoner gjennomføres 3 måneders prøvedrift før anleggene overtas formelt av ÅKE. I denne perioden er el.entreprenør ansvarlig for drift og retting av mangler. 5.1 BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING Kabelstiger og kabelkanaler benyttes generelt felles med elkraftinstallasjoner, se kapitel 4 Elkraft. Det etableres avstand mellom elkraftinstallasjoner og tele/datakabel. I tillegg monteres separate kabelstiger og kabelkanaler av samme type for tele- og automatiseringsinstallasjoner der det er spesielle behov for dette, for eksempel i datarom Netteier og Ålesund kommunes IT-avdeling kontaktes i forprosjektfase for å avklare legging av inntakskabler for telefon/bredbånd/fiberkabler inn til bygget. Utvendige grøfter skal helst å følge samme trace som inntakskabler for strøm, evt. VVS-anlegg Trekkerør av nødvendig dimensjon og med riktige farger legges av el.entreprenør, ut til terreng fra inntakspunkt Stigekabler for tele (fiber- og parkabler) legges fram til evt. underfordelinger for tele og dimensjoneres med minimum 30% reservekapasitet i forhold til behov.

4 5.2 INTEGRERT KOMMUNIKASJON Det etableres et felles kablingssystem for IKT-systemer (data/telefon). Kablingssystemet utføres i henhold til kablingsstandard EN i gjeldende utgave Kablingssystemet utføres som uskjermet UTP Kategori 6 kablingssystem og termineres iht. EIB-568B Krysskoblingsskap plasseres i sentralt plassert datarom og utføres som stativskap med mål BxDxH = 600x800x2000mm med låsbar glassdør og montasjerammer for 19 rack. I mindre anlegg vurderes tilsvarende vegghengt skap. I krysskoblingsskap monteres patchepanel for utgående kabler RJ45 UTP KAT. 6 med minimum 30% reservekapasitet i forhold til behov. Patchesnorer UTP KAT. 6 leveres for alle benyttede porter. Videre monteres strømuttaksskinner, samt nødvendige hyller for nettverkselektronikk som switcher etc. Der monteres 1 strømuttak pr. 48 punkt + 4 strømuttak. I alt minimum 8 strømuttak. I utgangspunktet brukes singelmodus fiberkabel. Ved bruk av multimodusfiber avklares dette på forhånd med ÅKE og Virksomhet for IT. Fiber termineres i LC-patchepanel. For alle benyttede par, leveres ferdige patchesnorer med CISCO kompertible SFP-adaptere Fra patchepanel legges generelt 2 stk. kabler UTP 4-PAR KAT. 6 fram til hver arbeidsplass og termineres i doble RJ45 uttak UTP KAT. 6, polarhvit farge. Uttak i installasjonskanaler utføres som Thorsman type CYB e.lign., samme type som stikkontakter for elkraft. Alle uttak skal merkes med varig merking med nummereringssystem iht. kapitel 8 FDV-dokumentasjon og alle uttak skal hastighetstestes. Testrapport vedlegges i FDV-dokumentasjon Der monteres ledig dobbelt datauttak ved alle automatiktavler Behov for evt. trådløst netverk skal kartlegges tidlig og dimensjoneres i samråd med ÅKE og Virksomet for IT Behov for egen kjøleunit for datarommet og fordelingsskap kartlegges i samråd med ÅKE og. Maks temperaturer i kapitel 3 må overholdes.

5 5.3 TELEFONI OG PERSONSØKING Sentralutstyr og terminalutstyr for telefoni skal normalt ikke inngå i elektroentreprise, men behov skal synliggjøres i budsjett Porttelefonanlegg skal være digitalt audio med 2 tråds BUS-kommunikasjon. Tilleggsfunksjon med video bilde vurderes i hvert tilfelle. Utvendige porttelefonapparater skal ha vandalsikker utførelse. Krever anlegget eget programmerings hardware eller software, skal dette være med i leveransen Høyttalende hustelefonanlegg eller personsøkeranlegg monteres normalt ikke.

6 5.4 ALARM- OG SIGNALSYSTEMER Brannalarmanlegg skal være analogt adresserbart system av anerkjent fabrikat utført i henhold til Regler for automatiske brannalarmanlegg i gjeldende utgave, utarbeidet av Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd. Alt utstyr samt ansvarlig installatør av anlegget skal være FG-godkjent Sentral for brannalarmanlegg, betjeningsinstruks på norsk, loggbok og orienteringsplan plasseres i inngangsparti hovedinngang. Sentralen skal ha 2-delt alarmorganisering med mulighet for forvarsel før stor alarm utløses Valg av detektortyper skal nøye vurderes opp mot bruken av ulike rom. I dusjrom og forrom til dusjrom samt i svømmehaller skal det benyttes tette varmedetektorer tilpasset denne romtype. I badstuer benyttes spesialdetektorer for badstu. I rom der det kan forekomme røyk- og dampspredning benyttes multikriteriedetektorer. Linjedetektorer vurderes i store åpne haller. I rom hvor det er spesielt viktig med rask detektering, eller i verneverdig interiør, benyttes aspirasjonsdetektorer. Detektorer i gymnastikk- og idrettshaller utstyres med beskyttelsesgitter under detektor For alarmoverføring til brannvesenet skal det benyttes det produkt etter anvisning fra ÅKE. Kontakt ÅKE s prosjektleder for informasjon. Entreprenør er ansvarlig for at nødvendige søknader om oppkobling mot alarmsentral blir innsendt og godkjent og at alarmoverføring er idriftsatt senest ved ferdigstillelse av anlegget Nøkkelsafe av godkjent type monteres, SKAL innfelles i vegg utvendig ved hovedinngang og utstyres med alarm Sprinkleranlegg skal kobles opp mot brannalarmanlegget via separate adressemoduler Det legges styresignal til aut.skap for heis samt til automatiske inngangdører ved utløst brannalarm samt til SD-anlegg som teknisk alarm I større skoler og andre bygg med mye publikum som er ukjente i bygget monteres talevarslingsanlegg i stedet for brannalarmklokker. Talevarslingsanlegg utføres i henhold til HO-2/98 og NS-EN i gjeldende utgave. I tillegg til brannmannsmikrofon ved brannalarmsentral monteres egen mikrofon i administrasjon i skoler for beskjeder til elever/lærere med mulighet for soneoppdeling. I barnehager monteres talevarslingsmoduler som type Schneider Electric T.A.C. Esmi e.lign. i stedet for alarmklokker I skoler benyttes brannalarmklokker / talevarslingsanlegg også til timevarsling.

7 Alle detektorer, manuelle meldere og alarmorganer skal merkes med varige merkeskilt med adressenummer. Merking iht. kapitel 8 FDV-dokumentasjon El.entreprenør monterer nødvendige røranlegg for kursopplegg til adgangskontrollanlegg, timeregistreringsanlegg og innbruddsalarmanlegg Krav til eventuelle pasientsignalanlegg i helsebygg spesifiseres i hvert enkelt tilfelle i samråd med brukere I større skolebygg vurderes behov for installasjon av uranlegg med biur styrt fra sentralt hovedur. Tilpasses behov i hvert enkelt tilfelle. Urløsning over ethernet med NTP(protokol) bør vurderes.

8 5.5 LYD- OG BILDESYSTEMER Koaksialkabelbaserte fellesantenneanlegg skal utføres og dokumenteres i henhold til krav i Forskrift om autorisasjon for installatør av elektronisk kommunikasjonsnett og radioutstyr i gjeldene utgave, utgitt av Post- og teletilsynet. Ansvarlig installatør skal ha autorisasjon i henhold til samme forskrift. Antennesignaler i bygg uten koaksialkabelbasert fellesantenneanlegg forutsettes distribuert via bredbåndslinjer i kablingssystem for integrerte kommunikasjonsanlegg, se pkt Hvor det monteres antenneanlegg, skal dette være et anlegg som knyttes opp mot det digitale bakkenet. Ved plassering av evt. utvendig antenne skal der tas hensyn til mottakerforholdene, tilgjengelighet (hærverk og vedlikehold) og arkitektur. Antenne og oppheng skal kunne motstå de aktuelle værforhold for plasseringen Internovervåkningsanlegg forutsettes å inngå integrert i innbruddsalarmanlegg Lyddistribusjonsanlegg utover evt. talevarslingsanlegg monteres normalt ikke Det monteres teleslyngeanlegg i forsamlingsrom, møterom, undervisningsrom osv. hvor hørselshemmede personer har behov for dette. Krav til universell utforming skal ivaretas Det monteres kursopplegg for projektorer og evt. interaktive tavler i klasserom og møterom hvor denne type AV-utstyr skal benyttes. 5.6 AUTOMATISERING I større bygg monteres normalt SD-anlegg for styring og overvåkning av tekniske installasjoner som luftbehandlingsanlegg, varmeanlegg og lysanlegg. Se 6.2 SD-anlegg Temperaturfølere skal monteres 170 cm over gulv og slik de er upåvirket av trekk. Plassering må koordineres med fast innredning Behov for montering av KNX (EIB) styresystemer for elektriske anlegg utover evt. SD-anlegg vurderes i hvert enkelt tilfelle. Kostnader og kompleksitet vurderes opp mot nytteverdi før beslutning.