Time out for reflection. etter et 9 årig forsknigsprosjekt på Universitetet i Oslo. Nils-Otto Kitterød

Transkript

1 Time out for reflection etter et 9 årig forsknigsprosjekt på Universitetet i Oslo Nils-Otto Kitterød 11. mai 2001

2 Forord Et 9 årig forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo ble formelt avsluttet i mars Prosjektet bestod av to faser, første fase var Faneprosjekt Gardermoen, mens andre fase var et Strategisk Universitets Program (SUP). I denne forbindelse behandles disse under ett som og kalles Gardermo-prosjektet. I forbindelse men avslutningen av prosjektet fant jeg det nyttig (for egen del) å bruke litt tid på en liten oppsummering. Denne oppsummeringen resulterte til slutt i dette dokumentet. Hva har vært vellykket og hva var det som ikke fungerte helt etter intensjonen? Det er ingen grunn til å underslå at prosjektet har oppnådd mange gode resultater. Det er nok å nevne at gjennom dette prosjektet er ca 15 doktorgrader enten avlagt, eller vil bli avsluttet i løpet av kort tid. Et stort antall arbeider er publisert internasjonalt anerkjente tidsskrift (se vedlagte liste). I et notat av denne typen er det likevel mer interessant å stille de kritiske spørsmålene: Hva var det som ikke fungerte så bra, og hva var (ev.) grunnen? Ikke alle spørsmålene blir besvart, men kanskje noen av dem kan danne utgangspunkt for noen flere refleksjoner. Forordet egner seg til takk. Her vil jeg nøye meg med å rette en takk til Per Aagaard og Einar Berntsen. Per Aagaard ledet Gardermo-prosjektet fra Han har gitt avkall på mesteparten av egen forskning i denne perioden, og trukket det tyngste lasset ikke bare ved å lede prosjektet, men også gjennom veiledning av hovedfagsstudenter og doktorgradsstipendiater. Det vært et privilegium å få delta i et såpass langvarig og interessant forskningssamarbeid under din ledelse, Per! Heldigvis har jeg gitt uttrykk for dette ikke bare en gang, men mange ganger underveis. Takk også til Einar Berntsen som tok den tunge startetappen og trakk det hele i gang. Mange nyttige og unyttige krangler har det blitt underveis. Takk for tålmodigheten begge to! Nils-Otto Kitterød 1

3 Innledning Dette dokumentet blir skrevet hovedsakelig av to grunner. For det første mener jeg de erfaringene vi har gjort spesielt i sluttfasen av prosjektet, er verdifulle. Derfor er det vel verdt å dvele litt ved dem. Kanskje de kan komme til nytte ved neste korsvei. For det andre håper jeg å kunne benytte dette notatet for å dokumentere min erfaring med prosjektarbeid. Universitetet i Oslo legger nå vekt på at alle vitenskapelige ansatte ikke bare skal dokumentere sin forskning, men også annen virksomhet som for eksempel prosjektarbeid. Etter min mening er det spesielt to generelle erfaringer som er interessant å arbeide videre med. Det ene gjelder relasjoner innad i prosjektet, det andre gjelder eksterne relasjoner. De interne relasjonene har i særlig grad med tverrfaglig samarbeid å gjøre, mens de eksterne relasjonene dreier seg om hvilken faglige og administrative forbindelser som bør eksistere mellom et prosjekt og omverden. Slike eksterne relasjoner er viktige for at resultater av et faglig forskningsarbeid best mulig skal komme fram til dem som har praktisk og teoretisk nytte av vår forskning. I dette notatet vil jeg begrense meg til å stille enkelte spørsmål som kanskje kan danne utgangspunkt for grundigere analyser i fremtidige pedagogiske utviklingsarbeider. For eksempel hvilke forutsetninger er nødvendige (eller tilstrekklige) for å få et tverrfaglig samarbeid til å fungere. I den sammenheng er det viktig å presisere hva et forskningsmessig samarbeid egentlig innebærer. En overordnet målsetning for (et framtidig) vann- og miljøfaglig forskningsarbeid, er at brukerene de som opplever problemene på nært hold, ikke bare skal være passive mottagere av kunnskap, men at det skal være reell toveis kommunikasjon mellom forsker og (forsknings-)bruker. Målet er at problemstillingene i forskningsarbeidet skal utarbeides i felleskap med problemeierene. Selv om dette har vært den underliggende ideologiske modellen for Gardermo-prosjektet, er det ikke sikkert at brukerene (som f.eks. OSL, SFT, NVE og Ullensaker kommune) har hatt opplevelsen av at de har vært med på å påvirke innholdet i forskningsarbeidet. Målsetningen om å involvere brukerene eller problemeierene i grunnforskningsaktivitet, er en stor pedagigisk utfordring. Heller ikke dette spørsmålet vil bli behandlet her, men siden det kom opp som et spørsmål under debatten andre dag av sluttseminaret er det naturlig å trekke det fram her. Temaet vil imidlerid være interessant som et pedagogisk utviklingsarbeid i forbindelse med et framtidig forskningsprosjekt i vann og miljø. Hovedpoenget med dette lille skrivet er å peke på enkelte praktiske grep som med fordel kunne vært gjort for å hevet kvaliteten på arbeidet med sluttrapporteringen og ikke minst gjennomføringen av sluttseminaret den 21. og 22. mars Bakgrunn Stadig mer forskningsaktivitet kanaliseres gjennom større eller mindre samarbeidsprosjekter. Her i landet har Forskningsrådet og universitetene gått sammen om å prioritere Strategiske Universitets Prosjekt (SUP). Det siste tilskuddet er Sentra for Fremragende Forskning 2

4 (SFF). Bakgrunnen for dette notatet er et Strategiske Universitets Prosjekt ved Universitetet i Oslo som ble kalt Contaminant behaviour and spreading in soil and groundwater. Denne SUP en var en direkte videreføring av Faneprosjekt Gardermoen. SUP en startet i 1997, mens faneprosjektet startet i Begge disse prosjektene var nært knyttet til forurensningsproblematikken på Gardermoen. I forbindelse med avslutningsseminaret ble begge prosjektene sett under ett og for enkelhetsskyld kalt Gardermo-prosjektet. Selv om Gardermo-prosjektet har fått god kritikk når det gjelder det faglige innholdet, opplevde vi en meget begrenset oppmerksomhet da vi skulle arrangere sluttseminaret. Det var svakt oppmøte fra folk utenfor prosjektet og liten interesse fra media. Dette var selvsagt litt skuffende spesielt fordi vi anstrengte oss for å nå ut til et bredt publikum. Instrumentell, kulturell, og kritisk funksjon I paneldebatten på avslutningsseminaret (22. mars 2001) fremhevet Matthias Kaiser følgende tre kjennetegn på god vitenskap. Vitenskapen skal ivareta en instrumentell, en kulturell og en kritisk funksjon. Den instrumentelle funksjon innebærer at man løser de praktiske og teoretiske oppgavene man har satt seg fore, hvilket skal munne ut i ny viten. Den kulturelle rollen er å overføre den instrumentelle innsikten til samfunnet. Dette skjer først og fremst ved å utdanne nye kandidater, men også i form av mer generell opplysningsvirksomhet ovenfor allmennheten. Den kritiske funksjonen består i å skille god kunnskap fra mindre god kunnskap og god praksis fra mindre god praksis. I et prosjekt som har vært så nært knyttet til praktiske problemer som Gardermo-prosjektet har vært, blir den kritiske funksjonen svært viktig. Det gjelder både forholdet til forvaltningsmyndigheter (Statens Forurensnings Tilsyn, Vassdragsvesnet, Luftfartsverket, Folkehelsa etc.), til politiske myndigheter og til de praktiske operatørene (OSL, NSB, Vegvesnet, etc.). Den instrumentelle-, kulturelle- og kritiske funksjonen henger selvsagt nøye sammen, men det har særlig vært den kritiske funksjonen i Gardermo-prosjektet som har blitt kritisert (Rakkestad, 1996 og Kaiser og Storevik, 1997). Innvendingen var først og fremst at usikkerheten i våre resultater ble underkommunisert. Spesielt gjaldt dette forhold som hadde med jordas naturlige rensekapasitet å gjøre. Denne kritikken var det viktig for oss å imøtegå. Spesielt fordi store deler av prosjektet konsentrerte seg om forhold som har med usikkerheten å gjøre. Ideelt sett rommer vellykket forskning både vitenskapens instrumentelle, kulturell og kritiske funksjon. Det avgjørende kriteriet for vellykket forskning er at resultatene blir publisert. Problemet er imidlertid at for å få publisert resultatene i anerkjente tidsskrift, kreves en såpass høy grad av spesialisering at budskapet normalt ikke når utenfor den lille kretsen av spesielt interesserte fagfolk. Desto mer spesialisert forskningen er, jo svakere blir den kulturelle og den kritiske funksjonen oppfylt. Desto mer faglig meritterende publikasjonen er, jo mindre interessant er den for allmennheten. Dette henger sammen med at de faglige resultatene blir kommunisert i et språk som ikke uten videre er tilgjengelig for alle og enhver. Naturfaglig forskning står med andre ord i fare for å bli isolert fra resten av samfunnet. Denne kritikken som i særlig grad ble fremført av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), var også en av beveggrunnene for å arrangere et åpent avslutningsseminar som hadde det brede publikum som siktemål. 3

5 Avslutningsseminaret 21. og 22. mars 2001 samlet ca. 50 deltagere første dag, og ca 45 deltagere andre dag. Mesteparten av tilhørerne begge dagene hadde deltatt i Gardermoen prosjektet enten som hovedfagsstudenter eller forskere. Første dag bestod av populærvitenskapelige foredrag basert på artikler som var samlet i rapporten Spredning av forurensing i grunnen (Inst. for geologi, rapport nr. 74). Bak denne rapporten var det 32 bidragsytere. Ikke alle disse var til stede på avslutningsseminaret, men antall utenforstående oversteg neppe 20 stk til sammen de to dagene. Anstrengelsene for å nå et bredere publikum var med andre ord ikke særlig vellykket 1. Hva var årsaken? Finansiell støtte falt bort Et viktig element i arbeidet med avslutningen var popularisering av forskningsresultatene. For å få til dette på en profesjonell måte ble vi enige om å engasjere en journalist. Etter planen skulle også journalisten planlegge kontakt med media. Forutsetningen for at denne planen skulle la seg gjennomføre var imidlertid finansiell støtte fra Oslo lufthav Gardermoen (OSL) og Forskningsrådet. OSL hadde også muntlig støttet en slik plan. Dette var også bekreftet på direktørnivå i OSL. Forskningsrådet på sin side hadde lovet støtte, men under forutsetning av at OSL bidro med sin andel. Arbeidet med planlegging av sluttfasen kom for alvor i gang i november Etter relativt kort tid ble klart at OSL ikke kunne innfri sitt løfte om finansiell støtte. Dermed oppstod et finansierings problem, og spørsmålet om alternativer ble prekært. Burde avslutningsseminaret utsettes til finansieringen var på plass, eller var det riktig å gjennomføre en minimumsløsning? Man kan innvende at midler burde vært avsatt til gjennomføring av et avslutningsseminar allerede fra starten av. Særlig fordi dette prosjektet representerer den største forskningssamarbeidet gjennom tidene innenfor faget hydrogeologi, og fordi geofagene generelt trenger all den oppmerksomhet de kan få. Men når OSL hadde lovet støtte, kan man vanskelig kritisere avgjørelsen om å bruker penger på andre viktige tiltak (som for eksempel å lønne medarbeidere som i overgangen mellom to prosjekter i kortere eller lengre perioder ikke har inntekt.) 2 Prosjektledelsen anstrengte seg for å finne andre måter å finansiere avslutningen på, og sendte i den forbindelse blant annet et brev til samferdselsministeren. Til slutt fikk ledelsen støtte fra Institutt for geologi som dekket arrangementkostnadene pluss utgiftene til trykking av sluttrapporten. Planen om å engasjere journalistisk hjelp lot seg imidlertid ikke gjennomføre. I slutten av februar 2001, ble vi enige om å lage en rapport med et noe lavere ambisjonsnivå mht. popularisering. Redigeringsarbeidet startet 26. februar og ble avsluttet 14. mars. I november 2000, da tidspunktet for avslutningsseminaret var fastlagt, gav prosjektledelsen beskjed til Norsk Hydrologiråd (NHR). Dette rådet har påtatt seg et ansvar for å samordne og 1 Ingeniørnytt var et hyggelig unntak hva media angår 2 Forskningsrådet bevilget tilslutt kr ,- under forutsetning av tilsvarende støtte fra Luftfartsverket (LV) eller OSL. 4

6 informere om vannfaglige arrangementer. Tidspunktet vi hadde bestemt for avslutningsseminaret, falt imidlertid sammen med FN s vanndag 22 mars. Ingen i Gardermoprosjektet hadde oppfattet dette, og det ble heller ikke gitt noen beskjed om dette før i begynnelsen av mars Da var det for sent å endre på planene. Hva kommer det av at et så lite miljø i et så lite land som Norge, ikke klarer å samordne såpass få og viktige arrangementer? I det følgende vil jeg trekke fram noen momenter som jeg håper kan føre til bedre praksis når det gjelder planlegging og samarbeid om en felles strategi for å nå fram med vannfaglig informasjon til et bredt publikum. Løse og uforpliktende samarbeidsrelasjoner Begge fasene av Gardermo-prosjektet involverte medarbeidere fra flere ulike fagretninger. De fleste faste ansatte lokalisert i Trondheim (Faneprosjekt fasen), på Ås og i Oslo. På Universitetet i Oslo var fire institutt involvert (Geologi, Geofysikk, Fysikk og Kjemi). Gjennom prosjektperioden har det vært avholdt mange felles seminar og arbeidsmøter, men det har hele tiden vært relativt løse og uforpliktende samarbeidsrelasjoner mellom de ulike fagretningene innad i prosjektet. Vedlagte publikasjonsliste gir muligens en indikasjonen på hvordan samarbeidsrelasjonene i prosjektet. Etter en rask gjennomgang av en (noe) revidert publikasjonsliste fant jeg at av totalt 166 publikasjoner var 66 av disse registrert med mer enn en forfatter. Dvs. ca. 40% av arbeidene involverte så mye samarbeid at det var naturlig å føre opp mer enn en forfatter. Mange av de i alt 166 publikasjonene er hovedfagsoppgaver, eller semester oppgaver på NLH og NTNU og dr. avhandlinger. Bak slike oppgaver er det selvsagt også en veileder, slik at det reelle samarbeidet sikkert er mye høyere. Av de 66 arbeidene som hadde mer enn en forfatter, registrerte jeg 12 arbeider på tvers av fagretningene (d.v.s. 7% av totalt antall arbeider, eller ca. 20% av arbeidene som har hatt mer enn en forfatter). Det er selvsagt et skjønnsspørsmål hva som er på tvers av fagene. I denne sammenheng har jeg f.eks. regnet gjesteforskere og gjesteprofessorer fra utlandet som en del av det samme fagmiljøet dersom de har hatt sin fysiske arbeidsplass eller sitt daglige virke i sammen. Teller vi derimot opp antall publikasjoner hvor det har vært utenlandske medforfattere kommer antall arbeider opp i 28, altså mer enn 40% av alle arbeidene som har hatt mer enn en forfatter. Det illustrerer i og for seg noe vi alle vet, nemlig at kløften mellom fagene er vanskeligere å komme over enn grensene mellom nasjonene. Det relativt lave andelen publikasjoner på tvers av faggrensene betyr ikke at samarbeidsforholdene i prosjektet har vært dårlig, men det gjenspeiler etter min mening at tiltak for å styrke relasjonene på tvers av faggrensene ikke har blitt prioritert særlig høyt. En forklaring til den relativt lave tverrfagligheten kan være at hver enkelt fagretning hadde behov for å konsolidere sin egen posisjon. Dette kan ha vært en dyd av nødvendighet for å få publisert resultater fra sin egen forskning. Grunnforskning må nødvendigvis også ha et element av ignoranse fordi den må være så fokusert på egne problemer. I slike situasjoner vil man nødvendigvis også måtte ignorere andre fagretninger i stor grad. Først når man innser at andres forskning kan være med på å kaste nytt lys over egen forskning, oppleves tverrfaglig samarbeid som menigsfult. Selv om sluttrapporen heller ikke hadde noen bidrag som i særlig grad krysset etablerte faggrenser, kom den positive effekten av tverrfaglighet ganske godt fram i diskusjonene etter enkelte av innleggene. 5

7 Gjennom hele prosjektperioden har hvert enkelt fagmiljø vært lokalisert hver for seg. Den fysiske avstanden har ført til svake faglige og sosiale relasjoner innad i prosjektet. Telefon og internett kan ikke oppveie for den daglige praten ansikt til ansikt. En konsekvens av disse løse og uforpliktende relasjonene gav seg utslag i liten respekt for tidsfrister når det gjaldt sluttrapportering. Spesielt i kritiske faser er det viktig at deltagerne opptrer lojalt mot ledelsen. Annen aktivitet prioritert Gjennom hele perioden har ledelsen hatt løpende plikter ved siden av prosjektarbeidet. Dette ble spesielt synlig i sluttfasen av prosjektet da de tre professorene som var ansvarlige for hvert sitt fagområde påtok oppgaver som også innebar en god del reisevirksomhet. Dermed ble det ikke lagt nok trykk på hver enkelt bidragsyter til å følge opp de vedtak som var fattet når det gjaldt tidsplanen for sluttrapporteringen. Overfladiske eksterne kontakter Det vannfaglige miljøet i Norge er relativt lite og oversiktlig. Likevel oppstod en meget kjedelig kollisjon mellom verdens vanndag 22. mars og andre dag av avslutningsseminaret. Verdens vanndag som inngår som en del av FN s offisielle program for å sette vann- og miljøspørsmål på den internasjonale dagsorden, har blitt arrangert av Norsk Hydrologiråd gjennom flere år. I november 2000 sendte ledelsen i Gardermoen prosjektet et e-brev til Norsk Hydrologiråd med beskjed om datoen for avslutningsseminaret. Det ble ikke gitt noen tilbakemelding fra Norsk Hydrologiråd om kollisjonen. Det burde heller ikke vært nødvendig siden sentrale personer i Gardermo-prosjektet også er representert i styret for Norsk Hydrologiråd. 22. februar ble det rettet en formell henvendelse til Norsk Hydrologiråd fra Gardermo-prosjektet med spørsmål om samarbeide i forbindelse med avslutningsseminaret. På dette tidspunktet var fortsatt ingen i Gardermo-prosjektet klar over kollisjonen med Verdens vanndag. En måned før arrangementet, var det for sent for begge parter å endre planer, og et samarbeid var ikke mulig. Poenget er ikke å kritisere enkelt personer for denne kollisjonen, problemet er at det ikke eksisterer noen prosedyrer for å unngå slike beklagelige kollisjoner. Konsekvensen av slike glipp er at ulike deler av det lille vannfaglige miljøet i Norge i praksis opptrer som konkurrenter. Arrangementet på Verdens vanndag samlet ca. 85 deldagere. Etter å ha snakket med formann i Norsk Hydrologiråd Nils Roar Sælthun samt styremedlem Lena Tallaksen, kom det fram at Norsk Hydrologiråd gjerne ville samarbeidet om avslutningsseminaret, både administrativt og økonomisk. Problemet slik Sælthun og Tallaksen framhevet, var at henvendelsene fra Gardermo-prosjektet kom altfor sent. En annen interessegruppe for vannfaglige spørsmål er Norsk vannforening. Denne foreningen samarbeider tradisjonelt med Norsk Hydrologiråd om å arrangere Verdens vanndag. Vannforeningen har arrangert flere heldags seminarer hvor grunnvannsproblemene på Gardermoen har vært temaet. Oppsiktsvekkende nok har Gardermo-prosjektet kun ved en anledning ble invitert til å delta. Man kan selvsagt kritisere Vannforeningen for ikke å være mer interessert i hva som foregår av forskning på universiteter og høgskoler i Norge, men i 6

8 denne sammenhengen er det mer fruktbart å stille spørsmålet: Hva bør vi på Universitetet gjøre for at Vannforeningen (som den naturligste ting av verden) tenker på oss i forbindelse med slike arrangement? Særlig påfallende er dette når Vannforeningen tar opp spørsmål som ligger innenfor kjerneområdet av vår forskning. Er det et utslag av at kommunikasjonskløften er så stor at medlemmene i Vannforeningen ikke forstår hva universitetsansatte snakker om? Eller er det et utslag av den såkalte Blindern arrogansen? Nemlig at Universitetet hever seg over spørsmål som Vannforeningen er opptatt av. Mitt inntrykk er at oppfatningen fra Universitets hold har vært at Vannforeningen er dominert av bransjeinteresser. D.v.s. at temaene som Vannforeningen tar opp blir styrt ensidig av hvilke (nærings)interesser som råder i foreningen. Det er muligens tilfellet, men spørsmålet er om forskningsmiljøet på Universitetet i Oslo har råd til å stille seg utenfor slike faglige fora. Som et siste eksemplet på manglende eksterne kontakter vil jeg trekke fram forholdet til Universitetets informasjonsavdeling. Fire dager før avslutningsseminaret skulle arrangeres kontaktet vi Helge Kjøllesdal, direktøren for Universitetets informasjonsavdeling. Han var mer enn villig til å bistå, men det var for sent til å få noe reell hjelp fra dem. Burde det vært innarbeidet noen prosedyrer når det gjelder Universitetets informasjonstjeneste og såpass store forskningsprosjekt som Gardermo-prosjektet? Bortsett fra den populærvitenskapelige rapporten brukte ikke Gardermo-prosjektet mye ressurser på informasjonsarbeidet. Disse anstrengelsene var da heller ikke tilstreklige for å nå ut til et større publikum. Oppsummering Det ser ut til at naturfagene er i ferd med å erfare det sosiologene kaller matteus-effekten når det gjelder studentrekruttering, nemlig at den som har skal det bli gitt, men den som ikke har skal bli fratatt det han har (Mt. 13,12). I den forbindelse er kommunikasjon med omverden meget viktig. Det geofaglige miljøet på Universitetet i Oslo avsluttet i mars i år et 9-årig forskningsprosjekt som på mange måter må karakteriseres som vellykket. I forbindelse med avslutningsseminaret hadde vi en ambisiøs målsetning om å nå ut til et bredere publikum. Dette målet oppnådde vi ikke. Årsaken er i og for seg åpenbar, nemlig at det ble lagt alt for lite vekt på planleggingen i sluttfasen. Det interessante spørsmålet er imidlertid hvorfor vi ikke brukte mer tid og ressurser på planlegging i sluttfasen. Sluttfasen av et forskningsprosjekt vil alltid være kritisk fordi nerven i forskningen er i ferd med å ebbe ut, kandidatene er ute av systemet, og de økonomiske ressursene er i ferd med å bli uttømt. Likevel var alle enige om at vi måtte markere avslutningen. Grunnen til at dette gikk tungt mener jeg først og fremst ligger i de relativt svake faglige og sosiale relasjoner internt i prosjektet. Årsaken til de svake relasjonene mener jeg må tilskrives det faktum at vi gjennom hele prosjektet har vært fysisk spredt på flere institutter og flere eksterne miljøer i og utenfor Oslo. En annen viktig faktor får å lykkes med kommunikasjon, er eksterne relasjoner. Med unntak av problem eieren Oslo Hovedflyplass AS, har relasjoner til eksterne organisasjoner (som Norsk Hydrologiråd, Norsk vannforeningen) ikke vært gode nok. Det ble brukt en del ressurser til forskningsformidling i løpet av Gardermo-prosjektet. Målgruppen har stort sett vært et bredt publikum. Selv om disse anstrengelsene ikke har vært bortkastet, virker det av og til som slag i lufta. Spørsmålet er om det ikke hadde vært bedre bruk av tid og penger å gjøre disse formidlingstiltakene mer målrettede og med et mye skarpere pedagogiske siktemål. F.eks. adoptere en skole eller en klasse, med sikte på å utvikle 7

9 en langsiktig kontakt med et lite avgrenset miljø. Andre fagmiljøer praktiserer dette, f.eks. på matematikk. Kanskje det også hadde vært en idé for neste forskningsprosjekt i vann og miljø? Referanser Rakkestad, O.E., Scientific uncertainty and environmental harm a case study of a research program related to the development of the main national airport at Gardermoen, Hovedfagsoppgave i filosofi, Universitetet i Oslo, 1996 Kaiser, M. og Storevik, H., Føre-var prinsippet: Mellom forskning og poletikk, utgitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), 1997 ISBN

10 Registrerte 3 publikasjoner i prosjektarkivet fram til juni Wong, Wai Kwok & Engen, Torill, 1997 Sårbarhetsstudie av Gardermoen-akviferen. I. Modellering av gjennombruddstid av ulike avsetningsmetoder på Gardermoen området Tuttle, K J. and Aagaard, P., 1994 A Process-based Depositional Simulation of the Coarse-grained Gardermoen Delta, Norway. Geological Model for Groundwater Flow and Contaminant Transport Simulations. 13 s Tuttle, K J., Pedersen, T. S., Sønsterudbråten, S., Overeem, I. and Aagaard, P., 1994 A 2-D Geological and Hydrogeological Geometric Model of the "Research Traverse" of the TrandumDelta. Delta Structure, Sediment Distribution and Hydrostratigraphy. 49 s Olstad, Gunnar, 1994 In situ biologisk rensing av oljeforurenset grunn. Cand. scient. oppgave i geologi, Universitetet i Oslo. 112 s Pedersen, Tor Simon, 1994 Væsketransport i umettet sone. Stratigrafisk beskrivelse av toppsedimentene på forsksningsfeltet, Moreppen og bestemmelse av tilhørende hydrauliske parametre. Del I og del II (Appendiks). Cand. scient. oppgave i geologi, Universitetet i Oslo Sønsterudbråten, Stig, 1994 En hydrogeologisk studie av de distale deler av Trandum iskontakt delta. Del I og del II (vedlegg). Cand. scient. oppgave i geologi, Universitetet i Oslo Overeem, Irina, 1994 The hydrostratigraphy of the ice-contact Trandum delta in southern Norway. Thesis. Department of Water Resources, Wageningen Agricultural University and Department of Geology, University of Oslo Jensen, Atle, 1994 Vannbalansen i to små nedbørfelt på Gardermoen med spesiell vekt på kildeutstrømning. Cand. Scient. oppgåve i hydrologi, Institutt for geofysikk, Universitetet i Oslo Butt, Faisal Ahmed, 1997 Hydrogeological modelling of an E-W traverse across the Trandum Delta Englund, J.-O., Aagaard, P., Breedveld, G. D., French, H. K, Meyer, K.-F., Olstad, G. og Roseth, R Rensekapasitet i jord. Samlerapport. Oslo Hovedflyplass A/S /Forskningsparken i Ås. 33 s. (revidert utgave) Aagaard, Per, Breedveld, Gijs D., Olstad, Gunnar og Pedersen, Tor Simon, 1994 Rensekapasitet i jord. Fagrapport: Vannløselig jetdrivstoff; Transport og nedbrytning i jord. Oslo Hovedflyplass A/S /Forskningsparken i Ås. 67 s French, H. K., Roseth, R., Englund, J.-O., Meyer, K.-F., Swensen, B. og Hongve D., 1994 Rensekapasitet i jord. Fagrapport: Avisningskjemikalier; Transport og nedbryting i jord. Oslo Hovedflyplass A/S /Forskningsparken i Ås. 70 s I det offisielle prosjektarkivet var det pr. juni 2000 registrert 242 rapporter. Alle rapportene var relevante for prosjektet, men ikke alle var skrevet av deltagere i Gardermoen-prosjektet. Disse rapportene er redigert ut av denne listen. 4 Referansenummer til Gardermoen-prosjektet arkivet 9

11 Wong, W. K., 1994: Stokastisk analyse av stratigrafiske data. Cand. Scient. oppgave i hydrologi, Institutt for geofysikk, Universitetet i Oslo Engen, Torill,, 1995 Stokastisk interpolasjon av grunnvannsspeilet i isrand-deltaet på Gardermoen. Cand. Scient. oppgave i hydrologi, Institutt for geofysikk, Universitetet i Oslo Tøfte, Lena Slettemoen, 1994 Modellering av forureiningstransport i umetta sone med todimensjonal slumpvandringsmetode. Cand. Scient. oppgåve i hydrologi, Institutt for geofysikk, Universitetet i Oslo Risvik, M.G., 1995 Design av et geografisk informasjonssystem med vekt på modellering av hydrogeologisk- og geologisk informasjon. Cand. Scient. oppgave i geografi (geometrikk), Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo Rudolph-Lund, Kim, 1997 A three-dimensional, natural gradient tracer study in the Romerike Aquifer near the Gardermoen International Airport Sidselrud, Steinar, 1997 Sigevann fra søppelfyllinger. En studie av sammensetning og spredning i grunnen til avrenning fra husholdningsavfall Khayre, Omar M., 1993 Kilder på vestsiden av akviferen ved Gardermoen. 70 s Sørlie, K & Høysæter, T., 199? Grunnvannsforurensning og arealbruk på Gardermoen spesielt med hensyn på nitratforurensning. 76 s Skarstad, Britha., 1996 Undersøkelse av løsmassene på Moreppen, Gardermoen - fysisk sammensetning, mineralogi og vannkjemi Kristensen, Ann-Kathrine, 1996 Endringer i markvannskjemi som en følge av tilsetting av kaliumacetat og propylenglykol Moa, Guri, 1992 Gardermoen - Anvendbart av in-situ metoder for behandling av forurenset grunn med hovedvekt på mettet sone Mikkelsen, Oddbjørg, 1992 Gardermoen - Anvendbart av in-situ metoder for behandling av forurenset grunn med hovedvekt på umettet sone Tuttle, K J. and Aagaard, P., 1994 Sedimentological Investigation of Depositional Processes and Geological Structures within the "Research Traverse" of the Trandum Delta Depositional Environment of an Ice-contact Delta. 12s Mauring, E. og Lauritzen, T., 1992 Georadarmålinger ved Gardermoen, Ullensaker og Nannestad kommune, Akershus. Oppdragsgiver Faneprosjekt Gardermoen. Norges Geologiske Undersøkelse, Rapport nr , 15 s + Profiler Mauring, E. og Lauritzen, T., 1992 Georadarmålinger nord for Gardermoen Lufthavn, Ullensaker og Nannestad kommune, Akershus. Oppdragsgiver Faneprosjekt Gardermoen. Norges Geologiske Undersøkelse, Rapport nr , 30 s + Profiler. 10

12 5.032 Langsholt, E Kalibrering av nøytronmeter, Moreppen oktober, s Erikstad, L. (red.), Bogen, J., Lenes, G., Rognerud, B., Sandersen, S., Tuttle K J. and Øygarden, L., 1994 Endringer i vannbalansen, Oslo hovedflyplass - Gardermoen. Betydning for verneverdiene i Romerike landskapsvernområde. - NINA oppdragsmelding 308, 31 s Erikstad, L. (red.), Halvorsen, G., Lenes, G. and Tuttle, K J., 1994 Endringer i vannbalansen, Oslo hovedflyplass - Gardermoen. - Betydning for verneverdiene i grytehullsjøene nord og øst for flyplassen. - NINA notat , 21 s Aagaard, P. & Breedveld, G.D., 1994 Transport av jetdrivstoffholdig vann i umettet sone. Notat: Vurdering av effekten av hydraulikk- og smørolje. Oppdragsrapport Oslo Hovedflyplass A/S /Forskningsparken i Ås. 10 s Olstad Gunnar, Breedveld, Gijs D. & Aagaard, Per, 1995 Rensekapasietet i jord. Fagrapport: Renseanlegg for drivstoffholdig vann i grunnen. Oppdragsrapport Oslo Hovedflyplass A/S. Forskningsparken i Ås. 42 s Aagaard, P. Breedveld, G. Roseth, R. Meyer K.F. & Stuanes A Utprøving og driftskontroll av jordrenseanlegg for avisningskjemikalier og jetdrivstoff. Notat Roseth, R. Aagaard, P. Breedveld, G. Kraft, P. & Meyer K.F Utprøving og driftskontroll av jordrenseanlegg for avisingskjemikalier og jetdrivstoff. Oppdragsrapport Oslo Hovedflyplass A/S. /Forskningsparken i Ås Brørs, Bård, 1993 GWALK3D Version 1.0 Validation Document. 33s Bostrøm, Tom, 1993 Numerisk modellering av grunnvannsstrømning. 49s Bostrøm, Tom, 1994 The Construction of a Groundwater Flow Model for the Gardermoen Area 36 s Tilrem, Kari, 1994 Empirisk metode for bestemmelse av porøsitet i sandige jordarter Tilrem, Kari, 1994 Parametre og numerisk modell for perkolasjonsanalyse Bostrøm, Tom, 1995 Modellering av grunnvannsforurensing Bostrøm, Tom, 1995 Modelling transport of pollutants from Gardermoen airport to potential groundwater reservoir Markhus, Einar, 1995 SINBAD-modellen for beregning av overflateavrenning og infiltrasjon + appendix I - II Bøyum, Åsmund, 1996Avrenning og perkolasjon på permeable områder. Beregninger basert på måledata Englund, J.-O., Aagaard, P., Breedveld, G. D., French, H. K, Meyer, K.-F., Olstad, G. og Roseth, R

13 Rensekapasitet i jord. Samlerapport. Oslo Hovedflyplass A/S /Forskningsparken i Ås. 33 s. Se også revidert utgave, UiO B French, H. K., 1994 Spredning av avisningskjemikalier langs veier og rullebaner og kjemikaliekonsentrasjonen i smeltevann,- Litteraturstudie. Oslo Hovedflyplass/ Forskningsparken i Ås. 13 s French, H. K, Roseth, R., Englund, J.-O., 1995 Rensekapasitet i jord. Fagrapport. Avisningskjemikalier; Transport og nedbrytning i jord. Del 2. Oslo Hovedflyplass/ Forskningsparken i Ås French, H. K., Englund, J.-O., Meyer, K-F., 1995 Spredning av avisningskjemikalier langs rullebaner og fordeling av kjemikalier i ulike faser av snøsmeltingen. Oslo Hovedflyplass/ Forskningsparken i Ås. 37 s French, H. K., Englund, J.-O., Meyer, K.-F., van der Zee, S.E.A.T.M., Leijnse, A., 1995 Rensekapasitet i jord. Fagrapport Avisningskjemikalier; Transport og nedbrytning av propylenglykol i jord. Del 3. Oslo Hovedflyplass/ Forskningsparken i Ås. 35 s Englund, J.-O. & Moseid, T. (Eds.) 1992 Introductory Report The Gardermoen Project. Literature Review and Project Catalogue.230s. ISBN Tuttle, Kevin J., 1993 Depositional environment and structure of an ice-contact fan delta. 13. Norske Geologiske Vintermøte, Tromsø, januar, 1993 (abstract) French, H. K, Swensen, B., Englund, J.-O., Meyer, K.-F. and van der Zee, S.E.A.T.M., 1994 A lysimeter trench for reactive pollutant transport studies, In: Soveri, J. and Suokko, T. (eds.) Future groundwater Resources at risk, IAHS Publication (1994) 222, Langsholt, Elin and Kitterød, Nils-Otto, D geostatistical modelling of a local scale plot, Proceedings of the Nordic Seminar "Spatial and temporal variability and interdependencies among hydrological processes", , Kirkkonummi, Finland, NHP Report No 36, p Kitterød, N.-O. og Langsholt, E., 1995 Interpolering av stratigrafiske data med indicator kriging. 15. Norske Geologiske Vintermøte, Trondheim, januar 1995 (sammendrag) Tuttle, Kevin, Wendebourg Harbaugh, John and Aagaard, Per 1995 A process-based depositional simulation of the coarse-grained Gardermoen delta, Norway. Quantification and modelling of spatial patterns in permeable rocks, Scarborough, March 1995 (abstract) French, H. K, Langsholt, E. and Kitterød, N.-O., 1995 A multi-tracer study in the unsaturated zone of a heterogeneous formation. IAEA and UNESCO: Symposium on Isotopes in Water Resources Management, Wien, March, Watn, Arnstein, Tuttle, Kevin J., and Sandven, Rolf, 1995 Stratigraphical and sedimentological modelling at Gardermoen. XIth European conference on soil mechanics and foundation engineering, Copenhagen, May, Breedveld, G., G. Olstad, T. Briseid and A. Hauge, 1995 Nutrient Demand in Bioventing of Fuel Oil Pollution. In: Hinchee, Miller and Johnson (eds.), In situ aeration: air sparging, bioventing and related remediation processes. Battelle Press, Columbus. pp

14 5.062 Breedveld, G.D., Olstad, G. & Aagaard, P., 1995 Fate of jet fuel derived hydrocarbons in the unsaturated soil zone under the influence of deicing chemicals. in W.J. van den Brink, R. Bosman & F. Arendt (eds), Contaminated Soil 95, p Aagaard, P. et al., 1995 Miljø i grunnen - Faneprosjekt Gardermoen. En tverrfaglig hydrogeologisk utfordring. Norsk Miljøgeologisk Konferanse i Norge 1995, Bergen 7-9 juni 1995, Abstract vol Aagaard, P., Breedveld, G.D., Olstad, G. & Pedersen, T.S., 1995 Binding og nedbrytning av løst jetdrivstoff i umettet sone på Gardermoen. Norsk Miljøgeologisk Konferanse i Norge 1995, Bergen 7-9 juni 1995, Abstract vol Sønsterudbråten, S. & Aagaard, P Hydrogeologien i de distale deler av Trandumdeltaet. Norsk Miljøgeologisk Konferanse i Norge 1995, Bergen 7-9 juni 1995, Abstract vol Pedersen, T.S. & Aagaard, P., 1995 Væsketransport i umettet sone. Norsk Miljøgeologisk Konferanse i Norge 1995, Bergen 7-9 juni 1995, Abstract vol Tuttle, K.J., Wendebourg, J. & Aagaard, P., 1995 Akviferarkitektur og romlig fordeling av hydraulisk ledningsevne ved prosessbasert sedimentologisk simulering av Gardermoen-deltaet. Norsk Miljøgeologisk Konferanse i Norge, 1995, Bergen 7-9 juni 1995, Abstract vol Aagaard, P., Breedveld, G.D., Gottschalk, L., Langsholt, E., Kitterød, N.-O., Tuttle, K.J. & Rudolph-Lund, K., 1995 Miljø i grunnen - Faneprosjekt Gardermoen. Delprosjekt 2: Spredning, binding og nedbrytning av akuttet forurensningsutslipp fra flyplasser. The 5th seminar on hydrology and environmental geochemistry, "B. Bølviken Seminar-95; NGU Report , p.67. (abstract) Olstad, G., Breedveld, G.D. & Aagaard, P., 1995 Nedbrytning av fyringsolje i grunnen. Erfaringer fra pilotskala-forsøk på Trandum. Norsk Miljøgeologisk Konferanse i Norge 1995, Bergen 7-9 juni 1995, Abstract vol Breedveld, Gijs, 1997 Vurdering av oljeforurensede masser til bruk i renseanlegget for drivstoffholdig overvann Aagaard, Per & Breedveld, Gijs, 1997 Jordbasert renseanlegg for jetdrivstoffholdig overvann. Notat: drifsrutiner for pulsbelastning av renseanlegget - prinsipper for ventilstyring Balk, J.A M., 1994 Unsaturated water flow and solute transport through a natural soil. 132 s Tuttle, Kevin J. & Aagaard, Per Sedimentological (geological) Investigations Within The "Research Traverse" North of Garderfjellet, Faneprosjektet Gardermoen Tuttle, Kevin J. & Aagaard, Per, 1997 The 3-D Geological Model of the Gardermoen Delta Kraft, Per, 1997 Kvalitetsvurdering av løsmasser benyttet in 7m-løsning og "leppeløsning", vestre bane, Gardermoen Tuttle, K.J. & Østmo, S.R.,

15 The Stratigraphy and Depositional environment of an Ice-contact Glaciomarine Delta, Southeast Norway Tuttle, Kevin J. & Aagaard, Per, 1997 Review of the depositional structure and Hydrogeology of the Northern Romerike aquifer Aagaard, P., Tuttle, Kevin J., Kitterød, N.-O., French, H. & Rudolph-Lund, K The Moreppen field station at Gardermoen, S. E. Norway. A research station for Geophysical, Geological and Hydrological studies Kraft, Per, Roseth, Roger & Bjørnstad, Harald, 1997 Rensekapasitet i jord. Jordrenseanlegg for avisningskjemikalier. Del 1. Fullskala pilotforsøk Del 2. Søyleforsøk type 2 væske Furuberg, Kjetil, 199? Effect of potassiumformate and potassiumacetate in soils - batch experiment Furuberg, Tone, 1995 Grunnvannsmodellering på Gardermoen, Geoteknikkdagen Oslo, 24 november Bostrøm, Tom, 1995 Modellering av grunnvannsforurensning Geoteknikkdagen, Oslo, 24. november Bostrøm, Tom & Furuberg, Tone, 1996 Ground water modelling at Oslo Main Airport Gardermoen Watn, Arnstein & Moen Arve, 1995 Håndtering av store datamengder på Gardermoen- Utvikling av database, Foredrag på kursdagene på NTH, januar Del A og B Bostrøm, Tom, 1995 Grunnvann og miljø Foredrag på kursdagene på NTH, januar Slyngstad, B. Roseth R., Goffeng, G. & Køhler J. C., 199? Økologisk rensing av avisingsmidler fra ny hovedflyplass på Gardermoen Breedveld, Gijs, 199? Driftsrutiner for pulsbelastning av renseanlegget for jetdrivstoff-holdig overvann Kraft, P. Aagaard, P & Breedveld, G., 199? Rensekapasitet i jord. Kvalitetssikring av masse brukt i jordrenseanlegg på Gardermoen Vatn, A., Bakken, L., Lundeby, H., Romstad. E., Rørstad, P.J., & Vold, A. Regulating nonpoint-source pollution from agriculture: An integrated modelling analysis Wong, Wai Kwok, 1995 Interpolering av jordfuktighet på Moreppen. 64 s Kitterød, Nils-Otto, 1997 Stochastic estimation and simulation of heterogeneities important for transport of contaminants in the unsaturated zone Breedveld, Gijs D., 1997 The Influence of Soil Chemical Factors on In Situ Bioremediation of Soil Contamination Tuttle, Kevin J., 1997 Sedimentological and hydrological characterisation of a raised icecontact delta- the Preboreal deltacomplex at Gardermoen, southeastern Norway 14

16 5.121 Kitterød, Nils-Otto & Gottschalk Lars, 1998 Simulation of spatially correlated stochastic fields in two and three dimensions by Empirical Orthogonal Functions Breedveld, G. & Aagaard P., 1997 Rensekapasitet i jord. Jordrenseanlegg for jetdrivstoffholdig vann, Fullskala utprøving Basberg, Leif & Sæther Ola Magne. Institutt for geologi og bergteknikk, 1996 Hydrogeologiske og geokjemiske modelleringsverktøy - En oversikt. Rapport nr Aagaard, Per & Tuttle K.J.,, 1996 Abstracts for Jens-Olaf Englund Seminar. "Protection of groundwater resources against contaminants" september Aagaard, Per & Tuttle Kevin J.,, 1996 Proceedings to Jens-Olaf Englund Seminar. "Protection of groundwater resources against contaminants" september Rødsand, Torgeir, Acar, Yalcin B. & Breedveld, Gijs, 1996 Electrokinetic Extraction Of Lead From Spiked Norwegian Marine Clay. NGI - Publikasjon nr 195, Sparrevik, M. & Breedveld, Gijs, 1997 In situ bioventing of oil contaminated soil in cold climates NGI - Publikasjon nr Englund - NLH, Aagaard -UiO, Westerlund - SINTEF, & Broch/Dagestad - NTNU Sluttrapport til Norges Forskningsråd Miljø i grunnen - Faneprosjektet Gardermoen Samlet rapportering Englund, Jens-Olaf, 1996 Sluttrapport til Norges Forskningsråd for delprosjekt nr. I under Faneprosjektet Gardermoen Breedveld, Gijs, 1997 Forsøksbetingelser 2. periode, Teknisk notat Aagaard, Per & Knudsen, Johan B. Siqueland, 1997 Faneprosjekt Gardermoen Fase 2, 1997, Feltstudier av transport og nedbrytning av restkonsentrasjoner av jetdrivstoff i grunnvann French, Helen K., 1995 Fagnytt nr , Transport og nedbrytning av avisningskjemikalier i jord Dimakis, Panagiotis, 1996 Risk analysis with numerical and statistical methods, Foredrag Faneprosjektet Gardermoen, seminar Stuanes. Arne O., 1996 Rensekapasitet i jord. Karakterisering av matjord og freste masser Bakken, Lars, 1997 Mikroorganismer i jord, hva betyr de for vannkvaliteten. Fagmøte Norsk Hydrologiråd French, Helen K. van der Zee, Sjoerd & Leijnse, Anton, 1997 Transport og nedbrytning av avisningskjemikalier. Resultat av feltforsøk. Fagmøte Norsk Hydrologiråd Hansen, Bo, 1996 NLH nytt , De rene prøvene Ny rensemetode adoptert med jetfart 15

17 5.180 Kitterød, Nils-Otto og Langsholt, Elin,, 1995 Interpolation of 3-D stratigraphical interfaces by indicator kriging, Proceedings of the Conference on Quantification and Modelling of spatial patterns in permeable rocks, Scarborough, March 1995, Institute of Mathematics and its Applications, Essex (ext. abs., poster) Kitterød, Nils-Otto & Gottschalk, Lars, 1997 Simulation of normal distributed smooth fields by Karhunen-Loève expansion in combination with kriging. Stochastic Hydrology and Hydraulics 11: , Kitterød, Nils-Otto, Langsholt, Elin & Wong Wai Kwok, 1997 Geostatistical Interpolation of Soil Moisture Nordic Hydrology, Krasovskaia, Irina, Gottschalk, Lars, Bardossy, Andras & Wong, Wai Kwok, 1998 Sårbarhetsstudie av Gardermoen-akviferen, II. An approach for risk mapping of groundwater pollution Holm, Thorgeir, 1998 The Funnelling Effect of an Inclined Layer on Unsaturated Flow Markhus, Einar & Bøe, Ole-Jacob, 1994 Grunnvannsdannelse på Gardermoen Kitterød, Nils-Otto, 1997 Travel report regarding modelling exercise at KTH august Haugen, Ottar, 1998 Overvåkning av grunnvannskvalitet ved Danielsetertjern, Øvre Romerike + vedlegg Langsholt, Elin, Kitterød, Nils-Otto and Gottschalk, Lars, 1998 Development of Three-Dimensional Hydrostratigraphical Architecture of the Unsaturated Zone Based on Soft and Hard Data Breedveld, Gijs D., Olstad, Gunnar and Aagaard, Per Treatment of Jet Fuel-Contaminated Runoff Water by Subsurface Infiltration Aagaard, Per and Egeberg P.K, 199? Formation waters and diagenetic modifications; general trends exhibited by oil fields from the Norwegian shelf. A model for formation waters in oil prone subsiding basins Tuttle Kevin J., Østmo, Svein Roar and Andersen, Bjørn G., 1997 Quantitative study of the distributary braidplain of the Preboreal icecontact Gardermoen delta complex, southeastern Norway Aagaard, Per, 1999 Environmental geology - a multidiciplinary approach. NGF's Vintermøte Aagaard, Per and Breedveld, Gijs, 1999 Reactive transport simulation of contaminant spill of organic compounds in the Gardermoen aquifer. NGF's Vintermøte Heidenstrøm, Birger and Aagaard, Per, 1999 Geochemical simulation of soil and groundwater chemistry in the Gardermoen aquifer. NGF's Vintermøte Knudsen, Johan B., Breedveld, Gijs and Aagaard, Per, 1999 Et tvungent gradientforsøk på reaktiv transport av løste hydrokarboner i en sandig akvifer: Forsøksoppsett, metode og analyse av resultater fra sporstoffkonsentrasjoner i injiseringssonen. NGF's Vintermøte

18 Gillebo, Even and Aagaard, Per, 1999 Tracer studies through the unsaturated zone at Gardermoen. NGF's Vintermøte Leijnse, Anton and Sabir, Iftikhar Hussain, 1999 Design of a site-specific groundwater flow model for solute transport analysis, Gardermoen Oslo airport, Norway. NGF's Vintermøte Søvik, Anne Kristine, Aagaard, Per, Gottschalk, Lars and Pedersen Tor Simon, 1999 Spatial variability of a solid porous framework with regards to chemical and physical properties. NGF's Vintermøte Zuoping, Zheng, Knudsen, Johan B., Bakken, Lars and Aagaard, Per, 1999 Sorption and microbial degradation of hydrophobic organic compounds under saturated aerobic conditions. NGF's Vintermøte Olsen, Wenche M., Meyer, J., Aagaard, Per, Løken, Tor, Jahren, Jens and Sverreson T., 1999 Stability of inorganic hazardous waste at Langøya. NGF's Vintermøte Dimakis, Panagiotis, 1997 Reliability analyses of groundwater pollutant transport Dagestad, Atle, 1998 In situ luftinjeksjon i grunnvannssonen i akviferen ved Gardermoen, Sørøst Norge (NTNU) Heidenstrøm, Birger, 1999 Geokjemisk modellering av Gardermoenakviferen Tuttle, Kevin and Wendebourg Johannes, 1999 Applying sedimentary process simulation to assess the spatial distribution of hydraulic conductivities Tuttle, Kevin and Aagaard, Per, 1999 Sedimentary facies and depositional architecture of the raised early holocene delta-complex at Gardermoen, Southeastern Norway Tuttle, Kevin and Aagaard, Per, 1999 The Hydrogeological evolution of raised icecontact Gardermoen delta-complex aquifer, Southeastern Norway Bakken, Lars and Swensen, Berit, 1999 Deicing chemicals as substrates for the microbial communities in subsoil Breedveld, Gijs, Sparrevik, Magnus, Aadnanes, Jenny and Aagaard, Per, 1999 Natural attenuation of jet fuel contaminated runoff water in the unsaturated zone. In situ and on-site Bioremediation. The fifth international symposium April 9-22, Yuri Motovilov, 1999 Hydrologisk-hydrokjemisk modell for transport og spredning av forurensninger. Preliminary report in the framework of the project Mai, Lars Evje and Roy Vermund Rangjord, 1999 Grunnvannsforurensning i Gardermoområdet, Gillebo, Even, 1999 Vanntransport gjennom umettet sone, sporstoff-forsøk på ulike deler av Gardermoendeltaet,

19 Helen French, 199? Transport and Degradation of Deicing Chemicals in a Heterogeneous Unsaturated Soil Aagaard, Per, 1999 Gardermoen - Grunnvann og Flyplassdrift, French, Helen and van der Zee, Sjoerd, 199? Transport and Degradation of Propylene glycol and Potassium Acetate in the Unsaturated zone Per Aagaard, 1999 Contaminant behaviour and spreading in soil and groundwater Prosjektrapport til Luftfartsverket Per Aagaard, 1998 Contaminant behaviour and spreading in soil and groundwater Prosjektrapport til Luftfartsverke, Nils-Otto Kitterød and Stefan Finsterle, 1999 Inverse Modeling of Unsaturated Flow Parameters Combined with Stochastic Simulation by Empirical Orthogonal Eigenfunctions French, Helen K. S. E. A. T. M. van der Zee, Sjoerd and Leijnse, Anton, Differences in gravity-dominated unsaturated flow during autumn rains and snowmelt French, Helen, 1999 Field Observations of Small Scale Spatial Variability of Snowmelt Drainage and Infiltration French, Helen & Furuberg, Kjetil, 1998 Snøsmelting, variabilitet mellom sesonger og over areal Verdens vanndag, Vannforskning i Norge fagmøte Søvik, Anne Kristine, Alfnes, Eli, Aagaard, Per, Breedveld, Gijs D., 2000 Flow, transport and biodegradation of jet fuel contaminated water in the unsaturated zone. Part 1. Field experiments at the Moreppen site, Gardermoen, Norway, NGU seminar Februar Søvik, Anne Kristine, Alfnes, Eli, Aagaard, Per & Kinzelbach, Wolfgang, 2000 Flow, transport and biodegradation of jet fuel contaminated water in the unsaturated zone. Part 2. Simulation and field experiments, NGU seminar Februar Zuoping Zheng, Aagaard, Per & Breedveld, Gijs D., 2000 The potential for intrinsic attenuation of toluene under anaerobic conditions in the west part of the Gardermoen aquifer: Laboratory column experiments, NGU seminar Februar Knudsen, Johan, Aagaard, Per & Breedveld, Gijs D., 2000 A column study on reactive transport of dissolved jet-fuel in a sandy aquifer. Experimental methods and analyses of chloride tracer and organic solute breakthrough data, NGU seminar 9-10 februar Nils-Otto Kitterød, 2000 Linking ground penetrating radar data to unsaturated flow simulations, a prerequisite for realistic geochemical modeling of processes in the vadose zone, NGU seminar Februar Aagaard, Per, Zuoping Zheng, & Breedveld, Gijs D., 2000 Geochemical modeling of intrinsic attenuation of organic contaminants - anaerobic biodegradation of toluene by ferric iron as the terminal electron acceptor in sandy aquifer material, NGU seminar Februar Gillebo, Even, Pedersen, Tor Simon & Aagaard, Per,

20 Water transport through the unsaturated zone. A multi-tracer experiment in Lysimeter trench II at Moreppen field station, Gardermoen, NGU seminar Februar Wong, Wai Kwok, 2000 Fuzzy rule-based modelling for risk mapping of groundwater pollution, NGU seminar Februar Wenche Myhrvold Olsen, 200? Karakterisering av ulike avfallstyper im Langøya gipsslamdeponi, og reaksjoner mellom dem Per Aagaard, 2000 Contaminant behaviour and spreading in soil and groundwater Prosjektrapport til Luftfartsverket Tor Simon Pedersen, Even Gillebo, Eli Alfnes, Anne Kristine Søvik, Per Aagard Lysimetergrop II Moreppen, Beskrivelse av felt og Installasjoner Even Gillebo, Tor Simon Pedersen, Per Aagard, 19/20?? Lysimetergrop II Moreppen Beskrivelse av sporstofforsøk med DNA, Tritium, Bromid og Klorid Breedveld, Gijs D. & Dag A. Karlsen, 19/20?? Estimating the availability of polycyclic aromatic hydrocarbons for bioremediation of creosote contaminated soils French, Helen, van der Zee, Sjoerd & Leijnse, Anton, 2000 Prediction uncertainty of plume characteristics derived from a small number of measuring points Kitterød, Nils-Otto & Finsterle, S., 2000 Inverse modeling of unsaturated flow combined with stochastic simulation using empirical orthogonal functions (EOF) Knudsen, Johan, Aagaard, Per & Breedveld, Gijs D., 2000 A column study on reactive transport of dissolved jet-fuel in a sandy aquifer. 1. Biodegradation and mineralization kinetics of the organic solutes Alfnes, Eli, Aagaard, Per & Kinzelbach, Wolfgang, 2000 Flow, transport and biodegradation of jet fuel contaminated water in the unsaturated zone. Part 2. Simulation of field experiments Søvik, Anne Kristine, Aagaard, Per & Breedveld, Gijs D., 2000 Flow, transport and biodegradation of jet fuel contaminated water in the unsaturated zone. Part 1. Field experiments at the Moreppen site, Gardermoen, Norway Zuoping Zheng, Aagaard, Per & Breedveld, Gijs D., 2000 The potential for intrinsic attenuation of toluene under anaerobic conditions in the western part of the Gardermoen aquifer: Laboratory column experiments