Juul forlag. fiske og fangst - fiskeindustri - havbruk akvakultur - kystkultur - tegneserier. Båten, bruket og fangsten (BBF) - Ressurs sider

Transkript

1 Båten, bruket og fangsten (BBF) - Ressurs sider Innhold Innledning Kapittel 1 Båten Kapittel 2 Kapittel 3 Snurrevadbåten Kapittel 4 Ringnotbåten Kapittel 5 Garnbåten Kapittel 6 Linebåten Kapittel 7 Teinebåten og rusebåten Kapittel 8 Snøreredskap båten Kapittel 9 Kvalfangstbåten Kapittel 10 Selfangstbåten Kapittel 11 Fangstbehandling Kapittel 12 Tråd, tau og nett Kapittel 13 Fiskeleiting og fangstmåling Kapittel 14 Oseanografi Kapittel 15 Meteorologi Kapittel 16 Marinbiologi Internettadresser NRK - naturbruk Båten som bedrift (BSB) - Ressurs sider Foto: Halvard Aasjord Utstyr på dekk VINSJER Vaierkapasitet og kraftpåvirkning (for kursleder/lærer) Eksempel på et automatisk vinsjstyingsprisipp under tråling Båten Fabrikken på en reketråler - filmklipp Ut på fiskefeltet Stenging og åpning av fiskefelt for torsketrål - Fiskeridierektoratet Stenging og åpning av fiskefelt for reketrål - Fiskeridirektoratet Bruket Notsonde for posisjonering av bruket - et ekesmpel fra Simrad Simuleringsprogrampakker for utvikling av trål (for kursleder/lærer) Nytt plategear på bunntrål - utprøving Draker til løft av heddline - dimensjoner og løfteevne Filmklipp av løftedraker på heddline Midtvekt/rullelodd ( klump ) (ref BBF s45) - bilde og filmklipp Diverse deler til bruket 1 - leverandøreksempler Diverse deler til bruket 2 - leverandøreksempler Tråldører Kraftbelastninger (kursleder/lærer) Tråldørspredning og trålgeometri Tråldør (Polar) går i sjøen - filmklipp Rigging av Polardør 1 (pelagisk), 2 (bunn), 3 (semipel) - animasjoner Diverse Morgère dører med bilde og filmklipp Sammenligning av tradisjonell bunntråldør med Morgere PFV dør - filmklipp Eksempel på dørstørrelser (ET dører) Dørvinkel sensor - produkteksempel (mest for kursleder/lærer De forskjellige tråltypene Soliditeten til nettet (for kursleder/lærer) Tråltegninger (mest for kursleder/lærer) Plategear trål (for kursledere/lærer) Pelagisk trål - konstruksjonsprinsipp (for kursleder / lærer.- heftig!) Pelagisk tråling etter torsk og hyse (for kursleder/lærer) Utvikling av miljøvennlig bunntrål (mest for kursleder / lærer) Torsketrålen Tegning av torsketrålnot (for kursleder/lærer) webmaster: :18 Foto: Halvard Aasjord Foto: Ludvig Karlsen Skjellskrapen Utforming og bruk av skjellskrape - bilder, filmklipp (mest for kursleder/lærer) Bruk og utvikling av skånsomme skjellskrapere - dansk forskningsrapport Detaljer på skjellskrapen - bildeserie Diverse filmklipp av skjellskraper i bruk Pelagisk bunntrål Utvikling av en ny fiskemetode i Norge Seleksjon i trål Diverse filmklipp fra trålposen under fisking i Barentshavet T-90 masker i trålsekk - fotoeksempel Fiskeri med militær presisjon - DR film 6:45--28:25 Sorteringsrister Omtale av enkeltrist og fleksirist (mest for kursleder/lærer) Sorteringsrister i dansk rekefiske (mest for kursleder/lærer) Fangstoperasjoner Kolmulefiske - NRK film (00:00--00:38, 01:23--01:47, 04:12:07:17, 13:06--15:08, 19:43--23:32, 25:48--27:22 Kolmulefiske vest av Irland - bildeserie Tobisfiske - NRK film (01:48--02:24, 07:18--10:26, 15:09--16:46, 23:34--25:47) Pelagisk partråling etter brisling del 1 - film (mye action!) Pelagisk partråing etter brisling del 2 - film Pelagisk tråling med arbeid på dekk og frysing av fangst i platefryser - film Seitråling på Mørebankene og i Nordsjøen med frysetråler - bildeserie Seifiske på Vikingbanken - filmklipp Krillfiske i Sørishavet - filmklipp Dybvannstrømmer og trålgeometri Hiving av reketrål ved Grønland - filmklipp Modeling and control of Trawl Systems (for kursleder/lærer, heftig!) Tauing Skarp snuing med trålen ute Slik gjør de det der! Dansk tråler med nota på trommel - filmklipp Setting og hiving av trål på trommel (dansk) - velg filmklipp Sardinfiske i Frankrike - filmklipp Setting av dobbeltrål - filmklipp Diverse Prosjekt Survival Overlevelsen hos fiisk som undslipper gennem maskerne i trålen (mest for kursleder/lærer) Prosjekt Survival - film om prosjektet som er angitt ovenfor Trålgir kontakt med olje/gass-rørledninger - DNV utredning (for kursleder/lærer) Virkning av bunntråling og skraping på bunndyrfauna og bunn (for kursleder/lærer) Overvåkingssystem Notus Trawlmaster viser trålens geometri i sjøen - filmklipp (mest for kursleder/lærer) Sensorer for måling og vising av trålgemometri - eksempel fra Simrad

2 KURIOSA Egypterne var de første trålfiskere webmaster:

3 VINSJER Vaiermengde (for kursleder/lærer) Vaierkapasiteten (Lw), den maksimale vaierlengden, til trommelen avgjøres både av lengden og av diameteren på selve trommelen, samt skjolddiameteren som avgjør hvor mange lag vaier det er plass til, og diameteren (dw ) på vaieren. Hekktrålere som fisker på dypt vann, har vinsjer med plass til meter vaier. Tommelfingerregelen er at vaierkapasiteten bør være dobbelt så stor som det største dypet det fiskes på. Vi kan finne/estimere det nødvendige volumet på vinsjetromlene (Vn) ved å regne ut volumet av hele varpvaieren og multiplisere det med en stuingsfaktor (sf) som tar med hvor store åpninger det er mellom de enkelte vaiervindingene på vinsjen. Vaiervolumet (Vw) finner du greit ved å multiplisere tverrsnittet med lengden etter denne formelen: Vw = 0,79 * Lw * dw * dw dvs (ca) 4/5 av lengde ganger diameter ganger diameter og vinsjtrommevolumet Vn = Vw * sf eller Vn 1,2Vw dvs trommelvolumet Vw bør være ca 1/5 større enn vaiervolumet Vn Det finnes erfaringsdata for stuingsfaktoren som funksjon av vaierdiameter og vaierkonstruksjon, men den ligger i størrelsesorden 1,2. Til en viss grad kan spolingsgraden, som avgjør i hvor stor grad de enkelte vaiervindingene ligger tett ved siden hav hverandre og ikke går for mye på kryss og tvers over andre vindinger i hvert vaierlag, også påvirke stuingsgraden. Krefter Sidekraften (Fs) som sylinderen i spoleapparatet blir belastet med når den står helt ute til den ene siden, kan beregnes etter formelen Fs = S x sinα = (S x (b / 2)) / ((b / 2)2 + A2) der α = vinkelen mellom vaier og trommelmidtlinje b / 2 = halve bredden på vinsjtrommelen A = avstanden fra blokka til spoleapparatet i midtstilling S = strekk-kraften i vaieren ^ Fs webmaster:

4 Tråldører Kraftbelelastning (for kursleder/lærer) Spredningskreftene blir i hovedsak skapt hydrodynamisk, fordi det er trykk-krefter fra vannet som presser dørene utover når de står i en viss vinkel med vannstrømmen, slik det er vist på figur lv# 4e. Men også bunnskjæringskreftene på bløt bunn kan påvirke evnen til å spre dørene på bunntråler. Når bunntrålen blir tauet med stor fart, oppstår det to slags krefter som bidrar til å løfte den opp fra bunnen. Den ene typen krefter kommer av den store motstanden som trålen har. Denne motstanden overføres som strekk-krefter gjennom varpene og gir en løftekraft fordi varpene peker på skrå oppover fra dørene. Den andre typen krefter kommer av vannmotstanden på selve varpene, som også gjør at de blir løftet opp. Særlig når du tråler på dypt vann, og når du ikke kan bruke så lange varp i forhold til dybden, vil disse kreftene være store (hvorfor?), og det er stort sett bare vekta av tråldørene og vekta av varpene som gjør at ikke hele trålen løfter fra bunnen under slike taueforhold. Figur Krefter som virker på tråldører. Til venstre ses døra ovenfra, til høyre ses døra på skrå forfra, Av figur en ovenfor ser du at lengden på varpene i forhold til dybden er mest avgjørende for hvor store løftekrefter som kan oppstå. Dersom du bruker for korte varp, er det nesten uråd å holde trålen på bunnen, samme hvor tungt utstyret er. webmaster:

5 Torsketrålen Tegning av torsketrålnot (mest for kursleder/lærer) Topanelnota har tilhørende over- og underpanel, slik at sideleisene (sidelissene) som binder sammen panelene, er karakteristiske for tråltypen. Nummereringene av de enkelte nettpanelene er gitt på figur # 4h, som viser en konstruksjonstegning av en mye benyttet vanlig torsketrålnot. Konstruksjonstegningen er bygd opp slik: -- På den venstre siden av midtakselinjen blir halve overdelen vist, og på den høyre siden blir halve underdelen på trålnota vist. -- Formen (sidedimensjonene) på det enkelte panel i trålnota er vist som om de har * fullt strekte masker i lengderetningen * halvåpne masker på tvers Tallrekkene på figuren til venster på venstre og høyre side av panelene (N) viser antall masker i lengderetningen (92,5; 66,5; 39,5 osv.). Tallene inne på panelene viser antall masker i bredden, i forkant og bakkant av de halve panelene (186 (forkant) / 127 (bakkant), 126,6/95 osv.). Hele bredden blir derfor det dobbelte av disse tallene. Maskestørrelsen (Lm) i panelene er ført opp i den midtre av de tre tallrekkene til høyre (her 155 millimeter på alle) Materialdimensjonen (Mat) er ført i tallrekka lengst til høyre (3,5 mm 4,0 mm) Materialtypen er polyetylen (Courlene). Du kan lese mer om dette i kapittelet Tråd, tau og nett. Formen på de ni panelene i nota utenom posen, fire i underdelen (til høyre på figuren) og fem i overdelen (til venstre på figuren), lager vi med en kombinasjon av N-kutt (kutt av N-masker), T-kutt (kutt av T-masker) og B-kutt (kutt av stolper). På vanlige tråler, der sidene ikke er særlig bratte, bruker vi sjelden å kutte T-masker. Du kan lese mer om dette i kapittelet Trå, tau og nett. Størrelsen på en trålnot i antall masker blir oftest oppgitt som det største antallet masker rundt hele omkretsen av nota. I praksis vil det Figur TKonstruksjonstegning av torsketrål type Alfredo nr. 3 alltid si antall masker lengst framme, der nettet går rundt hele nota. Vi kan også oppgi det som antall masker rundt nota ved hogget, der nota åpner seg ved at vingene skiller lag med underbelgen. Når størrelsen angis i antall masker, må det oppgis i forhold til en fast maskestørrelse, for eksempel den som brukes i overbelgen. De andre maskestørrelsene må da regnes om til denne størrelsen. Du kan lese mer om dette i boka Redskapslære og fangstteknologi side 219. webmaster:

6 Soliditeten til trålnettet For å ha et mål på hvor tett nettet i en trål er for gjennomstrømningen av vann, bruker vi begrepet soliditet, som her defineres som der S = soliditet, d = tråddiameter, l = maskes- S = 4 x d / lm tørrelse. Du ser at trålen har høy soliditet ved en kombinasjon av stor tråddiameter og små masker. For eksempel er soliditeten til en torsketrål med en trådtykkelse på 3 mm og en maskestørrelse på 155 mm (4 x 3 / 155) 0,077, og for en reketrål med henholdsvis en trådtykkelse på1,5 mm og en maskestørrelse på 40 mm er soliditeten 0,15. Soliditeten er den mest avgjørende faktoren for hvor stor den hydrodynamiske motstanden blir på både trålnøter og andre typer nettpaneler. Den må vi vanligvis kjenne for å kunne beregne motstanden. webmaster:

7 Fangstoperasjoner Skarp snuing med trålen Se omtale side i boka Redskapslære og fangstteknologi webmaster: