På seitråling på Mørebankene og i Nordsjøen - mars 2004
|
|
- Ansgar Holen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 På seitråling på Mørebankene og i Nordsjøen - mars 2004 Presentasjon av Halvard L. Aasjord på SINTEF Fiskeri og havbruk
2 2 Skippere/redere: Anders og Kjell Ove Solem
3 Styrmann Willy Eriksen på brua SINTEF Fiskeri og havbruk AS 3
4 4 Arbeidsoperasjoner om bord på frysetråler Liste over faser/operasjoner om bord på frysetråler: Klargjøring og utseiling Mannskapsbytte i heimehavn, proviantering for ny tur Steaming ut til nytt fiskefelt avhengig av fiske og værforhold Fiskeleting og klargjøring før setting av trålredskap 2-skiftordning for fiskere, trålbas, skipper/styrmann; 6 timer på arbeid + 6 timer frivakt (for omskifting, vasking, spising, soving og div. sosialt (TV2 titting m.m.) Maskinist går døgnkontinuerlig skift, mens stuerten har sin egen vaktordning Tråldekk fangstoperasjon: Setting av trålredskap: trålnot, sveiper, dører og wire Trålfasen foregår i 1-4 timer med trålredskap på bunn Innhiving av trålwire, inntak av tråldører, sveiper og trålnot Inntak av trålpose med fisk på tråldekk og ned i mottaksbinger Fabrikkdekk - produksjon: Bløgging og sløying av fangsten, maskinelt og manuelt Rensing av innvoller m.v., skylling og vasking av fisken Transport til og innlegging av sløyd fisk i vertikale platefrysere Innfrysing av fangsten i 4 stk. vertikale platefrysere 3,5 timer Klargjøring av esker, plastfolie for småfisk og sekker for storfisk Tømming av frysere, pakking av frossenblokker i esker og sekker
5 5
6 6
7 7
8 8 Arbeidsoperasjoner om bord på frysetråler Liste over faser/operasjoner om bord på frysetråler (fortsatt): Fryserom stuing / lagring av fangst: Transport av frossenblokker på transportband ned til laste-/fryserom Frossenblokker á 23 kg og sekker á 47 kg (stor fisk) stues i lasterom Innleide stuere tømmer lasterom/skip for fryselast ved fartøy i havn Diverse på tråldekk og andre steder: Diverse bøting/vedlikehold av trålredskap ved slitasje eller riving Wirespleising/utskifting av sveiper og skifting av sko på tråldører Nedvasking av hele fabrikken ved slutten av turen og før leveranse Løpende vedlikehold og reparasjoner av teknisk utstyr i fabrikken Andre aktiviteter ombord: Skipper og styrmann har ansvar for organisasjon, navigasjon, fiskeleting, tråloperasjon, kommunikasjon til/fra land m.v. Maskinisten har ansvar for alt maskineri om bord (hovedmotor, hjelpemotorer, fryseanlegg, div. fabrikkmaskiner og systemer Stuerten har ansvar for proviantering, matlaging, bordsetting, oppvask, vekking av mannskap m.m.
9 9
10 10
11 11
12 12
13 13
14 14
15 15
16 16
17 17
18 18 Tabell 1: Grovanalyse ved setting og inntak av trål og fangst Uønsket hendelse (hvordan) Årsaker (hvorfor) Konsekvens (type skade/ tap kroppsdel) Risiko - Hyppighet (1-4) Risiko - Konsekvens (1-4) Forslag til tiltak Klem eller slag av ulike wirer, tau og kjetting Wirer, tau og kjetting kan slå sideveis i stor sjøgang/rulling Skade på hender, føtter, kropp, hode Hoppe ut av trålslipp, unna wire m.m. i dårlig vær Slag fra trålsekk v/inntak av fangst Store fartøybevegelser i dårlig vær Skade fingre, hand, fot, kropp Unngå fiske i dårlig vær? Truffet av flygende eller fallende kroker Gilskroker knekker eller løsner, slitte stropper ryker Hodeskade, kroppsskade Jevnlig ettersyn og skifte av slitte stropper, wire etc Skli og fall på tråldekk Glatte dekk, olje, fiskeslo på dekk Kroppsskade, ryggskade Bruk av fottøy med god sklisikring Slag av sjø på tråldekk Sjø vasker inn gjennom trålslip Skylling inn på tråldekk, skyll over bord Skipper/styrmann gir beskjed om sjø inn på dekk? Fall på/i rister over tømmebinge Glir på rister ved tømming av fisk ut av trålsekken Fall på rister, forstuvning eller brudd Unngååståpårister, langkrok for å plukke fisk? Fall over bord gjennom trålslipp Stor sjøgang, vann på dekk Fall i sjøen, risk drukning Bruk av flytevest i sjøgang
19 19 Hyppighet 4 er mest hyppig 4 RISIKOMATRISE SETTING OG INNTAK AV TRÅL OG FANGST Konsekvens - 4 gir størst skade H1, H2, H4 H5, H7 2 H3, H6 1
20 20
21 21
22 22
23 23
24 24
25 25
26 26
27 27
28 28
29 29 Fangstbehandling på fabrikkdekk
30 30
31 31
32 32
33 33
34 34
35 35
36 36
37 37 Tabell 2. Grovanalyse ved sløying og innfrysning av fangst Uønsket hendelse (hvordan) Årsaker (hvorfor) Konsekvens (type skade/ tap kroppsdel) Risiko Hyppigh. (1-4) Risiko Konsekv. (1-4) Forslag til tiltak Kutting, skjæring av fingre ved sløying av fisk Høyt arbeidstempo, kvasse kniver, en ofte urolig arbeidsplass Sårskader på fingre, hand 2 1 Erfaring i arbeid er viktig. God arbeidsposisjon i dårlig vær, skli-sikring av dørker Klemming av fingere, hand under arbeid Manuell pakking av fryseblokker fra platefrysere Blåfinger, tap av negl, evt. Klem av hand Spesialhansker for frossenfisk. Videreutvikling av platefrysere Skli og fall på fabrikkdekk ved forflytting til ny arbeidsposisjon Glatte og sleipe dekksoner, mye sjøgang og rulling Slagskade av kropp/lemmer, evt. ryggskade Bruker sklisikre rister på sentrale arbeidsposisjonerbehov for noe mer anti-skli. Fall ved klatring til og fra ulike arbeidsposisjoner Trangt, blokkert plassering av utstyr/ maskiner Slagskade på lemmer og kropp Flytting av noen maskiner og transportband Hyppighet 4 er mest hyppig 4 RISIKOMATRISE SLØYING OG INNFRYSING AV FANGST Konsekvens - 4 gir størst skade H2 2 H1 H3, H4 1
38 38
39 39
40 40 Arbeid i lasterom på frysetråler
41 41
42 42 Tabell 3: Grovanalyse ved fylling og stabling av fangst i fryserom Uønsket hendelse (hvordan) Fall ned i rom ved nedklatring gjennom luke Klem eller slag av blokker som sendes ned i rom Forfrysning av fingre, hender og andre kroppsdeler Fall med esker og sekker med fisk, vekt kg Årsaker (hvorfor) Trag nedgangs-luke med en glatt aluminiumleider Esker og sekker med frossen fisk sendes ned i stor fart fra fabrikken Stuingsarbeid i fryserom, - 20 C Mye sjøgang, store fartøy- bevegelser Konsekvens (type skade/ tap kroppsdel) Fall på dørk eller på/mot rulleband Klem- el. Slag skade -fingre, hand el. kropp Frostskader av fingre, hender m.v. Risiko - Hyppigh. (1-4) Risiko - Konsekv. (1-4) Forslag til tiltak Leider med anti-skli trinn, bedre leider plassering Erfaring med romarbeid, bruk av fôrete/varme vernehansker Bedre arbeidshansker, bedre arbeidsdrakter Klem- og slagskader To mann i laste- rom i dårlig vær Hyppighet 4 er mest hyppig 4 RISIKOMATRISE ARBEID I LASTEROM Konsekvens - 4 gir størst skade H2 H4 2 H1, H3 1
43 43 Type Make No BHP KW RPM Year Main MaK 6M Aux Volvo Penta TAMD162C
44 44
45 45 Oppsummering av tiltak etter grovanalyse De fleste tiltak er knyttet til hendelser som er vurdert til "Stor" risiko i risikomatrisen. Også noen hendelser under kategorien "Middels" risiko" er tatt med hvor dette er vurdert hensiktsmessig (kost/nytte), eller ut fra tiltakenes enkelhet mht gjennomføring. Arbeidsoperasjon Nr. Tiltak knyttet til navngitt hendelse og risiko (ref.) Setting og inntak av trål og fangst 1 H5 (Stor): Skipper/styrmann må sørge for å gi beskjed til mannskapet hvis det er fare for sjø inn på dekk. Man kan også vurdere bruk av sikkerhetsline. 2 H6 (Stor): Vurdere påbud om bruk av flytevest i sjøgang. Sløying og innfrysning av fangst Lasting, fylling og stabling av fangst i fryserom 3 H1, H2 (Middels): Sikre at man er observant under fiske i dårlig vær for å redusere faren for klemming og slag fra trålpose, trålvire, tau og kjetting 4 H2 (Middels): Benytte spesialhansker for frossenfisk 5 H2 (Middels): Bidra til videreutvikling av platefrysere for bedre håndtering av fiskeblokker 6 H4 (Stor): Innføre rutine på at det skal være to mann i lasterommet under dårlig vær. 7 H2 (Middels): Innføre rutine hvor en unngår å sende uerfarent personell ned i lasterommet. 8 H2 (Middels) Anbefale bruk av egnede (varme/forede) vernehansker Vedlikehold på trålerutstyr 9 H2, H4 (Stor): Innskjerpe bruk av vernebriller og hansker ved skjæring og spleising av wire, og ved bruk av kniv på trålnot. 10 H4 (Stor): Skifte ut wire oftere ut fra kost/nytte tatt i betraktning en forventet redusert skadehyppighet.
46 46
47 47 Trålfiskeri bekledning og verneutstyr Observasjoner fra seitråler (Loa = 40 meter) med fabrikk for sløying og rundfrysing samt lagring av fangst i fryserom: Tråldekk: Bruk av vernehjelm og vernestøvler type Termo X med god sklisikring (med vernetå?) samt oljeklær fra Ålesund Oljekledefabrikk; Oljebukse, arbeidstrøye påsydd lange oljearmer, samt oljetrøye. Tråldekk: Oljetrøye og redningsvest brukes i dårlig vær ved inntak og utsetting av trålen. (Mye vannskylling spesielt med åpen hekkport). Fabrikkdekk: Oljebukse og arbeidstrøye type Ålesund med påsydde oljeermer. I tillegg brukes plasthansker med lange mansjetter. Vanlig caps brukes på hodet, ikke vernehjelm. Fryserom 20 gr. C: Godt påkledd mann går ned i fryserom for stuving av last ved tømming av vertikale platefryser. Fisker må da av med oljebukse, på med varmedress, isolerte hansker og vintersko. For dårlig plass i påkledingsrom som ble planlagt for 110 fots tråler.
48 48
49 49
50 50
51 51
52 52
53 53 Organisert sikkerhets- og vernearbeid Det er tydelig at svært få fiskefartøy < 90 fot, har valgt verneombud ombord og praktiserer heller ikke et formelt vernearbeid. Når det gjelder havfiskeflåten, ser det ut som om få fartøyer/rederier praktiserer en formell ordning med verneombud og verne- og miljøutvalg ombord. Behov for mer praktisk veiledning om innhold og praktisering av en aktiv verne- og miljøtjeneste på ulike grupper av fiskebåter: Praktisering med utnevning og opplæring av verneombud og -utvalg Bedre veiledning av verneombud m.fl. for praktisk vernearbeid omb. Risikokartlegging ombord på fiskebåt, bedre opplegg og skjema for ulike grupper Opplæringsmanual: bedre opplegg for utforming, implementering og praktisk bruk Overordnet verne- og helsetjeneste for bedre service, veiledning, opplæring, rapportering
54 54
55 55 HMS fiskebåt erfaringer fra trålfiskeri Skadedata i PUS perioden viser meget høye skadetall fiskere om bord på større trålfartøy Spesielt torsketrål og reketrål; ferskfisk-, frysetrål, fabrikkskip Færre rapportterte personskader på norske industritrålere Stort antall slag- og klemskader, samt fall- og kuttskader Stor grad av tung teknologi kombinert med manglende opplæring og trålerfaring vil gi økt skadefrekvens? Sannsynlig med økt skaderisiko om bord moderne trålere rigget for fiske med dobbel- og trippeltrål (spesielt reketrål)? Mange småskader som ikke blir rapportert; forekommer både på tråldekk (fangst og reparasjon) og på fabrikkdekk Behov for et bedre og sikrere arrangement både på trål- og fabrikkdekk for å kunne redusere antall personskader
56 56 PUS fiskeri : Ulykker og risiko fordelt på 5 driftsgrupper PUS - Fiskerulykker driftsgrupper Reg. ulykker Risiko/1000 årsverk , ,00 Antall ulykker ,00 20,00 15,00 10,00 Risiko for driftsgrupper 100 5,00 0 Sjarkfiske; Loa < 12,9 meter Kystfiske, 13 < Loa < Bankfiske-line/garn, 27,9 m Loa > 28 m Trålfiske, Loa > 28 m, alle grupper Ringnot med/uten kolmuletrål 0,00
57 57 PUS : Arbeidsoperasjon trålfartøy 659 skader PUS-fiskeri arbeidsoperasjon - trålfiskeri A99: Uspesifisert A80: Annet A50: Fritidsaktivitet A13: Fiske/fangst operasjon A12: Redningsøvelser A11: Proviant, bysse A10: Arbeid m/kjelen A9: Rengjøring av tanker A8: Vedlikehold maskineri A7: Vaktarbeid A6: Arbeid L/L-operasjoner A5: Klargjø. lastegear/rom A4: Forb. Land/skip A3: Fortøyning A2: Vedlikehold A1: Rengjøring Antall skader
58 58 Fingerskader utgjør 20 % av reg. alle skader i norsk fiskeri. Her en tidligere fingerkutt og en ny klemskade på trålfartøy
59 59 Trålfartøy (L > 28 m): Prioriterte tiltak Påbudte og kjente vernetiltak og -rutiner for trålfiskere Bruk av vernehjelm u/fangstoperasjon og ved lossing/lasting i havn Bruk av arbeidsklær m/flytemiddel eller flytevest på utsatt tråldekk Bruk av flyteklær eller flytevest ved fortøyning og ferdsel i havn Bruk av sikkerhetsline ved utsatte arbeidsoperasjoner som setting og hiving Bruk av vernehansker (wire) og vernestøvler (tråldekk) Bedre rutiner for bruk av trygge soner på tråldekk u/setting og inntak av trål Bruk av påbudt verneutstyr v/rengjøring/vasking fabrikk (kjemikalier) Tekniske forbedringer: Nye arrangementsløsninger på tråldekk; vinsjplassering, wireføringer, sikrere arbeidsposisjoner, ikke minst med dobbel- og trippeltrål Utvikling av nye tekniske remedier for fjernstyrt inn og utsjalting av sveiper, bobbins, gir, tråldører, stropping og tømming av trålsekk Nye arrangementsløsninger med bedre ergonomisk tilpassing av maskiner, platefrysere, transportband og annet utstyr på fabrikkdekk Bedre opplegg for reduksjon av arbeidsbelastning og risiko ved stuingsarbeid i lasterom
60 60 PUS fiskeri : Ulykkestyper trålfartøy 659 skader PUS-personulykker - ulykkestyper - trålfiskeri U20 Annet U18 Yrkessykdom U17 Ulykke i sport og lek U16 U14 U13 Behandling redskap m.m. U12 Løfting, bæring, handtering U11 Tråkk, støt, klemming U10 Truffet av fall gj.stand U9 Overbord-ulykke U8 Fall, hopp til samme nivå U7 Fall, hopp til lavere nivå U6 Innhalerende giftig medium U3 Kontakt giftig/etsende stoff U1 Kontakt varmt / kaldt stoff Antall skader
61 61
INNHOLDSFORTEGNELSE Oversikt over tabeller, figurer og bilder... 3 Innledning... 4 Den norske trålerflåten - perioden 1988-2006...
2 INNHOLDSFORTEGNELSE Oversikt over tabeller, figurer og bilder...3 1 Innledning...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Mål...5 1.3 Brukerseminarer...5 2 Den norske trålerflåten - perioden 1988-2006...7 2.1 Utvikling
DetaljerFiskebåten som framtidig arbeidsplass NFR/FHF- prosjekt 2002-2004:
1 Fiskebåten som framtidig arbeidsplass NFR/FHF- prosjekt 2002-2004: Prosjektmål: Målet er å redusere risikoen for arbeidsulykker og helseskader i fiskeflåten, både antall dødsulykker og arbeidsulykker,
DetaljerSnurrevadfiske med kystfiskebåten M/S Einar Erlend mars 2004
1 Snurrevadfiske med kystfiskebåten M/S Einar Erlend mars 2004 Presentasjon av: Halvard Aasjord, SINTEF Fiskeri og havbruk 2 3 M/S Einar Erlend mannskapsliste 2004 Johan M. Meløysund, reder/skipper Ombord
DetaljerPersonulykker i norsk fiskeri Dødsulykker jan. 1997 okt. 2007 Personskader jan. 1998 jan. 2007
1 Personulykker i norsk fiskeri Dødsulykker jan. 1997 okt. 27 Personskader jan. 1998 jan. 27 Presentasjon av Halvard Aasjord for: Norges Fiskarlags sikkerhetskonferanse Fiskebåten som framtidig arbeidsplass
DetaljerBrukerstyrt utvikling av verne- og helsetjeneste for fiskere
Brukerstyrt utvikling av verne- og helsetjeneste for fiskere Forsker, siv.ing. Ingunn Holmen Geving Konferanse Sikkerhet og arbeidsmiljø i fiskeri Thorshavn 30.04.2004 Logistikk og sporbarhet Kystforvaltning
DetaljerFiskerulykker for 12.5-årsperioden Januar 1997 Juni 2009
Fiskerulykker for.-årsperioden Januar 7 Juni Presentasjon for Tromsø Maritime Skole, Avd. Sikkerhetsopplæring for fiskere. Utarbeidet av Halvard Aasjord, SINTEF Fiskeri og havbruk Fiskerulykker/yrkesdød
DetaljerFiskernes helse og arbeidsmiljø i fokus
Konferansen "Sikker fisker", Svolvær, 29. 30. oktober 2014 Fiskernes helse og arbeidsmiljø i fokus Ingunn Marie Holmen, forskningsleder Ingunn.Holmen@sintef.no Telefon 93059057 SINTEF Fiskeri og havbruk
DetaljerHMS i havbruk. Prosjekter gjennomført ved SINTEF Fiskeri og havbruk 2003 2006 Mats Augdal Heide. SINTEF Fiskeri og havbruk AS
HMS i havbruk Prosjekter gjennomført ved SINTEF Fiskeri og havbruk 2003 2006 Mats Augdal Heide 1 God HMS? 2 Skjer det noe i havbruk da? 3 HMS i havbruk risikoanalyse og tiltaksvurdering med fokus på personell
DetaljerNy arbeidsbekledning for fiskere
FosFor konferanse 5. desember 2005 Ny arbeidsbekledning for fiskere Forsker, siv.ing. Ingunn.Holmen.Geving@sintef.no SINTEF Helse Telefon 930 59 057 SINTEF Teknologi for et bedre samfunn 2 Logistikk og
DetaljerHMS i havbruk teknologi på menneskenes premisser
HMS i havbruk teknologi på menneskenes premisser Presentasjon ved Leif Magne Sunde Mats Heide og Eivind Okstad SINTEF Fiskeri og havbruk MONAQUA Produktivitetskonferanse 4.nov. 2003 1 Introduksjon! Prosjekt
DetaljerHva er risikovurdering?
Sjekkliste sikkerhetsforberedelser(utføres av Innsatsleder, oljevernleder,lagleder) Prosedyrer/sjekklister for aktiviteten er kjent Opplært personell (HMS, arbeidsutstyr) Godkjent verneutstyr tilgjengelig
DetaljerBunntråling i Barentshavet
Bunntråling i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Bunntråling i Barentshavet Publisert 10.04.2018 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Antall tråltimer i Barentshavet
DetaljerAnbefaling av rutiner for god praksis ved om bord håndtering av industrireker
Anbefaling av rutiner for god praksis ved om bord håndtering av industrireker En effektiv og skånsom prosess fra fangst til innfrysning er viktig for å øke kvalitet og pilleutbytte for industrireker. Dette
DetaljerHvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi?
Ålesund 12.01.16 Hvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi? Hanne Digre m/kollegaer SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Fangstbehandling og kvalitet Fangstbehandling er avgjørende for fiskens
DetaljerHavfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN...
UTDANNINGSVEIER: Skipper/Styrmann Maskinist Teknisk fagskole 2 år Fartstid som kadett Bachelorgrad ved høgskole 3 år Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... Allmennfaglig påbygging OG KARRIEREMULIGHETER
DetaljerProsjekt rapport RAPPORT FOR PROSJEKTNR. 900720 TIL: SKÅNSOM SLØYEMASKIN FOR FLÅTEN FHF FRA. SeaSide AS Postboks 66 / Hauane 2 N-6200 Stranda
Prosjekt rapport TIL: FHF RAPPORT FOR PROSJEKTNR. 900720 SKÅNSOM SLØYEMASKIN FOR FLÅTEN FRA SeaSide AS Postboks 66 / Hauane 2 N-6200 Stranda 10.01.2013 1 1. Sammendrag fra testperioden på Stø Utviklingen
DetaljerHMS i fiskeflåten -utfordringer, mål og tiltak
HMS i fiskeflåten -utfordringer, mål og tiltak Innlegg på seminaret HMS i landbruket. 06.03.2009 Torleif Paasche Fagsjef i Norges Fiskarlag Båten som arbeidsplass Bevegelig arbeidsplattform Alle typer
DetaljerFiskerulykker for 10-årsperioden januar 1997 desember 2006
1 Fiskerulykker for 10-årsperioden januar 1997 desember 2006 Presentasjon utarbeidet for: Sikkerhetsopplæring for fiskere og fiskernes organisasjoner Halvard L. Aasjord, SINTEF Fiskeri og havbruk 2 Fiskerulykker/yrkesdød
DetaljerFaktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen
Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap
DetaljerHMS i havbruk risikoanalyse og tiltaksvurdering med fokus på personell og teknologi i fiskeoppdrettsanlegg
HMS i havbruk risikoanalyse og tiltaksvurdering med fokus på personell og teknologi i fiskeoppdrettsanlegg Prosjekt støttet av FHF, administrert av NFR NFR prosjektnummer: 155917/120 Ved Mats A Heide og
DetaljerRapport nr. 4204/118 EFFEKTIV SLØYING OG SORTERING I KYSTFLÅTEN Erfaringer fra bruk av nytt utstyr i eksisterende båter
Rapport nr. 4204/118 EFFEKTIV SLØYING OG SORTERING I KYSTFLÅTEN Erfaringer fra bruk av nytt utstyr i eksisterende båter RAPPORT-TITTEL Kystflåten Effektiv sløying og sortering i kystflåten Utstyr i eksisterende
DetaljerRISIKOSTYRING I HAVBRUKSOPERASJONER STATUS OG UTFORDRINGER
Sjøfartsdirektoratet 6. desember 2017 Trondheim RISIKOSTYRING I HAVBRUKSOPERASJONER STATUS OG UTFORDRINGER Ingunn Marie Holmen Seniorforsker SINTEF Ocean Innhold Norsk oppdrettsnæring Nøkkeltall Sikkerhetsutfordringer
DetaljerNr. 1. Nr. 2. Klargjøring for sildefiske LAV. Liten forståelse for gjennomføring og mangler oversikt. Liten forståelse for regelverk og reguleringer.
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Fiske og fangst
DetaljerHMS Helse, miljø og sikkerhet
HMS Helse, miljø og sikkerhet WWF Ren Kyst kurs Tromsø oktober 2012 Irene Andreassen SINTEF Materialer og kjemi Marin miljøteknologi 1 HMS forelesning HMS under oljevernaksjoner Giftigheten til olje Symptomer
DetaljerGOS - Risikovurdering - Mobilisering og bruk av Calypso Corer
id.: KS&SMS-3-2.13.1-16 Risikoanaly Side 1 av 5 1 Lasting/Lossin g av Calypso Corer med tilhrende utstyr. Unsket hendel *Lft slitnes *Kran brek ned *Får sleng på lft *Lft hekter g opp- I andre gjenstander
DetaljerFartøysikkerhet - sjøegenskaper
1 Fartøysikkerhet - sjøegenskaper Birger Enerhaug Seniorforsker SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Fiskebåten som framtidig arbeidsplass - Rica Hell hotell, 26. - 27. november 2007 2 Tidligere forskning
Detaljerutføre meteorologiske observasjonar og bruke resultata til å planleggje gjennomføringa av ein seglas med fartøy inntil 500 bruttotonn Navigasjon
Drift av fartøy. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og gjere greie for gjennomføring og dokumentasjon av ei kystreise og bestemme posisjon (dagbok) gjere greie for krav til dokumentasjon
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD
KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø
DetaljerVEILEDNING TIL RISIKOANALYSE FOR SHA
VEILEDNING TIL RISIKOANALYSE FOR SHA FORMÅL Dette dokumentet beskriver metodikk for gjennomføring av risikoanalyse for å kartlegge og vurdere risikofylte arbeidsoperasjoner og aktiviteter i UBF sine bygge-
DetaljerForskrift om havnearbeid
Forskrift 1994-11-10 nr. 1053 Forskrift til: Arbeidsmiljøloven Forskrift om havnearbeid Kap. I. Innledende bestemmelser 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder utstyr på kaianlegg og havnearbeid så som
DetaljerFangstregulerende tiltak i fisket etter kolmule
Fangstregulerende tiltak i fisket etter kolmule Rita Naustvik Maråk, fagsjef fiskeriteknologi Solstrandseminaret 22. august 2019 Statlig forvaltningsorgan under NFD Finansieres gjennom avgift på 3 promille
DetaljerSTRANDVEG NORHEIMSUND BYGGETRINN 2 Risikovurdering
COWI AS Sandvenvegen 40 5600 Norheimsund Telefon 02694 wwwcowino Kvam herad STRANDVEG NORHEIMSUND BYGGETRINN 2 Risikovurdering Onr A018443 Dato: 01112012 Risikovurdering Strandveg Norheimsund byggetrinn
DetaljerTil Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk.
Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. HAN DELSTRYK K ERI ET A / S - BE RGBN ". l. Kvalitetsforbedring. Fra tid til annen hører man klager over kvaliteten av den klippfisk som er tilvirket av bankfisk.
DetaljerSikkerhetsrapport 1. halvår 2014
Sikkerhetsrapport 1. halvår 2014 Introduksjon Denne rapporten har fokus på tilløp hendelser - ulykker som har oppstått i en gitt periode. Målsetting for disse rapportene er at de skal være offentlig tilgjengelige
DetaljerGOS - Risikovurdering - Mobiliser og bruk av ROV-LARS System
id.: KS&SMS-3-2.13.1-17 Risikoanalyse Side 1 av 7 1 Lasting og Lossing av ROV-LARS utstyr ved bruk av kranbil eller havnekrane. *Løft slitnes *Kran brek ned *Får sleng på løft *Løft hekter seg opp- I andre
DetaljerVurderingskriterier for programområde: FISKE OG FANGST Programfag: FFA 2002 Fangst og redskap
Kompetansemål Karakteren 5 og 6 mykje god/framifrå kompetanse Planlegge, gjennomføre og Planlegge og vurdere fangsting med vurdere fangsting med rett de enkleste fangstteknikkene: garn, bruk av maskiner,
DetaljerPersonsikkerhet i havbruk
1 Personsikkerhet i havbruk Alenearbeid Personalarm Finansiert av: FHF Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond Turid Myhre SINTEF Fiskeri og havbruk November 2006 2 Omkomne i havbruk, 1986-2005 Omkomne
DetaljerHavforskningsinstituttet
id.: KS&SMS-3-2.13.1-17 Risikoanalyse Versjon: 1.00 Opprettet: 23.09.2016 Skrevet av: EVH Godkjent av: JYT Gjelder fra: 16.06.2017 Sidenr: 1 av 5 1 Lasting og Lossing av ROV-LARS utstyr ved bruk av kranbil
DetaljerSikkerhetsstandarden i den norske sjarkflåten, Loa < 35 fot
Sikkerhetsstandarden i den norske sjarkflåten, Loa < 35 fot Resultater fra Sjøfartsdirektoratets kartlegging 2005 En presentasjon av resultater framlagt av senioringeniør Bjørn Pettersen, Sjøfartsdirektoratet
DetaljerKartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord
Skjema Kartlegging / vernerunde Skjema Versjon: 1.01 Opprettet: 06.06.2012 Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: 30.10.2012 Sidenr: 1 av 5 Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells
DetaljerMELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN.
Fiskeridirektøren Bergen, den 18.3.1966. MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN. Midlertidiga torskrifter for fartøyer som driver fiske med kraftblokk og ringnot (dekksnurpenot) fastsatt av SjØfartsdirektoratet
DetaljerFremtidens ombordproduksjon. Ari Th. Josefsson FishTech 2014 Ålesund
Fremtidens ombordproduksjon Ari Th. Josefsson FishTech 2014 Ålesund Hva Havfisk har hovedfokus på HMS Kvalitet Bærekraft Kapasitet Renhold Bifangst Kompetanse HMS Ergonomi Folk jobber lenger. Bedre lønn
Detaljerr.no canma.s w ww 1-2013
www.scanmar.no 1-2013 Innhold Scanmar fangstsystemer Bunntråling Pelagisk tråling Fiske med not og snurrevad Brosystemer Sensorer 4 6 8 10 12 14 2 scanmar.no 2 scanmar.no Scanmar Scanmar var i 1980 pioneren
DetaljerTokt med snurrevadfartøyet "Gunnar K", 22. mars og mai 2011
Nor-Fishing 15.august 2012 Tokt med snurrevadfartøyet "Gunnar K", 22. mars og 18.- 24. mai 2011 SINTEF Fiskeri og havbruk Harry Westavik, Marte Schei og Leif Grimsmo Teknologi for et bedre samfunn 1 "Gunnar
DetaljerAVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND
COWI AS Sandvenvegen 40 5600 Norheimsund Telefon 02694 wwwcowino Kvam herad AVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND Risikovurdering Onr A031316 Dato: 14102012 Risikovurdering Avløpsoverføring
DetaljerAutomatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse
FishTech 16. januar 2014 Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse Hanne Digre, John Reidar Mathiassen, Ekrem Misimi 1 Fremtidens prosessering av hvitfisk
DetaljerSimulering og optimalisering av prosesslinjer
FishTech Ålesund, 2014-01-16 Simulering og optimalisering av prosesslinjer Lars Tandle Kyllingstad Forsker SINTEF Fiskeri og havbruk AS Med bidrag fra: Christoph Backi Stipendiat Institutt for teknisk
Detaljer# 06. Tittel. Bruk av sorteringsrist i trålfiske etter sei, Haltenbanken Kjell Gamst Fiskeridirektoratet, Bergen Norskehavet, Haltenbanken
Tittel Forfatter Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registre~ingsnummer Lengste lengde m l HK Kilde Merknader EMNE ORD (Redskap/ Fiskeart) Bruk av sorteringsrist i
DetaljerFaktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier
9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig
DetaljerMulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk
Vesterålen skreifestival, 13 februar 2014 Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk Hanne Digre m/kollegaer, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Agenda Bakgrunn: Utfordringer Faktorer som påvirker kvaliteten
DetaljerHMS i fiskeflåten. Trine Thorvaldsen, Halvard Aasjord, Ingunn M. Holmen og Signe Sønvisen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS. SINTEF Fiskeri og havbruk AS
HMS i fiskeflåten Trine Thorvaldsen, Halvard Aasjord, Ingunn M. Holmen og Signe Sønvisen Tema for dagens presentasjon Ulykkesstatistikk Årsaker til ulykker i fiskeri Utenlandsk arbeidskraft i fiskeri:
DetaljerROS-analyse for: Overføringsledning for spillvann fra Øya Pst til Elvika RA. ROS analyse Generelt
Side 1 av 5 ROS analyse Generelt Byggherreforskriften stiller krav om at det for bygge- og anleggsprosjekter gjøres en risikovurdering av mulige hendelser som kan oppstå i forbindelse med gjennomføring
DetaljerForskrift om endring av forskrift om satellittbasert overvåkning av fiske- og fangstfartøys aktivitet
Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-86-2008 (J-41-2005 UTGÅR) Bergen, 23.4.2008 HØ/EW Forskrift om endring av forskrift om
DetaljerFORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-03531-7 NFR: 147366/120 90
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Fiskeriteknologi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF, Forskningssenteret på Rotvoll Arkitekt Ebbellsvei 10 Telefon: 73 59 56 50 Telefaks:
DetaljerProsedyre Risikohåndtering
Ref.id.: KS&SMS-3-2.6-09 Prosedyre Side 1 av 5 1. Hensikt Identifisere fare, vurdere risiko og sikre at tiltak iverksettes for å redusere risiko, slik at arbeider og operasjoner kan utføres på en trygg
DetaljerNotvask som risikooperasjon
FHFs havbrukssamling, 23. september 2014 Notvask som risikooperasjon FHF-prosjekt 900983: Utredning og tiltak mot skader på not ved vasking i sjø Presentert av Heidi Moe Føre, SINTEF Fiskeri og havbruk
DetaljerPÅ TOKT MED M/TR J. BERGVOLL LIVET PÅ HAVET. Tekst: Christina Svanstrøm
PÅ TOKT MED M/TR J. BERGVOLL LIVET PÅ HAVET Tekst: Christina Svanstrøm Havet. Hvert menneske i vårt land har et forhold til det bølgende blå på randen av fastlandet. Frådende og hvitt slår det mot land,
DetaljerElevens individuelle opplæringsplan Matrosfaget, fag til fordypning og praksis
ID UTS.SVS.STP.TIP, EL, Versjon 1.00 Gyldig fra 28.01.2016 Forfatter Heidi Brastad Verifisert Lars Arne Svendsen Godkjent Knut Pettersen Side 1 av11 Elevens individuelle læreplan Skoleåret 2015/2016 Sandnessjøen
Detaljerunder henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 118 A,
390L0269.NOR Council Directive of 29 May 1990 on the minimum health and safety requirements for the manual handling of loads where there is a risk particularly of back injury to workers (fourth individual
DetaljerOpplæringsplan Skipselektriker
Ref.id.: KS&SMS-3-2.3-19 Standard Side 1 av 6 Fartøy: Navn : Opplæringsplan Elektriker 1.0 Gjennomgang av systemtegninger, lokalisering og bruk Instruktør Dato 1.1 Kommunikasjonssystem 1.2 Lensesystem
DetaljerTEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER
VEDLEGG 7 TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER I. TEKNISKE REGULERINGSTILTAK 1. Torsk og hyse 1.1 Det er påbudt å bruke sorteringsrist i torsketrål i nærmere avgrensede
Detaljer22 G2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
22 G2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (2) Hovedbedriften skal ha ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dersom det samtidig sysselsettes mer enn 10 arbeidstakere,
DetaljerHvordan oppnås god sikkerhetsfokus i hverdagen på Petrojarl Varg!
Hvordan oppnås god sikkerhetsfokus i hverdagen på Petrojarl Varg! Teekay Petrojarl Jan Erik Tennfjord, Driftsleder Petrojarl Varg Hvordan vi daglig forsøker å jobbe sikkert ihht de prosedyrer vi har og
DetaljerØkning kapasitet overføring Tau
IVAR IKS 210416 Økning kapasitet overføring Tau Risikovurdering av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Mai 2013. 210416 Økning kapasitet overføring Tau Risikovurdering SHA 2 / 10 Innholdsfortegnelse
DetaljerSanering Gangvegen Asgautvegen, Strand
Strand kommune (IVAR IKS) Sanering Gangvegen Asgautvegen, Strand Risikovurdering av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Side 1 av 11. Innholdsfortegnelse Innledning 3 Beskrivelse av arbeidene 3 Risikoanalyse
DetaljerMustad Autoline. Vesterålen Skreifestival 2015 Arne Tennøy. - A better way to fish
Mustad Autoline Vesterålen Skreifestival 2015 Arne Tennøy - A better way to fish overskrift tekst Mustad Autoline utvikler og leverer teknologi til verdens linefiskeflåte. Agning og bruk av lineutstyr
DetaljerSjøfartsdirektoratet. - Vår rolle -Forvalting av regelverk. - Utfordringer i tilknytning til lys
Sjøfartsdirektoratet - Vår rolle -Forvalting av regelverk - Utfordringer i tilknytning til lys Organisasjon 330 årsverk Hovedkontor i Haugesund Avdeling for skipsregistrene i Bergen 8 regioner med 17 regions-og
DetaljerSamlingseffekt av trålsveiper i Barentshavet torskefiskeriet
FISHTECH Ålesund 15. 16. Januar 2014 Samlingseffekt av trålsveiper i Barentshavet torskefiskeriet Presentert av Manu Sistiaga 1 Bakgrunn Fokus på energibesparelse og miljø generelt i fiskeri og spesielt
DetaljerBeslutningsstøtte for drift av fartøy
Beslutningsstøtte for drift av fartøy Karl-Johan Reite, SINTEF Fiskeri og havbruk Overordnede mål Økonomiske mål Energieffektivitet [kg olje per innsats] Fangsteffektivitet [innsats per kg fisk] HMS Inntektsevne
DetaljerNOU 1986:10. side 1 av 5
Dokumenttype NOU 1986:10 Dokumentdato Tittel Sikkerhet i fiskeflåten Utvalgsleder Hansen Arnold Utgiver Departementet for handel og skipsfart Oppnevnt 1984-05-18 Sider 108 Sammenlignet med andre yrker
DetaljerLæreplan i fiske og fangst Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i fiske og fangst Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 20. juni 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerRisikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?
Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere? Arbeidsmiljøloven Primærkilde til krav, rettigheter og plikter for: arbeidsgiver arbeidstaker verneombud osv.
DetaljerGOS - Risiko vurdering - Gas på tokt - Nitrogenbeholdere
id.: KS&SMS-3-2.13.1-13 Risikoanalyse Side 1 av 6 1 Ombordtakning av gassbeholdere. Ref: Risiko Analyse, Ref: Risiko Analyse, Ref: Risiko Analyse, Ref: Risiko Analyse, X X X Ref: RA- 2 Transport av gass
DetaljerGOS - Risiko vurdering - Gas på tokt - Nitrogenbeholdere
id.: KS&SMS-3-2.13.1-13 Risikoanalyse Side 1 av 7 1 Ombordtakning av gassbeholdere. Ref: Risiko Analyse, Ref: Risiko Analyse, Ref: Risiko Analyse, Ref: Risiko Analyse, X X X Ref: RA- 2 Transport av gass
DetaljerHvordan selektere ut fisk- og undermålsreke under fangst av reke med trål?
Hvordan selektere ut fisk- og undermålsreke under fangst av reke med trål? Skalldyrskonferansen 5.juni 2018 Rita Naustvik Maråk Fagsjef fiskeriteknologi, FHF Bifangstgrense/10 kg reker 8 torsk (Gadus morhua),
DetaljerNy, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren
Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren Lasse Rindahl SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Sjømatsektoren har hatt en svært god utvikling Endring i forvaltning Lønnsomt havbruk Fokus på
DetaljerNordic Surveyor Seminar 2016 Besiktigelser av yrkesfartøy under 15 meter.
Nordic Surveyor Seminar 2016 Besiktigelser av yrkesfartøy under 15 meter. 1. Regelverk 2. Typer fartøy - Skadeproblemer Årsaker 3. Kontroll regime 1. Regelverk Nordisk Båtstandard for yrkesfartøy under
DetaljerHvordan påvirker struktureringen miljøavtrykket vårt?
Hvordan påvirker struktureringen miljøavtrykket vårt? Per Jørgen Silden Skipskompetanse 25. april 2019, Pelagisk forening - Bergen Skipskompetanse Skipsdesign med hovedfokus på fiskefartøy og brønnbåter
Detaljer1 INNLEDNING. Åsgårdstrand Seilforening. Heising av master ombord og i land med bruk av foreningens mastekran. Versjon 1 10.
Åsgårdstrand Seilforening Heising av master ombord og i land med bruk av foreningens mastekran. Versjon 1 10.feb 2010 1 INNLEDNING I forbindelse med at det fra 2010 er flere kranførere, og også at det
DetaljerRisikovurdering av HMS-forhold
Dato: 17.03.2015 Aktivitet / prosess VG2, Kjøretøy Klemskade ved 2/4 søylet løftebukk Klem/ slag skade ved fjørpresse Defekt sikkerhetsutstyr, uoppmerksom bruker Defekt sikkerhetsutstyr, uoppmerksom bruker
DetaljerFREMTIDENS TRÅLER SLUTTRAPPORT FORFATTER(E) Roar Pedersen OPPDRAGSGIVER(E) Einar Vegsund, Knut H. Osmundsvåg, Joakim Martinsen
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Fiskeriteknologi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4000 5350 Telefaks: 932 70 701 E-post: fish@sintef.no
DetaljerANBUDSGRUNNLAG FOR TOKT NR Blåkveitetokt i norsk del av Barentshavet, aug.-sep Toktnavn: Trål-øst-1
ANBUDSGRUNNLAG FOR TOKT NR. 2005 840 Blåkveitetokt i norsk del av Barentshavet, aug.-sep. 2005 Toktnavn: Trål-øst-1 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET (HI) ønsker tilbud på engasjement av en fabrikktråler til blåkveitetokt
DetaljerMann Kvinne Total 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 91,6% 8,4% 100,0% 96,9% 3,1% 100,0% 90,1% 9,9% 100,0%
/ * Kjønn Crosstabulation / / Kjønn Mann Kvinne 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 2349 216 2565 91,6% 8,4% 100,0% 1406 45 1451 96,9% 3,1% 100,0% 5817 642 6459 90,1% 9,9% 100,0% / * Alder Crosstabulation
DetaljerTabell 2: Sannsynlighetsskala Det må iverksettes ulike tiltak for å minimalisere risiko under gjennomføringen av arbeidet, ref. tabell 3 nedenfor.
Side 1 av 5 ROS analyse Generelt Byggherreforskriften stiller krav om at det for bygge- og anleggsprosjekter gjøres en risikovurdering av mulige hendelser som kan oppstå i forbindelse med gjennomføring
DetaljerKontroll av mindre fartøy
Kontroll av mindre fartøy Forskrift om bygging og tilsyn av mindre lasteskip. Trådt i kraft 1. januar 2015. Virkeområde Lasteskip med Loa fra 8 til 24m. Forskrift om fiske- og fangstfartøy med Loa. under
DetaljerElektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid
Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Alle virksomheter med ansatte skal gjennomføre en ergonomisk arbeidsplassvurdering. Denne sjekklisten
DetaljerSeilkurs for begynnere- del 4
Seilkurs for begynnere- del 4 Innhold: Båthåndtering Håndtering av seil Å berge seil Å reve Balanse, logjerrig og avfeldig. Hva skjer hvis du slipper roret under seil? Hvordan driver båten? Håndtering
DetaljerBeskrivelse av aktiviteter og risikoreduserende faktorer for sikker rørtransport
Stropping skal utføres i henhold til Norsok R003 punkt 6.1.7. og sikres med wireklemmer Enheter på mindre enn 6 meter skal fraktes i lastebærer Rørlast må stroppes på en slik måte at rørbunter er stabile
DetaljerSIKKERHETSPERM FOR FORTØYNING
SIKKERHETSPERM FOR FORTØYNING Innhold Innholdet i sikkerhetspermen beskriver fortøyningsprosedyrer ved forsyningsbasene. Gyldighet Fortøyningsprosedyrene som er beskrevet i denne permen gjelder i utgangspunktet
DetaljerSJEKKLISTE FOR EGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 6, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 2 - Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 2.1 VERNERUNDE, RISIKOVURDERING,
DetaljerAutomatisering av foredlingsprosesser
FishTech 14.-15.januar 2015 Automatisering av foredlingsprosesser Hanne Digre og John Reidar Mathiassen, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Innhold Kort om utfordringer for norsk sjømatproduksjon Teknologiutvikling
DetaljerHva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?
FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn
DetaljerKS-0108-3B Sjekkliste Uanmeldt inspeksjon - Fiskefartøy største lengde 10,67 15m
KS-0108-3B Sjekkliste Uanmeldt inspeksjon - Fiskefartøy største lengde 10,67 15m Uanmeldt inspeksjon utføres for å forhindre at fartøy som klart utgjør en fare for liv og helse, miljø og materielle verdier
DetaljerHavforskningsinstituttet
GOS - Risiko vurdering - Gas på tokt - Nitrogenbeholdere Risikoanalyse Versjon: 1.00 Opprettet: 23.09.2016 Skrevet av: EVH Godkjent av: JYT Gjelder fra: 16.06.2017 Sidenr: 1 av 7 1 Ombordtakning av gassbeholdere.
DetaljerVEILEDNING TIL RISIKOANALYSE FOR SHA
VEILEDNING TIL RISIKOANALYSE FOR SHA FORMÅL Dette dokumentet beskriver metodikk for gjennomføring av risikoanalyse for å kartlegge og vurdere risikofylte arbeidsoperasjoner og aktiviteter i UBF sine bygge-
DetaljerUlykker og nestenulykker rapport til Sjøfartsdirektoratet i 2010
Ulykker og nestenulykker rapport til Sjøfartsdirektoratet i 2010 Data oppdatert pr februar 2011. 1 Ulykker 2010 Sjøfartsdirektoratet mottar rapport etter skipsulykker og arbeidsulykker på norske skip samt
DetaljerSHA PLAN. for. Prosjekt: Byggherre: TIME RÅDHUS - OMBYGGING TIME KOMMUNE
SHA PLAN for Prosjekt: TIME RÅDHUS - OMBYGGING Byggherre: TIME KOMMUNE Versjon nr: Dato: Beskrivelse av viktigste endringer Skrevet av: 1 07.01.2013 Utkast Arild Idsøe 2 15.04.2013 Revidert Arild Idsøe
DetaljerTittel. Forfattere Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/ Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registreringsnummer Lengste lengde/ HK Kilde
Tittel Forfattere Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/ Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registreringsnummer Lengste lengde/ HK Kilde Merknader EMNE ORD Redskap/ Fiskeart : Bruk av sorteringsrist i trålfiske
DetaljerProsedyre for rigging og bruk av Campelen 1800 under «North Sea NOR shrimp NDSK cruise in Jan. Nov.
Ref.id.: KS&SMS-7-1-3-1-4-02 Instruks Side 1 av 8 Prosedyre for rigging og bruk av Campelen 1800 under «North Sea NOR shrimp NDSK cruise in Jan. Nov. 1. Innledning Campelen 1800 benyttes under reketoktet
Detaljer