BÆRUM KOMMUNE. Vedlegg 2 IKT Rammebetingelser. Anskaffelse av Prosjekthotell Bærum kommune, Eiendom Desember 2008

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE Vedlegg 2 IKT Rammebetingelser Anskaffelse av Prosjekthotell Bærum kommune, Eiendom Desember 2008

2 Innhold 1 Sikkerhet Lover og regler Personopplysningsloven Bærum kommunes sikkerhetskrav Datasystemer skal hindre misbruk Sikkerhetsmodell Data eies av BK, administreres i BK Sensitive data / sikre soner Elektronisk Arkivering Føringer for Databehandling Virksomhetsarkitektur OIO metodeverk og roller Arkitekturprinsipper Tjenesteorientert arkitektur (SOA) Gjenbruk av komponenter Forvaltning og gjenbruk av data Tilgang til data, integrasjon Føringer for nye systemanskaffelser Åpne standarder Styringsmodell for IKT IKT-avdelingen BKB Data Systemeiere Implementasjonsprosessen i BK Autentisering og autorisering Katalogtjenester Autentiseringsportal Autorisasjonsportal Kommunikasjonsnettverk MAN (Fiber) LAN WAN Sikkerhetsløsninger Kommunikasjon med eksterne leverandører Internett Servertopologi Standarder Lagring og backup Standarder i Bærum kommune Tabell med oversikter: Katalogtjenester Servere og serverprogramvare Brukerprogramvare Gjeldende standarder og standardprodukter...17 Side 2 av 19

3 1 Sikkerhet 1.1 Lover og regler Bærum kommune som offentlig forvaltningsorgan er pålagt å forholde seg til gjeldende lover og regler. Unntak gjøres ikke Personopplysningsloven Bærum kommune forholder seg til personopplysningsloven med forskrifter. Nye løsninger som implementeres skal ikke medføre at eksisterende løsninger kompromitteres Bærum kommunes sikkerhetskrav Bærum kommunes sikkerhetsløsning er implementert i henhold til krav i lover samt forskrifter. I tillegg har Bærum kommune innført tilleggskrav knyttet til sikkerhet og konfidensialitet for å sikre sensitive data Datasystemer skal hindre misbruk En viktig egenskap ved alle IT-systemer er at de skal bidra til å forhindre og avdekke forsøk på misbruk. Med misbruk menes her at personell enten får en type tilgang (lese, skrive, endre eller slette) til informasjon de ikke skulle hatt tilgang til, eller at de for eksempel gjør oppslag i data de strengt tatt ikke har tjenestelig behov for. Kommunen har strenge etiske regler som gjør at alle må være bevisst på sin egen rolle innen databehandling, og ikke tilegne seg informasjon eller myndighet de ikke har behov for i tjenesten. IT-systemene må bidra til gode rutiner gjennom gode autoriserings og autentiseringsmekanismer, samt gode muligheter for å logge og spore aktivitet på mange nivåer. Det skal være mulig å se i etterkant hvem som har lest, skrevet, endret og slettet informasjon i systemet, og systemet skal ha mekanismer som begrenser tilgang i henhold til f.eks rolle, tidspunkt eller geografi (for eksempel tjenestested, hjemmekontor, etc). 1.2 Sikkerhetsmodell Bærum kommunes sikkerhetspolitikk baserer seg på en flersonemodell. Sikkerhetsbarrierer hindrer brukere å hente ut data fra en mer sikker sone enn den brukeren befinner seg i, samt at brukeren forhindres fra å flytte data til en mindre sikker sone. Nedenfor vises prinsipper for BKs sonemodell (Figur 1). Service Sone Elev Sone Intern Sone 1 Intern Sone 2 Sikker Sone Figur 1. BKs sonemodell I tillegg til soner som er vist i figur 1 benyttes en rekke andre soner for eksempel for tekniske tjenester, telefoni, gjestesoner osv. Side 3 av 19

4 Datakommunikasjon mellom tilstøtende soner går via DMZ. Unntak kan gjøres for oppslag i dataløsninger fra en sikker sone til en mindre sikker sone der det ikke eksisterer risiko for eksponering av sensitive data. I tilfeller der informasjon flyttes fra en sone til en mindre sikker sone skal data være kryptert. Dekryptering skal kun utføres i en sone med tilsvarende sikkerhetsnivå som den sonen data ble flyttet fra. 1.3 Data eies av BK, administreres i BK Bærum kommune vil fortrinnsvis ha kontroll med egne data. Ved ASP løsninger skal det eksistere databehandlingsavtaler som gir BK full råderett over egne data samt innsyn i leverandørens sikkerhetsmekanismer for å sikre disse. 1.4 Sensitive data / sikre soner All tilgang til sensitive data skjer via tynnklientteknologi. Kommunikasjonen mellom klient og data er kryptert og det er ikke mulighet for tilkobling til lokale enheter (for eksempel USB-disker på den tynne klienten m.m.) inn mot løsninger der sensitive data behandles. Ingen brukere eller arbeidsstasjoner er direkte tilknyttet den del av nettet som utgjør Sikker sone i Bærum kommune. Side 4 av 19

5 2 Elektronisk Arkivering Bærum kommune har mål om fullelektronisk saksbehandling og arkivering. Vi har en felles elektronisk journal- og arkivløsning med integrert saksbehandling. Denne har ca 1500 brukere, i tilegg kommer brukere av integrerte løsninger (som Sosialsystem, Pleie- og omsorgssystem). Alt som produseres internt arkiveres elektronisk, og innkommende post skannes og distribueres til saksbehandler i sak/arkivsystemet. Vår løsning (Websak fra Acos) er et NOARK 4-system, godkjent av Riksarkivaren som fullelektronisk arkiv. Kommunen som et offentlig organ har plikt til å følge Arkivloven, Forvaltningsloven og Offentlighetsloven som stiller krav til løpende journalføring og innsyn i dokumenter. WebSak er integrert med MS Office og Novell GroupWise (e-post), samt forskjellige fagsystemer. WebSak danner grunnlaget for bedre service til innbyggerne, med mulighet for innsyn via internett. Bærum kommune har vedtatt prinsippet om meroffentlighet i saksbehandlingen. Dette innebærer at kommunens offentlige postliste med dokumentfiler publiseres til internett 3 dager etter at dokumentene er laget/skannet. Side 5 av 19

6 3 Føringer for Databehandling Bærum kommune har som førende prinsipp at IKT skal være et strategisk virkemiddel for å oppnå kommunens virksomhetsmål. For å kunne realisere denne målsetningen er kommunen i ferd med å få på plass en helhetlig IKT arkitektur som tilrettelegger for tilgang til sentrale dataobjekter og utstrakt gjenbruk av data, tjenester og komponenter. 3.1 Virksomhetsarkitektur Bærum kommune ønsker å oppnå bedre kvalitet på tjenestene, kunne levere nye tjenester som følge av teknologisk utvikling og innovasjon, redusere IT-kostnadene samt å utnytte eksisterende ressurser mer effektivt. Dette forutsetter stor grad av koordinering mellom virksomheten og IKT. Bærum kommune er derfor i ferd med å bygge en helhetlig Virksomhetsarkitektur for å styre og vedlikeholde en samlet oversikt over nøkkelinformasjon om organisasjonen, om tjenesteproduksjonen, om prosessene og om IKT. Bærum kommunes IKT arkitektur bygger på følgende fem grunnprinsipper: Interoperabilitet Elektronisk samhandling og integrasjon på tvers av organisasjonen, med eksterne organisasjoner, sentrale myndigheter og næringsliv. Det settes krav til felles datamodeller, skjemadefinisjoner (XSD) og standarder for informasjonsutveksling. Sikkerhet Sørge for sikker behandling av data samt å ivareta krav til konfidensialitet og integritet. Åpenhet Utstrakt bruk av åpne IT standarder, åpne brukergrensesnitt og fri programvare. Fleksibilitet Løsninger som er designet for forandring og videreutvikling og som bygger på grunnprinsipper for IKT arkitektur (disse prinsipper) Skalerbarhet Arkitektur som er designet etter prinsippet om at det kan bygges ut slik at det til enhver tid dekker det aktuelle behov på en optimal måte OIO metodeverk og roller Bærum kommune har til hensikt å bruke det danskutviklete metodeverket Offentlig Informasjon Online (OIO) til å forvalte og videreutvikle sin Virksomhetsarkitektur. Modellen bygger på Zachman og vil bli brukt ved innføring av nye datasystemer. Mer om OIO: Arkitekturprinsipper Bærum har utarbeidet et sett med arkitekturprinsipper. Noen av de viktigste prinsippene er at løsningene skal være basert på utskiftbare komponenter. Kommunikasjonen mellom komponentene skal baseres på åpne standarder. Informasjonsobjekter skal forvaltes der de registreres (oppstår) og være tilgjengelig og kunne gjenbrukes uten å måtte kopieres. Side 6 av 19

7 3.2 Tjenesteorientert arkitektur (SOA) For å sikre at den tekniske infrastruktur bygger opp under virksomhetsarkitekturen med fokus på tjenestene, har Bærum kommune etablert SOA-arkitektur for prosesser og integrasjon med fagsystemer. Konseptet tjenesteorientert arkitektur (SOA, service-oriented architecture), ble utviklet som svar på kravene om bedre måter å integrere storskala forretningsprosesser på en mer kosteffektiv måte. Konseptet er enkelt: applikasjoner og automatiske prosesser aksesserer informasjonsressurser gjennom standard tjenestegrensesnitt, uten at man trenger dybdekompetanse på programmering eller kunnskap om systemene på lavere nivå. For eksempel så tilbyr "Web services" (WS-*) de åpne standardene som er nødvendig for å kunne implementere allsidige, gjenbrukbare forretningsfunksjoner slik at man kan dele opp komplekse forretningsprosesser til enkle, administrerbare enheter. Det skal ikke være direkte kommunikasjon mellom to systemer, kommunikasjon skal gå gjennom integrasjonslag og alle nyanskaffelser og videreutvikling i Bærum kommune skal støtte og integreres i kommunens SOA-arkitektur Gjenbruk av komponenter Arkitekturen åpner for stor grad av gjenbruk av funksjoner fra andre løsninger samt gjenbruk av funksjoner mellom komponenter i løsningen Forvaltning og gjenbruk av data Arkitekturen bygger på prinsipp om gjenbruk av data, det vil si at samme produksjonsdata ikke skal lagres mer enn ett sted. Disse produksjonsdata (stamdata) skal være tilgjengelige for bruk av andre systemer Tilgang til data, integrasjon Tilgang til stamdata eller data i andre systemer skal foregå gjennom SOA integrasjonslag. Side 7 av 19

8 4 Føringer for nye systemanskaffelser 4.1 Åpne standarder I Stortingsmelding nr 17 ( ) heter det blant annet at man ønsker å fremme utvikling av: Felles IKT-komponenter for offentlig sektor Fellesløsinger på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivå Etablering av felles arkitekturprinsipp for offentlig sektor Et rammeverk for oppbygging av IKT-system og samhandling mellom systemer. Økt bruk av åpne standarder I forhold til stortingsmelding nr 17 ( ) følger Bærum kommune de anbefalinger som er gitt i forhold til åpne standarder. Dette betyr at vi ved anskaffelse av nye systemer vil legge vekt på åpenhet i forhold til utveksling av data, valgfrihet i forhold til databasestandarder og åpenhet i forhold til integrasjon mot kontorstøtteverktøy (officeprodukter). Videre ønsker Bærum kommune å være en pådriver i offentlig sektor til videreutvikling av eksisterende åpne standarder gjennom å bygge på disse i implementasjon av nye løsninger. Eksempler på produkter og benyttede åpne standarder i bruk i Bærum kommune i dag: Linux MySQL OpenOffice ResultatXML WebServices SOAP Bruk av åpne IKT-standarder er viktig for Bærum kommune fordi: det legger grunnlag for velfungerende elektronisk samhandling mellom offentlige virksomheter, og mellom offentlig sektor og omverden det motvirker at offentlige virksomheter og brukere blir låste til spesielle teknologier og leverandører ved publisering av informasjon og tjenester fra offentlig sektor bidrar til likebehandling og inkludering av alle innbyggere, uavhengig av hva slags programvare eller programvareplattform den enkelte har det kan bidra til jevnere konkurransevilkår mellom aktørene, noe som kan være til fordel for norsk IKT-næring Side 8 av 19

9 5 Styringsmodell for IKT Intern styringsmodell for IKT i Bærum kommune er organisert i forhold til en bestiller og utførermodell der IKT-avdelingen har et overordnet bestilleransvar og BKB Data er hovedleverandør av utførertjenester. De enkelte tjenestene har systemansvar knyttet til egne fagsystemer/dataløsninger. 5.1 IKT-avdelingen IKT-avdelingen er organisert i administrativ støtteavdeling under Rådmannen og har strategisk ansvar for å legge til rette for effektiv bruk av IKT i tjenesteproduksjonen gjennom: Rådgivning til tjenestene Eierskap til og avtaleforvaltning vedrørende anskaffelse, drift og vedlikehold av felles IKT løsninger og infrastruktur IKT-avdelingen er ansvarlig for IKT sikkerhet og å utarbeide og forvalte retningslinjer knyttet til anvendelse av IKT. 5.2 BKB Data BKB Data er ansvarlig for daglig drift av kommunens infrastruktur, servere og tjenester, herunder nettverks- og kommunikasjonsutstyr, servere, telefonisystemer, e-post, databaser og fagapplikasjoner. BKB Data er leverandør av rådgivningstjenester, systemutviklingstjenester og brukerstøttetjenester til Bærum kommune. 5.3 Systemeiere De enkelte tjenestene er ansvarlige for anskaffelse og vedlikehold av egne fagsystemer, og må forholde seg til overordnede retningslinjer for IKT anvendelse i Bærum kommune. Side 9 av 19

10 6 Implementasjonsprosessen i BK Bærum kommune har strenge regler knyttet til prosessen ved innføring av nye løsninger, og oppgraderinger av eksisterende. Nye løsninger settes ikke i produksjon før de er installert, testet og godkjent i BKs test og stagingmiljø. Bærum kommune har duplisert produksjonsløsningene (mini-løsning) for testing i stagingmiljø før løsninger og oppgraderinger installeres i selve produksjonsmiljøet. Implementasjon i BKs testmiljø Risikovurdering (av implementasjonen) Vurdering av leveransen i forhold til avtale Test godkjennes av BK Implementeres i produksjon Systemdokumentasjon Driftsrutiner utarbeides Test av dataintegritet Godkjennes av BK Godkjennes av systemeier Godkjennes av BKB Data Beskrivelse av eksisterende testmiljø i tabell 3, Kapitel 10. Side 10 av 19

11 7 Autentisering og autorisering All tilgang til data knyttet til systemer og løsninger i Bærum kommunes datanettverk skal kontrolleres gjennom en autentiseringsmekanisme samt være regulert av personens autorisasjon. Autentiseringens primære funksjon er å sikre data mot uautorisert tilgang samt å sikre sporbarhet mot hvem som utfører hvilke endringer. Bærum kommune ønsker primært en autentiseringsmekanisme som lett kan integreres med eksisterende katalogtjeneste slik at brukeres tilgang følger ansettelsesforholdet i Bærum kommune. All tilgang til data skal være knyttet mot en persons autorisasjon. Autorisasjon for tilgang gis av systemeier eller de som er delegert denne myndighet av systemeier. Autorisasjonen setter rammer for hvilke tilganger en autentisert bruker får i et system. 7.1 Katalogtjenester I Bærum kommune er katalogtjenesten hovedautentiseringskilde, men er også en kilde for enkelte autorisasjonsopplysninger. Det eksisterer flere separate katalogtjenester i forhold til sikkerhetsmodellens forskjellige soner. Der det er hensiktsmessig er det etablert synkronisering av brukeropplysninger mellom sonene. I katalogtjenesten finnes i dag brukeropplysninger (om ansatte i Bærum kommune) og autorisasjonsinformasjon innen følgende områder: Applikasjonstilganger Filområder på servere Tilgang til skrivere Tilgang til andre sikkerhetssoner Katalogtjenesten håndterer også overordnede krav knyttet til passordadministrasjon. Katalogtjenesten ønskes ikke benyttet til detaljert autorisering i fagsystemer, men overordnede roller kan etableres. 7.2 Autentiseringsportal Bærum kommune benytter en ekstern autentiseringsportal. Denne foretar autentisering av interne brukere som arbeider utenfor BKs datanettverk. Autentiseringsportalen vil i tillegg håndtere autentisering av eksterne brukere (innbyggere m.fl.) enten via direkte autorisering eller via føderasjon med andre eksterne autentiseringskilder (for eksempel MinID). 7.3 Autorisasjonsportal For administrasjon av autoriseringer i Bærum kommune benyttes en Autorisasjonsportal. Autorisasjonsportalen er kilde for opprettelse av og kontroll med brukeridenter og epost adresser i Bærum kommune. Alle tjenesteledere eller personer med delegert myndighet kan benytte Autorisasjonsportalen for å styre egne ansattes datatilgang. Side 11 av 19

12 Autorisasjonsportalen gir kun mulighet for autorisering av personer som har et ansettelsesforhold eller en arbeidsavtale med Bærum kommune. Det er kun juridiske personer som kan autoriseres. Organisasjoner, leverandører eller umyndige kan ikke autoriseres. Autorisasjonsportalen sikrer at tilgang til datasystemer automatisk sperres når ansettelsesforholdet eller arbeidsavtalen utgår. Side 12 av 19

13 8 Kommunikasjonsnettverk Bærum kommune har ca 260 desentrale tjenestesteder og de fleste av disse er tilknyttet sentrale dataressurser via et rutet fiberoptisk datanett. 8.1 MAN (Fiber) Det fiberoptiske nettverket har følgende egenskaper: MPLS for datatrafikk i egne soner ref. BKs sonemodell. Mulighet for svært høye hastigheter, 10 Gbit i kjerne og 1 Gbit til aksesslokasjoner. Mulighet for å bruke nettet til mange forskjellige typer datatrafikk, for eksempel bygningsautomasjon, videoovervåkning, adgangskontroll etc. Stabilitet og mulighet for prioriteringsmekanismer som gjør det mulig for BK å foreta en full overgang til IP-telefoni. Kapasitet og stabilitet tilstrekkelig til at BK kan sentralisere alle sine dataressurser (servere, lagring, Internett etc.). Skalerbar løsning som skal kunne bygges videre. Løsningen er bygget opp med tre lag: 1. Lag 1, kjernenett. Bestående av to noder, en kjernenode i datarommet i Kommunegården i Sandvika og en kjernenode i et beredskaps datarom et annet sted i Bærum kommune. 2. Lag 2, distribusjonsnett: Distribusjonsnoder bygget opp i en ringstruktur med hovedformål å etablere redundans og å redusere fiberlengdene i aksessnettet. 3. Lag 3, aksessnett: Aksess fra det enkelte tjenestested til den nærmeste distribusjonsnode. Figur 2 Skisse over nettverksstruktur Side 13 av 19

14 8.2 LAN Sentralt i Sandvikaområdet er det ca databrukere tilknyttet nettet, mens det totalt er ca brukere tilknyttet nettet av disse brukerne utgjøres av elever og lærere på kommunens skoler. Det benyttes VLAN-teknologi for inndeling av nettet i soner. Nettet består i dag av over 1000 aktive VLAN. Det benyttes kun statisk IP-ruting og nettet har i dag ingen ruterbasert redundans. Innen store lokasjoner i nettet benyttes Rapid Spanning Tree (IEEE 802.1W) for å skape lokal redundans på lag-2. For all intern ruting benyttes det private IP adresser basert på RFC WAN Tjenestesteder som ikke har fibertilknytning (MAN eller LAN) har en datatilknytning til Bærum kommune basert på DSL. 8.4 Sikkerhetsløsninger Bærum kommune har flere separate sikkerhetsløsninger. Dette omfatter tre forskjellige sikkerhetsbarrierer mellom sonene, sikkerhetsløsning for datakommunikasjon ut mot Internett, sikkerhetsløsninger for epost m.m. 8.5 Kommunikasjon med eksterne leverandører Bærum kommune har etablert egne kommunikasjonsforbindelser med eksterne leverandører av datatjenester. Denne kommunikasjonen er regulert av en sikkerhetbarriere. Ved kommunikasjon av sensitive data, passord og lignende, benyttes krypterte forbindelser. 8.6 Internett Leid kommunikasjonslinje, 100 Mbit via ekstern leverandør. Side 14 av 19

15 9 Servertopologi 9.1 Standarder De eksisterende serverløsningene i BK betjener totalt ca arbeidsstasjoner og 1000 skrivere fordelt på 260 tjenestesteder. Det eksisterer to separate løsninger for kommunens administrasjon og for undervisning. Det er mye av de samme produktene som benyttes for begge løsninger. Opplysninger for serverløsninger er vist i Tabell 1. De fleste servere er konsolidert, sentralisert og plassert i datarom i kommunegården i Sandvika. Det eksisterer lokale servere på alle skoler, for å betjene elever og lærere i undervisningssonen. 9.2 Lagring og backup All lagring av produksjonsdata foregår i SAN-løsning. Programvare som benyttes for backup er Veritas NetBackup. Det foretas full backup en gang i uken, resterende dager benyttes inkrementell i forhold til siste fulle backup. Side 15 av 19

16 10 Standarder i Bærum kommune 10.1 Tabell med oversikter: Katalogtjenester Novell edirectory LDAP Servere og serverprogramvare Tabell 1. Nøkkelopplysninger for Bærum kommunes servere. Ressurs Beskrivelse Server HW HP Proliant serie servere Operativsystemer Filserver Databaseservere Applikasjonsservere TerminalServer Integrasjon Utskrift Novell OES (Netware og Linux) Novell NetWare 6.5 Novell SLES 10 (Linux) Windows 2003 Novell SLES 10 (Linux) Windows 2000 Server Windows 2003 Server Windows 2003, Citrix Presentation Server 4.0 Novell SLED 10 (Linux) Novell SLES 10 (Linux) Windows 2003 Server NDPS og Novell iprint TCP/IP print direkte til skriver på WAN-lokasjoner Lokale skrivere ThinPrint for utskrift fra Terminalserver og hjemmekontor Flere forskjellige skrivermodeller fra leverandørene HP, KonicaMinolta, Xerox, Epson, Lexmark, OKI Brukerprogramvare Følgende programvare inngår som standard programvare for klientløsninger Windows XP plattform: MS Office 2003 SP2 Novell GroupWise 6.5 Side 16 av 19

17 Internet Explorer 6 Novell SLED 10 (Linux) plattform: OpenOffice 2.x Mozilla FireFox Gjeldende standarder og standardprodukter En oversikt over løsninger som er standard i BK er vist i Tabell 2. Tabell 2. Oversikt over løsningsstandarder i Bærum kommune. Infrastrukturlag Standard løsning Preferert Operativsystem arbeidsstasjon Microsoft Windows XP. Novell SLED 10 Noen tynne klienter eksisterer X X Nettverksoperativsystem Novell Netware 6.5 Novell OES Microsoft Windows 2000 server, Microsoft Windows 2003 server (Standard og Enterprise) Novell Suse Linux Enterprise Server 10 Linux (forskjellige distribusjoner) X X X X Katalogtjeneste Novell edirectory LDAP integrert med edirectory X Databaseplattform Microsoft SQL Server 2000 Microsoft SQL Server 2005 Oracle 8.x og 9.x MySQL X Kommunikasjonsprotokoller IP X Aksessløsninger Brukeradministrasjon VPN Citrix WebInterface med Citrix Secure GateWay RSA Novell Access Manager 3.0 Radius Egenutviklet Autorisasjonsportal Novell IDM 2.x og 3.x Side 17 av 19

18 Infrastrukturlag Standard løsning Preferert SOA Mule ESB (Tjenestebuss) Mule Galaxy (Governance tools) Mule HQ (Monitorering og auditing) Intalio BPMS 5.0 (Prosesstyringsverktøy) Kontorstøtteverktøy Microsoft Office 2003 Professional Nor SP2 OpenOffice 2.2 Internet Explorer 6.0 Mozilla Firefox Adobe Acrobat Reader 7.0 e-post Novell GroupWise 6.5 og 7.0 Novell WebAccess 7.0 Topologi Rutere/Switcher Servere WAN MAN LAN Internett-tilgang Drift og overvåkning Telefoni Switchet Ethernett Cisco HP Proliant serien G.SHDSL, ADSL og radiolinker Høyhastighets tjenesteintegrert fibernettverk Switchet Ethernett Internett-trafikk går gjennom en rekke innholdskontroller. HP Systems Insight Manager (HP SIM) Nagios CiscoWorks Nortel, Alcatel Side 18 av 19

19 Tabell 3, Bærum kommunes testmiljø Komponent Beskrivelse Virtuelt servermiljø VMWare Infrastructure 3 (3.5?) for virtualiseringsplattform Fysisk servermiljø HP Proliant server serie Løsningsstandarder i Samme som i tabell 2, Oversikt over løsningsstandarder i testmiljø: Bærum kommune. Interne løsninger tilgjengelig i Brukeradministrasjon testløsningen: Autorisasjonsportal IDM Filserver Novell NetWare 6.5 Databaseserver MS SQL server Katalogtjenester Novell edirectory LDAP Integrasjon BPM Intalio BPMS 5.0 ESB Mule Kommunikasjon Cisco switcher Internett-tilgang Gjennom innholdskontroll Sluttbrukersystemer Brukersystemer for de største brukergruppene vil være tilgjengelig i testløsningen. Side 19 av 19