Satsning på Helgelandslandbruket i forhold til landbruksmeldinga Seksjonsleder Magne Totland

Transkript

1 Satsning på Helgelandslandbruket i forhold til landbruksmeldinga Seksjonsleder Magne Totland 1

2 Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst matråvarer Ressursknapphet og klimaendringer Økt matproduksjon øker klimagassutslipp FN: alle stater er forpliktet til å sørge for matsikkerhet for egne innbyggere Globale situasjon viktig bakteppe når framtidig matproduksjon i Norge skal vurderes 2

3 Økt matproduksjon i Norge Produksjonsmålet: Regjeringen vil, innenfor de gitte handelspolitiske rammer, legge til rette for økt produksjon av jordbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør, slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå. Det skal legges til rette for at matproduksjon fra jordbruket kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge. Meldingens viktigste budskap og et ambisiøst mål. Landbrukets viktigste oppgaver er å produsere mat Økt matproduksjon gjennom å bruke ressursene over hele landet Mest mulig basert på norske ressurser som grovfôr og beite Jordvern og utnytte knappe kornarealer på en bærekraftig måte Bedre produktivitet nødvendig (FoU, kompetanse, agronomi og driftsledelse) 3

4 Investeringer Foto: Fføssystemer AS 4

5 Landbruk over hele landet Foto: Øystein Søbye, Samfoto 5

6 Landbruk over hele landet jordbruk Utnytte de totale arealressursene også beiteressursene Den geografiske produksjonsfordelingen videreføres Virkemidlene skal gis en tydeligere distriktsprofil Distriktspolitisk prioritet ved fordeling av investeringsvirkemidlene Marginale grasarealer kulturlandskapstilskudd Flate ut strukturprofilen i arealtilskuddene, overføre struktur til husdyr Bruke fordeling av produksjonsvolum, areal og sysselsetting som resultatindikatorer 6

7 Mer regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk Utfordringer og muligheter varierer fra område til område. Kunnskap om dette regionalt og lokalt. Økt mobilisering av regionale/lokale resurser og vekstkraft. Tiltak: Tydeligere distriktsprofil i de nasjonale ordningene Forsterket regionalisering, inkl. etablering av Regionalt bygdeutviklingsprogram Områderettet innsats 7

8 Regionale bygdeutviklingsprogram Regionale planer og virkemidler for å fremme landbruksbasert næringsutvikling og målrette miljø- og klimaarbeidet i sektoren. Regionale næringsprogram (RNP) Regionale miljøprogram (RMP) Regionale skog- og klimaprogram (RSK) I hovedsak eksisterende ordninger FM leder arbeidet med å utvikle og gjennomføre RBU, i nært samarbeid med regionalt partnerskap (næringsorg.,fk og IN). Styrke og samordne det regionale nærings- og miljøarbeidet 8

9 Områderettet innsats Særskilt oppmerksomhet mot områder med høy andel sysselsatte i landbruket og befolkningsnedgang i prioritering av virkemidler og innsats Deler av fjellområdene i Sør-Norge, Nord-Norge og deler av Nord- Trøndelag og Vestlandet Styrke satsingen på fjellandbruk og arktisk landbruk Legge til rette for bruk av lokal forvaltning av BU-midler 9

10 Innovasjon Innovasjonspolitisk plattform med særlig tre innsatsområder; Entreprenørskap og markedstenkning i hele verdikjeden Synergier mellom landbruket og andre sektorer Samarbeid i nettverk og utvikling av velfungerende innovasjonssystemer Regionale aktører skal få et større ansvar for å fremme innovasjon lokalt og regionalt, jf. også Regionale næringsprogram. Samarbeid innenfor det regionale partnerskapet i fylkene blir viktig, bl.a. for å identifisere regionale muligheter og fortrinn. 10

11 Lønnsomt og bærekraftig skogbruk Foto: Bård Løken, Samfoto 11

12 Lønnsomt og bærekraftig skogbruk Skogens bidrag til verdiskaping i hele landet, og til å nå viktige energi-, klima- og miljømål skal styrkes Bærekraftig skogbruk med hogst, planting og stell er både god klimapolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk. 12

13 Økt bruk av tre og styrket verdiskaping fra skog Økt bruk av tre utrede trebruk i statlig sektor ledet av Statsbygg arbeide for å utvikle storskala pilotprosjekter for biovarme Styrke oppbygging av ny skog Bedre oppfølging av foryngelse etter hogst Videreutvikling av skogplanteforedlingen Vurdere virkemidler for økt samarbeid mellom skogeiere Videreutvikle skogbrukets infrastruktur -skånsomme og miljøriktige skogsveier -utskipningskaier og jernbane 13

14 Målrettet miljøinnsats i skogbruket Skogens bidrag til å løse klimautfordringene skal styrkes Skogen skal være arena for styrket helse og velferd, bl.a som en del av Inn på tunet-satsingen Økt aktivitet i skogbruket skal kombineres med bedre kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket. Tilstanden og utviklingen til miljøverdiene i skog skal kunne dokumenteres og gjøres offentlig tilgjengelig. Årlig rapport om Bærekraftig skogbruk næring og miljø 14

15 Landbruket en del av løsningen 15

16 Skog får en viktig rolle i Regjeringens klimapolitikk I den nye klimameldingen vil Regjeringen bruke skogen for å sikre et høyt opptak av CO2 og slik at karbonlageret i skogen stadig øker. Samtidig skal skogressursene brukes til å produsere mer fornybar energi og trematerialer. 16

17 Eiendomspolitikken Sentrale mål: jordvern, drift og bosetting Odelsloven, konsesjonsloven, jordloven og jordskifteloven er sentrale virkemidler i eiendomspolitikken i landbruket Det ble gjort store endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven i 2009 som førte til tydeligere og enklere lovverk De juridiske virkemidlene i eiendomspolitikken er i hovedsak oppdatert i forhold til dagens behov Arealgrenser for konsesjon og regler om bo- og driveplikt ligger fast 24. mai 2012 Fylkesmannen i Nordland 17

18 Moderne eiendomspolitikk og attraktive boplasser 18

19 Slippe friske krefter til og bedre eier- og bruksstruktur Aktiv bruk av delingsmuligheter for å oppnå bosetting (attraktive tomter) og sikre tilleggsjord Beholde priskontroll, men vurdere ytterligere heving av beløpsgrense for hvilke eiendommer som kontrolleres Innskrenke odelskretsen innenfor rammen av Grunnloven, og hvis så forenkle ved å oppheve regler om odelsfrigjøring av landbrukseiendom Gjennomgang av reglene om oppfølging av driveplikt Driveplikt som oppfylles ved bortleie - 5 års kontrakter Fremme ny jordskiftelov en lov som passer dagens forhold Vurdere forslag som kan hindre at dødsbo blir sittende med landbrukseiendom 24. mai 2012 Fylkesmannen i Nordland 19

20 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk (fig 1.1) Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Økt bærekraftig matproduksjon Trygg mat og fullverdig kosthold Ivareta forbrukerinteresser Norge som konstruktiv internasjonal aktør Videreutvikle Norge som matnasjon Sikre bruk av landbruksarealer Styrke og bidra til sysselsetting og bosetting Politikk tilpasset regionale muligheter og utfordringer Konkurransedyktige verdikjeder og robuste enheter Gode kompetansemiljø Konkurransedyktige inntekter Beskytte arealressursene Produksjon av miljøgoder Sikre naturmangfold Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Redusere forurensingen fra jordbruket 20

21 21

22 Status for Helgelandslandbruket 22

23 900 Antall søkere om produksjonstilskudd Salten Indre Helgeland Helgeland Sør Helgeland Vesterålen Lofoten Ofoten

24 Verdiskaping jordbruket i Nordland Verdiskaping Sør Helgeland Helgeland Indre Helgeland Salten Ofoten Lofoten Vesterålen NILF tall

25 Verdiskaping, alle produksjoner i kroner. Endring Melk kroner Sau kroner Kjøttfe kroner Svin kroner Annet kroner 0 Sør Helgeland Helgeland Indre Helgeland Salten Ofoten Lofoten Vesterålen Tall fra NILF

26 Verdiskaping og årsverk, % vis endring ,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % Verdiskaping Årsverk -10,0 % -15,0 % -20,0 % -25,0 % Tall fra NILF

27 Endring antall melkeprodusenter og antall melkekyr, % vis fra ,0 % -5,0 % -10,0 % -15,0 % -20,0 % Endring i % antall søkere med melkeku Antall melkekyr, %vis endring ,0 % -30,0 % -35,0 % -40,0 % Tall fra produksjonstilskudd

28 Antall melkekyr totalt i kommunen 1. januar 2010 Sømna 1685 melkekyr > < 100

29 Sammenligning mellom regioner - SAU Lam/sauekjøtt levert 2009 Antall vinterfora sau Sør Helgeland 4 % Vesterålen 24 % Helgeland 10 % Vesterålen 18 % Sør Helgeland 9 % Helgeland 10 % Lofoten 15 % Indre Helgeland 25 % Lofoten 14 % Indre Helgeland 27 % Ofoten 3 % Ofoten 4 % Salten 18 % Salten 19 % Tall fra leveranseregisteret Tall fra prod.systemet

30 Antall sau totalt i kommunen 1. januar 2010 Vestvågøy 7770 sau > < 1000

31 Næringsstrategiene i Nordland Vi vil slippe til de som vil satse! 31

32 Kompetanse Agronomi Økonomi og bedriftsledelse Bedriftsetablering Markedskompetanse Fagkompetanse Generasjonsskifte Rekruttering Rekruttering Generasjonsskifte Likestilling Innovasjon og entreprenørskap Primærlandbruket Grovforbaserte produksjoner Kraftforbaserte Markedstilpassede Økologisk landbruk Bygdenæringer Bygdeutvikling Regionalt næringsprogram 32

33 Hva er kombinasjonsnæring eller bygdenæring i Nordland? SSB: Hvor mange sier de driver med kombinasjonsnæring? 1336 stk., hvorav 738 driver med maskinkjøring, 125 leier ut jakt og fiskerettigheter, 259 bearbeider eget skogvirke, 112 driver med gårdsturisme, 105 leier ut bolig/driftsbygning, 468 under kategorien «annet» Hva har vi hatt ulike satsinger på de siste årene? Småskala matproduksjon, grønt reiseliv, økologisk landbruk, ny bruk av gamle fjøs, det verdifulle kystskogbruket

34 Lønnsevne per time i ulike driftsgreiner i tilleggsnæring sammenlignet med lønnsevne per time i jordbruket. Hentet fra Artikkel , NILF

35 Hvor får jeg hjelp? - Familie og venner - Kommunen: Næringssjef eller på landbruksavdelinga - Næringshage/næringsselskap - Direkte til Innovasjon Norge - Lag nettverk sammen med andre som tenker som du

36 Ulikheter i sysselsetting mellom kommuner

37 Andel sysselsatte i jordbruket 25 Posisjonering av kommunene (2009) A Vega B 20 Sømna Vevelstad Beiarn Hattfjelldal Leirfjord 15 Dønna Grane Bindal Steigen 10 Rødøy Nesna Hemnes Ballangen 5 Bø Hamarøy Tjeldsund Sørfold Brønnøy Lurøy Gildeskål Evenes Meløy Vestvågøy Lødingen Alstahaug Flakstad Herøy Andøy Vefsn Hadsel Træna Tysfjord Saltdal Fauske Sortland Øksnes C Vågan Rana Røst D Narvik Bodø 0 Værøy og Moskenes Antall sysselsatte i jordbruket

38 Konklusjoner Kraftig nedgang i sysselsetting En spesiell utfordring i kommuner med dårlige alternative sysselsettingsmuligheter Tilskuddet langt viktigere enn markedsinntekter Næringen lite robust dersom rammebetingelsene forverres Kombinasjon jordbruk og annen næringsvirksomhet blir viktigere Den generelle distriktspolitikken like viktig som landbrukspolitikken Økt fleksibilitet viktig for jordbrukets framtid Gjelder arealutnyttelse, disponering av areal, etablering av samdrifter, anvendelse av tilskudd og tilgang på risikokapital

39 39