Ambisjonene i ny landbruksmelding. Hva betyr dette for SLF og hva forventes av Nord-Trøndelag! Jørn Rolfsen

Transkript

1 Ambisjonene i ny landbruksmelding. Hva betyr dette for SLF og hva forventes av Nord-Trøndelag! Jørn Rolfsen

2 Tema i presentasjonen Kort om SLF status Noen sentrale utviklingstrekk Meld. St.9 ( ) Landbruks- og matpolitikken velkommen til bords videreutvikling av den norske matmodellen Noen utfordringer sett fra SLF Oppsummering

3 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning (SLF) er et utøvende forvaltningsorgan under Landbruks- og matdepartementet (LMD) som skal bidra til å sette landbruksog matpolitikken ut i livet og være et støtte- og utredningsorgan for LMD.

4 Organisasjon Landbruks- og matdepartementet Adm. direktør Jørn Rolfsen Kommunikasjonsstab Fagdirektør Avdeling administrasjon Avdeling ressurs og areal Avdeling landbruksproduksjon Avdeling handel og industri Ansvarsområdet omfatter organisasjonsutvikling, personalforvaltning og økonomistyring, dokumentasjon, IKT og drift. Ansvarsområdet omfatter utvikling og forvaltning av virkemidler og tiltak innenfor arealbruk, miljø, kulturlandskap, skog og økologisk landbruk. Ansvarsområdet omfatter utvikling og forvaltning av inntekts- og velferdsordninger og de produksjonsregulerende virkemidlene melkekvoter og husdyrkonsesjon, samt ekstern kontroll og sekretariatsoppgaver for forskningsfondene i landbruket. Ansvarsområdet omfatter importvern (toll, tollreduksjoner, importkvoter), råvarepriskompensasjon, eksportstøtteordninger, markedsovervåkning og prisinnhenting, samt markedsreguleringstiltak innenfor markedsordningene for melk, kjøtt, egg, grønt, potet og korn.

5

6 Jordbruksareal/produksjonstilskudd 9,9 millioner daa jordbruksareal i 2012, nedgang på daa, reduksjon på 0,7 prosent fra foretak søkte om produksjonstilskudd i august 2012, 853 færre enn i fjor, nedgang på 1,9 prosent

7 64 % 66 % 67 % 67 % 69 % 69 % 69 % 20 % 17 % 16 % 68 % 69 % 68 % 67% 16 % 17 % 17 % 16 % 17 % 68% 19 % Milliarder kroner 15 % 18 % 0,5 % 13 % 0,5 % 12 % 0,5% 19 % 0,4% 12 % 0,4% 0,5 % 12 % 18 % 19 % 20% 0,4% 12 % 12 % 20% 0,5% 11% 0,9% 1% 1,1% 11% 1,3% Utvikling i importverdi fordelt på landgrupper NULLTOLL ANDRE 35 GSP 30 EU

8 1980M1 1982M1 1984M1 1986M1 1988M1 1990M1 1992M1 1994M1 1996M1 1998M1 2000M1 2002M1 2004M1 2006M1 2008M1 2010M1 2012M1 Matvareindex, US Department of Agriculture Index: January 2002 = Ned 1/3 på 22 år Dobling på 10 år 0

9 Priser på korn, FAO index Source: Financial Times research, United Nations Food and Agriculture Organization

10 Kinas import av soyabønner, m tonn ( )

11

12 Den norske matmodellen

13 Sikre og utvikle den norske matmodellen

14 Importvernet for landbruksvarer Høy toll Jordbruksprodukter som dyrkes/produseres i Norge, f. eks: Kjøtt Melk og Korn, mel Jordbær, bringebær, solbær Agurker, poteter, gulrøtter Middels toll Bearbeidede jordbruksprodukter omfattet av Protokoll 3 EØS, f. eks: Sjokolade/sukkervarer Kjeks, bakervarer Pasta Pizza Ferdigmat (< 20% kjøtt) Sauser Supper Iskrem Fruktyoughurt Ingen/lav toll Jordbruksprodukter som ikke dyrkes/produseres i Norge, f. eks; Sukker, kaffe, te Ris, mais Tomatketchup og sennep Appelsin/ananasjuice Bananer, appelsiner, kiwi Vin og øl

15 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk (fig 1.1)

16 Økt matproduksjon i Norge Produksjonsmålet: Regjeringen vil, innenfor de gitte handelspolitiske rammer, legge til rette for økt produksjon av jordbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør, slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå. Det skal legges til rette for at matproduksjon fra jordbruket kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge. Meldingens viktigste budskap og et ambisiøst mål. Landbrukets viktigste oppgaver er å produsere mat Økt matproduksjon gjennom å bruke ressursene over hele landet Mest mulig basert på norske ressurser som grovfôr og beite Jordvern og utnytte knappe kornarealer på en bærekraftig måte Bedre produktivitet nødvendig (FoU, kompetanse, agronomi og driftsledelse)

17 Den maten folk vil ha!

18 Matnasjonen Norge

19 Matnasjonen Norge Naturressursene, råvarene, det nordiske klimaet og sesongvariasjonen danner utgangspunkt for den norske matkulturen og det nordiske kjøkkenet. Større oppmerksomhet om matkvalitet, mangfold, økologisk mat, matens historie og opprinnelse, sammenheng mellom kosthold og helse, etc. Innovasjon, økt matmangfold og dyktige kokker. Sjømat og landmat skal supplere hverandre og danne grunnlag for samspill og læring som forsterker produkter og verdikjeder på begge områder Utvikle Norge som Matnasjon - etablere et råd med representanter fra verdikjeden for mat, forsknings- og utviklingsmiljøer og helseog forbrukersiden.

20 Økt mangfold og tettere forbrukerkontakt

21 Matindustrien skal vokse

22 Næringsmiddelindustrien Industrien må utvikle sin konkurransekraft gjennom sunn kostnadsutvikling, innovasjon og omstilling Legge vekt på forutsigbare rammebetingelser Sterkt importvern langs hele verdikjeden. Utnytte handlingsrommet Bruke de spesifikke industrivirkemidlene aktivt for å bidra til konkurransekraft (RÅK) Hensynet til konkurransedyktige verdikjeder skal ivaretas Vekt på industrihensyn i jordbruksavtalen Videreføre markedsordningene Matproduksjonsavgiften avvikles (280 mill. kr) Opplysningskontorene må ta hensyn til kostholdsråd

23 Inntektsutvikling jordbruk og andre grupper

24 Inntektsutvikling og -måling Gode inntektsmuligheter er avgjørende for investeringsevnen, for rekrutteringen og for måloppnåelse Tilstrekkelig lønnsomhet er en hovedutfordring Næringsdrivende har et betydelig eget ansvar, og for mange utgjør jordbruksinntekten en relativt liten andel av husholdningsinntekten Inntektsutviklingen skal måles på Totalkalkylen, resultatmålet Vederlag til arbeid og egenkapital. Verdien av jordbruksfradraget inkluderes. Jordbruket skal fortsatt ha økonomisk ansvar for markedsoverskudd og det er behov for å følge total faktorproduktivitet

25 Investeringer

26 Legge bedre til rette for investeringer Økt prioritet til investeringsvirkemidler over jordbruksavtalen Distriktspolitisk prioritet ved fordeling av midlene Bruke investeringsvirkemidlene slik at de bidrar til økt lønnsomhet og produktivitet, og gjennom det bidrar til en variert bruksstruktur over hele landet Styrke regionalt handlingsrom Videreføre låneordninger og rentestøtte Betinget skattefritak for tilskudd innenfor det distriktspolitiske virkeområdet Økte avskrivingssatser for driftsbygninger, jf. statsbudsjettet 2012

27 Landbruk over hele landet

28 Landbruk over hele landet Det skal legges til rette for landbruk over hele landet med sikte på matproduksjon, verdiskaping, bosetting, sysselsetting og ivaretakelse av kulturlandskap. Bredt landbruksbegrep Utnytte bredden av landbrukets ressurser til å produsere vare, tjenester og fellesgoder. Regjeringen vil legge til rette for en variert bruksstruktur over hele landet. Nødvendig med både små og store bruk for å ta i bruk ressursene over hele landet.

29 Landbruk over hele landet jordbruk Utnytte de totale arealressursene også beiteressursene Den geografiske produksjonsfordelingen videreføres Virkemidlene skal gis en tydeligere distriktsprofil Distriktspolitisk prioritet ved fordeling av investeringsvirkemidlene Marginale grasarealer kulturlandskapstilskudd Flate ut strukturprofilen i arealtilskuddene Arbeide med sikte på felles kvotetak for melk mange hensyn Bruke fordeling av produksjonsvolum, areal og sysselsetting som resultatindikatorer

30 En mer regionalt tilpasset politikk Utfordringer og muligheter varierer fra område til område. Stor kunnskap om dette i fylkene. Økt mobilisering av regionale/lokale resurser og vekstkraft Mer midler skal forvaltes regionalt: Omdisponering fra nasjonale program Økt prioritering til investeringsvirkemidler til både jordbruk og bygdenæringer betyr mer til regionalt nivå Styrket regionalt handlingsrom Områderettet innsats

31 Lønnsomt og bærekraftig skogbruk

32 Lønnsomt og bærekraftig skogbruk Skogens bidrag til verdiskaping i hele landet, og til å nå viktige energi-, klima- og miljømål skal styrkes Bærekraftig skogbruk med hogst, planting og stell er både god klimapolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk.

33 Målrettet miljøinnsats i skogbruket Skogens bidrag til å løse klimautfordringene skal styrkes Skogen skal være arena for styrket helse og velferd, bl.a som en del av Inn på tunet-satsingen Økt aktivitet i skogbruket skal kombineres med bedre kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket. Tilstanden og utviklingen til miljøverdiene i skog skal kunne dokumenteres og gjøres offentlig tilgjengelig. Årlig rapport om Bærekraftig skogbruk næring og miljø

34 Økt bruk av tre og styrket verdiskaping fra skog Økt bruk av tre utrede trebruk i statlig sektor ledet av Statsbygg arbeide for å utvikle storskala pilotprosjekter for biovarme Styrke oppbygging av ny skog Bedre oppfølging av foryngelse etter hogst Videreutvikling av skogplanteforedlingen Vurdere virkemidler for økt samarbeid mellom skogeiere Videreutvikle skogbrukets infrastruktur skånsomme og miljøriktige skogsveier utskipningskaier og jernbane

35

36 Utfordringer på skogområdet Økt avvirkning Økt planting og overholde foryngelsesplikten Miljøhensyn må ivaretas, jf bærekraftforskrift og næringas egen sertifisering

37 Matnasjonen Norge unike smaksopplevelser

38 Matnasjonen Norge næringsutvikling og innovasjon Lokalmatprogrammet skal videreføres og utvikles. Programmet skal bidra å øke produktmangfoldet og bidra til verdiskaping og økt lønnsomhet i næringen Det skal legges til rette for økt innovasjon på matområdet gjennom utvikling av regionale klynger og nettverk Legge til rette for å styrke regional verdiskaping og matregioner med utgangspunkt i lokale matbedrifter, regionale fortrinn og destinasjonsutvikling. Samarbeid mellom produsenter og næringer viktig

39 Videreføre et sterkt jordvern Et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealet er avgjørende for matsikkerheten Målsettingen om å begrense omdisponeringen av dyrka mark til under 6000 dekar pr år videreføres Ta i bruk virkemidlene i plan- og bygningsloven for å sikre dyrka mark for framtidig matproduksjon Jordvernhensynet skal klargjøres og forsterkes i statlige planretningslinjer (vurdere geografisk differensiert politikk)

40 Nasjonale mål for jordvern 2004: Halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordbruksarealer innen : Landbruksmeldingen (Meld.st.9 ( )): Videreføre jordvernmålet: årlig omdisponering under 6000 daa

41 Omdisponert areal fordelt på dyrka og dyrkbar mark sum jordlov og plan- og bygningslov, dekar Dyrkbar mark Dyrka mark

42 Kon troll Felles utfordring knyttet til å forbedre forvaltning,kontroll og oppfølging av de landbrukspolitiske virkemidler

43 Import av ost til Norge fordelt på import til ordinær toll, import under utenlands bearbeiding og import på kvoter. Tonn kvoteimport import til ordinær toll import under utenlands bearbeiding

44

45

46 Tonn Norsk behov for mathvete Nedskrevet til fôr Tilgjengelig norsk mathvete Potensielt forbruk norsk mathvete /02 02/03 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12*

47 Matkjedeutvalget Det er gjennomført en bred høring av Matkjedeutvalgets innstilling. Utvalgets utredning vil bli fulgt opp i lys av de innspill som kommer i høringen De prinsipper som legges til grunn for norske reguleringer skal, så langt det er relevant for norske forhold, ta utgangspunkt i reguleringer hos våre handelspartnere Regjeringen vil legge vekt på tiltak som bidrar til en robust, konkurransedyktig og effektiv verdikjede

48 Oppsummering Norske modellen ligger fast og skal videreutvikles for øke produksjonen og legitimiteten Verdikjeden for mat vil vokse bonden og foredling kan produsere mer til flere det må forskes, utredes, samarbeides, investeres, forrentes og kontrolleres Forbrukeren vil ha mer variert, sunnere og lokalprodusert vareutvalg med høyere kvalitet, men det skal fortsatt være billig.. volumproduksjonen må utvikles Skogen har et stort uutnyttet potensiale må utvikle nye produkter fra skogen Forvaltningen må være effektiv og brukerorientert, den må øke sin kompetanse, kontrollere mer og jobbe smartere gjennom mer bruk av IKT

49 Oppsummering Lite sannsynlig med en ny global handelsavtale på 5 års sikt. Handelsavtaler kjøreregler viktig lite land med åpen økonomi Importvernet avgjørende for å kunne ta ut priser i Norge som er høyere enn verdensmarkedet Deler av norsk jordbruk og landbruksbasert næringsmiddelindustri er utsatt for betydelig og økende importkonkurranse Betydningen av RÅK-varene for norsk jordbruk er økende Matvarepriser og matvaresikkerhet kommer til å få stadig større plass på den politiske dagsorden

50 Takk for meg!. 50