Samlivsbrudd og psykisk helse: Forebyggende tiltak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samlivsbrudd og psykisk helse: Forebyggende tiltak"

Transkript

1 12 FRODE THUEN TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOG FORENING Samlivsbrudd og psykisk helse: Forebyggende tiltak Frode Thuen Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen Marital disruption and mental health: Preventive measures This article presents an overview of empirical research of preventive measures related to marital disruption. Three main issues are addressed: 1) Measures aimed at couples with no particular problems, in terms of various relationship enrichment programs, 2) measures aimed at troubled couples, in terms of couple-therapy, and 3) measures aimed at individuals who have experienced marital disruption, in terms of various support activities. for each of the three categories some major effect-studies, mainly review articles and metaanlyses, are presented. The findings yield at least some support to the notion that preventive efforts are valuable. In particular studies of the preventive effect of relationship enrichment programs have revealtid quite promising results. However, there is a need for more research in all three fields in order to establish the preventive potentials of these kinds of measures. Samlivbrudd er en betydelig risikofaktor med hensyn til utvikling av psykososiale problemer. En rekke studier har dokumentert de helsemessige og psykososiale konsekvensen e av samlivsbrudd for kvinner og menn (Thuen, 2002). Samlivsbrudd rammer svært mange. I Norges skjer over separasjoner per år (SSB, 2002). Dette understreker behovet for forebyggende tiltak. I prinsippet kan man prøve å redusere antallet samlivsbrudd, eller forebygge helsemessige konsekvenser når samlivsbrudd likevel finner sted. Dersom man lykkes med en eller begge disse tilnærmingene, vil det kunne ha betydelig mentalhelsefremmende effekt. Spørsmålet er imidlertid i hvilken grad det lar seg gjøre å forebygge enten samlivsbrudd eller negative heisemessige konsekvenser av samlivsbrudd. Tre ulike former for intervensjonsstudier vil bli belyst: Studier av samlivstiltak for par som ennå ikke har utviklet problemer i parforholdet. Studier av parterapi for par som har utviklet problemer. Studier av tiltak rettet mot personer som har opplevd et samlivsbrudd. Hensikten er å vise hva vi i dag vet om hvilke effekter man kan oppnå i forhold til slike tilnærminger. Det vil ikke bli foretatt en systematisk gjennomgang av studier innenfor disse områdene, til det er litteraturen alt for omfattende. Jeg vil derimot vise til det jeg oppfatter som viktige problemstillinger og funn innenfor hvert av de tre områdene. I gjennomgangen vil jeg i hovedsak trekke frem nyere litteraturstudier og meta-analyser, og ellers sentrale enkeltarbeider. Samlivsstyrkende tiltak Det finnes en lang rekke programmer som tar sikte på å forebygge problemer og fremme positive kvaliteter i parforhold. Slike samlivskurs retter seg mot par som planlegger å inngå eller som nylig har inngått ekteskap, eller mot etabierte par. Programmene varierer i noen grad i forhold til teoretisk og ideolo-gisk utgangspunkt. De er også forskjellige med hensyn til struktur og varighet, metoder de benytter, og hvilke aspekter ved parforhold og samliv som berøres. Det er likevel klare fellestrekk mellom programmene, særlig ved at de i stor grad fokuserer på kommunikasjon og konflikthåndtering. Det som er mest utprøvd og dokumentert er det amerikanske programmet PREP (The Prevention. and Relationship Enhancement Program) som ble utviklet på 1980-tallet (Markman, Stanley & Blumber, 1994; Stanley, Blumberg & Markman, 1999). Dette er et empirisk basert program som bygger på kunnskaper om hva som statistisk sett påvirker kvaliteten på parforhold, hva individer i parforhold selv opplever har betydning for deres forhold, og hvilke typer tiltak som har vist seg å ha effekt på parforholdet. Både utviklingen og implementeringen av programmet har foregått i nært samar-

2 'UNG TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING D SAMLlVSBRUDD 13 beid mellom forskning og praksis, hvilket innebærer at det har vært systematisk evaluert over flere år (Markman, Floyd, Stanley & Storaasli, 1988; Markman, Reinick, Floyd, Stanley & Clements, 1993). PREP baserer seg hovedsakelig på prinsipper og teknikker utviklet i forhold til kognitiv atferdsorientert parterapi (Jacobson & Margolin, 1979) og kommunikasjonsorientert arbeid med par (Guerney, 1977). Gjennom et kurs over 15 til 17 timer får deltakerne høre korte foredrag, delta i diskusjonsgrupper, og øve på å utvikle kommunikasjonsferdigheter og konfliktløsningsstrategier. Implementeringen i Norge har foregått siden slutten av 1990tallet i regi av Modum Bads Samlivssenter i samarbeid med Barne- og familiedepartementet. Til nå har omkring 1500 norske par deltatt på PREP-kurs (Hareide, personlig meddelelse, august, 2002). ltillegg finnes det en del andre samlivstiltak, blant annet i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen, som er langt mindre systematisk utprøvd og dokumentert. Men bare en svært liten andel av norske par har noen gang deltatt på samlivskurs. Slike kurs representerer derfor et enormt potensial i bestrebelsene på å forebygge samlivsbrudd, under forutsetning av at de har en reell forebyggende effekt. Et sentralt spørsmål blir følgelig hvilke effekt en kan forvente av slike forebyggende programmer. Evalueringsstudier. Det har blitt foretatt en rekke studier hvor en har evaluert effekter av ulike typer samlivskurs. Litteraturgjennomganger av disse studiene tyder på at slike tiltak kan ha en moderat positiv effekt på parrelasjonen (Christensen & Heavey, 1999; Giblin, Sprenkle & Sheean, 1985; Guerney & Maxson, 1990; Hahlweg & Markman, 1988; Sayers, Kohn & Heavey, 1998). To av litteraturgjennomgangene er i form av metaanalyser. Den største av disse (Giblin et al., 1985), omfattet 85 enkeltstudier, mens den andre besto av syv enkeltstudier (Hahlweg & Markman, 1988). Den gjennomsnittlige effektstørrelsen i disse to metastudiene var på henholdsvis 0.44 og 0.79, hvilket innebærer at et gjennomsnittlig par i eksperimentgruppen skåret bedre enn mellom 67% og 79% av parene i kontrollgruppen. Effektstørrelsene var imidlertid avhengige av hvilke effektrnål en benyttet. En fant for eksempel stor forskjell mellom selvrapportert endring og uavhengige observasjonsdata, hvor effekten var langt større for den sistnevnte. Med andre ord, når uavhengige observatører observerte parets samhandling i kontrollerte omgivelser, så man større endringer enn når en ba paret selv beskrive endringene. Tilsvarende var det langt større e~ter når en målte den enkeltes kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter enn når en målte deres tilfredshet med parforholdet. Disse forskjellene kan tolkes dithen at samlivskurs har større effekt enn det deltakerne faktisk. er klar over. Men det kan også tolkespå en helt annen måte, nemlig at parene opplever stort press på å opptre på en konstruktiv måte når de blir observert, og at dette skaper motivasjon til å hente frem det de har lært påsamlivskurset når de blir observert. Dermed kan selve observasjonsprosessen føre til at parene opptrer på en måte som ellers ikke er naturlig for dem. Det er derfor uklart hva forskjellene i effektstørrelsene faktisk er uttrykk for. Bare et mindretall av evalueringsstudiene har foretatt oppfølgingsmålinger, og disse ble gjort gjennomsnittlig 12 uker etter endt kurs (Giblin et al., 1985). Fra posttest til oppfølging falt den gjennomsnittlige effektstørrelsen fra 0.44 til I Hahlweg og Markmans (1988) meta-analyse var det tre av undersøkelsene som hadde en oppfølging mellom 6 og 18 måneder. Gjennomsnittlig effektstørrelse for disse var En av undersøkelsene hadde en ny oppfølging etter tre år med en effektstørrelse på På bakgrunn av disse oppfølgingsstudien e synes det altså som om effekten av samlivskurs avtar over tid, men at effekten i noen tilfeller strekker seg over lang tid. Også nyere studier som har blitt gjennomført etter disse meta-analysene, har vist positive effekter opptil flere år etter avsluttet program. I en evalueringsstudie av en tysk utgave av PREP viste det seg at de som deltok i programmet var mer tilfreds med parforholdet sitt etter tre år, sammenlignet med en kontrollgruppe (Hahlweg, Markman, Thurmaier, Engl & Eckert, 1998). PREP-parene utviste dessuten bedre kommunikasjonsferdigheter i form av å være mer åpne, aksepterende og oppmerksomme overfor hverandre. Lignende resultater kom frem i en amerikansk PREP-studie med fire og fem års oppfølging (Markman et al., 1993). Etter fire år gjorde parene i intervensjonsgruppen mer bruk av positive kommunikasjonsferdigheter, viste mer positiv affekt overfor hverandre, og hadde bedre problemsløsningsferdigheter. Ved neste oppfølging, ett år senere, var. imidlertid ikke disse forskjellene lenger statistisk signifikante, med unntak av kommunikasjonsferdigheter formenn. Oppfølgingsstudiene har hovedsakelig målt effekter i forhold til partenes tilfredshet med parforhol-

3 14 FRODE THUEN TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING det og kommunikasjonsferdigheter. Svært få studier har målt stabiliteten i parforholdet, altså hvorvidt programmene faktisk forebygger samlivsbrudd. I en nasjonal spørreskjemaundersøkelse i USA fant man imidlertid at par som hadde mottatt før-ekteskapelig rådgivning i løpet av de siste fem årene, var mindre tilbøyelige til å ha vurdert skilsmisse, og hadde større tiltro til egne problemsløs-. ningsemer i forhold til ekteskapet, enn par som ikke hadde mottatt slik rådgivning (Stanley & Markman, 1997). I Hahlweg et al. (1998) sin tyske PREP-studie inngijd< dessuten mål på stabilitet. Studien ble gjennomført med 64 par som selv vurderte at kvaliteten på parforholdet var god, og som planla å inngå ekteskap. Halvparten deltok i PREP og den andre halvparten utgjorde kontrollgruppen. Etter tre års oppfølging viste det seg at 9.4% av PREP-parene og 21.9% av parene i kontrollgruppen hadde gått fra hverandre. Denne forskjellen var statistisk signifikant. Også i Markman et al. (1993) sin amerikanske PREPstudie inngikk mål på parforholdets stabilitet. Fire år etter endt program hadde 4.2% av intervensjonsparene blitt separert eller skilt, mot 9.7% av parene i kontrollgruppen. Året etter var andelene henholdsvis 8.3% og 16.1 %. Til tross for en klar tendens, var forskjellene ikke statistisk signifikante verken ved fire eller fem års oppfølging. Mange uavklarte spørsmål Det finnes altså empirisk grunnlag for å anta at samlivsstyrkende tiltak kan ha forebyggende effekt på samlivsbrudd. Grunnlaget er likevel spinkelt, og det er mye som er uklart med hensyn til eventuelle effekter. Scott Stanley (2001), som kanskje er den aller fremste talsmannen for før-ekteskapelig opplæring, understreker selv usikkerheten knyttet til slik virksomhet. Han påpeker for det første at det er uklart om samlivsstyrkende tiltak faktisk har noe generell effekt. Dette bygger han på følgende: De aller fleste studiene har ingen eller bare kort oppfølging. Alle studiene er dessuten relativt små, noe som gjør det vanskelig å påvise statistisk signifikante effekter. I tillegg er det knyttet en rekkemetodiske problemer til mange av studien e, ikke minst i forhold til selvseleksjon. Dette ble blant annet belyst i Markman et al. (1993) sin studie. Her fikk til sammen 85 par tilbud om å delta i PREP, men halvparten avslo tilbudet Siden sammenlignet man intervensjonsgruppen og de som avslo med en kontrollgruppe som ikke fikk tilbud om å delta, men som ellers var matchet mot de parene som fikk tilbu- det I oppfølgingsstudiene viste det seg at de parene som avslo tilbudet, i mange tilfeller lignet mer på intervensjonsgruppen enn på kontrollgruppen. Videre påpeker Stanley at det er uvisst om det eventuelt har effekt for alle par, og hvorvidt det er mulig å nå frem til de parene som har høyest risiko for å oppleve samlivsbrudd. Vi har heller ikke informasjon om noen typer tiltak ermer effektive overfor no en typer par, eller om hvem som er best egnet til å hjelpe par til å etablere et best mulig parforhold. Slike spørsmål kan bare avklares gjennom systematisk forskning. Stanley argumenterer likevel for at kunnskapen så langt gir gnmnlag for optimisme med hensyn til å kunne forebygge samlivsbrudd gjennom opplysning og rådgivning tidlig i etableringen av parforholdet. Optimismen bør imidlertid være realistisk. Det er lite trolig at et tiltak over et fåtall timer vil kunne ha betydelig forebyggende effekt på parforhold i mange år. I et slikt perspektiver de langtidseffektene man faktisk har påvist, med de metodiske forbehold som en må ta, kanskje i overkant av det man rimelig kan forvente. Det er dessuten grunn til å tro at det forebyggende potensialet er større på et tidlig stadie i par-etableringen, enn i senere stadier. Undersøkelser viser nemlig at den typiske måten som par håndterer konflikter på, utvikler seg i løpet av det første året. Senere blir strategien e i stor grad automatiserte (Schneewind & Gerhard, 2002), noe som trolig innebærer at de i mindre grad lar seg påvirke. For å øke den forebyggende effekten, er det sannsynligvis av begrenset betydning å prøve å utvikle bedre programmer. Man bør heller prøve å få i stand ordninger hvor par gis en form for «repetisjonstimer» i årene etter at man har fullført et samlivsprogram. Dette kan organiseres som mer eller mindre regelmessige tilbud, for eksempel en gang per år eller annet hvert år. Slik kan man utvikle nye ' ritualer omkring parforholdet. Dette vil være i tråd t med en økende erkjennelse innen forskningsfeltet, nemlig at ritualer i forbindelse med parforhold jo utgjør et forebyggende potensial som er betydelig underutnyttet (Pleck, 2000). Parterapi I likhet med samlivskurs finnes det mange ulike retninger innen parterapi. Den empiriske forskningen har hovedsakelig vært orientert mbt tre ulike former: atferdsorientert parterapi som er basert på

4 TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING SAMLlVSBRUDD 15 sosial læringsteori (Jacobson & Marglion, 1979), kognitiv parterapi, som i større grad fokuserer på partnernes fortolkning av hverandres atferd (Baucom & Epstein, 1990) og emosjonsfokusert parterapi (Greenberg & Johnson, 1988) som har tilknytningsteori som teoretisk utgangspunkt.. I den atferdsorienterte parterapien prøver en å hjelpe paret til å identifisere positive handlinger som en kan gjøre for hverandre, oppfordrer dem til å prøve ut slike handlinger, og lærer dem hvordan de best kan anerkjenne hverandres positive handlinger. Videre trener en på å uttrykke seg klart uten fordømmelse og beskyldninger, og til å lytte aktivt på den andre. Endelig lærer en mer effektive problemløsningsstrategier, gjennom å definere problemene mest mulig presist, foreslå alternative løsninger, gjøre bruk av forhandlinger og kompromisser, og anvende og vurdere aktuelle løsninger. I kognitiv parterapi prøver en å identifisere oppfatninger, attribusjoner og reaksjonsmåter hos partene som er med på å skape eller opprettholde problemer og konflikter i parforholdet. I neste omgang oppfordrer en partene til å lete etter unntak som kan bidra til å endre deres selektive oppmerksomhet mot det som er negativt. Gjennom kritiske spørsmål og logiske analyser prøver terapeuten å endre deres attribusjoner og forventninger til hverandre, for dermed å kunne hjelpe dem til å etablere et mer konstruktivt samspill. Emosjonsfokusert parterapi er basert på en oppfatning om at problemer i parforholdet stimulerer sterke primæremosjoner, slik som frykt for å bli forlatt. Denne frykten utløser imidlertid ofte sekundære emosjonelle responser, f.eks. sinne og tilbaketrekking. Samspillet mellom parten e blir dermed i stor grad preget av de sekundære emosjonene. I terapien prøver en å avdekke de primære emosjonene, og analysere konfliktene i lys av slike emosjoner. Antakelsen er at dette skaper større innsikt i og forståelse for hverandres reaksjonsmønster, og dermed en viktig forutsetning til å løse opp i konfliktene i parforholdet. Meta-analyser I likhet med studier av samlivskurs, finnes det mange evalueringsundersøkelser av parterapi. En stor del av disse er oppsummert i ulike litteraturstudier (Baucom & Hoffrnan, 1986; Bradbury & Fincam, 1990; Bray & Jouriles, 1995j Christensen & Heavey, 1999; Dunn & Schwebel, 1995; Hahlweg & Markman, 1988; Jacobson & Addis, 1993; Shadish et al., 1993). Den retningen som uten tvil er best dokumentert, er atferdsorientert parterapi. Hahlweg og Markman (1988) foretok en meta-analyse av 17 studier av slik terapi, og fant en gjennomsnittlig effektstørrelse på' Effektene holdt seg i stor grad også i oppfølgingss'tudiene opptil ett år etter terapien var avsluttet. I en tilsvarende meta-analyse av 11 evalueringsstudier, fant Dunn og Schwebel (1995) effektstørrelser på omkring 0.80, som avtok til omkring 0.50 i oppfølgingsstudiene som ble foretatt gjennomsnittlig ni måneder etter avsluttet terapi. I meta-analysen til Dunn og Schwebel (1995) inngikk tre studier av kognitivt orienterte teknikker. Disse oppnådde en samlet effektstørrelse på 0.54 i forhold til ulike atferdsmål. Her økte dessuten den samlete effekten til 0.75 i oppfølgingsstudiene som ble foretatt gjennomsnittlig seks måneder etter endt terapi. I forhold til parten es opplevelse av kvaliteten på parforholdet, viste det seg en samlet effektstørrelse på 0.71 som avtok til 0.54 i oppføl~ gingene. Dunn og Scwebel (1995) hadde også med fem studier av emosjonsfokusert parterapi. Her oppnådde man en samlet effektstørrelse på 0.87 i forhold til ulike adferdsmål, som avtok til 0.69 i oppfølgingene gjennomsnittlig ett år etterpå. Når det gjaldt kvaliteten på parforholdet var effektstørreisen på hele 1.37 ved avsluttet terapi og 1.04 ved oppfølging. Kritiske innvendinger På bakgrunn av disse meta-analysene kan det virke som om parterapi har betydelig effekt. Effektstørrelser uttrykker imidlertid statistiske effekter. De sier ingenting om i hvilken grad terapien har klinisk effekt. Saken er at en kan oppnå høye effektstørrelser dersom individene i kontrollgruppen har en negativ utvikling. Det er ofte tilfelle i eksperimentelle studier av parterapi. I så fall kan effektstørrelsen snarere være uttrykk for at intervensjonsgruppen utvikler seg mindre negativt enn kontrollgruppen, heller enn at intervensjonsgruppen utvikler seg i positiv retning. John Gottman (1999), som er en av de mest sentrale forskerne innen parterapi, understreker at for at en intervensjon skal ha klinisk signifikant effekt, og ikke bare statistisk effekt, må man stille som kravat den bidrar til en utvikling fra en patologisk eller problemfyit tilstand, til en normal eller rimelig velfungerende tilstand. Det har begrenset klinisk betydning å heve kvaliteten på ekteskapet fra svært dårlig til dårlig. Når man har målt hvoi stor andel som utvikler seg fra en pro-

5 16 FRODE THUEN TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOG FORENING blemfylt tilstand til en tilstand som ligger innenfor normalområdet, har en funnet mellom 35% (Jacobson et al., 1984) og 41% (Shadish et al., 1993). Disse effektene er dessuten ofte forbigående. Tilbakefallprosenten blant de som oppnår positive effekter i starten har nemlig vist seg å være 30-50% i løpet av to år (Jacobson & Addis, 1993). Gottman (1999) oppsummerereffektene slik: Omkring 35% av parterapiene har klinisk effekt etter endt behandling. Men etter ett års tid, har mellom 30% og 50% av disse par ene like store problemer igjen, som de hadde da de startet i parterapien. Det innebærer at bare mellom 11 % og 18% oppnår varige, klinisk signifikante effekter av parterapi. Dette er langt mindre oppløftende enn resultatene fra de omtalte meta-analysene skulle tilsi. Mer optimistiske tolkninger Ikke alle er like pessimistiske som John Gottmari med hensyn til effekten av parterapi. To andre sentrale forskere, Gurman og Fraenkel (2002), stiller seg kritiske til hvordan Gottman definerer klinisk signifikante effekter. De hevder at en hver bedring i prinsippet må betraktes som positiv, og at selv små bedringer i parforholdet kan være av verdi. I så måte er ikke parterapi annerledes enn individualterapi for psykiske lidelser som angst og depresjon.. Det er urimelig å hevde at terapi bare har klinisk effekt dersom pasienten blir kvitt sin angst eller depresjon. På samme måte er det urimelig å stille som kravat parterapi skal føre til at alle problemer i parforholdet forsvinner, hevderde" Et annet moment, som Bray og Jouriles (1995) påpeker, er at det finnes få metodisk gode langtidsoppfølginger av parterapi. Derfor vet vi lite om i hvilken grad slik terapi faktisk kan bidra til skape varige endringer og dermed forebygge fremtidige samlivsbrudd. I deres gjennomgang av forskningen på område fant de bare tre tilfredsstillende eksperimentelle undersøkelser (med randomisering til ulike grupper) med en oppfølging på minimum 18 måneder. Crowe (1978) fant i sin studie blant 42 par, at 11% av de som gikk i terapi ble separert i løpet av de første 18 månedene etter avsluttet behandling, 'mot 29% i kontrollgruppen. Til tross for stor forskjell, varresultatene imidlertid ikke statistisk signifikant forskjellig for de to gruppene. Jacobson, Schmaling og Holtzworth-Munroe (1987) sammenlignet ulike terapiretninger, en gruppe som fikk omfattende atferdsorientert parterapi, og to grupper som bare gjorde bruk av noen elementer fra atferdsorientert parterapi. Ved to-års oppfølging viste det seg at 9% av parene som fikk den fullsten-. dige terapien var separert, mot 45% av parene i de to andre gruppene. Disse forskjellene var statistisk signifikante. En lignende studie ble utført av Snyder, Wills og Grady-Fletcher (1991). Her sammenlignet man innsiktsorientert og atferdsorientert parterapi. Ved fireårs oppfølging hadde bare 3% av parene i den førstnevnte gruppen blitt separert eller skilt, mens andelen var 38% i den andre gruppen, en forskjell som var statistisk signifikant. Disse resultatene kan tyde på at det kanskje er grunn til å være litt mer optimistisk på parterapiens vegne. Imidlertid er det viktig å understreke at samlivsbrudd slett ikke er det eneste målet på langtidseffekter. Det å få parten e til å innse at et samlivsbrudd er å foretrekke, og bidra til et minst mulig smertefullt brudd, kan noen ganger være et like legitimt mål for terapien, som å bevare parforholdet for en hver pris (Bray & Jouriles, 1995.) Sprenkle og Gonzalez-Doupe (1997) omtaler dette som skilsmisseterapi. I så måte er det verdt å påpeke at Jacobson et al. (1987) fant at en stor andel av parene som fullførte terapien uten å skille seg, fortsatt hadde etlite tilfredsstillende ekteskap to år etter terapien. En bør derfor være varsom med å bruke andelen som velger å avslutte parforholdet, som eneste kriterium på om parterapien har vært vellykket eller ikke. Det at samlivsbrudd i no en tilfeller kan være et mål. for parterapien, er i liten grad berørt i forskningen (O'Leary & Smith, 1991). Like fullt illustrererdet hvor kompleks denne forskningen er. Et annet moment som gjør forskning på parterapi mer kompleks enn individuell psykoterapiforskning, er det faktum at det er to selvstendige klienter som kan ha svært ulik oppfatning om, og effekt av, terapien. På grunn av mangelen på. langtidsstudier og kompleksiteten i å måle langtidseffekter, er det vanskelig å slå fast i hvilken grad parterapi faktisk kan bidra til å forebygge samlivsbrudd. Det synes imidlertid å være en utbredt oppfatning blant mange av forskerne på området, at parterapi har begrenset klinisk effekt (Gottman, Coan, Carrere & Swanson, 1998; Hahlweg & Klann, 1997; Jacobson & Addis, 1993; Seligman, 1995). I tråd med en slik oppfatning viser resultatene fra en stor, amerikansk brukerundersøkelse blant psykoterapi-klienter, at familierådgivere oppnår signifikant lavere tilfredshet blant sine klienter, sammenlignet med psykologer og psykiatere (Seligman, 1995). En skal være forsiktig med å tolke disse funnene for vidt, siden en vet

6 TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING SAMLlVSBRUDD 17 lite om problemene som de søkte hjelp for. En mulig tolkning er imidlertid at dette indikerer at familieterapi oppleves som mindre effektiv enn annen form for psykoterapi. Mulige forklaringer på den svake effekten Noe av forklaringen på den tilsynelatende svake effekten kan være at man oppsøker hjelp for sent. Dersom problem ene har ratt anledning til å utvikle seg over lang tid, vil det trolig være vanskeligere å påvirke dem, enn det ville vært i en tidligere fase av problemutviklingen (Schneewind & Gerhard, 2002). Gurman og Fraenkel (2002) peker dessuten på at parterapi ofte er relativt kortvarig. Kanskje er det urealistisk at man i løpet av få terapi timer skal klare å endre samhandlingsmønstre og reaksjonsmåter som har utviklet seg over mange år. Så når parterapi ikke er så effektiv som man skulle ønske, er ikke det nødvendigvis på grunn av at terapien ikke har effekt, men like gjerne på grunn av at man får for lite terapi. Gottman (Gottman, 1999; Gottman et al. 1998) forklarer de svake effektene med at parterapi i liten grad bygger på empirisk kunnskap om hvilke faktorer som skaper gode og stabile parforhold, eller som kan bidra til å forbedre parforhold som har utviklet problemer. Tvert i mot bygger de ulike terapiretningene i større eller mindre grad på myter og feiloppfatninger om hva som er viktig for å få parforhold til å fungere godt over tid, hevder han. En av de sentrale myten e i følge Gottman, og som ligger til grunn for de fleste terapiretningene, er at parforhold vil profittere på at partene lærer seg å lytte aktivt og empatisk til hverandre. Det vil blant annet si at man gir uttrykk for hvordan man oppfatter den andres budskap, og at man anerkjenner den andres følelser (for eksempel: «Slik jeg oppfatter deg, mener du altså at...» og «Jeg kan forstå at det gjør deg sint, men jeg må likevel få lov til...»). Påpekninger av mangel på aktiv lytting og empatisk kommunikasjon, og øvelser for å utvikle dette, inngår følgelig som et viktig element i nesten all parterapi. Gottman har imidlertid i sine empiriske studier vist at dette har liten prediktiv verdi i forhold til parforholds utvikling. Det betyr ikke at man i et parforhold ikke trenger å høre etter hva den andre sier. Men det er ikke først og fremst tilstedeværelsen av aktiv lytting og empati i kommunikasjonen som skiller de lykkelige parforholdene fra de mindre lykkelige. En annen sentral myte som i følge Gottman (1999) ofte ligger til grunn for parterapi, er oppfat- ningen om at det er skadelig for parforholdet dersom partene stadig tillegger den andre tanker, følelser, holdninger og motiv (for eksempel: «Jeg vet at du synes jeg er umoden når jeg sier det, men...»). Antakelsen er at man da agerer på hva man tror den andre føler eller mener, hvilket lett kan gi opphav til misforståelser, feilslutninger og skinnuenighet. Botemiddelet er å lære andre måter å uttrykke seg på. Igjen viser imidlertid empirisk forskning at det ikke er omfanget av slike uttrykksformer som avgjør et parforholds skjebne. Positive og negative emosjoner I følge Gottman (1999) er det først og fremst forholdet mellom negative og positive følelser og følelsesmessige uttrykk som skiller de stabile og gode parforhold fra de ustabile og dårlige. I parforhold som ender opp i samlivsbrudd er det en klar overvekt av negative følelser og følelsesmessige uttrykk som tristhet, sinne, dominans, kritikk, en defensiv holdning, forakt for den andre og manglende vilje til dialog. Også i stabile parforhold forekommer slike affekter og uttrykk, men de er likevel mer preget av interesse, giede, humor og vennlighet. Forskjellene i affektivt klima kommer klart til uttrykk i hvordan man forholder seg til konflikter, men også i det daglige samspillet. At dette mønsteret også er tilstede i nøytrale samhandlingssituasjoner, er svært viktig. Det er nemlig slik at det affektive klimaet i hverdagen i stor grad predikerer hvordan man takler konflikter. Det innebærer at terapi som vektlegger selve konflikthåndteringen lett kan komme til å neglisjere årsakene til at konfliktene håndteres dårlig, nemlig det affektive klimaet i parforholdet. Og det er nettopp konflikthåndtering som i følge Gottman utgjør det sentrale i de fleste parterapi-retninger. Følgelig er det forståelig at effekten av parterapi er, begrenset, siden man i liten grad tar opp den egentlige årsaken til problem ene. Ikke alle er enige i Gottmans oppfatninger. Tre andre fremtrednede forskere innenfor par-intervensjoner, Scott Stanley, Thomas Bradbury og Howard Markman (Stanly, Bradbury & Markman, 2000) tar et kraftig oppgjør med Gottmans tolkninger av egne funn. De påpeker en lang rekke metodiske begrensninger i Gottmans undersøkelser, og hevder at han bygger sine konklusjoner på et utilstrekkelig datagrunnlag. De stiller seg mest av alt kritisk til hans anbefaling om å gå bort i fra aktiv lytting i parterapi. I følge Stanley og kollegene er det lite som gir støtte for et slikt syn. Tvert imot er det mye som taler for at teknikker som fokuserer

7 18 FRODE THUEN TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING på aktiv lytting, har en klart positiv effekt. De er imidlertid enige med Gottman om' at det absolutt trengs mer empirisk forskning på hvilke teknikker som har best effekt. I likhet med terapiforskning generelt, er det også i forhold til pareterapi ulike tradisjoner og retninger. Jeg har her redegjort for den empiriske tradisjonen som vektlegger eksperimentelle design og hvor hensikten er å undersøke målbare effekter av terapi. Slike studier har i hove ds ak vært knyttet til de tre forannevnte terapiretningene. Det finnes andre terapiretninger som i langt mindre grad har vært gjort til gjenstand for empiriske effekt-studier, ikke minst innen. den systemiske og narrative ramme. Innenfor slike retninger er man mindre opptatt av å måle effekter av terapi. Fokus er først og fremst rettet mot prosesser som utspiller seg i terapien, slik som forholdet mellom terapeut og klient, og klienters motivasjon for terapi (Anker, 2002; Ekeland, 1994). Siden jeg her er opptatt av i hvilken grad parterapi kan bidra til å forebygge samlivsbrudd, er det først og fremst empiriske effekt-studier som jeg har valgt å fokusere på. Jeg går følgelig ikke nærmere inn på den mer prosess-orienterte forskningstradisjonen her. Tiltak ved samlivsbrudd Når både forebyggende tiltak og parterapi kommer til kort, ender problemfylte parforhold ofte i samlivsbrudd. Det er i slike tilfeller at behovet for støttetiltak oppstår. I en undersøkelse jeg selv foretok blant 650 skilte kvinner og menn i Norge, gikk det frem at over 40% hadde følt behov for profesjonell hjelp i forbindelse med psykososiale problemer knyttet til samlivsbruddet. En nesten like stor andeloppgav dessuten at de kunne tenke seg å delta i en støttegruppe for skilte og separerte. Så mange som 35% hadde faktisk oppsøkt profesjonell hjelp. Det vanligste var å gå til privatpraktiserende psykolog eller psykiater, familievernkontor eller lege (Thuen, 1997). En rekke spørsmål og problemstillinger vil være aktuelle i forbindelse med samlivsbrudd. Man kan ha behov for hjelp til å takle savn, sorg, skuffelse og bitterhet, eller man ønsker behandling for depresjoner i kjølvannet av samlivsbruddet. Mange sliter med: ensomhet og sosial isolasjon. I no en tilfeller vil det være aktuelt å ta opp problemer knyttet til barna, eller til hvordan foreldrene samarbeider om barna. I andre tilfeller kan det være aktuelt å ta opp spørsmål knyttet til å etablere nye kjærlighetsforhold eller ny familie. Sprenkle og Gonzalez-Doupe (1997) omtaler alt dette som ulike aspekter ved det de omtaler som «skilsrnisseterapi». Det er likevel vanlig å konseptualisere de ulike tilnærmingene på en mer differensiert måte. For eksempel omtales tiltak som retter seg mot fordeling av felles barn og foreldrenes samarbeid om bama, under betegnelsen «mekling» (for mer informasjon, se Beck & Sales, 2000; Walton, Oliver & Griffin, 1999). Likeledes bruker en som regel betegneisene «skilsmisseopplæring» eller «foreldreopplæring» når en hovedsakelig fokuserer på hvordan en best skal håndtere barna etter et samlivsbrudd (for mer informasjon, se Arbuthnot & Gordon, 1996; Geasler & Bleisure, 1998). Denne artikkelen tar imidlertid opp til tak som først og fremst er orientert mot de voksnes psykososiale helsetilstand. Slike tiltak kan naturligvis inneholde elementer både fra mekling og skilsmisseopplæringlforeldreopplæring, men det er likevel de voksnes livssituasjon som er i fokus for behandlingen. Når det gjelder individuell terapi for mennesker som har opplevd samlivsbrudd, finnes det overraskende nok knapt no en publiserte studier som har evaluert effektene i forhold til voksne. Det finnes derimot en del studier av terapi rettet mot barn i forbindelse med foreldrenes skilsmisse (se for eksempel McConnell & Sim, 1999,2000). I min egen undersøkelse av skilte kvinner og menn (Thuen, 1997) var det med noen spørsmål om bruk av profesjonell hjelp i forbindelse med samlivsbruddet. Her kom det frem et nyansert bilde med hensyn til i hvilken grad man var tilfreds med kvaliteten på den profesjonelle hjelpen en hadde mottatt. Omkring 50% var i nokså stor eller svært stor grad tilfreds, mens knappe 30% var til en viss grad tilfreds. De øvrige ga uttrykk for liten grad av tilfredshet. Støttegrupper Det finnes en rekke studier av ulike støttegrupper etter samlivsbrudd (Bloorne, Hodges, Kern & McFaddin, 1985; Graff, Whitehead & LeCompte, 1986; Lee & Hett, 1990; Molina, 2000; Rae, JasperJacobsen & Blatter, 1991; Vera, 1990, 1993). De fleste av de kontrollerte studiene ble foretatt på 1980-tallet, og viste jevnt over til positive effekter (for oppsummeringer se Charping, Bell & Strecker, 1992; Thuen, Carlsen & Sandvik, 1998; Zimpfer, 1990). Den mest solide av disse, og som fortsatt fremstår som den beste, ble foretatt av Bloom et al. (1985). Her hadde man et stort antall forsøkspersoner som ble randomisert til henholdsvis ulike inter-

8 TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING SAMLIVSBRUDD 19 vensjonsgrupper (N = 101) og en kontrollgruppe (N = 52). Tiltaket varte over en seks måneders period. Hensikten var å gi deltakerne sosial støtte og bedre deres kunnskap og kompetanse innenfor områder som tidligere hadde vist seg å være viktige for skilte og separerte. Flere oppfølgingsstudier fra seks måneder til fire år etter avsluttet behandling viste betydelige positive effekter. Selv etter fire år fant man statistisk signifikante forskjeller mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen. på i alt ni av 24 ulike mål på psykologisk tilpasning, alle i favør av intervensjonsgruppen. I en av de få ekseprimentelle studiene fra senere år, gjorde man bruk av drømmetolkning i grupper (Falk & Hill, 1995). Utgangspunktet var en antakelse om at viktige livshendelser påvirker drømmene våre, og at innsikt i drømmene kan bidra til å bearbeide vanskelige følelser og lære oss nye måter å takle problemer på. Hensikten var å motarbeide angst og depresjon i forbindelse med samlivsbruddet, og fremme et mest mulig positivt selvbilde og gode mestringsstrategier. Til sammen 34 separerte eller skilte kvinner ble randomisert til henholdsvis en av fire intervensjonsgrupper, eller til en ventelistekontroll gruppe. Behandlingen strakte seg over åtte ukentlige samlinger i grupper med fem til seks deltakere. Resultatene viste at kvinnene som deltok i drømmetolkningsgruppene hadde statistisk signifikant bedre selvbilde enn kvinnene i kontrollgruppen. Det var ikke statistisk signifikante forskjeller med hensyn til angst, depresjon eller mestring. Det ble ikke foretatt noen oppfølgingsupdersøkelse. Brukerundersøkelser Det er så langt jeg kjenner til, ikke foretatt noen metaanalyser av støtte grupper for mennesker som har opplevd samlivsbrudd. Følgelig vet vi lit e sikkert om i hvilken grad slike tiltak faktisk har positive effekter. Resultater fra enkeltstående kontrollerte studier tyder imidlertid på at det er mulig å oppnå positive effekter, og som i noen tilfeller har vist seg å vare ved over flere år. Et tilsvarende positivt bilde har kommet frem i nyere, ikke-eksperimentelle studier av støttegrupper. I en kvalitativ studie blant 18 deltakere i støttegrupper etter samlivsbrudd, gikk det frem at 15 av dem var svært positive til deltakelsen i gruppen, to var noe mer forbeholdende og en var overveiende negativ (0ygard, Thuen & Solvang, 2000). I denne undersøkelsen var for øvrig hensikten først og fremst å kartlegge hvilke terapeutiske faktorer ved gruppen som deltakerne opplevde som mest verdifulle, i henhold til Yaloms(l995) teori om gruppeterapi. Det de oftest trakk frem var betydningen av å treffe andre i samme situasjon, muligheten for å kunne gi uttrykk for sine innerste følelser, det nære samholdet i gruppen, og det å kunne lære av de andres erfaringer. Lignende resultater viste seg også i en kvantitativ undersøkelse av 178 deltakere i ulike støttegrupper etter samlivsbrudd (0ygard, 2002a). Her rapporterte et overveldende flertall at de opplevde en rekke positive effekter av å delta i gruppene. De fikk bedre selvtillit, ble mer tillitsfulle overfor andre mennesker, og mindre engstelige og deprimerte. I de statistiske analysen e kom det frem at det var tre terapeutiske faktorer som hadde betydning for hvordan de vurderte utbytte av gruppen; skjebnefellesskapet, muligheten for å uttrykke følelser og det nære samholdet. Her var det imidlertid forskjeller mellom kvinner og menn. Alle tre faktorene hadde betydning for kvinnene. Bare muligheten for å uttrykke de innerste følelsen e oppnådde statistisk signifikant betydning blant menn. Gjennom ikke-eksperimentelle studier har vi også fått innblikk i en rekke andre forhold knyttet til slike støttegrupper. Blant annet synes det som om gruppelederne spiller en vesentlig rolle i forhold til hvordan deltakerne opplever gruppen. Ledere som kan bidra aktivt med råd og informasjon fører til mer tilfredse deltakere, enn ledere som ikke har så mye å gi. Dette gjør seg særlig gjeldende i forhold til mannlige deltakere. For menn synes det dessuten å være positivt at gruppene er relativt store, gjeme med 8-10 deltakere, mens størrelsen ikke synes å være av vesentlig betydning for kvinner (0ygard & Hardeng, 2002). 0ygard (2002b) har vist at personlige og sosiale egenskaper ved den enkelte også har betydning for i hvilken grad en opplever å ha utbytte av gruppen. For eksempel rapporterer deltakere med høy utdanning og høy inntekt større utbytte enn de som har lavere utdanning og inntekt. Denne tendensen er særlig tydelig for kvinner. Det er også en klar tendens, både for kvinner og menn, til størst utbytte blant de som opplever lite nærhet i sitt sosiale nettverk for øvrig. Kjennskap til egenskaper ved deltakerne og gruppen e som henger sammen med et positivt utbytte, er viktig med tanke på å videreutvikle slik e tilbud. Det kan ha betydning for hvilke målgrupper man retter seg mot, rutiner for rekruttering av deltakere og ledere, og ikke minst struktur og innhold i gruppene. På bakgrunn av kjennskapen man nå har til forhold som har betydning, vet man en god del om hvordan slike grupper best kan komme til nytte

9 20 FRODE THUEN TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOG FORENING (Charping et al., 1992; Thuen et al., 1998). Det er likevel absolutt behov for mer kunnskap om støttegrupper i forhold til samlivsbrudd, både i form av eksperimentelle og ikke-eksperimentelle studier. Ikke minst er det behov for å gjennomføre metaanalyser. Avsluttende kommentarer På bakgrunn av den kunnskap som er fremskaffet gjennom forskning, de siste ti-femten årene, er det grunn til å tro at forebyggende tiltak kan ha positiv effekt i forhold til samlivsbrudd. Det gjelder særlig samlivsstyrkende programmer i den tidlige fasen av et parforhold. Også mer tradisjonell parterapi kan synes å ha effekt med hensyn til å redusere problemer i parrelasjoner og forebygge fremtidige samlivsbrudd, selvom den faktiske verdien av slik virksomhet er omdiskutert. Mye tyder dessuten på at ulike former for gruppetiltak har positiv effekt i forhold til de som oplever samlivsbrudd. Den eksisterende kunnskapen taler altså for at det forebyggende arbeidet bør styrkes. Det kan skje gjennom en generell utbygging og styrking av familievernet, og ved å tilby samlivskurs og støttetiltak til mennesker som opplever samlivsbrudd, der hvor det ikke finnes slike tilbud i dag. En kan utvikle nye typer tiltak og tilbud, for eksempel en eller annen form for «oppfriskningskurs» eller «repetisjonskurs» for de som har deltatt på samlivsstyrkende tiltak. Like viktigvil det være å endre folks kunnskaper og oppfatninger om samliv, samlivsproblemer og samlivsbrudd, og holdninger til å oppsøke hjelp. I dag er det et lite mindretall som benytter seg av forebyggende tiltak, ikke minst gjelder det samlivskurs. Det er en stor utfordring å senke ters kelen for å benytte slike tilbud. Det forutsetter trolig intensivering av den allmenne opplysningen om samliv og samlivsproblemer. På samme måte som helseopplysning er et sentralt element i det helse fremmende arbeidet, bør samlivsopplysning være en viktig del av bestrebelsene på å forebygge sarnlivsbrudd og uheldige psykososiale konsekvenser når samlivsbrudd først oppstår. Her er mye uprøvd og ugjort. Referamer Anker, M. (2002). Parterapi og motivasjon. Hvordan ulik motivasjon kommer til uttrykk og hvordan terapeuter kan møte dette. Fokus på Familien, 30, Arbuthnot, J. & Gordon, D. A. (1996). Does mandatory divorce education for parents work? Family and Conciliations Courts Review, 35, Baucom, D. H. & Epstein, N. (1990). Cognitive behavioral marital therapy. New York: Brunner/Mazel. Baucom, D. H. & Hoffman, J. A. (1986). The effectiveness of marital therapy: Current status and application to the clinical setting. I N. S. Jacobson & A. S. Gurman (Eds.), Clinical handbook of marital therapy (ss ). New York: Guilford. Beck, C. J. & Sales, B. D. (2000). A critical reappraisal of divorce mediation research and policy. Psychology, Public Policy and Law, 6, BIoom, B., Hodges, W. F., Kern, M. B. & McFaddin,. S. C. (1985). A preventive intervention program for the newly separated: Final evaluations. American Journal of Orthopsychiatry, 149, Bradbury, T. N. & Fincam, E. D. (1990). Preventing marital dysfunction: Review and analysis. I E. D. Fincam &T. N. Bradbury (Eds.), The psychology of marriage (ss ). New York: Guilford. Bray, J. H. & Jouriles, E. N. (1995). Treatment of marital conflict and prevention of divorce. Journal of Marital and Family Therapy, 21, Charping, J. W., Bell, W. J. & Strecker, J. B. (1992). lssues related to the use of short-term groups for adjustment to divorce: A comparison of programs. Social Work with Groups, 15, Christensen, A. & Heavey, C. L. (1999). Interventions for couples. Annual Reviews of Psychology, 50, Crowe, M. (1978). Conjoint marital therapy: A controlled outcome study. Psychological Medicine, 8, ' Dunn, R. L. & Schwebel, A. 1.(1995). Meta-analytic review of marital therapy outcome research. Journal of Family Psychology, 9, Ekeland, T. J. (1994). Metaterapeutiske refleksjoner. Fokus på Familien, 22, Falk, D. R. & Hill, S. E. (1995). The effectiveness of dream interpretation groups for women undergoing a divorce transition. Dreaming, 5,

10 TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING SAMLIVSBRUDD 21 ec i ):of 1- >ral- ) (J. [din, 1m 1en- }5. I sy- of mr ). s for fi- :y, ~ di-.aly- :ch. ;jo- ~ss of der- 42. Geasler, M. J. & Blaisure, K R. (1998). A review of divorce education program materials. Family Relations, 47, Giblin, P., Sprenkle, D. H. & Sheehan, R (1985). Enrichment outcome research: A meta-analysis of premarital and family interventions. Journal of Marital and Family Therapy, 11, Gottman, J. (1999). The marriage clinic. A scientifically based marital therapy. New York: W.W. Norton & Company. Gottman, J., Coan, J., Carrere, S. & Swanson, C. (1998). Predicting rnarital happiness and stability from newlywed interactions. Journal of Marnage and the Family, 60, Graff, R. V., Whitehead, G. H. & LeCompte, M. (1986). Group treatment with divorced woman using a cognitive-behavioral and support-insight methods. Journal of Counselling Psychology, 33, Greenberg, L. S. & Johnson, S. M. (1988). Emotionally focused couples therapy. I N. S. Jacobson & A. S. Gurman (Eds.), Clinical handbook of marital therapy (ss ). New York: Guilford. Guerney, B. G. (1977). Relationship enhancement: Skill-training programs for therapy, problem prevention and enrichment. San Fransisco: JosseyBass. Guerney, B. G. & Maxson, P. (199.1;). Marital and '".. family enrichment: A decade review and look ahead. Journal ofmarraige and the Family, 52, Gurman, A. S. & Fraenkel, P. (2002). The history of couple therapy: A millennial review. Family Process, 41, HaWweg, K & Klann, N. (1997). The effectiveness marital counselling in Germany: A contribution to health services research. Journal offamily Psychology, 11, Hahlweg, K & Markman, H. J. (1988). Effectiveness ofbehavioral marital therapy: Empirical status ofbehavioral techniques in preventing and alleviating marital distress. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 56, Hahlweg, K, Markrnan, H. J., Thurmaier, F., Engl, J. & Eckert, V. (1998). Prevention of marital distress. Results of a German prospective longitudinal study. Journal offamily Psychology, 12, Jacobson, N. S. & Addis, M. E. (1993). Research on couples and couple therapy: Labeis can be misleading. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 61, Jacobson, N. S., Follette, W. c., Revenstorf, D., Baucom, D. H., Hahlweg, K & Margolin, G. (1984). Variability in outcome and clinkal significance ofbehavioral marital therapy: A reanalysis of outcome data. Journal ofconsulting and Clinical Psychology, 52, Jacobson, N. S. & Margolin, G. (1979). Marital therapy: Strategies based on learning behavior exhange principles. New York: Brunner/Maze!. Jacobson, N. S., Schmaling, K. B. & HolzworthMunroe, A. (1987). Component analysis of behavioral marital therapy: Two-year follow-up and prediction of relapse. Journal of Marital and Family Therapy, 13, Lee, J. M. & Hett, G. G. (1990). Post-divorce adjustment: An assessment of a gro up intervention. Canadian Journal of Counseling, 24, Markrnan, H. J., Floyd, F. J., Stanley, S. M. & Storaasli, R. D. (1988). Prevention of marital distress: A longitudinal investigation. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 56, Markman, H. J., Renkk, M. J., Floyd, F., Stanley, S. & Clements, M. (1993). Preventing marital distress through communication and conflict management training: A four and five year follow-up. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 62, 1-8. Markman, H. J., Stanley, S. M. & Blumber, S. L. (1994). Fightingfor your marriage:positive steps for preventing divorce and preserving lasting love. San Fransico: Jossey-Bass. McConnell, RA. & Sim) A. J. (1999). Adjustment to parental divorce: An ex.amination of the difference between counselled and non-counselled children. British Journal of Guidance & Counselling, 27, McConnell, R A. & Sim, A. J. (2000). Evaluating an innovative counselling service for children of divorce. British Journal ofguidance and Counselling, 28, Molina, O. (2000). Stresses and strengths ofworking women in a divorce support group. Journal ofdivorce & Remarriage, 30, O'Leary, K D. & Smith, D. A. (1991). Marital interactions. Annual Review ofpsychology, 42, Pleck, E. (2000). Celebrating the family: Ethnicity, consumer culture and family rituals. Cambridge: Haward University Press.

11 22 FRODE THUEN TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING. Rae, J., Jasper-Jacobsen, J. & Blatter, C. J. (1991). Support groups for persons experiencing divorce in later life. Behavioral Sciences and the Law, 9, Sayers, S. L., Kohn, C. S. & Heavey, C. L. (1998). Prevention of marital dysfunction: Behavioural approaches and beyond. Clinical Psychology Review,22, Schneewind, K A. & Gerhard, A. K (2002). Relationship personality, conflict resolution, and marital satisfaction in the first 5 years of marriage. Family Relations, 51, 63-7l. Seligman, M. E. P. (1995). The effectiveness of psychotherapy: The Consumer Report study. American Psychologist, 50, Shadish, W. R., Montgomery, L. M., Wilson, P., Wilson, M. R., Bright, I. & Okwumambua, T. (1993). Effects of family and marital psychotherapies: A meta-analysis. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 61, Snyder, D. K, Wills, R. M. & Grady-Fletcher, A. (1991). Long-term effectiveness of behavioural versus insight-oriented marital therapy: A 4-year follow-up study. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 59, l. Sprenkle, D. H. & Gonzalez-Dupe, r. (1997). Divorce therapy. I F. Piercy, D. H. Sprenkle & J. L. Wetchler (Eds.), Family therapy sourcebook 2nd ed. (ss ). New York: Guilford. Stanley, S. M. (2001). Making a case for premarital education. Family Relations, 50, Stanley, S. M., Blumberg, S. L. & Markman, H. J. (1999). Helping couples fight for their marriages: The PREP approach. I R. Berger & M. Hannah (Eds.), Handbook of preventive approaches in couple therapy (ss ). New York: Brunner/Mazel. Stanley, S. M., Bradbury, T. N. & Markman, H. ].. (2000). Structual flaws in the bridge from basic research on marriage to interventions for couples. Journal of Marriage and the Family, 62, Stanley, S. M. & Markman, H. J. (1997). Marriage in the 90s: A nationwide random phone survey. Denver, co: Prevention and Relationship Enhancement Program. Thuen, F. (1997). Livet etter skilsmissen. Psykososiale reaksjoner på samlivsbrudd. Rapport nr. 1/97. Institutt for samfunnspsykologi. Univer- sitetet i Bergen. Thuen, F. (2002). Samlivsbrudd og psykisk helse: Psykiske virkninger. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 39, Thuen, F., Carlsen, B. & Sandvik, O. (1998). Støttegrupper etter samiivsbrudd. En presentasjon av tidligere forskning og egne erfaringer med grupper. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 35, Vera, M. r. (1990). Effects of divorce groups on individual adjustment: A multiple methodology approach. Social Work Research and Abstracts, 26, Vera, M. r. (1993). Group therapy with divorced persons: Empirically evaluation of social work practice. Research on Social Work Practice, 3, Walton, L., Oliver, C. & Griffin, C. (1999). Divorce mediation: The impact of the psychological wellbeing of children and parents. Journal of Community and Applied Social Psychology, 9, Yalom, r. D. (1995). The theory and practice of group psychotherapy 4th ed. New York: Basic Books. Zimpfer, D. G. (1990). Groups for divorce/separation: A review. The Journal for Specialists in Group Work, 15, ygard, L. (2002a). The importance of catharsis, cohesiveness and universality in divorce support groups. Journal of Divorce and Remarriage. I trykk. 0ygard, L. (2002b). Participation in divorce support groups: What are the ro le of personal capital regarding adjustment to divorce due to the attendance? Submitted. 0ygard, L. & Hardeng, S. (2001). Divorce support groups. How do group characteristics influence adjustment to divorce? Social Work with Groups, 24, ygard, L., Thuen F.& Solvang, P. (2000). An evaluation of divorce support groups. A qualitative approach. Journal of Divorce and Remarriage, 32, Frode Thuen Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, Christiesgt. 12,5012 Bergen I1f E-post

Kunnskapsstatus om forskning på modeller for samlivskurs

Kunnskapsstatus om forskning på modeller for samlivskurs RAPPORT Kunnskapsstatus om forskning på modeller for samlivskurs Øystein Mortensen & Frode Thuen HEMIL-senteret Universitetet i Bergen ISBN 978-82-7669-116-0 (trykt) ISBN 978-82-7669-118-4 (pdf) Forord

Detaljer

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Bruddprosessen Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Tidslinje Hvem tar initiativet? Blant kvinnene Blant mennene Jeg selv: 60% Partneren: 20% Felles

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Sammendrag fra pågående oppdatering av Cochrane-oversikt på oppdrag for

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Psykolog Morten Anker

Psykolog Morten Anker KOR klient og resultatstyrt terapi. HVA? HVORDAN? HVORFOR? LOKALE ERFARINGER Det er i møte mellom bruker og utøver at kvaliteten skapes og prøves. Strategien skal gjøre det mulig for tjenestene KVALITET

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Kurt Lewin: If you want to truly understand something, try to change it Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven:

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Morten Karlsen min vei som endringsveileder

Morten Karlsen min vei som endringsveileder Morten Karlsen min vei som endringsveileder Mindfulnessinstruktør Sertifisert arbeidslivs-/karriereveileder Sertifisert Diversity Icebreaker instruktør Veileder/underviser i Klient- og Resultatstyrt Praksis

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Mater et Magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i

Detaljer

Utvikling av samlivskurs med fokus på følelser, tilknytning og konflikthåndtering

Utvikling av samlivskurs med fokus på følelser, tilknytning og konflikthåndtering Utvikling av samlivskurs med fokus på følelser, tilknytning og konflikthåndtering Anne Marie Fosse Teigen og Åshild Thune Kirkens familiekontor, Follo Presentasjon på familievernkonferansen for region

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

Barn eller ikke barn har det betydning for livskvalitet i siste halvdel av

Barn eller ikke barn har det betydning for livskvalitet i siste halvdel av Barn eller ikke barn har det betydning for livskvalitet i siste halvdel av livet? Det å ha barn ses på som en velsignelse og som en sentral kilde til mening, kjærlighet og tilhørighet, og til støtte og

Detaljer

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Mater et magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i Oslo

Detaljer

Virker PREP? PREP-kommunikasjonskurs investerer dere samtidig i oppveksten til barna deres.

Virker PREP? PREP-kommunikasjonskurs investerer dere samtidig i oppveksten til barna deres. På et PREP kommunikasjonskurs er det både humor og alvor. Det handler om kjærlighet, forventninger, glede, moro og vennskap, men aller mest om god kommunikasjon. Målet er at par skal lære å kjenne igjen

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

PSYKOLOGISK DEBRIEFING

PSYKOLOGISK DEBRIEFING KONSEKVENSER FOR INTERVENSJON Demping av aktivering er det viktigste tidlig etter hendelse Viktig med god tidlig smertedempning Det bør utvises forsiktighet t mht å presse mennesker til umiddelbart emosjonelt

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose v/ May-Britt Johansson og Torild Mauseth May Britt: - sykepleier, kirurgi til lunge- og hjertepasienter

Detaljer

Leger i tverrfaglig samhandling

Leger i tverrfaglig samhandling Leger i tverrfaglig samhandling «Råd» fra en psykologspesialist Eva Karin Løvaas Klinikksjef Stiftelsen Bergensklinikkene Hjellestad Leder i spesialistutvalget for psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Introduksjon til mindfulness

Introduksjon til mindfulness Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Hvordan skaper vi arbeidsglede på jobben?

Hvordan skaper vi arbeidsglede på jobben? Hvordan skaper vi arbeidsglede på jobben? Om begrepet arbeidsglede og hvorfor det er et viktig mål for en organisasjon. Karoline H. Kopperud Ph.D., Organisasjonspsykologi og ledelse Assessit AS Aktivert

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Støttegrupper mot skolemobbing Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Mobbing Ca. 60 000 (17 % ) elever i grunnskolen er involvert i mobbing som mobber eller offer i Norge

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi www.kognitiv.no Revidert november 2015 Innledning Mål for utdanningen I kognitiv idrettspsykologi benyttes prinsipper fra en kognitiv atferdstilnærming i mental og fysisk trening. Målgruppe er utøvere

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

Psykoterapi i historisk perspektiv

Psykoterapi i historisk perspektiv 1 Om psykoterapi Psykoterapi i historisk perspektiv... 1 Pasient eller klient?... 2 Hjelper psykoterapi?... 2 Er noen terapimetoder bedre enn andre?... 2 Er kognitiv terapi mer effektiv enn andre metoder?...

Detaljer

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin. Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet.

Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. STEP ungdom møter ungdom Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. Programmet er mestringsorientert

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Ruth-Laila Sivertsen Psykolog/ leder Disposisjon Bakgrunn Satsning på arbeid

Detaljer

Betydelsen av förväntningar och minnen för val av färdmedel

Betydelsen av förväntningar och minnen för val av färdmedel Betydelsen av förväntningar och minnen för val av färdmedel Tore Pedersen Bjørknes Høyskole, Norge CTF / SAMOT, Karlstads universitet, Sverige dr.tore.pedersen@gmail.com På väg mot fördubbling - med hjälp

Detaljer

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing

Detaljer

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT mars 2015

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT mars 2015 Statistikk & dataanalyse: Et eksempel Frode Svartdal UiT mars 2015 Eksempel UTGANGSPUNKT Vi antar at den som prokrastinerer (utsetter ting) drøyer med alt mulig som skal gjøres, eksempelvis Venter med

Detaljer

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Astri Hauge og Gunnar Heiene KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Diakonhjemmets Høgskolesenter Forskningsavdelingen Rapport nr. 1/1993 ISSN 0800-5044 INNHOLD DEL I: INNLEDNING. KIRKE OG KVINNEMISHANDLING:

Detaljer

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder

Detaljer

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister Norwegian Outcome Response System for Evaluation Eit klinikknært program for å betre tenester til pasientar Nasjonal fagdag for kvalitetsregister

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Partnerskap for endring: Hva skal vi jobbe med? Hvordan skal vi jobbe?

Detaljer

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS Nina Kramer Fromreide Når er du i flytsonen? Hvor henter du din energi fra? Organisasjoner som produksjonssystemer. Relasjoner som motivasjonskilde for trivsel og læring

Detaljer

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Internett er en effektiv kanal: DIGITAL MEDIA WEB, MOBILE PHONES, DIGITAL TV Tilgjengelighet Anonymitet

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer