KOMMUNEDELPLAN LEINES

Transkript

1 LEIRFJORD KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN LEINES PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING

2 1. FORMÅL Formål med planarbeidet Planområdets beliggenhet og størrelse PLANPROSESS Fremdriftsplan MEDVIRKNING Opplegg for medvirkning Deltagere Rammer for planarbeidet Kommunale føringer og retningslinjer Regionale forventninger (fra kunnskapsgrunnlaget) Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ALTERNATIVER Alternativ Alternativ Alternativ UTFORDRINGER UTREDNINGER Forhold som skal utredes og beskrives: Analyser

3 1. FORMÅL 1.1 Formål med planarbeidet En kommunedelplan er et viktig styringsdokument som legger føringer for utvikling og utnytting av et gitt område. Formålet med planarbeidet er å komme frem til en overordnet politikk for Leines-områdets videre utvikling. Planutvalget vedtok oppstart av planarbeid for Ytre del av Leines i møte den (sak 75/09). Leirfjord kommune har tidligere satset på Leines-området som fremtidig næringsareal. Leines industriområde ligger innenfor området, og har ca. 170 dekar som er regulert til industri. Det er også tilrettelagt med vei, vann og elektrisitet. Området er orientert mot sjøen, og ligger godt til rette for utbygging av kai. I tillegg ligger området i rimelig nærhet til Horvnes, i Alstahaug kommune, som i dag tilrettelegges for kommende oljevirksomhet. Leines er et område som i dag utnyttes til mange ulike formål. Her er blant annet boligfelt, hyttefelt, småbåthavn, fiskeindustri, hotellvirksomhet, friluftsområder, landbruk. m.m. Området er i dag regulert i et lappeteppe av nyere og eldre reguleringsplaner, og det er dermed behov for en oppdatert og overordnet kommunedelplan. Dette vil bidra til å gjøre fremtidig utnyttelse av området oversiktlig og forutsigbart. En viktig oppgave blir derfor å avgjøre hvilke formål som skal prioriteres. 1.2 Planområdets beliggenhet og størrelse Leines ligger vest i Leirfjord kommune, rett ved kommunegrensen til Alstahaug. Planområdet er ca dekar. Det bor ca 160 personer innenfor planområdet. 3

4 2. PLANPROSESS Det skal utarbeides planprogram for alle kommuneplaner etter reglene i plan- og bygningslovens 4-1, som et ledd i varsling av planoppstart. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. I tillegg skal det klargjøres hva slags alternativer som skal vurderes og behovet for utredninger, samt hvilke forutsetninger som gjelder (nasjonale og regionale forventinger). Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn for en periode på minst seks uker. Varsel om oppstart av planarbeid skal annonseres samtidig. Formannskapet vedtar planprogrammet. Ferdig planforslag sendes på høring i minst seks uker. Kommunestyret vedtar kommunedelplanen. Hvis det gjøres endringer som ikke har vært på høring, må planen ut på ny høring først. Etter vedtak skal planen kunngjøres. Det er ikke klageadgang på kommunestyrets vedtak om kommuneplanens arealdel. Hvis det foreligger innsigelser til planen, må saken avgjøres av Miljøverndepartementet dersom ikke kommunen tar innsigelsen til følge. 2.1 Fremdriftsplan : Behandling av forslag til planprogram : Forslag til planprogram legges ut til offentlig gjennomsyn. Kunngjøring av oppstart av planarbeid : Frist for å komme med innspill til planprogrammet : Planprogram fastsettes av formannskapet. Høsten 2011 Allmøte November april 2012: Utarbeide planutkast. April - mai 2012: Høring/offentlig ettersyn av planutkast. Juni 2012: Bearbeide plan. August/september 2012: Vedtak politisk utvalg Høsten 2012: Kunngjøring av vedtak 4

5 3. MEDVIRKNING 3.1 Opplegg for medvirkning Plan og bygningslovens 5-1, første ledd, sier at enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. I denne bestemmelsen ligger en plikt til å iverksette aktive tiltak for å få til en ønsket medvirkning. I andre ledd følger: kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. I lovkommentarene fremheves den særlige utfordringen som ligger i å oppnå medvirkning fra interesser og hensyn som ikke har klare talspersoner gjennom etablerte organisasjoner, og andre grupper som krever spesiell tilrettelegging. Det er, i tillegg til den medvirkningen som det legges opp til i planverket og som anses som minimumskravet, aktuelt å holde et allmøte tidlig i planprosessen for å få viktige innspill og informasjon. For å sikre medvirkning fra grupper som trenger tilrettelegging, bør man henvende seg til fora som disse gruppene benytter eller som kan ivareta disse gruppenes interesser. For barn og unge, kan ungdomsklubben, elevrådet og barnas representant være aktuelle bidragsytere. Aktive lag og foreninger på Leines bør underrettes om oppstartet planarbeid slik at de har anledning til å komme med innspill. 3.2 Deltagere I tillegg til de vanlige høringsinstansene, vil innbyggerne og aktuelle interesseorganisasjoner bli invitert til å delta i prosessen. 4 Rammer for planarbeidet Utarbeidelse av kommunedelplanen vil til en viss grad ta opp de føringer som ligger i eldre planer, og tidligere innspill. Det er imidlertid behov for oppdatering av endrede forhold og forutsetninger knyttet til arealbruken. Det finnes også føringer i resten av kommunens planverk. Videre finnes det regionale og nasjonale forventninger som legger føringer for planarbeidet. 4.1 Kommunale føringer og retningslinjer Leirfjord kommunes hovedmålsetning er, i følge kommuneplanens strategiske del: At nye folk etablerer seg her, tidligere sambygdinger kommer tilbake og at de som bor her fortsatt har lyst til å være her. Delmål i denne sammenheng var: Leirfjord skal ha et godt og stimulerende oppvekstmiljø, slik at ungdommene som drar ut for å få arbeid og utdanning ønsker og komme tilbake Leirfjord kommune skal være et godt alternativ for de som vil bosette seg. Det skal finnes leiligheter og boliger som dekker forskjellige behov. Det skal også finnes boligtomter i 5

6 hele kommunen. Folk som nærmer seg eller er nådd pensjonsalder skal se Leirfjord som et godt boalternativ. Energi og klimaplan: Leirfjord kommune skal arbeide for å redusere forurensing, forebygge nye forurensinger og sikre fremtidige generasjoners livsgrunnlag. Dette skal gjennomføres ved å: redusere klimagassutslippene, redusere energiforbruket og øke andelen fornybare energikilder. Plan for trafikksikkerhet: Det skal arbeides for å få ned tallet på skadde og drepte i trafikken i Leirfjord kommune. Forholdene skal legges til rette for at myke trafikkanter skal kunne ferdes trygt. Næringsplan: Opprettholde og videreutvikle de naturgitte forutsetningene vi har i kommunen, som grunnlag for nye arbeidsplasser. Ligge i forkant av utviklingen med planlegging og tilrettelegging av arealressurser for etablering. Legge til rette for nyetableringer og nye arbeidsplasser i kommunen. 4.2 Regionale forventninger (fra kunnskapsgrunnlaget) Demografi: Legge til rette for at innvandrere og andre tilflyttere blir boende. Stimulere til at utflyttede nordlendinger ønsker å vende tilbake. Miljø og bærekraftig utvikling: Ivaretakelse av naturmangfoldet. Redusere energibruk og utslipp. Utvikle attraktive bosteder som stimulerer til bolyst. Areal og infrastruktur, natur- og friluftsområder: Utvikle felles (regionalt perspektiv) næringsområder og havneanlegg. Transportsystemet må utformes slik at det ivaretar viktige samfunnsinteresser og trafikantens sikkerhet både i et lokalt og regionalt perspektiv. Utvikle mulighet for friluftsliv som helsefremmende faktor. Næring og sysselsetting: Øke antallet nyetableringer, spesielt innen tjenestesektoren. Utvikle sesongforlengende reiselivskonsepter som er salgbare på internett. 6

7 Folkehelse og levekår: Oppdatere kunnskapsgrunnlaget på det boligpolitiske feltet. 4.3 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Klima og energi: Tilrettelegging for redusert energibruk og klimagassutslipp. Tilrettelegging til energieffektivisering og utbygging av fornybar energi, herunder også bioenergi, uten at viktig naturmangfold eller store landskapsverdier går tapt. Tilpasning til klimaendringene. Statlige planretningslinjer for klima og energiplaner legges til grunn og vedtatte klima- og energiplaner følges opp. Nye områder for nærings- og boligformål vurderes ut fra klimatiske forhold, behov for energi til oppvarming og tilgang på varme fra omgivelsene, for eksempel spillvarme, jordvarme eller sjøvarme. Legge til rette for økt produksjon av fornybar energi, herunder også bioenergi, uten at viktig naturmangfold eller store landskapsverdier går tapt. Kartlegge områder som er sårbare for klimaendringer og utarbeider risiko- og sårbarhetsanalyser som vurderer konsekvenser av klimaendringer. Det legges vekt på å redusere faren for tap av menneskeliv, samt forebygge skader på bygninger, infrastruktur, natur, kulturmiljøer og kulturminner. By- og tettstedsutvikling: En samordnet areal og transportplanlegging hvor virkemidler for miljøvennlig transport og tiltak for å begrense biltrafikk sees i sammenheng med en arealbruk som bygger opp under kollektiv-, sykkel- og gangtransport. Kommunene skal bidra til å hindre nedbygging av verdifulle landbruks-, natur- og friluftsområder. Hensynet til tradisjonell bruk, kulturmiljø, estetikk, tilgjengelighet og universell utforming legges til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse. Kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. Det skal legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Samferdsel og infrastruktur: Statlige, regionale og kommunale planprosesser som omhandler samferdsel samordnes, og at fylkeskommunene og kommunene har en aktiv rolle i statlig transportplanlegging. Areal- og transportplanleggingen samordnes slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes. Planlegging av sykkel- og gangveier vektlegges. 7

8 Planleggingen skal bidrar til å unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap og dyrka mark, og inngrep i viktige kulturminner og kulturmiljø. Prosjekter med stor negativ konsekvens for naturmangfold bør i utgangspunktet ikke gjennomføres, og nye traseer bør der det er mulig legges utenfor biologisk viktige områder og truet natur. Det skal tas hensyn til næringslivets transporter og at virksomheter som skaper tungtransport lokaliseres til områder med god tilgjengelighet til hovedvegnett, jernbane og havner. Kommunene skal bidra til at godsterminaler og havner utvikles som effektive logistikknutepunkt, og at det i planlegging av sjøområder tas hensyn til farledene for skipstrafikken. Infrastruktur for kollektivtrafikken, gang- og sykkelveinett og utbyggingsmønster vurderes i sammenheng for å øke tilgjengeligheten for alle brukere, og at planleggingen bidrar til en sammenhengende og universelt utformet gangnett. Verdiskaping og næringsutvikling: Planleggingen skal bidra til næringsutvikling som involverer flere sektorer og bransjer, i samspill med offentlige virksomheter og tjenester. Dette er særlig viktig i områder av landet der det er nødvendig med inntektskombinasjoner. For flere sektorer, blant annet reiseliv, er det nødvendig å planlegge på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Det tas hensyn til bedrifters og næringers behov for beliggenhet og egnede arealer, samtidig som arealbruken avklares mot andre bruks- og verneinteresser. Kommunene skal legge til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Forvaltningen av kultur- og naturverdiene skal være bærekraftig og ivaretar naturmangfold og kulturhistoriske verdier. Planleggingen skal bidra til å opprettholde og videreutvikle landbruket og landbruksbasert foredlingsvirksomhet, samt opprettholde et bærekraftig skogbruk over hele landet. Planleggingen skal legge til rette for å opprettholde og videreutvikle fiskeri- og havbruksnæring innenfor en miljømessig bærekraftig ramme. Arealbehovet for havbruksnæringen sees i et regionalt perspektiv, og fremtidens arealstruktur bidrar til en balansert og bærekraftig sameksistens med andre interesser i kystsonen og langs vassdrag. Reindriftens interesser og behov skal synliggjøres og ivaretas på en helhetlig måte i arealplanleggingen. For å sikre reindriftsnæringens arealbehov på tvers av kommunegrenser er det nødvendig å se reindriftens arealbehov i et regionalt eller interkommunalt perspektiv. Natur, kulturmiljø og landskap: Planleggingen skal bygge på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdiene inngår i planleggingen. Kommunene skal ta hensyn til landbruksarealer og kulturlandskapet, og bidra til at de nasjonale jordvernmålene nås ved å begrense omdisponering av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige arealer. 8

9 Kommunene vurderer arealbruken i strandsonen langs sjøen i et helhetlig og langsiktig perspektiv, og at det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen legges til grunn for planleggingen. Kommunene skal registrere og verdisetter kulturminner og kulturmiljøer som har lokal verdi og innarbeide disse i planer etter plan- og bygningsloven. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø: Kommunene skal legge til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftslivsaktiviteter, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensning og støy. Friluftslivets arealbehov ivaretas i planleggingen. Kommunene skal samarbeide med grunneierorganisasjoner og idretts- og friluftslivsorganisasjoner i planleggingen slik at landbruksarealer og -virksomheter i større grad kan bli tatt i bruk for å fremme folkehelsen. Kommunene skal ta hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørger for involvering i planprosessene. Kommunal planlegging skal bidra til universell utforming av omgivelser og bygninger. 5. ALTERNATIVER Det er i dag stor press på planområdet og det er snakk om flere til dels motstridende interesser. Det er særlig boligformål og næringsutvikling som kommer i konflikt. Dette er formål som det er svært vanskelig å kombinere på en god måte. Det er derfor foreslått tre alternativer i forslag til planprogram. Det er ønskelig at disse reduseres til ett når planforslaget skal fastsettes. I alle tre alternativ bør man se på gode måter å implementere jord- og skogbruk. 5.2 Alternativ 1 Leines utvikles med hovedvekt på bolig. Det skal legges til rette for eksisterende næring og dens behov, nåværende og fremtidige. Eksisterende industriområder vil fortsatt være øremerket industri (Leines industriområde og Leines ferjeleie) og det vil legges til rette for etablering av næring på disse områdene. Det vil ellers ikke være fokus på utvikling av nye industriområder. Alternativet vil se på aktuelle områder for nyetablering av boliger og fokusere på infrastruktur, og hvilke formål som kan være aktuelle å kombinere med boligformål. 5.3 Alternativ 2 Leines utvikles med hovedvekt på industri. Dette alternativet vil fokusere på etablering av ny næring og hvor det kan være aktuelt å utvide eller opprette nye industriområder. Viktige temaer vil være hvordan eksisterende bolig- og fritidsbebyggelse, samt landbruk kan skånes best mulig. I dette alternativet bør det fokuserer på gode trafikkløsninger til og fra industriområder., og også ulike måter å skjerme ikkeindustrirelaterte formål. Formål som naturlig hører sammen industri vil bli vektlagt. 5.3 Alternativ 3 Leines utvikles med hovedvekt på bolig og industri. Dette alternativet innebærer at både industri og boligområder skal utvikles og utvides. Det innebærer også at man aktivt skal forsøke og 9

10 etablere nye felt for bolig og industri. Det er logisk å se for seg at åsen blir et naturlig skille mellom bolig og industri, selv om det eksisterende industriområdet antagelig må gå utover denne grensen om det skal utvides noe i noen særlig grad. På et så lite areal kan det hende at det i liten grad er mulig å utvide disse formålene i noen særlig skala uten at det blir konflikter. Det må være fokus på hvordan eksisterende boligbebyggelse kan skånes best mulig. Aktivt jordbruksareal som vil gå tapt må søkes erstattet. I det videre planarbeidet blir alternativ 3 videreført. 6. UTFORDRINGER Implementere jord- og skogbruk i planen på en god måte. Skjerme boligområdet fra industri. Veisituasjonen, særlig til og fra dagens industriområde Hvilke muligheter for utvikling eksisterende industri skal ha om boligformål prioriteres. 7. UTREDNINGER 7.1 Forhold som skal utredes og beskrives: Barn og unge: Konsekvenser for barn og unge. Metode: Beskrivelse. Eventuelt barnetråkk-registreringer. Biologisk mangfold og naturressurser: Oversikt over biologisk mangfold og naturressurser i planområdet. Konsekvenser for biologisk mangfold ved omdisponering av arealformål. Metode: Beskrivelse med tilhørende kart. Kulturminner og kulturlandskap: Det foretas en sammenstilling av kjente kulturminner i området, herunder også samiske kulturminner. Det foretas en vurdering av kulturminnenes verdi. Konsekvensene for kulturminnene beskrives. Potensialet for ukjente kulturminner angis. Metode: Kart med tilhørende beskrivelse. Jord- og skogbruk: Oversikt over dyrkbar mark. Oversikt over oppdyrket mark. Oversikt over drivverdig skog. Konsekvensene for jord- og skogbruk ved eventuell omdisponering av areal. Oversikt over trekk- og drivingsleier for rein innenfor planområdet. Metode: Beskrivelse med tilhørende kart. Markslagskart og bonitetskart. Arealregnskap som viser størrelsen på landbruksområder som eventuelt er aktuelt å omdisponere. 10

11 Næringsliv og sysselsetting: Eksisterende næringsliv. Konsekvenser for næringslivet i Leirfjord. Konsekvenser for næringslivet i Alstahaug Metode: Beskrivelse. Trafikk: Konsekvenser av økt bruk av dagens veinett. Lokalisere mulige problematiske trafikkpunkt ved økt eller endret bruk av veinett. Konsekvenser for planområdet som følge av den økte trafikkmengden i forbindelse med Horvnes Metode: Beskrivelse og kartverk 7.2 Analyser ROS-analyse: Gjennomgang av generelle risiko- og sårbarhetsmomentene og utredning av eventuelle konsekvenser av disse. Aktuelle temaer: Geoteknisk vurdering av hvorvidt det kan finnes kvikkleireforekomster innenfor området. Denne vurderingen bør i første omgang baseres på hva man vet eller kan tolke ut fra tidligere byggevirksomhet i nærområdet, befaring og evt. andre relevante opplysninger. Forhold vedrørende flom, avrenning og avløpssystem vurderes nærmere. I denne sammenhengen er underdimensjonerte, gamle og dårlige vedlikeholdte vann- og avløpsanlegg en særlig utfordring. Stormflo og havnivåstigning er tema som bør vurderes nærmere. Det er et nasjonalt mål at det skal tilstrebes miljøvennlige og kostnadseffektive energiløsninger i nybygg og nyanlegg. Hvordan en har tenkt å forholde seg til dette målet bør beskrives. Undersøke hvorvidt det finnes planer om større overføringslinjer, som kan komme i konflikt med planene. SWOT-analyse: Gjennomgang av styrker, svakheter, muligheter og trusler for planområdet. 11