Connect Vinderen. Om hvordan vi skaper et læringsfremmende arbeidsmiljø på Vinderen skole. Handlingsplan for forebyggende og holdningsskapende arbeid

Transkript

1 Connect Vinderen En del av Om hvordan vi skaper et læringsfremmende arbeidsmiljø på Vinderen skole Handlingsplan for forebyggende og holdningsskapende arbeid Handlingsplan mot krenkende adferd Redigert: august 2015

2 Innhold 0.1 Bakgrunn ConnectVinderen Verdier og mål for Connectarbeidet Skolens mandat - kjernevirksomheten Skolens verdiplattform Elevsyn Mål for ConnectVinderen Læringsmiljøutvalget Organisering Oppgaver Rutinemessig kartlegging Analyseverktøy for kartlegging av enkeltklasser Handlingsplan for forebyggende og holdningsskapende arbeid Generelt Å skape et vi positiv skolekultur Connectregler og underregler for Vinderen skole Klassens kollektive ferdigheter Månedens fokus Konsekvenser ved uakseptabel atferd ( Verktøykassa ) Elevene tar medansvar Fadderordning Elevvakter Miljøinspektører Elevrådet SMU Vennskapsdagene Inspeksjonsinstruks Kriterier for god undervisning Kriter ved oppstart Kriterier midt i timen Kriterier ved avslutningen av timen God oppstart av skoleåret Forberedelser innen skolestart Første skoledag

3 I klasserommet Ved oppstart Siste økt Psykisk helseplan Handlingsplan mot krenkende atferd a-3. Det psykososiale miljøet Definisjon av krenkende adferd Definisjon av mobbing Nasjonale mål Skolens målsetting Nettmobbing Kartlegging Forebygging på skolenivå Forebygging på klassenivå Når skolen fatter mistanke om krenkende atferd Når foresatte fatter mistanke om krenkende atferd Prosedyrer ved krenkende atferd Varsling til ledelsen Samtaler med den som blir mobbet Dokumentasjon Stoppe mobbingen - samtale med mobber Informere foresatte til alle involverte Konsekvenser ved krenkende adferd inkludering av skolens rådsorganer

4 0.1 Bakgrunn Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Føyd til med lov 20. des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20. des 2002 nr. 1735). Bystyremelding nr 2/2002 oppvekst i Oslo : Alle skoler skal ha handlingsplaner for forebyggende og holdningsskapende arbeid, og strategier for skolering av elever i ikkevoldelig konflikthåndtering. 4

5 0.2 ConnectVinderen Skolens mandat Verdiplattform Elevsyn Mål Organisering Oppgaver Kartlegging 1) Verdier og mål 2) Læringsmiljøutvalget Connectregler Å skape et vi Klassens kollektive ferdigheter Konsekvenser Periodens fokus Kriterier for god undervisning God oppstart av skoleåret 3) Handlingsplan for forebyggende og holdningsskapende arbeid 4) Handlingsplan mot krenkende adferd Definisjon Forebygging Prosedyrer ved mobbing Dokumentasjon 5

6 1.0 Verdier og mål for Connectarbeidet 1.1 Skolens mandat - kjernevirksomheten Skolens mandat er læring. Vi skal se til at elevene når målene i Kunnskapsløftet i løpet av de syv årene de går ved Vinderen skole. Det er mye elevene skal lære og gjennom læreplanen og andre føringer er følgende læringshierarki satt opp: De fem grunnleggende ferdighetene (viktigst av disse: lesing og regning) Sosiale ferdigheter Basisfagene (naturfag, engelsk, norsk og matematikk) Andre fag og ferdigheter Forskning om læringsutbytte viser at den viktigste faktoren for at elever skal lære er læreren. Læreren er den mest sentrale ressursen en skole har. Vårt fokus som skole og dermed også skolens mantra er: Å skape høyest mulig læringsutbytte gjennom å gjøre lærerne gode. Det finnes også en rekke hemmende faktorer for læring. Sterkest står utrygghet gjennom krenkende adferd, dårlig relasjoner mellom lærer og elev, støy og uro og et dårlig elevmiljø. I et slikt miljø trives ikke elever. Og elever som ikke trives vil ikke kunne klare å konsentrere seg om den læringen skolen tilbyr. Connectarbeidet er derfor helt avgjørende for å se til at alle elever trives og dermed kan konsentrere seg om læring. I tillegg ligger det i vårt mandat å lære elevene gode sosiale ferdigheter, eller skape gangs menneskje eller det integrerte menneske slik det er beskrevet i den generelle delen av læreplanen. Arbeid med elevenes sosiale ferdigheter står dermed sentralt for oss som skole. 1.2 Skolens verdiplattform Skolen har fem kjerneverdier som skal være bindemiddelet i organisasjonen Vinderen: Mangfold: Vi er ulike, har ulike meninger, interesser og forutsetninger, og slik vil vi ha det, derfor skal vi få lov til å lære på forskjellige måter. Respekt: Alle skal oppleve å bli lyttet til og bli tatt på alvor. Vi viser hensyn og tar vare på hverandre. Lagånd: Hjem og skole spiller på samme lag mot felles mål.vi er gode støttespillere for hverandre. Engasjement: Vi arbeider med glød og interesse for å lykkes i læringsarbeidet. 6

7 Brukerorientering: Vi er en åpen og serviceinnstilt skole. Gi oss tilbakemeldinger, for vi vil utvikle oss videre! 1.3 Elevsyn Alle elever ønsker å bli sett, få muligheten til å strekke seg, oppleve mestring og å utvikle seg. Vi vet at noen lett kan bli ledet vekk fra fokus, være under dårlig påvirkning og utvikle dårlige vaner, men det finnes ikke onde eller slemme elever. Vi har derfor ikke tro på avstraffing, men ønsker å gi elevene våre gode sosiale ferdigheter gjennom kommunikasjon, oppfølging, konstruktiv oppmerksomhet og respekt. Det betyr ikke at regelbrudd ikke får konsekvenser, men at en straff i seg selv ikke gagner vårt mandat. Vi har troen på alle elever! 1.4 Mål for ConnectVinderen Vi ønsker at alle elever som går på Vinderen skole skal trives og at ingen utsettes for noen former for mobbing, vold eller rasisme (krenkende adferd). Vi har satt oss noen ambisiøse mål som vi ønsker å strekke oss mot. Og gjennom den årlige Elevundersøkelsen ser vi hvor langt vi har kommet på veien: Indikator Mål Andel elever som opplever å bli mobbet en gang i uken eller oftere 0 % Elevers oppfatning av det generelle arbeidsmiljøet (5 spørsmål samlet) 95 % Elevers oppfatning av graden av mobbing, vold og rasisme (gul + grønn søyle) 100 % Andel elever som blir forstyrret av at andre elever lager uro og bråk i arbeidsøktene 5 % Andel elever som kommer for sent til timen 5 % Andel elever som mener lærerne må bruke mye tid på å få ro i klassen 5 % 2.0 Læringsmiljøutvalget 2.1 Organisering Læringsmiljøutvalget (LMU) består av rektor, trinnoppfølgerne i ledelsen, sosiallærer, helsesøster og PPT-rådgiver. Utvalget møtes hver tredje uke og ledes av rektor. I forkant av møtene er det trinnmøter hvor aktuelle saker til LMU drøftes. 7

8 2.2 Oppgaver Læringsmiljøutvalget har følgende oppgaver: Følge opp pågående elevsaker Rutinemessig kartlegging av alle klasser gjennom skoletemperaturmålinger Mobbing og negativ gruppeatferd. Analysere og kartlegge enkeltklasser ved behov. Gi veiledning og jobbe aktivt inn i gruppen. Evaluere måloppnåelsen av prosjektet gjennom Elevundersøkelsen Intern læring og refleksjon. Finne frem til hvordan Connect skal settes på dagsorden i fellestid 2.3 Rutinemessig kartlegging Skolen gjennomfører rutinemessig kartlegginger av elevenes psykososiale miljø. Dette skjer gjennom Elevundersøkelsen og Klassetrivsel.no Klassetrivsel.no tar utgangspunkt i en tidligere lokal undersøkelse (Skoletemperatur) og kartlegger blant annet elevers trivsel, samhandlingsmønstre i klassen (sosiogrammer) og forhold til lærerne sine. Flere av spørsmålene er de samme som brukes i Elevundersøkelsen. I tillegg evalueres den enkelte klasses kollektive ferdigheter. Dette gjøres ved at elevene svarer på i hvilken grad han/hun føler de mestrer ferdighetene, eller om de er underveis. Resultatene på undersøkelsen sees på trinn og resultatene sammen med lærernes analyser behandles i LMU. Læringsmiljøgruppen ser på analysene og vurderer om det må gjøre ekstra tiltak eller om det er funn på tvers av klasser som må taes tak i. Klassetrivsel.no gjennomføres to ganger pr år for trinn. I tillegg kartlegges elevene på trinn gjennom Elevundersøkelsen som gjennomføres en gang pr år. Det er her prosjektets suksess måles. Resultatene fra undersøkelsen brukes aktivt på trinn og på skolenivå og er styrende for den videre satsingen i prosjektet. I strategisk plan settes det måltall for påfølgende år og for fire år frem i tid. Her settes det også opp tiltak (initiativ) som skal føre til at vi når de målene vi har satt oss. 8

9 Medio desember: Elevundersøkelsen trinn Ultimo Oktober: Klassetrivsel.no Primo mars: Klassetrivsel.no Ultimo august: Klassens kollektive ferdigeter settes opp 2.4 Analyseverktøy for kartlegging av enkeltklasser Fra GB reflektor skoleutvikling har vi fått et verktøy for å kartlegge klasser som vi er bekymret for. Dette verktøyet bruker vi ved behov og er en god måte å få et godt beslutningsgrunnlag for å løse de riktige utfordringene en klasse står overfor. 9

10 3.0 Handlingsplan for forebyggende og holdningsskapende arbeid 3.1 Generelt Connect settes på dagsorden gjennom året ved at man har periodens tema. Dette temaet tas opp i SR, synliggjøres på vegger og dører på skolen, i fellessamling for skolen og i den enkelte klasse. Gjennomgang av skolens felles rutiner, regler og bruk av konsekvenser for hele personalet i starten av høst- og vårsemesteret. Alle elevgrupper har felles rutiner for oppstart av dagen, spisepause og avslutning av dagen. Elevene involveres i arbeidet med Connectsamlinger og med månedens tema Skolens ledelse bistår lærer i konflikter, mobbesaker, gruppeledelse og gruppemiljø. Inspeksjonsrutiner med synlige og aktive voksne som blir revidert årlig Foreldremøte på høsten har Connect som tema. Alle foreldre skal oppfordres til å snakke om Connectreglene hjemme 10

11 Connectreglene revideres årlig. Nyansatte kurses eksternt i Connect via UDE sitt kursprogram Connectarbeidet ledes av læringsmiljøgruppen (se kap 2). Kontaktlærere jobber kontinuerlig med Connect. Kontaktlærer er ansvarlig for at alle elever i sin klasse trives. Gjennom klassemøter, elevsamtaler, inspeksjon, rapporter fra foresatte, elever eller ansatte og observasjoner følger kontaktlæreren opp. Hun/han setter inn tiltak i samsvar med denne handlingsplanen og trekker inn ledelse/sosiallærer eller andre ansatte etter behov. 3.2 Å skape et vi positiv skolekultur En del av arbeidet med Connect handler om å skape en positiv skolekultur hvor samhold og samarbeid står i sentrum. Dette gjøres særlig gjennom å bygge relasjoner gjennom fellesarrangementer. Hovedmålet for slike arrangementer er: Skape positive fellesopplevelser der elevene får øvelse i samarbeid og empati samt får muligheten til å skape relasjoner på tvers av grupper og trinn. Slike arrangementer skjer ofte i sammenheng med skolens annerledesdager. Oversikt over annerledesdager finnes i skolens årshjul som oppdateres årlig. Viktige fellesarrangementer er Connectsamlinger, Vennskapsdagene, markeringer av ulike høytider, aktivitetsdager og fagdager. 3.3 Connectregler og underregler for Vinderen skole Reglene (ikke nødvendigvis underreglene) skal henge i alle klasserom og gjennomgås hvert semester. Regler med underregler henger på sentrale steder rundt på skolen sammen med månedens fokus. Vi har fire regler med til sammen 40 underregler. Underreglene skal sees på som kollektive ferdigheter vi ønsker at alle elever skal tilegne seg mens de går her på Vinderen skole. De fire reglene er: 11

12 1.1 Vi gir hverandre arbeidsro 1.2 Vi rekker opp hånda og lytter til den som har fått ordet 1.3 Vi går raskt til klassen når det ringer inn 1.4 Vi bruker innestemme når vi samarbeider 1.5 Vi hører på beskjeder fra de voksne 1.6 Vi sitter i ro på plassen vår 1.7 Vi tenker selv og leser oppgaven nøye før vi spør om hjelp 1.8 Vi gjør leksene våre 1.9 Vi kommer raskt i gang med arbeidsoppgavene 1.10 Vi har orden i skolesakene våre 12

13 2.1 Vi snakker høflig til hverandre 2.2 Vi framsnakker hverandre 2.3 Vi spør om andre vil være med på leken 2.4 Vi spør før vi låner noe, og takker for lånet når vi leverer tilbake 2.5 Vi hjelper hverandre 2.6 Vi smiler til hverandre 2.7 Vi sier hei til hverandre hver dag 2.8 Vi er forsiktige med å si uvennlige ting for tøys, det kan misforstås 2.9 Vi beveger oss rolig inne 13

14 3.1 Vi gjør mot andre slik vi vil at de skal gjøre mot oss 3.2 Vi ordner opp hvis vi har gjort noe galt 3.3 Lekeslåssing og "Kongen på haugen" er ikke lov. 3.4 Vi sier ifra om noen ikke har det bra 3.5 Vi inviterer alle med på leken 3.6 Vi gir oss når noen sier nei eller stopp 3.7 Vi er hyggelige med alle på skoleveien 3.8 Vi respekterer hverandre 3.9 Vi vet hva mobbing er og tør å gå i mot de som mobber 3.10 Mobilen er innstilt på lydløs og ligger i sekken i skoletiden 3.11 Vi kaster snøball kun på ballveggen 14

15 4.1 Vi rydder når det trengs 4.2 Vi tar vare på vårt og skolens utstyr 4.4 Vi resirkulerer og tenker miljø 4.5 Vi spør om lov hvis vi vil låne noe som ikke er vårt 4.6 Vi spiller med godkjent ball der det er lov og ber voksne om å hente baller som havner utenfor skolegården 4.7 Vi forlater doen slik vi ønsker å finne den 4.8 Vi bruker innesko 4.9 Vi har bokbind på bøkene våre 4.10 Vi sier i fra hvis vi eller andre ødelegger noe 15

16 3.4 Klassens kollektive ferdigheter Klasser har ulike utfordringer og det vil derfor variere fra klasse til klasse hva som må tas tak i med hensyn til elevenes arbeidsmiljø. Det er derfor ikke slik at alle de 40 underreglene skal henge i alle klasserom. Den enkelte klasse plukker selv ut hva de ønsker å bli bedre på. Dette blir klassens kollektive ferdigheter eller klassens regler. Klassereglene skal lages innen to uker etter skolestart. Hvor langt elevene har kommet med disse reglene evalueres sammen med de tre kartleggingspunktene for elevmiljø (se punkt 2.3). Arbeidet med disse ferdighetene vil gå kontinuerlig gjennom året og det er også naturlig at regler som klassen mestrer byttes ut med regler de ikke har på plass oftere enn kartleggingene. 3.5 Månedens fokus I tillegg til at den enkelte klasse har hver sine kollektive ferdigheter (klasseregler) velges også én av hovedreglene som det settes fokus på i ca 2,5 måneder. Dette kalles månedens fokusdisse temaene settes opp av læringsmiljøgruppa etter innspill fra Elevrådet. Månedens fokus henger synlig over hele skolen. Denne er også tema på fellessamlingene. Ut i fra den valgte regel, velger hvert trinn en underregel som klassene jobber med. 3.6 Konsekvenser ved uakseptabel atferd ( Verktøykassa ) Nivå Konsekvens Gis av 1 Mindre alvorlig Tilsnakk 1 - henvisning til regel Tilsnakk 2 - kort samtale om viktigheten av regelen Systematiske samtaler med lærer Samtale med foresatte Individuelle samtaler med lærer og videre rapportering til foresatte Eleven skriver en melding om hva den har gjort, denne returneres lærer med underskrift fra foresatte Lærer på stedet Lærer på stedet Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer 2 Alvorlig Eleven ringer selv hjem og forteller hva som har skjedd Eleven mister friminutt Eleven sendes til kontoret for samtale med ledelsen Møte med foresatte og kontaktlærer (evt. elev) Tilstedeværelse på skolen før eller etter skoletid Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer 16

17 Pålegg om oppgaver for å rette opp skade de har påført skolens eiendom eller eiendeler Kontaktlærer/faglærer Kontaktlærer/ledelsen 3 Svært alvorlig Lærer og foresatte i møte med ledelsen Bortvisning fra klassen/gruppen for resten av timen/arbeidsperioden Bortvisning fra skole for resten av skoledagen (foresatte henter eleven) Klassebytte Skolebytte Ledelsen Ledelsen Ledelsen Ledelsen Rektor Rektor Rektor 3.7 Elevene tar medansvar Elevene selv er sentrale i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø. Vi på Vinderen ser det som viktig at elevene er med på å ta ansvar selv. Dette gjøres på flere måter: Fadderordning De nye 1. klassingene får faddere på 5. trinn. Fadderne tar seg av 1. klassingene ute i skolegården den første tiden. Det settes av egen tid til at de skal bli kjent med hverandre og de første ukene er deler av skolegården holdt av til 1. klassingene med sine faddere. Fadderne viser stort engasjement for jobben og 1. klassingene blir raskt trygge ute i skolegården. Gjennom året og særlig på høsten brukes fadderne også noe i undervisningen, og da særlig for å ha lesestunder med 1. klassingene Elevvakter 7. klasse er elevvakter. Dette rulleres internt på trinnet, men det er i alle friminutter 8-10 som er på vakt. De har oransje vester. Noen er ute i skolegården for å se til at alle har det bra, hindre konflikter og aktivisere de yngre barna i lek. Andre er i gangene for å se til at ingen elever oppholder seg innendørs uten lov. To er på kontoret for å hjelpe til hvis skadete elever kommer inn for å få hjelp. Elevene står da ikke for 1. hjelp, men for trøst og kos. 17

18 3.7.3 Miljøinspektører I regi av elevrådet er det oppnevnt miljøinspektører. Dette rulleres mellom trinnene. Disse elevene sjekker jevnlig klasserommene og gangene for blant annet å se om det er god orden og at avfallshåndteringen gjøres riktig. Kontrollen gjøres ut i fra fastsatte kriterier og det vanker ulike smil alt etter som hvor flinke klassene er. Det gis ut pris til beste klasser på samlingen siste skoledag før sommerferien Elevrådet Foruten miljøinspektørene er Elevrådet aktivt med på å skape et godt elevmiljø. De gjennomfører blant annet en talentiade, er aktivt med på vennskapsdagene og diskuterer og legger frem for rektor ulike gode ideer de mener bør gjennomføres. De er også en viktig samtalepartner i analysearbeidet vi gjør i etterkant av Elevundersøkelsen SMU Elevene er representert i skolemiljøutvalget (SMU). Dette foraet har et par møter pr år og setter et kritisk lys på skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø. SMU består i tillegg til elevrepresentantene av representanter fra Driftsstyret (DS) (politisk oppnevnte), foresatte, ansatte samt rektor Vennskapsdagene Vinderen skole har en vennskapsskole utenfor Kabul i Afghanistan. Gjennom året har man noe pedagogisk samarbeid med denne skolen, men skolen er mest i fokus under Vennskapsdagene. Disse dagene settes det fokus på barns oppvekstvilkår i Afghanistan og barns universelle rettigheter. Det kommer foredragsholdere fra Afghanistankomiteen, det gjennomføres 17. mailignende arrangementer i skolegården, men viktigst er markedsdagen. Her selges ulike elevarbeider til inntekt for vennskapskolen. I løpet av disse dagene samles det inn penger. Hvert år gis Afghanistankomiteen en betydelig sum penger som de bruker på vennskapsskolen Gul Dara men også til utvikling andre skoler i Afghanistan. Dette er elevenes prosjekt og de gjør størstedelen av innsatsen. 18

19 3.8 Inspeksjonsinstruks Det er utarbeidet en egen inspeksjonsinstruks. Den er gjengitt her: Revidert Inspeksjonsinstruks Formål Å skape trygghet for alle som oppholder seg på skolens områder i friminuttene. Inspiserende lærere og assistenter har ansvaret for at denne instruksen følges. Organisering Det er alltid flere voksne ute i inspeksjon, noen har ansvaret for områder mens andre skal følge opp enkeltelever og grupper av elever. Det er viktig å ha oversikt over sonekartet (se nedenfor) og gjeldende inspeksjonsplan. Begge henger på personalrommet. Elever skal kun oppholdes seg der det er definerte soner. Det vil si at elever ikke skal være innendørs, på skolens parkerings plass eller utenfor skolens områder. Inspiserende lærer skal alltid ha på seg gul vest. Ved fravær, planlagt og uplanlagt, setter vikarinnkaller inn en reserve. Når du skal være borte er det fint om du minner på vikarinnkaller om når du har inspeksjon. Ser du at det mangler noen ute i inspeksjonen si i fra til vikarinnkaller. I storefri kan man ikke avslutte inspeksjonen før erstatteren er på plass. 19

20 Aktiv inspeksjon Det er viktig å være på plass i inspeksjonen sin. Vær raskt ute. Inspeksjonen skal være aktiv. Det vil si at man beveger seg over hele inspeksjonsområdet, har overblikk og følger med på hva elevene gjør, at man er oppsøkende, iverksetter aktiviteter, tar initiativ, ser og reagerer på uønsket atferd. Man bør gå minst mulig sammen to og to, og hele tiden være i bevegelse. Det er viktig å være i forkant og å gripe inn der hvor man ser at ting kan oppstå. Om elever forsvinner fra skolen, skal man melde fra til kontoret med en gang. Oppstår en konflikt er det viktig å lytte til elevene og ta dem på alvor. Behøves det mer tid enn friminuttet til å løse konflikten, ber den inspiserende enten kontaktlærer (hvis han/hun er ledig) eller kontoret om assistanse. Kontoret vil da trekke inn relevante lærere og/eller ledere etter behov. 20

21 Regler for friminutt Skolereglene definerer hva slags atferd vi ønsker oss og hva slags atferd vi anser som uakseptabel. De fire hovedreglene med underpunkter må man være godt kjent med. Nedenfor er et utdrag av de mest aktuelle underreglene ved inspeksjon gjengitt: Vi bruker ikke banneord eller andre stygge ord Vi kaster snøball kun på ballveggen Vi kler oss etter værforholdene. Underforstått er ikke paraply lov. Vi gjør mot andre slik vi vil at de skal gjøre mot oss Lekeslossing og "kongen på haugen" er ikke lov Vi bruker ikke mobiltelefon i skoletiden, verken inne eller ute. DS har vedtatt at brudd på dette skal føre til at telefonen oppbevares på kontoret frem til skoledagens slutt. Vi spiller med samlingsstyrergodkjente baller på de tre fotballbanene og mot ballveggen. Ender ballen utenfor gjerdet skal en voksen hente ballen (4.10) (samlingsstyrer gym følger opp innkjøp). 3.9 Kriterier for god undervisning God undervisning er sentralt i forhold til elevenes læringsmiljø i tillegg til at det naturlig nok gir et høyere læringsutbytte. Det er utarbeidet kriterier for god undervisning her på Vinderen skole. Disse kriteriene kjenner lærerne til og ligger som en klar forventning fra ledelsen om at skal følges. Kriteriene følges opp gjennom undervisningsobservasjon. I undervisningsobservasjon blir lærerne observert av en i ledelsen. Etter observasjonene er avsluttet blir læreren innkalt til en utviklingssamtale. I denne samtalen snakker man om lærerens pedagogiske praksis med bakgrunn i kriteriene. Mot slutten av samtalen settes det opp ett eller flere vekstpunkt for læreren. Det er utarbeidet kriterier for oppstart, midt i timen og avslutning av timen. Hva som observeres byttes på. Det gjennomføres to runder med undervisningsobservasjon med påfølgende samtaler pr år Kriter ved oppstart Lærer møter presis Elevene kommer raskt inn Lærer og elever hilser i henhold til Connectreglene (viktigst øyekontakt) Klassen kommer raskt til ro og undervisningen er i gang Lærer virker godt forberedt Synlig plan for dagen 21

22 Lærer oppsummerer forrige læringsøkt om temaet Undervisningen starter med tydelige visualiserte mål Målet kommuniseres klart til elevene og lærer sikrer at alle har oppfattet det Klasserommet er ryddig og tilrettelagt for læringsarbeidet Det er ryddig på gangen utenfor klasserommet Kriterier midt i timen Plan for dagen er visualisert Mål for timen er visualisert Elevene vet hva de skal og holder på med det Det er arbeidsro i klasserommet i henhold til aktivitet Læreren opptrer konsekvent og med tydelige grenser for uakseptabel atferd Få elevinitierte avbrudd som forstyrrer undervisningen Det er god omgangstone mellom elever og lærere Læreren ser det enkelte barn og kommuniserer på et språk elevene forstår Det benyttes konkretiseringsmateriell Lærere utnytter tiden effektivt for å fremme læring Klasse-/Connectreglene er visualisert Det er god orden i klasserommet Klasserommet er organisert for ulike aktiviteter med nødvendig materiell Kriterier ved avslutningen av timen Synlig plan for dagen Konkrete visualiserte læringsmål Klasserommet er ryddig og tilrettelagt for læringsarbeidet Elevene får informasjon om at det nærmer seg avslutning Lærer disponerer tiden og starter avslutning av timen i god tid Lærer oppsummerer læringsøkten Læreren vurderer sammen med elevene i hvilken grad læringsmålene for timen er oppnådd Læreren sier noe om veien videre særlig med henvisning til hvordan læringsmålene skal jobbes videre med Elevene rydder sin egen pult før de forlater klasserommet Kun nødvendig materiell blir liggende De elevene som har ordensansvar kommer raskt i gang med oppgavene sine uten at lærer må mase Ved avslutning av dagen: Lærer sjekker at alle vinduer er lukket. Elevene setter stolene på bordet. Elevene og lærerne takker for i dag Det er ryddig på gangen utenfor klasserommet Lærer blir i gangen med elevene til siste elev har gått ut 3.10 God oppstart av skoleåret Oppstart på skoleåret, første skoledag, har fått spesielt fokus. Grunntenkningen og Connect-reglene skal gjennomgås i alle gruppene første skoledag. Reglene skal være synlige i klasserommene. 22

23 Forberedelser innen skolestart Info til foreldre gjennom nyhetsbrev fra rektor Årets nye elever på 1. trinn mottar postkort i løpet av 1. uke av august Alle elever får beskjed før skoleslutt om 1. skoledag av kontaktlærer Det utarbeides plan for 1. skoledag (se nedenfor) Vaktmester har stilt alle klokker likt Skolen starter kl og varer til kl Alle lærere har navnede, gule vester Alle elever tar med seg mat og drikke 1. skoledag Alle klasserom er ryddige og forberedt Alle elever stiller opp gruppevis langs veggen ved 1. trinn når det ringer inn Kontaktlærer går inn med gruppen Elevene finner knaggen sin Lærer håndhilser Fellessamling v/ledelsen En skoletime pluss spising Første skoledag Skolestart. Alle lærere ute m/vester i skolegård fra kl Kl I løpet av denne timen informerer kontaktlærer elevene om ConnectVinderen Kl (Gjelder ikke 1. trinn som begynner kl ) Kl

24 Friminutt Alle lærere er ute med vester Fellessamling i samlingssalen for trinn Fellessamling i samlingssalen for trinn Kl Kl Én skoletime pluss spising (med fratrekk for fellessamlingen) Oppsummering av dagen Kl I klasserommet - Klasserommet skal være ryddig og forberedt - Navnelapper på knagger og pulter - Connect-Vinderenreglene og månedens fokus henger klare - Innhold, tidsplan og læringsmål er skrevet på flippover/tavle Ved oppstart - Lærer håndhilser - Elever står v/ pulten - Lærer ønsker velkommen - Opprop - Nye elever presenteres - Repetisjon av connectreglene, klassens kollektive ferdigheter og månedens fokus er samtaleemne 24

25 - Alle lærerne går ut i friminuttet med navnede, gule vester Siste økt - Én time inkludert spising - Oppsummering - Lekse (Ikke tegning) 3.11 Psykisk helseplan Vinderen skole innførte høsten 2014 en psykisk helseplan. Denne planen er utarbeidet for å gi lærerne flere verktøy i det forebyggende arbeidet med elevenes psykiske helse. Den inneholder tiltak på universelt, selektert og indikert nivå, med hovedfokus på det universelle. Den setter klare tiltak som hvert trinn skal gjennomføre, herunder eksempelvis Zippy, "psykologisk førstehjelp" og opplegg for nettbruk. Planen inneholder også en verktøykasse med gode tips og råd, en ressursperm, tilgjengelige bøker, linker og annet relevant materiell. I tillegg legger den opp til kursing av lærere i ulike temaer og kursing av foresatte. Målet med planen er å gjøre elevene bedre rustet til de utfordringene de møter i livet sitt og skape bedre klassemiljø med mindre konflikter. 25

26 4.0 Handlingsplan mot krenkende atferd 4.1 9a-3. Det psykososiale miljøet Opplæringslova forteller oss hvordan vi skal jobbe med elevenes psykososiale arbeidsmiljø: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Føyd til med lov 20. des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20. des 2002 nr. 1735). 4.2 Definisjon av krenkende adferd Opplæringslovens 9a-3 definerer krenkende adferd som at elever blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Det er like mye krenkende adferd enten den kommer fra skolens ansatte eller medelever. 4.3 Definisjon av mobbing Vi ser det som hensiktsmessig å definere mobbebegrepet også da dette ofte brukes av mange med ulikt innhold. I Elevundersøkelsen er mobbing definert slik: Gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. 4.4 Nasjonale mål Ingen elever skal bli utsatt for krenkende atferd 26

27 Alle elever skal ha et trygt skolemiljø uten mobbing. Alle elever skal trives og respektere hverandre. 4.5 Skolens målsetting Vinderen skole har en nullvisjon for krenkende atferd. Ingen elever skal bli utsatt for mobbing, diskriminering, vold eller trakassering. Resultater som kommer frem via Elevundersøkelsen og skoletemperaturmålinger forteller oss i hvilke grad vi har oppnådd dette. Avvik fra visjonen blir naturligvis tatt tak i med en gang. 4.6 Nettmobbing En nyere form for mobbing er digital mobbing eller nettmobbing. Den vanligste typen nettmobbing er å få tilsendt stygge eller sårende meldinger og at meldinger om en selv blir publisert slik at andre kan se det på nett. Andre måter nettmobbing kan uttrykke seg på er sladring om personen, kallenavn og sarkasme, misbruk av passord og profiler og publisering av bilder av personen som gjør personen flau eller setter ham/henne i et dårlig lys. Mobbingen kan være tilfeldig, men som regel skjer det mellom barn og unge som allerede kjenner hverandre, enten fra skolen eller fritidsaktiviteter eller via internett. Å utvikle elevenes digitale dømmekraft er viktig. Høflighet, respekt og toleranse gjelder også på nett. Det finnes flere gode nettressurser i dette arbeidet. og er eksempler på slike ressurser. 4.7 Kartlegging Skolens ansatte er til enhver tid på utkikk etter tegn som kan tyde på at elever mobbes eller ikke trives. I tillegg gjennomføres kartlegginger av elevers trivsel. To ganger i året kartlegges elevmiljøet i den enkelte klasse. Resultatene fra undersøkelsen gjennomgås i organisasjonen og tiltak settes i verk etter behov. Læringsmiljøutvalget leder dette arbeidet. Elevrådet trekkes også inn i dette arbeidet. Elevsaker som dukker opp behandles fortløpende av kontaktlærer og er tema på Læringsmiljøutvalgets møter. 27

28 4.8 Forebygging på skolenivå Informasjon er vesentlig for å forebygge mobbing. På alle foreldremøter settes elevenes arbeidsmiljø på dagsorden. Det kan være ulikt fokus fra gang til gang. Det viktige er at de foresatte ser at vi er opptatt av elevenes beste. Dette gjør at de lettere tar kontakt med skolen når de lurer på eller vet at en elev ikke har det bra. Skolen har en svært åpen politikk overfor de foresatte og alle henvendelser blir lyttet til, undersøkt og løst. De foresatte skal være trygge på at skolen er profesjonell og tar elevenes arbeidsmiljø på alvor. På skolens hjemmeside er Connectarbeidet godt beskrevet. FAU og Driftsstyret orienteres om resultater på Elevundersøkelsen og skoletemperaturmålingene. Foreldremøtene er kontaktlærers ansvar, men med bakgrunn i et rammeverk laget av skolens ledelse. 4.9 Forebygging på klassenivå Kontaktlærerne jobber aktivt i den enkelte klasse for å forebygge mobbing. Dette gjøres gjennom: Utviklingssamtaler med elever og foresatte to ganger i året, hhv. september og januar. Elevsamtaler, fortløpende gjennom året Møter med foresatte om enkeltsaker ved behov Ulik metodikk som gjennomføres for å bedre elevenes samspillsferdigheter. Gjennomføres ofte sammen med sosiallærer. Månedens fokus (se punkt 3.5) Klassens kollektive ferdigheter (se punkt 3.4) Læringsmiljøutvalget bistår lærere som ønsker råd og veiledning Samtaler i klassen om hvordan høflighet, respekt og toleranse også skal gjelde når man er på nett Læreren skal samle inn så mye informasjon/dokumentasjon som mulig. Dette gjør man ved å snakke med den som blir mobbet, med elever, den som mistenkes for mobbing, andre lærere, foresatte og ved å sjekke i elevmappen. A. Det er viktig ikke å skape rykter og stress mens man undersøker. B. Det er viktig at informasjonsjakten ikke kan føres tilbake til en bestemt person. Det kan derfor lønne seg å stille generelle spørsmål først til flere personer, og på den måten skaffe seg flere kilder. Selvfølgelig må læreren kunne garantere anonymitet til de som gir ut opplysninger. C. Når man skal snakke med foresatte er det viktig at man ikke skaper unødvendig stress ved å snakke om en potensiell mobbesituasjon. Snakk heller om trivsel/mistrivsel på dette stadium. D. Ledelsen skal holdes informert. 28

29 Skaff deg informasjon om mobbingen i denne rekkefølgen: i. spør den som blir mobbet. ii. spør noen voksne som kan ha sett / kjenner til mobbingen. iii. spør andre elever (helst uten å forsterke problemet / avsløre offeret) Når skolen fatter mistanke om krenkende atferd 9a, andre ledd: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skuleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. De ansatte ved skolen har altså en handlingsplikt som innebærer å undersøke, varsle og gripe inn, ved mistanke om krenkende atferd (se avsnittet om varsling punkt 4.12) 4.11 Når foresatte fatter mistanke om krenkende atferd 9a, tredje ledd: Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Når foresatte ber om undersøkelser i henhold til denne paragrafen setter skolen i gang en undersøkelse som ender opp i et enkeltvedtak. Enten det foregår krenkende atferd eller ikke. Hvis det foregår krenkende atferd fattes det videre tiltak. De foresatte holdes informert underveis om hvor langt man har kommet i undersøkelsene. Skolen bruker UDE sin mal for enkeltvedtak i slike saker 4.12 Prosedyrer ved krenkende atferd Varsling til ledelsen Samtale med den som blir mobbet Dokumentasjon Stoppe mobbing (samtale med mobber) 29

30 Informer foresatte til alle involverte Konsekvenser ved mobbing Rapportskjema ved mobbing Inkludering av skolens rådsorganer Varsling til ledelsen Skolens ledelse skal varsles når det fattes mistanke om at en elev utsettes for krenkende atferd. Den i ledelsen som får ansvaret følger opp saken, ser til at rutinene følges, bistår kontaktlærer, holde LMU informert, er til stede i møter både med elever og foresatte når det er behov for dette Samtaler med den som blir mobbet Dersom det viser seg å være en mobbesak skal man gjennomføre individuelle samtaler med både den som mobber og den som blir mobbet. Disse to skal aldri behøve å snakke sammen, eller sitte og vente på samtale i samme rom. Samtalen med den som blir mobbet skal være strukturert: - Fortell den som blir mobbet hva samtalen skal handle om (dempe stress) - Gi den som blir mobbet emosjonell støtte og forsikre vedkommende om at mobbingen skal stoppes. - Fortell den som blir mobbet hva du skal gjøre for å stoppe mobbingen. - Sørg for at den som blir mobbet lover å informere om eventuelle nye episoder med en gang. - Avtale nytt møte. Det er viktig å presisere at vi (voksne på skolen) kommer til å følge nøye med mobberen og at vi kommer til å sette i verk tydelige konsekvenser dersom det ikke skjer endringer. Den som følger opp saken skal ha jevnlige samtaler med den som blir mobbet Dokumentasjon Når situasjonen er definert som mobbing skal saken, samtalene og tiltakene registreres i eget skjema. I tillegg skal man informere ledelsen. Se vedlagte skjema del II bak i dette heftet. Eleven ringer hjem og skjema legges i elevens mappe. 30

31 Stoppe mobbingen - samtale med mobber Gjennomfører en samtale med mobberen(e) og stiller følgende spørsmål: Hva har skjedd? Når hendte det? Hva skjedde rett før situasjonen oppstod? Hvem gjorde hva? Uansett om mobberen innrømmer forholdet eller ikke skal du gjøre det klart at vi ikke aksepterer mobbingen og at vi kommer til å sette inn konsekvenser dersom den ikke opphører umiddelbart. Det er også viktig å poengtere at vi kommer til å følge med for å sjekke at det faktisk blir slutt på mobbingen. Avtale møte for ny samtale. Tips: - Ikke spør mye om hvorfor. Det setter ofte i gang følelser, sjikanering av offeret eller inviterer til å konstruere unnskyldninger for ugjerningen. - Ikke legg mye vekt på hendelser som er særlig eldre enn et par uker. Mobberen bryr seg ikke om dem lenger og vil ikke ta dem alvorlig. - Sørg for at du har god oversikt over situasjonen før du kontakter foreldrene. - Sørg for at alle som kommer med opplysninger blir beskyttet/anonyme. Dette gjelder spesielt offeret. Hevnaksjoner forekommer ofte og skolen er helt avhengige av at elevene stoler på at lærerne kan ta vare på dem Informere foresatte til alle involverte Foresatte bør få nøktern informasjon om: Hva som har skjedd. Hva som har blitt gjort. Hva som forventes av foreldrene i denne situasjonen. Hva som forventes av elevene i denne situasjonen Hvordan skolen har planlagt å takle situasjonen i tiden fremover. 31

32 Konsekvenser ved krenkende adferd Det er vanlig å gi en advarsel først og sette inn konsekvenser dersom adferden ikke opphører. Noen ganger kan det være fordelaktig å sette inn konsekvenser med en gang. Dette gjelder i situasjoner hvor man mistenker at mobberen ikke tar saken alvorlig, at man må skjerme offeret, eller at saken har pågått så lenge at den er blitt en viktig del av mobberens rolle/identitet. Dersom flere har prøvd å løse saken før deg kan det også være en god grunn til å sette inn konsekvenser umiddelbart. Ved saker hvor alvorlighetsgraden tilsier at tiltak må gjøres på nivå 3 fatter skolen enkeltvedtak. Se punkt 3.6 side inkludering av skolens rådsorganer Skolens utvalg, som FAU, DS, SMU, elevråd, holdes orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. Dette kan være hvis man ser uheldig utvikling eller positiv utvikling i skolens elevmiljø. 32