GEOLOGISK VURDERING AV BYGGEFELT PÅ NEDRE GURVIN, SOGNDAL INNHALD. 1 Samandrag. 1 Samandrag 1. 2 Innleiing 2. 3 Utført arbeid 3.

Transkript

1 INGENIØRKONTORET PER BERTEIG AS GEOLOGISK VURDERING AV BYGGEFELT PÅ NEDRE GURVIN, SOGNDAL ADRESSE COWI AS Sandvenvegen Norheimsund TLF WWW cowi.no FAGNOTAT INNHALD 1 Samandrag 1 2 Innleiing 2 3 Utført arbeid 3 4 Resultat 5 5 Vurdering av resultat 8 6 Konklusjonar 8 1 Samandrag Det er utført ei enkel undersøking av grunnforholda på Nedre Gurvin Gnr 25, bnr 22 i Sogndal kommune. Undersøkingane har vorte utført dels som studentoppgåver ved HISF og dels ved at COWI har gjennomført enkle sonderboringar i området. Det er sand og grusmassar ned til ca 2 m djupn over heile området. På dette djupet ligg det truleg eit steinlag. Geofysiske målingar indikerer at det ligg sand/grus eller morene under 2 m og ned til minst 6-8 m djupn. Det er ingen indikasjonar på leire eller andre blaute massar i området. Lausmassane er vurdert til å vera eigna som byggegrunn, men graving eller boring med tyngre utstyr må gjennomførast for å få det stadfesta. Det er tilrådd å nytta ei gravemaskin for å grava opp 3 sjakter som ein første dokumentasjon på grunnforholda. OPPDRAGSNR DOKUMENTNR. 1 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Oddmund Soldal KONTROLLERT Helge Henriksen GODKJENT Oddmund Soldal

2 2/8 GEOLOGISK VURDERING AV BYGGEFELT GURVIN, SOGNDAL 2 Innleiing Arkitektkontoret A38 as har utarbeida framlegg til reguleringsplan for eit område på Nedre Gurvin i Sogndal. Området gjeld Gnr/Bnr 25/22 i Sogndal. Kart over undersøkt område er vist i fig. 1 Figur 1. Tomteskisse for undersøkt område. Området er tidlegare undersøkt av HISF i forhold til skredfare (Bondevik, 2012). Det meste av lausmassane i området er breelvavsetningar, men det finst også havavsette lausmassar ligg lenger aust. Ein bør venta at det kan liggja morene over fjellet i området.

3 GEOLOGISK VURDERING AV BYGGEFELT GURVIN, SOGNDAL 3/8 Føremålet med denne undersøkinga er å få eit grovt bilete av lausmasseforholda i området. For geoteknisk undersøking krevst det eigne undersøkingar. 3 Utført arbeid Det er gjennomført geo-elektriske målingar og georadarmålingar i området. Geo-elektriske målingar gjev eit bilete av lausmassetype og korleis denne endrar seg mot djupet. Georadarmålingar gjev eit bilete av strukturane i grunnen. Det er målt med signal frekvens på 100 MHz. I tillegg til desse geofysiske målingane er det gjort enkle sonderboringar i området. Kart over plassering av ulike undersøkingar er vist i fig. 2 og 3. Figur 2. Kart over plassering av geofysiske målingar. Raude linjer er georadarmålingar og blå prikkar er geo-elektriske målingar.

4 4/8 GEOLOGISK VURDERING AV BYGGEFELT GURVIN, SOGNDAL Figur 3. Plassering av sonderboringspunkt.

5 GEOLOGISK VURDERING AV BYGGEFELT GURVIN, SOGNDAL 5/8 4 Resultat Georadarmåling nr 3 er vist i fig. 4, dei andre målingane stadfester same inntrykk som dette profilet gjev. Figur 4. Georadarmåling nr 3. Prosseserte data øvst, nedst same profil med innlagte tolkingar. Georadarmålingane viser ei framtredande struktur på 6-8 m djup. Det er uklart om det er fjell eller ein markant overgang i massetype. Tolkinga er at det er lausmassar ned til 6-8 m djup. Berre boringar kan stadfesta kva som er riktig. Geo-elektriske målingar viser at det er massar med ein elektrisk resistivitet (motstand) på Ω m (fig. 5). Dette er typiske verdiar for vassmetta sand og grus eller morene. Det er indikasjonar på eit lag med svakt lågare resistivitet på ca 10 m djup. På grunn av observasjonar av fast fjell i nærleiken er det nærliggjande å tru at dette kan vera effektar av at det ligg ein bekk i nærleiken.

6 6/8 GEOLOGISK VURDERING AV BYGGEFELT GURVIN, SOGNDAL Figur 5. Vertikal elektrisk sondering. I figur 6 er det vist resultat av sonderboringane.

7 GEOLOGISK VURDERING AV BYGGEFELT GURVIN, SOGNDAL 7/8 Figur 6. Sonderboringar. Alle sonderboringane stoppa mot harde massar på ca m djup.

8 8/8 GEOLOGISK VURDERING AV BYGGEFELT GURVIN, SOGNDAL 5 Vurdering av resultat Sonderboringane stoppar mot harde massar på m djup. Ut frå desse registreringane kan det vera naturleg å tru at det er fast fjell. Dei geofysiske målingane tyder derimot på at det ikkje er fast fjell før på 6-8 m djup. Derfor er det vår vurdering at dette er ei hard steinkappe som ligg i lausmassane på dette djupet. Det kan vera føremålstenleg å grava sjakter ned til ca 3 m djup for å få stadfesta kva det er som stoppar sonderboret. Det er mogeleg at det er feil tolking av dei geofysiske målingane. Før det vert sett i gang med kostbare boringar, vert det tilrådd å grava 3 sjakter for å undersøkja grunnforholda. Målingane tyder ikkje på at det er setningsømfintlege eller ustabile massar i det undersøkte området. Vår tolking er at lausmassane består av sand/grus eller morene ned til minst 8-10 m i undersøkt område. Skal dette dokumenterast må det gjennomfør ast boringar med tyngre borutstyr. 6 Konklusjonar Det er vurdert at det er stabile lausmassar ned til minst 6-8 m. Boring med tyngre borutstyr må gjennomførast for å få dette dokumentert. Ei første grunnundersøking bør vera å grava 3 sjakter med gravemaskin.