BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3. Det tas forbehold om igangsetting av fag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3. Det tas forbehold om igangsetting av fag"

Transkript

1 BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3 Det tas forbehold om igangsetting av fag MOG/WAN Jan 2012

2 FLERE BESKRIVELSER AV PROGRAMFAGENE Gå inn på Skriv inn på navn på fag du ønsker å se læreplanen på i søkefeltet 1

3 PROGRAMFAGENE FOR REALFAG Biologi 1 og 2 Formål Menneske har alltid vært avhengige av kunnskaper om naturen for å overleve. Biologisk kunnskap inkluderer alt fra det forunderlige som skjer på mikronivå i det indre av cellene, til samspillet i økosystemene på jordkloden. Omfanget av kunnskap øker raskt, og biologi handler om å kunne bruke kjent fagkunnskap til å beskrive og forstå nye fenomen, skape ny kunnskap og delta med faglig kompetanse i samfunnsdebatten. Programfaget skal gi grunnlag for å bruke biologisk fagkunnskap i ulike sammenhenger, i praktiske situasjoner i hverdagen og til vurderinger rundt etiske spørsmål. Gjennom programfaget biologi skal den enkelte få større kjennskap til mennesket som ett av mange arter, at det er en vekselvirkning mellom menneskene og naturen, og at biologisk kunnskap er en vesentlig forutsetning for en bærekraftig forvalting av naturressursene og naturmiljø. Programfaget skal legge til rette for å bli kjent med kulturen, språket og arbeidsmåtene i faget, og øve opp ulike former for kommunikasjon. Det skal øve opp evna til å fokusere på detaljer og til å bygge opp en helhetlig forståelse, og det legges vekt på observasjoner, diskusjon, kritisk vurdering og krav til å kunne begrunne. Programfaget gir grunnlag for videre studium innenfor biologi og biologirelaterte område. På samme tid skal opplæringa legge vekt på de allmenndannende sidene ved biologifaget, som biologisk kunnskap knytter til miljøutfordringer, bærekraftig utvikling, bioteknologiske spørsmål og spørsmål knytte til kropp og helse. Denne kompetansen kan legge grunnlag for å tilegne seg ny kunnskap gjennom heile livet. Struktur Biologi består av to programfag: biologi 1 og biologi 2. NB! Fagene er bygget opp slik at de kan velges uavhengig av hverandre, men en bør ha biologi 1 før Biologi 2. Biologi 1 Biologi 1 gir kunnskaper om bygning og funksjon hos mennesker, fra cellens ulike deler til kroppens organsystemer. Kurset tar også for seg utviklingen av planter og dyr og deres tilpasning til ulike miljøer. I kurset inngår praktisk laboratoriearbeid og ekskursjoner. Biologi 2 Biologi 2 går nærmere inn på mekanismer og prosesser i cellene, som enzymaktivitet, nedbryningsprosesser, fotosyntese og genetikk. I kurset ser vi på hvordan vi med bioteknologiske teknikker bruker kunnskapen om disse prosessene til forskning innenfor landbruk og medisin. I økologi og evolusjon går vi inn på økosystemenes strukturer og mekanismene bak evolusjonen. Det inngår feltarbeid med systematiske undersøkelser og praktisk laboratoriearbeid. 2

4 Oversikt over hovudområde: Programfag Hovudområde Biologi 1 Den unge biologen Cellebiologi Fysiologien til mennesket Funksjon og tilpassing Biologisk mangfald Biologi 2 Den unge biologen Energiomsetning Genetikk Bioteknologi Økologi Evolusjon 3

5 Fysikk 1 og 2 Formål Menneskene har alltid undret seg over naturen og vært opptatt av å forstå den. Gjennom eksperimenter, observasjoner og teoretisk arbeid er fysikerne kommet langt i å finne grunnleggende prinsipper og lover som beskriver og forutsier fenomener i naturen og i universet. Programfaget fysikk skal bidra til forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. Det gir grunnlag for å bruke fagkunnskap i ulike sammenhenger, fra praktiske situasjoner i hverdagen til avgjørelser som påvirker samfunnsliv, natur og miljø. Programfaget fysikk gir innføring i fysikkens begreper, symboler og språk, og knytter teori og beregninger til observasjoner og praktisk laboratoriearbeid. Programfaget skal bidra til å vise fysikkfagets bruk av matematikk og hvordan matematikken brukes til å modellere virkeligheten. I tillegg skal programfaget gi innsikt i at fysikk er en del av kulturarven, og at faget må ses i et historisk perspektiv. Programfaget skal legge grunnlag for kreativitet, kritisk sans og metodeinnsikt i fysikkfaget. For å utvikle ferdigheter og kunnskap er det nødvendig å arbeide både praktisk og teoretisk i programfaget. Struktur Fysikk består av to programfag: fysikk 1 og fysikk 2. NB! Fysikk 2 bygger på fysikk 1. Fysikk 1 Faget Fysikk 1 handler om å forstå den materielle vikeligheten. Fysikken danner grunnlaget for hele vår teknologiske hverdag. Tenk bare på i hvilke sammenhenger du bruker elektrisitet! I Fysikk 1 vil du lære å forstå grunnleggende sammenhenger i en rekke fenomener. Eksepler er bevegelse, energi, krefter, lys, bølger, elektrisitet, transistorer, kjernekraft, atomfysikk og astrofysikk. Det blir også praktisk arbeid med eksperimenter. Fysikk 2 Fysikk 2 er delvis en videreføring og utdypning av Fysikk 1. Du lærer mer om bevegelse og krefter. I fysikk 1 regner vi på bevegelser langs en rett linje, og i Fysikk 2 vil du også lære om kastebevegelser og sirkelbevegelser, blant annet gravitasjonsteori. Ved å lære om magnetisme og mer om elektrisitet, vil du forså grunnlaget for elektrisitetsproduksjon og en mengde forskjellige anvendelser. Eksempler her er mikrofoner og høytalere. Du vil også lære om kvantefysikk, fysikken om naturens minste bestanddeler, og relativitetsteori. I faget inngår praktisk arbeid og eksperimenter. Programfaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Hovedområder Programfag Fysikk 1 Klassisk fysikk Moderne fysikk Fysikk 2 Klassisk fysikk Moderne fysikk Å beskrive naturen med matematikk Å beskrive naturen med matematikk Den unge forskeren Den unge forskeren Fysikk og teknologi Fysikk og teknologi 4

6 Kjemi 1 og 2 Formål Alt i naturen består av stoffer - også alt som lever. Kjemikere utforsker, bestemmer og beskriver hvordan stoffer er oppbygd på mikronivå, og forklarer på dette grunnlaget stoffenes egenskaper og reaksjoner. Utviklingen av kjemisk viten skjer i en vekselvirkning mellom eksperimenter og teori. Vekselvirkningen avspeiles i programfaget kjemi, der planlegging og gjennomføring av forsøk og vurdering av resultater er sentralt. Kjemikere er viktige bidragsytere i utviklingen av bioteknologi, nanoteknologi, medisin, farmasi, miljøfag, nye materialer og nye energikilder. Gjennom programfaget skal den enkelte få innsikt i hvilken betydning kjemisk forskning har for teknologisk og økonomisk utvikling. Programfaget skal bidra til forståelse for hvordan stoffer påvirker miljøet, og hvordan utvikling av nye industrielle metoder kan redusere belastningen på miljøet. På den måten kan programfaget bidra til å fokusere på miljø og bærekraftig utvikling. Samtidig skal programfaget formidle at det stilles etiske krav til kjemisk forskning. Programfaget har som formål å skape interesse for kjemi og naturvitenskap, og samtidig gi kunnskaper som er nødvendige for å delta i samfunnsdebatten. I programfaget skal den enkelte utvikle fortrolighet med naturvitenskapelig tankegang og naturvitenskapelige arbeidsmåter, og kunne vurdere eget arbeid og resultater. Et formål med programfaget er å gi innsikt i kjemiens ulike anvendelser og betydningen av kjemi i hverdagsliv og samfunn. Den historiske utviklingen av kjemifaget er en del av kulturarven, og dette bør formidles gjennom opplæringen. Opplæringen i kjemi skal knytte teori til praktisk laboratoriearbeid. Læringsarenaer utenfor skolen, på laboratorier og i bedrifter, kan gi innsikt i hvordan kjemi blir brukt i samfunnet. Kunnskaper og kompetanse i kjemi er viktig i mange yrker og kan gi et godt grunnlag for videre studier. Struktur Kjemi består av to programfag: kjemi 1 og kjemi 2. NB! Kjemi 2 bygger på kjemi 1. Kjemi 1 Kjemi er læren om stoffene, deres oppbygning, egenskaper og reaksjoner. Faget Kjemi 1 er delt inn i fem hovedområder(se tabell under) Eleven skal lære det kjemiske språket og få forståelsen av kvalitative og kvantitative forhold i kjemiske reaksjoner. Kjemiske bindinger og hvordan disse påvirker stoffenes egenskaper er viktig for å forstå hvordan stoffer reagerer. Her inngår også mengdeberegninger ut ifra reaksjonsligninger. Innen temaet syrer og baser får en kunnskap om syrer og baser i vann og deres styrkeforhold, utføre ph-målinger og ph-beregninger. Organisk kjemi omhandler forskjellige stoffgrupper, blant annet hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og navnsetting av disse, virkeområder og bruk. Kjemi er et eksperimentelt fag og mye av teorien støttes opp med elevforsøk. 5

7 Kjemi 2 Kjemi 2 er delt inn i fem hovedområder.(se tabell) Elevene skal presentere eksempler på kjemirelatert forskning og lære om vitenskaplige forskningsmetoder i kjemi. Det skal utføres analyser med bruk tradisjonelle og mer moderne analysemetoder. Kjemi 2 bygger videre på den organiske kjemien fra kjemi 1. Et stort emne i kjemi 2 er redoksreaksjoner med blant annet enzymaktivitet, korrosjon og elektrokjemi. Materiallæren omhandler syntetiske polymerer og nanomaterialer, deres kjemiske struktur og egenskaper og miljømessige konsekvenser ve produksjon og bruk av disse. Kjemi 2 bygger videre på masse og konsentrasjonsbergninger fra kjemi 1. Eksperimentelt arbeid utgjør en viktig del av undervisningen i Kjemi 2. Programfaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Kjemi 1 Hovedområder Språk og modeller i kjemi Metoder og forsøk Vannkjemi Syrer og baser Organisk kjemi 1 Kjemi 2 Forskning Analyse Organisk kjemi 2 Redoksreaksjoner Materialer 6

8 Informasjonsteknologi 1 og 2 Formål Informasjonsteknologien har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen de siste tiårene. Teknologien har i løpet av kort tid endret kommunikasjonsmønsteret i samfunnet og skapt nye arbeidsplasser og lærings- og forskningsarenaer. Samfunnet har behov for mennesker som kan forstå, benytte og videreutvikle informasjonsteknologien, men samfunnet trenger også mennesker med en bevisst og kritisk holdning til hva teknologien gjør med mennesker og samfunn. Informasjonsteknologien gir muligheter for å lage helt nye produkter og tjenester gjennom kreativitet og samarbeid over faggrenser, og bidrar dermed til teknologisk innovasjon. Programfaget skal gi trening i kreativ tenkning og problemløsning og i å formulere presise beskrivelser og finne generelle mønstre. Programfaget skal bidra til å gi innsikt i hvordan informasjon i form av tall, tekster, bilder, grafikk, film, lyd og animasjoner kan struktureres og behandles automatisk som data, og hvilke krav det setter til datamaskiner og annet digitalt utstyr. Gjennom programfaget skal den enkelte få erfaring med bruk av moderne teknologi og relevante utviklingsverktøy, og hvordan sammensmelting av data-, lyd- og bildeteknologi kan gi rom for skapende bruk av teknologien. Programfaget skal bidra til å gi innsikt i hvordan informasjon i form av tall, tekster, bilder, grafikk, film, lyd og animasjoner kan struktureres og behandles automatisk som data, og hvilke krav det setter til datamaskiner og annet digitalt utstyr. Opplæringen legger vekt på å konstruerer ITløsninger, og informasjonsteknologi er derfor på mange måter t praktisk fag. Struktur Informasjonsteknologi består av to programfag: informasjonsteknologi 1 og informasjonsteknologi 2. NB! Fagene er bygd opp slik at de kan velges uavhengig av hverandre. Informasjonsteknologi 1 Faget er delt inn i hovedområdene digital samtid, nettsteder/multimedier og databaser. Grafisk utforming, datamodellering og integrering av dataverktøy står sentralt i undervisningen. Elevene skal tenke helhetlig i den grafiske utformingen av nettsteder med bruk av multimedier, og kunne vurdere hvilket datateknisk utstyr som brukes til ulike formål. Informasjonsteknologi 2 Faget er delt inn i hovedområdene planlegging/dokumentasjon, programmering og multimedieutvikling. Utviklingsmodeller for datasystemløsninger, utforming av multimedieapplikasjoner med lyd, bild, video og animasjoner, og objektorientert programmering er hovedinnholdet i kurset. Elevene skal utvikle helhetlig kompetanse i planlegging, utforming og innføring av datasystemer. 7

9 Programfaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 Hovedområder Digital samtid Planlegging og dokumentasjon Nettsteder og multimedier Programmering Databaser Multimedieutvikling 8

10 Matematikk R1 og R2 Formål Matematikk er et fag som på en sentral måte preger vår moderne sivilisasjon, både som redskap til å forstå og fungere i samfunnet og som bærer av en tradisjon med røtter i mange av verdens gamle kulturer. Matematikk brukes til å utforske universet, systematisere erfaringer og beskrive og forstå naturgitte og samfunnsmessige sammenhenger. Menneskets glede over arbeidet med faget i seg selv har vært en inspirasjonskilde til utvikling av matematikken. Et viktig formål med programfaget er å skaffe den matematiske kompetansen som er nødvendig for å opprettholde og utvikle et høyteknologisk samfunn. Programfagets egenart skal bidra til forståelse av matematikkens betydning i vår kultur og til utvikling av argumenterende, analyserende og utforskende ferdigheter. Programfaget har derfor både et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål. Programfaget matematikk for realfag gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. Gjennom trening av regneferdigheter, både med og uten digitale hjelpemidler, utvikles et grunnlag og en nødvendig kompetanse for videre arbeid med matematikk. Arbeid med programfaget skal gi en innføring i logisk og analytisk tankegang med vekt på matematisk argumentasjon og framstillingsform, samtidig som elevene gjennom anvendelse får trening i sentrale metoder. Struktur Matematikk for realfag består av to programfag: matematikk R1 og matematikk R2. NB! Matematikk R2 bygger på matematikk R1, som igjen bygger på matematikk Vg1 T. Matematikk R1 Programfaget bygger på 1P eller 1T fra Vg1. Matematikk for realfag R1 gir et godt grunnlag for vider studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. Matematikk R2 Matematikk for realfag, R2, gir en fordypning i matematikk for vider studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. Matematikk R2 gir en solid plattform for vider studier og arbeid. Programfaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområdene: Programfag Matematikk R1 Matematikk R2 Hovedområder Geometri Algebra Funksjoner Geometri Algebra Funksjoner Kombinatorikk og sannsynlighet Differensiallikninger 9

11 Matematikk S1 og S2 Formål Matematikk er et fag som på en sentral måte preger vår moderne sivilisasjon, både som redskap til å forstå og fungere i samfunnet, og som bærer av en tradisjon med røtter i mange av verdens gamle kulturer. Matematikk brukes til å utforske universet, systematisere erfaringer og beskrive og forstå naturgitte og samfunnsmessige sammenhenger. Menneskets glede over arbeidet med faget i seg selv har vært en inspirasjonskilde til utvikling av matematikken. Et viktig formål med programfaget er å skaffe den matematiske kompetansen som er nødvendig for å opprettholde og utvikle et høyteknologisk samfunn. Programfaget gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen en rekke sentrale samfunnsområder Gjennom trening av regneferdigheter, både med og uten digitale hjelpemidler, utvikles et grunnlag og en nødvendig kompetanse for videre arbeid med matematikk. Arbeid med programfaget gir øvelse i modellering. Det skal gi elevene anledning til å uttrykke praktiske problemer og fenomener fra virkeligheten i et matematisk formelspråk og deretter behandle dem ved hjelp av matematiske metoder. Disse ferdighetene skal gi elevene en nøkkel til å forstå og analysere viktige samfunnsproblemer. Matematikken blir på den måten et hjelpemiddel både innenfor økonomi og på samfunnsområder som helse, miljø og globalisering. Programfaget har derfor både et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål. Struktur Matematikk for samfunnsfag består av to programfag: matematikk S1 og matematikk S2. NB! Matematikk S2 bygger på matematikk S1. Matematikk S1 Programfaget bygger på 1P eller 1T fra Vg1. Målet er å gi elevene en ferdighet slik at de kan forså og analysere viktige samfunnsproblemer. Matematikken blir derfor et hjelpemiddel innen økonomi og på samfunnsområder som helse, miljø og globalisering. Hovedområder i faget er: algebra (symbolspråk), funksjoner (avhengighet mellom to variable), sannsynlighet (statisktiske metoder for å skaffe informasjon om en populasjon) og lineær optimering (finne best mulig løsninger på praktiske problemer). Matematikk S2 Programfaget bygger på S1 fra Vg2. Målet er å gi elevene en ferdighet slik at de kan forså og analysere viktige samfunnsproblemer. Matematikken blir derfor et hjelpemiddel innen økonomi og på samfunnsområder som helse, miljø og globalisering. Hovedområder i faget er: algebra (tallmønstre, polynomer, modellering), funksjoner (optimeringsproblemer, modellering), sannsynlighet og statistikk (statisktiske metoder for å skaffe informasjon om en populasjon, hypotesetesting) 10

12 Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområdene: Programfag Hovedområder Matematikk S 1 Algebra Funksjoner Sannsynlighet Matematikk S 2 Lineær optimering Algebra Funksjoner Sannsynlighet og statistikk 11

13 PROGRAMFAGENE FOR SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 og 2 Ønsker du å jobbe med ungdomsbedrift som læringsmetode, fiktivt eller på ordentlig, da er dette faget noe for deg. Formål I en global kunnskapsbasert økonomi er entreprenørskap og innovasjon sentralt for verdiskaping og velferd. Samfunnet kjennetegnes i økende grad av sosialt, kulturelt og økonomisk mangfold. For samfunnet blir individets evne til omstilling og nyskaping viktig. Formålet med programfaget entreprenørskap og bedriftsutvikling er å utvikle personlige egenskaper og holdninger og å gi kunnskap og innsikt i hvordan eleven kan se muligheter og å utvikle disse til bærekraftige virksomheter. Faget skal bidra til forståelse for entreprenørskap og hvilken rolle entreprenørskap spiller for næringsutvikling i Norge. Entreprenørskap og bedriftsutvikling skal øke kompetansen om hvordan en virksomhet etableres, drives og utvikles. Videre skal faget øke forståelsen for etiske og miljømessige konsekvenser ved næringsvirksomhet. Opplæringen skal gi forståelse for ulike fagområder som ledelse, økonomi, markedsføring, salg og personalpolitikk. Faget skal gi innsikt i innovasjon og hva dette betyr for bedriftsutvikling og verdiskaping. Videre skal faget gi kompetanse om internasjonale markedsmuligheter og Norges rolle i internasjonal økonomi. Opplæringen skal fremme tverrfaglig forståelse, samarbeidsevne og nettverksbygging. Videre skal opplæringen stimulere til nysgjerrighet, kreativitet og evne til initiativ, refleksjon, analytisk og helhetlig tenkning. Opplæringen skal legge til rette for bruk av ulike læringsarenaer og stimulere til samarbeid med arbeids- og næringsliv. Læringsarbeidet må legge til rette for bruk av metodikk som styrker den entreprenørielle kompetansen og gir opplevelse av relevans og mestring. Dette kan være å arbeide med virkelighetsnære, praktiske problemstillinger i en sosial kontekst med eleven som aktør for egen læring. Det kan være metoder for idé- og kreativitetsutvikling, å etablere en ungdomsbedrift og andre metoder som skaper sammenheng mellom teori og praksis i opplæringen. Videre skal opplæringen i faget stimulere læringsviljen og motivere til videre studier, arbeid og livslang læring. Struktur Entreprenørskap og bedriftsutvikling består av to programfag: Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 og entreprenørskap og bedriftsutvikling 2. NB! Programfagene kan velges uavhengig av hverandre, men du bør ha Entreprenørskap 1 før du velger Entreprenørskap 2. Dette på grunn av Ungdomsbedrift som startes opp i Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. 12

14 Oversikt over hovedområdene: Programfag Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 Hovedområder Entreprenørskap Etablering Drift Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 Bedriftsutvikling Innovasjon Internasjonalisering Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 Entreprenørskap Hovedområdet Entreprenørskap handler om begrepet entreprenørskap i en sosial, kulturell og økonomisk sammenheng og hvilken rolle entreprenørskap spiller for idéutvikling og verdiskaping. Sentralt i hovedområdet er identifikasjon av muligheter, kreativitet, nettverk, etikk og miljø. Etablering Hovedområdet Etablering handler om å identifisere forretningsmuligheter og gjøre noe med disse. Start av bedrift, forretningsplan, selskapsformer og kapitalbehov og finansiering inngår i hovedområdet. Drift Hovedområdet Drift handler om å planlegge og drive en virksomhet/bedrift. Det dreier seg om arbeidsoppgaver knyttet til salg og markedsføring, produktutvikling, økonomi (budsjett og regnskap), ledelse, personalpolitikk og arbeidsmiljø. Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 Bedriftsutvikling Hovedområdet Bedriftsutvikling handler om hvordan en virksomhet/bedrift kan utvikles. Det dreier seg om videreutvikling av forretningsideer, behovet for endring i selskapsformer og ulike strategier for markedsføring, økonomi, organisering, ledelse og personalpolitikk. Etikk og miljø inngår i hovedområdet. Innovasjon Hovedområdet Innovasjon handler om hvordan virksomheter kan øke konkurranseevne og verdiskaping gjennom innovasjon/nytenking knyttet til produkt og produksjonsprosesser, ledelse, bedriftskultur og forretningsmodeller. Internasjonalisering Hovedområdet Internasjonalisering dreier seg om hvordan norske virksomheter kan være aktører i internasjonale markeder. Sentrale temaer er internasjonale økonomiske organisasjoner, internasjonale markeder og sosiale, etiske og miljømessige problemstillinger knyttet til internasjonal produksjon og handel. 13

15 Samfunnsøkonomi 1 Markedsteori Hovedområdet markedsteori dreier seg om hvordan priser blir bestemt i et marked og hvordan pris og omsatt mengde avhenger av forbrukernes etterspørsel og bedriftenes tilbud av varer og tjenester. Markedsteori handler om prisdannelsen i markedet for fullkommen konkurranse. I tillegg handler det om markedets muligheter og begrensninger. Nasjonalregnskap og økonomisk vekst Hovedområdet nasjonalregnskap og økonomisk vekst handler om måling av sentrale økonomiske størrelser, landets produksjon og vekst og hvordan produksjon anvendes. Det dreier seg også om offentlig sektors rolle i verdiskapingen. Hovedområdet handler om faktorer som skaper økonomisk vekst i et samfunn og hvordan det offentlige kan bidra til det. Arbeidsmarked og arbeidsledighet Hovedområdet arbeidsmarked og arbeidsledighet handler om teorier for hvordan arbeidsløshet oppstår, og hva slags økonomisk politikk som kan motvirke arbeidsledighet. Det dreier seg også om faktorer som påvirker lønnsfastsettelse, og hva som er årsakene til at det blir lønnsforskjeller i et samfunn. Prisvekst og pengepolitikk Hovedområdet prisvekst og pengepolitikk handler om ulike årsaker til prisstigning. Det dreier seg om hva pengepolitikk er, og hvordan den påvirker prisveksten og økonomien ellers. Kapitalmarkedenes betydning for økonomien står sentralt i dette hovedområdet. Inntektsfordeling og miljøproblemer Hovedområdet inntektsfordeling og miljøproblemer handler om hvordan inntekter fordeles innad i det enkelte land og mellom land, og hvilke virkemidler myndighetene kan bruke for å påvirke inntektsfordelingen. Det handler også om hva som kan gjøres for å oppnå økonomisk vekst i fattige land. Hovedområdet dreier seg dessuten om indirekte virkninger av produksjon og forbruk og tiltak som kan bidra til å motvirke miljøproblemer. Internasjonal økonomi Hovedområdet internasjonal økonomi dreier seg om årsaker til og virkninger av internasjonal handel. Det handler også om konsekvenser av økt internasjonal handel, flytende og fast valutakurs og virkninger av endringer i valutakursen. Samfunnsøkonomi 2 Markedsteori Hovedområdet markedsteori handler om hvordan pris og omsatt mengde avhenger av forbrukernes etterspørsel og bedriftenes tilbud av varer og tjenester. Markedsteori handler om prisfastsettelse under markedsformen monopol og under ulike former for ufullkommen konkurranse. Hovedområdet dreier seg også om ulike former for prisdiskriminering. 14

16 Økonomisk vekst Hovedområdet økonomisk vekst handler om mulige årsaker til økonomisk vekst og ulike virkemidler for å skape økonomisk vekst. Arbeidsledighet og økonomisk politikk Hovedområdet arbeidsledighet og økonomisk politikk dreier seg om ulike årsaker til arbeidsledighet og hva slags økonomisk politikk som kan motvirke arbeidsledighet. I tillegg handler hovedområdet om hvordan den økonomiske politikken påvirker økonomien. Inntektsfordeling og miljøproblemer Hovedområdet inntektsfordeling og miljøproblemer handler om sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøproblemer. Ulike oppfatninger av begrepet bærekraftig utvikling er et sentralt tema. Hovedområdet dreier seg også om sentrale økonomiske problemstillinger knyttet til fattige og rike land. Internasjonal økonomi Hovedområdet internasjonal økonomi dreier seg om hvorfor land handler med hverandre, og hvordan handelen påvirkes av blant annet internasjonale avtaler og valutakurser. Hovedområdet handler også om sentrale økonomiske problemstillinger knyttet til Norges forhold til Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Den europeiske union (EU). Oversikt over hovedområder: Programfag Samfunnsøkonomi 1 Samfunnsøkonomi 2 Prisvekst og pengepolitikk Markedsteori Markedsteori Nasjonalregnskap og økonomisk vekst Økonomisk vekst Hovedområder Arbeidsmarked og arbeidsledighet Arbeidsledighet og økonomisk politikk Inntektsfordeling og miljø-problemer Inntektsfordeling og miljøproblemer Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi 15

17 Næringslivsøkonomi Økonomistyring Økonomi og ledelse Formål Lokale og nasjonale ressurser har gjennom tidene gitt grunnlag for livsopphold og næringsvirksomhet. For samfunnet blir individets evne til å utnytte disse ressursene, samt evne til omstilling og nyskaping viktig. Kunnskap om hvordan vi utnytter ressursene våre er en viktig del av vår historie og kulturarv, og et formål med faget er å bruke denne kunnskapen til å få innsikt i hvordan bærekraftige virksomheter/bedrifter kan skapes og drives. Programfagene i næringslivsøkonomi skal bidra til å utvikle kompetanse i økonomistyring, bedriftsledelse og organisering som forutsetning for effektiv ressursforvaltning. Programfagene skal også bidra til forståelse for samspillet mellom økonomi, miljø og teknologi og fremme markedstilpasning, investering og produksjon i tråd med prinsipper for bærekraftig utvikling. Programfaget skal bidra til å gi innsikt i hvilke konsekvenser strukturendringer og økt globalisering kan ha for enkeltmennesker og bedrifter, og hva dette kan bety for Norges rolle i internasjonal økonomi. Opplæringen i næringslivsøkonomi skal være allmenndannende, studieforberedende og yrkesrettet. Den skal bidra til å øke kompetansen om hvordan en virksomhet drives og utvikles og øke forståelsen for etiske og miljømessige konsekvenser ved næringsvirksomhet. Et formål er å gi innsikt i bedriftens arbeidsoppgaver og beslutningsprosesser og gi grunnlag for å forstå den rollen private og offentlige bedrifter og organisasjoner spiller i samfunnet. Opplæringen i næringslivsøkonomi skal bidra til at den enkelte kan se næringslivets utvikling i et historisk og internasjonalt perspektiv. Videre skal opplæringen stimulere til nysgjerrighet, kreativitet og evne til samarbeid, initiativ, refleksjon og analytisk og helhetlig tenkning. Opplæringen skal legge til rette for bruk av ulike læringsarenaer som kan gi både en teoretisk og praktisk tilnærming til faget og stimulere til kontakt og samarbeid med arbeids- og næringsliv. Læringsarbeidet må legge til rette for varierte arbeidsformer og hensiktsmessig bruk av IKT-baserte verktøy og slik bidra til å stimulere læringsviljen og motivere til videre studier, arbeid og livslang læring. Struktur Næringslivsøkonomi består av to programfag: økonomistyring og økonomi og ledelse. NB! Økonomi og ledelse bygger på Økonomistyring. 16

18 Økonomistyring Næringsliv og samfunn Hovedområdet dreier seg om næringsutvikling i Norge i et historisk perspektiv og sentrale trekk ved dagens næringsliv. Aktiviteter og problemstillinger som er felles for de fleste bedrifter, er sentralt. Hovedområdet handler videre om hvordan utnytting av ressurser kan gi grunnlag for næringsvirksomhet og interessekonflikter. Økonomistyring Hovedområdet dreier seg om å føre og avslutte regnskap, beregne og analysere nøkkeltall, sette opp kalkyler, budsjett og foreta budsjettkontroll. Det handler om sentrale begreper og sammenhenger knyttet til resultat- og balanseberegning, og hvordan bedriftens regnskap settes opp etter gjeldende regelverk. Bruk av digitale verktøy er sentralt. Regnskapsdelen gjør deg i stand til i løpet av kurset til å ta ansvaret for regnskapsarbeidet i foreninger, enkeltpersonforetak, ansvarlig selskap og enkle aksjeselskap. Den grunnleggende regnskapsføringen læres ikke på høyskolenivå. Etikk og miljø Hovedområdet dreier seg om etiske dilemmaer og utfordringer i regnskapsarbeidet i en bedrift. Det handler også om revisors rolle i dette arbeidet. Videre handler det om miljørapportering og miljøtiltak. Økonomi og ledelse Bedrift og samfunn Hovedområdet handler om bedriftens samfunnsansvar, årsaker til avvik mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, interessekonflikter og konsekvenser av globalisering. Markedstilpasning og produksjonsplanlegging Hovedområdet dreier seg om forholdet mellom en bedrifts tilpasning av produksjonen til markedet og bedret lønnsomhet. Bruk av økonomiske analyser som grunnlag for strategiske beslutninger står sentralt. Lønnsomhetsberegninger og analyser gjøres innenfor områder som investeringer, break even, produktmix, kapitalbehov og finansiering. Organisasjon og ledelse Hovedområdet handler om organisasjonsstrukturer, ledelse, kompetanseutvikling og organisasjonslæring. Det dreier seg også om bedriftens møte med ulike kulturer. Krav til HMS-arbeid og arbeidsmiljø inngår også. Oversikt over hovedområdene: Programfag Hovedområder Økonomistyring Næringsliv og samfunn Økonomistyring Etikk og miljø Økonomi og ledelse Bedrift og samfunn Markedstilpasning og produksjonsplanlegging Organisasjon og ledelse 17

19 Politikk, individ og samfunn Sosiologi og sosialantropologi Sosialkunnskap Politikk og menneskerettigheter Formål Å leve i samfunn med andre medfører både forventninger om tilpasning til fellesskapets normer og individuelle ønsker om frihet gjennom personlige valg. Møtet mellom samfunnets krav og individets preferanser utløser ofte spørsmål om hva et samfunn bør være, og det bør organiseres for best mulig å verne om menneskerettigheter og borgernes velferd. Programfaget politikk, individ og samfunn skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger knyttet til liv og virke sammen med andre i et samfunn. Det skal stimulere den enkelte til å tenke, forstå og reflektere over samspillet mellom individ og samfunn. Programfaget politikk, individ og samfunn skal bidra til å utvikle selvstendige individer som bygger opp sitt medborgerskap i møte med verden, kulturer og lærestoff. Denne oppgaven inviterer til å utvide den enkeltes toleranse overfor mangetydighet, ut fra forestillingen om at samfunnslivet ikke alltid er det samme for alle. Programfaget politikk, individ og samfunn er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement og demokratisk deltakelse gjennom arbeid med verdi- og samfunnsspørsmål. Arbeidet med programfaget skal påvirke og utvikle elevens evne til samarbeid, kreativitet og analytisk tenkning. Opplæring i programfaget skal gi opplevelse og erkjennelse som grunnlag for personlig vekst og samfunnsmessig utfoldelse i et livslangt perspektiv. Opplæringen i politikk, individ og samfunn skal åpne for bruk av varierte læringsarenaer og læringsstrategier. Programfaget skal utvikle kompetanse som kan danne grunnlag for deltakelse i arbeids- og yrkesliv og for videre studier. Struktur Politikk, individ og samfunn består av fire programfag: sosialkunnskap, samfunnsgeografi, sosiologi og sosialantropologi og politikk og menneskerettigheter. NB! Programfagene kan velges uavhengig av hverandre. 18

20 Sosiologi og sosialantropologi Er du interessert i å forstå mer av samfunnet rundt deg, er dette et svært nytting fag. Et viktig emne er forventninger om at individet skal tilpasse seg samfunnet, såkalt sosialisering. Her vil vi se nærmere på familiens, skolens og medienes betydning for utviklingen av normer og holdninger. Faget tar også for seg årsaker til kriminalitet og ulike former for straff. Et annet viktig tema er hvordan vi kan forstå vår egen og andres kultur bedre. Arbeidsvilkår og hvordan ny teknologi endrer det norske samfunnet på en rekke områder er også vektlagt. Årsakene til sosiale forskjeller er også et annet viktig tema. Du får dessuten prøve deg som samfunnsforsker når du skal gjennomføre egne undersøkelser. Dette er et fag med mange gode diskusjoner der vi tar i bruk begreper og teorier vi lærer i faget. Et viktig mål er å utvikle evnen til å forstå, analysere og vurdere viktige sider ved aktuell saker og problemer. Dokumentar- og spillefilm brukes en del i undervisningen for å kunne analysere og illustrere ulike forhold ved et samfunn. Sosialkunnskap I dette faget fordyper du deg i hvordan det er å vokse opp og leve i det norske samfunnet. Faget ser på de ulike livsfasene: både oppvekstforhold, ungdomstid, partnervalg, samliv og alderdom er viktige emner. Vi ser også på viktige problemer som kan oppstå ved for eksempel mishandling, rus og kriminalitet. Velferd og levekår i ulike samfunnsgrupper og årsaker til at goder er ulikt fordelt i samfunnet vårt er også en del av faget. Du vil også få kunnskap om hvordan velferdsstaten fungerer, og innsikt i viktige utfordringer det norske velferdssystemet står overfor. Faget legger vekt på å finne frem til dagsaktuelle eksempler. Diskusjon og bruk av stoff fra aviser og internett vil bli brukt i undervisningen. Elevene skal også bli kjent med hvordan samfunnsforskere arbeider og skal gjennomføre egne undersøkelser. Faget er delvis en videreføring av emner fra Sosiologi og sosialantropologi på vg2, men du trenger ikke dette faget for å velge Sosialkunnskap. Programfagene er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Sosialkunnskap Sosiologi og sosialantropologi Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder Samfunnsvitenskapelige tenkemåter Livsfasene Kulturforståelse Velferdsforskjeller Sosialisering Sosiale problemer Produksjon og arbeid Velferdsstat og menneske rettigheter Fordeling av goder Politikk og menneskerettigheter (tilbys ikke på Ekeli) Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborger - skap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonale samarbeids - forhold og konflikter Menneskerettighetene s verdigrunnlag Menneskerettighetene i politisk praksis 19

BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3. Det tas forbehold om igangsetting av fag

BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3. Det tas forbehold om igangsetting av fag BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3 Det tas forbehold om igangsetting av fag MOG/WAN Jan 2012 FLERE BESKRIVELSER AV PROGRAMFAGENE Gå inn på http://www.udir.no/lareplaner/finn-lareplan/ Skriv inn på

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Programfag studiespesialisering VG2/VG3 2012-2013

Programfag studiespesialisering VG2/VG3 2012-2013 Bø vidaregåande skule Programfag studiespesialisering VG2/VG3 2012-2013 NB! Det er ikke sikkert alle programfaga i heftet kommer i gang det vil være avhengig av elevene sine valg og skolens ressurser 2

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Programfag studiespesialisering VG2/VG3 2011-2012

Programfag studiespesialisering VG2/VG3 2011-2012 Bø vidaregåande skule Programfag studiespesialisering VG2/VG3 2011-2012 NB! Det er ikke sikkert alle programfaga i heftet kommer i gang det vil være avhengig av elevene sine valg og skolens ressurser 2

Detaljer

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for studiespesialisering Breddeidrett 5 timer/uke 21.01.2014 2 Krav til fordypning i programfag fra eget

Detaljer

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23. mai 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Om valg av programområde og programfag skoleåret 2011/2012. Vg2 Studiespesialisering. Vg3 Studiespesialisering

Om valg av programområde og programfag skoleåret 2011/2012. Vg2 Studiespesialisering. Vg3 Studiespesialisering Om valg av programområde og programfag skoleåret 2011/2012 Vg2 Studiespesialisering Vg3 Studiespesialisering INNHOLD Side 1 Programområde 2 2 Fagkategorier 2 3 Fellesfag 3 4 Fellesfaget 2. fremmedspråk

Detaljer

økonomifag bedriftsutvikling 1 ledelse 1

økonomifag bedriftsutvikling 1 ledelse 1 Realfag Samfunnsfag og økonomifag Fysikk 1 Entrepenørskap og bedriftsutvikling 1 Fysikk 2 Entrepenørskap og bedriftsutvikling 2 Kjemi 1 Historie og filosofi 1 Kjemi 2 Historie og filosofi 2 Biologi 1 Markedsføring

Detaljer

Programområde for studiespesialisering

Programområde for studiespesialisering Programområde for studiespesialisering Alle programfag har 5 timer (à 45 min) per uke. Hos oss vil du få en veksling mellom 2 og 3 økter à 80 minutter per uke. Vekslingen skjer etter en fast plan. Du vil

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fagkatalog 2015-2016 Rissa videregående skole. - om programfag og fagvalg for elever på ST

Fagkatalog 2015-2016 Rissa videregående skole. - om programfag og fagvalg for elever på ST Fagkatalog 2015-2016 Rissa videregående skole - om programfag og fagvalg for elever på ST 1 Denne fagkatalogen er laget for deg som skal velge programområde og programfag for Vg2 og Vg3 på de studieforberedende

Detaljer

Programområdet. Språk, samfunnsfag og økonomi. På Sandnes vgs tilbyr vi en rekke ulike program innenfor programområdet Språk, samfunnsfag og økonomi.

Programområdet. Språk, samfunnsfag og økonomi. På Sandnes vgs tilbyr vi en rekke ulike program innenfor programområdet Språk, samfunnsfag og økonomi. Programområdet Språk, samfunnsfag og økonomi På Sandnes vgs tilbyr vi en rekke ulike program innenfor programområdet Språk, samfunnsfag og økonomi. Nedenfor kan du lese litt om de ulike fagene: Historie

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23.juni 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program

Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Skien videregående skole

Skien videregående skole Skien videregående skole Presentasjon av Økonomifag og valgmuligheter innen økonomi og samfunnsfag Studieforberedende utdanningsprogram Skien vgs tilbyr spesialisering på ett av 2 programområder Samfunnsfag,

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ØKONOMISTYRING OG ØKONOMI OG LEDELSE ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ØKONOMISTYRING OG ØKONOMI OG LEDELSE ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ØKONOMISTYRING OG ØKONOMI OG LEDELSE ELEVER 2015 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3034, SAM3036 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Språk, samfunnsfag

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Skien videregående skole

Skien videregående skole Skien videregående skole Presentasjon av valgmuligheter innen økonomi og samfunnsfag Brekkeby 19. januar 2011 Studieforberedende utdanningsprogram Skien vgs tilbyr spesialisering på 2 programområder Samfunnsfag,

Detaljer

Kort beskrivelse av innholdet i de ulike programfagene våre:

Kort beskrivelse av innholdet i de ulike programfagene våre: Kort beskrivelse av innholdet i de ulike programfagene våre: SAMFUNNSFAG, SPRÅK OG ØKONOMI: Psykologi : Formål et psykologi er et allmenndannende fag, og psykologisk grunnforståelse er sentralt i de fleste

Detaljer

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Utdanningsprogram for studiespesialisering

Utdanningsprogram for studiespesialisering Sola videregående skole Utdanningsprogram for studiespesialisering Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi og programområde realfag Sola vgs. tilbyr et bredt utvalg av fag innenfor programområdene

Detaljer

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 22. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

Fagkatalogen 2016-2017

Fagkatalogen 2016-2017 Fagkatalogen 2016-2017 Om programfag og fagvalg for elever på utdanningsprogram for studiespesialisering Verdal videregående skole 1 1 FORORD Denne fagkatalogen er laget for deg som skal velge programområde

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 2: faginformasjon - programfag

Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 2: faginformasjon - programfag OSLO KATEDRALSKOLE Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 2: faginformasjon - programfag Faginformasjon I del 2 av fagvalginformasjonen finner du mer detaljerte opplysninger om de enkelte programfagene i de

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Studiespesialisering, sciencelinja og Europalinja

Studiespesialisering, sciencelinja og Europalinja Studiespesialisering, sciencelinja og Europalinja Raushet Du som leser dette, står antagelig foran et viktig valg: Hvilken videregående skole og utdanningsprogram skal jeg søke på? Kreativitet Engasjement

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG UTDANNINGSPROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMFAG SOM TILBYS VED ASKER VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Biologi 1 og 2 Biologi kan velges som programfag over to år innenfor programområde

Detaljer

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Biologi Biologi 1 Biologi 2 Den unge biologen Cellebiologi Fysiologien til mennesket Funksjon og tilpasning Biologisk mangfold Den unge biologen Økologi Energiomsetning

Detaljer

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2006 Gjelder til 31.07.2008 http://www.udir.no/kl06/nok1-01 Formål Lokale og nasjonale ressurser har

Detaljer

Læreplan i finsk som 2. språk

Læreplan i finsk som 2. språk Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Mennesket i moderne tid Hovedområdet mennesket i moderne tid dreier seg om moderniseringsprosessene fra midten av

Mennesket i moderne tid Hovedområdet mennesket i moderne tid dreier seg om moderniseringsprosessene fra midten av HISTORIE OG FILOSOFI 2: Mennesket i moderne tid Hovedområdet mennesket i moderne tid dreier seg om moderniseringsprosessene fra midten av 1800-tallet, og hvordan de former og blir formet av mennesker.

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del

Detaljer

Oversikt over programfaga som Ølen vgs. tilbyr og kva dei byggjer på.

Oversikt over programfaga som Ølen vgs. tilbyr og kva dei byggjer på. Oversikt over programfaga som Ølen vgs. tilbyr og kva dei byggjer på. Programområde Fag Byggjer på. Realfag Matematikk R1 Ikkje krav, men byggjer på 1T. Matematikk R2 R1 Fysikk 1 Fysikk 2 Fysikk 1 Kjemi

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fagvalg - Informasjon Dalane videregående skole

Fagvalg - Informasjon Dalane videregående skole Fagvalg - Informasjon Dalane videregående skole Våren 2015 TODA 2014-2015 Når du skal velge? Hvilke fag liker du og får godt til? Interesser? Hva skal du bli? Hvilke fag trenger du i forbindelse med spesielle

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Funksjoner. Nysgjerrighet Mestring Tilhørighet Visjon

Funksjoner. Nysgjerrighet Mestring Tilhørighet Visjon MATEMATIKK R2: Geometri Hovedområdet handler om måling, regning og analyse av figurer i rommet. Videre dreier det seg om koordinater, likninger og vektorer som brukes til å bestemme figurer og beregne

Detaljer

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra

Detaljer

Studiespesialisering og Sciencelinja

Studiespesialisering og Sciencelinja Studiespesialisering og Sciencelinja Greåker Vgs Du som leser dette, står antagelig foran et viktig valg: Hvilken videregående skole og utdanningsprogram skal jeg søke på? La det være sagt med en gang:

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

PROGRAMOMRÅDE FOR SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI

PROGRAMOMRÅDE FOR SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI PROGRAMOMRÅDET SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Fag Vg1 Vg2 Vg3 ENGELSK Fellesfag Internasjonal engelsk +Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk +Engelskspråklig litteratur og kultur FREMMEDSPRÅK 2 (Fellesfag)

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Det er forskjell. Velg Hetland!

Det er forskjell. Velg Hetland! Ny topplinje se side 9 Det er forskjell. Velg Hetland! minst ett skritt foran! 600 elevplasser Seks paralleller studiespesialisering (ST) To paralleller medier og kommunikasjon (MK) Moderne og velutstyrt

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet med

Detaljer

Fagkatalogen 2015-2016

Fagkatalogen 2015-2016 Fagkatalogen 2015-2016 Om programfag og fagvalg for elever på ST Verdal videregående skole 1 1 FORORD Denne fagkatalogen er laget for deg som skal velge programområde og programfag for Vg2 og Vg3 på det

Detaljer

Innhold i programfag innen utdanningsprogram for studiespesialisering (ST)

Innhold i programfag innen utdanningsprogram for studiespesialisering (ST) Innhold i programfag innen utdanningsprogram for studiespesialisering (ST) Programområde realfag Matematikk R 1 Dette faget bygger på Vg 1 T. Geometri Hovedområdet handler om måling, regning og analyse

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Viktige læringsaktiviteter

Viktige læringsaktiviteter Viktige læringsaktiviteter Læringsaktiviteter som dekkes av Aktiviteter Stille spørsmål. Utvikle og bruke modeller. = dekkes Planlegge og gjennomføre undersøkelser. Analysere og tolke data. Bruke matematikk,

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3028, SAM3030 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Språk,

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Naturbruk, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Naturbruk, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Naturbruk, Vg1 UB-året Naturbruk Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere beskrive eksempler på produkt-

Detaljer

Hartvig Nissen. Edvard Munch. Fyrstikkalleen. Elvebakken

Hartvig Nissen. Edvard Munch. Fyrstikkalleen. Elvebakken Realfag Biologi Biologi 1 Biologi 2 Fysikk Fysikk 1 Fysikk 2 Geofag Geofag X Geofag 1 Geofag 2 Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 Kjemi Kjemi 1 Kjemi 2 Matematikk Matematikk

Detaljer

Læreplan i breddeidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i breddeidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i breddeidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr6-01 Formål Ungdommens valg av idretts- og friluftsaktiviteter er i stadig

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

PROGRAMOMRÅDE FOR SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI

PROGRAMOMRÅDE FOR SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI PROGRAMOMRÅDET SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Fag Vg1 Vg2 Vg3 ENGELSK Fellesfag Internasjonal engelsk +Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk +Engelskspråklig litteratur og kultur FREMMEDSPRÅK 2 (Fellesfag)

Detaljer

Oversikt over programfaga som Ølen vgs. tilbyr og kva dei byggjer på.

Oversikt over programfaga som Ølen vgs. tilbyr og kva dei byggjer på. Oversikt over programfaga som Ølen vgs. tilbyr og kva dei byggjer på. Programområde Fag Byggjer på. Realfag Matematikk R1 Matematikk R2 Ikkje krav, men byggjer på R1 1T. Fysikk 1 Fysikk 2 Fysikk 1 Kjemi

Detaljer

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring.

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring. VEDLEGG 1 8.mai 2006 Kunnskapsløftet Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring. Læreplan i norsk Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn Læreplanmål Engineerium ønsker å være en nyttig ressurs for lærere og elever, både ved å bidra til å oppfylle konkrete kunnskapsmål i læreplanen og ved å gi et innblikk i hvilke yrkesmuligheter som finnes

Detaljer

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom

Detaljer

STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM SCIENCELINJA

STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM SCIENCELINJA Greåker.vgs.no Fagvalg science STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM SCIENCELINJA Fagtilbudet PROGRAMOMRÅDER Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi PROGRA MFAG Matematikk R2 Entreprenørskap og Bedriftsutvikling

Detaljer