Programfag studiespesialisering VG2/VG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Programfag studiespesialisering VG2/VG3 2011-2012"

Transkript

1 Bø vidaregåande skule Programfag studiespesialisering VG2/VG NB! Det er ikke sikkert alle programfaga i heftet kommer i gang det vil være avhengig av elevene sine valg og skolens ressurser

2 2 Utdanningsprogram for studiespesialisering VG1 VG2/3 Realfag VG2/3 Språk, samfunnsfag og økonomi Matematikk R1 Fysikk Biologi Kjemi Teknologi og forskningslære Engelsk Kultur og kommunikasjon Politikk, individ og samfunn Økonomistyring Markedsføring og ledelse 1 Fellesfag Fag som alle elever må ha, obligatoriske fag er, - fellesfag. I VG1 er alle faga fellesfag. I VG2 og VG3 benyttes halvparten av timene til fellesfag, resten til valgfrie programfag. Oversikten over timetallet for fellesfaga i studiespesialisering ser slik ut (tallene i tabellen viser klokketimer per år): FAG VG1 VG2 VG3 Norsk Fremmedspråk nivå I/II * Matematikk Engelsk 140 Naturfag 140 Samfunnsfag 84 Geografi 56 Kroppsøving Historie Religion og etikk 84 Sum fellesfag * De som ikke hadde fremmedspråk på ungdomsskolen må ta fremmedspråk II i VG3

3 3 2. Programfag VG2 PROGRAM- OMRÅDE REALFAG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI IDRETTSFAG Internasjonal engelsk Kultur og kommunikasjon Økonomistyring Markedsføring og ledelse Sosiologi og sosialantropologi Programfag Matematikk realfag R1 Teknologi og forskningslære X (Kun VG2) Fysikk Kjemi Biologi Breddeidrett 1 Toppidrett 1 (fotball, handball, volleyball og utholdenhet/herunder, skiskyting, langrenn) 2.1 Regler for valg av programfag En velger først et av de to programområda. Deretter velger en tre programfag (eventuelt fire). Programfaga er på 140 klokketimer i året, bortsett frå Teknologi og forskningslære som har 84 timer. Minst to av faga må være frå eget programområde og gå over to år. Det tredje (eventuelt fjerde) programfaget kan være fra eget, eller et annet studieforberedende programområde, også idrett. NB! Velger en Matematikk R1 går obligatorisk matematikk på VG2 ut. En må derfor ta Teknologi og forskningslære X eller et annet programfag i tillegg til tre programfag. De som ikke hadde fremmedspråk på ungdomsskolen må ha fremmedspråk Spansk nivå II i VG3. Husk å velge to andre programfag fra eget programområde som kan gå over to år. Gode råd: En må ha Matte T på VG1 for å velge programfag matematikk R og helst god karakter i matte (snakk med mattelæreren om du er i tvil). Mattematikk R er primært for del som velger programområdet realfag. Velger en fysikk må en og velge matematikk R Vel enn Bredde- eller Toppidrett er det naturlig at det er et fjerde fag, med det kan være det tredje faget. Vel fag som støtter opp om hverandre det kan være lurt å velge alle tre faga frå samme programområde. Engelsk kan være et godt valg for alle som vil studere videre (event. som fjerde fag for realister). VELG FAG SOM INTERESSERER DEG!

4 4 Alternativ 1: De samme tre programfaga på VG2 og VG3. VG3 Fellesfag PF 1 PF 2 PF 3 VG2 Fellesfag PF 1 PF 2 PF 3 VG1 Fellesfag Alternativ 2: To programfaga over to år. Ein bytter ut det tredje faget på VG2 med eit nytt på VG3. Dette alternativet må dei utan framandspråk på ungdomsskulen velje. VG3 Fellesfag PF 1 PF 2 PF 4 VG2 Fellesfag PF 1 PF 2 PF 3 VG1 Fellesfag En kan i tillegg velge et fjerde fag bare på VG2 eller både på VG2 og VG Programområdet realfag Programfaget Matematikk R1/R2 Matematikk er et fag som på en sentral måte preger vår moderne sivilisasjon, både som redskap til å forstå og fungere i samfunnet og som bærer av en tradisjon med røtter i mange av verdens gamle kulturer. Matematikk brukes til å utforske universet, systematisere erfaringer og beskrive og forstå naturgitte og samfunnsmessige sammenhenger. Menneskets glede over arbeidet med faget i seg selv har vært en inspirasjonskilde til utvikling av matematikken. Et viktig formål med programfaget er å skaffe den matematiske kompetansen som er nødvendig for å opprettholde og utvikle et høyteknologisk samfunn. Programfagets egenart skal bidra til forståelse av matematikkens betydning i vår kultur og til utvikling av argumenterende, analyserende og utforskende ferdigheter. Programfaget har derfor både et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål. R1 er for de som velger andre realfag. Programfaget matematikk for realfag gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. Gjennom trening av regneferdigheter, både med og uten digitale hjelpemidler, utvikles et grunnlag og en nødvendig kompetanse for videre arbeid med matematikk. Arbeid med programfaget skal gi en innføring i logisk og analytisk tankegang med vekt på matematisk argumentasjon og framstillingsform, samtidig som elevene gjennom anvendelse får trening i sentrale metoder

5 5 Programfaget teknologi og forskingslære X VG2 Teknologi og forskingslære X er delt inn i tre hovedområde. Den unge ingeniøren - handler om teknologi i en kreativ og praktisk sammenheng. Planlegging, bygging og utprøving av teknologiske produkter inngår. Videre dreier det seg om bruk av sentrale ingeniørverktøy, materialer og byggemåter, og om bruk av sensorer og styresystemer. I tillegg handler det om vurdering av produkters funksjonalitet Den unge forskeren - handler om vitenskapelige undersøkelser i aktuelle emner relatert til helse og miljø, og hvordan disse undersøkelsene planlegges, gjennomføres og presenteres. I tillegg dreier det seg om systematiske målinger og analyse av resultater. Teknologi, naturvitenskap og samfunn - handler om naturvitenskap og teknologi i et samfunnsperspektiv. Sentralt i hovedområdet er den historiske utviklingen og vurdering av miljømessige, kulturelle og etiske utfordringer knyttet til teknologiske nyvinninger. Hovedområdet dreier seg også om prinsipper og virkemåter for teknologiske innretninger. Programfaget Fysikk 1 og 2 Menneskene har alltid undret seg over naturen og vært opptatt av å forstå den. Gjennom eksperimenter, observasjoner og teoretisk arbeid er fysikerne kommet langt i å finne grunnleggende prinsipper og lover som beskriver og forutsier fenomener i naturen og i universet. Programfaget fysikk skal bidra til forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. Det gir grunnlag for å bruke fagkunnskap i ulike sammenhenger, fra praktiske situasjoner i hverdagen til avgjørelser som påvirker samfunnsliv, natur og miljø. Programfaget fysikk gir innføring i fysikkens begreper, symboler og språk, og knytter teori og beregninger til observasjoner og praktisk laboratoriearbeid. Programfaget skal bidra til å vise fysikkfagets bruk av matematikk og hvordan matematikken brukes til å modellere virkeligheten. I tillegg skal programfaget gi innsikt i at fysikk er en del av kulturarven, og at faget må ses i et historisk perspektiv. Programfaget skal bidra til å øve opp kritisk holdning til undersøkelser og påstander og gi trening i å argumentere for løsninger på fysikkfaglige problemstillinger. Slik skal opplæringen styrke den enkeltes evne til å skille mellom vitenskapelig basert kunnskap og kunnskap som ikke er basert på vitenskapelige metoder. Programfaget skal gi forståelse av fysikkfaglige problemstillinger og av prosesser som fører til økt innsikt, noe som er et viktig grunnlag for flere studier i høyere utdanning og for livslang læring. Programfaget fysikk skal på den måten bidra til at samfunnet får tilført kvalifisert arbeidskraft, og fremme innovasjon og utvikling som kan komme næringsliv og samfunn til gode. Samtidig skal opplæringen legge vekt på de allmenndannende sidene ved fysikkfaget. Programfaget skal legge grunnlag for kreativitet, kritisk sans og metodeinnsikt i fysikkfaget. For å utvikle ferdigheter og kunnskap er det nødvendig å arbeide både praktisk og teoretisk i programfaget.

6 6 Programfaget Kjemi 1 og 2 Alt i naturen består av stoffer - også alt som lever. Kjemikere utforsker, bestemmer og beskriver hvordan stoffer er oppbygd på mikronivå, og forklarer på dette grunnlaget stoffenes egenskaper og reaksjoner. Utviklingen av kjemisk viten skjer i en vekselvirkning mellom eksperimenter og teori. Vekselvirkningen avspeiles i programfaget kjemi, der planlegging og gjennomføring av forsøk og vurdering av resultater er sentralt. Kjemikere er viktige bidragsytere i utviklingen av bioteknologi, nanoteknologi, medisin, farmasi, miljøfag, nye materialer og nye energikilder. Gjennom programfaget skal den enkelte få innsikt i hvilken betydning kjemisk forskning har for teknologisk og økonomisk utvikling. Programfaget skal bidra til forståelse for hvordan stoffer påvirker miljøet, og hvordan utvikling av nye industrielle metoder kan redusere belastningen på miljøet. På den måten kan programfaget bidra til å fokusere på miljø og bærekraftig utvikling. Samtidig skal programfaget formidle at det stilles etiske krav til kjemisk forskning. Programfaget har som formål å skape interesse for kjemi og naturvitenskap, og samtidig gi kunnskaper som er nødvendige for å delta i samfunnsdebatten. I programfaget skal den enkelte utvikle fortrolighet med naturvitenskapelig tankegang og naturvitenskapelige arbeidsmåter, og kunne vurdere eget arbeid og resultater. Et formål med programfaget er å gi innsikt i kjemiens ulike anvendelser og betydningen av kjemi i hverdagsliv og samfunn. Den historiske utviklingen av kjemifaget er en del av kulturarven, og dette bør formidles gjennom opplæringen. Opplæringen i kjemi skal knytte teori til praktisk laboratoriearbeid. Læringsarenaer utenfor skolen, på laboratorier og i bedrifter, kan gi innsikt i hvordan kjemi blir brukt i samfunnet. Kunnskaper og kompetanse i kjemi er viktig i mange yrker og kan gi et godt grunnlag for videre studier. Programfaget Biologi 1 og 2 Menneske har alltid vore avhengige av kunnskapar om naturen for å overleve. Biologisk kunnskap inkluderer alt frå det forunderlege som skjer på mikronivå i det indre av cellene, til samspelet i økosystema på jordkloden. Tilfanget av kunnskap aukar raskt, og biologi handlar om å kunne bruke kjend fagkunnskap til å beskrive og forstå nye fenomen, skape ny kunnskap og delta med fagleg kompetanse i samfunnsdebatten. Programfaget skal gje grunnlag for å bruke biologisk fagkunnskap i ulike samanhengar, i praktiske situasjonar i kvardagen og til vurderingar kring etiske spørsmål. Gjennom programfaget biologi skal den einskilde bli medviten om at mennesket er ein av mange artar, at det er ein vekselverknad mellom menneska og naturen, og at biologisk kunnskap er ein vesentleg føresetnad for ei berekraftig forvalting av naturressursar og naturmiljø.

7 7 Programfaget skal leggje til rette for å bli kjend med kulturen, språket og arbeidsmåtane i faget, og øve opp ulike former for kommunikasjon. Det skal øve opp evna til å fokusere på detaljar og til å byggje opp ei heilskapleg forståing, og det legg vekt på observasjonar, diskusjon, kritisk vurdering og krav til grunngjevingar. Programfaget gjev grunnlag for vidare studium innanfor biologi og biologirelaterte område. På same tid skal opplæringa leggje vekt på dei allmenndannande sidene ved biologifaget, som biologisk kunnskap knytt til miljøutfordringar, berekraftig utvikling, bioteknologiske spørsmål og spørsmål knytte til kropp og helse. Denne kompetansen kan leggje grunnlag for å tileigne seg ny kunnskap gjennom heile livet. Sidan biologifaget er i stadig utvikling, inngår òg eit historisk perspektiv i faget. Programfaget gjev gode høve til å ta opp variasjon og avvik frå teori og modellar som grunnlag for å utvikle ny teori og nye modellar. Programfaget skal gjere bruk av naturen som læringsarena og på den måten leggje eit grunnlag for å oppleve glede og undring over naturen og respekt for han. For å utvikle kunnskap om metodar og tenkjemåtar i biologi er det nødvendig å arbeide både praktisk og teoretisk med programfaget. Vekselverknaden mellom teoretiske kunnskapar og praktiske ferdigheiter og opplevingar frå laboratorium og feltarbeid er grunnleggjande for biologisk forståing. Opplæringa skal leggje til rette for at desse perspektiva blir varetekne i arbeidet med programfaget. 2.3 Programområdet språk, samfunnsfag og økonomi Programfaget Økonomistyring VG2 Programfaget Økonomi og leiing VG3 Lokale og nasjonale ressurser har gjennom tidene gitt grunnlag for livsopphold og næringsvirksomhet. For samfunnet blir individets evne til å utnytte disse ressursene, samt evne til omstilling og nyskaping viktig. Kunnskap om hvordan vi utnytter ressursene våre er en viktig del av vår historie og kulturarv, og et formål med faget er å bruke denne kunnskapen til å få innsikt i hvordan bærekraftige virksomheter kan skapes og drives. Programfaget næringslivsøkonomi skal bidra til å utvikle kompetanse i økonomistyring, bedriftsledelse og organisering som forutsetning for effektiv ressursforvaltning. Programfaget skal også bidra til forståelse for samspillet mellom økonomi, miljø og teknologi og fremme markedstilpasning, investering og produksjon i tråd med prinsipper for bærekraftig utvikling. Programfaget skal bidra til å gi innsikt i hvilke konsekvenser strukturendringer og økt globalisering kan ha for enkeltmennesker og bedrifter, og hva dette kan bety for Norges rolle i internasjonal økonomi. Opplæringen i næringslivsøkonomi skal være allmenndannende, studieforberedende og yrkesrettet. Den skal bidra til å øke kompetansen om hvordan en virksomhet drives og utvikles og øke forståelsen for etiske og miljømessige konsekvenser ved næringsvirksomhet. Et formål er å gi innsikt i bedriftens arbeidsoppgaver og beslutningsprosesser og gi grunnlag for å forstå den rollen private og offentlige bedrifter og organisasjoner spiller i samfunnet. Opplæringen i næringslivsøkonomi skal bidra til at den enkelte kan se næringslivets utvikling i et historisk og internasjonalt perspektiv. Videre skal opplæringen stimulere til nysgjerrighet, kreativitet og evne til samarbeid, initiativ, refleksjon og analytisk og helhetlig tenkning.

8 8 Opplæringen skal legge til rette for bruk av ulike læringsarenaer som kan gi både en teoretisk og praktisk tilnærming til faget og stimulere til kontakt og samarbeid med arbeids- og næringsliv. Læringsarbeidet må legge til rette for varierte arbeidsformer og hensiktsmessig bruk av IKT-baserte verktøy og slik bidra til å stimulere læringsviljen og motivere til videre studier, arbeid og livslang læring. Programfaget Markedsføring og ledelse 1 og 2 I et samfunn preget av sterk konkurranse og et bredt tilbud av varer og tjenester har forbrukerne mange valgmuligheter. Kompetanse om hvordan markedet fungerer nasjonalt og internasjonalt, og hvordan psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer påvirker forbrukernes atferd, er derfor viktig. Det også av betydning å kunne vurdere markedsføring i et etisk perspektiv. Faget markedsføring og ledelse har til hensikt å gi økt forståelse for hvordan marked, organisasjon og ledelse spiller sammen. Markedsføring og ledelse skal gi innblikk i hvordan organisasjoner arbeider for å synliggjøre tilbud og påvirke forbruket, og bidra til økt forståelse for hvilken rolle organisasjoner spiller i samfunnet. Markedsføring og ledelse skal utvikle kunnskap om hvordan en organisasjon fungerer internt og eksternt, og synliggjøre det samfunnsansvar en organisasjon har. Faget skal gi kunnskap om og praktisk innføring i sentrale markedsføringsteorier, markedsstrategier og problemstillinger knyttet til personalledelse. Markedsføring og ledelse skal utvikle forståelse for hvordan teoriene kan anvendes til å utarbeide konkrete markedsføringsstrategier og iverksette tiltak. Videre skal faget gi innsikt i hva menneskelige ressurser betyr i en organisasjon, og hvordan ledelse utvikler og setter rammer for den. Med utgangspunkt i virkelighetsnære, praktiske problemstillinger skal opplæringen legge til rette for å utvikle evnen til kritisk tenkning, og oppmuntre eleven til å være kreativ, reflektert, løsnings- og samarbeidsorientert. Opplæringen i faget skal stimulere læringsviljen gjennom en nær tilknytning til næringslivet, og motivere til videre studier, entreprenørskap, arbeid og livslang læring. Elevene som har Økonomi og Markedsføring og ledelse har Elevbedrift. Elevbedriftene får en - to timer i uka i Økonomistyring og MoL 1 - kursene på VG2. Vi starter skoleåret med ideutvikling for å finne ut hva bedriftene skal selge. Så danner vi grupper for hver bedrift og registrerer bedriftene i Brønnøysundregisteret. Hver bedrift får et tilskudd fra Sparebank1 og egen konto. Så starter salg og produksjon. Underveis har vi ulike arrangement med MTNU og næringslivet, for å forbedre forretningsideene. Om våren deltar vi på elevbedriftsmesse der det konkurreres i ulike disipliner som f.eks: Logo, Nettsted, Forretningsplan, Reklamefilm, Brosjyre, Innovativt produkt, Utstilling, Selger, Kultur, Regnskap, Beste UB, Beste IKT i UB. Bedriftene avvikles i løpet av mai.

9 9 Programfaget Internasjonal engelsk VG2/3 Engelskspråklig litteratur og kultur VG3 Engelsk er et av verdens mest utbredte fremmedspråk. Det brukes både som nasjonalspråk og som kommunikasjonsspråk mellom folk med ulike morsmål og ulik kulturbakgrunn. Internasjonale nyhetsmedier og en rekke aktører innenfor musikk, film og andre kulturuttrykk benytter ofte engelsk. God kompetanse i engelsk gir derfor adgang til informasjonskilder og til et internasjonalt kultur- og samfunnsliv. Innsikt i de engelskspråklige landenes historie er viktig for å forstå prosessene som ligger til grunn for den globale spredningen av engelsk språk og angloamerikansk kultur. Storbritannia og USA har i århundrer hatt en sentral posisjon i verdenssamfunnet, både politisk og kulturelt. Med disse landene som utgangspunkt skal programfaget gi grunnlag for å forstå vesentlige trekk ved globale samfunnsspørsmål og det internasjonale nyhetsbildet. Både i Norge og i utlandet brukes engelsk innen høyere utdanning, vitenskap og arbeidsliv. For å kunne delta i samfunnsliv og arbeidsliv, både nasjonalt og internasjonalt, blir det stadig mer nødvendig å beherske engelsk på et avansert nivå. Fordi engelsk brukes over hele verden og i alle kulturer blir interkulturell kompetanse en naturlig og nødvendig del av språkkompetansen. Programfaget kan bidra til økt innsikt i andre menneskers levekår, livssyn og kulturytringer, og dermed åpne dører til de mange land og kulturer som bruker engelsk. Engelsk er både et redskapsfag og et dannelsesfag. For den enkelte kan det å beherske et språk godt bidra til selvtillit, trygghet og mulighet til å utfolde seg i ulike situasjoner. Engelskspråklig litteratur og andre kulturuttrykk kan være kilder til opplevelse, glede og personlig vekst. Programfagets brede tilnærming til kultur og samfunn i den engelskspråklige verden skal videreutvikle evnen til kritisk analyse og refleksjon. Programfaget spenner vidt, og skal derfor gi tverrfaglig kompetanse i tillegg til språkkompetansen. Programfaget utgjør en helhet der de ulike ferdighetene integreres og inngår i en sammenheng. Som et ledd i arbeidet med oppøving av engelskferdigheter er det nødvendig å definere egen språkkompetanse og utvikle læringsstrategier som kan gi grunnlag for livslang språklæring. Programfaget Politikk, individ og samfunn Sosiologi og sosialantropologi VG2 Politikk og menneskerettigheter VG3 Å leve i samfunn med andre medfører både forventninger om tilpasning til fellesskapets normer og individuelle ønsker om frihet gjennom personlige valg. Møtet mellom samfunnets krav og individets preferanser utløser ofte spørsmål om hva et samfunn bør være, og hvordan det bør organiseres for best mulig å verne om menneskerettigheter og borgernes velferd. Programfaget politikk, individ og samfunn skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger knyttet til liv og virke sammen med andre i et

10 10 samfunn. Det skal stimulere den enkelte til å tenke, forstå og reflektere over samspillet mellom individ og samfunn. Programfaget politikk, individ og samfunn skal bidra til å utvikle selvstendige individer som bygger opp sitt medborgerskap i møte med verden, kulturer og lærestoff. Denne oppgaven inviterer til å utvide den enkeltes toleranse overfor mangetydighet, ut fra forestillingen om at samfunnslivet ikke alltid er det samme for alle. Programfaget politikk, individ og samfunn er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement og demokratisk deltakelse gjennom arbeid med verdi- og samfunnsspørsmål. Arbeidet med programfaget skal påvirke og utvikle elevens evne til samarbeid, kreativitet og analytisk tenkning. Opplæring i programfaget skal gi opplevelse og erkjennelse som grunnlag for personlig vekst og samfunnsmessig utfoldelse i et livslangt perspektiv. Opplæringen i politikk, individ og samfunn skal åpne for bruk av varierte læringsarenaer og læringsstrategier. Programfaget skal utvikle kompetanse som kan danne grunnlag for deltakelse i arbeids- og yrkesliv og for videre studier. Programfaget Kommunikasjon og kultur 1 og 2 Kommunikasjon er grunnleggende i all kontakt mellom mennesker, både innenfor kulturelle fellesskap og mellom mennesker med ulik bakgrunn. Norge er et flerkulturelt samfunn som omfatter både norsk og samisk kultur og ulike minoritetskulturer. Folk flytter stadig mer, både i landet og mellom ulike land, og kulturelle strømninger fra hele verden preger folks hverdag. Arbeidslivet blir stadig mer globalisert, med et voksende antall flernasjonale selskaper og internasjonale organisasjoner. I vitenskapen, utdanningssystemet og kulturlivet foregår det også økt samarbeid på tvers av landegrensene. Alt dette skaper behov for kunnskap om andre kulturer og kompetanse i å kommunisere med mennesker med annen kulturbakgrunn. Programfaget kommunikasjon og kultur skal gi innsikt i kulturmøter både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Utviklingen av informasjonssamfunnet skaper et økende behov for mennesker med kompetanse i formidling og kommunikasjon. Nye elektroniske medier stiller store krav til ferdigheter i å skape og forstå tekster som kombinerer uttrykksmidler som språk, bilde og lyd. Programfaget skal bidra til utvikling av kompetanse i å skape slike sammensatte tekster tilpasset ulike kommunikasjonssituasjoner. På denne måten kan programfaget gi et godt grunnlag for videre utdanning i praktiske og teoretiske kommunikasjonsfag. Kunnskap om kommunikasjon på tvers av og innenfor ulike kulturer skal gi den enkelte økt forståelse og respekt for sine medmennesker. Programfaget skal også gi bevissthet om kulturell tradisjon ved å vise hvordan tekster bidrar til å bevare kulturens kunnskaper, verdier og normer. Opplæringen skal bidra til den enkeltes selvutvikling og danning gjennom refleksjon over egen kultur og identitet. Programfaget kan dermed gi gode forutsetninger for å delta aktivt i informasjonssamfunnet og for å kommunisere i en globalisert verden. Opplæringen i programfaget skal tilrettelegges slik at det arbeides både teoretisk og praktisk. Gjennom analyse av og refleksjon over kulturmøter i kommunikasjon kan innsikt i fagets metoder og tenkemåter utvikles. Arbeid med formidling kan bidra til utvikling av praktiske kommunikasjonsferdigheter

11 11 3. Utdanningsprogram for idrettsfag Programfaget Breiddeidrett Ungdommens valg av idretts- og friluftsaktiviteter er i stadig endring. I dagens ungdomskultur finner vi tradisjonelle idretter sammen med nyere og mer moderne idretter og aktiviteter. Gode vaner for fysisk aktivitet i ungdomsårene har positiv effekt på den enkeltes levevaner og helse. Programfaget breddeidrett er et tilbud til ungdom som ønsker allsidig aktivitet der de kan tilegne seg kunnskap om og ferdigheter i flere forskjellige idretter og aktiviteter. Opplæringen i programfaget breddeidrett skal gi ungdom muligheter til egenutvikling gjennom bred og allsidig aktivitets- og idrettserfaring. Opplæringen skal skape opplevelser som styrker den enkeltes selvtillit og selvfølelse, og gi innsikt i og forståelse for betydningen av å være i god fysisk form. I tillegg er basistrening og fysisk aktivitet og helse sentrale tema. Opplæringen skal videre bidra til kunnskap om hvordan en gjennom allsidig og variert kroppsbruk kan utvikle og holde kroppen ved like. Dette kan være viktige bidrag til å forstå sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Opplæringen skal utvikle evnen til å verdsette andres innsats. Opplæringen i programfaget skal bidra til å utdanne aktive og bevisste ungdommer til ressurspersoner i lokale idrettsmiljøer. Aktivitetene skal gi utfordring, spenning, glede og mestring, og bidra til opplevelser og samhold i fellesskap med andre. Programfaget Toppidrett Idretten i Norge har lange tradisjoner for målrettet og systematisk arbeid i ulike treningsmiljøer innen både breddeidrett og toppidrett. Dette arbeidet er en forutsetning for gode prestasjoner og prestasjonsutvikling i idretten. De siste tiårene har toppidrett fått økt aksept i Norge, og er tilkjent samfunnsmessig verdi og status. Opplæringen i programfaget toppidrett kan bidra til at Norge får bevisste idrettsutøvere som kan oppnå gode resultater både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Unge idrettsutøvere som ønsker å satse på målrettet og systematisk trening innen konkurranseidrett, skal gis muligheter til det. Gjennom programfaget toppidrett skal ungdom få muligheter til å kombinere videregående opplæring med idrett på høyt prestasjonsnivå, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Opplæringen skal gi utfordring, spenning, glede og mestring, og kan bidra til å utvikle den enkeltes selvtillit. I arbeidet med programfaget skal elevene utvikle evnen til å ta ansvar for andre og verdsette andres innsats. All idrettslig aktivitet skal bygge på idrettens verdigrunnlag, og opplæringen i programfaget toppidrett skal ivareta idrettens etiske og moralske verdier. Systematisk og målrettet trening for å øke prestasjonsevnen innebærer også bevisstgjøring om verdier og holdninger og hvilke krav til livsstil og atferd som stilles til en toppidrettsutøver.. Vi vil for skoleåret 2011/2012 vurdere å tilby fordyping i fotball, håndball, volleyball, og utholdenhet/ herunder langrenn og skiskyting for VG1, VG2 studiespesialisering, og VG1 idrett

12 12 4. Behov for mer informasjon? Sjekk Struktur og fag: Fagplanar: Krav om spesiell studiekompetanse ved universitet og høgskoler Oppdatert informasjon om dette finnes på: Tilleggspoeng for opptak til statlige høgskoler og universitet Du får 1 ekstrapoeng for faga matematikk R2 og fysikk 2. Andre realfaglige fordypinger gir 0,5 poeng pr. fag. Det er og mulig å få ekstrapoeng ved å ta andre fremmedspråk enn engelsk, men dette tilbudet har ikke Bø vgs pr. i dag. Selv om det er mulig å ta programfag som ved summering gir mer enn 4 poeng, vil det være et tak på 4 ekstrapoeng. Rådgiving Ta kontakt for å be om råd og veiledning når det gjeld fagvalg! Snakk med lærerne, rådgiverne eller studieleder om du har spørsmål! Bjørn Tveiten Tlf: / Des 2010

Programfag studiespesialisering VG2/VG3 2012-2013

Programfag studiespesialisering VG2/VG3 2012-2013 Bø vidaregåande skule Programfag studiespesialisering VG2/VG3 2012-2013 NB! Det er ikke sikkert alle programfaga i heftet kommer i gang det vil være avhengig av elevene sine valg og skolens ressurser 2

Detaljer

Bø vidaregåande skule -NOE FOR DEG?

Bø vidaregåande skule -NOE FOR DEG? Bø vidaregåande skule -NOE FOR DEG? Velkommen til Bø vgs! Godt faglig og sosialt miljø! Gode resultater! Bø vgs har ca. 360 elever og følgende utdanningstilbud: -Idrettsfag -Studiespesialisering -Studiespesialisering

Detaljer

Bø vidaregåande skule -NOE FOR DEG?

Bø vidaregåande skule -NOE FOR DEG? Bø vidaregåande skule -NOE FOR DEG? Velkommen til Bø vgs! Godt faglig og sosialt miljø! Gode resultater! Bø vgs har ca. 360 elever og følgende utdanningstilbud: -Idrettsfag -Studiespesialisering -Studiespesialisering

Detaljer

Programområdet. Språk, samfunnsfag og økonomi. På Sandnes vgs tilbyr vi en rekke ulike program innenfor programområdet Språk, samfunnsfag og økonomi.

Programområdet. Språk, samfunnsfag og økonomi. På Sandnes vgs tilbyr vi en rekke ulike program innenfor programområdet Språk, samfunnsfag og økonomi. Programområdet Språk, samfunnsfag og økonomi På Sandnes vgs tilbyr vi en rekke ulike program innenfor programområdet Språk, samfunnsfag og økonomi. Nedenfor kan du lese litt om de ulike fagene: Historie

Detaljer

Om valg av programområde og programfag skoleåret 2011/2012. Vg2 Studiespesialisering. Vg3 Studiespesialisering

Om valg av programområde og programfag skoleåret 2011/2012. Vg2 Studiespesialisering. Vg3 Studiespesialisering Om valg av programområde og programfag skoleåret 2011/2012 Vg2 Studiespesialisering Vg3 Studiespesialisering INNHOLD Side 1 Programområde 2 2 Fagkategorier 2 3 Fellesfag 3 4 Fellesfaget 2. fremmedspråk

Detaljer

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Program Plenum Om utdanningsprogram for Studiespesialisering Rådgiver, Petra Rørvik Utdanningsprogram for Studiespesialisering Vg1 Studiespesialisering

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Bø vidaregåande skule -Vi tar deg til toppen!! www.telemark.no

Bø vidaregåande skule -Vi tar deg til toppen!! www.telemark.no Bø vidaregåande skule -Vi tar deg til toppen!! Velkommen til Bø vgs! Godt faglig og sosialt miljø! Gode resultater! Bø vgs har ca. 360 elever og følgende utdanningstilbud: -Idrettsfag -Studiespesialisering

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studiespesialisering, sciencelinja og Europalinja

Studiespesialisering, sciencelinja og Europalinja Studiespesialisering, sciencelinja og Europalinja Raushet Du som leser dette, står antagelig foran et viktig valg: Hvilken videregående skole og utdanningsprogram skal jeg søke på? Kreativitet Engasjement

Detaljer

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017 Foss videregående skole Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u Fagkretsen

Detaljer

Foreldremøte - Fagvalg 2016

Foreldremøte - Fagvalg 2016 Foreldremøte - Fagvalg 2016 Valg av programområde og programfag I løpet av januar/februar skal elevene velge programområde og programfag. Programområder: 1. Realfag 2. Språk, samfunnsfag og økonomi Programfag:

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG i Vg2 skoleåret 2013/2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Fagkatalog 2015-2016 Rissa videregående skole. - om programfag og fagvalg for elever på ST

Fagkatalog 2015-2016 Rissa videregående skole. - om programfag og fagvalg for elever på ST Fagkatalog 2015-2016 Rissa videregående skole - om programfag og fagvalg for elever på ST 1 Denne fagkatalogen er laget for deg som skal velge programområde og programfag for Vg2 og Vg3 på de studieforberedende

Detaljer

SÅ MANGE MULIGHETER...

SÅ MANGE MULIGHETER... SÅ MANGE MULIGHETER... HVA SKAL DU VELGE? Fagvalg studiespesialisering Elvebakken videregående skole Matematikk Obligatorisk matematikk (1P/1T+2P) gir generell studiekompetanse og dekker nesten alle studier.

Detaljer

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23. mai 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET Orientering om søknader, fagvalg m.m. for ID og ST Vg1 til Vg2+Vg3 Orientering om eksamener VALG SOM SKJER I Vg1 (... repetisjon (litt Valg av obligatorisk fremmedspråk

Detaljer

Elevenes valg. Faglig fordypning gjennom valg av programfag. Krav til godkjent vitnemål. Opptakskrav til videre studier

Elevenes valg. Faglig fordypning gjennom valg av programfag. Krav til godkjent vitnemål. Opptakskrav til videre studier FAGVALG 2011-12 Elevenes valg Faglig fordypning gjennom valg av programfag Krav til godkjent vitnemål Opptakskrav til videre studier Programområder Elevene på studiespesialisering må velge ett av følgende

Detaljer

Studiespesialisering og Sciencelinja

Studiespesialisering og Sciencelinja Studiespesialisering og Sciencelinja Greåker Vgs Du som leser dette, står antagelig foran et viktig valg: Hvilken videregående skole og utdanningsprogram skal jeg søke på? La det være sagt med en gang:

Detaljer

PROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015

PROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015 PROGRAMFAG VG2 Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015 Fellesfag og programfag Vg 1 Vg 2 Vg 3 Felles fag Program fag Felles fag Program fag Felles fag Program fag Studiespesialisering

Detaljer

VALG SOM SKJER I Vg1 (litt repetisjon... )

VALG SOM SKJER I Vg1 (litt repetisjon... ) Valg, valg, valg... VALG SOM SKJER I Vg1 (litt repetisjon... ) Valg av obligatorisk fremmedspråk (I'er- eller II'er-språk) (internt valg ved skolestart ) Valg av matematikk-variant 1P eller 1T (internt

Detaljer

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for studiespesialisering Breddeidrett 5 timer/uke 21.01.2014 2 Krav til fordypning i programfag fra eget

Detaljer

Valg av programområde og programfag

Valg av programområde og programfag Valg av programområde og programfag Program for møtet Kl. 18.15-19.00: Felles orientering. Prosedyrer/regler for valg av programområde og fag Kl. 19.00-20.30: Informasjonstorg der alle programfag blir

Detaljer

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET Orientering om søknader, fagvalg m.m. for ID og ST Vg1 til Vg2+Vg3 Tidsramme ca 2 timer VALG SOM SKJER I Vg1 (litt repetisjon... ) Valg av obligatorisk fremmedspråk (I'er-

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET Orientering om søknader, fagvalg m.m. for ID og ST Vg1 til Vg2+Vg3 Tidsramme ca 2 timer VALG SOM SKJER I Vg1 (litt repetisjon... ) Valg av obligatorisk fremmedspråk (I'er-

Detaljer

Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST for skoleåret 2013-2014

Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST for skoleåret 2013-2014 Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST for skoleåret 2013-2014 ORDLISTE Utdanningsprogram: Studiespesialisering (ST) Programområder: Realfag Språk,samfunnsfag og økonomi Fagområder: F.eks. matematikk,

Detaljer

BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3. Det tas forbehold om igangsetting av fag

BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3. Det tas forbehold om igangsetting av fag BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3 Det tas forbehold om igangsetting av fag MOG/WAN Jan 2012 FLERE BESKRIVELSER AV PROGRAMFAGENE Gå inn på http://www.udir.no/lareplaner/finn-lareplan/ Skriv inn på

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG for Vg2 skoleåret 2014/2015 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Tema: Fagvalg for skoleåret 2015-2016

Tema: Fagvalg for skoleåret 2015-2016 Tema: Fagvalg for skoleåret 2015-2016 Du bør velge fag ut fra: Evner Interesser Fremtidsplaner Vg1 Vg1: 30 timer fellesfag Fellesfag Antall timer Norsk 4 timer Matematikk 5 timer Engelsk 5 timer Naturfag

Detaljer

BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3. Det tas forbehold om igangsetting av fag

BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3. Det tas forbehold om igangsetting av fag BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3 Det tas forbehold om igangsetting av fag MOG/WAN Jan 2012 FLERE BESKRIVELSER AV PROGRAMFAGENE Gå inn på http://www.udir.no/lareplaner/finn-lareplan/ Skriv inn på

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Tema: Fagvalg for skoleåret 2013-2014

Tema: Fagvalg for skoleåret 2013-2014 Tema: Fagvalg for skoleåret 2013-2014 Du bør velge fag ut fra: Evner Interesser Fremtidsplaner Vg1 Vg1: 30 timer fellesfag Fellesfag Antall timer Norsk 4 timer Matematikk 5 timer Engelsk 5 timer Naturfag

Detaljer

Studieforberedende utdanningsprogram

Studieforberedende utdanningsprogram www.gol.vgs.no Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans og drama med disse programområdene: Musikk, Dans eller Drama Studiespesialisering med disse programområdene: Realfag Språk, samfunnsfag

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Orientering om valg av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram 21.01.14 14 Vg 2 Skoleåret 2014-2015 1 Søknad om inntak til Vg2 Frist 1.mars www.vigo.no Logg inn

Detaljer

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

FAGVALG FOR ELEVER I VG1 FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har

Detaljer

Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2010/2011

Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2010/2011 Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2010/2011 1 Alle fag som ligger på samme blokk (vannrett), går samtidig på timeplanen. Merk at elever på IDRETT kun kan velge fag fra blokk A, D og

Detaljer

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN Hvem er jeg? Rektor Lill Harriet Koi Hvem er Skien VGS? Hva er Skien VGS? Hva kan Skien VGS tilby? Hva skjer i dag? Felles innsats

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Studieforberedende utdanning.

Studieforberedende utdanning. TELEMARK FYLKESKOMMUNE Studieforberedende utdanning. Idrettslinja Hjalmar Johansen VGS Hjalmar Johansen VGS. Generell studiekompetanse. Ett treårig løp. Fellesfag. Programfag. Programfag til valg. Du søker

Detaljer

FAGVALG VG2. Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs

FAGVALG VG2. Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs FAGVALG VG2 Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs Hvem er vi? Bente Saue Studierektor og fagansvarlig E-post: bente.saue@vfk.no Jan-Morten Hildrum Yrkes- og utdanningsrådgiver

Detaljer

VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 2013/2014

VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 2013/2014 VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 013/014 Her finner du: Tema side Realfag, språk, samfunnsfag og økonomi har denne fordeling av fag over tre år: Programfag fra programområdet språk,

Detaljer

Agenda for fellesinformasjonen

Agenda for fellesinformasjonen Fagvalg til Vg2 studiespesialisering orientering til foresatte for elever på Vg1 ST januar 2015 Jan-Ivar Braathen ass. rektor Agenda for fellesinformasjonen Velge programområde og programfag på Kirkeparken

Detaljer

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl hva er Sandvika vgs? Sandvika er en moderne videregående skole som satser på elever som virkelig har lyst til å få noe positivt ut av skolegangen. Først og fremst gjelder det kunnskaper og ferdigheter

Detaljer

Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012

Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012 Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012 Søknad om inntak på Vg2 Dere som ønsker å fortsette på Vg2 her på Malakoff eller på en annen skole, må søke om skoleplass via fylkeskommunens inntakskontor. Du må

Detaljer

Idrett vg1 - valg av programfag for kull 2014/2015

Idrett vg1 - valg av programfag for kull 2014/2015 Idrett vg1 - valg av programfag for kull 2014/2015 Tidsplan for valg av programfag Når Uke 48-51 Uke 2-4 Uke 2-6 Uke 4 Uke 4 Uke 5 Uke 6-9 Uke 6-9 Aktivitet Karriere-prosjekt i fagene Norsk, Samfunnsfag

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer

VALG AV PROGRAMFAG FOR VG3-ÅRET

VALG AV PROGRAMFAG FOR VG3-ÅRET VALG AV PROGRAMFAG FAGVALG TIL VG3 SKOLEÅRET 2016-2017 FOR VG3-ÅRET Valg skjer torsdag 17.12.15 I kontaktlærertida www.blokkvalg.no Du får tildelt brukernavn og passord av kontaktlærer Dersom behov for

Detaljer

Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2014/2015

Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2014/2015 Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2014/2015 Tidsplan for valg av programfag Når Uke 48-51 Uke 2-4 Uke 2-6 Uke 4 Uke 4 Uke 5 Uke 6-9 Uke 6-9 Aktivitet Karriere-prosjekt i fagene Norsk,

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole, Kongsgård Stavanger katedralskole tilbyr i 2016/17 Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Valg i løpet av det første året 1. Valg av matematikk-kurs Vg1P og Vg1T (internt

Detaljer

FAGVALG FOR VG2 SKOLEÅRET 2014/2015

FAGVALG FOR VG2 SKOLEÅRET 2014/2015 FAGVALG FOR VG2 SKOLEÅRET 2014/201 Utdanningsprogram for studiespesialisering Innhold Side Frister fagvalg 2 Krav for å få vitnemål 3 Fag og standpunktkarakter på vitnemål etter vg1, vg2 og vg3 4 Eksamen

Detaljer

Programfagvalg til VG3 skoleåret 2014-2015

Programfagvalg til VG3 skoleåret 2014-2015 Programfagvalg til skoleåret 204-205 REGLER FOR VALG AV PROGRAMFAG TIL I skal du velge totalt 3 programfag. Unntak: Elever som ikke hadde fremmedspråk i ungdomsskolen, skal kun velge 2 programfag. Disse

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 1: generell informasjon for VG1

Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 1: generell informasjon for VG1 OSLO KATEDRALSKOLE Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 1: generell informasjon for VG1 Oslo katedralskole - Fagvalg for skoleåret 2016/2017 Forord Hensikten med dette heftet er å gi deg en orientering om

Detaljer

Valg av fag for skoleåret 2014/15 KG

Valg av fag for skoleåret 2014/15 KG Hva skal jeg velge? Valg av fag for skoleåret 2014/15 KG Hva skal jeg bli? Et viktig valg! Kveldens temaer: 1. Fagvalget hva skal velges? 2. Tidsplan for årets fagvalg 3. Litt om generell studiekompetanse

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Kunnskapsløftet Innført fra høsten 2006 Nasjonale gjennomgående læreplaner for grunnskole og videregående skole Grunnskolen: Satsing på å skrive, tale,

Detaljer

Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8. trinn

Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8. trinn Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8. trinn høsten 2012 Eleven skal velge blant 8 forskjellige valgfag, som er beskrevet nedenfor. Før opp både et 1.ønske og et 2.ønske på skjemaet som utdeles av

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Hartvig Nissen. Edvard Munch. Fyrstikkalleen. Elvebakken

Hartvig Nissen. Edvard Munch. Fyrstikkalleen. Elvebakken Realfag Biologi Biologi 1 Biologi 2 Fysikk Fysikk 1 Fysikk 2 Geofag Geofag X Geofag 1 Geofag 2 Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 Kjemi Kjemi 1 Kjemi 2 Matematikk Matematikk

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

Kort beskrivelse av innholdet i de ulike programfagene våre:

Kort beskrivelse av innholdet i de ulike programfagene våre: Kort beskrivelse av innholdet i de ulike programfagene våre: SAMFUNNSFAG, SPRÅK OG ØKONOMI: Psykologi : Formål et psykologi er et allmenndannende fag, og psykologisk grunnforståelse er sentralt i de fleste

Detaljer

Læreplan i finsk som 2. språk

Læreplan i finsk som 2. språk Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder

Detaljer

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn Læreplanmål Engineerium ønsker å være en nyttig ressurs for lærere og elever, både ved å bidra til å oppfylle konkrete kunnskapsmål i læreplanen og ved å gi et innblikk i hvilke yrkesmuligheter som finnes

Detaljer

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring.

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring. VEDLEGG 1 8.mai 2006 Kunnskapsløftet Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring. Læreplan i norsk Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fagkatalogen 2016-2017

Fagkatalogen 2016-2017 Fagkatalogen 2016-2017 Om programfag og fagvalg for elever på utdanningsprogram for studiespesialisering Verdal videregående skole 1 1 FORORD Denne fagkatalogen er laget for deg som skal velge programområde

Detaljer

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra

Detaljer

Vitnemål og kompetansebevis

Vitnemål og kompetansebevis Vitnemål og kompetansebevis Vitnemål får du etter tre år med VGS. Alle fag må være fullført og bestått. Kompetansebevis får du hvis du har IV eller karakteren 1 i ett eller flere fag, eller mangler fag.

Detaljer

Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016

Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016 Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016 Ordliste! Utdanningsprogram: Studiespesialisering (ST) Programområder: Realfag Språk,samfunnsfag og økonomi Fagområder: F.eks. matematikk,

Detaljer

Fagkatalogen 2015-2016

Fagkatalogen 2015-2016 Fagkatalogen 2015-2016 Om programfag og fagvalg for elever på ST Verdal videregående skole 1 1 FORORD Denne fagkatalogen er laget for deg som skal velge programområde og programfag for Vg2 og Vg3 på det

Detaljer

Informasjonsmøte om matematikk tirsdag 9/9-08. 1P eller 1T? Konsekvenser av valg

Informasjonsmøte om matematikk tirsdag 9/9-08. 1P eller 1T? Konsekvenser av valg Informasjonsmøte om matematikk tirsdag 9/9-08 1P eller 1T? Konsekvenser av valg SKOLEÅRET 2008/2009: 158 idrettselever (130) (+ 20 PB) 7 idrettsklasser (6) Vg1: 73 elever fordelt på tre klasser 111 fotballspillere

Detaljer

Valg av programfag vg2 2012/2013

Valg av programfag vg2 2012/2013 Valg av programfag vg2 2012/2013 1 Framdriftsplan Plan for valg av programfag for 2012/2013, vg1 Drømmejobben Samfunnsfag Uke 49, 50, 51 Brosjyre. Info til elevene om faginformasjonen. Klassevis.Vilbli.no.

Detaljer

Ski videregående skole

Ski videregående skole Ski videregående skole Velkommen til Ski videregående skole Vi gir deg: Studiekompetanse Faglig kunnskap Gode opplevelse gjennom skolearbeid og aktiviteter Vi tilbyr: Lærere med høy kompetanse Godt læringsmiljø

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST 2012. Læreplaner finner du på www.utdanningsdirektoratet.no

Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST 2012. Læreplaner finner du på www.utdanningsdirektoratet.no Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST 2012 Læreplaner finner du på www.utdanningsdirektoratet.no ORDLISTE Utdanningsprogram: Studiespesialisering (ST) Programområder: Realfag Språk,samfunnsfag og

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

MEDIER OG KOMMUNIKASJON

MEDIER OG KOMMUNIKASJON Hvilke positive forandringer ser vi i endringen til studieforberedende? - Fagene (fellesfagene og programfagene) er jevnere fordelt over tre år. - Vi unngår det teoritunge Vg3-året som medier og kommunikasjon

Detaljer

Fagvalg - Informasjon Dalane videregående skole

Fagvalg - Informasjon Dalane videregående skole Fagvalg - Informasjon Dalane videregående skole Våren 2015 TODA 2014-2015 Når du skal velge? Hvilke fag liker du og får godt til? Interesser? Hva skal du bli? Hvilke fag trenger du i forbindelse med spesielle

Detaljer

ORIENTERING OM FAGTILBUDET STUD.SPES.VG2-VG3

ORIENTERING OM FAGTILBUDET STUD.SPES.VG2-VG3 ORIENTERING OM FAGTILBUDET STUD.SPES.VG2-VG3 Skoleåret 2010/2011 UTDANNINGSPROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING PROGRAMOMRÅDENE REALFAG, SPRÅK - SAMFUNNSFAG - ØKONOMI 2 ORIENTERING OM FAGVALG FOR SKOLEÅRET

Detaljer

INFORMASJON TIL VG1-FORESATTE

INFORMASJON TIL VG1-FORESATTE FAGVALG studiespesialiserende utdanningsprogram INFORMASJON TIL VG1-FORESATTE Nils-Fredrik Pedersen Assisterende rektor IB IB Vg 1 REALFAG REALFAG SPRÅKFAG, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI SPRÅKFAG, SAMFUNNSFAG

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte Vg1 ST. Tema: fagvalg Vg2

Velkommen til informasjonsmøte Vg1 ST. Tema: fagvalg Vg2 Velkommen til informasjonsmøte Vg1 ST Tema: fagvalg Vg2 Framdrift fagvalg Uke 46 og 47: Generell informasjon til hver enkelt klasse (ca 45 min per klasse) Torsdag 26.11: Foreldremøte kl 19.00 Fra uke 49:

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Risør videregående skole

Risør videregående skole ////////// // /////////////////////////////////// Risør videregående skole Risør videregående skole er en kombinert videregående skole med studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen ligger

Detaljer

Foreldremøte Vg1 25.okt 2010. Eksamensuttrekk Programfag 2011/12 Høyere utdanning - generell og spesiell studiekompetanse Førstegangsvitnemål

Foreldremøte Vg1 25.okt 2010. Eksamensuttrekk Programfag 2011/12 Høyere utdanning - generell og spesiell studiekompetanse Førstegangsvitnemål Foreldremøte Vg1 25.okt 2010 Eksamensuttrekk Programfag 2011/12 Høyere utdanning - generell og spesiell studiekompetanse Førstegangsvitnemål Eksamensuttrekk Vg1-Vg2-Vg3 Vg1 20% av elevene (19 av 91) trekkes

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Fagvalg. 2014 2015 SSP vg1 Kjersti Engelstad Stokke

Fagvalg. 2014 2015 SSP vg1 Kjersti Engelstad Stokke Fagvalg 2014 2015 SSP vg1 Kjersti Engelstad Stokke Valg av programfag? Interesse Forkunnskaper Videreutdanning studiekompetanse Studiekompetanse Eleven må fullføre og bestå 3 år studiespesialiserende.

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Velkommen til foreldremøte for Vg2 på Kongsgård Agenda: Presentasjon av valg i Vg2 Litt om opptak til studier Samtale med lærere Stavanger katedralskole tilbyr

Detaljer

Valg av fag for skoleåret 2015/16 KG

Valg av fag for skoleåret 2015/16 KG Hva skal jeg velge? Valg av fag for skoleåret 2015/16 KG Hva skal jeg bli? Et viktig valg! Rådgivning - en balanse: Få elever til å jobbe/ta utfordringer eller skape høyt stressnivå? Kveldens temaer: 1.

Detaljer

Fagvalget til Vg2. Valg av programområde og programfag for skoleåret 2010-11. Studiespesialiserende utdanningsprogram

Fagvalget til Vg2. Valg av programområde og programfag for skoleåret 2010-11. Studiespesialiserende utdanningsprogram Fagvalget til Vg2 Valg av programområde og programfag for skoleåret 2010-11 Studiespesialiserende utdanningsprogram Om valg av programområde og fag. Det nærmer seg tiden for å velge programområde og programfag

Detaljer

Valg av fag for skoleåret 2016/17 KG

Valg av fag for skoleåret 2016/17 KG Hva skal jeg velge? Valg av fag for skoleåret 2016/17 KG Hva skal jeg bli? Et viktig valg! Kveldens temaer: 1. Valget 2. Tidsplan for årets fagvalg 3. Litt om generell studiekompetanse 4. Valgmuligheter

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Velkommen til foreldremøte for Vg2 på Kongsgård Agenda: Presentasjon av valg i Vg2 Litt om opptak til studier Samtale med lærere Felles for alle utdanningsprogram:

Detaljer