Kort beskrivelse av innholdet i de ulike programfagene våre:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kort beskrivelse av innholdet i de ulike programfagene våre:"

Transkript

1 Kort beskrivelse av innholdet i de ulike programfagene våre: SAMFUNNSFAG, SPRÅK OG ØKONOMI: Psykologi : Formål et psykologi er et allmenndannende fag, og psykologisk grunnforståelse er sentralt i de fleste samfunnsmessige og mellommenneskelige sammenhenger. et skal gi en innføring i sentrale psykologiske emner og gi en orientering om viktige psykologiske forsknings- og anvendelsesområder og trekk ved den moderne psykologiens historie. Psykisk helse er i fokus både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og programfaget har som mål å gi basiskunnskaper om hva som hemmer og fremmer psykisk helse. Opplæringen skal bidra til å stimulere den enkelte til å tenke, forstå og reflektere over samspillet mellom individ og samfunn i et livslangt perspektiv og gi den enkelte økt forståelse, respekt og toleranse uavhengig av kultur og bakgrunn. et skal bidra til utvikle evne til samarbeid, kreativitet og analytisk refleksjon. Videre skal det bidra til kunnskap om begreper, modeller og teorier i psykologien som grunnlag for å utvikle egen og andres tenkning. Opplæringen skal åpne for bruk av varierte læringsarenaer og læringsstrategier. et skal utvikle kompetanse som kan danne grunnlag for deltakelse i samfunns - og yrkesliv og for videre studier. Faget gir anledning til tverrfaglig perspektiv og tverrfaglig samarbeid. Struktur Psykologi består av to programfag: Psykologi 1 og Psykologi 2. ene kan velges uavhengig av hverandre. ene er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng. Oversikt over hovedområdene: Programf Hovedområder ag Psykologi 1 Psykologiens historie og utvikling Utviklingspsykologi Mennesket og læring Psykologiens biologiske grunnlag Menneske t og helse

2 Psykologi 2 Psykologien i dag Sosialpsykolo gi Kommunikasj on Helsepsykologi Eksamen for elever Psykologi 1 Psykologi 2 Ordning Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Sosiologi og sosialantropologi: Sosiologiens fokus er relasjonene mellom menneskene som individer eller grupper (også hele samfunnet). Sosiologiens oppgave er å beskrive de sosiale relasjonenes struktur, funksjoner og utvikling. Det sosiologiske arbeidet består i å undersøke samfunnet, i alle dets deler, og så prøve å skape et mest mulig helhetlig bilde ut av det gjennom teori og metode. Sosiologiens teorier skal også kunne beskrive sosiologien selv, siden sosiologien i seg selv er et resultat av sosial samhandling. (Wikipedia) Sosialantropologi (fra gresk anthropos = menneske, og logos = fornuft, og fra latin societas = samfunn) er et fag innen samfunnsvitenskapen som studerer de sosiale og kulturelle sidene ved menneskelige samfunn. Sentralt i antropologien står begrepene samfunn, kultur og symboler. Til forskjell fra for eksempel sosiologi baserer faget seg i stor grad på kvalitativ metode, deltakende observasjon og etnisk perspektiv (Wikipedia) Samfunnsvitenskapelige tenkemåter Hovedområdet samfunnsvitenskapelige tenkemåter handler om tenkemåter i sosiologi og sosialantropologi, sosial atferd og sosiale systemer. Det dreier seg også om hvordan samfunnsforskeren innhenter kunnskap om samfunnet. Kulturforståelse Hovedområdet kulturforståelse handler om likheter og forskjeller mellom kulturer. Det dreier seg også om stabilitet og endring i kulturer, familie- og slektskapsordninger, ekteskapets funksjoner og religionens betydning for individ og samfunn.

3 Sosialisering Hovedområdet sosialisering dreier seg om sosialisering i ulike kulturer, primær- og sekundærgrupper og om massemedienes rolle i sosialiseringen. Det handler også om kommunikasjon mellom mennesker og sosiale avvik. Produksjon og arbeid Hovedområdet produksjon og arbeid handler om produksjon i ulike kulturer og tidsepoker og om arbeidets betydning for individ og samfunn. Det dreier seg om organisasjonsteorier, arbeidsmiljø, kunnskaps- og informasjonssamfunnet og internasjonal arbeidsdeling. Fordeling av goder Hovedområdet fordeling av goder handler om makt og fordelingsspørsmål i forhold til politiske ideologier. Det dreier seg også om lagdeling, klasser, sosial ulikhet og mobilitet. Sosiologi og sosialantropologi Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Sosialkunnskap: Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder Hovedområdet samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder handler om hvordan samfunnsforskeren arbeider, og om metodiske og etiske problemer knyttet til forskningen. Det dreier seg også om hvordan metodene kan prøves ut ved planlegging, gjennomføring, analyse og tolkning av undersøkelser. Livsfasene Hovedområdet livsfasene handler om sosialisering og oppvekstmiljø i barne- og ungdomsårene, samlivsspørsmål og utfordringer i alderdommen. Det omfatter også hvordan utfordringer i aldersperiodene henger sammen med egne ressurser, forhold i omgivelsene og i samfunnet ellers. Velferdsforskjeller Hovedområdet velferdsforskjeller dreier seg om analyse av velferdsforskjeller i Norge. Det handler spesielt om velferdssituasjonen til innvandrere og funksjonshemmede. Sosiale problemer Hovedområdet sosiale problemer dreier seg om årsaker til og følger av sosiale problemer. Mishandling av barn og unge, kriminalitet og rusmiddelmisbruk er sentrale tema.

4 Velferdsstat og menneskerettigheter Hovedområdet velferdsstat og menneskerettigheter handler om velferdsstatens prinsipper, lover og politiske styring, og velferdsstatens utfordringer i nåtid og framtid. Menneskerettighetenes stilling i Norge inngår også i hovedområdet Sosialkunnskap Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt Samfunnsgeografi: Samfunnsgeografiske verktøy og metoder Hovedområdet samfunnsgeografiske verktøy og metoder dreier seg om geografiske arbeidsmåter og nivåer. Det handler også om geografiske informasjonssystemer, samfunnsgeografisk kartanalyse og statistisk materiale. Befolknings- og bosettingsgeografi Hovedområdet befolknings- og bosettingsgeografi handler om demografiske forhold. Bosettingsmønstre og global befolkningsutvikling inngår også i hovedområdet. Videre dreier det seg om befolkningsvekst, befolkningspolitikk og flyttestrømmer. Økonomisk geografi Hovedområdet økonomisk geografi handler om sammenhenger mellom ressurser, økonomi og samfunnsendring. Videre dreier det seg om nyere lokaliseringsteori og teknologiens innvirkning på global økonomi, arbeidsdeling og miljø. Endring i byer og regioner Hovedområdet endring i byer og regioner handler om ulike sider ved regioner og hvordan endring i byer kan påvirke befolkningens levekår. Vurdering av lokale planprosjekter inngår i hovedområdet. Det omfatter også begrepet sted og hva som kan påvirke et sted. Utviklingsgeografi Hovedområdet utviklingsgeografi handler om hvordan utviklingsteorier forklarer fattigdom og utdyper strategier for utvikling. Det dreier seg videre om politisk geografi, miljøutfordringer og samfunnsgeografiske forhold i Norge sammenliknet med forhold i fattige land. Samfunnsgeografi Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Hvis du velger to av disse fagene, så vil det utgjøre en av de to fordypningsområdene du må ha for å få fullstendig vitnemål. Vær også klar over at du kan velge to av disse fagene samme skoleår, slik at du vil være ferdig med en fordypning i løpet av dette

5 skoleåret. Men vær klar over at dette stiller krav til deg om at du også velger flere programfag på VG2 som kan bygges på for å bli en fordypning på VG3. Rettslære: Føremål Lov og rett er ein av byggjesteinane i eit demokratisk samfunn. Kjennskap til lover og reglar er difor viktig både for den einskilde og for samfunnet. Lovverket i dag byggjer både på eldre norsk og europeisk rett. Lov og rett i Noreg heng òg saman med utviklinga i ei internasjonal verd. Rettslære skal gje innsikt i korleis det internasjonale rettssamfunnet fungerer. Rettslære skal gje kunnskap om og forståing for rettsreglane slik dei er nedfelte i lover, føresegner og sedvanerett og syne korleis lovverket er ein del av kulturarven og det demokratiske systemet samfunnet er bygt på. Faget skal gje kunnskap om den rettslege stillinga den samiske folkegruppa har som urfolk i Noreg. Det skal òg gje innsikt i det internasjonale rettssystemet. Å utvikle kompetanse om korleis lover og reglar regulerer rettstilhøva mellom individ, mellom individ og samfunn og mellom statar, er sentralt i faget. Rettslære skal utvikle evna til å tolke og bruke lovene både privat og i yrkeslivet og stimulere til refleksjon og kritisk tenking. Eitt føremål er å gjere eleven medviten om dei verdiane som er grunnleggjande i eit demokrati og fremje engasjement og interesse for å vere aktivt med i samfunnsutviklinga. Rettslære skal bidra til at ein kan sjå ei sak frå fleire sider, skilje mellom rett og rettferd og reflektere over om lovene er juridisk og etisk gode. Opplæringa i faget skal vekkje interesse for juridiske spørsmål. Bruk av juridisk metode skal setje eleven betre i stand til å vurdere og løyse juridiske problem og konfliktar. Å bruke rettsreglane vil seie å finne fram i lovverket, tolke det, utøve rettsleg skjønn og vurdere korleis rettsspørsmål kan avgjerast. Opplæringa i rettslære skal leggjast til rette slik at arbeidet med lærestoffet blir knytt til praktiske oppgåver, og slik at elevane får trening i å bruke rettsreglane for å løyse dei praktiske oppgåvene Struktur Rettslære består av to programfag: rettslære 1 og rettslære 2. Faga er bygde opp slik at dei kan veljast uavhengig av kvarandre. Metodelære står difor som hovudområde i begge programfaga og har same innhald. Faget er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng.

6 Oversikt over hovudområde: Rettslære 1 Metodelære Familie- rett Arve-rett Arbeidsrett og likestilling Straffe- rett Rettargangs- ordninga Rettslære 2 Metodelære Erstatningsrett Menneskerettar Avtalerett Kjøpsrett og forbrukarrett Forvaltingsrett Eksamen for elevar Ordning Rettslære 1 Rettslære 2 Elevane kan trekkjast ut til munnleg eksamen. Eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Elevane kan trekkjast ut til skriftleg eller munnleg eksamen. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Munnleg eksamen blir utarbeidd lokalt. Medie- og informasjonskunnskap: Føremål et medie- og informasjonskunnskap byggjer både på ein humanistisk og ein samfunnsvitskapleg tradisjon. Eit historisk perspektiv er grunnleggjande når ein skal studere forholdet mellom medium og samfunn. Dette er ikkje minst viktig for å forstå media si rolle som føresetnad for ytringsfridommen og dermed for demokratiet. Makt og påverknad er tett knytt til media nasjonalt og internasjonalt. Difor er det viktig å studere media med analytisk og kritisk blikk. et skal medverke til at den einskilde skal kunne uttrykkje eigne meiningar og delta aktivt i demokratiske prosessar. Media har mykje å seie for kulturell identitet hos individ og grupper, og programfaget kan medverke til å skape medvit om samanhengar mellom medium og identitet. I mange yrke er det viktig å ha kunnskap om og innsikt i den rolla media spelar i samfunnet. et skal medverke til sjølvinnsikt og danning, og kan dermed vere ein god basis både for yrkesliv og studium ved høgskular og universitet. I dette programfaget er det viktig å kunne finne, ta imot, handtere, integrere og evaluere informasjon som basis for vidare arbeid med eigne uttrykksformer i tekst-, lyd- og bildemedium og kombinasjonar av desse. I opplæringa skal det difor leggjast til rette både for diskusjon av etiske spørsmål og utvikling av estetisk sans, og for opplevingar og kreativ utfalding. For å knyte saman desse ulike sidene ved programfaget skal det leggjast vekt på medieproduksjon og journalistisk metode. Opplæringa bør ta utgangspunkt i den einskilde som aktiv og interessert mediebrukar og leggje vekt på å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre.

7 Struktur Medie- og informasjonskunnskap består av to programfag: medie- og informasjonskunnskap 1 og medie- og informasjonskunnskap 2. Medie- og informasjonskunnskap 2 byggjer på medie- og informasjonskunnskap 1. et er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Oversikt over hovudområde: Hovudområde Medium, individ Medie- og informasjons-kunnskap 1 Medieutvikling Uttrykksformer og samfunn Medium, individ Medie- og informasjons-kunnskap 2 Medieutvikling Uttrykksformer og samfunn Eksamen for elevar Medie- og informasjonskunnskap 1 Medie- og informasjonskunnskap 2 Ordning Elevane kan trekkjast ut til munnleg eksamen. Eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Elevane kan trekkjast ut til skriftleg eller munnleg-praktisk eksamen. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Munnleg-praktisk eksamen blir utarbeidd lokalt. I dette faget lærere du å arbeide med medietekster, både skrift, lyd og bilde. Du vil lære å forstå hvordan disse teksttypene virker sammen, og du får bedre forståelse for hvordan du kan analysere mediebudskap og ikke minst hvordan du selv kan kommunisere ved hjelp av de ulike teksttypene. Faget inneholder teori om form og innhold i massemediene, og sammen med dine medelever vil du selv få skape dine egne avis- og videoprodukter. Vi diskuterer også hvordan ny måter å kommunisere på via internett og gjennom andre medier påvirker hverdagen vår, vårt syn på virkeligheten og kontakten folk i mellom.

8 Engelsk 1 og 2: Formål Engelsk er et av verdens mest utbredte fremmedspråk. Det brukes både som nasjonalspråk og som kommunikasjonsspråk mellom folk med ulike morsmål og ulik kulturbakgrunn. Internasjonale nyhetsmedier og en rekke aktører innenfor musikk, film og andre kulturuttrykk benytter ofte engelsk. God kompetanse i engelsk gir derfor adgang til informasjonskilder og til et internasjonalt kultur- og samfunnsliv. Innsikt i de engelskspråklige landenes historie er viktig for å forstå prosessene som ligger til grunn for den globale spredningen av engelsk språk og angloamerikansk kultur. Storbritannia og USA har i århundrer hatt en sentral posisjon i verdenssamfunnet, både politisk og kulturelt. Med disse landene som utgangspunkt skal programfaget gi grunnlag for å forstå vesentlige trekk ved globale samfunnsspørsmål og det internasjonale nyhetsbildet. Både i Norge og i utlandet brukes engelsk innen høyere utdanning, vitenskap og arbeidsliv. For å kunne delta i samfunnsliv og arbeidsliv, både nasjonalt og internasjonalt, blir det stadig mer nødvendig å beherske engelsk på et avansert nivå. Fordi engelsk brukes over hele verden og i alle kulturer blir interkulturell kompetanse en naturlig og nødvendig del av språkkompetansen. et kan bidra til økt innsikt i andre menneskers levekår, livssyn og kulturytringer, og dermed åpne dører til de mange land og kulturer som bruker engelsk. Engelsk er både et redskapsfag og et dannelsesfag. For den enkelte kan det å beherske et språk godt bidra til selvtillit, trygghet og mulighet til å utfolde seg i ulike situasjoner. Engelskspråklig litteratur og andre kulturuttrykk kan være kilder til opplevelse, glede og personlig vekst. ets brede tilnærming til kultur og samfunn i den engelskspråklige verden skal videreutvikle evnen til kritisk analyse og refleksjon. et spenner vidt, og skal derfor gi tverrfaglig kompetanse i tillegg til språkkompetansen. et utgjør en helhet der de ulike ferdighetene integreres og inngår i en sammenheng. Som et ledd i arbeidet med oppøving av engelskferdigheter er det nødvendig å definere egen språkkompetanse og utvikle læringsstrategier som kan gi grunnlag for livslang språklæring. Struktur et engelsk består av tre programfag: internasjonal engelsk, samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur. Samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur kan tas uavhengig av hverandre og bygger hver for seg på internasjonal engelsk. Internasjonal engelsk Hovedområder Språk og språklæring Kommunikasjon Kultur, samfunn og litteratur

9 Samfunnsfaglig engelsk Engelskspråklig litteratur og kultur Språk og språklæring Språk og språklæring Kommunikasjon Kommunikasjon Kultur, samfunn og litteratur Kultur, samfunn og litteratur Vurdering Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Internasjonal engelsk Samfunnsfaglig engelsk Engelskspråklig litteratur og kultur Ordning Elevene skal ha én muntlig og én skriftlig standpunktkarakter. Elevene skal ha én muntlig og én skriftlig standpunktkarakter. Elevene skal ha én muntlig og én skriftlig standpunktkarakter. Eksamen for elever Internasjonal engelsk Samfunnsfaglig engelsk Engelskspråklig litteratur og kultur Ordning Elevene kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet lokalt. Elevene kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet lokalt. Elevene kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet lokalt Økonomistyring: Økonomi og ledelse: Formål Lokale og nasjonale ressurser har gjennom tidene gitt grunnlag for livsopphold og næringsvirksomhet. For samfunnet blir individets evne til å utnytte disse ressursene, samt evne til omstilling og nyskaping viktig. Kunnskap om hvordan vi utnytter ressursene våre er en viktig del av vår historie og kulturarv, og et formål med faget er å bruke denne kunnskapen til å få innsikt i hvordan bærekraftige virksomheter kan skapes og drives.

10 et næringslivsøkonomi skal bidra til å utvikle kompetanse i økonomistyring, bedriftsledelse og organisering som forutsetning for effektiv ressursforvaltning. et skal også bidra til forståelse for samspillet mellom økonomi, miljø og teknologi og fremme markedstilpasning, investering og produksjon i tråd med prinsipper for bærekraftig utvikling. et skal bidra til å gi innsikt i hvilke konsekvenser strukturendringer og økt globalisering kan ha for enkeltmennesker og bedrifter, og hva dette kan bety for Norges rolle i internasjonal økonomi. Opplæringen i næringslivsøkonomi skal være allmenndannende, studieforberedende og yrkesrettet. Den skal bidra til å øke kompetansen om hvordan en virksomhet drives og utvikles og øke forståelsen for etiske og miljømessige konsekvenser ved næringsvirksomhet. Et formål er å gi innsikt i bedriftens arbeidsoppgaver og beslutningsprosesser og gi grunnlag for å forstå den rollen private og offentlige bedrifter og organisasjoner spiller i samfunnet. Opplæringen i næringslivsøkonomi skal bidra til at den enkelte kan se næringslivets utvikling i et historisk og internasjonalt perspektiv. Videre skal opplæringen stimulere til nysgjerrighet, kreativitet og evne til samarbeid, initiativ, refleksjon og analytisk og helhetlig tenkning. Opplæringen skal legge til rette for bruk av ulike læringsarenaer som kan gi både en teoretisk og praktisk tilnærming til faget og stimulere til kontakt og samarbeid med arbeids- og næringsliv. Læringsarbeidet må legge til rette for varierte arbeidsformer og hensiktsmessig bruk av IKT-baserte verktøy og slik bidra til å stimulere læringsviljen og motivere til videre studier, arbeid og livslang læring. Struktur Næringslivsøkonomi består av to programfag: økonomistyring og økonomi og ledelse. Økonomi og ledelse bygger på økonomistyring. et er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområdene: Hovedområder Økonomistyring Næringsliv og samfunn Økonomistyring Etikk og miljø Økonomi og ledelse Bedrift og samfunn Markedstilpasning og produksjonsplanlegging Organisasjon og ledelse

11 Vurdering Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Ordning Økonomistyring Elevene skal ha standpunktkarakter. Økonomi og ledelse Elevene skal ha standpunktkarakter. Eksamen for elever Økonomistyring Økonomi og ledelse Ordning Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig-praktisk eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig-praktisk eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. REALFAG: OPPTAKSKRAV TIL EN DEL STUDIER MED KRAV OM SPESIELLE FAGKOMBINASJONER En del høyere utdanningsinstitusjoner stiller krav om spesielle fagkombinasjoner i tillegg til de felles allmenne faga. Nedenfor finner du de fleste utdanninger med spesielle opptakskrav. A) HELSEFAGLIG UTDANNING: o MEDISINSTUDIET, ODONTOLOGI, FARMASISTUDIET, ERNÆRING Matematikk R1/Matematikk (S1+S2) + Fysikk 1 + Kjemi (1+2) o RESEPTARUTDANNING+ TANNTEKNIKERUTDANNING Matematikk R1/Matematikk (S1+S2)/Fysikk 1/Kjemi 1 o BIOINGENIØRUTDANNING Matematikk R1/Matematikk (S1+S2) + Fysikk 1/Biologi 1/Kjemi 1 B) VETERINÆRFAG:

12 VETERINÆRMEDISIN Matematikk R1/Matematikk (S1+S2) + Kjemi (1+2) C) INFORMATIKK, REALFAG, NATUR- OG MILJØFAG: INFORMATIKKUTDANNING: Matematikk R1/Matematikk (S1+S2) REALFAG, NATUR- OG MILJØFAG: Matematikk R1/Matematikk (S1+S2) + Matematikk (R2)/Fysikk (1+2)/Kjemi (1+2)/Biologi (1+2)/Informasjonsteknologi (1+2)/Geofag (1+2)/Teknologi og forskningslære (1+2) D) ARKITEKTUR OG TEKNISKE FAG NTNU, SIVILARKITEKT OG SIVILINGENIØRSTUDIET: Matematikk (R1+R2) + Fysikk ÅRIG HØGSKOLEINGENIØRUTDANNING: Matematikk (R1+R2) + Fysikk 1 ARKITEKTUTDANNING VED ARKITEKTHØGSKOLEN I OSLO: Opptaksprøve etter nærmere regler E) ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE FAG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I ØKONOMISK/ADMINISTRATIVE FAG Matematikk R1/Matematikk (S1+S2) Biologi: Føremål Menneske har alltid vore avhengige av kunnskapar om naturen for å overleve. Biologisk kunnskap inkluderer alt frå det forunderlege som skjer på mikronivå i det indre av cellene, til samspelet i økosystema på jordkloden. Tilfanget av kunnskap aukar raskt, og biologi handlar om å kunne bruke kjend fagkunnskap til å beskrive og forstå nye fenomen, skape ny kunnskap og delta med fagleg kompetanse i samfunnsdebatten. et skal gje grunnlag for å bruke biologisk fagkunnskap i ulike samanhengar, i praktiske situasjonar i kvardagen og til vurderingar kring etiske spørsmål. Gjennom programfaget biologi skal den einskilde bli medviten om at mennesket er ein av mange artar, at det er ein vekselverknad mellom menneska og naturen, og at biologisk kunnskap er ein vesentleg føresetnad for ei berekraftig forvalting av naturressursar og naturmiljø.

13 Struktur Biologi består av to programfag: biologi 1 og biologi 2. Faga er bygde opp slik at dei kan veljast uavhengig av kvarandre. Faget er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Oversikt over hovudområde: Hovudområde Biologi 1 Biologi 2 Den unge biologen Den unge biologen Cellebiologi Energiomsetning Fysiologien til mennesket Funksjon og tilpassing Biologisk mangfald Genetikk Bioteknologi Økologi Evolusjon Vurdering Føresegner for sluttvurdering: Standpunktvurdering Ordning Biologi 1 Elevane skal ha standpunktkarakter. Biologi 2 Elevane skal ha standpunktkarakter. Eksamen for elevar Ordning Biologi 1 Biologi 2 Fysikk: Formål Elevane kan trekkjast ut til munnleg-praktisk eksamen. Eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Elevane kan trekkjast ut til skriftleg eksamen eller munnleg-praktisk eksamen. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Munnleg-praktisk eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Menneskene har alltid undret seg over naturen og vært opptatt av å forstå den. Gjennom eksperimenter, observasjoner og teoretisk arbeid er fysikerne kommet langt i å finne grunnleggende prinsipper og lover som beskriver og forutsier fenomener i naturen og i universet. et fysikk skal bidra til forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet.

14 Det gir grunnlag for å bruke fagkunnskap i ulike sammenhenger, fra praktiske situasjoner i hverdagen til avgjørelser som påvirker samfunnsliv, natur og miljø. et fysikk gir innføring i fysikkens begreper, symboler og språk, og knytter teori og beregninger til observasjoner og praktisk laboratoriearbeid. et skal bidra til å vise fysikkfagets bruk av matematikk og hvordan matematikken brukes til å modellere virkeligheten. I tillegg skal programfaget gi innsikt i at fysikk er en del av kulturarven, og at faget må ses i et historisk perspektiv. et skal bidra til å øve opp kritisk holdning til undersøkelser og påstander og gi trening i å argumentere for løsninger på fysikkfaglige problemstillinger. Slik skal opplæringen styrke den enkeltes evne til å skille mellom vitenskapelig basert kunnskap og kunnskap som ikke er basert på vitenskapelige metoder. et skal gi forståelse av fysikkfaglige problemstillinger og av prosesser som fører til økt innsikt, noe som er et viktig grunnlag for flere studier i høyere utdanning og for livslang læring. et fysikk skal på den måten bidra til at samfunnet får tilført kvalifisert arbeidskraft, og fremme innovasjon og utvikling som kan komme næringsliv og samfunn til gode. Samtidig skal opplæringen legge vekt på de allmenndannende sidene ved fysikkfaget. et skal legge grunnlag for kreativitet, kritisk sans og metodeinnsikt i fysikkfaget. For å utvikle ferdigheter og kunnskap er det nødvendig å arbeide både praktisk og teoretisk i programfaget. Struktur Fysikk består av to programfag: fysikk 1 og fysikk 2. Fysikk 2 bygger på fysikk 1. et er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Hovedområder Fysikk 1 Klassisk fysikk Moderne fysikk Å beskrive naturen med matematikk Den unge forskeren Fysikk og teknologi Fysikk 2 Klassisk fysikk Moderne fysikk Å beskrive naturen med matematikk Den unge forskeren Fysikk og teknologi Vurdering Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Ordning Fysikk 1 Fysikk 2 Elevene skal ha standpunktkarakter.

15 Eksamen for elever Ordning Fysikk 1 Fysikk 2 Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen eller muntlig-praktisk eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig-praktisk eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Kjemi: Formål Alt i naturen består av stoffer - også alt som lever. Kjemikere utforsker, bestemmer og beskriver hvordan stoffer er oppbygd på mikronivå, og forklarer på dette grunnlaget stoffenes egenskaper og reaksjoner. Utviklingen av kjemisk viten skjer i en vekselvirkning mellom eksperimenter og teori. Vekselvirkningen avspeiles i programfaget kjemi, der planlegging og gjennomføring av forsøk og vurdering av resultater er sentralt. Kjemikere er viktige bidragsytere i utviklingen av bioteknologi, nanoteknologi, medisin, farmasi, miljøfag, nye materialer og nye energikilder. Gjennom programfaget skal den enkelte få innsikt i hvilken betydning kjemisk forskning har for teknologisk og økonomisk utvikling. et skal bidra til forståelse for hvordan stoffer påvirker miljøet, og hvordan utvikling av nye industrielle metoder kan redusere belastningen på miljøet. På den måten kan programfaget bidra til å fokusere på miljø og bærekraftig utvikling. Samtidig skal programfaget formidle at det stilles etiske krav til kjemisk forskning. et har som formål å skape interesse for kjemi og naturvitenskap, og samtidig gi kunnskaper som er nødvendige for å delta i samfunnsdebatten. I programfaget skal den enkelte utvikle fortrolighet med naturvitenskapelig tankegang og naturvitenskapelige arbeidsmåter, og kunne vurdere eget arbeid og resultater. Et formål med programfaget er å gi innsikt i kjemiens ulike anvendelser og betydningen av kjemi i hverdagsliv og samfunn. Den historiske utviklingen av kjemifaget er en del av kulturarven, og dette bør formidles gjennom opplæringen. Opplæringen i kjemi skal knytte teori til praktisk laboratoriearbeid. Læringsarenaer utenfor skolen, på laboratorier og i bedrifter, kan gi innsikt i hvordan kjemi blir brukt i samfunnet. Kunnskaper og kompetanse i kjemi er viktig i mange yrker og kan gi et godt grunnlag for videre studier. Struktur Kjemi består av to programfag: kjemi 1 og kjemi 2. Kjemi 2 bygger på kjemi 1. et er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

16 Oversikt over hovedområder: Hovedområder Kjemi 1 Språk og modeller i kjemi Metoder og forsøk Kjemi 2 Forskning Analyse Vannkjemi Organisk kjemi 2 Syrer og baser Organisk kjemi 1 Redoksreaksjoner Materialer Vurdering Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Ordning Kjemi 1 Elevene skal ha standpunktkarakter. Kjemi 2 Elevene skal ha standpunktkarakter. Eksamen for elever Ordning Kjemi 1 Kjemi 2 Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen eller muntlig-praktisk eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig-praktisk eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Teknologi og forskningslære X: Formål Teknologi og forskning er en del av vår kulturbakgrunn og utgjør et grunnlag for vår levestandard. Faglig og teoretisk kunnskap kombinert med evne til å tenke kreativt og nyskapende blir en stadig viktigere utfordring i samfunns- og næringslivet. I en tid der teknologien griper inn på mange områder i arbeidsliv og privatliv, er nyskaping gjennom bruk av teknologi og eksperimentelt arbeid sentralt. Et samfunn trenger teknisk og naturvitenskapelig kompetanse for å sikre framtidig velferd. Den forskningsbaserte kunnskapsutviklingen er omfattende, og det skjer stadig teknologiske nyvinninger. Teknologi og forskningslære representerer to ulike kunnskapsområder, men er likevel knyttet sammen. et skal bidra til å vise at samspillet mellom disse områdene kan skape en arena for kreativitet og innovasjon.

17 et skal gi grunnleggende innsikt i naturvitenskapelige og teknologiske utfordringer og problemstillinger i samfunnet. Det skal søke å gi en helhetlig forståelse av at teknologi og naturvitenskap er i utvikling, og at det skaper etiske utfordringer. Samtidig skal programfaget gi et grunnlag for å vurdere og diskutere teknologiske produkter og konsekvensene av dem for samfunnet. et skal gi erfaringer med realfag i praksis og skape en arena for undring og nysgjerrighet. I tillegg skal det gi innsikt i vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi sett i et historisk perspektiv, og bidra til å øke bevisstheten om vår egen plass i tid og rom. Opplæringen skal legge til rette for læringsarenaer også utenfor skolen i kontakt med forskningsmiljøer og næringsliv. For å sikre god læring skal det gis en praktisk og teoretisk tilnærming, som legger vekt på konstruksjon og utprøving av teknologiske innretninger. et danner grunnlag for videre studier og arbeid, men også for økt delaktighet i samfunnsdebatten. Oversikt over hovedområder: Teknologi og forskningslære X Den unge Ingeniøren Den unge forskeren Teknologi, naturvitenskap og samfunn Vurdering Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Ordning Teknologi og forskningslære X Elevene skal ha standpunktkarakter. Eksamen for elever Teknologi og forskningslære X Ordning Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Matematikk R1 og R2: Formål Matematikk er et fag som på en sentral måte preger vår moderne sivilisasjon, både som redskap til å forstå og fungere i samfunnet og som bærer av en tradisjon med røtter i mange av verdens gamle kulturer. Matematikk brukes til å utforske universet, systematisere erfaringer og beskrive og forstå naturgitte og samfunnsmessige sammenhenger. Menneskets glede over arbeidet med faget i seg selv har vært en inspirasjonskilde til utvikling av matematikken. Et viktig formål med programfaget er å skaffe den matematiske kompetansen som er nødvendig for å opprettholde og utvikle et høyteknologisk samfunn. ets egenart skal bidra til forståelse av matematikkens betydning i vår kultur og til utvikling av argumenterende, analyserende og utforskende ferdigheter. et har derfor både et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål.

18 et matematikk for realfag gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. Gjennom trening av regneferdigheter, både med og uten digitale hjelpemidler, utvikles et grunnlag og en nødvendig kompetanse for videre arbeid med matematikk. Arbeid med programfaget skal gi en innføring i logisk og analytisk tankegang med vekt på matematisk argumentasjon og framstillingsform, samtidig som elevene gjennom anvendelse får trening i sentrale metoder. Oversikt over hovedområdene: Matematikk R1 Matematikk R2 Hovedområder Geometri i planet Geometri i rommet Algebra Funksjoner Kombinatorikk og sannsynlighetsregning Algebra Funksjoner Differensiallikninger R2 bygger på R1, som igjen bygger på 1T. Eksamen for elever Ordning Matematikk R1 Matematikk R2 Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Matematikk S1 og S2: Formål Matematikk er et fag som på en sentral måte preger vår moderne sivilisasjon, både som redskap til å forstå og fungere i samfunnet, og som bærer av en tradisjon med røtter i mange av verdens gamle kulturer. Matematikk brukes til å utforske universet, systematisere erfaringer og beskrive og forstå naturgitte og samfunnsmessige sammenhenger. Menneskets glede over arbeidet med faget i seg selv har vært en inspirasjonskilde til utvikling av matematikken. Et viktig formål med programfaget er å skaffe den matematiske kompetansen som er nødvendig for å opprettholde og utvikle et høyteknologisk samfunn. et gir

19 fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen en rekke sentrale samfunnsområder Gjennom trening av regneferdigheter, både med og uten digitale hjelpemidler, utvikles et grunnlag og en nødvendig kompetanse for videre arbeid med matematikk. Arbeid med programfaget gir øvelse i modellering. Det skal gi elevene anledning til å uttrykke praktiske problemer og fenomener fra virkeligheten i et matematisk formelspråk og deretter behandle dem ved hjelp av matematiske metoder. Disse ferdighetene skal gi elevene en nøkkel til å forstå og analysere viktige samfunnsproblemer. Matematikken blir på den måten et hjelpemiddel både innenfor økonomi og på samfunnsområder som helse, miljø og globalisering. et har derfor både et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål. Struktur Matematikk for samfunnsfag består av to programfag: matematikk S1 og matematikk S2. Matematikk S2 bygger på matematikk S1. Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområdene: Hovedområder Matematikk S 1 Algebra Funksjoner Sannsynlighet Lineær optimering Matematikk S 2 Algebra Eksamen for elever Ordning Matematikk S1 Matematikk S2 Funksjoner Sannsynlighet og statistikk Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. INFORMASJON OM MATEMATIKK R1 (matematikk for realfag) og S1 (matematikk for samfunnsfag). Steinkjer vg skole august Hans Foosnæs. Alle elever må velge minst 3 timer matematikk på Vg2. Det er to 5-timerskurs å velge mellom, R1 og S1, og to 3-timerskurs, 2P og X. Elever som har tatt matematikk 1P i Vg1 kan fortsette med 2P eller S1. Elever med 1T kan fortsette med 2P, S1 eller R1.

20 Elever som tar R1 eller S1 kan ikke samtidig ta 2P. Elever med R1 eller S1 må i stedet velge et annet fag på minst tre timer. Matematikk X kan bare velges sammen med R1. Både S1 og R1 har 140 årstimer, dvs 5 timer pr uke. Ved mange forskjellige studier som krever matematikk programfag ved inntak, vil S1 + S2 gi samme kompetanse som R1. Dette gjelder bl a studier som medisin, odontologi, veterinær, farmasi, bioingeniør, informatikkutdanning. Noen studier som krever R1 + R2: sivilingeniørutdanning, 3-årig ingeniørutdanning, arkitekt. Du får følgende tilleggspoeng for realfag: Du kan få inntil 4 tilleggspoeng for realfag. Matematikk R2 og Fysikk2 gir 1.0 realfagspoeng, alle øvrige realfag gir 0.5 realfagspoeng. Det er R1 og R2 som er den mest krevende og avanserte matematikken. Denne anbefales til alle som vurderer å fortsette med realfaglig/teknologisk utdanning etter videregående. Spesielt for R1: Vektorregning, geometri (geometriske steder, trekanter mm), funksjoner gitt på parameterform og vektorfunksjoner. R1 stiller større krav i funksjonsdrøfting. Her er bl a polynomdivisjon med. Spesielt for S1: I S1 er lineær optimering et kompetansemål. Her får du bl a lære litt om hvordan vi kan maksimere inntekt når spesielle betingelser er gitt. Felles for R1 og S1: Sannsynlighetsregning. algebra (faktorisering, likninger og ulikheter) Mens R2 legger stor vekt på videre vektorregning, trigonometri (trekanter og periodiske funksjoner), inneholder S2 mye matematikk brukt i økonomiske modeller. Breddeidrett- programfag som ikke gir fordypingsmulighet, men som du kan velge både på vg2 og vg3: Formål Ungdommens valg av idretts- og friluftsaktiviteter er i stadig endring. I dagens ungdomskultur finner vi tradisjonelle idretter sammen med nyere og mer moderne idretter og aktiviteter. Gode vaner for fysisk aktivitet i ungdomsårene har positiv effekt på den enkeltes levevaner og helse. et breddeidrett er et tilbud til ungdom som ønsker allsidig aktivitet der de kan tilegne seg kunnskap om og ferdigheter i flere forskjellige idretter og aktiviteter. Opplæringen i programfaget breddeidrett skal gi ungdom muligheter til egenutvikling gjennom bred og allsidig aktivitets- og idrettserfaring. Opplæringen skal skape opplevelser

Læreplan. Kunnskapsløftet. Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring

Læreplan. Kunnskapsløftet. Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring Læreplan Kunnskapsløftet Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET LÆREPLAN for grunnskolen og videregående opplæring Innledning Læreplanen for grunnskolen og videregående opplæring

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for 3-a rige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag

Nasjonale retningslinjer for 3-a rige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Nasjonale retningslinjer for 3-a rige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Innholdsfortegnelse Del 1 Felles retningslinjer for lærerutdanning trinn 8-13... 3 1 Innledning... 3 2 Å være lærer...

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13

Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Innhold DEL I Felles nasjonale retningslinjer for trinn 8-13... 3 1 Innledning... 3 2 Å være lærer... 4 3 Fra rammeplan til programplan... 4

Detaljer

Et interaktivt og tverrfaglig simuleringsspill om olje- og gassvirksomheten

Et interaktivt og tverrfaglig simuleringsspill om olje- og gassvirksomheten PetroChallenge Et interaktivt og tverrfaglig simuleringsspill om olje- og gassvirksomheten Hverdagen til millioner av europeere avhenger av at det blir produsert olje og gass fra norsk sokkel. Olje- og

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det?

Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det? Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det? Masterstudie i spesialpedagogikk Våren 2012 Trine Merete Brandsdal DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i spesialpedagogikk

Detaljer

Om vernepleieryrket. 24 Om vernepleieryrket vernepleieryrket

Om vernepleieryrket. 24 Om vernepleieryrket vernepleieryrket Foto: Mike Kemp Gettyimages Layout: LO Media Trykk: Aktuell 11/2008 Utarbeidet av seksjonsrådet for vernepleiere i Fellesorganisasjonen (FO) Postboks 4693, Sofienberg, 0506 Oslo. Besøksadresse: Mariboesgate

Detaljer

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Teknologi og realfag gir muligheter til utdanningsvalg

Teknologi og realfag gir muligheter til utdanningsvalg Teknologi og realfag gir muligheter til utdanningsvalg Idéhefte til det digitale informasjons-og læremateriellet Muligheter www.utdanningsforbundet.no1 Innhold Forord s. 3 Utdanningsvalg s. 4 Til rådgiver

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre

Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre Dramaturgi i distribuert læring April 2005 Jon Hoem Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre Sammendrag Det er relativt bred enighet om at IKT kan bidra til å stimulere til endring i skolen. Spørsmålet

Detaljer

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk og religiøs

Detaljer

Når starten er god. En artikkelsamling om veiledning av nyutdannede lærere i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring

Når starten er god. En artikkelsamling om veiledning av nyutdannede lærere i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring Når starten er god En artikkelsamling om veiledning av nyutdannede lærere i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring Copyright C 2007 Utdanningsdirektoratet Layout: Wallace Design Ill.: Brian

Detaljer

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 Innhold Forord...7 Innledning...8 Fokusområder og skolenes planer... 10 Læringsplakaten...11 Lesing,

Detaljer

PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015. - et løft og et løfte

PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015. - et løft og et løfte PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015 - et løft og et løfte Innhold 1 Innledning...5 2 Visjon, posisjon og hovedstrategier...6 3 Hvordan ser den gode akershusopplæringen ut?...9 4 Generelle kvalitetsbeskrivelser

Detaljer

Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere ISBN 978-82-7724-169-2 Vox, 2012 Design: Tove Nilsen Designstudio Trykk: Rolf Ottesen AS Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Detaljer

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål?

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Masteroppgave i Endringsledelse Samfunnsvitenskapelig fakultet Universitetet i Stavanger Høsten 2014 Gunn Laila Dahlseng Hope 1 UNIVERSITETET I STAVANGER MASTERGRADSSTUDIUM

Detaljer

Hvordan blir flinke elever ivaretatt?

Hvordan blir flinke elever ivaretatt? Hvordan blir flinke elever ivaretatt? Er det forskjell på offentlige og private skoler? Nils Georg Hansen og Torfinn Hansen Veileder Professor Gjert Langfeldt Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen

Detaljer

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Fleksibel og målrettet bruk av etterutdanningsmateriellet for fag- og yrkesopplæringen Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

SPRÅKPOLITIKK OG SPRÅKBRUK I NORSKE PARTIPROGRAM 2013

SPRÅKPOLITIKK OG SPRÅKBRUK I NORSKE PARTIPROGRAM 2013 SPRÅKPOLITIKK OG SPRÅKBRUK I NORSKE PARTIPROGRAM 2013 En rapport i to deler Jostein Gripsrud Noen hovedpunkter: Språkpolitikk: Partiene er slående enige om at norsk språk er grunnleggende viktig for samfunnet

Detaljer

Pedagogikk og lærerutdanning. Nyheter 2010

Pedagogikk og lærerutdanning. Nyheter 2010 Pedagogikk og lærerutdanning Nyheter 2010 Sara Irisdotter Aldenmyr, Ann Paulin, Kirsten Grönlien Zetterqvist Profesjonsetikk for lærere Gjennom en vanlig skoledag oppstår det ofte krevende situasjoner,

Detaljer

To stjerner og et ønske

To stjerner og et ønske To stjerner og et ønske Hvordan bruke vurdering for læring i skolen i praksis Hilde Dalen Bacheloroppgave APA-dokument ved avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn

Detaljer

DET MULIGES KUNST. Råd til kulturministeren og kunnskapsministeren

DET MULIGES KUNST. Råd til kulturministeren og kunnskapsministeren DET MULIGES KUNST Råd til kulturministeren og kunnskapsministeren Fra Ekspertgruppe for kunst og kultur i opplæringen oppnevnt av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet DET MULIGES KUNST Råd til

Detaljer

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM

Detaljer

Spesialundervisning. Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning

Spesialundervisning. Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Spesialundervisning Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Innhold 1. Innledning... 5 1.1 Tidlig innsats...5 2. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder...

Detaljer

UNGDOMS VALG. Noen realist som passer for meg? Ungdoms valg av utdanning og yrke. Nr 1 2008

UNGDOMS VALG. Noen realist som passer for meg? Ungdoms valg av utdanning og yrke. Nr 1 2008 En skriftserie fra Naturfagsenteret UNGDOMS VALG Nr 1 2008 Noen realist som passer for meg? Ungdoms valg av utdanning og yrke Nr 1/2008 Innhold 1/08 4 1. Innledning 4 1.1 Problemstillinger og avgrensninger

Detaljer

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte.

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Master i skoleledelse NTNU 2014 Hilde Iren Meringdal i Forord Denne masteroppgaven skriver jeg som avsluttende oppgave i et fireårig

Detaljer

Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i bergen kommune

Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i bergen kommune Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i bergen kommune 1 Innhold Om denne planen 3 Del 1. Grunnlaget for samarbeid og sammenheng 4 Samarbeid, sammenheng og overgang 4 Samarbeidet mellom

Detaljer

PROSJEKT: KVALIFIKASJONER BARNEHAGEBARN MÅ HA FØR SKOLESTART

PROSJEKT: KVALIFIKASJONER BARNEHAGEBARN MÅ HA FØR SKOLESTART PROSJEKT: KVALIFIKASJONER BARNEHAGEBARN MÅ HA FØR SKOLESTART Klar til start? Laura, Annabelle og Emma INNHOLD: Side 3 Side 4 Side 5 Side 6 Side 6 Side 7 Side 9 Side 10 Side 11 Side 12 Side 14 Side 15 Side

Detaljer