økonomifag bedriftsutvikling 1 ledelse 1

Transkript

1 Realfag Samfunnsfag og økonomifag Fysikk 1 Entrepenørskap og bedriftsutvikling 1 Fysikk 2 Entrepenørskap og bedriftsutvikling 2 Kjemi 1 Historie og filosofi 1 Kjemi 2 Historie og filosofi 2 Biologi 1 Markedsføring og ledelse 1 Biologi 2 Markedsføring og ledelse 2 Matematikk R1 Samfunnsøkonomi 1 Matematikk R2 Samfunnsøkonomi 2 Matematikk S1 Rettslære 1 Geofag 1 Rettslære 2 Geofag 2 Økonomistyring Økonomistyring og ledelse Sosialkunnskap og sosiologi Sosialantropologi Medier og informasjonskunnskap 1 og 2 (?) Språkfag Internasjonal engelsk Samfunnsfaglig engelsk

2 Litt om de forskjellige fagene: Realfag Matematikk R1 og R2 Disse matematikk-kursene gir det beste grunnlaget for de som har tenkt på en utdanning der matematikk står sentralt, eller for å studere realfag. R1 er et krav til de fleste studier innenfor realfag og et krav hvis du skal studere for eksempel medisin eller til tannlege. R1 er geometri, algebra, funksjoner og sannsynlighetsregning. R2 er geometri, algebra, funksjoner og differensialligninger. R2 bygger på R1. Det er ikke et absolutt krav om at du har 1T fra VG1, men det er vanskelig uten. Matematikk for samfunnsfagene, S1 og S2 Dette er matematikk som kommer til nytte i økonomi og samfunnsstudier. S1 inneholder algebra, funksjoner, sannsynlighet og linear optimering S2 inneholder algebra, funksjoner, sannsynlighet og statistikk. S2 bygger på S1. Fysikk 1 I fysikk 1 får du lære om klassisk fysikk: Newtons lover, krefter, fart og akselerasjon, energi, termofysikk, elektrisitetslære og bølgebevegelser. Du får lære om moderne fysikk: Bohrs atommodell, kjerneenergi, analyse av stråling og lys fra stjernene, astrofysikk, Big Bang og elektronikk. Det er flere praktiske øvelser og eksperimenter. Det er en stor fordel å også ha R1.

3 Fysikk 2 Her får du lære om magnetiske felt, elektriske felt, tyngdefelt, satelittbevegelser, berg og dalbane med loop, kollisjoner, relativitetsteori, elementærpartikler, bruk av matematikk og bruk av fysikk i teknologien. Det blir mange eksperimenter. Det er en stor fordel å ha R2. Fysikk2 bygger på fysikk1. Biologi 1 Det legges stor vekt på biologiske arbeidsmetoder gjennom forsøk og feltarbeid. Elevforsøk og interaktive oppgaver er vesentlige deler av undervisningen. Et vesentlig mål med faget er å oppnå forståelse av hvordan livet har utviklet seg og hvordan ulike dyr og planter har utviklet tilpasninger til sitt miljø. Faget omfatter en rekke biologiske emner som for eksempel: Biologisk mangfold (bevaring og trusler mot biologisk mangfold), cellebiologi (oppbygging og transportmåter for stoffer), biologisk systematikk (systematisk inndeling av planter og dyr), formering hos planter og dyr, funksjon av ulike organsystemer hos ulike grupper planter og dyr, med spesielt fokus på mennesket (regulering, sirkulasjon, gassutveksling og ekskresjon), vekst hos planter (plantehormoner), kommunikasjonssystemer (nervesystemet, sanser, og hormonsystemet), bakterier og virus, immunsystemet (det spesifikke og det uspesifikke forsvaret), og hvordan levende organismer klarer å tilpasse seg svært ulike livsbetingelser. Biologi 2 Biologi 2 kan tas uavhengig av biologi 1. Du får lære om biofaglige arbeidsmetoder gjennom øvelser og feltarbeid. Du får og lære om energiomsetning, genetikk (hvordan DNA styrer livsprosessene, arv), bioteknologi (bruk av bioteknologi og genteknologi innen matproduksjon, medisin og forskning), økologi og evolusjon ( hvordan livet på jorda har utviklet seg fram til i dag).

4 GEOFAG X og 1. Faget tar for seg emner som: - Jorda i forandring: Hva har skjedd med jorda fra starten av og fram til i dag, og hva skjer videre. Berggrunn, landformer og klima. - Naturkatastrofer: Jordskjelv, vulkaner, ulike ras og ekstremvær. Vi ser på årsaker og konsekvenser for katastrofene. - Digitalt verktøy er en viktig del. I geofag 1 er det i tillegg en forskningsdel, hvor teorien fra geofag X ligger til grunn. KJEMI Kjemifaget tar for seg stoffer vi omgir oss med. Hvordan de er bygd opp, egenskaper og hvordan de reagerer. Mange stoffer er aktuelle i hverdagen vår, som næringsstoffene, karbondioksid osv. Faget skal hjelpe deg til å vurdere selv og til å ta selvstendige valg ang ting som angår våre liv og det samfunnet vi lever i. Du bør like tall, for det er en del beregninger i faget.

5 Språkfag Samfunnsfaglig engelsk Samfunnsfaglig engelsk tas på Vg3 og bygger på faget Internasjonal engelsk fra Vg2. Samfunnsfaglig engelsk er engelsk på høyt nivå og gir to standpunktkarakterer: skriftlig og muntlig. Faget fokuserer på kunnskap om det engelske språket, språklæring og sammenhengen mellom språk, kultur og samfunn og språklige virkemidler. Du skal videreutvikle språkferdigheter og kunne kommunisere skriftlig og muntlig om samfunnsfaglige emner i ulike sjangrer. Vi leser sakprosa, roman, noveller fra engelskspråklige land, særlig Storbritannia og USA. Det fokuseres særlig på britisk og amerikansk historie, politiske systemer i disse landene, internasjonale konflikter og aktuelle debattemaer, samt et større fordypningsarbeid. Læreplan i faget: &sortering=2&kmsid= Internasjonal engelsk: Internasjonal engelsk er et programfag som går over fem uketimer. I internasjonal engelsk jobber vi med forskjellige tema som handler om engelsk språk i et globalt perspektiv. Vi tar for oss - ulike varianter av engelsk fra forskjellige deler av verden

6 - multikulturelle samfunn (bl.a USA, Storbritannia) - kommunikasjon mellom kulturer - globale utfordringer (bl.a fattigdom, miljøspørsmål) -utdanning og jobb i utlandet - media I forbindelse med disse temaene, leser vi faktatekster og skjønnlitteratur fra 1950 tallet og til i dag. Vi skal også legge opp en film og ha et stort fordypningsarbeid. Samfunnsfag Sosialkunnskap Sosialkunnskap er et programfag som kan tas av både Vg2 og Vg3- elever. Det er samfunnsfaget som tilbys i skoleåret Faget tilbys annet hvert år og veksler med Sosiologi og sosialantropologi som tilbys inneværende år. Sosialkunnskap inneholder en del psykologi og mye sosiologi og handler om følgende hovedområder: - livsfasene (barndommen, ungdomstida, psykiske kriser samlivsperioden og alderdommen) - sosiale problemer som kriminalitet, rusmisbruk og barnemishandling - sammenligning av levekår for forskjellige grupper i samfunnet (bl.a. minoritetsgrupper)

7 - den norske velferdsstaten og hvilke tilbud den gir oss - menneskerettigheter - vi lærer også å lage samfunnsvitenskapelige undersøkelser Læreplan i faget: &visning=5&sortering=2&kmsid= Samfunnsøkonomi: Har du lurt på hvorfor renter og valutakurser endrer seg? Undrer du hvorfor arbeidsledigheten går opp?, eller hva myndighetene kan gjøre for å redusere arbeidsledigheten? Hvorfor stiger boligprisene? Og hvorfor er lønningene høyere i enkelte yrker enn andre? Dette er typiske spørsmål vi arbeider med i samfunnsøkonomien. Du lærer om hvordan samfunnet kan bruke knappe resurser mest mulig effektivt. Du får en kompetanse som er sterkt etterspurt i næringslivet og vil kunne arbeide med det meste innenfor økonomi. Særlig nå, i møte med klimakrisen vil det bli et stort behov for mennesker som kan samfunnsøkonomi. Økonomistyring og Økonomi og ledelse Næringslivsøkonomi er et todelt fag, bestående av fem-timers-fagene På vg2 tar du Økonomistyring, og på vg3 tar du Økonomi og ledelse.

8 I Økonomistyring lærer du om hvordan bedriften og næringslivet generelt fungerer. Du lærer sentrale emner innen økonomi. Stikkord er: Innføring i Regnskapet, Regnskapsanalyse, Budsjett og Kalkyler. I Økonomi og ledelse lærer du om hvordan bedriften organiseres, ledes og finansieres. Videre lærer du mer om økonomi, markedstilpasning og produksjonsplanlegging. Stikkord her er: Kostnader og Inntekter. Hvorfor bør du velge Økonomistyring og Økonomi og ledelse? Tre hovedgrunner: 1. Alle trenger kjennskap til hvordan næringslivet og bedrifter fungerer 2. Naturlig innføring for videre økonomiske studier 3. Ønske om å starte egen bedrift Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 og 2: I en global kunnskapsbasert økonomi er entreprenørskap og innovasjon sentralt for verdiskaping og velferd. For samfunnet blir individets evne til omstilling og nyskaping viktig. Formålet med programfaget entreprenørskap og bedriftsutvikling er å utvikle personlige egenskaper og holdninger og å gi kunnskap og innsikt i hvordan eleven kan se muligheter og å utvikle disse til bærekraftige virksomheter. Dersom du selv har en forretningsidè har du her mulighet for å kunne realisere den, i og med at ungdomsbedrift

9 gjerne benyttes som metode i dette faget. Dersom du ønsker en framtidsrettet kompetanse som etterspørres i arbeidslivet, er dette faget for deg. Entreprenørskap og bedriftsutvikling består av to programfag: Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 og entreprenørskap og bedriftsutvikling 2. Programfagene kan velges uavhengig av hverandre. Begge er 5-timersfag Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 (EB 1): EB 1 er oppdelt i 3 hovedområder: Entreprenørskap Hovedområdet Entreprenørskap handler om begrepet entreprenørskap i en sosial, kulturell og økonomisk sammenheng og hvilken rolle entreprenørskap spiller for idéutvikling og verdiskaping. Sentralt i hovedområdet er identifikasjon av muligheter, kreativitet, nettverk, etikk og miljø. Etablering Hovedområdet Etablering handler om å identifisere forretningsmuligheter og gjøre noe med disse. Forretningsplan, selskapsformer, kapitalbehov og stiftelse av en bedrift inngår i hovedområdet. Drift Hovedområdet Drift handler om å planlegge og drive en virksomhet. Det dreier seg om arbeidsoppgaver knyttet til ledelse, produktutvikling, markedsføring, salg, økonomi og personalpolitikk.

10 Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 (EB 2): EB 2 er oppdelt i 3 hovedområder: Bedriftsutvikling Hovedområdet Bedriftsutvikling handler om hvordan en virksomhet kan utvikles. Det dreier seg om videreutvikling av forretningsideer, behovet for endring i selskapsformer og ulike strategier for ledelse, organisering, økonomi, personalpolitikk og markedsføring. Etikk og miljø inngår i hovedområdet. Innovasjon Hovedområdet Innovasjon handler om hvordan virksomheter kan øke konkurranseevne og verdiskaping gjennom innovasjon knyttet til produkt og produksjonsprosesser, ledelse, bedriftskultur og forretningsmodeller. Internasjonalisering Hovedområdet Internasjonalisering dreier seg om hvordan norske virksomheter kan være aktører i internasjonale markeder. Sentrale temaer er internasjonale økonomiske organisasjoner, internasjonale markeder og sosiale, etiske og miljømessige problemstillinger knyttet til internasjonal produksjon og handel. Markedsføring og ledelse: I et samfunn preget av sterk konkurranse og et bredt tilbud av varer og tjenester har du og jeg, bedrifter og andre virksomheter, mange valgmuligheter. Kompetanse om hvordan markedet fungerer, og hvordan psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer påvirker forbrukernes atferd, er derfor viktig. Faget markedsføring og ledelse

11 har til hensikt å gi økt forståelse for hvordan marked, organisasjon og ledelse spiller sammen. Faget skal gi kunnskap om og praktisk innføring i sentrale markedsføringsteorier, markedsstrategier og problemstillinger knyttet til personalledelse. Markedsføring og ledelse skal utvikle forståelse for hvordan teoriene kan anvendes til å utarbeide konkrete markedsføringsstrategier og iverksette tiltak. Videre skal faget gi innsikt i hva menneskelige ressurser betyr i en organisasjon, og hvordan ledelse utvikler og setter rammer for den. Det er lagt vekt på å forstå hvordan markedsføringsteorien fungerer i praksis. I undervisningen legges det derfor vekt på å skape en helhetsforståelse ved å bygge bro mellom teori og praksis gjennom mange eksempler fra det virkelige liv. Med utgangspunkt i virkelighetsnære, praktiske problemstillinger skal opplæringen legge til rette for å utvikle evnen til kritisk tenkning, og oppmuntre deg til å være kreativ, reflektert, løsnings- og samarbeidsorientert. Opplæringen i faget skal stimulere læringsviljen gjennom en nær tilknytning til næringslivet, og motivere til videre studier, entreprenørskap, arbeid og livslang læring. Rettslære 1 og 2 Rettslære 1 er et vg2 fag og rettslære 2 er et vg3 fag. Man kan ta rettslære 2 uten å ha tatt rettslære 1 først. Rettslære 1 Mye individjuss Familierett Arverett Arbeidsrett og likestilling Strafferett

12 Rettslære 2 Mye samfunnsjuss Erstatningsrett Menneskerettigheter Avtalerett Kjøps- og forbrukerrett Forvaltningsrett