EFTA Surveillance Authority Competition and State Aid Directorate Rue Belliard 35 B-1040 Brussels Belgium

Transkript

1 EFTA Surveillance Authority Competition and State Aid Directorate Rue Belliard 35 B-1040 Brussels Belgium Vern Nedre Otta v/lisbeth Giverhaug Sør-Fron, Norge Vern Nedre Otta vil herved klage Olje- og energidepartementet (OED) i Norge inn til EFTA Surveillance Authority (ESA) vedrørende brudd på vanndirektivet- European Water Framework Directive. Vanndirektivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene i EU fra 22. desember For Norge ble direktivet innlemmet i EØS-avtalen med virkning fra 1. mai Vi anser at OED med minister Tord Liens konsesjon til utbygging av Nedre Otta kraftverk i Gudbrandsdalslågen i Sel- og Vågå kommuner, Oppland fylke, Norge, den 11/ er sterkt i strid med Vanndirektivets mål om: 1. Tanken om en helhetlig forvaltning, fra fjord til fjell, samordnet på tvers av sektorer, systematisk og kunnskapsbasert, der vannmengder, vannkvalitet og økologi i vann skal ses under ett. Denne utbyggingen er med på å ytterligere ødelegge kontinuiteten i elvesystemet til Otta. Det er et brudd både med de økologiske aspektene og tanken om å ta hensyn til de ulike interessene blant folk som bor og virker langs elven. 2. Direktivets mål om at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i alle vannforekomster og at tilstanden ikke skal avvike særlig fra naturtilstanden. Direktivet legger stor vekt ved biologisk mangfold i vann og bevaring av arter og økosystem og denne tillatelsen vil være et stort brudd på disse målene og føre til forringelse av hele det akvatiske økosystemet i elven. 3. De strenge miljømålene etter direktivet, og kravet om at slike miljøskader som denne planlagte vannkraftutbyggingen i Nedre Otta vil føre til, kun kan godkjennes etter unntaksparagrafene i Artikkel 4.7, som stiller krav til dokumentasjon på at en slik utbygging skal dekke helt nødvendige samfunnsbehov, og at det ikke finnes annen teknikk som kan tilgodese behovet på annen måte. Dvs. en vurdering av om nytten av prosjektet kan bli oppnådd ved andre midler som gir mindre miljøforverringer. Dette mener vi mangler fullstendig.

2 4. Retningslinjene i EU-kommisjonens evaluering av de ulike landenes forvaltningsplaner, der det tydelig kom frem at nye vasskraftinngrep skal unngås så langt dette er mulig. Opprusting og utvidelse-prosjekter sees derfor på som en god utnyttelse av eksisterende infrastruktur da slike prosjekter anses å være i tråd med bærekraftprinsippet. Bakgrunnsdokumentet til Fitness Check (Volkery et.al 2011) uttrykker bekymring for at man utvikler lokal vannkraft uten at man trenger energien som blir produsert. Det anbefales også bruk av nasjonale eller regionale planer for vannkraftutbygging som tar inn vurderinger som sumvirkninger, miljø, fisk, rekreasjon og energi/økonomiske aspekter. 5.«Vi henviser til EU-domstolens Case C-461/13, som sier at et land må ta hensyn til vanndirektivets mål om å oppnå god miljøtilstand i behandlingen av enkeltsaker, og at miljømål fastsatte i de regionale vannforvaltningsplanene er bindende. Det er ikke mulig å gi unntakstillatelser uten å skrive inn unntakene i vannforvaltningsplanen.» BAKGRUNN: Gudbrandsdalslågen (204 km lang) med sine sideelver, der Ottaelven er den største, er et komplekst og sammenhengende økosystem som fungerer og framstår intakt i lange strekninger. Med store vannføringsvariasjoner, aktiv massetransport, og elveørdannelser, flommarkvegetasjon og lange fiskevandringer. En enestående vassdragsnatur og felles biotop for fisk, bunndyr, fugler og plantesamfunn. Overvintringssted for fossekall og andre vannrelaterte fugler. Elvas naturlige dynamikk gir et stort biomangfold, geomangfold og landskapsformer. Lågen mellom Harpefossen (ca. 1 mil sør for Vinstra) og Rosten (ca.2 mil nord for Otta) utgjør sammen med Nedre Otta et unikt sammenhengende leveområde for gode harr- og ørretbestander med intakte vandringer opp/ned elvene og mellom elvene. Fiskebestanden er både knyttet til deres økologiske betydning som sentrale arter i det store vassdraget og til fiske som frilufts verdi. Lågen og Nedre Otta tilhører Europas beste fiskeelver. I følge Fylkesmannen i Oppland representerer hoved vannstrengen i Lågen med Nedre Otta de største vannrelaterte verneverdier av naturfaglig art i Oppland og har flere ganger innstilt på fredning av hele dette systemet inklusive Rostenområdet. Nedre Otta: Ottaelven er ca.15 mil lang og har samløp med Lågen ved Otta. Det er utbygginger i Øvre Otta, men elva får renne naturlig i mange mil uten tekniske inngrep. Nedre Otta er en stor elv, med viker, bukter, bakevjer, halvøyer og øyer. Et godt fungerende økosystem som gjør elvestrekningen til et unikt natur- og friluftsområde og er svært populært for rafting og padling. Vassdraget også er svært viktig for ferskvannsbiologi og fisk, i form av tetthet av gyteplasser, gunstige strømningsforhold og gode oppvekstsvilkår for rikholdige forekomster av fiskeartene ørret og harr. Elvestrekningen er godt besøkt av for fiskere både fra inn- og utland. Denne enestående vassdragsnaturen er kjent langt utover Norges grenser. Her finnes de største og mest intakte flommarkssystemene som er igjen i Gudbrandsdalen, mange rødliste arter, elveører med klåved (NT), våtmarksfugl, overvintringssteder for fossekall (Norges nasjonalfugl), m.m. Flere av naturtypene vurderes som nasjonalt truet. Naturvernforbundet har Nedre Otta som et av de tolv mest verneverdige vassdrag i Norge. (vedlegg 1)

3 1.Helhetlig vannforvaltning: En bit-for bit vasskraftutbygging i Gudbrandsdalslågen (Lågen) og sideelver har pågått i flere år. Dette har medført tap av gyteplasser, biologisk mangfold og tilførsel av oksygen- og næringsrikt vann og redusert helheten i vassdraget. Elven som landskapselement, friluftsområde, fritidsfiske, næring og trivsel for lokalbefolkning og turister blir drastisk forringet. Rosten kraftverk (årlig produksjon ca.177 GWh, kostnad ca. 700 mill.kr.) i Lågen fikk konsesjon i 2012 og arbeidet der er langt framskredet. Med en restvannføring på 7% av elvas naturlige vannføring, framstår nå elvefaret som «tørrlagt» i lange strekninger. Fylkesmannen i Oppland frarådde denne utbyggingen sterkt. «Utbyggingen vil medføre direkte skader på en strekning på over 20 km i Gudbrandsdalslågen, og skadene vil påvirke fiskefaunaen i et vassdragsområde som strekker seg fra Harpefossen til Rosten og opp Nedre Ottaelven. Det er en alvorlig svakhet at ikke alle kraftverkene utredes og behandles samlet». (2009). Nå har også OED gitt konsesjon til Nedre Otta utbyggingen i Ottavassdraget,- med konsekvens at det sammenhengende økologiske, hydrologiske og hydrogeologiske systemet i Lågen blir ytterligere «amputert». Utbyggingen vil gi ca. 240 GWh, kostnad 1,2+ mrd.kr. Den planlagte Nedre Ottautbyggingen med inntaksdam i Eidefossen, det eksisterende elvekraftverket ca.17 km oppstrøms Otta, innebærer at elva blir tatt inn i tunnel og få kraftig redusert vannføring over en strekning på 10 km. Redusert vannføring sommer: fra naturlig m 3 /s. til 30 m 3 /s, og vinter fra naturlig m 3 /s til 10 m 3 /s. I tillegg til det store og permanente fraføringen av vann, skal vannføringen endres fra 30-til 150 m 3 /s. i tre dager i uka de siste ukene i juni, i hele juli og første uke i august. I dagene i mellom blir vannføringen nedjustert til 30 m 3 /s igjen. Dette er for å i møte komme vannsporten. (vedlegg 2 og 3.) 2. Direktivet er økosystemorientert. God økologisk tilstand- nærmest naturlig tilstand- forutsetter et fungerende økosystem. I et elveøkosystem er produksjonskapasiteten (bæreevnen) svært dynamisk både i tid og rom. I dette inngår vannhastighet, temperatur og substrat som er svært viktig når det gjelder den romlige fordelingen av fisk og bunndyr. Vannbevegelsen avgjør hva som sedimenterer og kontrollerer tilførsel av oksygen og til en viss grad temperatur og næring,- som igjen er viktig for gytetidspunkt og egg utvikling. Sonen nede i elvebunnen og inn under elvebredden/elvesletter gir egnende betingelser for egg, pupper, larver og nymfer av innsekter, for rogn og yngel av fisk. Den tjener som skjul for bunndyr og fisk bl.a. ved flom og tørke. Næringsgrunnlaget for bunnfaunaen i rennende vann er i stor grad basert på alloktont tilført plantemateriale fra landområdene omkring elva og er ofte større enn elvens egenproduksjon. Biomasse og aktiviteten i elver er derfor høy også om vinteren. Bevaring av vassdragets naturtilstand når det gjelder habitat vil opprettholde biologisk og genetisk mangfold. For å bevare den stedegne biodiversiteten bør ikke vannføringsregimet avvike for mye fra den naturlige variasjon mht. størrelse, frekvens, varighet, tidspunkt og endringshastighet. Elvesletter og økosystemene langs elvebreddene trekkes fram som et av våre viktigste vern mot at flom ødelegger naturen og erosjon av elvebredder. -Fylkesmann i Oppland uttalte seg også sterkt (2012) imot kraftutbygging i Nedre Otta. «Den omsøkte kraftutbyggingen vil ha betydelig negativ virkning på den økologiske tilstanden i vassdraget. Selv ved en utbygging etter alternativ Åsåren (dette alternativet fikk konsesjon) med tilpassinger og avbøtende tiltak er det tvilsomt om vanndirektivets minimumsmål om god økologisk tilstand vil kunne opprettholdes på den utbygde strekningen. Vi mener

4 samfunnsnytten ved den fornybare kraftproduksjon tiltaket vil gi, kan oppnås med mindre miljøulemper andre steder, og at hovedvassdraget i Lågen og Nedre Otta bør skjermes mot ny utbygging». Utredningene er imidlertid temavis, og - helhetsverdien til det berørte vassdragssystemet og konsekvensene for dette er etter vårt syn underkommunisert». En utbygging av Nedre Otta reduserer elva til en permanent bekk i et stort, tørt og steinet elvefar. Lav vinter føring vil troligvis lede til bunnfrysing av elva med tilsvarende skader på bunndyr og stasjonær fisk og vil medføre store negative konsekvenser for den økologiske helheten i elveøkosystemet. Vern Nedre Otta anser det svært vanskelig å opprettholde en god økologisk tilstand som er direktivets mål. Effektkjøringen medfører hurtige reduksjoner og økninger i vannføringen, noe som gir stadig veksling mellom vanndekke og tørrlagt elveareal. De mest åpenbare konsekvensene er stranding av fisk og bunndyr når vannet trekker seg tilbake. 3.Direktivet er sektorovergripende med strenge miljømål. En vannkraftutbygging stiller krav til dokumentasjon på at en slik utbygging skal dekke nødvendige samfunnsbehov. Det skal også dokumenteres at andre løsninger,- som energisparetiltak og nye fornybare energikilder, ikke vil kunne dekke det aktuelle samfunnsbehovet med mindre omkostninger. Ingen dokumentasjon er framlagt for noen av punktene. - Artikkel 4.7 d krever at landene skal vurdere om nytten av prosjektet kan bli oppnådd ved andre midler som gir mindre miljøforverringer. CIS (Common Implemetation Strategy) anbefaler at nye vannkraftprosjekter primært bør skje ved å modernisere og oppgradere eksisterende vannkraftverk da dette vil innebære en samfunnsøkonomisk god utnyttelse hvor miljømål balanseres mot behov for elektrisitet. Dette støttes av kommisjonen. 4a. Utvikling/utbygging av lokal vannkraft uten at man trenger energien som blir produsert. Sammenstilling av konsekvenser viser at utbyggingen gir ubetydelig til liten positiv kraftoppdekking. Norge har gjennomsnittlig hatt en nettoeksport på ca. 4 TWh de siste 20 årene. Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE): Energistatus for 2011, bekrefter ytterligere at Norge ikke har behov for ytterligere økning av fornybarproduksjon. Potensialet for vannkraft utenom vernede vassdrag, er ca. 68 TWh (inkl. 25 TWh p.g.a. varmere og fuktigere klima). Vannkraftbransjen hevder at de kan levere ca.15 TWh innen 2020.Potensialet for bioenergi er beregnet til ca.25 TWh. «Arnstadutvalget» har anslått at ca.14 TWH av dette vil kunne bygges ut innen Det alene vil overoppfylle det vi har forpliktet til i hht. Sertifikatordningen med Sverige på til sammen 26,4 TWh ny fornybar energi. Potensialet for jordvarme og store varmepumper anslås til ca TWh. Til slutt kommer potensialet for ENØK i bygninger og industri til ca. 20 TWh. Dette blir til sammen ca.200 TWh- uten vindkraft. (Kilder: NVE Energistatus, januar Industrikraft. Teknisk Ukeblad). Kontrollstasjonsrapport: NVEs gjennomgang av elsertifikatordningen nr viser at det reelle potensialet for denne ordningen er til sammen bortimot 160 TWh. (Norge-27 TWh og Sverige 131,2 TWh.) Bioenergi i Norge fra NVE gir bioenergi et realistisk potensiale på opptil 22 TWh. Energieffektivisering for landbasert norsk industri utgjør min 22 TWh. Dette er mulig ved bruk av kjent teknologi og er allerede godt i gang i flere industrier.

5 4b.Sumvirkninger. Mye av ressursene brukes til å kartlegge dagens situasjon før en utbygging og i mindre grad de samlede konsekvensene av tiltaket. Koblingen mellom hydrologiske endringer og virkningene av avbøtende tiltak er altfor svake. Det er betydelige behov for mer utredning av konsekvensene av kraftutbyggingen. Dette gjelder spesielt hensynet til funksjonaliteten til de ulike gyteområdene ved redusert vannføring i tillegg til den samlede langsiktige belastningen etter en eventuell utbygging for Nedre Otta sitt økosystem. Dette gir grunnlag beslutningsrelevant usikkerhet. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)/ ved Jon Muset sin «Utredning av konsekvenser for harr, ørret og bunndyr i influensområdet - rapport 621 april 2011» for Nedre Otta kraftverk fra konsesjonsbehandlingen: Det bemerkes også at vurderingene er gjort under forutsetting av at Nedre Otta vil være den eneste kraftutbyggingen i influensområdet, og at de samlede negative konsekvensene for fiskebestandene i utredningsområdet følgelig vil bli større dersom de øvrige utbyggingene som er under vurdering oppstrøms og nedstrøms blir gjennomført. Men Rosten kraftverk i Lågen fikk konsesjon. NINA v/jon Muset sendte 9 Nov en ny rapport om Vurdering av sumvirkninger av kraftutbygging i Nedre Otta og Gudbrandsdalslågen. (Vedlegg 4) 4c. Økonomiske aspekter. Sel kommune promoterer seg som landets beste vannsportkommune. 4 rafteselskap og et kajakkfirma gir kommunen store økonomiske ringvirkninger, skattekroner og arbeidsplasser,- i en region som preges av nedleggelser, sentralisering og konkursbedrifter. Familierafting, som kun foregår på Nedre Otta, er det mest økende produktet. I tillegg er elven svært populær for fritidspadlere fra hele verden, både med festivaler, konkurranser og aktivitets dager. Sesongen er fra mai- til litt ut i oktober for de fleste selskapene og skulle ved en utbygging reduseres til 21 dager (nytt fra OED). (vedlegg 5 og 6) 4d. Fiske og rekreasjon: NINA v/forsker Børre Dervo ( 2014) «hvis Gudbrandsdalen hadde greid å utnytte sine fiskeressurser like bra som Hedmark har planer om, så vil dette tilsvare et sted mellom 75 og 100 millioner kr pr.år mot dagens mill.kr. Hvorfor skulle ikke dette være en realistisk målsetting? Fisket er like bra i Oppland som i Hedmark». NINA har dokumentert dette gjennom flere rapporter. 4e. Kommuneøkonomien er antatt som positiv ved utbygging, men ubetydelig til liten positiv/middels når det gjelder næringsliv og sysselsetting. I følge seneste avtale får Sel- Vågå kommune et felles næringsfond på 40 mil kr. Kommunene krever også 5 mill.kr hver til avbøtende tiltak, 3% i utbytte av den til enhver tid produserte kraften som en evigvarende rett. Kommunene må opprette et heleid kommunalt aksjeselskap som skal driftes i 25 år før uttaksretten trer i kraft. Økonomisk effekt etter 25 år er avhengig av kraftprisene. Sel kommune vil også ha en halv mill.kr. for å opprettholde elvesportsaktiviteter. 5. I vannforvaltningsplanen og i vann-nett har disse vannforekomstene: «Otta fra Lågen og opp til Tolykkja» «Otta fra Tolykkja opp til grensa Vågå» «Otta fra Eidefoss til kommunegrensa» miljømålet: «God Økologisk Tilstand» og det står at tilstanden nå er antatt god.

6 De står ikke i risiko for å ikke nå miljømålene i Men dette er basert på at elva får fortsette i sin naturlige tilstand. Nedre Otta er det største omsøkte vannkraftprosjektet i Norge i dag, der mange samfunnsinteresser blir berørt og står i stor konflikt mot hverandre. Konflikten har pågått i ca. 7 år og involverer mennesker/forbund/lag/foreninger/organisasjoner både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Kraftutbyggingen i Nedre Otta bryter med nasjonale føringer, Europeisk landskapskonvensjon, lov om forvaltning av naturens mangfold; 8.(kunnskapsgrunnlaget), 9.(føre-var-prinsippet) og 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning). Mvh. Vern Nedre Otta v/lisbeth Giverhaug, Larsbakken 43, 2647 Sør-Fron, Norge 28. februar 2016

7 Vannføring før og etter en utbyggingen

8 Emne:Vurdering av sumvirkninger av kraftutbygging i Lågen Dato: Mon, 9 Nov :44: Fra: Museth, Jon <jon.museth@nina.no> Til:FNF Oppland (oppland@fnf-nett.no) <oppland@fnf-nett.no> Til: FNF Oppland og Naturvernforbundet Fra: Jon Museth, Forskningssjef NINA Lillehammer Lillehammer 9. November, 2914 Vurdering av sumvirkninger av kraftutbygging i Nedre Otta og Gudbrandsdalslågen Jeg viser til henvendelse fra Ole Morten Fossli (FNF Oppland) om vurdering av sumvirkninger av kraftutbygging i Nedre Otta (Nedre Otta kraftverk til behandling) og Gudbrandsdalslågen (Rosten kraftverk under bygging). Undertegnede har vært prosjektleder for utredning av konsekvenser for fisk og bunndyr i forbindelse med utredningene av disse to kraftverkene, i tillegg til Kåja kraftverk ved Vinstra som er skrinlagt fra utbyggers side. Det er gjort grundige utredninger av konsekvenser for fisk og bunndyr ved alle disse planlagte nye kraftverkene, men det er riktig som FNF påpeker at det ikke er gjort en helhetlig og samlet vurdering av sumvirkninger av de planlagte inngrepene. NINA har hele tiden vært åpne på dette og i sammendraget for KU Nedre Otta står det: «Det bemerkes også at vurderingene er gjort under forutsetning av at Nedre Otta vil være den eneste kraftutbyggingen i influensområdet, og at de samlede negative konsekvensene for fiskebestandene i utredningsområdet følgelig vil bli større dersom de øvrige utbyggingene som er under vurdering oppstrøms og nedstrøms blir gjennomført». I et notat oversendt utbygger den 24. mai konkluderer undertegnede med at man må påregne negative sumvirkninger mellom Rosten og Nedre Otta kraftverk uten at dette ble grundig vurdert (se også NINA Rapport 899 for vurderinger). Det er liten tvil om at naturverdiene i Gudbrandsdalslågen med sideelver er under kraftig press. Både vedtatt og planlagt kraftutbygging vil i varierende grad ha negative konsekvenser i de ulike vassdragsavsnittene (NINA Rapport 427, 621, 899). Samtidig pågår det store inngrep i forbindelse med utvidelse av E6 som krysser sideelver og stedvis blir lagt på fylling i elva. Det er også gjennomført omfattende inngrep i vassdraget i forbindelse opprydding og sikringsarbeid etter flommene i 2011 og 2013 (etter at konsekvensutredningene ble gjennomført), og det arbeides med en plan for ytterligere flomsikring av Gudbrandsdalslågen med sideelver som potensielt vil kunne medføre store og omfattende inngrep i vassdragsnaturen. Dette aktualiserer behovet for en helhetlig og samlet vurdering av alle inngrep i elvesystemet, ikke bare vannkraft. Jeg stiller for øvrig gjerne opp og presenterer arbeidet som er gjort i forbindelse med konsekvensutredningene og legger ikke skjul på at det er utfordrende å vurdere konsekvenser av inngrep i store vassdrag der fisken vandrer og oppholder seg i ulike deler av elva gjennom året og livet! Med hilsen Jon Museth Jon Museth Forskningssjef, Dr. scient. Norsk institutt for naturforskning / Norwegian Institute for Nature Research - NINA Postal / Visiting address: Fakkelgården, NO-2624 Lillehammer, NORWAY

9 Nedre Otta- noen bilder fra elva i den planlagte utbyggingsstrekka

10 Fossekallen

11 Bruk av Nedre Otta som næring

12 Kommersielle aktører på Nedre Otta 5 lokale selskaper benytter seg av elva - GoRafting.no - Heidal Rafting - Sjoa Rafting - Norwegian Wildlife & Rafting - Sjoa Kajakksenter arbeidsplasser i forbindelse med elvesport på Sjoa og Nedre Otta Samlet omsetning 2015 ca 18 mill.

13 Dagens virkelighet (tall fra 3 bedrifter) Sesong: 1. mai til 10. oktober Bruksdager : 2013: 70 dager 2014: 72 dager 2015: 80 dager Gjester på rafting: 2013: 1303 personer 2014: 1750 personer 2015: 2460 personer + NWR 783 personer % av total trafikk: Juli: 45% August: 20%

14 Rafting på Otta-elva utgjør gjennom sesongen ca 20% av all rafting i regionen Elveaktiviteter på Ottaelva genererte i 2012 ca 5 mill til lokal næring (NINA rapport 949) Deretter har det vært en nær tredobling av antall personer på rafting på Ottaelva Familierafting på Ottaelva er det produktet i klart sterkest vekst Bruken er spredt forholdsvis jevnt ut over alle ukedager Otta fungerer som en «reserve-elv» når Sjoa ikke tillater rafting i flom

15 Konsekvenser ved en eventuell utbygging: Utbygger og NVE går inn for kun 12 dager pr år med 150m3 vannføring En minimumsvannføring øvrige dager på 30 m3 gir oss et «ikke»produkt Ved 12 dager med vannføring som tilsier et OK produkt, vil det by på problemer for øvrig drift (ta kapasitet fra rafting i Sjoa og andre aktiviteter på disse dagene) Avbøtende tiltak som er skissert fra utbygger kan ikke reparere et ødelagt produkt Dette er et av få næringer/tilbud i regionen som er i vekst (Industri og landbruk går nedover)

16 Sjoa Kajakksenter / Rescue 3 Norge AS Virksomhet: Kursvirksomhet. Undervisning av sertifiserte kurs i elvepadling og elveredning. Etablering: 1993 Ansatte: Daglig leder ansatt i 50% stilling hele året. 5 deltidsansatte instruktører under sesongen fra 1. mai tom 30. september. Kursantall: Kajakkurs deltagere i 2015 var ca 270. Bruk av elvestrekker: Alle første dager på våre 2 dagers nybegynnerkurs i elvepadling foregår på Ottaelva. Dette er vårt eneste kussted for første dag. Plassen vi bruker er tilrettelagt med parkering og er et meget sikkert nybegynnersted. Plassen fungerer meget bra på lav, middels og høy vannstand, samt på flom. (Under flom åpner det seg kanaler inne i selve bakevja.) Når vannføringen på Ottaelva er meget lav er stedet ikke brukbart da det blir svært grundt ute på strømskillet vi bruker. Dag to og tre på nybegynnerkurset vårt foregår primært på en av strekkene våre på Lågen. Vi benytter kun Ottaelva i sin helhet under guidede turer, noe som tilsvarer ca 5% av vår kajakkurstilbud. Konklusjon: Hvis Ottaelva bygges ut med 30 kub vannføring vil det for vår del bety at vi står uten et godt og sikkert undervisningssted for dag en på våre nybegynnerkurs. Vi har i alle år undersøkt og prøvd ut bakevjer/strømskiller på andre plasser, uten hell. Risikofaktoren for skader under kurs vil øke drastisk ved lav vannføring på Ottaelva under kursdag en. Risikoen for skader øker maksimalt med lite vann. Dvs når en elev velter med kajakken og svømmer er faren stor for at vedkommende slår seg. Risikoen for fotfelle øker også. En utbygging med 30 kub vannføring vil også øke risikofaktoren for skader under dag to og tre på kurs da vannføringen på Ottaelva påvirker våre kursstrekker på Lågen. Med 30 kub vil vi ikke lenger kunne beytte NO. På sikt kan en utbygging for vår del bety at vi må legge ned vår virksomhet. Nedre Heidal, Anett Sjursheim

17 Daglig leder /Hovedinstruktør Kajakkskolen SJOA KAJAKKSENTER/RESCUE 3 NORGE AS - Faukstad Nedre Heidal - Org.nr: Telefon: E-post: anett@kajakksenteret.no Web: