Carnegie Kapitalforvaltning AS. Verdipapirfond

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Carnegie Kapitalforvaltning AS. Verdipapirfond"

Transkript

1 c Carnegie Kapitalforvaltning AS Årsrapport 2012 Verdipapirfond

2 Årsrapport 2012 Første del - Markedskommentarer Informasjon Markedskommentar: Sentralbankene inntar skansene 2 Aksjeforvaltningen i Carnegie Asset Management 5 - Carnegie Aksje Norge 6 - Carnegie Aksje Norden 7 - Carnegie Aksje Europa 8 - Carnegie WorldWide 9 - Carnegie WorldWide Etisk II 10 - Carnegie Østeuropa 11 - Carnegie Medical 12 - Carnegie Norge Indeks 13 - Carnegie Multifond 14 Rentemarkedet i Renteforvaltningen i Carnegie Kapitalforvaltning AS 15 - Carnegie Pengemarked 16 - Carnegie Likviditet 17 - Carnegie Obligasjon 18 Andre del - Årsregnskap for fondene Styrets årsberetning 19 Regnskap og noter for fondene 21 - Carnegie Aksje Norge 21 - Carnegie Aksje Norden 24 - Carnegie Aksje Europa 27 - Carnegie WorldWide 30 - Carnegie WorldWide Etisk II 33 - Carnegie Østeuropa 36 - Carnegie Medical 39 - Carnegie Norge Indeks 42 - Carnegie Multifond 45 - Carnegie Pengemarked 48 - Carnegie Likviditet 51 - Carnegie Obligasjon 54 Revisors beretning 57 Definisjoner 59 Praktisk informasjon 60 Tegnings- og innløsningsblankett 62 Spareavtale 63 Opplysninger om forvaltningsselskapet 65 Produsert av Carnegie Kapitalforvaltning AS Foto: Christian Løverås/ Lena Krefting Trykk: 07 Gruppen

3 INFORMASJON Informasjon Innkalling til andelseiermøte i Carnegie Kapitalforvaltning AS Andelseiere i Carnegies verdipapirfond inviteres til andelseiermøte i våre lokaler i Fjordalléen 16 på Aker Brygge i Oslo, mandag 10. juni kl Saker til behandling: 1. Endring av vedtekter for alle fond til ny mal etter ny lov om verdipapirfond som ble innført Det foreslås generelt ingen materielle endringer i fondets vedtekter, kun tilpasninger til ordlyd og nummerhenvisning til paragrafer i ny lov. - Alle våre fond har vært forvaltet etter UCITS-reglene, og vi vil foreslå å benytte anledningen som den nye loven gir til å vedtektsfeste dette. - Enkelte av våre fond vil derfor omdannes fra nasjonale til UCITS-fond, uten at dette har stor praktisk betydning for forvaltning, risiko eller avkastning for våre andelseiere. I møtet vil vi redegjøre nærmere om bakgrunn og konkrete endringer. 2. Markedsoppdatering - Norske aksje- og rentefond - Internasjonale aksjefond 3. Presentasjon av våre nye fond - Carnegie WorldWide Asia - Carnegie Aksje Norge Pluss 4. Valg av andelseiervalgte styremedlemmer og varamedlem - Det er ingen kandidater på valg i Vi ønsker skriftlig påmelding til møtet, samt informasjon om saker som ønskes tatt opp innen 27. mai per e-post til eller per post til Carnegie Kapitalforvaltning AS, Postboks 1434 Vika, 0115 Oslo. Møtet forventes å vare en time. Andelseiere har rett til å la seg representere ved fullmektig så sant skriftlig fullmakt fremlegges innen påmeldingsfristen. Informasjon om møtet og stemmefullmaktsskjema finnes på våre websider: Ønskes informasjonen tilsendt per post, kontakt oss per telefon Vi minner om at våre internettsider finnes på og at alle generelle henvendelser kan rettes til eller telefon

4 MARKEDSKOMMENTAR Sentralbankene inntar skansene Et skjørt vekstoppsving, usikre politiske prosesser og ansvarstyngede sentralbanker preget finansmarkedene i året som gikk. Den amerikanske sentralbanken (FED) så med økende bekymring på den svake utviklingen i arbeidsmarkedet og på en handlingslammet Kongress og igangsatte nye kvantitative lettelser. I eurosonen ledet frykten for at unionen skulle briste til at den europeiske sentralbanken (ESB) endret sitt mandat til også å garantere for statsrentene. ESBs garantier skapte ny tillit til euroen, og fjernet frykten for en akutt krise i global økonomi. På den annen side bidro svekkede vestlige økonomier og økt kinesisk fokus på kvalitativ vekst til å redusere vekstforventningene. I finansmarkedene fikk imidlertid lavere finansiell risiko større betydning enn påfallende var det kraftige fallet i aktivitetsmålingene for industrien i Tyskland. Med utsikter til svakere global vekst vendte pessimismen tilbake til finansmarkedene og fant næring i det politiske kaoset som utspilte seg i Sør-Europa. I Hellas hadde de etablerte partiene blitt marginalisert av ekstreme partier på høyre og venstresiden etter valget, og ett av de største partiene i Hellas ønsket å lede landet ut av EU. Nervøse investorer ble samtidig oppmerksomme på at Spania knirket i sammenføyningene. Den viktigste delstaten Catalonia erklærte seg først konkurs og truet dernest med løsrivelse. I Nederland ble regjeringen vraket og i Frankrike tapte Angela Merkels støttespiller Nicolas Sarkozy valget. Troverdigheten til Stabilitetspakten var nå betydelig svekket. ESBs garantier skapte ny tillit til euroen, og fjernet frykten for en akutt krise i global økonomi. På den annen side bidro svekkede vestlige økonomier og økt kinesisk fokus på kvalitativ vekst til å redusere vekstforventningene. svekkede langsiktige vekstforventninger og dette førte til god avkastning både i aksje- og kredittmarkedene. Årets første måneder var preget av stigende optimisme. Eurokrisen, som tynget markedene ved slutten av 2011, hadde avtatt i takt med at ESB tilførte 1 trillion euro i 3-års lån til 1 % rente til 800 banker. Søreuropeiske banker fikk en livline etter å ha vært avskåret fra kreditt. Frykten for en søreuropeisk bankkrise avtok, men det underliggende problemet med insolvente banker forble uløst. Snart ville dette skape nye problemer, men i årets første måneder falt spanske og italienske statsrenter igjen til bærekraftige nivåer. Investorer rettet håpefulle blikk mot USA og Kina. Sysselsettingsraten i USA hadde de siste månedene doblet seg, boligmarkedet var i gradvis bedring og industriell aktivitet tiltakende. Utviklingen i Kina beroliget også investorene. Myndighetene så ut til å ha lykkes i å styre landet mot en myk landing etter innstrammingene i Selv i eurosonen var det et viktig lyspunkt; Tyskland. Gjennom eurokrisen hadde tysk industri fortsatt å vokse. Den nye optimismen ledet til kraftig aksjemarkedsoppgang i årets tre første måneder. I april begynte imidlertid det positive vekstbildet å slå sprekker. Bedringen i arbeidsmarkedet i USA var ikke lenger åpenbar. Likeledes viste en rekke indikatorer fra Kina at veksten der hadde svekket seg markant. Enda mer Det populistiske opprøret mot Stabilitetspakten understreket europrosjektets manglende demokratiske forankring, men pekte også på klare svakheter i den økonomiske politikken i eurosonen. I fravær av eksterne vekstimpulser bidro reduserte offentlig utgifter og økte skatter til å befeste et lavt aktivitetsnivå. Spania hadde strukket seg langt for å imøtekomme stabilitetspaktens budsjettkrav, men ble ikke belønnet med tillit i finansmarkedene og opplevde tvert i mot at statsrentene steg fordi investorer anså landets gjeldsbetjeningsevne som varig svekket. Spania og Italia krevde at ESB måtte intervenere for å bringe eskalerende spanske og italienske statsrenter lavere før insolvens ble en selvoppfyllende profeti. ESB ble presset opp på skansene og i juli måtte sentralbanksjef Mario Draghi love å gjøre hva det måtte være for å sikre euroen. I september ble dette konkretisert. Gjennom ubegrensede kjøp av statsobligasjoner skulle ESB nå sikre lave statsrenter, forutsatt at det utsatte landet aksepterte en kriseplan. ESB hadde nå fjernet frykten for en akutt krise, men ikke pessimismen knyttet til regionens langsiktige vekstutsikter. Denne pessimismen ble bekreftet av aktivitetsmålinger som nådde de laveste nivåene siden Finanskrisen. Eurosonen led under stabilitetspaktens ensidige krav til budsjettbalanse. Resesjoner krevde stadig dypere kutt 2

5 MARKEDSKOMMENTAR i velferdsordninger som førte til ytterligere svekkelser som krevde nye kutt. Samtidig var kredittmarkedene i ferd med å tørke helt inn. ESBs likviditetslån endte som reserver i ESB eller ble investert lokalt i statsobligasjoner i Sør-Europa. Ved utgangen av året hadde ledigheten i eurosonen nådd rekordhøye 11,8 %. den økonomiske politikken er stor nok. I andre halvår skiftet fokus i markedene mot budsjettkrisen i USA. Etter mislykkede budsjettforhandlinger i 2011 var The Budget Control Act blitt vedtatt. Den lovfestet automatiske utgiftskutt i alle budsjettposter på til sammen $1,2 trillioner fra januar Dette kunne imidlertid unngås. Spenningen steg mot slutten av året, men i beste Hollywood-stil nådde Demokratene og Republikanerne frem til et kompromiss på første nyttårsdag og stupet over den finansielle klippen ble hårfint avverget idet middelklassen i USA ble spart for kraftige skatteøkninger. Kredittørken ledet til slutt til den viktigste politiske beslutningen i EU siden etableringen av en felles valuta. På et toppmøte i juni ble det første steget tatt på veien mot en bankunion. I 2013 må Bankunionen godkjennes av Europaparlamentet, og i så fall vil et paneuropeisk banktilsyn være operasjonelt fra 2014 og underlagt ESBs kontroll. Avtalen vil kunne fjerne den regulatoriske usikkerheten i regionen og dermed stimulere til økt utlån på tvers av landegrensene. I tillegg åpner avtalen for direkte oppkapitalisering av banker fra EUs stabilitetsfond, slik at den negative vekselvirkningen mellom krisepakker til banksektoren og nasjonale budsjetter opphører. Krisen i eurosonen viste svakhetene ved en monetær union bestående av suverene stater, men USA demonstrerte at selv en suveren stat med velfungerende institusjoner ender i en krise dersom uenigheten om Kongressen måtte da bli enige om en bedre plan som adresserte det årlige budsjettunderskuddet. Mer alvorlig for det gryende vekstoppsvinget i USA var at uten avtale ville de siste årenes skattelettelser bortfalle. Kraftig økte skatter til middelklassen fra 1. januar 2013 ville da med stor sannsynlighet lede ut i en ny resesjon. FED så med økende bekymring på situasjonen og i et forsøk på minimere de uheldige konsekvensene av den politiske usikkerheten iverksette den nye kvantitative lettelser. I september startet den med månedlige kjøp av bundlede boliglån for $40 mrd. og utvidet dette i desember til månedlige kjøp av ytterligere $45 mrd. i lengre statsobligasjoner. For å fjerne all tvil om bankens vilje til å fortsette med en ekspansiv pengepolitikk introduserte den en ny optimal rentepolitikk : FED lovet lave renter så lenge ledigheten holder seg over 6,5 %, med mindre inflasjonsforventningene stiger over 2,5 %. Utviklingen i aksjemarkedene 2012 (lokal valuta) Rentemarkedet siden 2011 (10 års statsobligasjoner) Rentemarkedet siden 2011 (10 års statsobligasjoner) 3

6 MARKEDSKOMMENTAR Spenningen steg mot slutten av året, men i beste Hollywood-stil nådde Demokrater og Republikanere frem til et kompromiss på første nyttårsdag og stupet over den finansielle klippen ble hårfint avverget idet middelklassen i USA ble spart for kraftige skatteøkninger. Avtalen var imidlertid kun en delvis avtale. Innen mars må partene bli enige om ytterligere 1,2 trillioner i skatteøkninger eller utgiftskutt, ellers vil dette realiseres automatisk gjennom utgiftskutt alene. En ytterligere komplikasjon i forhandlingene er at Kongressen samtidig må vedta en hevelse av den lovpålagte budsjettbegrensningen, også kalt budsjettaket, for å forhindre teknisk konkurs. Det er stor risiko for at dette vil utnyttes taktisk i budsjettforhandlingene. Den største trusselen mot et globalt vekstoppsving i 2013 ble eliminert da Kongressen i USA på overtid ble enig om en delvis budsjettavtale som forhindret kraftige skatteøkninger til middelklassen. Vekstoppsvinget i USA vil derfor ventelig fortsette i 2013, selv om de fleste amerikanere vil få redusert sin disponible inntekt og et dysfunksjonelt politisk klima fortsatt vil virke negativt på bedriftenes investeringsbeslutninger. Proaktive sentralbanker har imidlertid skapt ny tillit til det finansielle systemet. Viktigst var ESBs beslutning om å garantere for statsrentene i kriserammede euroland. Selv om ingen foreløpig har søkt om assistanse, har eurosonen omsider fått sin lender of last resort. ESBs garantier og etableringen av en Bankunion var et klart bevis på en Greske politikere som til slutt godkjente nye krevende innstramminger og tyske politikere som gav sin tilslutning til ytterligere krisemidler til Hellas, illustrerte samtidig den sterke viljen til å sikre unionen og euroens fremtid. Det knyttet seg også mye usikkerhet til utviklingen i Kina i året som gikk. Utover våren var vi vitne til en signifikant avmatning, men mot slutten av året hadde igjen den kinesiske veksten tatt seg opp. De nye vekstimpulsene kom fra stimulativ pengepolitikk, stigende boligpriser og kraftig oppsving i offentlige investeringer i infrastruktur. Det er liten grunn til å vente en gjentakelse av investeringsboomen i Veksten i året som kommer vil holde seg nær dagens nivå på rundt 7-8 %. Årsaken er at delstatene er finansielt svake: Inntektsveksten har avtatt, eiendomssalget har avtatt fordi mange eiendomsutviklere sliter økonomisk, og kinesiske banker er tilbakeholdne med å yte ny kreditt til delstatene som allerede sliter med å innfri eksisterende lån. I tillegg sliter kinesiske bedrifter med en høyere kostnadsbase. Kinesiske myndigheter lykkes likevel å stimulere til ny vekst i 2012 i en situasjon da eksportmarkedene svekket seg. Fremover står det nye kinesiske lederskapet overfor en stor utfordring. Overskuddet av arbeidskraft fra landsbygda som var en vesentlig forutsetning for den kraftige veksten de siste 30 årene er borte. I årene fremover må ekspansiv vekst erstattes med intensiv vekst basert på økte kvalifikasjoner blant arbeiderne, økt bruk av teknologi og ikke minst innovasjon. Potensialet for konsumvekst er stort, men mer intensiv vekst kan vise seg å bli en krevende utfordring for en nasjon som fortsatt dikteres av et politbyrå. konstruktiv ledelse i regionen. Greske politikere som til slutt godkjente nye krevende innstramminger og tyske politikere som gav sin tilslutning til ytterligere krisemidler til Hellas, illustrerte samtidig den sterke viljen til å sikre unionen og euroens fremtid. Det er ventet at realøkonomien i eurosonen vil fortsette å svekke seg i månedene fremover, men det er ikke usannsynlig at utviklingen når et vendepunkt i Det er samtidig oppløftende at kinesiske myndigheter nok en gang ser ut til å ha lykkes med å skape vekst i en situasjon der eksportmarkedene har sviktet. På den annen side, når USA nå føyer seg inn i rekken av land som fører en kontraktiv finanspolitikk vil det globale vekstoppsvinget forbli svakt de neste årene. Aksjer fremstår likevel som attraktive nå som kredittspreadene har avtatt kraftig og nærmer seg de historisk lave statsrentene. For en aktiv kapitalforvalter er det i tillegg mulig å finne solide multinasjonale selskaper som er finansielt godt rustet og ikke forhindret fra å investere der de ser attraktive muligheter for vekst i et globalt marked. 4

7 AKSJEFORVALTNINGEN I CARNEGIE ASSET MANAGEMENT Aksjeforvaltningen i CAM All aksjeforvaltning i Carnegie Asset Management har basis i en felles investeringsstrategi. Vi søker først å identifisere de globale trendene som i fremtiden kommer til å skape de største verdiene. Samtidig analyseres den makroøkonomiske situasjonen og forventet utvikling. Sammen med de langsiktige trendene sier dette oss noe om vekstpotensialet innen de forskjellige sektorene. Denne brede analysen av vekstpotensialet for økonomien generelt og innen sektorer spesielt danner bakteppet når våre forvaltere skal velge ut enkeltaksjer og finne frem til de selskaper som har best forutsetninger for å lykkes. Når man ser bakover i tid, er de lange trendene enkle å identifisere. Ett eksempel er de siste tiårenes utvikling innen telekommunikasjon og den enorme informasjonstilgjengeligheten dette har medført. I tillegg til at en ny industri har vokst frem, med de avkastningsmulighetene det har gitt, har denne utviklingen hatt vidtrekkende konsekvenser også for andre sektorer. Teknisk, økonomisk, politisk og demografisk utvikling utgjør således grobunnen for mange slike trender. Det å forstå utviklingen og tidlig kunne identifisere disse langsiktige globale trendene, samt å kunne vurdere hvilke verdier som blir skapt på grunn av dem, mener vi er den beste måten å velge de rette investeringsområdene på. Investeringstrend investeringene gjennom fundamental analyse av det enkelte selskap og dets konkurranse situasjon. Det er en absolutt obligatorisk del av forvaltningsprosessen å evaluere det enkelte selskap og den enkelte aksje mot Carnegie Asset Managements egne nedfelte kriterier. Det er nødvendig å ha inngående kjennskap til hvert selskap vi investerer i eller vurderer å investere i, for å kunne bedømme hvordan forandringer i omverdenen vil påvirke det enkelte selskap. Av den grunn vil man finne kun aksjer i de fleste av alle Carnegie Asset Managements porteføljer. Våre forvaltere og analytikere har dermed mulighet til å ha inngående kjennskap til alle selskapene i porteføljen samtidig som de nøye overvåker selskapenes rammebetingelser i forhold til konkurrenter og myndigheter. Aksje Selskap Sektor Makro Selv om man har funnet frem til slike investeringstrender, betyr ikke det at aksje investeringer her vil gi avkastning umiddelbart. Den makroøkonomiske utviklingen betyr mye for verdivurderingen i aksjemarkedet, og dette er derfor en viktig del av den totale analysen. De identifiserte trendene og den makroøkonomiske situasjonen brukes til å analysere hvilke sektorer som påvirkes positivt eller negativt av utviklingen fremover. Sektorer som vi mener vil være fremtidens vinnere overvektes i porteføljen, mens sektorer vi mener vil ha lav vekst undervektes. Når vekstsektorer er blitt identifisert, gjenstår valg av selskaper innen disse sektorene. Det er Carnegie Asset Managements filosofi at de markedsledende og toneangivende selskapene i slike sektorer vil ha størst vekstpotensial, og vi søker å finne de mest attraktive Kriterier for aksjeutvelgelse Dyktig ledelse Dominerende posisjon Konkurranseevne Strategisk merittliste Høy kontantstrøm Lav gjeldsgrad Stabil inntjeningsvekst Corporate Governance Lett omsettelige aksjer Til slutt er det avgjørende at aksjen er attraktivt priset. Et veldrevet selskap med god inntjening som vi regner med vil påvirkes positivt av investerings trendene skal ikke nødvendigvis være en del av porteføljen. Hvis forventningene markedet har lagt til grunn ved prising av aksjen etter vår mening er for høy, er aksjen for dyr. Et annet viktig punkt er at aksjen er likvid slik at vi ved eventuelt salg oppnår riktig markedspris. Det å velge rett aksje til rett pris er selve kunsten i såkalt stock-picking. 5

8 CARNEGIE AKSJE NORGE Carnegie Aksje Norge Verdiutvikling siste 10 år Carnegie Aksje Norge Oslo Exchange Mutual Fund Index (OSEFX) Akkumulert (Oppstart ) avkastning Fond Indeks 1 år 19,1 % 20,6 % 2 år -2,9 % -2,0 % 3 år 20,8 % 19,9 % 4 år 96,9 % 103,9 % 5 år -11,1 % -13,2 % 10 år 313,5 % 280,3 % Siden start 660,4 % 300,6 % Årlig avkastning Fond Indeks ,1 % 20,6 % ,5 % -18,8 % ,4 % 22,3 % ,0 % 70,1 % ,9 % -57,4 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 4,0 % Standardavvik fond 23,4 % Standardavvik ref.indeks 23,4 % Konsistens 55,0 % Tracking error 6,0 % Information ratio 0,7 10 største investeringer DNB 8,5 % Petroleum Geo-Services 6,7 % Subsea 7 6,6 % Yara International 5,8 % Norsk Hydro 5,0 % Aker Solutions 4,9 % Schibsted 4,9 % Statoil 4,8 % TGS Nopec Geophysical 4,8 % Telenor 4,6 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,2 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks Oslo Børs Fondsindeks Aksjefondet Carnegie Aksje Norge har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er Oslo Børs Fondsindeks. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie Aksje Norge investerer i all hovedsak i de mest solide og likvide selskapene notert på Oslo Børs, og har normalt en lang investerings horisont på aksje plasseringene. Forvalters kommentar Carnegie Aksje Norge steg med 19,1 % i 2012 og ga en noe svakere avkastning enn fondets referanseindeks OSEFX, som steg med 20,6 %. De fleste sektorene på Oslo Børs hadde en positiv utvikling i 2012, med unntak av IT- og helsevernsektoren. Carnegie Aksje Norge hadde en god avkastning i 2012 sammenlignet med våre konkurrenter, hovedsakelig grunnet vårt fokus på store og likvide kvalitetsaksjer. De siste 3 årene er småselskapene ned med 15 prosent, mens Oslo Børs samtidig har steget med 25 prosent. Vi mener at denne trenden kan fortsette fordi de store, likvide selskapene fortsatt er attraktivt priset og at investorene dermed ikke trenger å påta seg høyere risiko ved å velge småselskaper. Høsten bar preg av at nettopp småselskaper overrasket negativt med selskapsspesifikke nyheter, Clavis Pharma falt med over 90 % da det ble klart at studiens fase 3 på kreftmedisinen deres ikke ga forventede resultater og blir avviklet. Carnegie Aksje Norge fikk en mindreavkastning på 1,5 % etter omkostninger i Mindreavkasningen kom fra fondets investeringer innen finans- og energisektoren, mens konsum- og forbruksvaresektoren bidro positivt. Fondets overvekter innen konsumvarer har vært i fiskeoppdrettsselskapene Marine Harvest og Lerøy Seafood. Aksjene har steget henholdsvis 98 % og 67 % i 2012 grunnet bedrede markedsutsikter for laks gjennom året. Lakseprisene økte mot slutten av 2012 og ventes mer opp i 2013 enn tidligere antatt. Det største positive enkeltbidraget i forhold til indeksen kom fra undervekten i Statoil som opplever stramt underleverandørmarked og kostnadspress, noe som slår ut på marginene. I motsetning til 2011, da oljeprisen steg, selskapet gjorde store, nye funn og Statoil var den beste aksjen på Oslo Børs, manglet det kursdrivende nyheter i Schibsted, ga det nest beste enkeltbidraget etter en kraftig kursoppgang på 61 % i 2012, men vi forventer at det er mer å gå på. Mer enn 70 % av befolkningen i Norge og Sverige har lesebrett eller smarttelefoner og bruken av onlinetjenester vokser kraftig. Schibsted er glimrende posisjonert til å dra nytte av at annonsørene skifter fokus til online annonsering, samtidig som de har varslet kraftige kostnadskutt og restruktureringer i sin tradisjonelle avisvirksomhet. Den svakeste aksjen i porteføljen i fjor var supplyrederiet Farstad Shipping som falt med 8 %. Soliditeten til supplyrederiene generelt har svekket seg dramatisk med lave rater, mens Farstad er et selskap med god balanse og utsiktene videre vurderes som positive. Vi er moderate optimister for aksjemarkedsutviklingen i Inntjeningsforventningene for 2013 har styrket seg gjennom året, og med en prising av bokverdier på 1,3 ved inngangen til 2013 virker prisingen av det norske aksjemarkedet å være rimelig ut fra et historisk perspektiv. En positiv utvikling i makrobildet vil bidra til en positiv utvikling på resultater og aksjekurser på Oslo Børs generelt. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene 6

9 CARNEGIE AKSJE NORDEN Carnegie Aksje Norden Verdiutvikling siste 10 år Carnegie Aksje Norden MSCI Nordic Index (Net dividens) Akkumulert (Oppstart ) avkastning Fond Indeks 1 år 12,0 % 13,4 % 2 år -8,6 % -4,7 % 3 år 14,3 % 20,8 % 4 år 36,0 % 47,4 % 5 år -16,0 % -12,3 % 10 år 107,0 % 145,7 % Siden start 396,1 % 330,5 % Årlig avkastning Fond Indeks ,0 % 13,4 % ,4 % -16,0 % ,1 % 26,8 % ,0 % 22,0 % ,2 % -40,5 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 1,1 % Standardavvik fond 20,0 % Standardavvik ref.indeks 23,0 % Konsistens 47,8 % Tracking error 8,4 % Information ratio 0,1 10 største investeringer % Novo Nordisk B 9,9 Atlas Copco A 7,7 Hennes & Mauritz B 6,4 Volvo B 5,9 Danske Bank 5,4 Ericsson B 4,1 Sca B 4,0 Statoil 3,4 Swedish Match 3,3 Nordea Bank 3,2 Carnegie Aksje Norden har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI Nordic Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie Aksje Norden investerer i likvide norske, svenske, danske og finske aksjer. Carnegie Asset Managements nordiske fokus gjør at dette nordiske fondet i spesiell grad nyter godt av den lokale kompetanse og tilstedeværelse selskapet har i de nordiske landene. Forvalters kommentar Carnegie Norden steg med 12,0 %, og oppnådde dermed en mindreavkastning på 1,4 % -poeng i forhold til referanseindeksen som steg med 13,4 % startet med svært god avkastning, men som i 2011 ble det klart at gjeldsproblemene i Sør-Europa var enda mer alvorlige enn antatt. Selv om de nordiske landene relativt sett har sunne økonomier sammenlignet med de fleste andre land i Europa, ble hele aksjemarkedsoppgangen utlignet i andre kvartal. I siste halvår av fjoråret stabiliserte finansmarkedene seg i Europa i kjølvannet av den europeiske sentralbankens garantier, samtidig som veksten i USA igjen tok seg opp. Dette ledet til kraftig aksjemarkedsoppgang. Det viktigste positive bidraget til avkastningen kom fra den danske smykkeprodusenten Pandora og offshoreselskapet Subsea 7. Viktige negative bidrag kom fra Vestas (som nå er solgt ut av porteføljen) og Danske Bank. Vi foretok ingen signifikante omlegginger i porteføljen i året som gikk. Vi reduserte imidlertid den svake overvekten i sykliske aksjer og banker som vi startet året med. Ved inngangen til 2013 har fondet en 3 % overvekt i defensive aksjer finansiert av en tilsvarende undervekt i sykliske. Våre viktigste posisjoner er i Atlas Copco, Volvo og Danske Bank. De største undervektene er i telekom og svenske banker. Vi har overvekt i Atlas Copco grunnet selskapets høye eksponering i Asia og evne til å holde gode marginer selv i et lavvekstscenario. Overvekten i Volvo er basert på selskapets høye eksponering i det amerikanske markedet og gode marginforventninger. Når det gjelder overvekten i Danske Bank er den basert på at banken er svært lavt verdsatt relativt til andre tilsvarende banker. Vi venter at banken vil komme sterkt tilbake i Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,4 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks MSCI Nordic Index Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene 7

10 CARNEGIE AKSJE EUROPA Carnegie Aksje Europa Verdiutvikling siste 10 år Carnegie Aksje Europa MSCI Europe Index (Net dividends) Akkumulert (Oppstart ) avkastning Fond Indeks 1 år 4,4 % 10,6 % 2 år -3,9 % 0,7 % 3 år 8,5 % 6,1 % 4 år 18,1 % 19,5 % 5 år -23,0 % -18,1 % 10 år 89,4 % 79,6 % Siden start 0,0 % -6,8 % Årlig avkastning Fond Indeks ,4 % 10,6 % ,9 % -9,0 % ,8 % 5,3 % ,8 % 12,7 % ,8 % -31,5 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 0,4 % Standardavvik fond 15,4 % Standardavvik ref.indeks 16,0 % Konsistens 53,9 % Tracking error 6,3 % Information ratio 0,1 10 største investeringer % British American Tobacco 7,2 SAP 5,4 ENI 5,1 Turkiye Sinai Kal Bankasi 5,0 DSV 4,6 Prysmian 4,2 Swedish Match 4,0 SCA B 4,0 Lvmh Moet Hennessy Louis 3,6 Novo Nordisk B 3,6 Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,6 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks MSCI Europe Index Carnegie Aksje Europa har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI European Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamental analyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie Aksje Europa har mulighet til å investere i alle aksjemarkedene i Europa. Fondet investerer i likvide aksjer og har normalt en lang investeringshorisont på aksjeplasseringene. Forvalters kommentar Carnegie Europa steg med 4,4 %, og oppnådde dermed en mindreavkastning på 6,2 % -poeng i forhold til referanseindeksen som steg med 10,6 %. De europeiske aksjemarkedene utviklet seg positivt 2012 til tross for mye turbulens. Den viktigste årsaken til den positive utviklingen var den europeiske sentralbankens beslutning om å ville garantere for statsrentene i kriserammede euroland, samt beslutningen om å opprette et felles europeisk banktilsyn. Dette bidro til at investorer igjen ble interesserte i sydeuropeiske aksjer og statsobligasjoner. Vekstutsiktene i Europa er fortsatt svake, men fallende renter og stigende aktivitet i USA og Kina er positivt for regionen. Fondets avkastning relativt til referanseindeks skuffet i året som gikk. Mindreavkastningen kan i hovedsak tilbakeføres til fondets overvekt i stabile konsumaksjer. Disse klarte ikke å holde følge med kraftig stigende finansaksjer i Sør-Europa. Dette står i kontrast til de siste tre årene der stabile konsumaksjer har klart seg svært godt i motsetning til svært dårlig avkastning på finansaksjer. I tillegg bidro fondets energiaksjer negativt med kursfall på BG og Saipem på over 20 %. Stort sett alle sentralbanker arbeider nå for å holde rentenivået lavt for å legge forholdene til rette for en kontrollert reduksjon i statsgjeld. Lave renter leder investorer lengre ut på risikokurven. Det er derfor sannsynlig at investorenes nettosalg av europeiske aksjer i 2012 vil endres til nettokjøp i Sammen med en historisk lav prising vil dette skape gode rammevilkår for ytterligere aksje-markedsoppgang. Fondet er fortsatt investert i mellom selskaper som opplever god vekst og er rimelig priset. Veksten stammer fra attraktive produkter og tjenester som vanligvis markedsføres utenfor Europa. Om lag 40 % av porteføljen er investert i stabile vekstselskaper med sterke franchiser og balanser. Vi har vært forsiktige med å investere i europeiske selskaper med eksponering mot innenlandsk etterspørsel, men vi har i de seneste kvartaler økt eksponeringen i banker på bekostning av stabile konsumaksjer. Vi har også en betydelig eksponering i energi. Vi tror oljeprisen vil fortsette å holde seg på et høyt nivå som en følge av høy etterspørsel fra fremvoksende økonomier. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene 8

11 CARNEGIE WORLDWIDE Carnegie WorldWide Verdiutvikling siste 10 år Carnegie WorldWide MSCI All Country World Index (Net dividens) Akkumulert (Oppstart ) avkastning Fond Indeks 1 år 9,6 % 7,9 % 2 år 4,8 % 2,3 % 3 år 13,5 % 16,8 % 4 år 17,1 % 26,0 % 5 år -14,8 % -4,4 % 10 år 96,7 % 64,4 % Siden start 274,6 % 123,0 % Årlig avkastning Fond Indeks ,6 % 7,9 % ,4 % -5,2 % ,3 % 14,2 % ,2 % 7,9 % ,2 % -24,1 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 3,3 % Standardavvik fond 16,3 % Standardavvik ref.indeks 15,2 % Konsistens 52,7 % Tracking error 8,6 % Information ratio 0,4 10 største investeringer % British American Tobacco 8,1 HDFC 6,3 Samsung Electronics GDR 5,8 SAP 5,3 Visa 5,0 Philip Morris Intl 3,7 Union Pacific Corporation 3,5 Diageo 3,5 HSBC Holdings (UK) 3,3 Microsoft 3,3 Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,4 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks MSCI All Country World Index Carnegie WorldWide har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI All Country World Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie WorldWide har mulighet til å investere i alle verdens aksjemarkeder. Fondet investerer i likvide aksjer og har normalt en lang investerings horisont på plasseringene. Forvalters kommentar Carnegie WorldWide steg med 9,6 %, og oppnådde dermed en meravkastning på 1,7 % -poeng i forhold til referanseindeksen som steg med 7,9 % var året der verdens sentralbanker var sterkt medvirkende til å stabilisere og drive markedene. Den europeiske sentralbankens signaler og tiltak, senest i form av en lånegaranti til eurosonens regjeringer, sikret en normalisering av regionens finansielle markeder og kjøpte tid for det enkelte land til å gjennomføre reformer. Det var ikke noe gjennomgripende tema som dominerte finansmarkedene i 2012, og de mest positive selskapsbidragene kom fra Samsung, Inditex og Visa. Vi går inn i 2013 med en portefølje av kvalitetsselskaper understøttet av en rekke trender, og som er velposisjonert i forhold til et økonomisk oppsving, særlig i USA. I løpet av året har fondets eksponering i Nord-Amerika økt fra 34 % til 44 %, på bekostning av europeiske aksjer. Samtidig ble det foretatt en kraftig oppvekting i finans fra 11 % til 20 %. Fondets fundament utgjøres fortsatt av stabile vekstselskaper. Dette fundamentet suppleres av selskaper som vil dra nytte av en forventet bedring i det amerikanske eiendomsmarkedet, er ledende innenfor teknologiområdet, eller er godt posisjonert til å dra fordel av en bedring i den finansielle sektoren. Av avgjørende betydning i våre selskapsvalg er en sterk finansiell posisjon og ledelse og en solid forretningsmodell som understøttes av en eller flere vekstdrivere som gjør selskapet i stand til å skape solid inntjeningsvekst selv i et lavvekstscenario. Kortsiktige svingninger i markedene kan ikke unngås eller forutses, men i vår aksjeutvelgelse har det langsiktige perspektivet den høyeste prioriteten. Vi ser positivt på selskaper der de fundamentale langsiktige faktorene som driver veksten er intakte. Frykt for en ny global finanskrise ledet til stor interesse for sikre finansielle aktiva som med stor sannsynlighet garanterer negativ realavkastning. En rekke usikkerhetsfaktorer ble håndtert det siste året. Spørsmålet er nå: Vil den marginale investor fremover føle seg mer eller mindre usikker? Vi tror det sistnevnte, og dette vil være positivt både for makroøkonomien og aksjemarkedene: Investorer vil være mer tilbøyelige til å investere og ansette, samtidig som de vil bevege seg lenger vekk fra sikre aktiva og ut på risikokurven. Vi kan forvente fortsatt støtte til økonomien og aksjemarkedene fra verdens sentralbanker i form av ekspansiv pengepolitikk og støttekjøp. Vi venter dermed en positiv utvikling i aksjemarkedene. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene 9

12 CARNEGIE WORLDWIDE ETISK II Carnegie WorldWide Etisk II Verdiutvikling siden oppstart høsten Carnegie WorldWide Etisk II MSCI All Country World Index (Net dividens) 2012 Akkumulert (Oppstart ) avkastning Fond Indeks 1 år 5,5 % 7,9 % 2 år -6,6 % 2,3 % 3 år 3,4 % 16,8 % Siden start 9,8 % 23,3 % Carnegie WorldWide Etisk II har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI All Country World Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie WorldWide Etisk II har mulighet til å investere i alle verdens aksjemarkeder. Fondet investerer i likvide aksjer og har normalt en lang investerings horisont på plasseringene. Carnegie WorldWide Etisk II har i hovedsak samme porteføljesammensetning som Carnegie WorldWide, men investerer ikke i virksomheter som i vesentlig grad er involvert i handel med for eksempel alkohol, pornografi, tobakk eller våpen. Årlig avkastning Fond Indeks ,5 % 7,9 % ,5 % -5,2 % ,7 % 14,2 % ,1 % 5,6 % Risiko Historisk meravkastning p.a. -4,3 % Standardavvik fond 9,8 % Standardavvik ref.indeks 9,1 % Konsistens 34,2 % Tracking error 4,3 % Information ratio -1,0 10 største investeringer % HDFC 6,4 Nestlé Registered 6,0 Visa 5,2 Novo Nordisk B 5,1 Danone 4,3 Google A 4,2 Union Pacific Corporation 3,9 ABB 3,8 Fanuc Corporation 3,7 SAP 3,7 Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 2,0 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks MSCI All Country World Index Forvalters kommentar Carnegie WorldWide Etisk II steg med 5,5 %, og oppnådde dermed en mindreavkastning på 2,4 % -poeng i forhold til referanseindeksen som steg med 7,9 % var året der verdens sentralbanker var sterkt medvirkende til å stabilisere og drive markedene. Den europeiske sentralbankens signaler og tiltak, senest i form av en lånegaranti til eurosonens regjeringer, sikret en normalisering av regionens finansielle markeder og kjøpte tid for det enkelte land til å gjennomføre reformer. Det var ikke noe gjennomgripende tema som dominerte finansmarkedene i 2012, og de mest positive selskapsbidragene kom fra Inditex, Visa og Novo Nordisk. Vi går inn i 2013 med en portefølje av kvalitetsselskaper understøttet av en rekke trender, og som er velposisjonert i forhold til et økonomisk oppsving, særlig i USA. I løpet av året har fondets eksponering i Nord-Amerika økt fra 38 % til 50 %, på bekostning av europeiske aksjer. Samtidig ble det foretatt en kraftig oppvekting i finans fra 11 % til 26 %. Fondets fundament utgjøres fortsatt av stabile vekstselskaper. Dette fundamentet suppleres av selskaper som vil dra nytte av en forventet bedring i det amerikanske eiendomsmarkedet, er ledende innenfor teknologiområdet, eller er godt posisjonert til å dra fordel av en bedring i den finansielle sektoren. Av avgjørende betydning i vårt selskapsvalg er en sterk finansiell posisjon og ledelse og en solid forretningsmodell som understøttes av en eller flere vekstdrivere som gjør selskapet i stand til å skape solid inntjeningsvekst selv i et lavvekstscenario. Kortsiktige svingninger i markedene kan ikke unngås eller forutses, men i vår aksjeutvelgelse har det langsiktige perspektivet den høyeste prioriteten. Vi ser positivt på selskaper der de fundamentale langsiktige faktorene som driver veksten er intakte. Frykt for en ny global finanskrise ledet til stor interesse for sikre finansielle aktiva som med stor sannsynlighet garanterer negativ realavkastning. En rekke usikkerhetsfaktorer ble håndtert det siste året. Spørsmålet er nå: Vil den marginale investor fremover føle seg mer eller mindre usikker? Vi tror det sistnevnte, og dette vil være positivt både for makroøkonomien og aksjemarkedene: Investorer vil være mer tilbøyelige til å investere og ansette, samtidig som de vil bevege seg lengre vekk fra sikre aktiva og ut på risikokurven. Vi kan forvente fortsatt støtte til økonomien og aksjemarkedene fra verdens sentralbanker i form av ekspansiv pengepolitikk og støttekjøp. Vi venter dermed en positiv utvikling i aksjemarkedene. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene 10

13 CARNEGIE ØSTEUROPA Carnegie Østeuropa Verdiutvikling siste 10 år Carnegie Østeuropa MSCI Eastern Europa Index (Net dividends) Akkumulert (Oppstart ) avkastning Fond Indeks 1 år 13,5 % 12,2 % 2 år -18,8 % -11,3 % 3 år 4,4 % 2,5 % 4 år 70,4 % 46,0 % 5 år -55,6 % -35,6 % 10 år 114,3 % 181,2 % Siden start 104,1 % 172,3 % Årlig avkastning Fond Indeks ,5 % 12,2 % ,4 % -21,0 % ,6 % 15,6 % ,3 % 42,4 % ,9 % -55,9 % Risiko Historisk meravkastning p.a. -2,1 % Standardavvik fond 27,3 % Standardavvik ref.indeks 29,6 % Konsistens 46,6 % Tracking error 12,8 % Information ratio -0,2 10 største investeringer % Sberbank Preferred 9,6 Turkiye Sinai Kal Bankasi 6,2 Novatek GDR 5,6 Magnit 5,5 Dragon Oil 5,3 LUKoil Adr UK 5,2 Emlak Konut Gyo Reit 4,8 Turkiye Halk Bankasi 4,6 Globaltrans Invstment GDR 4,5 Eurasia Drilling GDR 4,5 Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,5 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks MSCI Eastern Europe Index Carnegie Østeuropa har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanse indeks er MSCI Eastern Europe Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Carnegie Østeuropa er et emerging market aksjefond. Vekstmulighetene for aksjer i de nye voksende markedene er generelt høyere enn i de etablerte, modne markedene. Fondet investerer i aksjemarkedene i Sentralog Øst-Europa, som vurderes å ha et høyere inntjeningspotensial enn andre emerging markets. Forvalters kommentar Carnegie Østeuropa steg med 13,5 %, og oppnådde dermed en meravkastning på 1,3 % -poeng i forhold til referanseindeksen som steg med 12,2 % ble et godt år i aksjemarkedene som et resultat av stabilisering i euroområdet og ekspansiv pengepolitikk globalt. Dette gjaldt også for de østeuropeiske markedene, og særlig for Tyrkia. Tyrkia har gjennom et tiår ført en ansvarlig økonomisk kurs som på slutten av 2012 ble belønnet med en oppgradering til investment grade. Vi tror dette vil forsterke interessen for tyrkiske aksjer i På den annen side har det russiske aksjemarkedet vært preget av økt skepsis til den russiske ledelsen og russiske aksjer er nå så billige at vi ser et positivt avkastningspotensiale. Det sterkeste østeuropeiske markedet i 2012 var Tyrkia som steg med 60 %. Aksjevalgene i Tyrkia ga således viktige bidrag til avkastningen. De viktigste positive bidragsyterne var TSKB (+76 %), Halkbank (+93 %), Emlak (+65 %) og IS Reit (+62 %). Det tyrkiske aksjemarkedet var gjennom året understøttet av en sterk økonomi, avtakende renter og økt kapitalinngang som følge av forventninger om at landet ville bli oppgradert til investment grade. Det russiske aksjemarkedet derimot, var skuffende svakt med en oppgang på kun 8 %. Det russiske aksjemarkedet preges av sterk skepsis til den russiske statskapitalistiske modellen og av den svært oljeavhengige økonomien. Likevel gjorde de fleste av fondets investeringer i Russland det svært godt, og de beste aksjene var Magnit (+60 %), Phosagro (+66 %) og Eurasia Drilling (+53 %). Til tross for at Tyrkia var et av verdens beste aksjemarkeder i fjor, mener vi likevel at det tyrkiske markedet er rimelig priset. Vi forventer fortsatt sterke aksjemarkeder i kjølvannet av økt kapitalinnstrømming og god vekst i økonomien. Vi ser et stort potensial i rentefølsomme selskaper som banker og selskaper innen eiendomssektoren. Russland var fjorårets store skuffelse, men vi oppfatter fortsatt Russland som verdens billigste aksjemarked som et resultat av sterk skepsis til selskapsstyringen i landet. De få selskapene som oppfattes å ha god ledelse og gir god beskyttelse av minoritetsaksjonærer er blant de høyest verdsatte (eksempelvis Magnit). På den annen side handler russiske energiselskaper på kun 4 ganger inntjeningen. De siste årene har det vært riktig å være kraftig undervektet i disse aksjene, men per i dag ser vi et godt langsiktig avkastningspotensial. Strukturen i porteføljen kan kort skisseres som eksponering i innenlandsk etterspørsel i Russland og Tyrkia, økt råvareetterspørsel, samt investering i gullselskaper som en forsikring mot finansiell ustabilitet. Sterke balanser og selvfinansieringsevne er meget viktige kriterier for aksjevalgene i porteføljen. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene 11

14 CARNEGIE MEDICAL Carnegie Medical Verdiutvikling siste 10 år Carnegie Medical MSCI World Health Care Index Akkumulert (Oppstart ) avkastning Fond Indeks 1 år 9,1 % 6,9 % 2 år 15,5 % 17,2 % 3 år 20,6 % 19,3 % 4 år 12,1 % 15,2 % 5 år 4,2 % 13,6 % 10 år 64,6 % 32,6 % Siden start 93,6 % -1,6 % Årlig avkastning Fond Indeks ,1 % 6,9 % ,8 % 9,7 % ,4 % 1,8 % ,1 % -3,4 % ,0 % -1,4 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 5,4 % Standardavvik fond 18,7 % Standardavvik ref.indeks 14,0 % Konsistens 55,4 % Tracking error 14,5 % Information ratio 0,4 10 største investeringer % Pfizer 8,1 Roche Holding GS 7,0 Novartis Registered 5,2 Merck & Co 4,4 Fresenius SE & Co. 4,2 Gilead Sciences 4,1 Carnegie Global Healthcare 4,0 Celgene 3,9 UnitedHealth Group 3,9 Davita Healthcare Parter 3,0 Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,7 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks MSCI Healthcare Index Aksjefondet Carnegie Medical har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Fondets referanseindeks er MSCI World Healthcare Index. Carnegie Medical er et internasjonalt aksjefond som invester i den globale lege middelbransjen. Befolkningsutviklingen vil føre til at andelen eldre øker, samtidig som velstandsøkningen bidrar til at helse og livskvalitet får stadig høyere prioritet. Bransjen burde derfor ha utsikter til stabil vekst i mange år fremover. Kontinuerlig produkt utvikling kombinert med bransjens gunstige patentordninger bidrar også til at helsefondet er et interessant diversifiseringsprodukt. Fondet investerer andelseiernes midler i selskaper innen legemidler, bioteknikk, medisinsk teknikk, helseomsorg og spesialiserte legemiddelselskaper. Forvalters kommentar Carnegie Medical steg med 9,1 %, og oppnådde dermed en meravkastning på 2,2 % -poeng i forhold til referanseindeksen som steg med 6,9 %. Avkastningen i 2012 var volatil i et år dominert av makroøkonomiske bekymringer. Helsesektoren klarte seg litt bedre enn markedet generelt som følge av god avkastning innen bioteknologisektoren, solid vekst og bedrede fundamentale forhold etter en periode med kraftig patentutgang. Store legemiddelselskaper er bare marginalt påvirket av gjeldskrisen globalt og verdsettingen er fortsatt svært attraktiv både i absolutte og relative termer. Positive bidrag til avkastningen kom fra svært ulike selskaper: Sykeforsikringsselskapet Amerigroup (oppkjøpsgevinst), Davita (dialysetjenester med stabile vekstutsikter) og Novo Nordisk (kraftig vekst i diabetes). I tillegg tjente fondet på ikke å ha vært investert i GlaxoSmithKline og Johnson & Johnson. Viktige negative bidrag kom fra Teva og Shire (økt konkurranse) og WellCare Health Plans (lavere marginer). I 2012 toppet patentutgangen ut i farmasisektoren. Dermed er utgangspunktet for ny inntekstvekst satt for de kommende årene. I tillegg er nå flere viktige lanseringer underveis innenfor ulike medisinske behandlinger mot prostatakreft, hudkreft, multippel sklerose og leversykdom (hepatitt C). Det er også ventet fortsatt høy oppkjøpsaktivitet som en følge av sterke selskapsbalanser og behov for innovasjon. I tillegg fortsetter den geografiske ekspansjonen i fremvoksende økonomier. Kina leder her an med en femårsplan for bedrede helsetjenester. Vi tror 2013 vil bli et like godt år for sektoren som Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene 12

15 CARNEGIE NORGE INDEKS Carnegie Norge Indeks Verdiutvikling siste 10 år Carnegie Norge Indeks OBX 2012 Carnegie Norge Indeks skal følge verdiutviklingen på Oslo Børs representert ved børsens OBX-indeks. Denne indeksen reflekterer utviklingen til de 25 mest omsatte verdipapirene på Oslo Børs rangert etter seks måneders total omsetning, og revideres to ganger i året. Carnegie Norge Indeks investerer således andelseiernes midler i store norske aksjeselskaper. Carnegie Norge Indeks egner seg for investorer som ønsker å spare i aksjemarkedet, men som mener at det er vanskelig for forvalter å gjøre det bedre enn markedet over tid. Akkumulert (Oppstart ) avkastning Fond Indeks 1 år 13,6 % 14,7 % 2 år 0,5 % 2,5 % 3 år 17,7 % 20,9 % 4 år 96,4 % 106,0 % 5 år -6,7 % -2,8 % 10 år 274,5 % 270,1 % Siden start 356,9 % 307,9 % Årlig avkastning Fond Indeks ,6 % 14,7 % ,5 % -10,7 % ,0 % 18,0 % ,9 % 70,4 % ,5 % -52,8 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 0,6 % Standardavvik fond 22,9 % Standardavvik ref.indeks 23,1 % Konsistens 31,0 % Tracking error 1,9 % Information ratio 0,3 10 største investeringer Statoil 22,7 % Telenor 12,8 % DNB 10,2 % Yara International 7,4 % Seadrill 5,9 % Orkla 5,8 % Subsea 7 5,2 % Norsk Hydro 3,9 % Petroleum Geo-Services 3,1 % Aker Solutions 2,7 % Forvalters kommentar Carnegie Norge Indeks steg med 13,6 % i løpet av 2012 etter fradrag for forvaltningshonorar og transaksjonskostnader. Fondets referanseindeks har i samme periode steget med 14,7 %. Fondet har gjennom hele året hatt de samme aksjevektene som OBX-indeksen på Oslo Børs, med unntak av en kontantandel på under 1 %. Mindreavkastningen knytter seg til fondets forvaltningshonorar ble et nytt år hvor de store og likvide aksjene hadde en bedre utvikling enn de små selskapene, men med ett viktig unntak. Statoil, som er 23 % av OBX-indeksen, falt med 5 %. OBX-indeksen hadde derfor en dårligere utvikling enn Oslo Børs fondsindeks. Aksjen med den største kursstigningen var flyselskapet Norwegian Air Shuttle. Selskapet har en sterk og lønnsom posisjon i det norske markedet. Selskapet satser både i Skandinavia og Europa. Dessuten starter de opp langdistanseruter ved levering av helt nye fly i mai. Dersom de klarer å opprettholde lønnsomheten ved innfasing av stadig nye og mer effektive fly, vil dette være et spennende vekstcase i årene fremover. Vekstforventningene har sammen med økende inntjening bidratt til en kursstigning på 160 %. Den svakeste aksjen i OBX-indeksen i fjor var solenergiselskapet REC som falt med 63 % som følge av økt konkurranse fra Kina og lavere etterspørsel. Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 0,8 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks OBX Indeks Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres hvert halvår på internettsidene 13

16 CARNEGIE MULTIFOND Carnegie Multifond Verdiutvikling siste 10 år Kombinasjonsfondet Carnegie Multifond har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondet investerer midlene i en kombinasjon av rentebærende verdipapirer og aksjer i både Norge og utlandet. Fordelingen mellom aksjer og renter blir kontinuerlig revektet etter allokeringskomiteens anbefaling som skal fondet gi en langsiktig, stabil vekst med lav risiko. Carnegie Multifond 50 % ST4X, 50 % OSEBX Akkumulert (Oppstart ) avkastning Fond Indeks 1 år 10,6 % 9,0 % 2 år 3,4 % 6,1 % 3 år 16,4 % 18,8 % 4 år 56,7 % 57,4 % 5 år 17,3 % 15,5 % 10 år 194,4 % 173,9 % Fondets avkastning måles mot en norsk referanseindeks bestående av 50 % aksjer og 50 % obligasjoner. I første trinn av investeringsprosessen besluttes andelen av fondets kapital som skal investeres i henholdsvis aksjer og rentebærende verdipapirer. I neste trinn besluttes hvilke aksjer som skal inngå i porteføljen, og hvilken rentefølsomhet den rentebærende delen av porteføljen skal ha. Carnegie Multifond egner seg godt for investorer som ønsker eksponering i rentemarkedet og aksjemarkedet, men som selv ikke ønsker å bruke tid på enkeltinvesteringer og reallokering mellom de ulike markedene. Annualisert avkastning Fond Indeks 1 år 10,6 % 9,0 % 2 år 1,7 % 3,0 % 3 år 5,2 % 5,9 % 4 år 11,9 % 12,0 % 5 år 3,2 % 2,9 % 10 år 11,4 % 10,6 % Risiko Historisk meravkastning p.a. -0,5 % Standardavvik fond 11,1 % Standardavvik ref.indeks 11,5 % Konsistens 50,0 % Tracking error 5,4 % Information ratio -0,1 10 største investeringer DNB Bank 7,7 % Statoil 6,6 % Telenor 4,1 % Subsea 7 3,6 % Sparebanken Midt-Norge 3,5 % Bank 1 Oslo AS 3,5 % Sparebanken Øst 3,5 % BN-Kreditt 3,5 % Sparebank 1 Ringerike 3,4 % Sparebank 1 Buskerud-Vestfold 3,4 % Forvalters kommentar Carnegie Multifond steg med 10,6 % i 2012, mens referanseindeks steg med 9,0 %. Fondet hadde en overvekt i aksjer gjennom hele året og avsluttet året med 55 % av midlene investert i aksjer. Overvekt i aksjer har bidratt til meravkastningen mot referanseindeks på 1,6 %. Sammensetningen av fondets aksjeportefølje gjenspeiler Carnegie Aksje Norge hvor det er en klar undervekt av Statoil, men kraftig overvekt av andre energiaksjer. Energisektoren oppnådde tilsvarende avkastning som totalmarkedet, hvor Statoil i 2012 har vært svak med negativ avkastning på 5 %. Av fondets oljeserviceaksjer var det Aker Solutions som oppnådde høyest avkastning med 87 % som følge av mange kontraktstildelinger og stramt marked gjennom året. Selskapet guidet i tillegg om forbedrede marginer på kapitalmarkedsdag i desember og forventningene ble løftet deretter. Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,2 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks 50 % OSEBX + 50 % ST4X Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres hvert halvår på internettsidene 14

17 RENTEMARKEDET I 2011 Rentemarkedet i 2012 Statsrentene fortsatte å falle i Norge i 2012 inntil de nådde rekordlave nivåer. I midten av juli var 10-års statsrenter nede i 1,51 %. Det lave rentenivået var dels et resultat av nedjusterte vekstforventninger og dels et resultat av krisen i eurosonen. Utover våren hadde eurokrisen igjen eskalert. Spanske statsrenter nærmet 8 % av frykt for en spansk statskonkurs. Frykt for at krisen ville spre seg påvirket også italienske statsrenter. Investorer lette desperat etter sikre investeringer, og var nå villige til akseptere selv negative nominelle renter dersom hovedstolen var sikker (som tyske statsobligasjoner med løpetid på 2-3 år). Samtidig ledet jakten på sikre investeringer til at 10-års statsobligasjoner i USA og Tyskland falt til henholdsvis 1,40 % og 1,16 % på det laveste. I frykt for at krisen skulle komme ut av kontroll besluttet den europeiske sentralbanken (ESB) å garantere for statsrentene i utsatte euroland: ESB åpnet for ubegrensede kjøp av statsobligasjoner dersom eurolandet i forkant offisielt hadde søkt om assistanse og Den europeiske stabilitetsmekanismen (EUs krisefond) hadde gitt sin tilslutning. Hjelpen ville være betinger av at det kriserammede landet i samarbeid med Eurokommisjonen og gjerne IMF forpliktet seg til en eksplisitt handlingsplan med klare mål. ESBs kjøp skal primært begrenses til statsobligasjoner med løpetid opp mot 3 år og steriliseres, med andre ord vil ESB gjennom markedsoperasjoner forhindre at pengemengden i eurosonen øker som følge av kjøpene. Eurosonen hadde nå fått sin lender of last resort og fra august begynte statsrentene i Spania og Italia igjen å falle inntil de nådde 5 % ved utgangen av året. ESBs nye garantier førte samtidig til at frykten for en ny global finanskrise med utgangspunkt i eurosonen ble priset ut av markedet. Kredittspreadene begynte derfor å falle. Normalisering av kredittspreadene ledet til svært god avkastning i kredittmarkedene også i Norge. Svekkede vekstutsikter bidro imidlertid til at statsrentene holdt seg lave. USA, Tyskland og Norge endte de lavere enn ved inngangen til året. I USA falt renten på 10 års stat til 1,76 % ved utgangen av året, mens tilsvarende renter i Tyskland og Norge endte på henholdsvis 1,31 % og 2,14 %. Norges Bank valgte å kutte styringsrenten ytterligere i mars med 25 basispunkter til 1,5 %. ESB kuttet renten fra 1 % til 0,75 % i juli og videre kutt i år er svært sannsynlig. Den amerikanske sentralbanken (FED) forsøkte å forsterke den ekspansive effekten av dagens nullrente ved å love lav rente ut 2014, men i et forsøk på fremstå mer forutsigbar endret den i desember hele rentepolitikken. I stedet for å love lave renter i en lengre periode knyttet den i stedet renten opp mot ledigheten: Styringsrenten vil nå holdes lav inntil arbeidsledigheten faller til under 6.5 %, så fremt inflasjonsforventningene ikke stiger over 2.5 %. Ut fra FEDs egne prognoser innebærer dette at signalrenten først vil heves i Renteforvaltningen i Carnegie Kapitalforvaltning AS To byggesteiner utgjør fundamentet i Carnegie Kapitalforvaltnings renteforvaltning: Statspapirer som nyttes som utgangspunkt for taktiske posisjoner på rentekurven, og en strategisk allokering i ikke-statlige papirer for å kunne høste risikopremien i kredittmarkedet. De taktiske posisjonene på rentekurven tas på basis av kontinuerlige analyser av makro trender, mens kreditt eksponeringen skjer ut fra et langsiktig perspektiv der målet er å sikre meravkastning i forhold til statspapirer samtidig som kreditt- og likviditets risikoen forblir lav. De taktiske posisjonene på rentekurven foretas ved kjøp og salg av statsobligasjoner. Forventninger til vekst og inflasjon er bestemmende både for markedets og sentralbankenes adferd og dermed implisitt rentekurvens nivå og helning. For å kunne høste meravkastning gjennom taktiske posisjoner på rentekurven, utarbeides det i forvaltningen et rentesyn. Rentesynet er basert på utviklingen i sentrale makroøkonomiske indikatorer i relasjon til markedets forventninger og sentralbankenes prognoser. Dette rentesynet danner basis for taktiske avvik fra porteføljens måldurasjon. Høy likviditet gjør at statspapirer er bedre egnet enn ikke-statlige papirer for å kunne ta disse taktiske posisjonene raskt og kostnads effektivt i lys av ny markedsinformasjon. Merverdien ved ikke-statlige papirer følger av den langsiktige risikopremien en investor oppnår ettersom han her eksponeres for kreditt- og likviditets risiko. I forvaltningen er det denne langsiktige meravkastningen som vektlegges, og plasseringene er derfor strategiske i sin natur. I valget av sertifikater og obligasjoner stilles det i forvaltningen strenge krav både til likviditet og kvalitet. I praksis betyr dette at det kun investeres innenfor sektorer med lav konkursrisiko (bank, kredittforetak, kommunale og fylkeskommunale papirer). Et vesentlig kriterium er at investeringene til enhver tid er likvide og at kredittkvaliteten er førsteklasses. 15

18 CARNEGIE PENGEMARKED Carnegie Pengemarked Verdiutvikling siste 10 år Carnegie Pengemarked ST1X (dur. 0,25 år) Akkumulert (Oppstart ) avkastning Fond Indeks 1 år 3,2 % 1,5 % 2 år 6,2 % 4,0 % 3 år 8,9 % 6,3 % 4 år 13,2 % 8,6 % 5 år 20,7 % 15,0 % 10 år 40,9 % 34,5 % Siden start 184,3 % 191,7 % Annualisert avkastning Fond Indeks 1 år 3,2 % 1,5 % 2 år 3,1 % 2,0 % 3 år 2,9 % 2,1 % 4 år 3,1 % 2,1 % 5 år 3,8 % 2,8 % 10 år 3,5 % 3,0 % Siden start 4,9 % 5,0 % Risiko Durasjon 0,2 Rentefølsomhet 0,2 Standardavvik fond 1,2 % Standardavvik ref.indeks 0,8 % 10 største investeringer Sp.b. 1 Boligkreditt FRN 9,5 % KLP Banken FRN 8,0 % Kredittfor. for Sp.b. FRN 7,0 % Sp.b. 1 Nordvest FRN 5,0 % OBOS FRN 5,0 % DNB Bank FRN 4,9 % Bolig- og Næringsb. FRN 4,8 % Hamar Kommune 3,6 % Sp.b. 1 Buskerud-Vestf. FRN 3,0 % Helgeland Sparebank FRN 2,0 % Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprov. 0 % Forvaltningshonorar 0,20 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks ST1X Investeringsmålet til Carnegie Pengemarked er å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Carnegie Pengemarked plasserer andelseiernes kapital i markedets sikreste og mest likvide norske sertifikater. Fondet har også anledning til å plassere i obligasjoner med flytende rente. Fondet har svært strenge plasseringsrammer, og investerer kun i de mest omsettelige sertifikatene utstedt eller garantert av den norske stat, norske fylkeskommuner og kommuner, norske finansinstitusjoner med egenkapitalkrav på minimum 8 %, samt bankinnskudd. Fondet har kun anledning til å investere i verdipapirer som vektes 0-20 % ved beregning av finansinstitusjoners og pensjonskassers kapitaldekning. Gjennomsnittlig løpetid i fondet skal ikke overstige 120 dager og fondet foretar ingen enkeltplasseringer med løpetid over 12 måneder. Carnegie Pengemarked egner seg godt for kortsiktige plasseringer som et alternativ til bankinnskudd med hensyn til avkastning og risiko. Forvalters kommentar Carnegie Pengemarked ga en avkastning på 3,2 % i Fondet oppnådde dermed en meravkastning på 1,7 % -poeng i forhold til fondets referanseindeks som økte med 1,5 %. I mars satte sentralbanken ned styringsrenten med 0,25 % -poeng til 1,50 % som en følge av de økonomiske utfordringene hos våre nærmeste handelspartnere. Sentralbanken har latt renten være uendret ut 2012 og kun kommet med justeringer av rentebanen. Sentralbanken legger i sin rentebane opp til en forsiktig heving av renten i 2 kvartal Tre måneders pengemarkedsrente falt med hele 1,06 % -poeng i løpet av året og endte på 1,83 % ved årets slutt. Kredittspreadene (risikopåslaget) på de kortere løpetidene har steget litt mens for de lengre løpetidene har risikopåslaget avtatt betydelig i løpet av Det betydelige fallet i swaprenter og kredittspreader i løpet av 2012 har gitt en meget god avkastning på rentebærende papirer. Det er i hovedsak de økonomiske problemene i verden og de forskjellige sentralbankers tiltak i løpet av 2012 som har ført til dette fallet. Vi tror ikke swaprentene og kredittspreadene vil fortsette å falle like mye, men vi tror heller ikke på en kraftig økning, Vi ser for oss en moderat renteøkning i Carnegie Pengemarked har vært investert i kredittsertifikater og obligasjoner med bevegelig rente til lav grad av kredittrisiko. Fondets meravkastning skyldes en løpende høyere rente på investeringene og verdistigning som følge av lavere swaprenter og kredittspreader.. Den effektive renten i fondet var ved utgangen av året på 2,06 %. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres hvert halvår på internettsidene 16

19 CARNEGIE LIKVIDITET Carnegie Likviditet Verdiutvikling siste 10 år Carnegie Likviditet ST2X (dur. 0,5 år) Akkumulert (Oppstart ) avkastning Fond Indeks 1 år 3,0 % 1,5 % 2 år 6,0 % 4,2 % 3 år 8,8 % 6,7 % 4 år 12,6 % 9,1 % 5 år 20,7 % 16,4 % 10 år 41,7 % 37,3 % Siden start 118,8 % 115,3 % Pengemarkedsfondet Carnegie Likviditet har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Carnegie Likviditet plasserer andelseiernes midler i norske sertifikater og obligasjoner med løpetid under 12 måneder med lav kredittrisiko og høy likviditet. Fondet har også anledning til å plassere i obligasjoner med flytende rente. Carnegie Likviditet investerer kun i rentebærende papirer som er utstedt eller garantert av den norske stat, norske fylkeskommuner og kommuner, norske finansinstitusjoner med egenkapitalkrav på minimum 8 %, samt bankinnskudd. Fondet har kun anledning til å investere i verdipapirer som vektes 0-20 % ved beregning av finansinstitusjoners og pensjons kassers kapitaldekning. Fondets gjennomsnittlige løpetid skal ikke overstige 12 måneder og fondet foretar ingen enkeltplasseringer med løpetid over 12 måneder. Carnegie Likviditet egner seg godt for kortsiktige plasseringer som et alternativ til bankinnskudd med hensyn til avkastning og risiko. Annualisert avkastning Fond Indeks 1 år 3,0 % 1,5 % 2 år 3,0 % 2,1 % 3 år 2,9 % 2,2 % 4 år 3,0 % 2,2 % 5 år 3,8 % 3,1 % 10 år 3,5 % 3,2 % Siden start 4,4 % 4,3 % Risiko Durasjon 0,3 Rentefølsomhet 0,3 Standardavvik fond 0,7 % Standardavvik ref.indeks 0,7 % 10 største investeringer Trondheim Kommune 8,8 % Bolig- og Næringskreditt 8,4 % Storebrand ASA FRN 8,2 % DNB Bank 7,7 % Sp.b. 1 Boligkreditt FRN 5,1 % Sp.b. Sør 4,6 % Sp.b. Rogaland 4,6 % Sp.b. Sogn og Fjordane 4,5 % Sp.b. 1 Østfold Akershus FRN 4,5 % KLP Banken FRN 4,5 % Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprov. 0 % Forvaltningshonorar 0,30 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks ST2X Forvalters kommentar Carnegie Likviditet ga en avkastning på 3,0 % i 2012 og fondet oppnådde dermed en meravkastning på 1,5 % -poeng i forhold til fondets referanseindeks som økte med 1,5 %. I mars satte sentralbanken ned styringsrenten med 0,25 % -poeng til 1,50 % som en følge av de økonomiske utfordringene hos våre nærmeste handelspartnere. Sentralbanken har latt renten være uendret i resten av 2012 og kun kommet med justeringer på rentebanen. Sentralbanken legger i sin rentebane opp til en forsiktig heving av renten i 2 kvartal Seks måneders pengemarkedsrente falt med hele 1,16 % -poeng i løpet av året og endte på 1,98 % ved årets slutt. Kredittspreadene (risikopåslaget) på de kortere løpetidene har steget litt mens det for de lengre løpetidene har falt betydelig. Det betydelige fallet i swaprenter og kredittspreader i løpet av 2012 ledet til en meget god avkastning på rentebærende papirer. Det er i hovedsak forventninger om lavere vekt og sentralbankers tiltak i løpet av 2012 som bidro til lavere rentenivåer. Vi tror ikke swaprentene og kredittspreadene vil fortsette å falle like mye, men vi tror heller ikke på en kraftig økning, Vi ser for oss en moderat renteøkning i Carnegie Likviditet har vært investert i kredittsertifikater og obligasjoner med bevegelig rente til lav grad av kredittrisiko. Fondets meravkastning skyldes en løpende høyere rente på investeringene med hjelp av lavere swaprenter og kredittspreader i løpet av året. Den effektive renten i fondet var ved utgangen av året på 2,08 %. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres hvert halvår på internettsidene 17

20 CARNEGIE OBLIGASJON Carnegie Obligasjon Verdiutvikling siste 10 år Obligasjonsfondet Carnegie Obligasjon har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondet skal gi investorer med lang tidshorisont en høyere avkastning enn hva pengemarkedet og den kortsiktige delen av obligasjonsmarkedet kan gi. Fondets meravkastning oppnås ved å aktivere renterisiko og ikke ved økt kredittrisiko. Carnegie Obligasjon Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 4 (dur. 3 år) Akkumulert (Oppstart ) avkastning Fond Indeks 1 år 7,2 % 2,2 % 2 år 13,1 % 8,4 % 3 år 19,1 % 13,3 % 4 år 25,5 % 16,9 % 5 år 36,0 % 28,1 % 10 år 67,3 % 61,5 % Siden start 396,7 % 366,8 % Annualisert avkastning Fond Indeks 1 år 7,2 % 2,2 % 2 år 6,4 % 4,1 % 3 år 6,0 % 4,2 % 4 år 5,8 % 4,0 % 5 år 6,3 % 5,1 % 10 år 5,3 % 4,9 % Siden start 6,8 % 6,6 % Risiko Durasjon 3,2 Rentefølsomhet 3,1 Standardavvik fond 3,7 % Standardavvik ref.indeks 2,9 % 10 største investeringer DNB Bank 8,4 % Sp.b. Midt-Norge 8,0 % Oslo Kommune 7,5 % Sp.b. Pluss 7,2 % Sp.b. 1 SR-Bank 6,4 % BN-Kreditt 6,2 % Sp.b. Sør 4,6 % Bank 1 Oslo 4,6 % Sp.b. Øst 4,6 % Sp.b. Vest 4,6 % Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprov. 0 % Forvaltningshonorar 0,35 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks ST4X Carnegie Obligasjon investerer andelseiernes midler i norske obligasjoner med lang løpetid og god kredittverdighet, og som er lett omsettelige. Fondet investerer kun i rentebærende papirer som er utstedt eller garantert av den norske stat, norske fylkeskommuner og kommuner, norske finansinstitusjoner med egenkapitalkrav på minimum 8 %, samt bankinnskudd. Fondet har kun anledning til å investere i verdipapirer som vektes 0-20 % ved beregning av finansinstitusjoners og pensjonskassers kapitaldekning. Carnegie Obligasjon egner seg for kapital plasseringer med tidshorisont utover 1 år. Forvalters kommentar Carnegie Obligasjon ga en avkastning på 7,2 % i Fondets referanseindeks, bestående utelukkende av statsobligasjoner, ga en avkastning på 2,2 %. Meravkastning i fondet ble dermed på hele 5,0 %. I mars satte sentralbanken ned styringsrenten med 0,25 % -poeng til 1,50 % som en følge av de økonomiske utfordringene hos våre nærmeste handelspartnere. Sentralbanken har latt renten være uendret i resten av 2012, og kun kommet med justeringer på rentebanen. Sentralbanken legger i sin rentebane opp til en forsiktig heving av renten i 2 kvartal Den tre-årige NOK-swap renten falt med 0,63 % -poeng til en rente på 2,16 % ved utgangen året. Tilsvarende statsrenter falt med 0,18 %-poeng til 1,49 %. Risikopåslagene falt betydelig i løpet av året. Samlet bidro disse faktorene til meget god avkastning i fondet både absolutt og relativt til statsobligasjoner. Det er i hovedsak de økonomiske problemene i verden og de forskjellige sentralbankers tiltak i løpet av 2012 som har ført til lavere rentenivåer. Vi tror ikke swaprentene og kredittspreadene vil fortsette å falle like mye, men vi tror heller ikke på kraftig økte renter. Vi ser for oss en moderat renteøkning i Carnegie Obligasjon har vært investert i kredittobligasjoner med fast rente til lav grad av kredittrisiko. Fondets meravkastning skyldes en løpende høyere rente på investeringene med hjelp av lavere swaprenter og kredittspreader i løpet av året. Den effektive renten i fondet var ved utgangen av året på 2,97 % Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres hvert halvår på internettsidene 18

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Carnegie WorldWide Etisk

Carnegie WorldWide Etisk Den holdbare investeringen! Årsrapport 2013 CARNEGIE worldwide etisk carnegie kapitalforvaltning as Fjordalléen 16, Aker Brygge Postboks 1434 Vika, 0105 Oslo Tlf +47 22 00 98 00 Fax +47 22 00 98 11 e-post

Detaljer

Carnegie Kapitalforvaltning AS

Carnegie Kapitalforvaltning AS c Carnegie Kapitalforvaltning AS Årsrapport 2011 Verdipapirfond Produsert av Carnegie Kapitalforvaltning AS Foto: Christian Løverås/ Lena Krefting Trykk: 07 Gruppen INNHOLD - INFORMASJON Årsrapport 2011

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Årsrapport 2009 - Verdipapirfond

Årsrapport 2009 - Verdipapirfond c Årsrapport 2009 - Verdipapirfond Innhold Første del - Markedskommentarer Nyheter fra Carnegie 1 Bot og bedring, men behov for rebalansering 2 Aksjeforvaltningen i Carnegie 5 - Carnegie Aksje Norge 6

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice 2015 ble et godt år for aksjeinvestorer som hadde investert i en veldiversifisert portefølje, både som følge av positiv børsutvikling, og ikke minst

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

ODIN Konservativ ODIN Flex ODIN Horisont

ODIN Konservativ ODIN Flex ODIN Horisont ODIN Konservativ ODIN Flex ODIN Horisont Fondskommentarer februar 2014 Bra februar Øker i Europa og forsikring ODIN-fond i topp Gode resultater i Februar Februar var en positiv måned for kombinasjonsfondene,

Detaljer

Den holdbare investeringen! Årsrapport 2013 verdipapirfond

Den holdbare investeringen! Årsrapport 2013 verdipapirfond Den holdbare investeringen! Årsrapport 2013 verdipapirfond Innkalling til andelseiermøte i Carnegie Kapitalforvaltning AS Andelseiere i Carnegies verdipapirfond inviteres til andelseiermøte i våre lokaler

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Årsrapport 2010 - Verdipapirfond

Årsrapport 2010 - Verdipapirfond c Årsrapport 2010 - Verdipapirfond Våre nye internettsider: www.carnegieam.no Informasjon om våre fond www.carnegieam.no/fond VPS Investortjenester www.carnegieam.no/vps-investortjenester Aktuelt (morgen-

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

4-2012. Hugin & Munin - Weekly Market Briefing. Nordisk banksektor går godt. Flere spennende nyheter i råvarer

4-2012. Hugin & Munin - Weekly Market Briefing. Nordisk banksektor går godt. Flere spennende nyheter i råvarer Hugin & Munin - Weekly Market Briefing 4-2012 «Risk-on» ga sterk januar i aksjemarkedene Rentemarkedet preges også av økt risikovillighet Flere spennende nyheter i råvarer Nordisk banksektor går godt Italienere

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Månedsrapport. Fortes rentefond på topp. Juni 2012

Månedsrapport. Fortes rentefond på topp. Juni 2012 Fortes rentefond på topp Månedsrapport Juni 2012 Første halvår 2012 ble en turbulent periode i finansverdenen, preget av blant annet eurokrise og 30 prosent nedgang i oljeprisen fra topp til bunn. Derfor

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Årsrapport 2007 - Verdipapirfond

Årsrapport 2007 - Verdipapirfond c Årsrapport 2007 - Verdipapirfond Innhold 2007 - Året som gikk Utfordringer i vest, soloppgang i øst Aksjeforvaltningen i Carnegie Carnegie Aksje Norge Carnegie Aksje Norden Carnegie Aksje Europa Carnegie

Detaljer

Krevende farvann. Investment Strategy & Advice Juni 2016

Krevende farvann. Investment Strategy & Advice Juni 2016 Krevende farvann Investment Strategy & Advice Vi er ikke halvveis i året enda, men for globale finansielle markeder har de siste fem månedene vært begivenhetsrike nok for et helt år. Fokuset har skiftet

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010 NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 Markedsutvikling November så lenge ut til å bli en bli en måned uten store hendelser i finansmarkedene. Mot slutten av måneden ga imidlertid Oslo Børs etter for trykket

Detaljer

Investeringsåret 2011: Status halvveis

Investeringsåret 2011: Status halvveis Investeringsåret 2011: Investeringsåret 2011: Status halvveis HVA SKAL MAN EIE FREM TIL NYTTÅR GODE INVESTERINGER DÅRLIGE INVESTERINGER HIGH-YIELD OBLIGASJONER BANK-AKSJER (SELSKAPS)OBLIGASJONER RÅVARER

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

FORTE Global. Oppdatert per 30.04.2012

FORTE Global. Oppdatert per 30.04.2012 FORTE Global Oppdatert per 30.04.2012 Vår forvalter Jon Steinar Eide (52) er deleier i Forte Fondsforvaltning AS og forvalter av FORTEfondene Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH), med

Detaljer

ODIN Aksje. Fondskommentar juli 2015

ODIN Aksje. Fondskommentar juli 2015 ODIN Aksje Fondskommentar juli 2015 ODIN Aksje - juli 2015 Avkastning siste måned og hittil i år Fondet leverte siste måned en avkastning på 3,3 prosent. Referanseindeksens avkastning var 5,7 prosent.

Detaljer

Årsrapport 2006 - Verdipapirfond

Årsrapport 2006 - Verdipapirfond c Årsrapport 2006 - Verdipapirfond Innhold 2006 - Året som gikk 1 Den store rebalanseringen 2 Aksjeforvaltningen i Carnegie 5 Carnegie Aksje Norge 6 Carnegie Aksje Norden 7 Carnegie Aksje Europa 8 Carnegie

Detaljer

Slik skaper ODIN verdier for fremtiden

Slik skaper ODIN verdier for fremtiden Slik skaper ODIN verdier for fremtiden Informasjonskveld Felix Konferansesenter Jarle Sjo Investeringsdirektør 25. mars 2014 God absoluttavkastning i 2013 Absolutt avkastning aksjefond 2013 60 50 53,5

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: SEPTEMBER 2014

BREV TIL INVESTORENE: SEPTEMBER 2014 BREV TIL INVESTORENE: SEPTEMBER 2014 Markedsutvikling Det var store regionale forskjeller i utviklingen i aksjemarkedene i september. Markedene sett under ett viser liten endring med en oppgang i verdensindeksen

Detaljer

Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012

Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012 Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012 P. 1 Date 18.09.2012 Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Innhold Markedsrapport Porteføljesammendrag.. 3 9 Aktivaallokering

Detaljer

FORTE Norge. Oppdatert per 30.11.2011

FORTE Norge. Oppdatert per 30.11.2011 FORTE Norge Oppdatert per 30.11.2011 Avkastningshistorikk 105 0,00 % 100 95-5,00 % 90-10,00 % 85 80-15,00 % 75 70-20,00 % 65-25,00 % siden 28.2.11-1M FORTE Norge -20,14 % -4,92 % OSEFX -19,92 % -2,19 %

Detaljer

FORTE Global. Oppdatert per 30.11.2011

FORTE Global. Oppdatert per 30.11.2011 FORTE Global Oppdatert per 30.11.2011 Avkastningshistorikk 105 0,00 % 100-2,00 % 95-4,00 % 90-6,00 % 85-8,00 % -10,00 % 80 FORTE Global Indeksert MSCIAWC Indeksert -12,00 % siden 28.2.11-1M FORTE Global

Detaljer

Makrokommentar. August 2014

Makrokommentar. August 2014 Makrokommentar August 2014 Volatile markeder i august Finansmarkedene var preget av geopolitisk uro, spesielt i første halvdel av august, men de hadde en positiv utvikling i siste del av måneden. I løpet

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Årsrapport 2008 - Verdipapirfond

Årsrapport 2008 - Verdipapirfond Årsrapport 2008 - Verdipapirfond Innhold 2008 - Året som gikk 1 Finanskrise og krisepakker 2 Aksjeforvaltningen i Carnegie 5 Carnegie Aksje Norge 6 Carnegie Aksje Norden 7 Carnegie Aksje Europa 8 Carnegie

Detaljer

Markedsrapport SR-Utbytte Mars 2016

Markedsrapport SR-Utbytte Mars 2016 Markedsrapport SR-Utbytte Mars 2016 Kort om fondet Historisk avkastning siste 12 måneder SR-Utbytte passer for deg som vil ha en portefølje med verdiutvikling som i aksjemarkedet. Vi investerer i utvalgte

Detaljer

Hele 2013 Differanse i 2013

Hele 2013 Differanse i 2013 Porteføljekommentar Desember 2013 Norges Parkinsonforbunds Forskningsfond PORTEFØLJENS AVKASTNING Porteføljen steg 0,3 % eller 99 349 kr i årets siste måned. For hele 2013 endte porteføljen opp 5,9 % eller

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

ODIN Aksje. Fondskommentar april 2014. ODIN Norge i topp. Positiv april måned. Øker i ODIN Europa og i ODIN Norden

ODIN Aksje. Fondskommentar april 2014. ODIN Norge i topp. Positiv april måned. Øker i ODIN Europa og i ODIN Norden Aksje Fondskommentar april 2014 Positiv april måned Norge i topp Øker i Europa og i Norden Nytt fond fra April var en positiv måned for Aksje, som var opp 0,5 prosent. Fondets referanseindeks var opp 1,0

Detaljer

Halvårsrapport 2010 - Verdipapirfond

Halvårsrapport 2010 - Verdipapirfond c Halvårsrapport 2010 - Verdipapirfond Innhold Markedsutviklingen første halvår 2010 1 Carnegie Aksje Norge 5 Carnegie Aksje Norden 6 Carnegie Aksje Europa 7 Carnegie WorldWide 8 Carnegie WorldWide Etisk

Detaljer

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering.

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering. Hvem er vi? Vi er Norges ledende investeringsrådgiver for institusjonelle kunder. Løpende aktiva- og passivarapportering for nærmere 50 institusjonelle kunder. Vi sikrer optimal styring gjennom den beste

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Årsrapport 2005 - Verdipapirfond. Innhold. Markedsutviklingen i 2005 2

Årsrapport 2005 - Verdipapirfond. Innhold. Markedsutviklingen i 2005 2 Innhold Markedsutviklingen i 2005 2 Aksjeforvaltningen i Carnegie 5 Carnegie Aksje Norge 6 Carnegie Aksje Norden 7 Carnegie Aksje Europa 8 Carnegie WorldWide 9 Carnegie Østeuropa 10 Carnegie WorldWide

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015

PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015 PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015 Private Banking Aktiv Forvaltning Avkastning 2015 2015 ble et turbulent år for verdens finansmarkeder. Vi har i perioder av året hatt til

Detaljer

Carnegie Kapitalforvaltning AS

Carnegie Kapitalforvaltning AS c Carnegie Kapitalforvaltning AS Halvårsrapport Verdipapirfond Innhold Markedskommentar første halvår 1 Fondenes avkastning 2 Rentemarkedet 4 Carnegie Aksje Norge 5 Carnegie Aksje Norden 6 Carnegie Aksje

Detaljer

PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport november 2015

PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport november 2015 PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport november 2015 Private Banking Aktiv Forvaltning Avkastning 2015 Aksjekommentar for november Aksjemarkedene steg videre i november og oppgangen for norske

Detaljer

Hittil i 2013 Differanse hittil i 2013. Porteføljeverdi 30.09.2013 Pengemarked/bank 0,1 % 1,6 % 0,4 % 6 590 498 ST1X 0,1 % 1,2 %

Hittil i 2013 Differanse hittil i 2013. Porteføljeverdi 30.09.2013 Pengemarked/bank 0,1 % 1,6 % 0,4 % 6 590 498 ST1X 0,1 % 1,2 % Porteføljekommentar September 2013 Norges Parkinsonforbunds Forskningsfond PORTEFØLJENS AVKASTNING Porteføljen steg 0,8 % eller 240 754 kr i september. Så langt i 2013 er porteføljen opp 4,2 % eller 1

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

FORTE Obligasjon. Oppdatert per 30.11.2011

FORTE Obligasjon. Oppdatert per 30.11.2011 FORTE Obligasjon Oppdatert per 30.11.2011 Avkastningshistorikk 102,0 101,5 101,0 2,50 % 2,00 % 100,5 100,0 1,50 % 99,5 99,0 1,00 % 98,5 98,0 0,50 % 97,5 FORTE Obl. Indeksert ST4X Indeksert 0,00 % siden

Detaljer

Boreanytt Uke 2. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 2. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 2 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellen har nå score på -0.5. Nyttårseffekten ble foreløpig kortvarig, og året startet

Detaljer

PROSPEKT CARNEGIE AKSJE NORGE

PROSPEKT CARNEGIE AKSJE NORGE PROSPEKT CARNEGIE AKSJE NORGE 1. OPPLYSNINGER OM FORVALTNINGSSELSKAPET 1.1. Firma: Carnegie Kapitalforvaltning AS Postboks 1434 Vika, 0115 OSLO Forretningskontor: Fjordalléen 16, Aker Brygge, 0250 OSLO

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

Blikk på aksjemarkedet Uke 9 Petter Slyngstadli. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Blikk på aksjemarkedet Uke 9 Petter Slyngstadli. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Blikk på aksjemarkedet Uke 9 Petter Slyngstadli Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Hvorfor vi (fortsatt) er bull på aksjemarkedet Allokeringsmodellen har nå score på 1,2.

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Døråpner til globale renter

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Døråpner til globale renter Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for september 3. oktober 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond med

Detaljer

Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter

Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter Februar 2010 Lars Mikelsen Kilde: altomfond.no Den vedtatte sannheten HØY RISIKO = HØY AVKASTNING Dersom man har lang nok horisont vil det alltid lønne

Detaljer

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

SKAGEN Credit Plukker de beste eplene fra den globale frukthagen Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Credit Plukker de beste eplene fra den globale frukthagen Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Credit Plukker de beste eplene fra den globale frukthagen Kunsten å bruke sunn fornuft Epletrær, 1907. Av Michael Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tillhører Skagens Museum (beskåret). Det beste

Detaljer

Utbytte Avkastning Oppstart : 26. mai 2003

Utbytte Avkastning Oppstart : 26. mai 2003 Utbytte Avkastning Oppstart : 26. mai 2003 Rapport pr. : BEHOLDNINGSSAMMENDRAG Markedsverdi Andel (%) INNSKUDD / PENGEMARKED 155 736,27 3,42 AKSJER 3 241 755,70 71,19 EGENKAPITALBEVIS 1 156 032,20 25,39

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Rentene opp mot slutten av året Desember var en travel måned for flere sentralbanker Den europeiske sentralbanken satte ned styringsrenten med 0,1 prosentpoeng

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 51. 18. desember 2006 Tilbakeblikk på uke 50. Etter at Oslo Børs steg svakt i uke 49, ble det nok en sterk uke i forrige uke. Hovedindeksen endte opp til ny

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011 3. kv. 211 Pressekonferanse 28. oktober 211 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 211 1 Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner 3 5 3 55 3 5 3 2 5 Rente Aksje 3 2 5 2 2 1 5 1 5 1 1 5

Detaljer

ODIN Norge Fondskommentar Januar 2011. Jarl Ulvin

ODIN Norge Fondskommentar Januar 2011. Jarl Ulvin ODIN Norge Fondskommentar Januar 2011 Jarl Ulvin 2010 og fremover 2010 endte med en oppgang på 23,8 prosent for ODIN Norge. Fondets referanseindeks endte i samme periode opp 21,5 prosent. ODIN Norges porteføljeselskaper

Detaljer

Aksjemarkedet 2013 - mot gamle høyder. Trond Moldskred Sparebanken Møre Markets Børs og Bacalao 2013

Aksjemarkedet 2013 - mot gamle høyder. Trond Moldskred Sparebanken Møre Markets Børs og Bacalao 2013 Aksjemarkedet 2013 - mot gamle høyder Trond Moldskred Sparebanken Møre Markets Børs og Bacalao 2013 Hva er gamle høyder? Gamle høyder er 524 = 11% -juli 2007/mai 2008 Side 2 Hvorfor tror vi det? Aksjer

Detaljer

Markedsrapport. Februar 2010

Markedsrapport. Februar 2010 Markedsrapport Februar 2010 Utvikling i Januar Januar Oslo børs: -4,6% S&P 500: -3,7% FTSE All World: -4,3% FTSE Emerging: -3,6% Oljepris: -8,6% NORCAP Aksjefondsport: -0,2% Den mye omtalte Januareffekten

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

Til andelseiere i Holberg Global Index - forslag om fusjon med Holberg Global

Til andelseiere i Holberg Global Index - forslag om fusjon med Holberg Global Bergen, 19. februar 2013 Til andelseiere i Holberg Global Index - forslag om fusjon med Holberg Global Holberg Fondsforvaltning AS (Holberg) forvalter verdipapirfondene Holberg Global Index (Index) og

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011 Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise

Detaljer

Til andelseierne i verdipapirfond forvaltet av Carnegie Kapitalforvaltning AS Oslo, 15. oktober 2014

Til andelseierne i verdipapirfond forvaltet av Carnegie Kapitalforvaltning AS Oslo, 15. oktober 2014 Til andelseierne i verdipapirfond forvaltet av Carnegie Kapitalforvaltning AS Oslo, 15. oktober 2014 Innkalling til andelseiermøte Vedtektsendringer i verdipapirfondene Carnegie Pengemarked, Carnegie Norge

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 24. 12. juni 2006 Tilbakeblikk på uke 23. Det ble en ny volatil uke på Oslo Børs der først og fremst torsdagen vil gå inn i historiebøkene etter et fall på hele

Detaljer

Holberg Fondene - snapshot Bedriftsiaden 27. mars 2012. Egil Herman Sjursen Adm.dir/partner

Holberg Fondene - snapshot Bedriftsiaden 27. mars 2012. Egil Herman Sjursen Adm.dir/partner Holberg Fondene - snapshot Bedriftsiaden 27. mars 2012 Egil Herman Sjursen Adm.dir/partner 6 gründere i 2000 Hvorfor Drøm om å skape noe selv. Lei av å være prisgitt endringer i store organisasjoner. Spennende

Detaljer

SKAGEN Avkastning Månedsrapport oktober 2007

SKAGEN Avkastning Månedsrapport oktober 2007 SKAGEN Avkastning Månedsrapport oktober 2007 Kort oppsummering fundamentale forhold SKAGEN Avkastning hadde en avkastning på 0,8 prosent i oktober mot 0,1 prosent for referanseindeksen og 0,4 prosent for

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: JANUAR 2015

BREV TIL INVESTORENE: JANUAR 2015 BREV TIL INVESTORENE: JANUAR 2015 Markedsutvikling Verdensindeksen for aksjer endte opp 1,9 % målt i norske kroner. Det var ingen entydig valutaeffekt i januar da amerikanske dollar styrket seg kraftig

Detaljer

Halvårsrapport 2011 - Verdipapirfond

Halvårsrapport 2011 - Verdipapirfond c Halvårsrapport - Verdipapirfond Innhold Markedsutviklingen første halvår 1 Carnegie Aksje Norge 5 Carnegie Aksje Norden 6 Carnegie Aksje Europa 7 Carnegie WorldWide 8 Carnegie WorldWide Etisk II 9 Carnegie

Detaljer

Boreanytt Uke 49. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 49. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 49 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score har falt moderat til 1,2 etter at Oslo Børs pris/bok har steget over 1,4

Detaljer

Boligutleie Holding II AS

Boligutleie Holding II AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Boligutleie Holding II AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjerkurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt

Detaljer

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. April 2012

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. April 2012 Månedsrapport Selecta Ltd. og Multi Strategy Ltd. April 2012 Selecta Ltd. faktaark 2 Multi Strategy Ltd. faktaark 3 Verdijustert egenkapital per andelsklasse 4 Definisjoner 5 Selecta Ltd. April 2012 VEK

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond

Detaljer