Formannskapet. Innkalles med dette til møte kl på Rådhuset (orientering om psykiatriundersøkelsen), Mosjøen.

Transkript

1 Formannskapet Innkalles med dette til møte kl på Rådhuset (orientering om psykiatriundersøkelsen), Mosjøen. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 208/07 07/2188 REFERATSAK SAKLISTE 209/07 07/2049 GNR. 96 BNR. 1 BJØRNÅ ØVRE - FRADELING TUN MED VÅNINGSHUS BOLIG JORDLOVSBEHANDLING 210/07 07/2050 KONSESJON FOR ERVERV AV GNR 96/1 UTISTUEN SØKER GEIR ÅGE BOLSTAD 211/07 06/993 GNR 15 BNR 11 ØYEN - MASSEUTTAK, MIDLERTIDIG OMDISPONERING 212/07 07/1238 RAMMEAVTALE MELLOM DEN NORSKE VETERINÆRFORENING(DNV) OG KS OM ORGANISERING AV OG GODTGJØRING FOR DELTAKELSE I KLINISK VETERINÆRVA 213/07 07/1314 FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT GNR 141/2,4 NERHAUGEN BERGITTE MARIE HØYNES 214/07 07/1638 FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT GNR 33/1 RAVNÅ REIDUN RAVNÅ 215/07 07/1682 GNR 110 BNR 4 MARKEN ØVRE - FRADELING BEBYGD PARSELL 216/07 07/1787 EKSTRAORDINÆR JAKTPERIODE PÅ ELG 217/07 07/1845 KONSESJON FOR ERVERV IDEELL HALVPART I GNR. 178/3 LUNDENG MARTIN ØYBAKKEN

2 218/07 07/2030 FRITAK FRA PÅLAGT BOPLIKT GNR 181 BNR 2, 4 OG 6 MARTIN ØYBAKKEN 219/07 07/1879 KONSESJON FOR ERVERV AV GNR 105 BNR 39 MARKA TOR ÅGE NYGÅRD/MARTHE ØKSNE 220/07 04/2697 KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 187/07 ERVERVELSE AV DELER AV GNR. 103 BNR OG GNR. 103 BNR /07 07/1424 VVA - ANLEGG ANDÅS BOLIGFELT ANBUDSAVGJØRELSE OG FINANSIERING 222/07 07/1821 INVITASJON TIL MEDEIERSKAP I AKTIVITETSSENTER FOR UNGDOM PÅ HELGELAND 223/07 07/1853 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I KOMMUNELOVEN OG FORVALTNINGSLOVEN OM ROLLEKLARHET MV I KOMMUNESEKTOREN 224/07 07/2068 BILLETTSALG/KIOSKDRIFT MOSJØEN KULTURHUS 225/07 07/1939 SØKNAD OM MIDLER - AKTIVITETSGRUPPA PÅ GRANMOEN 226/07 07/2092 JULEORATORIET AV J.S. BACH - HELGELAND SØKNAD OM STØTTE 227/07 07/2194 REDUSERING AV TILSKUDD TIL SENTRUM NÆRINGSHAGE MOSJØEN A/S Forfall bes meldt sekretariatet snarest, tlf / Forfall kan også meldes til Rigmor Leknes, mob eller ved epost til rigmor.leknes@vefsn.kommune.no Sakliste med tilhørende dokumenter sendes også en del vararepresentanter, men ingen av disse skal møte uten særskilt innkalling. Mosjøen 12 desember 2007 Jann- Arne Løvdahl Ordfører

3 VEFSN KOMMUNE REFERATSAK Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/2188- Saksnr.: Utvalg Møtedato 208/07 Formannskapet

4 VEFSN KOMMUNE GNR. 96 BNR. 1 BJØRNÅ ØVRE - FRADELING TUN MED VÅNINGSHUS BOLIG JORDLOVSBEHANDLING Saksbehandler: Sverre Stokka Arkiv: GNR 96/1 Arkivsaksnr.: 07/ Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/07 Fagnemnd for landbruk /07 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak: Fradeling av tun m/påstående bygninger godkjennes, jf. jordloven 9 og 12. Det settes følgende vilkår: 1. At fradeling skjer i forbindelse med salg av eiendommens øvrige arealer som tilleggsjord til nabobruk i drift, og til en pris landbruksmyndigheten kan godta. 2. At tomten avgrenses slik: Grense mot sør i åkerkant ca 8-10 meter fra husvegg Grense mot øst trekkes så langt mot vest, ca meter fra husvegg, at tomten ikke berører driftsveien hovedbruket har til dyrket mark nord for tomten. Grenser mot vest og nord slik omsøkt. Ut fra godkjente grenser blir tomten på ca. 9 dekar, herav 1 dekar fulldyrket og 1,5 dekar beite. Begrunnelse: Fradelingen skjer i forbindelse med salg av øvrige arealer som tilleggsjord til nabobruk. Den nye eieren har ikke bruk for husene. Fradeling skal i slik sammenheng være en kurant sak. Grensene er tilpasset terreng samt hensyn til minst mulig bruk av dyrket mark, samt at hovedbruket ikke må ha veirett over tomten, Vedtaket kan påklages innen tre uker etter forvaltningslovens regler. Fagnemnd for landbruk behandlet i møte , saknr. 19/07: Fagnemnd for landbruk behandling Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Fagnemnd for landbruk vedtak: Fradeling av tun m/påstående bygninger godkjennes, jf. jordloven 9 og 12. Det settes følgende vilkår: 3. At fradeling skjer i forbindelse med salg av eiendommens øvrige arealer som tilleggsjord til nabobruk i drift, og til en pris landbruksmyndigheten kan godta. 4. At tomten avgrenses slik: Grense mot sør i åkerkant ca 8-10 meter fra husvegg

5 Sak 209/07 Grense mot øst trekkes så langt mot vest, ca meter fra husvegg, at tomten ikke berører driftsveien hovedbruket har til dyrket mark nord for tomten. Grenser mot vest og nord slik omsøkt. Ut fra godkjente grenser blir tomten på ca. 9 dekar, herav 1 dekar fulldyrket og 1,5 dekar beite. Begrunnelse: Fradelingen skjer i forbindelse med salg av øvrige arealer som tilleggsjord til nabobruk. Den nye eieren har ikke bruk for husene. Fradeling skal i slik sammenheng være en kurant sak. Grensene er tilpasset terreng samt hensyn til minst mulig bruk av dyrket mark, samt at hovedbruket ikke må ha veirett over tomten, Vedtaket kan påklages innen tre uker etter forvaltningslovens regler. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? X NEI: LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? NEI X PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? X NEI DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? X NEI BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? NEI X Hvis ja klargjør kort: Landbruksdrift og bosetting på bygdene. Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Landbruksplan -bruksrasjonalisering Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Kart i M=1:2000 Utrykte vedlegg: * GNR. 96 BNR. 1 UTISTUEN - SØKNAD OM FRADELING AV BOLIG, JORDLOVSBEHANDLING, EIENDOM: Gnr Bnr Fnr Ideell andel Eiendomsnavn VEFSN (1824) 96 1 Bjørnå Øvre PARTER Eier (selger): Erling Lysfjord / Toril Stenvik, Bjørnådalen, 8658 Mosjøen Erverver (kjøper): Ikke oppgitt Parseller (arealet som søkes fradelt): Side 5 av 75

6 Sak 209/07 Formål: Boligtomt Antall parseller (tomter) 1 Spesielt om tomter: Fulldyrka jord: 2,4 daa Bebygd: Ja Avstand tun, meter 0 Overflatedyrka / gjødsla beite: 1,5 daa Eiend. har flere våningshus: Nei Adkomst gårdsveg: Nei Skog bonitet 17 og 20 (høg) 0,0 daa Adkomst over dyrka jord: Nei Omdisp. skogl. 50: Nei Skog bonitet 11 og 14 0,0 daa Adkomst gjennom tunet: Nei Vernskog: Nei Skog bonitet 6 og 8 (låg) 0,0 daa Tomt grenser til bolig / hytte: Nei Annet areal: 8,9 daa Tomt grenser dyrka jord: Ja Areal i alt: 12,8 daa Ivaretar kulturlandskap: Ja Derav dyrkbart: 0,0 daa Eiendommens ressurser: Formål: Landbruk Bygningsmasse: Grunnflate m2 Etasjer Byggeår Teknisk stand Antall parseller 1 Våningshus God Fulldyrka jord: 64,0 daa Garasje 42 1 God Overflatedyrka / gjødsla beite: 8,0 daa Skog bonitet 17 og 20 (høg) 0,0 daa Skog bonitet 11 og ,0 daa Skog bonitet 6 og 8 (låg) 0,0 daa Annet areal: 216,0 daa Areal i alt: 1 118,0 daa Derav dyrkbart: 0,0 daa Driftsforhold jordbruk Driftsforhold skogbruk Gode Middels Tilliggende rettigheter utenom egen grunn: Ingen kjente Saksopplysninger Eiendommens våningshus med garasje og en del tilliggende områder søkes fradelt i forbindelse med at gårdens øvrige arealer(jord og skog) skal selges som tilleggsjord til naboeiendommen gnr, 96/4. Fradelt tomt skal selges for seg som egen boligtomt. Omsøkt tomt er på mottatt kart målt til 12,8 dekar, se vedlegg. Forslaget innebærer m.a. fradeling av 2-2,5 dekar dyrket mark og 1-2 dekar beite. Tomten vil ha egen avkjørsel fra E6 med bru over Bjørnåga. Kommunen ha mottatt konsesjonssøknad fra nabo Geir Bolstad, eier og driver av gnr 96/4, for erverv av jord og skogarealene på gnr 96/1. Konsesjonssaken vil bli behandlet parallelt med denne delingssaken. Lovanvendelse: Jordloven 9 og 12 Vurdering Når en landbrukseiendom selges som tilleggsjord til nabobruk, skal det være forholdsvis enkelt å få fradelt bygninger som den nye eieren ikke vil ha bruk for. I flg. kommunens delegasjonsreglement kan rådmannen godkjenne fradeling av tomt på inntil 5 dekar. For større tomter slik som i dette tilfelle ligger myndigheten etter jordloven hos formannskapet. Side 6 av 75

7 Sak 209/07 Planlagte sammenslåing med gnr 96/4 vurderes som en driftsmessig god løsning. Etter sammenslåing vil de to eiendommene utgjøre en driftsenhet, jf. jordloven 12, 4.ledd. Kjøper har nødvendige bygninger på sin eiendom. Omsøkte bygninger kan derfor fradeles uten at det får betydning for landbruksdriften på den nye driftsenheten. Omsøkt tomt er på 12,8 dekar. Grensene mot vest (Bjørnåga) og nord (bekk) er naturlige avgrensninger, og som medfører at tomten vil bli forholdsvis stor. Mot sør bør grensen trekkes inn til 8-10 m fra husvegg for å redusere bruk av dyrket mark. Mot øst trekkes grensen inn til m fra husvegg for å unngå at tomten berører driftsvei. Med de foreslåtte grenser blir tomten ca 9 dekar. Konklusjon Våningshus og garasje med ca. 9 dekar tomt godkjennes fradelt Magne Pettersen rådmann John Peter Garnes Side 7 av 75

8 VEFSN KOMMUNE KONSESJON FOR ERVERV AV GNR 96/1 UTISTUEN SØKER GEIR ÅGE BOLSTAD Saksbehandler: Sverre Stokka Arkiv: GNR 96/1 Arkivsaksnr.: 07/ Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/07 Fagnemnd for landbruk /07 Formannskapet /07 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: Geir Bolstad innvilges konsesjon for erverv av gnr 96 bnr 1 Bjørnå Øvre i Vefsn slik omsøkt, jf. konsesjonsloven av 28.nov Avtalt pris er kr ,-. Eiendommens bygninger med ca. 9 dekar tomt er ikke med i salget. Det settes som vilkår at eiendommen blir drevet på en landbruksmessig forsvarlig måte sammen med gnr 96/4 som en driftsenhet sammenhengende i minst fem år fra overtakelsestidspunkt. Begrunnelse: Ervervet innebærer bruksrasjonalisering, og er i samsvar med konsesjonslovens formål, jf. 1. Vedtaket kan påklages innen tre uker etter forvaltningslovens regler. Fagnemnd for landbruk behandlet i møte , saknr. 20/07: Fagnemnd for landbruk behandling Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Fagnemnd for landbruk vedtak: Geir Bolstad innvilges konsesjon for erverv av gnr 96 bnr 1 Bjørnå Øvre i Vefsn slik omsøkt, jf. konsesjonsloven av 28.nov Avtalt pris er kr ,-. Eiendommens bygninger med ca. 9 dekar tomt er ikke med i salget. Det settes som vilkår at eiendommen blir drevet på en landbruksmessig forsvarlig måte sammen med gnr 96/4 som en driftsenhet sammenhengende i minst fem år fra overtakelsestidspunkt. Begrunnelse: Ervervet innebærer bruksrasjonalisering, og er i samsvar med konsesjonslovens formål, jf. 1.

9 Sak 210/07 Vedtaket kan påklages innen tre uker etter forvaltningslovens regler. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? X NEI: LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? NEI X PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? NEI X DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? X NEI BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? NEI X Hvis ja klargjør kort: Landbruksdrift Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Kart i M=1:20000 Utrykte vedlegg: * SØKNAD OM KONSESJON VED OVERTAKING AV FAST EIENDOM GNR 91 BNR 1 GEIR ÅGE BOLSTAD, * Kjøpekontrakt datert EIENDOM: Gnr Bnr Fnr Ideell andel Eiendomsnavn VEFSN (1824) /1 Bjørnå Øvre PARTER Eier (selger): Erling Lysfjord /Toril Stenvik, Bjørnådalen, 8658 Mosjøen Erverver (kjøper): Geir Bolstad, Bjørnådalen, 8658 Mosjøen I konsesjonssøknaden er det gitt følgende opplysninger: Erverver vil ikke bo på eiendommen (eiendommen erverves som tilleggsjord til egen gård gnr 96/4) Jorda vil bli drevet av erverver, fôrproduksjon til sauehold(noe over 100 v.f.sau) Erverver vil drive skogen etter skogbruksplanen Søkers kvalifikasjoner: Drevet egen gård m/sauehold siden 2000 Kjøpesum kr ,- (eiendom uten hus) Egen eiendom, gnr 96/4,16, grenser til alle teigene på konsesjonseiendommen gnr 96/1) Blir en rasjonell driftsenhet med hensiktsmessig arrondering (har vært ett bruk tidligere) gnr 96/1 og gnr 96/4 har felles skogsveier Side 9 av 75

10 Sak 210/07 Eiendommens (gnr. 96/1) ressurser: Formål: Landbruk Bygningsmasse: Antall parseller 1 Alle hus er søkt fradelt på Fulldyrka jord: 64,0 daa egen tomt Overflatedyrka / gjødsla beite: 8,0 daa Skog bonitet 17 og 20 (høg) 0,0 daa Skog bonitet 11 og ,0 daa Skog bonitet 6 og 8 (låg) 0,0 daa Annet areal: 216,0 daa Areal i alt: 1 118,0 daa Derav dyrkbart: 0,0 daa Driftsforhold jordbruk Driftsforhold skogbruk Gode Middels Grunnflate m 2 Etasjer Byggeår Teknisk stand Tilliggende rettigheter utenom egen grunn: Ingen oppgitt Søknad Geir Bolstad (43) søker konsesjon for å erverv av gnr 96 bnr 1 Bjørnå Øvre som tilleggsjord til sin landbrukseiendom gnr 96/4. Eiendommene ligger i Bjørnådalen ca 10 km fra Mosjøen, se vedlagt kart. Ervervet gjelder eiendommens jord-, skog- og utmarksarealer. Våningshus og garasje er i egen sak (K-07/2049) søkt fradelt som egen boligtomt. Søker driver i dag med sau, ca. 100 v.f., på gnr 96/4. Med tilgang på mer jord planlegger han å øke antallet noe. For 3 år siden satte han opp ny fjøs(hall) hvor det opplyses å være plass for ca. 400 v.f..sau. Areal på gnr 96/4 er 50 dekar fulldyrket mark, 829 dekar produktiv skog og 81 dekar anna areal, til sammen 960 dekar. Historikk Selgerne kjøpte konsesjonseiendommen i Flere naboer, m.a. nåværende kjøper, meldte interesse for tilleggsjord, og ved behandling av konsesjonssøknaden vedtok kommunestyret å gjøre bruk av statens forkjøpsrett til fordel for disse. Etter klage opphevet fylkeslandbruksstyret dette vedtaket og returnerte saken til kommunen for avgjørelse av konsesjonsspørsmålet. I ny behandling innvilget kommunestyret konsesjon slik omsøkt. Statens forkjøpsrett i slike saker er senere opphevet. Ordningen ble i sin tid opprettet for å skaffe jordsøkende naboer tilleggsjord når behov og driftsmessige forhold tilsa det, og kjøp ikke var mulig gjennom frivillige avtaler. Lovanvendelse Ervervet er konsesjonspliktig, jf. konsesjonsloven av 28.nov Søknaden avgjøres av kommunestyret som kan innvilge, innvilge på vilkår eller avslå den. Kommunen skal ved vurderingen ta utgangspunkt i 1: 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: Side 10 av 75

11 Sak 210/07 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. I saker som gjelder landbrukseiendommer vises også til 9 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Rundskriv M-5/2003 fra landbruksdepartementet gir nærmere retningslinjer for saksbehandling og bruk av lovens virkemidler. Vurdering Avtalt pris, kr ,-, anses å være en forsvarlig pris for fast eiendom uten bygninger. Søker skal erverve konsesjonseiendommen som tilleggsjord til egen eiendom hvor han driver med sau. Planene er å øke saueholdet noe samt drive skogen i tråd med skogbruksplan. Ervervet vil styrke bruk i drift. Søker vurderes skikket til å drive eiendommen. Eiendommene har felles grenser og sammenslåing vil arronderingsmessig og driftsmessig være en god løsning. Naboer er ikke tilskrevet og varslet om salget som regnes å være kjent i bygda. Med erfaring fra salget i 2000 vurderes det som liten mulighet for andre jordsøkende naboer å komme i betrakting når eiendommen selges som tilleggsjord. Det er ingen kjente forhold som tilsier at søknaden bør avslås. Konklusjon Konsesjon innvilges slik omsøkt. Avtalt pris godkjennes. Magne Pettersen rådmann John Peter Garnes Side 11 av 75

12 VEFSN KOMMUNE GNR 15 BNR 11 ØYEN - MASSEUTTAK, MIDLERTIDIG OMDISPONERING Saksbehandler: Knut Skorpen Arkiv: U24 &79 Arkivsaksnr.: 06/ Saksnr.: Utvalg Møtedato 193/06 Det faste utvalg for plansaker /07 Fagnemnd for landbruk /07 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak: Det vises søknad fra Svein Øyen om midlertidig omdisponering av dyrka jord og massetak. Overensstemmende med bygningssjefens forslag til vedtak etter Plan- og bygningslovens 93 og 95 gjengitt i dok. 06/993-10, gir kommunen midlertidig løyve til omdisponering av inntil 75 dekar dyrka jord på gnr 15 bnr 1, jf. jordl. 9, på følgende vilkår som kommer i tillegg til vilkår gitt etter Plan- og bygnignsloven: 1: Grustaket nord for det planlagte grustaket skal avsluttes og tilbakeføres til jordbruksland før det neste grustaket åpnes. 2: Det planlagte grustaket skal drives i to etapper, slik at til enhver til maksimalt 40 dekar jordbruksland er tatt ut av drift. Matjordlaget skal tas vare på og tilbakeføres jamnt fordelt over feltet. Eier har ansvar for å påse at grusuttaket til enhver tid ikke er større (djupere) enn at berørt areal lar seg tilbakeføre til jordbruksareal som beskrevet nedenfor. 3: Grustaket skal på alle kanter avsluttes med en naturlig rasvinkel tilpasset grusmassene på stedet. Etter uttak av grus skal det planerte arealet ha et fall på minst 20 0/00 (tjue promille) mot samlegrøfta under fjellet. Samlegrøfta skal være minst 80 cm djup og ha et fall ikke under 3 0/00 (tre promille). 4: For å sikre midler til tilbakeføring av arealet skal eier eller driver plassere kr på sperret konto som ikke kan åpnes uten samtykke fra kommunen. 5: Masseuttaket skal være avslutta seinest og satt i jordbruksproduksjon innen Begrunnelse: Vilkåra er ment å sikre tilfredsstillende drenering av jorda i framtida og grasproduksjonen i området i anleggsperioden. Vedtaket kan påklages innen tre uker etter forvaltningslovens regler. Fagnemnd for landbruk behandlet i møte , saknr. 11/07:

13 Sak 211/07 Fagnemnd for landbruk behandling Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Fagnemnd for landbruk vedtak: Det vises søknad fra Svein Øyen om midlertidig omdisponering av dyrka jord og massetak. Overensstemmende med bygningssjefens forslag til vedtak etter Plan- og bygningslovens 93 og 95 gjengitt i dok. 06/993-10, gir kommunen midlertidig løyve til omdisponering av inntil 75 dekar dyrka jord på gnr 15 bnr 1, jf. jordl. 9, på følgende vilkår som kommer i tillegg til vilkår gitt etter Plan- og bygnignsloven: 1: Grustaket nord for det planlagte grustaket skal avsluttes og tilbakeføres til jordbruksland før det neste grustaket åpnes. 2: Det planlagte grustaket skal drives i to etapper, slik at til enhver til maksimalt 40 dekar jordbruksland er tatt ut av drift. Matjordlaget skal tas vare på og tilbakeføres jamnt fordelt over feltet. Eier har ansvar for å påse at grusuttaket til enhver tid ikke er større (djupere) enn at berørt areal lar seg tilbakeføre til jordbruksareal som beskrevet nedenfor. 3: Grustaket skal på alle kanter avsluttes med en naturlig rasvinkel tilpasset grusmassene på stedet. Etter uttak av grus skal det planerte arealet ha et fall på minst 20 0/00 (tjue promille) mot samlegrøfta under fjellet. Samlegrøfta skal være minst 80 cm djup og ha et fall ikke under 3 0/00 (tre promille). 4: For å sikre midler til tilbakeføring av arealet skal eier eller driver plassere kr på sperret konto som ikke kan åpnes uten samtykke fra kommunen. 5: Masseuttaket skal være avslutta seinest og satt i jordbruksproduksjon innen Begrunnelse: Vilkåra er ment å sikre tilfredsstillende drenering av jorda i framtida og grasproduksjonen i området i anleggsperioden. Vedtaket kan påklages innen tre uker etter forvaltningslovens regler. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? X NEI: LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? NEI X PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? NEI X DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? X NEI BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? NEI X Hvis ja klargjør kort: Landbruksdrift og bosetting på bygdene. Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Side 13 av 75

14 Sak 211/07 Trykte vedlegg: Søknad av 5. april 2006 Bygningssjefens forslag til vedtak etter PBL 93 og 95 gjengitt i dok. 06/ Kartskisse EIENDOM: Gnr Bnr Fnr Ideell andel Eiendomsnavn VEFSN (1824) 15 1 Øya PARTER Eier: Svein Øyen Driver av grustak: Trond Tverå Parseller (arealet som søkes omdisponert): Formål: Boligtomt Antall parseller (tomter) 1 Spesielt om tomter: Fulldyrka jord: 72,0 daa Bebygd: Nei Avstand tun, meter Overflatedyrka / gjødsla beite: 0,0 daa Eiend. har flere våningshus: Nei Adkomst gårdsveg: Nei Skog bonitet 17 og 20 (høg) 0,0 daa Adkomst over dyrka jord: Nei Omdisp. skogl. 50: Nei Skog bonitet 11 og 14 0,0 daa Adkomst gjennom tunet: Nei Vernskog: Nei Skog bonitet 6 og 8 (låg) 0,0 daa Tomt grenser til bolig / hytte: Nei Annet areal: 3,0 daa Tomt grenser dyrka jord: Nei Areal i alt: 75,0 daa Ivaretar kulturlandskap: Nei Derav dyrkbart: 0,0 daa Eiendommens ressurser: Formål: Landbruk Bygningsmasse: Antall parseller 0 Våningshus x Fulldyrka jord: 160,0 daa Våningshus 2 (kårbolig) x Overflatedyrka / gjødsla beite: 0,0 daa Hytte Skog bonitet 17 og 20 (høg) 50,0 daa Skog bonitet 11 og ,0 daa Driftsbygning x Skog bonitet 6 og 8 (låg) 400,0 daa Redskapshus x Annet areal: 690,0 daa Sag Areal i alt: 2 000,0 daa Uthus x Derav dyrkbart: 0,0 daa Driftsforhold jordbruk Driftsforhold skogbruk Gode Middels Grunnflate m2 Etasjer Byggeår Teknisk stand Bakgrunn Svein Øyen har søkt om midlertidig omdisponering av dyrka mark på Øya for uttak av grus. Marka vil siden bli tilbakeført til jordbruksland. Søknaden er behandlet etter plan- og bygningsloven 93 og 95, og vil, i noe redusert omfang sammenliknet med den opprinnelige søknaden, bli godtatt etter denne loven på visse vilkår (dokument 06/993-10). Søknaden må dessuten godkjennes etter 9 i jordlova. Side 14 av 75

15 Sak 211/07 I Vefsn kommune er formannskapet delegert myndighet til å fatte slike vedtak etter jordlova, mens planutvalget er delegert myndighet for å fatte vedtak etter Plan- og bygningsloven. Vurdering Forhold til andre samfunnsområder enn jordbruk er vurdert ved behandlinga etter Plan- og bygningsloven. Godt gjennomført, trenger uttak av grusressursen ikke vanskeliggjøre bruken av landet til jordbruksformål i framtida. Imidlertid kan det i en periode bli grasmangel i området om hele arealet på 72 dekar tas ut av drift samtidig. Fra før er det, nord for omsøkte grustak, åpna et grustak som legger beslag på 36 daa dyrka mark. Dette grustaket bør avsluttes og tilbakeføres til jordbruksland før det planlagte grustaket åpnes. Etter de framlagte profilene vil jorda etter utdrifta ha et fall på 4 7 0/00 (promille) mot ei samlegrøft som er 80 cm ved profil A og 40 cm djup ved profil B (lenger nord). Grunnen er i dag sjøldrenerende, og det vil være vanskelig å grøfte denne jorda i ettertid. Et uttak som omsøkt kan gi problemer med drenering av marka. Markoverflata bør ha et fall på minst 20 0/00, og samlegrøfta bør være minst 80 cm djup og ha et fall på minst 3 0/00. Konklusjon Drift av grustaket kan tillates etter jordl. 9. Det planlagte grustaket bør drives i to etapper, slik at drifta av grustaket ikke går for hardt ut over grasavlinga på bruket. Grustaket bør på alle kanter avsluttes med en naturlig rasvinkel tilpasset grusmassene på stedet. Det planerte arealet bør få større fall enn det som går framgår av planene. Masseuttaket bør være avslutta seinest og satt i jordbruksproduksjon innen Magne Pettersen rådmann John Peter Garnes Side 15 av 75

16 VEFSN KOMMUNE RAMMEAVTALE MELLOM DEN NORSKE VETERINÆRFORENING(DNV) OG KS OM ORGANISERING AV OG GODTGJØRING FOR DELTAKELSE I KLINISK VETERINÆRVA Saksbehandler: Sverre Stokka Arkiv: V50 Arkivsaksnr.: 07/ Saksnr.: Utvalg Møtedato 212/07 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune godkjenner rammeavtale ASA 2510 Veterinærtjenesten mellom Den norske veterinærforening (DNV) og KS om organisering av og godtgjøring for deltakelse i klinisk veterinærvakt. Rådmannen gis myndighet til å lage avtaler med veterinærer som allerede deltar i vaktordningen, samt søke Fylkesmannen om stimuleringsmidler Begrunnelse: KS har forhandlet fram avtalen på vegne av kommunene. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? X NEI: LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? NEI: X PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? NEI: X DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? X NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? NEI: X Hvis ja klargjør kort: Dyrevelferd Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Forhandlingsprotokoll datert og sammen med ASA 2510 Veterinærtjenesten: Rammeavtale mellom Den norske veterinærforening (DNV) og KS om organisering av og godtgjøring for deltakelse i klinisk veterinærvakt. Standardavtale for individuell avtale Utrykte vedlegg: A-rundskriv nr. 1/2007 fra KS Rundskriv 57/07 fra Statens landbruksforvaltning Ot.prp nr. 68 ( )

17 Sak 212/07 Bakgrunn Regjeringen tar sikte på å overføre ansvaret for kliniske veterinærvakter og ansvaret for å sikre tilfredsstillende dekning av dyrehelsepersonell til kommunene med virkning fra Reformen krever en lovendring foreslått i Ot.prp. nr 68( ), som ligger til behandling i Stortinget den 13. desember Da vil også vedtak om bevilgninger bli fattet. I flg. lovforslaget vil kommunene få ansvar for tilgangen på veterinærtjenester, herunder videreføring av klinisk veterinærvakt. Kommunen vil få frihet til å bestemme hvordan de vil dekke behovet for veterinær. Det forutsettes at på de fleste steder vil næringsgrunnlaget sammen med vaktordningen være tilstrekkelig. I noen nærmere angitte områder, m.a. Indre Helgeland, er det mulig å søke om spesielle stimuleringsmidler. Reformen ansvarsoverføring til kommunene foreslås finansiert med øremerkede midler over Landbruks- og matdepartementes budsjett, samlet ca. 109 mill. kr for Finansiering av klinisk veterinærvakt 91,8 mill.kr Andel Vefsn: kr ,- Finansiering for å sikre tjenestetilgang på dagtid(stimuleringstiltak) 12 mill.kr Vefsn har mulighet å søke fylkesmannen om del av disse, maks kr ,-. Administrative kostnader 4,6 mill.kr Andel Vefsn: kr ,- Det legges til grunn at kommunenes kostnader til veterinærtjenesten skal dekkes av øremerkede statstilskudd på denne måten i overskuelig framtid. KS har på vegne av kommunene framforhandlet en sentral rammeavtale med Den norske veterinærforening(dnv). Avtalen krever godkjenning i hver enkelt kommune slik at den skal bli forpliktende for kommunene. Det må i tillegg inngås individuell avtale med hver enkelt veterinær i vaktordningen. KS skriver følgende: Ved reformens innføring er det forutsatt at gjeldende ordninger og vilkår videreføres som de er. Rammeavtalen er følgelig i hovedsak identisk med gjeldende statlige ordning iht. avtale mellom staten v/lmd og veterinærforeningen. Den viktigste forskjellen er at kommunene erstatter Mattilsynet som forvaltningsorgan, og dette representerer da også den største umiddelbare utfordringen for kommunene. KS skriver i A-rundskriv nr 1/2007 at følgende må gjøres snarest: 1. Vedlagte rammeavtale må vedtas. 2. Lage samarbeidsavtaler om interkommunalt samarbeid iht. gjeldende vaktordninger Merknad: Ikke aktuelt for Vefsn som er eget vaktområde. 3. Lage individuelle avtaler med veterinærer som allerede deltar i vaktordningen 4. Søke Fylkesmannen om stimuleringsmidler. Frist Rammeavtalen Det vises til trykt vedlegg. Noen utdrag/kommentarer tas inn her: Pkt 1-Formål. Her framgår at avtalen skal sikre at det i kommunal/interkommunal regi blir etablert klinisk vakt for veterinærer i alle deler av landet(kalt veterinærvakten), slik at nødvendig veterinærhjelp kan skaffes utenom ordinær arbeidstid. Veterinærvakten er en nødvendig del av beredskapen mot alvorlige smittsomme dyresykdommer. Side 17 av 75

18 Sak 212/07 Pkt 2 omhandler grunnlaget avtalen er basert på. Pkt 3 omhandler organisering av veterinærvakten. Den skal organiseres i vaktområder som opprettes av kommunene og omfatte alle tider på døgnet unntatt hverdager (mandag-fredag) kl Avtalen legger til grunn Mattilsynets regioninndeling samt Mattilsynets organisering av vaktdistrikter pr (Vefsn kommune er som tidligere nevnt eget vaktområde.) Pkt 4 gir nærmere detaljer om vaktperioder og vaktbemanning. Pkt 5 omhandler godtgjøring for vaktdeltakelse Avtalen omhandler kun godtgjøring for vakttjeneste. Andre vilkår for veterinærer berøres ikke, så som skyss- og reisetillegg og honorarer som veterinærene avkrever dyreeierne. Pkt 6 omhandler deltakelse i vaktordningen. Den enkelte veterinær inngår avtale med kommunen om deltakelse i Veterinærvakten. Det er laget forslag til standardavtale som kommunene har mottatt. Kommunen bestemmer antall deltakere i vaktordningen, og skal videre frita veterinær fra plikt til deltakelse i veterinærvakten dersom veterinæren ber om det av helsemessige eller vektigs sosiale grunner. Veterinærer som ved denne avtalens ikrafttreden deltar i klinisk veterinærvakt, kan kreve avtale med kommunen om deltakelse i Veterinærvakten. Deltakelse i vaktordningen er frivillig. Pkt 7 omhandler plikter i veterinærvakten, både for veterinær og kommunen. Pkt 8 motivasjon pålegger DNV å motivere sine medlemmer til å delta, samt at KS skal få kommunene til å gjennomføre denne avtalen. Pkt 9 Ikrafttreden og varighet. Avtalen gjelder for Partene har som intensjon å inngå ny avtale fra Pkt 10 omhandler forholdet til Stortinget som må foreta nødvendige bevilgninger For full informasjon vises til trykt vedlegg Veterinærsituasjonen i Vefsn Vaktområde Vefsn har i dag 3 veterinærer i full stilling på ordinær arbeidstid. En fjerde veterinær er med kun på vakt. Det kan da kjøres firedelt vakt som veterinærene opplyser fungerer bra. Må en gå ned til tre- eller todelt vakt kan det bli problemer å rekruttere nye. Det opplyses også at det i dag er knapt med arbeid for tre veterinærer, og at de er avhenging av vaktgodtgjørelsen for å opprettholde en rimelig inntekt. Alle fire er selvstendig næringsdrivende. Denne veterinærgruppen ordner selv vaktplan, vikarer og eventuelt avertere stilling ledig. Regning for utført vakt settes opp månedsvis for den enkelte og sendes i dag til Mattilsynet for kontroll/utbetaling (oppgave for kommunen f.o.m. 2008). Side 18 av 75

19 Sak 212/07 Vurdering Reformen innebærer et kommunalt ansvar for rekruttering og vaktordning. Vaktordningen forutsettes finansiert med øremerkede rammeoverføringer til kommunene. Til administrasjon får hver kommune kr årlig. Kommunene skal så vidt forstås ikke få økonomiske utlegg ved reformen. Vedlagte rammeavtale gir standard vilkår for hele landet. Det ville vært vanskelig og upraktisk å framforhandle en egen lokal avtale bare for Vefsn. Konklusjon Rammeavtalen godkjennes. For inngåelse av individuelle avtaler samt søke om stimuleringsmidler, er det mest hensiktsmessig å la rådmannen få nødvendig myndighet Magne Pettersen rådmann John Peter Garnes Side 19 av 75

20 VEFSN KOMMUNE FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT GNR 141/2,4 NERHAUGEN BERGITTE MARIE HØYNES Saksbehandler: Sverre Stokka Arkiv: GNR 141/2 og 141/4 Arkivsaksnr.: 07/ Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/07 Fagnemnd for landbruk /07 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: Bergitte Høynes innvilges fritak for boplikt samt driveplikt av dyrket mark på gnr 141/2,4 Nerhaugen i Vefsn, jf. odelslovens 27a Begrunnelse: Det er lagt avgjørende vekt på eiendommens begrensede ressursgrunnlag, som også tilsier at det ikke settes vilkår om driveplikt av dyrket mark som i hovedsak består av beite. Dersom noen ønsker å leie dem til beite bør de stilles til disposisjon. Vedtaket kan påklages innen tre uker etter forvaltningslovens regler. Fagnemnd for landbruk behandlet i møte , saknr. 13/07: Fagnemnd for landbruk behandling Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Fagnemnd for landbruk vedtak: Bergitte Høynes innvilges fritak for boplikt samt driveplikt av dyrket mark på gnr 141/2,4 Nerhaugen i Vefsn, jf. odelslovens 27a Begrunnelse: Det er lagt avgjørende vekt på eiendommens begrensede ressursgrunnlag, som også tilsier at det ikke settes vilkår om driveplikt av dyrket mark som i hovedsak består av beite. Dersom noen ønsker å leie dem til beite bør de stilles til disposisjon. Vedtaket kan påklages innen tre uker etter forvaltningslovens regler. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? X NEI: LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? NEI X Hvis ja klargjør kort: Bosetting på bygdene. Hvis ja klargjør kort:

21 Sak 213/07 PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? NEI X DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? X NEI BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? NEI X Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Kart i M=1:10000 Utrykte vedlegg: * EGENERKLÆRING OM KONSESJONSFRIHET VED ERVERV AV EIENDOMMEN GNR. 141/2 OG 141/4 BERGITTE MARIE HØYNES, * SØKNAD OM FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT GNR. 141/2 OG 141/4 BERGITTE MARIE HØYNES, EIENDOM: Gnr Bnr Fnr Ideell andel Eiendomsnavn VEFSN (1824) /1 Nerhaugen /1 Overhaug PARTER Søker: Bergitte Høynes, Skavlandsveien 3, 8657 Mosjøen Søkeren bor ikke på bruket. Kjøreavstand mellom bruket og søkerens bolig er ca. 18 km. Det søkes fritak fra boplikt for søkers eiertid. Det søkes fritak fra driveplikt for dyrka jord for søkers eiertid. Det søkes ikke fritak fra driveplikt på skog. Overtakelsesdato : Eiendommens ressurser: Formål: Landbruk Bygningsmasse: Grunnflate m2 Etasjer Byggeår Teknisk stand Antall parseller 1 Våningshus Dårlig Fulldyrka jord: 0,0 daa Vedskjul Dårlig Overflatedyrka / gjødsla beite: 22,0 daa Skog bonitet 17 og 20 (høg) 80,0 daa Skog bonitet 11 og 14 11,0 daa Skog bonitet 6 og 8 (låg) 0,0 daa Annet areal: 5,0 daa Areal i alt: 118,0 daa Derav dyrkbart: 0,0 daa Driftsforhold jordbruk Driftsforhold skogbruk Dårlige Gode Side 21 av 75

22 Sak 213/07 Tilliggende rettigheter utenom egen grunn: Felles utmark Med gnr 141/1 og gnr 141/3 I flg. økonomisk kart har bnr 2 bruksrett på teig av!41/1 og bnr 4 har bruksrett på teig av 141/3. Uklare bruksretter gjør at skogarealet kan være større enn vist i tabelle Bakgrunn Bergitte Høynes(63) har overtatt gnr 141/2,4 etter bror som er død. Hun er bosatt i Mosjøen og søker om varig fritak fra boplikt samt driveplikten av jorda. For skogen søkes ikke fritak. Hun har ingen langsiktige planer for eiendommen. Søker er født og oppvokst på eiendommen, men flyttet 15 år gammel. Broren som eide den døde for ca ett år siden. Meningen var at en annen bror som bodde der skulle overta, men også han er nå død. Søker ble derfor noe brått og uforberedt sittende som eier. En søster var ikke interessert i å overta. Det har ikke vært selvstendig jordbruksdrift på år. Det meste av jordbruksarealet er tilvokst med kratt og best egnet som beite. Skogen er helt uthogd etter storstormen høsten Arbeid framover i den vil være stell av plantefelt og ungskogpleie. Våningshuset opplyses å være helt ubeboelig. Dersom boplikt skal overholdes må det bygges nytt, noe søker ikke har økonomi til. Det er ikke driftsbygning på eiendommen. Eiendommen ligger på Straum ved Fustvatn slik vist på vedlagt kart. Avstand til Mosjøen er ca 18 km. Søker har odelsrett. Søknaden skal behandles ut fra odelslovens bestemmelser for bo og driveplikt. Lovanvendelse Etter odelslovens 27 har den som overtar en landbrukseiendom konsesjonsfritt pga. odelsrett bo- og driveplikt. Formålet med bo- og driveplikt er å sikre at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies og drives av eieren, slik at areal holdes i hevd og bosetting opprettholdes. Grunntanken i selve odelsretten er å verne bøndenes eiendomsrett til den jorda de dyrker og som heim og yrke er knytt til. Etter odelsloven 27a kan kommunen etter delegert myndighet gi fritak frå bu- og driveplikta etter 27 anten heilt ut eller for ei viss tid. Ved avgjerd av søknad om fritak frå buplikta skal det det leggjast særleg vekt på ønsket om å styrkja eller oppretthalde bysetjinga i området der eigedomen ligg, på kor nær tilknyting søkaren har til eigedomen og på søkaren sin livssituasjon. Vidare skal det mellom anna takast omsyn til bruksstorleik, avkastningsevna og hustilhøva på eigedomen. I Vefsn er kommunestyret vedtaksmyndighet for søknader om fritak utover fem år. Vurdering Det er søkt om varig fritak fra boplikt og driveplikt av jord. Kommunen kan innvilge søknaden, gi tidsavgrenset fritak eller avslå. Side 22 av 75

23 Sak 213/07 Driveplikt av jord kan overholdes ved å leie den bort på skriftlig 10-årig kontrakt. På denne eiendommen er jordbruksarealet etter mange år ute av drift delvis gjenvokst. Det egner seg trolig mest som beite. Dersom noen er interessert å leie til beite bør det opprettes avtale om det dersom søker fortsetter som eier. Boplikten er personlig og overholdes bare ved tilflytting og bruk av eiendommen som reelt bosted. Fritak, varig eller tidsavgrenset, blir å vurdere ut fra de hensyn som er nevnt i 27a. Søkerens livssituasjon samt husforholdene gjør at tilflytting ikke er mulig. Som heimgård har hun tilknytning til den, men ellers ingen planer om framtidig bruk. Søker har små muligheter til selv å ta vare på og utvikle eiendommen. Tidsavgrenset fritak kan gis for å gi søker litt tid bedre tid for selge eiendommen til noen som kan bruke den. Landbruksmessig vil det normalt være en fordel med en eier som bor på eiendommen. I dette tilfelle er de driftsmessige mulighetene meget små og det må bygges nytt våningshus. Arealmessig er eiendommen bare så vidt over grensen (100 dekar) for konsesjonsfrihet for bebygd eiendom. Krav om driveplikt følger som regel denne grensen. Ut fra hensynet til eiendommen kan fritak fra boplikten gis. Området er attraktivt som boområde, blant annet fordi det ligger i pendleravstand til Mosjøen. Økt bosetting vil gjøre det enda mer attraktivt. Kommunal vedtaksmyndighet kan legge vekt på et ønske om å styrke bosettingen i området. Fritak fra boplikt må da avslås eller innvilges med tidsavgrensning. Konklusjon Eiendommens begrensede ressurser, søkerens livssituasjon samt husforholdene taler for varig fritak fra boplikt. Et ønske om å styrke bosettingen i bygda kan tale mot å gi fritak, eventuelt bare innvilge et tidsavgrenset fritak. Ut fra en samlet vurdering tilrås at det gis varig fritak fra boplikt. Landbruksressursene er så små at det ikke foreslås vilkår for driveplikt. Magne Pettersen rådmann John Peter Garnes Side 23 av 75

24 VEFSN KOMMUNE FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT GNR 33/1 RAVNÅ REIDUN RAVNÅ Saksbehandler: Sverre Stokka Arkiv: GNR 33/1 Arkivsaksnr.: 07/ Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/07 Fagnemnd for landbruk /07 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: Reidun Ravnå innvilges varig fritak for boplikt på gnr 33 bnr 1 Ravnå i Vefsn kommune, jf. odelslovens 27a. Søknad om fritak fra driveplikten avslås. Den kan overholdes ved bortleie på kontrakt. Begrunnelse: Det er lagt avgjørende vekt på søkerens livssituasjon og tilknytning til eiendommen, samt husforholdene. Vedtaket kan påklages innen tre uker etter forvaltningslovens regler. Fagnemnd for landbruk behandlet i møte , saknr. 14/07: Fagnemnd for landbruk behandling Forslag fra Bjørn Kjønnås: Siste linje strykes Kjønnås`s forslag fikk 1 stemme og falt Rådmannens forslag vedtatt med 4 mot 1 stemme. Fagnemnd for landbruk vedtak: Reidun Ravnå innvilges varig fritak for boplikt på gnr 33 bnr 1 Ravnå i Vefsn kommune, jf. odelslovens 27a. Søknad om fritak fra driveplikten avslås. Den kan overholdes ved bortleie på kontrakt. Begrunnelse: Det er lagt avgjørende vekt på søkerens livssituasjon og tilknytning til eiendommen, samt husforholdene. Vedtaket kan påklages innen tre uker etter forvaltningslovens regler. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? X NEI: Hvis ja klargjør kort: Landbruksdrift og bosetting på bygdene.

25 Sak 214/07 LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? NEI X PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? NEI X DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? X NEI BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? NEI X Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Næringsplan - Landbruksplan Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Kart i M=1:12000 Utrykte vedlegg: * EGENERKLÆRING OM KONSESJONSFRIHET VED ERVERV AV EIENDOMMEN GNR. 33 BNR. 1 - REIDUN RAVNÅ, * SØKNAD OM FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT GNR. 33 BNR. 1 - REIDUN RAVNÅ, EIENDOM: Gnr Bnr Fnr Ideell andel Eiendomsnavn VEFSN (1824) 33 1 Ravnå PARTER Søker: Reidun Ravnå, Kirkegt 43A, 8656 Mosjøen Søkeren bor ikke på bruket. Kjøreavstand mellom bruket og søkerens bolig er ca. 20 km. Det søkes fritak fra boplikt for søkers eiertid. Det søkes fritak fra driveplikt for dyrka jord for søkers eiertid. Det søkes ikke fritak fra driveplikt på skog. Overtakelsesdato : Side 25 av 75

26 Sak 214/07 Eiendommens ressurser: Formål: Landbruk Bygningsmasse: Grunnflate m2 Etasjer Byggeår Teknisk stand Antall parseller 1 Våningshus Dårlig Fulldyrka jord: 37,0 daa Overflatedyrka / gjødsla beite: 25,0 daa Låve Ukjent Dårlig Skog bonitet 17 og 20 (høg) 0,0 daa Skog bonitet 11 og ,0 daa Driftsbygning Dårlig Skog bonitet 6 og 8 (låg) 91,0 daa Annet areal: 175,0 daa Smie / Sag 16/48 1 Ukjent Dårlig Areal i alt: 1 678,0 daa Uthus Ukjent Dårlig Derav dyrkbart: 0,0 daa Driftsforhold jordbruk Driftsforhold skogbruk Middels Gode Tilliggende rettigheter utenom egen grunn: Ingen kjente Bakgrunn Reidun Ravnå (82) har overtatt heimgården gnr 33/1 Ravnå. Hun er bosatt i Mosjøen og søker om varig fritak fra boplikt og driveplikt av dyrka mark. Målet er å beholde gården i sin levetid og ta turer dit. Skogen skal ivaretas med drift og vanlig kulturarbeid. Det er også et ønske om å bruke overskudd fra skogsdriften til å restaurere en del av bygningene. I søknaden opplyses at det ikke har vært selvstendig jordbruksdrift siden En nabo slår i dag en liten del av innmarken (15 dekar iflg. søkn. om prod.tillegg fra naboen). Det øvrige arealet egner seg dårlig for maskinell drift. Gnr 33/1 ligger mellom E6 og Vefsna sør i kommunen slik vist på vedlagt kart. Husene ligger på Ravnåen ved veien ned til Forsjorda. Våningshuset er i dårlig forfatning. Andre etasje er ikke innredet. Nede er det beboelig sommerstid, men mangler toalett/bad og innlagt vann. Driftsbygningen er ikke egnet til noen form for husdyrhold. Det er ikke opplyst i søknaden om søker har odelsrett eller ikke. Det er hennes heimgård som foreldre og bror har eid i over 20 år. Selv bodde hun på eiendommen til ca 1985 for å hjelpe moren og delvis også ta seg av driften før broren overtok først på 80-tallet. Hun er eneste gjenlevende av tre søsken, alle uten livsarvinger. Begge brødrene er døde. Broren som eide gården døde i 2005 og hans ektefelle satt som eier til hun døde i januar Broren og svigerinnen har i gjensidig testamente testamentert gården til søker. Fritak fra bo og driveplikt blir på denne bakgrunn å vurdere ut fra odelslovens bestemmelser. Lovanvendelse Odelslovens bestemmelser om bo- og driveplikt framgår av 27. I andre ledd heter det: Den som elles tek over eigedom som han har odelsrett til har plikt til å busetje seg på eigedomen innan 1 år og bu på og drive den i 5 år. Vilkår for overholdelse framgår av tredje og fjerde ledd: Side 26 av 75

27 Sak 214/07 Buplikta etter fyrste og andre stykket vert oppfylt ved at eigaren tar eigedomen i bruk som sin reelle bustad. Ein eigedom er tatt i bruk som reell bustad dersom eigaren er registrert busett på eigedomen etter reglar fastsett i eller i medhald av lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering. Ein eigar som over tid overnattar på eigedomen minst 50 prosent av nettene, men som ikkje oppfyller vilkåret om registrering i folkeregisteret, jf. tredje ledd, avdi hustanden til eigaren er busett ein annan stad, må gi kommunen melding om korleis busettingstilhøvet vil bli ordna. Meldinga må vera skriftleg og sendast innan eitt år. Departementet avgjer om buplikta kan oppfyllast på den måten eigaren har gjort greie for. Vilkår for driveplikta framgår av femte ledd: Driveplikta etter andre stykket kan oppfyllast ved at jordbruksarealet vert leigd bort som tilleggsjord til annan landbrukseigedom i minst 10 år. Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige at leigeavtala er skriftleg, og at ho fører til driftsmessig gode løysingar. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar kan følgjast opp som brot på driveplikta, jf. 29. Bestemmelsene om fritak fra bo- og/eller driveplikt framgår av 27a Departementet kan etter søknad gi fritak frå bu- og driveplikta etter 27 anten heilt ut eller for ei viss tid. Ved avgjerd av søknad om fritak frå buplikta skal det leggjast særleg vekt på ønsket om å styrkje eller oppretthalde busetjinga i området der eigedomen ligg, på kor nær tilknyting søkjaren har til eigedomen og på søkjaren sin livssituasjon. Vidare skal det mellom anna takast omsyn til bruksstorleiken, avkastningsevna og hustilhøva på eigedomen. Ved avgjerd av søknad om fritak frå driveplikta skal det òg takast omsyn til om det i området der eigedomen ligg er bruk for jordbruksarealet som tilleggsareal. Det må òg takast omsyn til kor viktig det er å halde det aktuelle jordbruksarealet i hevd. Myndighet til å avgjøre søknader om fritak fra bo- og driveplikt er tillagt kommunene. I Vefsn er kommunestyret i.h.t delegasjonsreglementet vedtaksmyndighet for søknader over 5 år. Vurdering Det er søkt om varig fritak fra boplikt og driveplikt av jord. Kommunen kan innvilge søknaden, avslå eller gi tidsavgrenset fritak. Driveplikten av jord kan overholdes ved å leie den bort på skriftlig 10-årig kontrakt. Den drivverdige delen (maskinland) drives i dag ved bortleie. Det bør også kunne gjøres framover. Fritak fra driveplikten gis derfor ikke. Boplikten er personlig og overholdes bare ved tilflytting og bruk av gården som reelt bosted. Fritak, varig eller tidsavgrenset, blir å vurdere ut fra de hensyn som er nevnt i 27a. Søkerens alder gjør at tilflytting ikke er aktuelt, verken nå eller på sikt. Tidsavgrenset fritak vurderes derfor ikke å være noen løsning. Søkerens nære tilknytning til eiendommen slik nevnt ovenfor gjør at hun tross alder ønsker å beholde den. Våningshuset er ikke egnet til helårsbruk uten store påkostninger, spesielt hvis det skal ha livsløpsstandard slik søkeren vil ha behov for. Hensynet til søkerens livssituasjon, tilknytning til eiendommen samt boligforholdene taler for å gi fritak. Landbruksmessig vil det være en fordel med en eier som bor på eiendommen. Hensynet til drift, kulturlandskap og bygninger blir normalt best ivaretatt med det. I denne sammenheng taler også søkerens alder mot å gi fritak. Det er svak bosetting i dette området. Kommunen har i plansammenheng ikke formulert noe ønske om å styrke bosettingen her. Kommunal vedtaksmyndighet kan likevel legge vekt på dette hensynet. Side 27 av 75

28 Sak 214/07 Konklusjon Ut fra en samlet avveining av alle hensyn tilrås varig fritak fra boplikt innvilget. Søkerens livssituasjon og tilknytning til eiendommen, samt husforholdene er spesielt vektlagt. Fritak fra driveplikten avslås. Den kan overholdes ved bortlei på skriftlig avtale. Magne Pettersen rådmann John Peter Garnes Side 28 av 75

29 VEFSN KOMMUNE GNR 110 BNR 4 MARKEN ØVRE - FRADELING BEBYGD PARSELL Saksbehandler: Sverre Stokka Arkiv: GNR 110/4 Arkivsaksnr.: 07/ Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/07 Fagnemnd for landbruk /07 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak: Det gis samtykke til fradeling av ca 8,2 dekar stor tomt slik omsøkt, jf. jordloven 9 og 12. Som vilkår settes at tomten ikke må hindre adkomst for hovedbruket til skogen ovenfor. Begrunnelse: Fradelingen medfører ingen ulemper for landbruket i området. For størrelsen er spesielt vektlagt kjøperens tilknytning til plassen. Vedtaket kan påklages innen tre uker etter forvaltningslovens regler. Fagnemnd for landbruk behandlet i møte , saknr. 12/07: Fagnemnd for landbruk behandling Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Fagnemnd for landbruk vedtak: Det gis samtykke til fradeling av ca 8,2 dekar stor tomt slik omsøkt, jf. jordloven 9 og 12. Som vilkår settes at tomten ikke må hindre adkomst for hovedbruket til skogen ovenfor. Begrunnelse: Fradelingen medfører ingen ulemper for landbruket i området. For størrelsen er spesielt vektlagt kjøperens tilknytning til plassen. Vedtaket kan påklages innen tre uker etter forvaltningslovens regler. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? NEI: X LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? NEI X PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? NEI X Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan.