Håndbok for arbeidsgruppene. Prosjekt: Vi samler trådene. Vedlegg 1 Definisjoner

Transkript

1 Håndbok for arbeidsgruppene Prosjekt: Vi samler trådene Vedlegg 1 Definisjoner Håndbok Vi samler trådene v.1.2 vedlegg 1 Side 1 av 5

2 3. Definisjoner Kvalitet(NS 8402 ISO 9000) defineres som: Helhet av egenskaper en enhet* har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov. (* aktivitet, prosess, produkt, organisasjon, system, person eller en kombinasjon av disse) Kvalitetssikring er definert som: "Alle planlagte og systematiske tiltak som er nødvendig for å skape tiltro til at en tjeneste vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet". Internkontroll innebærer at virksomhetene etablerer egne systemer for å sikre at deres virksomhet utøves i samsvar med myndighetskrav (lover og forskrifter). Kvalitetssystem er etablerte systemer for å sikre at kvaliteten slik den er spesifisert i de styrende dokumenter, blir oppnådd, vedlikeholdt og benyttet til forbedring og læring. Med styrende dokumenter menes virksomhetens interne krav og brukerkrav i tillegg til myndighetskrav. Den lovpålagte internkontrollen utgjør et fundament i virksomhetens kvalitetssystem. Et kvalitetssystem kan bestå av prosessbeskrivelser, prosedyrer, instrukser og stillingsbeskrivelser som fastsetter arbeidsrutiner og ansvar i virksomheten. Det kan også være policy- og måldokumenter som beskriver virksomhetens mål for kvalitet. Den beskriver også avdekking og håndtering av avvik. Regelmessige brukerundersøkelser kan inngå som del av et kvalitetssystem. Kvalitetssystemet kan være et manuelt system et sett med dokumenter/rutinebeskrivelser som skal vær kjent for den enkelte medarbeider. Det finnes også elektroniske systemer på markedet som både beskriver prosesser og dokumenterer gjennomføring av gjennomført kvalitetsarbeid, samt registrerer/håndterer avvik. Kvalitetsgjennomgang/revisjon gjennomføres jevnlig for å avdekke om virksomheten følger eget kvalitetssystem. Avvik fra rutiner og prosedyrer blir brukt som grunnlag for kontinuerlig læring og forbedring. Revisjonen kan gjennomføres av interne eller eksterne. Sykdomsforebyggende Sykdomsforebyggende arbeid dreier seg om tiltak som er rettet mot enkeltindivider eller grupper der risikofaktorer for å pådra seg helseskader eller sykdom er kjent. Målet er tidlig å identifisere risikofaktorene for så å beskytte mot disse (Kilde: Veileder helsestasjons- og skolehelsetjenesten). Innsats for å forhindre eller utsette sykdomsforløp (primær forebygging), alternativt forhindre forverring eller videreutvikling av sykdom (sekundær forebygging), alternativt minske følgene sykdom får for funksjon og livskvalitet (tertiær forebygging) (Helsedirektoratet, NOU 1998:18) Frisklivstilbud Individ- og grupperettede tiltak for å fremme god helseatferd og for å sikre sosiale fellesskap. (Helsedirektoratet, høringsutkast veileder kommunale frisklivssentraler) Frisklivssentral (FLS) Kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for endring av helseatferd. Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. (Helsedirektoratet, høringsutkast veileder kommunale frisklivssentraler) Frisklivsresept/henvisning En blankett for henvisning til frisklivssentral etter medisinsk-/ Håndbok Vi samler trådene v.1.2 vedlegg 1 Side 2 av 5

3 sosialfaglig vurdering. Henvisningen gir tilgang til tidsavgrenset og strukturert veiledning og oppfølgingstiltak innenfor fysisk aktivitet, kosthold og tobakk ved frisklivssentralen. Begrepet reseptperiode brukes i denne veilederen om den tidsavgrensede tette oppfølgingen ved en frisklivssentral. (Helsedirektoratet, høringsutkast veileder kommunale frisklivssentraler) Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse (Helsedirektoratet. Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle. IS ). Helsefremmende arbeid Prosessen som setter den enkelte så vel som fellesskapet i stand til økt kontroll over forhold som virker inn på helsen, og derigjennom bedre sin egen helse (Helsedirektoratet, NOU 1998:18) Lavterskel tilbud: Lavterskeltilbud kjennetegnes ved: Gir direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandlingstid Kan oppsøkes av personer uten betalingsevne Er tilgjengelig for alle Kan tilby tidlige og adekvate tiltak, samt være en los videre i systemet for brukeren, pårørende, familier, nettverk og lokalmiljø Inneholder personell med kompetanse til å oppfylle tilbudets formål Har åpningstid tilpasset målgrupper og formål Høy grad av brukerinvolvering og aksept for personens ønsker og behov Fremstår som et synlig, tydelig, hensiktsmessig og tillitsvekkende sted for innbyggerne å benytte Svangerskapsomsorg Svangerskapsomsorgen i hovedsakelig på NOU 1984: Perinatal omsorg i Norge (1). Formålet med svangerskapskontrollen er å sikre at svangerskap og fødsel forløper på en naturlig måte,slik at morens somatiske og psykiske helse, og hennes sosiale velvære, blir best mulig, sikre fosterets helse, slik at det kan fødes levedyktig og uten sykdom eller skade som kunne vært forhindret, oppdage og behandle sykdom og andre helsetruende forhold hos moren, slik at svangerskapet medfører minst mulig risiko for henne og barnet. Svangerskapsomsorg kan både fremme helse og forebygge sykdom. Helsetjenesten bør arbeide målrettet for å definere og forhindre risikofaktorer som kan øke forekomsten av sykdom og plager. Den helsefremmende og forebyggende innsatsen bør fokusere på faktorer som styrker og støtter den gravide og hennes familie til å mestre livet i en ny situasjon med barn. Helsetjenesten bør informere om aktuelle helsefremmende tiltak. (Helsedirektoratet 2005, Retningslinjer for svangerskapsomsorgen) Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte. Tilbudet innbefatter svangerskapsomsorgen, helsestasjon 0-5 år, skolehelsetjenesten 6-20 år og helsestasjon for ungdom. Tjenesten har en sentral rolle i kommunens folkehelsearbeid og arbeider helsefremmende og forebyggende, både med psykisk og fysisk helse og sosiale forhold. Arbeidet innebærer veiledning, helseundersøkelser, vaksinering, oppfølging og henvisning videre ved behov. (Helsedirektoratet, PP tjeneste Håndbok Vi samler trådene v.1.2 vedlegg 1 Side 3 av 5

4 Tilbud til elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. Slik undervisning foregår både i og utenfor den ordinære undervisningen. (NOU 2009:22) Krisesenter Krisesentra gjev råd, støtte og rettleiing til personar som har vore utsette for mishandling, overgrep eller vald i heimen, og gjev voldsutsette og deira barn eit mellombels botilbod. Sentra skal vere eit lavterskeltilbod, utan krav om tilråding.( Fra 1/1-10 er alle kommuner pålagt å ha et krisesentertilbud ( Kommunelege: I kommunehelsetjenesteloven 3 5 er kommunelegens rolle som medisinskfaglig rådgiver lovfestet. Det vurderes å tydeliggjøre kommunelegerollen som en viktig premissleverandør for kommunal planlegging, bl.a. for utvikling av gode styringsdata om sykdomsforekomst og udekket helsebehov i befolkningen, bringe kunnskapsforhold om helseforhold inn i budsjettarbeid, plan- og beslutningsprosesser og gi råd om hvilke alternative tiltak som kan bedre tilbudet til befolkningen, samt ha en sentral rolle i styringsdialogen med fastlegene. (St.meld. nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen, 8.3.1) Fastlege praksis: Ansvar for legetjenester til de som står på fastlegens liste. Fastlegene skal sørge for nødvendig primærmedisinsk utredning, forebygging, behandling og skal koordinere behovet for annen medisinsk hjelp til innbyggere på sin liste. Dette omfatter også samarbeid med ulike kommunale tjenester, og henvisning til og oppfølging etter behandling i spesialisthelsetjenesten. (St.meld. nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen, 8.1) Lege i kommunal tjeneste: Oppgaver definert som allmennmedisinske offentlige legearbeid. Kommunen kan i dag tilplikte fastleger i fulltidsaktivitet å delta i inntil 7,5 timer per uke med allmennmedisinske offentlige oppgaver knyttet til sykehjem, helsestasjon, skolehelsearbeid, fengselshelsetjeneste mv. Disse «bistillingene» er de aller fleste steder fastlønnet, og har i tillegg et tilskudd for å dekke deler av fastlegenes løpende praksisutgifter (praksiskompensasjon). (St.meld. nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen, 8.1) Legevaktordning: Legevakt. Kommunen kan etter fastlegeforskriften tilplikte fastleger å delta i kommunalt organisert legevakt. Legevakten omfatter medisinsk beredskap for øyeblikkelig hjelp 24 timer i døgnet. (St.meld. nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen, 8.1) PKO: Praksiskonsulentordningen (PKO) er et nettverk av fastleger som fungerer i små konsulentstillinger i sykehusavdelinger (10 20 pst. stillingsstørrelse) med oppgaven å bedre samhandling mellom fastleger og sykehus/hf. Pasientforløp med pasientperspektivet i sentrum er det sentrale tema som PKO-virksomhet dreier seg om Målsettingen for PKO er å skape helhetlige og godt koordinerte pasientforløp innenfor enkeltnivåer og behandlingsansvar, samtidig eller i faser av forløpet. PKO skal forbedre kvalitet av behandling, logistikk og prioritering, og minske variasjoner i praksis og overforbruk av helsetjenester. Fysioterapeuten behandler, trener opp og rehabiliterer mennesker som trenger behandling som følge av skader eller sykdom. ( Kommunehelsetjenesteloven 1-3 pålegger kommunene å ha fysioterapeuter i sin helsetjeneste i kommunen. Dette kan kommunene organisere ved enten ha kommunalt ansatte fysioterapeuter eller inngå driftsavtale med privatpraktiserende fysioterapeuter. De fleste kommuner velger en kombinasjon av disse løsningene. Det er kommunen som beslutter hvem som skal tildeles et driftstilskudd. Det følger av kommunehelsetjenesteloven 4-2 at kommunen skal inngå avtale om driftstilskudd med den som er faglig best skikket. Som fysioterapeut har du fri etableringsrett, og kan starte din egen praksis uten driftsavtale med en kommune. (Kilde: Ergoterapeutenes hovedoppgave er å fremme helse og livsmestring gjennom å tilrettelegge for menneskers funksjon, aktivitet og deltagelse i dagliglivet ( Ergoterapi gis til personer med fysisk og psykisk funksjonshemning og til pasienter på institusjoner etter sykdom og skade som f. eks. hjerneslag. Ergoterapeuten vurderer om hjelpemidler kan bedre brukerens/pasientens muligheter til å utføre daglige aktiviteter. Ergoterapi fremmer helse gjennom aktivitet og støtter mennesker i å utføre aktiviteter og delta i samfunnet. Ergoterapeuten anvender aktiviteter direkte i behandling og opptrening, og indirekte ved å tilrettelegge for gjøremål gjennom tilpasning av omgivelser og bruk av tekniske hjelpemidler. ( Håndbok Vi samler trådene v.1.2 vedlegg 1 Side 4 av 5

5 Tverrfaglig team: Dagens aktivitet knyttet til tverrfaglige team er i stor grad brukergruppe-/diagnoseorientert og teamene består av ansatte med tverrfaglig kompetanse, ofte med videreutdanning innenfor de respektive fagområdene. Formålet med teamene er å bidra til kompetanseoverføring mellom behandlingsnivåene, forebygge innleggelser, og motvirke at pasienter og pårørende får lang reisevei til sykehus. Det er i dag etablert kommunale ambulante team knyttet til ulike innsatsområder, blant annet diabetes, demens, forebygging og lindrende behandling. I det videre arbeidet skal det vurderes å bygge opp flere ambulante tverrfaglige team i kommunene med et særskilt fokus på diabetes, kols, rehabilitering, habilitering, demens og lindrende behandling, psykisk hels og rus. For omtale av ambulante team innen rus og psykisk helse vises til kapittel 6.7. (St.meld. nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen, 6.5) Koordinerende enhet: Kommuner og helseforetak er med hjemmel i helselovgivingen pålagt å etablere en koordineringsfunksjon med formål å styrke informasjon og samarbeid i forhold til personer med funksjonsnedsettelser som trenger et koordinert tjenestetilbud. Brukergruppen inkluderer også pårørende/nærpersoner, og særlig foreldre dersom re-/habiliteringsprosessen dreier seg om barn. Denne funksjonen har fått benevningen koordinerende enhet. Praktisk bistand retter seg mot pasientens omliggende miljø Hjemmebasert tjeneste, hjemmesykepleie rette seg mot pasienten selv Rehabilitering: Ved behandlingen av St. meld. nr. 21 ( ) «Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk» i 1999, ga Stortinget sin tilslutning til forståelsen av rehabilitering som: «Tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet». Habilitering forstås på samme måte, men dreier seg om tiltak spesielt rettet mot barn eller voksne med medfødte eller tidlig ervervede helse- og/eller funksjonsproblemer. Følgende elementer er sentrale i habiliterings og rehabiliteringsprosesser: En rehabiliteringsprosess må planlegges og gjennomføres ut fra brukerens individuelle behov. Selv om bistand fra helsepersonell og andre yrkesgrupper er nødvendig, er den beste rehabilitering i prinsippet den brukeren selv står for. Planlagt og systematisk samarbeid mellom flere instanser og aktører, med et klart mål. Prosessene er tidsavgrenset. For mange pågår imidlertid en habiliterings- eller rehabiliteringsprosesser i perioder over lang tid, og for noen i perioder så lenge de lever. Håndbok Vi samler trådene v.1.2 vedlegg 1 Side 5 av 5