Øystre Slidre rein naturglede! Kommuneplanens arealdel Høyringsforslag til PLANPROGRAM. Til offentleg ettersyn fram til 23.

Transkript

1 Øystre Slidre rein naturglede! Kommuneplanens arealdel Høyringsforslag til PLANPROGRAM Til offentleg ettersyn fram til 23. desember 2014 Utarbeidd av planavdelinga, Øystre Slidre kommune

2 Innhaldsliste Innleiing... 2 Mål med planarbeidet... 3 Forventningar og føringar... 5 Alternativ som blir vurderte... 6 Konsekvensutgreiing (KU) og risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS)... 6 Siling før KU... 6 Kunnskapsgrunnlag og utgreiingsbehov... 7 Temaplaner eller juridisk bindande plan... 8 Prosess og medverknad... 8 Framdrift... 9 Kartvedlegg: Kart over planområdet, byggeområde i gjeldande arealdel og moglege nye byggeområde i dei tre områda Skammestein, Heggenes- Moane og Rogne. Kart over eksisterande hytteområde med risiko for ureining. Vedlegg 2: Utdrag av kommuneplanen sin samfunnsdel med kommentarar Innleiing Kommuneplanens arealdel skal vise hovudtrekka i korleis areala i kommunen skal brukast og vernast. Arealdelen omfattar arealplankart, føresegner og planskildring. Kva planen skal og kan innehalde er styrt av plan- og bygningslova 11-5 og 11-7 til Kommunestyret skal vedta planen som blir rettsleg bindande, jf. plan- og bygningslova Gjeldande arealdel til kommuneplanen, kommunedelplanen for Heggenes-Moane og kommunedelplanen for Rogne sør er utdaterte. Arealdelen er frå 1998 og var føresett å gjelde fram til 2010 og dei to kommunedelplanane er frå 1991 og var føresett å gjelde fram til Delar av planområdet for arealdelen, dei store reiselivs- og hytteområda, er revidert gjennom kommunedelplanen for Beitostølsområdet som dekker eit større område enn tidlegare, og gjennom den nye kommunedelplanen for Gravfjellet. Planområda for desse to kommunedelplanane blir ikkje omfatta av revisjonen av arealdelen. Større strukturelle tilhøve som har endra føresetnaden kring arealbruken i resten av kommunen er: I fjellet / hytteområda: o Kommunestyrevedtak om at alle nye byggeområde for hytter i nedslagsfeltet for Vindevassdraget skal vere tilkopla offentleg VA-nett. (Nesten alle potensielle byggeområde for hytter utanom Beitostølsområdet ligg i nedslagsfeltet til Vindevassdraget.) o Langsua nasjonalpark, Kjølaåne naturreservat og Haldorbu landskapsvernområde er etablert I bygda / grendesentra o Stor bustadetablering og ny barneskule i Rogne. Tyngdepunktet for busetjing og aktivitet er flytt nordover mot Rogne skule og Solhauglie 2

3 o Omfattande bygging av omsorgsbustader ved Heggenes. Behov for meir tilrettelagte bustader og ny sjukeheim / omsorgstun. o Ny barneskule, offentleg vassforsyning og planer om tilkopling til offentleg avløpsanlegg i Skammestein o Skulene på Heggebø og i Volbu er nedlagde I tillegg er det kome ny plan- og bygningslov, anna lovverk og andre overordna føringar, og samfunnet elles har endra seg sidan 1991 og Om planprogram heiter det i plan- og bygningslova 4-1: «For kommuneplaner skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behov for utredninger. Med bakgrunn i dette lovkravet har kommunen utarbeidd det planprogrammet som her er lagt fram for revisjon av kommuneplanens arealdel. Mål med planarbeidet Plan- og bygningslova I føremålsparagrafen til plan- og bygningslova heiter det: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser... Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen... Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.» Måla lokalt Overordna målsetjingar med arealdelen er: 1. Planlegge det fysiske miljøet for god folkehelse 2. Leggje arealbruken til rette for å redusere klimagassutslepp 3. Leggje til rette for næringsutvikling Delmåla kan vi dele inn i målsetjingar som først og fremst skal munne ut i konkrete arealføremål eller samferdseleliner i planen, og mål som skal fungere som kriterier ved vurderinga av arealføremål. Mål som først og fremst skal munne ut i arealføremål eller samferdsleliner: 1. Tettstadutvikling: Planen skal leggje til rette for kompakte tettstader med eit godt teneste- og aktivitetstilbod. Desse tettstadene er: Området rundt Rogne skule Heggenes-Moane I tillegg skal ein leggje til rette for gode bustadområde, gangvegtilbod og noko tenestetilbod rundt Lidar skule. 2. Areal for offentleg tenesteyting: Folketalsframskrivingane i kommunen, jf. samfunnsdelen til kommuneplanen, viser at det vil bli eit stort behov for tilrettelagte bustader og 3

4 omsorgsbustader. Ny sjukeheim / omsorgstun vil også snart bli aktuelt. Dette tenestetilbodet skal i hovudsak lokaliserast i Heggenes-området. 3. Areal for bustader: Rikeleg av buområde i tilknytnad til tettstadene og Lidar skule. 4. Næringsareal og forretning: Næringsareal med potensial for arbeidsplassar i tilknytnad til tettstadene. 5. Spreidd bustadbygging: Øystre Slidre kommune har tradisjon for å vere liberale når det gjeld høve til spreidd bustadbygging. Planen skal legge føringar for om ein skal fortsetje å vere liberale eller stramme inn, og planen skal innehalde ei rettleiing med verbale kriterier som grunnlag for dispensasjonar for slik etablering. 6. Fysisk aktivitet og friluftsliv: Sikre friluftsområde og leikområde, trasear for gang- og sykkelvegar, turvegar og skiløyper i tilknytnad til der folk bur, både bustad- og hytteområde. Plassere desse slik at dei kan nyttast som alternativ til biltransport. Sikre tilgang til vatn og vassdrag. Planen skal vise gang- og sykkelveg langs Fv Massetak: Planen skal vise areal for masseuttak og evt. uttak av andre mineral. 8. Optimere lineføringa av fylkesveg 51 (Fv. 51): I planprosessen skal vi ta stilling til lineføringa av Fv. 51, spesielt strekningen Moane Heggenes med omsyn til rasjonell trafikkavvikling og tettstadutviklinga i dette området. 9. Binde saman vegsystema i fjellområda: Det er sju ulike veglag frå bygda til stølane og hytteområda. Gjennom prosessen skal vi ta stilling til om arealdelen skal vise trasear for samanbinding av desse veglaga. 10. Natur- og kulturbasert næringsutvikling: Gjere grep i arealbruken som definerer og mogleggjer tilleggsnæringar i landbruket og styrkar kommunen som kommune med nasjonalpark mop. identitet og mogleg næringsutvikling. I prosessen ynskjer vi å få innspel om konkrete tiltak. 11. Sikring av viktige område for friluftsliv og viktige område for vilt og biologisk mangfald: Gjennom prosessen skal vi identifisere aktuelle område og ta stilling til sikring av desse. Her nemner vi særskilt inngrepsfrie korridorar frå bygda til fjellet og buffersoner rundt verneområda. I samband med at verneområde gjekk ut i dei endelege verneplanane for Langsua, Kjølaåne og Haldorbu, hadde miljøverndepartementet klare forventningar til at kommunene fylgde opp med ei sikring av verneverdiar i sine arealplaner. Differensiert forvaltning av fjellområda har vore oppe som sak i formannskapet og må få si avklaring i arealdelen. 12. Sikre kulturarven elles: Gjennom prosessen skal vi identifisere verdifulle kulturmiljø og ta stilling til sikring av desse. 13. Forebygge ureining av Vindevassdraget frå etablerte hytter: I dei fleste etablerte store hytteområda våre er det ført fram straum, jf. kartvedlegg. Her blir det lagt inn vatn frå separate borebrønnar og etablert separate avløpsanlegg. På sikt gir dette risiko for ureining av drikkevatn lokalt og vassdraget. Kommunen har få moglegheiter til å styre dette, men utsleppsløyve blir berre gitt mellombels, inntil felles avløpsnett er etablert. Kommunestyret behandla i sak 34/06 den ei sak om avlaupsløysing i fjellet med følgjande vedtak: Kommunestyret sluttar seg til prinsippet om at kommunen skal eige og drive eit kommunalt hovudnett for avløp i hytteområda i Vindinvassdraget sitt nedslagsfelt. Vindinvassdraget som vasskilde skal respekterast og vassdraget skal ikkje vere resipient for avløpsreining. All reguleringsplanlegging i Vindinvassdraget sitt nedslagsfelt skal planleggast med mål at vatn og avløp skal knytast til eit offentleg forsyningsnett.» Det er ikkje realistisk å få finansiert eit slikt nett utan å opne for eit relativt stort omfang av fortetting og utviding av dei aktuelle hytteområda og nye hytteområde langs dei aktuelle VAtraseane. Difor vil vi vurdere dette som eit middel for å oppfylle målet om å forebygge ureining. Den pågåande VA- og vannmiljøplanen vil truleg avklare om det finst andre løysingar som vi evt. kan stimulere til eller påleggje gjennom arealdelen. Mål som skal fungere som kriterier ved vurderinga av arealføremål: 1. Energi og klima, spesielt minimering av transport. 2. Universell utforming. 3. Jordvern og sikring av kvalitetsareal for jordbruket. 4

5 4. Biologisk mangfald og gode viltstammer. 5. Reine vassdrag. 6. God estetikk, mop. landskapsrom og byggeskikk elles. 7. Kulturvern. Kva som ikkje blir sentrale tema i planen For å klargjere og understreke måla framhevar vi at følgjande tema ikkje blir sentrale i planarbeidet: Byggeområde for hytter: I motsetnad til ved tidlegare revisjonar, blir kommuneplanens arealdel ikkje ein plan der byggeområde for hytter blir eit mål i seg sjølv. Utbyggingspotensialet i kommunedelplanane for Beitostølsområdet (ca 250 tomter) og Gravfjellsområdet (ca 750 tomter), er vurdert å vere stort nok i planperioden. Ein skal finne rom i marknaden for desse tomtene, som, om dei blir realiserte, medfører 83 nye hytter årleg i kommunen i planperioden på 12 år. Til samanlikning vart det i høgkonjukturperioden i gjennomsnitt ført opp 58 nye hytter årleg. o Eit viktig unntak blir fortetting, utviding og nye hytteområde for å kunne finansiere VA - nett fram til eksisterande hytteområde med risiko for ureining. Kartfesta bustadområde utanom tettstadene: Byggeområde for bustader og LNFR med spreidd bustadbygging utanom tettstadene vil undergrave utvikling av tettstadene. Dessutan har slike areal i gjeldande arealdel ikkje vore nokon suksess. Kun eit par bustader har vorte etablerte innan desse areala, trass i at det er etablert mange nye spreidde bustader i bygda, gjennom dispensasjonar. Merk at vi fortsatt har eit mål om å legge til rette for spreidd bustadbygging og å utarbeide retningsliner for dette, då ein del av våre potensielle innbyggjarar har ynskje om å busetje seg landleg, utanom felt. Forventningar og føringar Relevante nasjonale, regionale og kommunale føringar er lista opp i kapitlet «referansedokument» i kommuneplanens samfunnsdel. Særleg sentrale dokument ved revisjon av arealdelen er: Lover: Plan- og bygningslova (2008) med forskrifter og rikspolitiske retningslinjer. Forskrift om konsekvensutredning Jordlova (1995) med forskrifter. Naturmangfoldlova (2009) med forskrifter Forskrifter om rikspolitiske retningslinjer: o Barn og planlegging o Samordna areal- og transportplanlegging Folkehelselova Motorferdselslova med forskrifter Rundskriv: o T-5/99 om universell utforming Anna: o Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (regjeringen juli 2011) Kommunens planar: o Samfunnsdelen til kommuneplanen , med forventningar og føringar for arealdelen, jf. vedlegg 2 o Risiko og sårbarheitsanalyse (ROS) i Øystre Slidre kommune o Energi- og klimaplan, både kommunens plan ( ) og regional plan for Hallingdal og Valdres o Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet o Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken ( ) og vannregion Glomma ( ). Planene er under utarbeiding og vil bli fylgt opp av ein kommunal 5

6 vannmiljø- og VA -plan. Planene vil vise vassdrag med risiko for ureining og trekke opp miljømål for vassdraga. Alternativ som blir vurderte I kartvedlegget er moglege nye byggeområde utanom dyrka mark kartfesta i dei tre områda Skammestein, Heggenes- Moane og Rogne. Det er desse områda som blir vurderte ut frå behov, eignaheit, grunneigarinteresser og det som elles kjem fram i prosessen og konsekvensutgreiinga. Andre type byggeområde enn det som er skissert i vedlegget vil bli vurdert. To alternative trasear av Fv. 51 ved Moane-Heggenes er også vist. Kartvedlegget viser også eksisterande hytteområde med risiko for ureining og i kva retning desse evt. skal avkloakkerast mot Nedrefoss RA. Nye hytteområde og fortettingsområde skal knytast til desse. Byggeområda for hytter i gjeldande arealdel vil bli kort vurderte, berre tungtvegande omsyn tilseier at vi tek ut att nokon av desse. Konsekvensutgreiing (KU) og risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) For alle kommuneplanar som legg til rette for framtidig utbygging, skal planen sine verknader for miljø og samfunn bli skildra og vurdert som ein del av beslutningsgrunnlaget (PBL 4-2). Denne vurderinga blir kalla konsekvensutgreiing (KU). Både kvart einskilt område og planen som heilskap skal bli vurdert. Risiko- og sårbarheitsvurdering, inklusive effektar på samfunnsikkerheit og beredskap, inngår som tema i konsekvensutgreiinga. Kartfesta tema med eventuelle supplement som går fram av avsnittet «Kunnskapsgrunnlag og utgreiingsbehov» vil vere grunnlaget for vurderingskriteriene i samband med KU og ROS. I konsekvensutgreiinga skal på den eine sida eignaheit og samfunnsnytten av foreslått arealbruk bli skildra. På den andre sida skal verdiar som går tapt og eventuelle avbøtande tiltak gå fram. Å vege dette opp mot kvarandre er ei sentral politisk oppgåve. Siling før KU Før enkeltområde blir konsekvensutgreidde, er det rasjonelt å gjennomføre ei siling. Fylgjande forslag til byggeområde blir sila ut før ein går i gang med konsekvensutgreiing, jf. måla med planarbeidet: Nye hytteområde og fortetting med mindre desse bidreg til framføring av VA-nett til eksisterande hytteområde med risiko for ureining av Vindevassdraget. Nye bustadfelt, LNFR med spreidd bustadbygging eller byggeområde for tenesteyting som ligg meir enn 1,5 km frå Coop Rogne, Rogne skule, ØSUS, Coop Heggenes eller Lidar skule (jf kartvedlegg). Områda skal heller ikkje ligge meir enn 100 høgdemeter over eller under dei respektive stadene. (Det er nemnt to daglegvareforretningar som utgangspunkt for kvar byggeområde skal lokaliserast. Dette er fordi dette er sentrale punkt geografisk sett.) 6

7 Byggeområde på godt arrondert dyrka mark eller verdifullt kulturlandskap eller med tilkomst som gir ei vanskeleg arrondering. Byggeområde som føreset bygging i terreng brattare enn 1:4 Bustadområde i raud støysone Tiltak som er i strid med føresegnene i område verna etter naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlag og utgreiingsbehov Kartfesta tema er sentrale for å vurdere konflikter og eignaheit ved lokalisering av tiltak. Potensial for ras og flaumfare er grovt kartlagte av NVE. Dersom det er aktuelt å leggje byggjeområde innan desse sonene, må det gjennomførast meir detaljert kartleggjing. Sørpeskred er ikkje omfatta av NVE si kartlegging og må vurderast. Vilt og biologisk mangfald med prioriterte artar og utvalde naturtyper er kartlagt av kommunen og av skognæringa gjennom MIS (miljøvern i skogbruket) registreringar. Det kan vere behov for å oppdatere kulturbetinga verneverdiar. Dyrka og dyrkbar mark er tilstrekkeleg kartlagt. Plan for kjerneområde landbruk er vedteke og kriteriene for avgrensingane vil bli nytta i KU. Kvalitet av beite kan til dels avledast av vegetasjonskart som er tilgjengeleg for det meste av kommunen. Differensiert forvaltning av fjellområda. Stølsprosjektet med registreringar og kriterier for avgrensing og verdsetjing av stølsområda vart ferdigstilt i Det vart vidare gjort registreringsarbeid og avvegingar i samband med verneplanen for Langsua. Basert på dette utarbeidde kommunen i 2013 kriterier for og forslag til inndeling av soner med retningsliner. Kartleggjinga er vurdert å vere tilstrekkeleg til bruk som grunnlag for ei differensiert forvaltning av fjellområda. Masse- og mineraluttak. NGU har utarbeidd kart over berggrunn, lausmasser og mineralressursar. Dette er vurdert å vere tilstrekkeleg. Stig- og løypeplan. Denne er relevant når det gjeld eignaheit og konflikter mop. friluftsliv og motorferdsle i utmark. Her er utarbeidd forslag til nye trasear for ulik bruk og ulike type friluftsområde er kartfesta i samsvar med metodikk i veileder frå miljødirektoratet. Planen vart vedteken i Vi vil vurdere om det trengs tilleggsregistreringar når det gjeld nærturterreng i bygdene. Automatisk freda kulturminne. Kartbasen «Askeladden» vil bli nytta. Alt aktuelt utbyggingsareal vart laserscanna i Oppland fylkeskommune vil bli tinga for å gjennomføre synfaringar på foreslåtte byggeområde. Andre kulturmiljø. Kulturminneplan for kommunen er under utarbeiding. Stølsprosjektet og forslag til plan for kjerneområde landbruk vil også bli nytta. Helse- og omsorgsplan. Planen er under utarbeiding og vil klarleggje behovet for helse- og omsorgstenester på kort og lang sikt. Barnetråkkregistreringar. Dette er ei metode for medverknad frå dei yngste. Slike registreringar gir kunnskap om korleis barn og unge bruker nærmiljøet sitt, og om opplevde kvalitetar og svakheiter. Opplegget er mest føremålstenleg å nytte i større tettstader enn dei vi har i Øystre Slidre, og helst ved detaljplanlegging. Men metoden vil bli vurdert der det er aktuelt å leggje ut nye byggjeområde inntil eksisterande bustadområde. Landskapsanalyse: Ei god forståing av kva som kjenneteiknar landskapet i dei ulike delane av kommunen, kan vere nyttig for å planlegge arealbruken best mogleg. Landskap er eit kriterie i samband med plan for kjerneområde i landbruket og friluftsområde i sti- og løypeplan. I tillegg vil vi vurdere behovet for og nytten av å få gjennomført ei analyse etter ei metode som famnar både naturgitte, kulturhistoriske og romleg-estetiske tilhøve, og samspelet mellom desse, jf. vegleiar utarbeidd av Riksantikvaren og Miljødirektoratet. 7

8 Når det gjeld behovet for ulike føremål, tenkjer vi å gå gjennom potensialet i gjeldande planar og vurdere attraktiviteten og funksjonaliteten av ledige område i desse. Dette vil vi halde opp mot historisk og ynskja omfang av etablering. Gjennom prosessen bør vi difor kvantifisere ein del av måla ved å setje eit konkret tal på kor mange bustader vi ynskjer etablert og kor store industriområde mv. vi ynskjer. Når det gjeld hytter er utgangspunktet at omfanget ikkje skal vere større enn det som må til for å få realisert avløpsnett til område med risiko for ureining. Temaplaner eller juridisk bindande plan For ein del tema er det ei vurdering om arealdelen skal vise trasear og føremål som juridisk bindande i plankart og føresegner, eller om ein skal vise til temakart gjennom retningsliner og eventuelle hensynssoner i plankartet. Dette gjeld td. stigar og turvegar av ulikt slag, friluftsområde av ulike kategoriar og motorferdsle i utmark, som omfattar td. både preparerte skiløyper og båttrafikk. Vårt utgangspunkt er at retningsliner og temakart som hovudregel er meir føremålstenleg for slike tema enn juridisk bindande trasear eller føremål. Trasear til slike føremål krev som regel lite opparbeiding og erfaringa viser at det ofte er føremålstenleg å flytte, opparbeide nye og la andre gå ut av bruk, av ulike årsaker. Temakart er enklare å oppdatere enn ein kommuneplan. Emnevise kommunedelplanar etter PBL er også eit alternativ. Særleg konfliktfylte tiltak, som td. innspel om rekreasjonsløyper for snøscooter, landingsplass for helikopter eller innsjøar for øvingskøyring på is, vil derimot vere rasjonelt å avklare juridisk i arealdelen. Det same kan vere trasear og område for friluftsliv inntil og gjennom byggeområde. Prosess og medverknad Kommuneplanens arealdel skal vere basert på føringar frå stat og fylke og faglege vurderingar, men det er vanlegvis stort handlingsrom for lokalt politisk sjølvstyre og påverknad frå kommunens innbyggjarar elles. Organisering Formannskapet er politisk styringsgruppe og fattar alle vedtak fram til kommunestyret vedtek planen til slutt. Rådmannens leiargruppe er administrativ styringsgruppe. Planavdelinga i kommunen utarbeider planen. I tillegg er det oppretta ei faggruppe der barns representant, kultur og idrett, naturmiljø og jordbruk, helse og omsorg og kommunalteknikk er representerte. Medverknad Det vil bli vanleg annonsering av varsel om oppstart og offentlege ettersyn, jf. plan- og bygningslova til Berørte offentlege instansar, kommunale råd og relevante lokale friviljuge organisasjonar vil bli varsla direkte ved brev eller e-post. Skriftlege innspel til planen i samband med planoppstart og offentlege ettersyn, blir refererte og vurderte. Referatet og vurderinga fylgjer saksdokumenta fram til vetak av planen. I tillegg ser vi føre oss fylgjande: 1. Informasjonsskriv til alle husstandar i samband med planoppstart. Her orienterer vi om planen, prosessen og kvar ein finn meir informasjon. 2. Informasjonsmøte på Rogne skule, ØSUS og Lidar skule i samband med oppstart og offentlege ettersyn. 3. Spesiell oppfølging av grunneigarar som blir særleg berørte 4. Spesiell gjennomgang av planen med etterfylgjande møtereferat for råd og organisasjonar som ynskjer det 5. Regionalt planforum, der fylkesmannen, fylkeskommunen, NVE, Statens vegvesen og andre offentlege instansar som måtte ynskje det, er til stades. 8

9 6. Aktiv bruk av kommunens heimeside og webkart 7. Sosiale medier. Det er oppretta ei facebook-side, «Arealdelen Øystre Slidre». Føremålet med sida er å effektivt kunne nå eit breiare publikum med linkar til kommunens heimeside og kunne svare på spørsmål om planen. Framdrift Vi ser føre oss fylgjande framdriftsplan. 1. Varsel om oppstart og planprogram til offentleg ettersyn, informasjonsskriv, første grunneigarkontakt og møter: November-desember offentlege ettersyn: Vår offentlege ettersyn: Haust-førjulsvinter Eigengodkjenning i kommunestyret: Vinter