ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eldrerådet

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Eldrerådet Møtested: Møterom 2, 2. etg. Dato: Tid: 10:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Side 1

2 Saksnr. PS 13/11 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 14/11 VALG AV LEDER OG NESTLEDER I ELDRERÅDET PS 15/11 REGLEMENT FOR ELDRERÅDET - REVIDERING 2011 PS 16/11 PS 17/11 REFERATSAKER EVENTUELT ETABLERING AV NYTT LEGESENTER - ELDRERÅDETS BEHANDLING SAMHANDLINGSREFORMEN - FORELØPIGE VURDERINGER MED TANKE PÅ MULIGHETER OG UTFORDRINGER FOR ENEBAKK KOMMUNE VARSEL OM IGANGSETTING AV ARBEID MED REG446 REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDET BY7 - YTRE ENEBAKK, FRIST KUNNGJØRING OM UTVIDELSE AV PLANOMRÅDET FOR REGULERINGSPLAN NR 441 FOR OMRÅDET NY5 PÅ GRAN Enebakk, 29. november 2011 Side 2

3 PS 13/11 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / Side 3

4 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2011/749 Arkivkode: 033 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 14/11 Eldrerådet Valg av leder og nestleder i eldrerådet Dokumenter som er vedlagt: Retningslinjer for eldrerådet Dokumenter som ikke er vedlagt: Utskrift av møtebok, sak 64/11 vedr. valg INNSTILLING: Til leder velges: Til nestleder velges: SAKSUTREDNING: Sammendrag Sak om valg av leder og nestleder i eldrerådet legges fram for rådet til behandling. Bakgrunn Ny valgperiode. Saksopplysninger Formannskapet valgte i møte medlemmer og varamedlemmer i eldrerådet. Følgende ble valgt: Medlemmer Varamedlemmer: 1. Rolf Skillebæk Flateby 1. Ingebjørg Irene Andresen Flateby 2. Berit Slette Enebakk 2. Jørgen Sikkerbøl Flateby 3. Unni Thoresen Ytre Enebakk 3. Else Vardeberg Ytre Enebakk 1. Nina E. Wold, H, HOS 1. Nora Arnevåg, SV, HOS 2. Øystein Slette, AP, FSK 2. Beathe Echmann, FRP, FSK Flateby I følge retningslinjene for eldrerådet velger rådet selv leder og nestleder blant de eldre/ pensjonistene for valgperioden. Retningslinjer for eldrerådet vedlegges til orientering. Side 4

5 ELDRERÅD I ENEBAKK KOMMUNE RETNINGSLINJER Vedtatt av Enebakk kommunestyre sak 064/90 Endret ved vedtak i Enebakk formannskap , sak 046/92 og Eldrerådets sak 11/07 - sak 2007/ Eldrerådet består av 5 medlemmer, hvor av 3 fra brukergruppen eldre/pensjonister 2. Sammensetning Rådet består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer som oppnevnes av formannskapet for valgperioden. De eldre/pensjonistene skal ha 3 medlemmer m/ varamedlemmer. De eldre/pensjonistenes foreninger /andre grupper gis anledning til å fremme forslag til medlemmer m/varamedlemmer Representant fra Nasjonalforeningens helselag i Enebakk gis møte- og talerett i rådet. De 2 representantene fra Enebakk kommune skal representere følgende: - Formannskapet/sentraladministrasjonen - Helse- og sosialstyret/helse-/sosialetaten Eldrerådet velger selv leder/nestleder - blant pensjonistene - for valgperioden. Ordfører, ledere av hovedutvalgene, administrasjonsssjef, samt etatsjefer/fagsjefer har anledning til å delta i rådets møter med talerett. Sekretariatsfunksjonen for eldrerådet tillegges sentraladministrasjonen. 3. Oppgaver Eldrerådets primære oppgave er å være et rådgivende og konsultativt organ for kommunestyret, formannskapet og hovedutvalgene i spørsmål som gjelder eldre, men kan også uttale seg i saker som behandles i andre kommunale organer hvor de eldres interesser er berørt. Rådets oppgave er dessuten å informere om de eldres situasjon og ta initiativ til tiltak som kan bedre denne. Eldrerådet kan ikke treffe beslutninger som binder kommunen eller organisasjonene. 4. Innkalling og møter Rådet bør ha minst 4 møter pr. år, eller når lederen eller minst 2 av medlemmene krever det. Side 5

6 Rådet innkalles normalt med 5 virkedagers varsel. Saksdokumenter sendes medlemmer/varamedlemmer og andre med møterett. Det skal føres møtebok. Utskrift av møteboken sendes utvalgets medlemmer/varamedlemmer og andre med møterett. Rådet utarbeider årsrapport som sendes sektorene, formannskapet og lokale interesseorganisjoner for eldre. Side 6

7 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2011/902 Arkivkode: 033 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 15/11 Eldrerådet Kommunestyret Reglement for eldrerådet - Revidering Dokumenter som er vedlagt: Gjeldende reglement Forslag til nytt reglement RÅDMANNENS INNSTILLING: Forslag til reglement av vedtas. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det anbefales at vedlagt forslag til revidert reglement for eldrerådet vedtas. Bakgrunn Ny valgperiode. Nytt eldreråd bør gis anledning til å vurdere reglementet. Saksopplysninger Nåværende retningslinjer for eldrerådet foreslås betegnet reglement. Det foreslås også et par mindre justeringer/tillegg. Dette gjelder møte- og talerett for representant fra Nasjonalforeningens helselag i Enebakk. Laget har fremmet forslag til medlem som også ble valgt. Det er tatt inn nytt pkt. om økonomiske forhold. Reglementet er tilsvarende reglement som foreslås vedtatt for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vurderinger og begrunnelse Foreslåtte endringer er overensstemmende med dagens situasjon og anbefales vedtatt. Side 7

8 ELDRERÅD I ENEBAKK KOMMUNE RETNINGSLINJER Vedtatt av Enebakk kommunestyre sak 064/90 Endret ved vedtak i Enebakk formannskap , sak 046/92 og Eldrerådets sak 11/07 - sak 2007/ Eldrerådet består av 5 medlemmer, hvor av 3 fra brukergruppen eldre/pensjonister 2. Sammensetning Rådet består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer som oppnevnes av formannskapet for valgperioden. De eldre/pensjonistene skal ha 3 medlemmer m/ varamedlemmer. De eldre/pensjonistenes foreninger /andre grupper gis anledning til å fremme forslag til medlemmer m/varamedlemmer Representant fra Nasjonalforeningens helselag i Enebakk gis møte- og talerett i rådet. De 2 representantene fra Enebakk kommune skal representere følgende: - Formannskapet/sentraladministrasjonen - Helse- og sosialstyret/helse-/sosialetaten Eldrerådet velger selv leder/nestleder - blant pensjonistene - for valgperioden. Ordfører, ledere av hovedutvalgene, administrasjonsssjef, samt etatsjefer/fagsjefer har anledning til å delta i rådets møter med talerett. Sekretariatsfunksjonen for eldrerådet tillegges sentraladministrasjonen. 3. Oppgaver Eldrerådets primære oppgave er å være et rådgivende og konsultativt organ for kommunestyret, formannskapet og hovedutvalgene i spørsmål som gjelder eldre, men kan også uttale seg i saker som behandles i andre kommunale organer hvor de eldres interesser er berørt. Rådets oppgave er dessuten å informere om de eldres situasjon og ta initiativ til tiltak som kan bedre denne. Eldrerådet kan ikke treffe beslutninger som binder kommunen eller organisasjonene. 4. Innkalling og møter Rådet bør ha minst 4 møter pr. år, eller når lederen eller minst 2 av medlemmene krever det. Side 8

9 Rådet innkalles normalt med 5 virkedagers varsel. Saksdokumenter sendes medlemmer/varamedlemmer og andre med møterett. Det skal føres møtebok. Utskrift av møteboken sendes utvalgets medlemmer/varamedlemmer og andre med møterett. Rådet utarbeider årsrapport som sendes sektorene, formannskapet og lokale interesseorganisjoner for eldre. Side 9

10 Forslag ELDRERÅD I ENEBAKK KOMMUNE REGLEMENT Vedtatt av Enebakk kommunestyre sak 064/90 Endret ved vedtak i Enebakk formannskap , sak 046/92 og Eldrerådets sak 11/07 - sak 2007/1083 Reglementet er utarbeidet med hjemmel i Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd av 08. november 1991 i kraft 01. januar Sammensetning Rådet består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer som velges av formannskapet for valgperioden. De eldre/pensjonistene skal ha 3 medlemmer m/varamedlemmer. De eldre/pensjonistenes foreninger/andre grupper gis anledning til å fremme forslag til medlemmer m/varamedlemmer De 2 representantene fra Enebakk kommune skal representere følgende: - Formannskapet - Utvalg for helse og omsorg (HOS) Eldrerådet velger selv leder/nestleder - blant pensjonistene - for valgperioden. Ordfører, ledere av hovedutvalgene, administrasjonsssjef, samt kommunalsjefer/enhetsledere har anledning til å delta i rådets møter med talerett. Sekretariatsfunksjonen for eldrerådet tillegges sentraladministrasjonen. 2. Oppgaver Eldrerådets primære oppgave er å være et rådgivende og konsultativt organ for kommunestyret, formannskapet og hovedutvalgene i spørsmål som gjelder eldre. Eldrerådet kan også uttale seg i saker som behandles i andre kommunale organer hvor de eldres interesser er berørt. Rådets oppgave er dessuten å informere om de eldres situasjon og ta initiativ til tiltak som kan bedre denne. Eldrerådet kan ikke treffe beslutninger som binder kommunen eller organisasjonene. Side 10

11 3. Økonomiske forhold Enebakk kommune dekker utgifter til rådets møtevirksomhet. Ledergodtgjøring og møtegodtgjøring gis i henhold til reglement for godtgjøring til folkevalgte i Enebakk kommune. 4. Innkalling og møter Rådet bør ha minst 4 møter pr. år, eller når lederen eller minst 2 av medlemmene krever det. Rådet innkalles normalt med 5 virkedagers varsel. Saksdokumenter sendes medlemmer/varamedlemmer og andre med møterett. Det skal føres møtebok. Utskrift av møteboken sendes utvalgets medlemmer/varamedlemmer og andre med møterett. 5. Årsmelding Rådet utarbeider årsmelding som sendes avdelingene, kommunestyret og interesseorganisjoner for eldre. Side 11

12 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2011/822 Arkivkode: 614 Saksbehandler: Anne Duvier/ Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 16/11 Eldrerådet Etablering av nytt legesenter - Eldrerådets behandling Dokumenter som ikke er vedlagt: Økonomiplan INNSTILLING: 1. Eldrerådet mener at legesenteret bør være lett tilgjengelig for innbyggerne. Dersom det skal være kun ett legesenter i kommunen, bør dette lokaliseres til Kirkebygda. 2. Det forutsettes at det legges vekt på bestemmelser om universell utforming, herunder tilstrekkelig antall parkeringsplasser med nærhet til legesenteret. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det anbefales at eldrerådet uttaler seg til lokalisering og tilgjengelighet i forbindelse med lokalisering av legetjenestene i Enebakk. Saksframlegget bygger på saksframlegg til HOSutvalget, formannskapet og kommunestyret. Bakgrunn Kommunestyrets vedtak i sak 113/10, økonomiplan og budsjett 2011, punkt 19, ligger til grunn for saken. Vedtaket lyder som følger: Midler til bygging av nytt legesenter tas ut. Rådmannen bes gå i dialog med legene om realisering av nytt legesenter. Saksopplysninger Det er avholdt møter med legene ved Enebakk legesenter hvor arealbehov og alternativer for etablering av nytt legesenter er diskutert. Legene ønsker ikke å ta opp lån og stå for bygging av legesenter i Enebakk. Alternativet vil være å finne andre egnede lokaler som kan leies til formålet. Legesenteret vil sannsynligvis ikke bli etablert i Kirkebygda dersom dette blir valgt løsning. Avtalen med legene inneholder også leie av hjelpepersonell fra kommunen. Dette omfatter 5,88 årsverk som er ansatt i Enebakk kommune. Det er ikke gitt at legene ønsker å videreføre en slik ordning dersom avtalen sies opp og legene skal etablere seg som et rent privat legesenter. Legene ønsker ikke at leiekostnaden pr m 2 skal overstige dagens nivå. Det er vesentlig å holde kostnadene så lave som mulig. Kostnadene ved finansiering er diskutert under økonomiske forhold nedenfor. Kommuner oppnår en vesentlig lavere rente i lånemarkedet enn private aktører. Enebakk kommune vil derfor finansiere bygging av nytt legesenter til en lavere Side 12

13 kostnad enn legene, og dermed oppnå lavere leiekostnaden pr m 2 enn om legene står for byggingen selv. Økonomiske forhold Enebakk kommune oppnår en vesentlig lavere rente på sine låneopptak enn private aktører gjør. Dette på grunn av at sikkerheten for lånene er vurdert som vesentlig bedre. Kostnaden ved bygging av et legesenter antas å være lik uavhengig av om legene eller kommunen står for prosjektet. Størrelse og utforming samt andre innholdsmessige behov i bygget, vil bli etablert i samråd med legene. Prosjektet vil derfor bli tilnærmet likt uavhengig av hvem som står som byggherre. Ønsket antall m 2 fra legenes side er 475 m 2. Foreløpige kostnader er anslått til ca 12,6 mill. Dette gir en kvadratmeterpris på ca kr Kapitalkostnadene er beregnet til ca kr pr m 2 pr år. Dersom kostnaden etter anbudsrunder blir tilnærmet lik anslaget, vil dagens husleieinntekter dekke kostnadene kommunen har ved å bygge legesenteret. Klima- og miljømessige forhold Saken har ingen klima eller miljømessige konsekvenser. Vurderinger og begrunnelse Legene ønsker ikke å ta opp lån og stå for bygging av nytt legesenter. Det vil både være en krevende prosess og gi dyrere finansieringskostnader enn om Enebakk kommune står for prosjektet. For tilbudet til brukere og samhandlingen mellom legene og kommunale helsetjenester, er det viktig å beholde legesenteret i Kirkebygda. Sykehjemmet vil i større grad enn tidligere være avhengig av tett kontakt med legene når samhandlingsreformen trår i kraft. Både for sykehjemmet og for hjemmetjenesten er det allerede en stor fordel å ha legesenteret i nærheten. For innbyggerne i Enebakk er det vesentlig at legesenteret er lokalisert midt i bygda. Dersom legene velger å leie lokaler i Ytre Enebakk eller på Flateby, vil mange av innbyggerne i den motsatte delen av bygda sannsynligvis velge fastlege i andre kommuner. Legesenteret vil ikke oppfattes som et tilbud til hele befolkningen. Rådmannen går inn for at kommunen bygger legesenter lokalisert i Kirkebygda. Bygget skal være klart til innflytting i Eksisterende avtale med legene ved Enebakk legesenter prolongeres med ett år, dvs til 31. desember Gjeldende avtale utløpet 31.desember 2012, og omfatter både leie av kommunalt ansatte medarbeidere og leie av kommunens lokaler. Saken legges fram for HOS-utvalget, formannskapet og kommunestyret med følgende innstilling fra rådmannen: 1. Kommunen bygger lokaler til legesenter i Gjeldende avtale med legene ved Enebakk legesenter prolongeres ut Side 13

14 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/909 Arkivkode: G00 Saksbehandler: Rune Hallingstad/ Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 17/11 Eldrerådet Samhandlingsreformen - Foreløpige vurderinger med tanke på muligheter og utfordringer for Enebakk kommune INNSTILLING: Saken tas til orientering SAKSUTREDNING: Sammendrag Samhandlingsreformen er nå vedtatt og lovendringer implementeres fra Enebakk kommune er relativt godt rustet til å ivareta de krav og forventninger som stilles fra , men vil ha behov for en gradvis oppbygging av tjenestene fremover for å ivareta nye oppgaver og føringer. Rådmannen er av den oppfatning at suksessfaktorer for Enebakk kommune i tiden fremover vil være å sikre god tjenesteutvikling, stabil rekruttering av fagpersonell, tilstrekkelig kapasitetsutvikling samt videreutvikle godt samarbeid mellom involverte aktører. Det er lagt opp til at saken behandles i HOS-utvalget og kommunestyret Saken berører i høy grad også eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. På grunn av nyvalg, blir rådenes behandling lagt mellom behandlingen i HOS-utvalget og kommunestyret. Denne saksframstillingen er tilsvarende saksframstillingen til HOS-utvalget og kommunestyret. Bakgrunn Samhandlingsreformen ble vedtatt i stortinget 2011 med plan om implementering Med denne saken ønsker rådmannen å belyse ulike implikasjoner ved reformen for Enebakk kommune samt vurdere hvordan dette kan sees i sammenheng med dagens tjenestetilbud. Denne saken bør således sees i sammenheng med; åpent seminar i Enebakk kommune 18. januar 2010 omhandlende Samhandlingsreformen, kst sak 3/11 omhandlende ny helselovgivning, PLO plan for Enebakk kommune saker til politisk behandling i HOS møte ; o samhandlingsreformen i Follo - delrapport, Side 14

15 o rehabilitering av 3. etasje Enebakk sykehjem, avdeling Kopås, o budsjett for Enebakk kommune 2012 o vurdering av nytt legesenter Saksopplysninger Fra trer ny lov om folkehelsearbeid og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i kraft. Dette, i tillegg til den demografiske utviklingen, gir Enebakk kommune store utfordringer, og det vil være helt avgjørende å ha en helhetlig og godt planlagt tilnærming til nye oppgaver og tjenester. Generelt om reformen Regjeringen la 18. juni 2009 fram St. melding nr. 47 om Samhandlingsreformen. Målet med reformen er å sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Stortinget vedtok ny nasjonal helse- og omsorgsplan (Meld. St.16 ( ), ny lov om folkehelse (Prop. 90 L) og ny lov om helse og omsorgstjenester (Prop. 91 Ll). Nasjonal plan inneholder juridiske, økonomiske, organisatoriske og faglige grep som skal til for å sette samhandlingsreformen ut i livet. Reformen skal gjennomføres over tid fra 1. januar Det er utarbeidet forskrifter til de nye lovene. De første 7 forskriftene har vært ute på høring, og det vil komme flere forskrifter på høring videre fremover. Det er inngått en intensjonsavtale mellom staten og kommunene v/ks for perioden og ut 2015 om gjennomføring av reformen. Kommunal medfinansiering fra Med kommunal medfinansiering etableres det en økonomisk forbindelse mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Kommunene får et økonomisk medansvar for medisinske innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten, tilsvarende 20 prosent av gjennomsnittskostnadene i spesialisthelsetjenesten for disse gruppene. Kommunal medfinansiering vil ikke kunne fullfinansiere etablering av nye tilbud i kommunene, og må derfor kombineres med andre økonomiske virkemidler. Fra medfinansieringsgrunnlaget unntas kostnader ifm fødsler, nyfødte barn og pasientbehandling med kostbare biologiske legemidler. Regjeringen legger heller ikke opp til å innføre kommunal medfinansiering for psykisk helsevern, rusbehandling og rehabiliteringsopphold i private opptreningsinstitusjoner fra Utskrivingsklare pasienter fra Kommunene får ansvar for finansiering av utskrivingsklare pasienter fra første dag. Kommunene får overført midler fra spesialisthelsetjenesten til å etablere tilbud til pasienter som er utskrivingsklare, eller til å betale for pasienter som spesialisthelsetjenesten har definert som utskrivingsklare. Døgnprisen er satt til 4000,-. Etablering av tilbud i kommunene fører til at pasienter som er ferdig behandlet i spesialisthelsetjenesten, raskest mulig kan komme hjem til et lokalt tjenestetilbud. I budsjettet for 2012 får Enebakk kommune tilført kr ,- til kommunal medfinansiering, og til ansvar for utskrivningsklare pasienter fra første utskrivningsklare dag. Øyeblikkelig hjelp- døgntilbud i kommunene fra 2016 Side 15

16 Kommunene skal sørge for å ha tilbud om døgnopphold for pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp og tilsyn fra helse- og omsorgstjenesten, ved tilstander der kommunen selv har mulighet for å utrede, behandle eller yte omsorg. Erfaringer fra blant annet sykestuedrift, viser at ulike lokale tilbud kan bidra til å sikre observasjon, diagnostisering og behandling på en god og kostnadseffektiv måte. Det foreslås en plikt for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp- døgntilbud fra Det foreslås en innfasingsperiode før plikten trer i kraft, der midler overføres gradvis fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, slik at etablering av tilbud fullfinansieres. Rammebetingelser og faktaopplysninger for Enebakk kommune Følgende rammebetingelser og forutsetninger legges til grunn for plangrunnlaget for Enebakk kommune. Demografiske utvikling Den demografiske utviklingen for eldre i Enebakk kommune kan fremstilles som følger: Relativ endring i kommunen. Befolkningsprognose Follo år år 90 år Som figuren ovenfor viser er det en kraftig økning i antall eldre fra år i perioden 2011 og fremover, mens en noe mer moderat økning av antall eldre fra 80 år og oppover. Helsedirektoratet har gått ut med normtall på antall sykehjemsplasser en kommune har behov for (dette i forkant av de endringer som måtte komme av samhandlingsreformen). Normtallet fra direktoratet tilsier en kapasitet på sykehjem på 25 % av antall eldre over 80 år. For Enebakk kommune vil dette se ut som følger i tiden fremover: Endring Endring i % og eldre ,7 % 25 % av innbyggere over 80 år ,4% Side 16

17 Tabellen viser Enebakk kommune sitt behov for sykehjemsplasser etter anbefalinger fra Helsedirektoratet. Enebakk kommune har pr 2010 en faktisk sykehjemskapasitet på 21,5 %, noe som er i underkant av direktoratets anbefaling. Kapasitet ved sykehjemmet behov for økt kapasitet Tabellen under viser prognosen for aldersgruppen over 80 år og behov for opptrapping av antall plasser i boliger med heldøgns pleie og omsorg i forhold til en dekningsgrad på 21,45 % (dagens kapasitet). År Antall innbyggere over 80 år: Totalt antall plasser med 21,45 % dekningsgrad: Mangler plasser ift kapasitet med 21,45 % dekning: Som tabellen viser vil Enebakk kommune ha behov for en økning i antall sykehjemsplasser fremover for å kunne ivareta dagens tjenestetilbud. I tillegg kommer eventuelle endringer som følge av føringer fra samhandlingsreformen, og da særlig med tanke på akuttinnleggelser i kommunene fra 2016 og forhold tilknyttet utskrivningsklare pasienter. Utskrivingsklare pasienter Enebakk kommune har pr i dag håndtert de forventningene og krav som stilles fra Ahus HF om å ta imot utskrivningsklare pasienter. Enebakk kommune er således en av de kommunene i foretakets opptaksområde som i betydelig grad klarer å etterleve disse forventningene. Enebakk kommune opplever allikevel at Ahus HF intensiverer utskrivingen både til sykehjem og hjemmetjeneste, noe som gjør at kommunen tidvis ikke klarer å ta imot brukerne på det tidspunktet sykehuset ønsker. Dette innebærer således at vi har noen (om ikke mange) utskrivingsklare pasienter liggende på sykehus. I lys av samhandlingsreformen vil man kunne forvente at det blir et større press på denne delen av tjenesten, både når det gjelder antall pasienter og når det gjelder når i uken/på døgnet disse brukerne meldes og kommer. Forhold rundt dette vil reguleres av forskrifter samt samarbeidsavtale med Ahus HF. Vurdering av tjenestene i Enebakk kommune i dag og i tiden fremover I den følgende legges til grunn en overordnet vurdering av tjenestene som pr i dag ytes i Enebakk kommune, samt hvilke utfordringer/muligheter som ligger i tiden fremover. Det settes særlig fokus på områder som reguleres direkte av samhandlingsreformen. Side 17

18 Pleie- og omsorgstjenester Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten er i dag under sterkt aktivitetspress grunnet økt utskrivingstakt fra sykehuset. Dette medfører at hjemmetjenesten i stor grad må yte økte tjenester til brukerne i hjemmet, og med utgangspunkt i samhandlingsreformens hovedintensjoner vil man kunne forvente at dette vil eskalere i tiden fremover. Hjemmetjenesten vil i tiden fremover ha behov for økt antall ressurser for å ivareta sine oppgaver, og det vil være behov for oppgradering av elektronisk informasjonsflyt for å sikre gode tjenester i hjemmet. Samarbeid inn mot Ahus HF og interkommunale løsninger i fm ambulant virksomhet vil herunder ha stor betydnings for tjenestens kvalitet. Sykehjem Som vist ovenfor så håndterer sykehjemmet pr i dag de utfordringene som avstedkommer, men presset på kapasiteten er stor og går i særlig grad uttover rullerende korttidsopphold. Som vist i tabeller ovenfor er det behov for økt kapasitet på areal siden, og således også bemanningssiden, for å ivareta utfordringer tilknyttet befolkningsveksten. I tillegg vil raskere utskriving av pasienter fra sykehus, samt mulighet for akuttinnleggelser, kreve behov for økt kapasitet. Enebakk kommune har mulighet til å ta i bruk 3. etasje Kopås (20 plasser) til dette formålet, noe som synliggjøres i egen sak til politisk behandling 16. november Saken er behandlet i eldrerådet Enebakk sykehjem har godt med fagstillingshjemler og god legedekning, noe som er et stort fortrinn i perioden inn mot samhandlingsreformen. Det er allikevel tidvis utfordringer tilknyttet rekruttering av personell noe som setter press på eksisterende bemanning og økonomiske forhold. Legetjenesten Enebakk kommune har et legesenter beliggende i Kirkebygda. Kommunen har god dialog med fastlegene via uformelle og formelle samarbeidsarenaer. Dette er meget viktig i forhold til gode og helhetlige tjenester inn til brukerne. I tilknytning samhandlingsreformen er det særlig lagt vekt på samarbeidet inn mot legene, og viktigheten av fastlegene i dette forholdet. For Enebakk kommune er det således viktig å videreføre det gode samarbeidet og det er ønskelig med et enda tettere samarbeid knyttet opp mot brukere, rutiner, forebygging, frisklivs resept mv., jfr. egen sak. Rehabilitering Enebakk kommune sin rehabiliteringstjeneste er presset, men håndterer dagens oppgaver på en god måte. Hvilke forutsetninger som ligger til grunn i samhandlingsreformen for økt press på rehabilitering er noe uklart, men det forutsettes at brukerne i større grad skal rehabiliteres ute i kommunene. Således kan man anta økende press på denne delen av tjenesten. Enebakk fysioterapi ANS har ved flere anledninger (også i budsjettprosessen 2011 ovenfor HOS utvalget) gitt utrykk for at de har behov for økte fysioterapihjemler for å sikre gode tjenester til befolkningen. Man kan forvente at det er behov for en økning av dette i tiden fremover. Side 18

19 Forvaltning Økt rullering av brukere vil medføre økt behov for enkeltvedtak. Det vil således være viktig å sikre det forvaltningsmessige på en korrekt måte noe som vil kunne gi press på dagens forvaltningsenhet. Omfang mv må vurderes når erfaringer fra 2012 finner sted. Det vil herunder være behov for å styrke den elektroniske samhandlingen internt i kommunen og mellom nivåer i helsetjenesten. Dette er noe det særlig vektlegges i samhandlingsreformen. Enebakk kommune er herunder deltaker i et prosjekt initiert av Ahus HF som skal utvikle en dreiebok for implementering av elektronisk meldingsutveksling. Kommunen er også deltakende i et arbeid i regi av Øyern IKT for å se på samarbeid mellom involverte kommuner når det gjelder denne implementeringen. Forebygging og folkehelse Forebygging og folkehelse er sentrale momenter i den nye helselovgivningen, og er således et viktig satsingsområde for kommunen. Folkehelsekoordinator er organisatorisk lagt til teknisk avdeling, men vil ha en viktig rolle også inn mot KOS avdelingen og HOS avdelingen. Forebyggende enhet Enebakk kommune har i dag ingen egen forebyggende enhet, men arbeider dels forebyggende innenfor flere enheter i kommunen. Innenfor somatikken er det i PLO planen i flere år etterlyst behov for en seniorkonsulent helse for å arbeide forebyggende inn mot den eldre delen av befolkningen, uten at det har vært mulighet til å finne midler til dette formålet. Enebakk kommune har ønske om å opprette en forebyggende enhet i tilknytning rehabiliteringstjeneste slik at forebygging, folkehelse og rehabilitering kan sees i sammenheng. Forebyggingen bør være tertialforebyggende og henvende seg direkte mot definerte målgrupper (eldre, kronikere mv) slik at man kan få relativt raske og konkrete effekter av tiltak. Familiens hus I kst sak 52/11 ble det vedtatt å etablere familiens hus. Dette er et meget viktig tiltak i forbindelse med forebygging og tidlig intervensjon, og er et godt tiltak inn mot forebyggingsperspektivet synliggjort i samhandlingsreformen. Frisklisvsentral Over halvparten av landets kommuner har nå etablert en Frisklivssentral og Helsedirektoratet har utgitt en veileder for disse sentralene. Ved frisklivssentralene gir kommunene ulike tilbud til personer med økt risiko for å utvikle sykdommer på grunn av levevaner. (Sekundærforebygging) Noen trenger hjelp til å stumpe røyken. Andre trenger støtte til å legge om kostholdet eller komme i gang med fysisk aktivitet. Både hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes 2 kan forebygges ved at man kutter ned på usunn mat, tobakk og alkohol og øker den fysiske aktiviteten og spiser sunn mat. Ved å etablere frisklivssentral i kommunen vil vi kunne forebygge og begrense sykdom, noe som både er en investering i livskvalitet for mange mennesker og en god samfunnsøkonomisk investering. Samarbeid inn mot andre kommuner og foretak Side 19

20 Enebakk kommune har et godt samarbeid på helsesiden inn mot Follo kommunene hvor det blant annet pågår et prosjekt omhandlende samhandlingsreformen (jfr. egen sak). Dette vil være et viktig tiltak i tiden fremover. Kommunen har også formalisert samarbeid inn mot Skedsmo kommune vedrørende legevakttjenester, noe som vil kunne være et viktig element i videreutvikling av tjenester. Videre har Enebakk kommune et formalisert samarbeid inn mot Rælingen og Fet kommune vedrørende IKT løsninger og elektronisk meldingsutveksling, noe som er et krav og en forutsetning for samhandlingsreformen i tiden fremover. Enebakk kommune har også et godt samarbeid inn mot Ahus blant annet tilknyttet sykehjemsprogrammet, smittervernavtaler, samarbeidsavtaler, utskrivingsnettverk mv. Dette er viktige tiltak for å sikre gode tjenester og god kompetanseoverføring mellom forvaltningsnivåer. Vurderinger og begrunnelse Konkret hvordan samhandlingsreformen vil påvirke tjenestetilbudet og økonomien for Enebakk kommune er det pr i dag vanskelig å si noe eksakt om. Det er derfor viktig for rådmannen å understreke at denne saken vil være en del av en prosess, og vil således være et underlag for kontinuerlig evaluering, tjenesteutvikling og strategisk arbeid i tiden fremover. Rådmannen er allikevel av den oppfatning at i det store bildet så er Enebakk kommune relativt godt forberedt for å ta imot de forventninger og føringer som ligger i ny helselovgivning og nye oppgaver fra Dette henger sammen med at kommunen over flere år målrettet har arbeidet i tråd med vedtatt PLO plan og således klart å bygge opp en kvalitativ, effektiv og fleksibel organisering med fokus på brukeren i sentrum. Rådmannen ser allikevel at tendensen innenfor tjenesteområdet viser et økt press på tjenestene, og at det vil være behov for å videreutvikle tjenestetilbudet i den nære fremtid. Særlig gjelder dette kapasitet innenfor hjemmetjenesten og sykehjem, og da særlig sett opp imot de økonomiske incentiver og føringer som ligger i samhandlingsreformen. Rådmannen har således valgt å belyse dette i egne saker til politisk behandling. Rådmannen er videre av den oppfatning at den viktigste suksessfaktoren i denne sammenheng er rekruttering og ivaretakelse av personell. Enebakk kommune har herunder startet et arbeid omhandlende kompetanseplan for å bidra til en stabil bemanning. Samhandling er et viktig nøkkelord i reformen som trer i kraft 2012, og det arbeidet som pågår inn mot Ahus og inn mot Follo kommunene er viktige tiltak. Rådmannen vil sikre at Enebakk kommune deltar i dette arbeidet fremover og sikrer en god tjenesteutvikling i tråd med kommunens ønsker og behov. Side 20

21 Referatsaker RS 15/11 Referatsaker RS 16/11 Varsel om igangsetting av arbeid med REG446 Reguleringsplan for boligområ RS 17/11 Kunngjøring om utvidelse av planområdet for reguleringsplan nr 441 for omr Side 21

22 Eventuelt Side 22