AGGREY OG RASEPROBLEMET

Transkript

1 AGGREY OG RASEPROBLEMET AV OLAV UGLEM XIellon~ de mange afrikanere som etter hvert har gjort seg bemerket i misjons- og kristenliv, er Aggrey sikkert en av de fremste. Han var f@dt pi Gullkysten, levde en stor del av livet sitt i Amerika og var med i et par kommisjoner som hadde som oppgave ved selvsyn B sette seg inn i undervisningsio111oldene i S@r- Ti1 sist havnet han igjen pi Gullkysten som viserektor ved h@yskolen i Achimota. Lang arbeidsdag fikk han ikke der, men den ble lang nok ti1 at han fikk se skolen kornme i gang. Selv om han gjorde det vesentlige av sin innsats i tiden like etter fonige verdenskrig, har det likevel i dag sin interesse B se pi hans synspunkter nir det gjelder forholdet sort-hvit. Problemet ex jo ogsi fra nlisjonssynspunkt i dag mer aktuelt enn det noen gang har vmt, og Aggrey kjente det som fi i sin tid. Han m@te det jo bide i Amerika og Afrika. Ikke minst pi reisene sine i S$r-Afrika nl@tte han det i tilspisset forn~. OgsB for han formet hovedsp#nmilet seg slik: Samarbeid eller konflikt mellom de hvite og de sorte? Og i denne forbindelsen tenkte han ikke bare pi den politiske siden av saken. Den offentlige diskusjon om den siden ved saken holdt han seg helst borte fra. Men han tenkte pi problemet som helhet og la ikke minst vekt pi det rent sosiale og kulturelle. Nir det gjaldt den aktuelle sitnasjon slik han opplevde den, kunne han hverken ta parti med de ultraradikale eller de ultrakonservative. De ultraradikale hevdet med stor styrke slagordet: Afrika for afrikanerne, og mente at de hadde rett ti1?i bruke voldsmetoder for B ni dette milet. Ytterst p?i den konservative flayen sto de som brydde seg lite om rasemessige planer eller gruppemessige tiltak. Deres l@en var sammenblanding av rasene og slagordet sitt formet de slik: Bort med den fargede linjen.

2 For Aggrey var det lettere i forsti de radikale enn de konservative, men han kunne ikke gi inn for linjen deres likevel. Han var stolt av rasen sin. ~Jeg er glad fordi jeg er sort,* sa han ved et have. ~Gud visste nok hva ban gjorde da han lot meg bli neger, og han har en plan om i utrette noe gjennoin meg.rr Ut fra dette synet oppmuntret han alltid rasefellene sine ti1 i viere stolt av rasen sin. Han mente at de skulle holde pi de rasernessige egenskapene sine, fordi de nettopp som negre hadde en spesiell oppgave i fylle nir det gjaldt menneskeslekten som helhet. Voldsmetoder for i hevde de fargedes rett hadde han irnidlertid ingen som helst tro pi. Ikke oppblanding og heller ikke konflikt, men samarbeid ble derfor 1g)singsordet for Aggrey nar dct gjaldt rasepolitikken. For S fi dette klart, brukte han et bilde fra musikken: anhr du spiller piano, kan du nok fi ram en rnelodi ved i bruke bare de hvite tangentene. Du kan spille en melodi bare pi de sorte tangentene og. Skal du imidlertid fi full harmoni, mi du bruke bide de sorte og de hvite.. Slik mente han det var ogsi nir det gjaldt forholdet rasene imellorn. Skulle det nies fram ti1 full harnioui ti1 beste for alle parter, mitte de gjensidig godkjenne hverandre slik at det ble bruk, og likeverdig bruk, bide for de sorte og hvite. Nettopp fordi han si det slik, kunne han heller ikke vzre enig med Gandbi i hans syn nir det gjaldt forholdet ti1 de hvite. Da Gandhi lanserte sin plan om boikot av regjeringens skoler og brenning av importerte varer, kunne ikke Aggrey fqlge han lenger. Han mente at parolen eikke samarbeid. var imot naturens orden og dermed damt ti1 undergang. bled dette mente han ikke at en skulle lukke aynene for den uretten negrene led, inen han mente at denne uretten kunne overvinnes bare det ble vist den rette viljen ti1 sarnarbeid. Men hva mente si Aggrey med samarbeid? Pi sett og vis er det jo en slags samarbeid ogsi mellom slaveeieren og slavene nir det gjelder arbeidet med bomullsproduksjonen. Likedau i gruvene i Sar-Afiika der den hvite mann sarger for kapitalen, og de innfadte gjar kroppsarbeidet.

3 Selvf#lgelig hadde Aggrey sine tanker om salnarbeidet nir det gjaldt industrien og. Men han var ikke forn6yd med et samarbeid son1 ytret seg pi den miten at hans rasefeller gikk som slaver eller tjenere for den hvite mann. Der den ene vesentlig yter og den andre vesentlig nyter, var det ikke noe salnarbeid i Aggreys tnening av ordet. For han innebar begrepet samarbcid et moment av likhet, i hvert fall likhet nir det gjaldt muligheter. Han lnente at enhver rase hadde bidrag i gi som ville komme folkefellesskapet ti1 gode. Etter hans overbevisning hadde og afrikaneren noe annet og mer i gi enn sin muskelkraft og sitt kroppsarbeid. Derfor ville han at de hvite skulle dele sin kultur og sine sosiale goder med de 'sorte og si vente og se. dfrika er et barn,* sa han, atncn barnepikene vire synes ikke 3 nlerke at det begynner i vokse. De glemmer at i mange h$ve er det like viktig i arheide sammen med barnet sorn i arbeide for det.. Etter Aggreys mening berodde fraingangen for folket hans pi tre ting: Kristendom, utdannelse og jordbruk. Han mente og at det var en sammenheng mellom disse tre tingene. Nir ban talte om framgangen for sine rasefeller, insisterte han alltid pi sammenhengen pi dette omridet. Wan kritiserte ofte misjonzrene fordi de holdt pi en inndeling som etter hans inening var kunstig. Et skille her stemmer ikke med afrikanerens tankegang, hevdet han. For dem er religionen like omfattende som selae livet. Dette synet bestemte og retningslinjene for ban nir han arbeidet tned undervisningsproblemer som angikk utdannelse av negrene. bled begrepet utdannelse mente han en fullstendig utvikling av hele personligheten, og derfor mitte og all opplrering ha et personlig sikte. Dersom utdannelsen f@te ti1 at afrikanerne ble etterplaprere etter europeerne eller amerikanerne, rnente han at den hadde forfeilet sitt mil. Hver rase skulle fi beholde og utvikle sitt personlige srer. preg, og dette skulle utdannelsen hjelpe dem til. Derfor ble han en forkjemper for at all undervisning av de innffxlte sil langt som lnulig skulle foregi pi de innfadtes eget sprik. Selv hadde Aggrey fitt en utdannelse som var temmelig ensidig teoretisk. Det er derfor bemerkelsesverdig at han hadde et slikt syn nir det gjaldt opplzeringen og dens praktiske sikte. Trolig har kon-

4 takten han under prestetjenesten fikk med sine rasefeller i Amerika, vzrt med og avklaret hans syn her. Ikke minst var nok dette tilfellet nir det gjaldt hans positive vurdering av opplzringen i jordbruk. Langt fra alle rasefeller var enig lned Aggrey nir det gjaldt hans syn pi utdannelsen av afrikanerne. Alellom de ledende negrene i Amerika var det start sett to temmelig nlotsatte syn pi utdannelsen sum gjol-de seg gjeldende. Den ene retningen ville ha samme plan for undervisningen som de hvite badde den gang, med latin og gresk som cle kulturdannende fag. Den andre gruppen holdt pi at allsidig y)velse ~ned direkte sikte pi det praktiske liv var det beste. Prinsipielt hadde de som hadde dette synet, ikke noe imot teoretisk utdannelse, men de mente at den bare mitte vzre for noen enkelte med utvetydige anlegg i den retningen. For alle de andre ~nente de at utdannelse n~ed temmelig ensidig og direkte sikte pi det praktiske liv var best. Aggreys egen utdannelse var i overensstemmelse med det ene synet, men hans erfaring og praktiske sans drev han i retning av det andre. Dette f#rte ti1 at han selv holdt pi en mellomvei mellom disse to retningene. Han sluttet aldri med i forsvare den teoretiske utdannelsen og de kunnskapene den ga. Men dct hindret han ikke pi noen mite fra i understreke verdien av en utdannelse med sikte pi det praktiske liv. Dette kravet om utdannelse for sine rasefeller var en konsekvens av og et ledd i hans arbeid med raseproblemet. En kan sammenfatte hans mening om disse tingene i de ordene han selv en gang har uttalt: njeg #nsker at mitt folk skal f.4 mer utdannelse enn det har ni, bide nir det gjelder hjertet, hodet og hinden, og pi det viset gjylr-e Afrika uunnv;erlig pi det Bndelige, intellektuelle og kommersielle omriclet for resten av verden.. En slik utdannelse ville og, etter Aggreys mening, eliminere frykten for afrikanerne om de fikk r3 selv. Etter hvert som cle fikk utdannelse, ville de nemlig bli i stand ti1 i tenke selv og ikke lenger vzre avhengig av og blindt f$lge de lederne son f$rte dem galt avsted. Det er klart at de synspunktene som her er nevnt, ogsi kom ti1 9 prege Aggreys syn pi misjonsarbeidet. hlisjonzrenes innsats pi det rent kristelige omridet vurderte hin rneget h$yt. Hans egen

5 var jo, menneskelig talt, langt pi veg et resultat av denne innsatsen. Elere ganger fikk han pi reisene sine misjonsstasjoner, og mer enn en gang skriver han begeistret om innsatsen son1 ble gjort der. N5r det gjaldt undervisningen av de pi misjonens skoler, satte han den og Men her stilte hall det kravet at den i fylrste rekke skulle ta sikte pi 5 gj@re de innf@dte duelige i det praktiske liv. Videre skulle den gi plass for det nasjonale szerpreg overalt der det ikke kom i strid med det kristne livssynet. Hverken skole- eller undervisningsplaner mitte overfgres direkte fra Vesten uten noen tilleinpning ti1 de stedlige forhold. Han var fullt klar over at ham tanker om hvordan raseproblemet skulle l@ses, ikke ville gi endelige frukter i en fart. Derfor appellerte han og alltid ti1 i vise tilmodighet, og denne appellen ga han adresse ti1 begge sicler. Sine rasefeller ba han om at de in3tte vise tilmodighet nir det gjaldt realiseringen av sine krav og samtidig arbeide hardr for i kolnme pi like fot med de hvite. Og de hvite lovte han at de nok skulle fi se resultater av arbeidet om de bare ga seg tid og heller rakte ut en hjelpende hind enn de la hindringer i veien. De hvite var jo heller ikke nidd fram ti1 sitt nivi hverken knlturelt eller sosialt pi en dag.