Stabsenhet for forskning, utdanning og innovasjon. Høringsnotat Handlingsplan for implementering av regional forskningsstrategi

Transkript

1 Oslo universitetssykehus NOTAT Til: Kopi: Fra: Helse Sør-Øst RHF Oslo universitetssykehus Besøksadr: Forskningsveien 2 B, Oslo Postadr: Rikshospitalet HF, 0027 Oslo Sentralbord: Direktelinje: Epost: ebs@rr-research.no Saksbehandler: Stabsenhet for forskning, utdanning og innovasjon Dato: Offentlighet: Sak: Høringsnotat Handlingsplan for implementering av regional forskningsstrategi Høringsnotat kommentarer til handlingsplan for implementering av forskningsstrategien fra Oslo universitetssykehus Helse Sør-Øst RHF sendte handlingsplan for implementering av regional forskningsstrategi på høring. Handlingsplanen omtaler følgende syv tema: Regional forskningsstøtte Flerfaglig og tverrfaglig forskning Regionale teknologiske kjernefasiliteter Nettverk og prioriterte forskningsområder Translasjonsforskning Rekruttering/ kompetanse/ karriereveier Biobanker/registre I oversendelsesbrevet fra Helse Sør-Øst RHF er det bedt om kommentarer fra høringsinstansene vedrørende handlingsplanens innhold, detaljeringsgrad og tidsrammer for implementering, sett i relasjon til regional forskningsstrategi. Oslo universitetssykehus (OUS) gir i det følgende noen generelle kommentarer, deretter kommentarer til hver enkelt milepæl. Uttalelsen er samordnet etter innspill fra de tre driftsenhetene. Generelle kommentarer Oslo universitetssykehus støtter intensjonen i forskningsstrategien og den samlede handlingsplanen der det legges opp til at OUS skal fungere som et nav for forskningen sammen med miljøer ved Universitetet i Oslo. Dette medfører at OUS skal ha et regionalt perspektiv med definerte oppgaver som skal understøtte forskningen og samhandlingen i hele regionen. OUS understreker viktigheten av og potensialet i å styrke forskningssamarbeid på tvers av ulike profesjoner (som medisin, helsefag, naturvitenskap og samfunnsfag) og på tvers av

2 Side 2/6 medisinske spesialiteter. OUS tiltrer også ønsket om å både ivareta sterke miljøer og å bygge opp strategisk viktige forskningssvake områder gjennom fokus på kvalitet. Det er viktig med stabile og forutsigbare rammevilkår for forskningsaktiviteten og det fordrer at den samlede finansieringen sees i sammenheng, inkludert midler i foretakets basisramme, samt øremerkede midler fra HOD og strategiske midler fra Helse Sør-Øst. Det er særlig viktig at midler til viktig infrastruktur og kjernemiljøer sikres forutsigbar finansiering og at man unngår store variasjoner fra år til år. Dersom målsetningen er at vi skal bli blant de beste i Europa må vi få til mer robuste finansielle ordninger med større forutsigbarhet og lenger tidsperspektiv enn det som er tilfelle i dag. I gjeldende forskningsstragi er ett av hovedmålene at ressursbruken til forskning og innovasjon i Helse SØ øker på lengre sikt (10 år) til 5 % av helseregionens driftsbudsjett. Helse Sør-Øst har lagt inn tydelige økonomiske reservasjoner vedrørende opptrappingen i ressursbruk til forskning som er en forutsetning for implementering av forskningsstrategien, og signalisert at økt finansiering ikke vil bli gjennomført i henhold til de tidsplanene som opprinnelig ble skissert på grunn av den økonomiske situasjonen. Det savnes en bredere omtale av dette, og hvilke konsekvenser RHFet mener de økonomiske rammebetingelsene har for realiseringen av forskningsstrategien. Det er vår klare oppfatning at manglende økning/utsatt opptrapping i bruk av strategiske regionale midler vil medføre en betydelig forsinkelse i tidsplanen for realisering av den samlede handlingsplanen. Det vil også kunne være et problem at de forventningene som er skapt gjennom brede prosesser, ikke innfris. Gjennom bruk av ordet handlingsplan forventes det en konkretisering av hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres og hvilken økonomisk ramme som settes for det enkelte tiltak. Dette framgår ikke alltid tydelig nok og bidrar til å gjøre ansvaret for prosessene utydelig. De milepælene som er omtalt er ofte for lite konkrete og det er det en del overlapping mellom de forskjellige milepælene, uten de nødvendige krysshenvisninger i teksten. Den utførende part under hver milepæl presiseres ofte ikke i forhold til de enkelte tiltak, kun til den overordnede milepælen, som ofte er vidtfavnende. De foreslåtte tiltak under hver milepæl må komme tydeligere frem i dokumentet og det bør knyttes en ansvarlig part/utførende part til hvert enkelt tiltak. Det er viktig å se handlingsplanen i sammenheng med separat handlingsplan for innovasjon Kommentarer til den enkelte milepæl Milepæl 1: Utlysningen og tildelingen av regionale forskningsmidler vektlegger frie forskerinitierte prosjekter i form av doktorgrads- og post.doc.-/forskerstipend, og fremmer i tillegg nettverkssamarbeid og effektiv utnyttelse av infrastruktur OUS støtter disse virkemidlene, som er viktige elementer for å realisere forskningsstrategien. Intensjonen om å satse på samarbeid støttes, både lokalt og regionalt, nasjonalt og internasjonalt Reduksjonen i opptrappingen fra Helse Sør-Øst vil imidlertid påvirke gjennomførbarheten av hele strategien. I milepælen foreslås vektlegging av frie forskerinitierte prosjekter ved tildeling av midler. Dette står i motsetning til milepæl 7 hvor det fremheves av prioriterte forskningsområder skal gis konkurransefortrinn. Dette bør klargjøres.(se også merknad under pkt. 4).

3 Side 3/6 Balansen mellom antall stipendiater og postdok.-stipendiater bør fortløpende vurderes, og det bør konkretiseres tiltak for hvordan denne kan endres i ønsket retning. Videre bør det fastslås at det bør utarbeides ordninger for å sikre en mer forutsigbar karrierevei for stipendiater innen videre forskning via postdok.-stillinger og faste forskerstillinger. Det er positivt at det nå fremover også vil være søknadskategorier for forskningsnettverk og miljøstøtte til forskningsgrupper. Dette er viktig også for helsefagene som har relativt få forskere på hvert helseforetak, men som samarbeider med forskere i høgskole og universitet. Tildelinger av denne typen vil utvilsomt virke styrkende for disse fagenes forskning. De sterke forskningsmiljøene bør gis en grunnbevilgning over flere år. Tre års perspektiver er ofte for kort. Det bør vurderes å avsettes en pott til bevilgningene som gis over 5 år til de mest aktive grupper. Milepæl 1 er uklar ift hva som allerede er etablert (rapportform) og hva som foreslås etablert som del av en handlingsplan. Milepæl 2: Regionalt nettsted for forskning på web er etablert Den utførende part angis å være forskningsadministrasjonen Helse Sør-Øst og drift foreslås lagt til Regional Forskningsstøtte. Men både ansvaret for etablering og drift av en forskningsportal bør tilligge Regional Forskningsstøtte, siden det er nærheten til forskerne og deres behov som vil være drivkraften bak utviklingen av en portal. Dette bør være et samarbeidsprosjekt mellom forskningsadministrasjonen Helse Sør-Øst og Regional forskningsstøtte. Hvilken teknologisk plattform som skal brukes for en forskningsportal bør ikke legges som en føring i følgeteksten til milepælen, hvor en teknologisk standardplattform i RHFet anbefales. Det må være en del av mandatet til prosjektgruppen som får ansvar for etableringen av en forskningsportal å komme frem til den mest hensiktsmessige IT-løsningen. Portalen må finansieres gjennom Helse Sør-Øst. Fristen for opprettelse av nettsted virker ikke realistisk Milepæl 3: Prosess for systematisk samordning med Universitetet i Oslo (UiO) er igangsatt Samordningen med UiO må få høy prioritet. Felles kjernefasiliteter, evt. også felles forskningstøtte er av stor betydning. Opprettelsen av et regionalt biobanksenter bør vurderes. Det bør markeres at støttefunksjoner rundt f. eks. EU-søknader og EU-prosjekter styrkes betydelig. Omtalen av denne milepælen bærer mer preg av strategi enn av tiltak/handling og kan med fordel tydeliggjøres. Den utførende part for milepælen angis å være Samarbeidsorganet, men en slik samordning av forskningsstøttefunksjoner m.m. fordrer nær kommunikasjon med navet, dvs. OUS og Ahus. Det betyr at også dette involverer Forskningstøtteavdelingen på OUS. Dette er det tatt høyde for under Milepæl 4, men uteglemt her. Milepæl 4: Regional forskningsstøttefunksjon er etablert Regional forskningsstøtte er en nøkkelfunksjon i implementering av forskningsstrategien. Det er positivt at det er ønsker om å redusere og forenkle de administrative prosedyrer rundt forskningsorganiseringen. Det er viktig relativt snart å få dette på plass med nye og enklere rutiner. Tilgjengelig forskningsstøtte for hele regionen og kompetanseheving er to sentrale oppgaver som fordrer tilfang av midler. Tidsskjema virker imidlertid urealistisk og det foreligger ingen skisse for prioriterte oppgaver i etableringen. Vi støtter arbeidet med å få på plass et system for aktivitetsmål og service. Vi vil samtidig understreke at slike rapporter må være transparente, som et ledd i en kontinuerlig forbedringsprosess. Det er

4 Side 4/6 særdeles viktig at slike systemer er i stand til å vurdere både kvalitative og kvantitative måleparametre. Når det gjelder internrevisjon av forskning foreslår vi et tredelt system. Nivå 1 som skal være like mye en støtte som en kontrollfunksjon, foreslår vi lagt nærest mulig forsker/prosjekt. Dagens ordning med monitorer bør styrkes, gjerne supplert med gode prosjektledere. Nivå 2 foreslår vi vurderes lagt til Helse Sør-Øst og bør besettes av en eller flere personer som har erfaring fra auditering av forskningsprosjekter (slik legemiddelindustrien praktiserer dette). Nivå 3 foreslår vi da blir den eksterne offentlige kontrollen som utmerket godt kan ivaretas av Statens Legemiddelverk, på linje med det arbeidet de allerede gjør. Alle forslag under Kompetanseheving for forskningsledere, veiledere og forskere er spesielt betydningsfullt for helsefaglig forskning som er i en oppbyggingsfase da slike tiltak vil kunne øke både kvalitet og omfang av forskningen. Milepæl 5: Prosess for nasjonal/ nordisk/ internasjonal samordning og strategisk samarbeid er igangsatt Intensjonene er meget gode, men planen inneholder ingen konkretisering eller milepælsplan. Forslaget om at det opprettes flere bistillinger og kombinerte stillinger støttes. Det vil være naturlig her å foreslå tiltak for opprettelse av et nasjonalt biobankråd, og behovet for styrking av Helse Sør-Østs strategi for helseregistre/medisinske kvalitetsregistre (se tiltaksplan fra Arbeidsgruppe 8). Begge deler etterlyses. I teksten er det stedvis uklart hva som er tiltak og hva som er en beskrivelse av igangsatte aktiviteter. Milepæl 6: Føringer er gitt helseforetakene om økt ressursbruk til forskning Det er uklart om underpunktene i teksten beskriver eksisterende føringer og/eller strategier eller tiltak. Dette bør presiseres. En viss prosentandel av helseforetakenes budsjett bør gå til forskning. Midler til forskning må så langt som mulig skjermes i økonomisk vanskelige tider. I dag er ikke forskning av stor nok betydning som en karriere-vei i helseforetakene. Ved mange miljøer er i dag det store flertall av stipendiater kvinner og dette vil på sikt kunne oppfylle målsettingen om at flere kvinner får toppstillinger innen forskning. Økt ressursbruk til forskning må henge sammen med en total økonomisk plan for Helse Sør-Øst, jfr. tidligere kommentar pkt. 1. Milepæl 7: Regionale prioriterte forskningsområder er utpekt med utgangspunkt i helseforetakenes forskningsprofiler Innholdet i milepæl 7 synes å stå i motstrid til milepæl 1, hvor bevilgningene fra Helse Sør-Øst fortrinnsvis skal tildeles frie, forskerinitierte prosjekter. Det er viktig at det er tilstrekkelig med midler til frie prosjekter og det er uheldig hvis for mye av midlene går til prioriterte satsningsområder. En viss andel/brøk av forskningsmidlene bør gå til frie prosjekter og ikke knyttes til satsningsområder. En av de virkelig store utfordringer, som handlingsplanen ikke tar opp, er hvordan man kan identifisere og støtte genuin og original forskning. Satsning på prioriterte forskningsområder har lett for å støtte nåværende paradigmer og ikke gjennombruddsforskning.

5 Side 5/6 Fra politisk hold er det kommet signaler om at man ønsker å styrke forskningen rundt primærhelsetjenesten, da særlig samhandling mellom primær og spesialisthelsetjenesten. Videre er det også signaler på at man må styrke forskningen innen visse fagområder, da særlig rus og avhengighet samt helsefaglig forskning. Helse Sør-Øst sin strategiplan tar disse tingene opp, men i vedlagte tiltaksplan synes vi at dette blir for generelt omtalt. Vi kunne ønske oss en konkretisering av hvilke tiltak som man ønsker å iverksette for å styrke nettopp disse områdene. Det bør konkretiseres hvorledes man tenker å få gjennomført tilstrekkelig og målrettet kompetanseoppbygging og rekruttering av forskere innenfor helsefagene spesielt. For forskningssvake grupper er veiledningskapasiteten en reell utfordring. Det er nødvendig med gode samarbeidsavtaler både med UiO og høgskoler for å sikre dette. Det bør også være en bevisst satsning på å øke veiledningskapasiteten innad i klinikken. Dette betyr i praksis kombinasjonsstillinger for helsepersonell med doktorgrad. Milepæl 8: Forskningssystemet tar form: Infrastruktur og strategiske tiltak er etablert Omtalen er en sammenblanding av tiltak, ønsket resultat av tiltakene og forskningsstrategi. Det er vesentlig at tiltakene tydeliggjøres og knyttes opp enkeltvis mot utførende part. Det er positivt at translasjonsforskning fremheves, men det er ønskelig med tiltak som bidrar til en utdypning av organisering og finansiering. Regionale nettverk er ønskelig å utvikle, men det etterlyses tiltak som bidrar til innhold, finansiering og organisering. Under Utnyttelse av biobanker foreligger i teksten en sammenblanding av flere type tiltak. Tiltak for etablering av retningslinjer for bruk av biobank krever ingen tunge investeringer og kan igangsettes umiddelbart gjennom etablering av en arbeidsgruppe oppnevnt at Regionalt forskningsutvalg/samarbeidsorganet. Etablering av infrastruktur for biobank mht. sporing og datavarehus kan ikke påhvile forskningsmiljøene alene og prosessen for en slik etablering er igangsatt av helseforetak i Helse Sør-Øst, bl.a. OUS og Ahus. Det etterlyses tiltak fra RHFet som støtter de igangsatte prosessene vedr. biobank i regionen (se tiltaksplan fra arbeidsgruppe 8). Det etterlyses tiltak for bedre utnyttelse av screeningbaserte biobanker og regionens helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. Milepæl 9: Utlysningene fungerer i tråd med målsettingene og ressursbruken til forskning er økt videre Milepæl 1, 7 og 9 er delvis overlappende. Det er viktig at man får en stabil opptrapping av forskningsmidlene uavhengig av den økonomiske situasjon. Milepæl 10: Administrative rutiner er forenklet og understøtter forskningen Her foreslås forskningsadministrasjonen i Helse Sør-Øst som utførende part, i motsetning til milepæl 2 og 4 hvor forskningsstøtte og OUS foreslås både som involvert og utførende part mht. etablering av administrative rutiner. Dette bør avklares. Det er svært viktig at implementering av innovasjonsplan og utnyttelse av biobankmuligheter finner sted. Her ligger viktige muligheter for at forskningens resultater kommer til nytte for pasienter og samfunn. Milepæl 11: Forskningen underbygger alle deler av helsetjenesten i Helse Sør-Øst og forskningsresultatene kommer pasientene til gode

6 Side 6/6 Her beskrives i hovedsak ønsket måloppnåelse og ikke tiltak. Videre savner vi et økonomisk overslag. Innføring av kunnskapsbasert eller best practice er et stort og omfattende felt, som vi støtter. Dette krever imidlertid et samarbeid på tvers av mange profesjoner og avdelinger, samt institusjoner, og vi har derfor liten tro på at dette er gjennomførbart uten at det tilføres betydelige ressurser. Milepæl 12: Forskningsproduksjonen og -kvaliteten i regionen har økt i tråd med målsettingene, med ønsket bredde og et økt antall forskningsmiljøer som er del av den internasjonale forskningsfronten. Den samlede forskningen er evaluert med positivt resultat Det er uklart hva som er de(t) foreslått(e) tiltak(ene) i detaljering av milepælen. Det er foreslått et internasjonalt fagpanel som utførende part, men det er uklart om tiltaket er selve oppnevnelsen av et internasjonalt fagpanel eller om fagpanelet allerede er oppnevnt. Erlend B. Smeland Direktør forskning, utdanning og innovasjon Oslo universitetssykehus