OU skole og barnehage Rapport bedre ressursutnyttelse 2014

Transkript

1 OU skole og barnehage Rapport bedre ressursutnyttelse 2014

2 INNHOLD 1. INNLEDNING BAKGRUNN ARBEIDSGRUPPEN INVOLVERING ANSATTE OG FORESATTE SAMMENDRAG TALL OG FAKTA OM KOMMUNEN RENDALEN KOMMUNE SOM TJENESTELEVERANDØR ELEVTALL DAGENS ORGANISERING OPPGAVE A -TIDLIG INNSATS TIDLIG INNSATS SOM SATSINGSOMRÅDE HVA ER GJORT SIDEN RAPPORTEN - RESULTATER OPPGAVE B KARTLEGGING OG DOKUMENTASJON AV «LÆRINGSREISE» KARTLEGGING AV LÆRING KARTLEGGING AV LÆRING I BARNEHAGEN KARTLEGGING AV LÆRING I SKOLEN LÆRINGSMILJØUTVIKLING OPPGAVE C LEDERUTVIKLING, MED FOKUS PÅ PEDAGOGISK LEDELSE LEDELSE OG LEDERUTVIKLING LEDERUTVIKLING I BARNEHAGEN LEDELSE OG LEDERUTVIKLING I SKOLEN OPPGAVE D BARNEHAGE- OG SKOLE-EIERROLLEN LEDELSE OG RESSURSSTYRING SKOLEEIERROLLEN OG OPPFØLGING BARNEHAGEEIERROLLEN OG OPPFØLGING OPPGAVE E EN FELLES KULTUR FOR LÆRING MED FOKUS PÅ KVALITET HVA GIR GOD KVALITET PÅ OPPLÆRINGEN? SKOLESTØRRELSE OG SKOLENS SAMLEDE KOMPETANSE FELLES KULTUR FOR LÆRING ORGANISERING FRA KS-K RAPPORTEN MODELLER VURDERT AREALBRUK OG ØKONOMI ANBEFALING... 14

3 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Rendalen kommune har hatt et arbeid på hvordan vi bedre kan utnytte ressursene på virksomhetene Berger skole, Fagertun skole og Rendalen barnehage. I den forbindelse ble KS- Konsulent engasjert, og gjennomførte intervjuer av representanter for politikere, administrasjon, ansatte, tillitsvalgte, foresatte og elever, samt fra PP-tjenesten i Nord-Østerdal. Dette resulterte i rapporten «Ressursutnytting i skole og barnehage». Som en oppfølging ble det i kommunestyret i juni 2013 vedtatt at det skal arbeides videre med følgende fokusområder: a. tidlig innsats i forhold til barnas læring og utvikling i både barnehage og skole, med spesielt fokus på reduksjon av spesialundervisningen i skolen b. kartlegging og dokumentasjon av «læringsreise» c. lederutvikling, med fokus på pedagogisk ledelse d. barnehage- og skole-eierrollen e. utvikle en tydeligere felles kultur for læring med fokus på kvalitet Rådmannen oppnevnte arbeidsgrupper som skal komme med forslag om framtidig organisering og ressursutnyttelse (personer, utstyr og bygninger). Dette arbeidet var opprinnelig planlagt ferdig innen årsskiftet 2013/2014, men prosessen tok av flere årsaker mer tid og medførte behov for å benytte tiden utover høsten for å sammenstille innhentet informasjon og vurderingene fra arbeidsgruppa. 1.2 ARBEIDSGRUPPEN Følgende har deltatt i arbeidet med rapporten: Navn: Tittel: Anne Lise Trøen Anne Lise N. Dahl Mette Halvorsen Hornseth Torunn Hanestad Mette Kristin Kletten Hilde Røe Nytrøen Nina Bjøntegaard Per Ivar Strømsmoen Mari Holien Anita Sjøli Rådmann Rektor og virksomhetsleder, Fagertun skole Undervisningsinspektør / nestleder/ fungerende rektor, Fagertun skole Rektor/ virksomhetsleder, Berger skole Undervisningsinspektør/nestleder, Berger skole Barnehagestyrer /virksomhetsleder, Rendalen barnehage Pedagogisk leder /nestleder, Rendalen barnehage Pedagogisk rådgiver Organisasjonskonsulent Tillitsvalgt I tillegg har virksomhetsleder PND Halgrim Breie og flere medarbeidere deltatt i utarbeidelse av kostnadskalkyler knyttet til arealbruk. 3

4 1.3 INVOLVERING ANSATTE OG FORESATTE For orientering om arbeidet underveis og videre prosess inviterte Rådmannen FAU ved skolene og FU ved barnehagen til et møte på kommunehuset 19. mars. I tillegg til rådmannen deltok virksomhetslederne og organisasjonskonsulenten. Foreldrerepresentantene ble invitert til å komme med innspill også videre i prosessen, og saken ble i etterkant tatt opp på foreldremøter og møter i FAU og FU. Både FAU ved Berger skole og FU i Rendalen barnehage har sendt sine skriftlige innspill, der hovedbudskapet har vært at vi fortsatt må ha to skolesteder i Rendalen også videre framover, og god kvalitet i tilbudet både i barnehage og på skolene. Før arbeidsgruppa tok sin endelige anbefaling og ferdigstilte saksgrunnlaget for politisk behandling, ble det gjennomført et nytt møte med FAU og FU 1. september. Her la rådmannen fram sine anbefalinger, og fikk gode tilbakemeldinger fra foreldrerepresentantene. De ansatte ved barnehagen og skolene har hatt organisasjonsutviklingen som tema på sine personalmøter, og gitt innspill på vurderingene av de ulike modellene for organisering, og felles ressursbruk. 1.4 SAMMENDRAG Målsetting har vært å kunne skape enda bedre tjenestekvalitet, god måloppnåelse og en enda bedre skole og barnehage i Rendalen som er i tråd med de nasjonale føringene og innenfor de ressursene vi har til disposisjon. Rådmannens vurdering er at det er viktig at Rendalen kommune i framtiden har økt fokus på kvalitets- og utviklingsarbeid, satsing på pedagogisk ledelse, klasseledelse, grunnleggende ferdigheter og kompetansetiltak. Felles ledelse av skole og barnehage, opprettholde to undervisningssteder og barnehagene lokalisert der de er i dag. Dette innebærer at det opprettes en stilling som oppvekstsjef, og at denne stillingshjemmelen dekkes med reduksjon av andre stillinger pr i dag, dvs pedagogisk rådgiver innlemmes i sin helhet, samt endringer av stillingene til inspektører og merkantile. Rapporten fra KS-konsulent la stor vekt på hvordan man kvalitativt kan få en økt ressursutnyttelse og mindre om hvordan man kan få en økonomisk bedre ressursutnyttelse i skole og barnehage. Men med de tiltakene som er nevnt ovenfor har vi grunn til å tro at de også vil gi økonomiske besparelser. Målet har vært å få et kvalitativt godt barnehage- og skoletilbud, herunder også kulturskole og voksenopplæring, og med en økonomisk gunstig drift. Fokus er lagt på kvalitetsforbedringer, og at dette arbeidet er kunnskaps-/forskningsbasert, mer samarbeid og samhandling, mer tid til pedagogisk ledelse, og bedre arealutnyttelsen For Rendalen kommune inngår denne rapporten som en del av det videre arbeidet med en egen sektorplan for oppvekst, og arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Gjennom dette har vi som mål å utvikle konkrete tiltak som gjør oss i stand til å møte morgendagens oppvekstutfordringer på en god og samfunnsøkonomisk måte. 4

5 2. TALL OG FAKTA OM KOMMUNEN 2.1 RENDALEN KOMMUNE SOM TJENESTELEVERANDØR Kommunen har ansvar for en rekke velferdstjenester til sine innbyggere. På tross av flere år med omstilling i organisasjonen står kommunen, på lik linje med flere andre kommuner, overfor et betydelig omstillings- og utviklingsbehov framover. Driftskostnadene må reduseres ytterligere. Vi må prioritere kjerneoppgaver innenfor oppvekst- og helseområdet, samtidig som vi må sørge for videreutvikling. Et av de viktigste grepene kommunen kan gjøre er å sørge for gode oppvekstsvilkår - vekt på å se hele barnet og ivareta det på en slik måte at det blir robust til å leve et langt og godt liv - fokus på god kvalitet i barnehagene og skolene - men også en arena som innbyr til leik og læring Kultur 3 % PND 14 % Skole og barnehage 24 % Politikk 2 % Helse og omsorg 42 % Rådmanns stab 9 % Div tilskudd og fellesor dninger 6 % Figur 1Kommunebudsjettet viser denne fordelingen Skole og barnehage utgjør ca ¼ del av kommunens budsjett. Befolkningsendringene fører til et inntektsbortfall som reduserer kommunens totalbudsjett og fordeling på de ulike gruppene. Rendalen har hatt en befolkningsnedgang over flere år. Pr var innbyggertallet på 1883, en reduksjon på 170 personer siden Det er viktig at befolkningspolitikken og skolestrukturen ses i sammenheng. En bærekraftig samfunnsutvikling er avhengig av at kommunen evner å prioritere å legge til rette for vekst og verdiskaping, som grunnlag for å øke sitt inntekstgrunnlag på sikt. Dette er et grunnlag som det arbeides på et bredt grunnlag i kommunen, og som også inngår i kommuneplanens samfunnsdel. Figur 2Befolkningsantallet

6 2.2 ELEVTALL Tabell 1Tallene her viser barnekullene , og videre prognosen fra Statistisk SentralByrå Årstall Antall Åkrestrømmen Berger Totalt i barnehage SSB prognose SSB prognose SSB prognose SSB prognose SSB prognose SSB prognose SSB prognose Utviklingen i aldersgruppene 0-15 år: år 1-5 år 6-12 år år Prognose

7 2.3 DAGENS ORGANISERING På begge skolene er det inspektør som også fungerer som stedfortreder for rektor, mens det i barnehagen er nestleder. Skolene har egne sekretærer i ulike stillingsstørrelser, ingen sekretær ved barnehagen. 3. OPPGAVE A -TIDLIG INNSATS 3.1 TIDLIG INNSATS SOM SATSINGSOMRÅDE Tidlig innsats har vært et satsningsområde i Rendalen kommune og innenfor PPT i en tid allerede. Både barnehage og skole har jobbet med dette innad i virksomheten og opp mot PPT i en kartleggings- og vurderingsfase av individuelle utfordringer. Det har nå blitt en dreining og et fokusområde for PPT, og derigjennom ut til barnehagen og skolene, å jobbe med tidlig innsats også på et mer systemisk nivå. I prinsippet går dette ut på å utvikle kompetanse og konkrete handlingsrom for tilpasset opplæring i klasserommet på bekostning av spesialundervisning for enkelt-elever. PPT har startet med dette på både Fagertun og Berger der de har hatt hele uker med observasjoner og oppfølging/veiledning i etterkant på gruppe/klassenivå med ledelse og lærere. 3.2 HVA ER GJORT SIDEN RAPPORTEN - RESULTATER Tidlig innsats i forhold til barns læring og utvikling både i barnehage og skole, med spesielt fokus på reduksjon av spesialundervisning i skolen. Barnehagen: Daglige observasjoner Tilrettelagt opplegg rundt enkeltbarn og grupper Språkstimulering i grupper og med enkeltbarn 7

8 Utnytter ressurser på tvers av avdelinger Kartlegging med oppfølging av resultater Foreldreveiledning Nært samarbeid med PPT Skole: Flyttet ressurser til småskoletrinnet Leseveiledere Tydeligere på tilpasset opplæring Testing/kartlegging med oppfølging av resultater Nært samarbeid med PPT Fokus fra spesialundervisning til tilpasset undervisning Resultat: Rendalen kommune har Nord-Østerdals laveste andel spesialundervisning (2012 7,7 %, ,8 %) Systematisk arbeid med tilpasset opplæring (forskningsbasert) Utviklingsarbeid/kompetanseheving 4. OPPGAVE B KARTLEGGING OG DOKUMENTASJON AV «LÆRINGSREISE» 4.1 KARTLEGGING AV LÆRING I skole og barnehage finnes det rutiner for kartlegging av barns læring og utvikling. Rutinene omfatter også hvordan kartleggingen skal følges opp ut ifra hvilke resultater man får fram. Det brukes ulike metoder og verktøy i barnehage og skole. For å kunne kartlegge barn og elevers læringsreise gjennom hele oppveksten så er det viktig med gode rutiner for informasjonsflyt i alle overganger som kan gi voksne gode kunnskaper om hvordan man skal legge til rette for barnet/eleven/gruppa. Kartlegging og dokumentasjon av barn/elevenes læringsreise er også en viktig faktor i jobben med å kutte ned på spesialundervisning og få økt fokus på tilpasset opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Jobben med å kartlegge, analysere og dokumentere læringsreiser er tidkrevende. For å få en bedre ressursutnyttelse er det valgt et gjennomgående verktøy som kan være tidsbesparende og som sørger for god informasjonsflyt i overganger som barnehageskole, småtrinn-mellomtrinn, mellomtrinn- ungdomsskole, ungdomsskole-videregående skole. Dette verktøyet, «Vokal», er kjøpt inn i samarbeid med de øvrige FARTT-kommunene, og er under innføring nå i KARTLEGGING AV LÆRING I BARNEHAGEN I barnehagen skjer dette gjennom: Forsvarlig system for oppfølging av kartlegging. «TRAS» og «Alle med» «Mio» og «Askeladden» blir brukt ved behov. 8

9 Foreldresamtaler Plan for overgang barnehage/skole Samarbeid med PPT, helsesøster, BUP, barnevern, barnehabiliteringstjenesten, BUT, koordinatorer og Nord-Østerdalskommunene. 4.3 KARTLEGGING AV LÆRING I SKOLEN På Berger skole og Fagertun skole skjer dette gjennom: Forsvarlig system. Systematisk bruk av kartlegging med oppfølging, nasjonale prøver Samarbeid Berger Fagertun Utbedring av overgangsrutiner mellom trinn Deling av mål og vurderingskriterier Fast samarbeidstid Samarbeid med PPT Samarbeid med BUP, habiliteringstjenesten, helsesøster, barnevern, IP-koordinatorer, rådgivingstjenesten, videregående skole, TATO, Nord-Østerdalskommunene 4.4 LÆRINGSMILJØUTVIKLING Gode læringsmiljø krever gode og profesjonelle voksne som bruker kunnskapen og kompetansen til systematisk å utvikle seg videre. Skolene og barnehagen i Rendalen jobber kontinuerlig med å skape gode og trygge læringsmiljø for barna og elevene. Dette skjer på flere nivå, og med ulike program der arbeidet er satt i system, som «Steg for steg» i barnehagen, «Det er mitt valg» i barneskolen, og «MOT» i ungdomsskolen. Skolene jobber systematisk med LPmodellen (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse) som er en analysemodell basert på forskning. Skolene har også kartlagt kompetanse hos alle ansatte og lagt til rette for kollegaveiledning, der lærere veileder hverandre, og skolevandringer der rektor er ute i klassene for å følge opp og veilede lærere. Videre er det en regional og nasjonal satsning på å øke kompetansen i tilpasset opplæring, klasseledelse og vurdering for læring som skolene i Rendalen er med på. Barnehagene har lenge jobbet med å utvikle kompetanse på veiledning og har satt dette i system. Veiledning brukes da på et individuelt nivå, for å utvikle og styrke hver enkelt, og på et virksomhetsnivå for å utvikle og heve kvaliteten, i hele virksomheten. Videre er det en satsning i Nord-Østerdalen på utvikling av kompetanse og systemer på arbeid med språk, lek for læring og likeverd/likestilling i barnehage. Felles kultur for læring krever et helhetlig system for kvalitets- og profesjonsutvikling. Dette krever felles møteplasser innad i virksomheter, og på tvers av virksomheter, som har som mål at vi skal lære av hverandre gjennom dialoger og samhandling. Denne læringen skal være med på å utvikle voksenrollen for derigjennom å skape gode og trygge læringsmiljøer for barna/elevene. Læring er viktig på alle nivå i Rendalen kommune. I det å utvikle en tydeligere kultur for læring ligger det et arbeid med kartlegging av hva vi har av kompetanse og hva det er behov for i framtiden. Videre skal vi se på ulike systematiske og metodiske tilnærminger og avgjøre hva vi vil jobbe videre med, og hvilke konsekvenser det får for hvordan vi skal tilrettelegge for læring på alle nivå. 9

10 5. OPPGAVE C LEDERUTVIKLING, MED FOKUS PÅ PEDAGOGISK LEDELSE 5.1 LEDELSE OG LEDERUTVIKLING I rapporten fra KS-K påpekes det at pedagogisk ledelse gjør en forskjell for barns utvikling og læring, og også at det må utvikles lederskap gjennom deling og refleksjon i fellesskap. Det vises videre til at det er et potensial i et tettere ledelsessamarbeid i skolene og barnehagen i kommunen. Rendalen kommune har gjennom organisasjonsutviklingen/som en del av lederprogrammet fokus på å få en mer helhetlig ledelse. Dette vil det arbeides videre med også i forhold til skole og barnehage. 5.2 LEDERUTVIKLING I BARNEHAGEN I tillegg til lederutviklingsprogrammet i ledergruppa med KS-Konsulent, er det arbeidet med temaet gjennom: Ledermøter i barnehagen Ped.ledermøter i barnehagene Veiledningsprosjekt med Nord-Østerdalskommunene Veiledning av nyutdannede førskolelærere og ped.ledere på disp. Utviklingsarbeid/Vurderingsarbeid av barnehagedriften Kompetanseheving i form av kursing Fagmøter mellom ped.ledere og vh.leder/nestleder ved behov 5.3 LEDELSE OG LEDERUTVIKLING I SKOLEN Virksomhetslederne ved skolene har lederutdanning tilsvarende rektorutdanning. Men som flere skoleledere med to-nivåkommune og ansvar knyttet til virksomhetsleder, så oppleves det som problematisk å få fulgt opp den pedagogiske ledelsen godt nok: «Rektor-walking», tilbakemelding, veiledning, diskusjoner Virksomhetsleders deltakelse i trinnmøter/teammøter, vurderingssamtaler, foreldresamtaler/elevsamtaler 6. OPPGAVE D BARNEHAGE- OG SKOLE-EIERROLLEN 6.1 LEDELSE OG RESSURSSTYRING Lederprogrammet har fokus på å få en mer helhetlig ledelse, noe som er en forutsetning for en god ressursstyring. Også skolen er et område i kommunal tjenesteyting der kravet om kontroll fra skole-eier bare blir større og mer omfattende. Det samme gjelder barnehage. Dette arbeidet må medføre en tydeligere kommunikasjon begge veier, fra barnehage/skole/administrasjon til politikere og fra politikere til barnehage/skole/administrasjon, som er systematisert. Det 10

11 forventes tydelige tilbakemeldinger og kontroll av at barnehagens og skolens arbeid følger gjeldende lover og forskrifter. 6.2 SKOLEEIERROLLEN OG OPPFØLGING For skolene er det utviklet et «Skole-eiers system årshjul», et system som skal sikre en god kommunikasjon og dialog mellom skoleeier og skolene. Dette har vært i bruk i BARNEHAGEEIERROLLEN OG OPPFØLGING For barnehage vises det til Barnehagelovens 8 der «Kommunen er lokal barnehagemyndighet». Det er ikke utarbeidet tilsvarende årshjul som på skole ennå, men det vil være naturlig at det følger samme mal og vil komme for OPPGAVE E UTVIKLE EN FELLES KULTUR FOR LÆRING MED FOKUS PÅ KVALITET 7.1 HVA GIR GOD KVALITET PÅ OPPLÆRINGEN? I en debatt om skolestruktur blir det raskt en debatt om store og små skoler. Forskningen viser en viss tendens til at store skoler skårer bedre på nasjonale prøver enn små skoler, men det er relativt marginale forskjeller og her i Fjellregionen har vi også små skoler som viser gode resultat. Det er viktig å huske at resultater på nasjonale prøver alene ikke gir et fullstendig bilde på opplæringens kvalitet. Nasjonale prøver gir bare et bilde på elevenes grunnleggende ferdigheter innenfor noen få fag. Faktorer som trivsel, motivasjon, grad av tilpasset opplæring, samarbeid med hjemmene osv har ikke en klar sammenheng med skolestørrelse. Med andre ord så vil ikke skolestørrelse vil i seg selv ikke ha avgjørende betydning for kvaliteten på opplæringstilbudet. Det som all forskning viser, er at det er kvaliteten på den enkelte lærer og skoleledelsen som har størst betydning for både skoleresultater og læringsmiljø. Det er særlig lærerens evne til å bygge relasjoner med den enkelte elev, evnen til å lede en klasse, og lærerens fagkompetanse som vil kunne gi god kvalitet. 7.2 SKOLESTØRRELSE OG SKOLENS SAMLEDE KOMPETANSE For at en skole skal kunne ha tilstrekkelig og riktig kompetanse i alle fag, så bør skolen være av en viss størrelse for å kunne ivareta dette. De fleste skoler vil kunne ha tilstrekkelig med kompetanse innenfor kjernefagene norsk, matematikk og til en viss grad engelsk. Men elevene skal også ha undervisning i en rekke andre fag der det også stilles krav til fagkompetanse hos lærer. Dette er for eksempel fag som kunst og håndverk, mat og helse, kroppsøving, naturfag og musikk. Det er likevel slik at det ikke lar seg gjøre for de små skolene å ha god kompetanse innenfor alle disse fagene. Ikke minst fordi det samlede timetallet innenfor de nevnte fag på de 11

12 små skolene ikke vil gi stillinger som er store nok til å være attraktive for lærere med slik fagkompetanse. Rendalen kommune har hatt perioder der samme faglærer er benyttet på begge skolene. Men utfordringer med å få lagt timeplan som tilpasses, samt forflytningskostnader, gjør dette utfordrende. 7.3 FELLES KULTUR FOR LÆRING Både barnehagen og skolene jobber bevisst og systematisk med kompetanseutvikling med sine ansatte. De har jevnlige møter der de legger fram og diskuterer ulike faglige opplegg samt andre forhold ved undervisningen, og for overgangene mellom barnehage og skole, og overgangene mellom barnetrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn. Ulike personellgrupper samles, og det er felles planleggingsdager, temakurs og fagkvelder. 8. ORGANISERING 8.1 FRA KS-K RAPPORTEN Organisering skole og barnehage: I rapporten er det vurdert tre ulike alternativer når det kommer til skolestørrelse: A. Ikke gjøre noen endringer B. Flytte elevene på klassetrinn på Berger skole til Fagertun skole C. Flytte alle elevene på Berger skole til Fagertun skole. KS-Konsulent har konkludert med følgende: Alternativ A representerer minst muligheter til økonomisk effektiv ressursutnyttelse i skolesektoren, men det bør vurderes konkret om dette alternativet kanskje allikevel kan gi bedre pedagogisk effektiv utnyttelse av ressursene enn alternativ B. KS-K ønsker å være tydelig på at Alternativ C vil være å foretrekke ut fra en samlet vurdering av både økonomisk og pedagogisk ressursutnyttelse med sikte på et best mulig kvalitativt undervisningstilbud til elevene. Ved alternativ B kan det være mulig å oppnå noen av de samme positive effektene på ressursutnytting og kvalitetsforbedring som i alternativ C. Alternativ C vil føre til vesentlig lengre skolevei for en stor del av elevene, og for de minste elevene vil lengden på skoleveien og tiden som vil gå med til skolereisen kunne bli lengre enn det som er tilrådelig. I vurderingene som er gjort kommer det ikke fram hvordan KS-Konsulent ser barnehagen i denne sammenhengen. 8.2 MODELLER VURDERT Rådmannen er den som per i dag har ansvar og myndighet til å styre skolene på vegne av kommunestyret. Dette innebærer både administrativ og pedagogisk ledelse av barnehage og skole. I rådmannens stab er det også en 50 % stilling som pedagogisk rådgiver. Denne funksjonen er rådgiver inn til rådmann, men har ellers ikke ansvar eller myndighet overfor verken skole eller barnehage. Spørsmålet man kan stille seg er: «Hvordan kan man bygge et best mulig «stillas» for virksomhetslederne i pedagogisk virksomheter i Rendalen kommune?» 12

13 For å kunne følge opp anbefalingene i rapporten fra KS-K er det nødvendig at det frigjøres mer tid til pedagogisk ledelse på virksomhetsledernivå i barnehage og skole. Virksomhetslederne er de som er tettest på pedagogene som jobber med barn og elever. For å kunne være en veileder og støtte for pedagogene, er det viktig med en tilstedeværende styrer og rektor som har tid til oppfølging både av elever, barn og lærere. For å få til dette så kan en styrking av det kommunale nivået frigjøre tid for virksomhetslederne til å utøve mer pedagogisk ledelse samt skape et mer overordnet og koordinerende nivå for kvalitetsutvikling, ressursfordeling og organisering i kommunen. Det kan være flere måter å løse dette på, men det som er viktig er å kunne ta utgangspunkt i situasjonen vi har i dag samtidig som vi ser det i et mer langsiktig perspektiv. Arbeidsgruppen har satt opp følgende modeller til vurdering: A. Barnehage og skole organiseres som i dag B. Flytte elevene på 5.-7.trinn fra Berger skole til Fagertun skole C. Flytte alle elevene på Berger skole til Fagertun skole D. Flytte elevene på 5.-7.trinn fra Fagertun skole til Berger skole E. Flytte 1.-7.kl fra Fagertun til Berger F. Flytte barnehagen fra Åkrestrømmen til Fagertun G. Utvikle to oppvekstsenter: - Bergset: Barnehagen avd Bergset og Berger skole. Lokaliteter som i dag. - Åkre: Barnehagen avd Åkrestrømmen og Fagertun skole. Bruke lokaliteter på Fagertun skole H. Felles oppvekstsjef - En felles oppvekstsjef som har økonomisk og administrativt ansvar (stilling som pedagogisk rådgiver utgår) - En rektor på hver skole og en styrer i barnehagen som har det pedagogiske ansvaret. - Endringer på stillinger for inspektører og merkantile (skolene) og nestleder (barnehagen) I. Samme fysiske organisering som i dag, men med èn felles virksomhetsleder for begge skoler og en virksomhetsleder for barnehagen. - Beholder nestleder i barnehage. - Økt inspektørressurs på skolene. Vurderinger på hhv pedagogiske, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Disse vurderingene er lagt inn i eget vedlegg. Diskusjonene har tatt utgangspunkt i statistikken og prognosene som viser at barnetallene har gått ned, og fortsatt vil synke. Vi må derfor se hvordan vi kan innrette tjenestetilbudet etter dette. Det ville vært mulig å samle både elever og ansatte på én skole, noe som økonomisk isolert sett innenfor drift av skole og barnehage ville vært mer gunstig enn med dagens to skoler som begge har forholdsvis store arealer. Men vi har elever bosatt i flere grender, og med de forholdsvis store geografiske avstandene ville tidsforbruk og belastning med skoleskyss blitt store. Det ville også kunne få samfunnsmessige konsekvenser som økt fraflytting, mindre tilflytting og svakere lokalsamfunn, flere søknader om skoleplass i andre kommuner, og også en reduksjon av fritidstilbudene. Modellene B, C, D og E utgår av denne grunn, selv om de økonomiske kalkylene for drift av bygninger og areal viser at det her er mulig med forholdsvis store innsparinger på drift. 13

14 8.3 AREALBRUK OG ØKONOMI Utgifter ved å drive skole kan deles inn i hovedpostene husleie/byggutvikling, pedagogiske utgifter og skyss. Begge skolene har større arealer enn det er behov for i dagens tjenestetilbud, og bør kunne benyttes mer kostnadseffektivt. Det er noe som allerede er gjort på Berger, der barnehage i en periode benyttet skolens lokaler da det var behov for det. På skolene er det fagene naturfag, kunst og håndverk, mat og helse, kroppsøving og musikk som krever spesialrom. Ved små skoler vil disse rommene kunne stå tomme store deler av dagen. For optimal utnyttelse av spesialrommene, bør skolene ha en viss størrelse. Det vil derfor være ressurseffektivt å samlokalisere skoler for å utnytte både spesialrom og kompetanse på tvers. Men her i Rendalen vil de forholdsvis store avstandene gjøre dette lite aktuelt, og viser også til at det er ønsket opprettholdt de to undervisningsstedene. Både frakting av elever og faglærer medfører ekstrakostnader. Å flytte barnehagen fra Åkrestrømmen til Fagertun har vært svært nærliggende å se videre på, både utfra å samle lokalene, de pedagogiske ressursene og tjenestetilbudet for øvrig, og at det er lokaler på Fagertun som kan utnyttes bedre. Imidlertid vil tilpassing av lokalene og uteområdet kreve investeringer i en størrelsesorden som vil gi en økning på 5-7 mill. i driftskostnader knyttet til bygg og areal. Da er innsparing på vaktmester og renhold kalkulert inn, men ikke mulige besparelser på pedagogiske utgifter. Men flytter vi barnehagen inn til Fagertun, så begrenses mulighetene også for tilpassing til bruk for Voksenopplæringen, og annen bruk. 8.4 ANBEFALING Arbeidsgruppens forslag innebærer at begge skolene opprettholdes med egne rektorer, og at barnehagene fortsatt blir på hhv Berger og Åkrestrømmen, men at barnehagen og skolene legges under en felles leder for oppvekst. Organisatorisk innebærer dette at oppvekstleder rapporterer direkte til rådmann, og at stillingen som pedagogisk rådgiver vil inngå, samt endringer på stillingene nestleder, inspektør og sekretær og oppgavefordelinger. Det vil arbeides videre med felles bruk av kompetanse og utstyr mellom skolene og barnehagen. Eventuelt annen kompetanse som vernepleier, miljøarbeider og lignende vil bli vurdert etter behov i fellesskap. Kulturskolens organisering er det ikke foretatt endringer på, det må heller vurderes under arbeidet med en felles oppvekstplan. For de øvrige tiltakene på bedre ressursutnyttelse, vises det til fokusområdene 2a-e. 14