OPPFØLGING VEDR. ORGANISERING AV SKOLENE OG BARNEHAGEN I RENDALEN KOMMUNE

Transkript

1 OPPFØLGING VEDR. ORGANISERING AV SKOLENE OG BARNEHAGEN I RENDALEN KOMMUNE Arkiv: A20 &20 Arkivsaksnr.: 12/1540 Saksbehandler: Mari Holien Saken skal behandles i: Administrasjonsutvalget Kommunestyret... Skriv under denne linjen Vedlegg: - Rapport fra arbeidsgruppen «OU skole og barnehage - Rapport bedre ressursutnyttelse 2014» - Organisasjonskart - Bygningsmessige konsekvenser, foreløpige kostnadskalkyler Ikke vedlagte dokumenter: - Rapport fra KS-Konsulent «Ressursutnytting i skole og barnehage» - Vedlegg til rapporten fra arbeidsgruppa - Brev med innspill fra FAU ved Berger skole datert Brev med innspill fra FU Rendalen barnehage datert Bakgrunn for saken: I kommunestyrets vedtak i sak 111/11 av ble følgende vedtatt: "Ber om en utredning med ulike alternativer der det ses på felles utnyttelse av ressurser for virksomhetene Berger, Fagertun og evt. Rendalen barnehage. Det forutsettes at undervisningsstedene opprettholdes selv om evt. virksomhetene slås sammen. Prosessen skal involvere brukere og tillitsvalgte." KS-Konsulent fikk i oppdrag å lage en rapport som skulle beskrive aktuelle modeller for bedre felles ressursdisponering, gi en mulighetsbeskrivelse og anbefalinger. Denne rapporten ble lagt fram i desember 2012 og presentert for formannskapet 16. januar Rapporten la stor vekt på å gi en generell beskrivelse av hva som, forskningsmessig, kan fungere godt å jobbe videre med, og pekte på hovedområder som KS-Konsulent mente bidrar til bedre ressursutnyttelse og gir grunnlag for et systematisk og systemisk kvalitetsforbedringsarbeid, samt et fundament for en helhetlig tilnærming til barn og unges oppvekst i Rendalen kommune. Hovedområdene var: a) Kartlegging av læring b) Tidlig innsats c) Lederutvikling d) Læringsmiljøutvikling på skoleeier-, ledelses- og ansattnivå Konklusjonen til KS-Konsulent var en mer helhetlig, systematisk, lærende og tverretatlig jobbing mot hele oppvekstområdet, en styrking av støtten til virksomhetslederne i sin jobbing med pedagogisk ledelse og en reduksjon av spesialpedagogiske tiltak på ungdomsskolen.

2 Rendalen kommune ønsket å arbeide videre med dette, og i kommunestyret , sak 36/13, ble følgende vedtatt: Rendalen kommune, kommunestyret vedtar at 1. rapporten fra KS-Konsulent tas til etterretning 2. det arbeides videre med følgende fokusområder: a. tidlig innsats i forhold til barnas læring og utvikling i både barnehage og skole, med spesielt fokus på reduksjon av spesialundervisningen i skolen b. kartlegging og dokumentasjon av «læringsreise» c. lederutvikling, med fokus på pedagogisk ledelse d. barnehage- og skole-eierrollen e. utvikle en tydeligere felles kultur for læring med fokus på kvalitet 3. rådmannen setter ned en arbeidsgruppe som skal arbeide med fokusområdene 2a-e, og utrede og komme med forslag om framtidig organisering og ressursutnyttelse(personer, utstyr og bygninger) innen årsskiftet 2013/ det utarbeides en ny tverretatlig oppvekstplan innen En arbeidsgruppe bestående av virksomhetslederne og nestlederne ved Rendalen barnehage, Berger skole og Fagertun skole, tillitsvalgt-representant, pedagogisk rådgiver, organisasjonskonsulent og Rådmannen har koordinert dette arbeidet, og sammenstillingene er framstilt i vedlagte rapport. I tillegg har PND bidratt ved vurdering av bygninger og uteområder, og har foretatt areal og kostnadsberegninger. Erfaringsinnhenting er foretatt fra flere andre kommuner, samt at Anne Buttingsrud, daværende rektor ved Fåset skole og barnehage, deltok i et møte og orienterte om erfaringene med oppvekstsenter. Det har underveis i arbeidet vært involvering av både ansatte, tillitsvalgte og foreldrerepresentanter, både gjennom personalmøter hvor ulike modeller for organisering av virksomhetene har vært diskutert, og i orienteringsmøter med FAU og FU. Rådmannens vurdering: Målsetting er å kunne skape enda bedre tjenestekvalitet, god måloppnåelse og en enda bedre skole og barnehage i Rendalen som er i tråd med de nasjonale føringene og innenfor de ressursene vi har til disposisjon. Rapporten fra KS-K la stor vekt på hvordan man kvalitativt kan få en økt ressursutnyttelse og mindre om hvordan man kan få en økonomisk bedre ressursutnyttelse i skole og barnehage. I ettertid så viser arbeidet innenfor skole og barnehage at økt fokus på kvalitet og tidlig innsats også gir økonomiske besparelser. Rådmannen vurderer at den innsparingsgevinsten som måtte ligge i ytterligere omstillingstiltak i sektoren bør benyttes til en økt satsing på kompetanseheving, tilrettelagt undervisning, tidlig innsats og forebyggende arbeid for barn og unge. I arbeidet med å se på alternative organisering er det vurdert 9 ulike modeller, modell A-I i vedlegg. Modellene er vurdert utfra - pedagogiske fordeler og ulemper - økonomiske fordeler og ulemper

3 - samfunnsmessige konsekvenser Basert på kostnadstall pr areal og pr elev, er det utarbeidet foreløpige kostnadskalkyler for de samme modellene, modell A-G. Disse baserer seg på at barnetallet utvikler seg som prognosert, dvs kullstørrelse på ca På begge skolene er det hovedsakelig store nok klasserom til å ta imot elever fra den andre skolen. Når det gjelder senere års utbygginger ved barnehagene, er det gitt investeringstilskudd fra Fylkesmannen, med en 10års bindingstid fram til knyttet til formålet. Det er i saken vurdert slik at dette ikke vil ha noen avgjørende utslag utfra beløpenes størrelse. Barnehage- og skolestruktur er viktig i samfunnsutviklingen, men det må understrekes at det ikke er gjort dyptpløyende analyser i denne sammenheng. I noen av disse modellene er det også sett på å flytte elever mellom Berger og Fagertun, men de alternativene er ikke tatt med videre utfra at «Det forutsettes at undervisningsstedene opprettholdes selv om evt. virksomhetene slås sammen.» Alternativene som framlegges her er: Alt. 1, modell A: Barnehage og skole organiseres som i dag Pedagogiske - Anlegg og utstyr er gjennomprøvd på hver skole - Kortest mulig skolevei for alle - Har godt kvalifiserte lærere på begge skolene - Lettere å tilpasse opplæringa - Læreren bedre tid til hver enkelt elev - Barnehagens lokaler og uteområder er godt tilpasset barnehagedrift - God plass til det enkelte barn i barnehagen - Høy pedagogtetthet i barnehagen - Små miljø for ungene - Mer fådeling - Kan bli lite fagmiljø i barnehagen pga reduksjoner i avdelinger (som en følge av færre barn) Fordeler Økonomiske Ulemper Samfunnsmessige konsekvenser - Elevene får ikke lengre skolevei - Lettere å opprettholde spredt bosetting. Levende grender - Plass til alle i barnehagen - Skoleskyssen koster mindre enn ved andre modeller - Ingen store utgifter på eksisterende bygg - Store lokaler med få elever kostbart - Reduksjon i antall barn i barnehagen fører til at avdelinger kan stenge Alt. 2, modell G: Utvikle to oppvekstsenter: Bergset: Barnehagen avd Bergset og Berger skole. Lokaliteter som i dag. Åkre: Barnehagen avd Åkrestrømmen og Fagertun skole. Bruke lokaliteter på Fagertun skole.

4 Pedagogiske - Kontinuitet fra barnehage til ungdomsskole - Letter overgang fra barnehage til skole - Kan bli større pedagogisk fagmiljø - Ikke lengre skolevei enn i dag - Felles ledelse - Barnehagen får tilgang til spesialrom - Bedre utnyttelse av spesialkompetanse - Færre spesialrom til skolebruk kan føre til mindre praktisk undervisning - Mindre fleksibilitet når det gjelder spesialrom - Kan bli vanskeligere å rekruttere vh-leder som kan både barnehage og skole - Fare for at barnehagens egenart og pedagogikk vil bli svekket - Styrer i barnehagen kan miste noe av den økonomiske totaloversikten - Barnehagen kan få dårligere uteområde og dårligere tilpassede lokaliteter - Mindre fagmiljø for førskolelærerne/ barnehagelærerne når enhetene blir splittet Fordeler Økonomiske - Får samlet renholdere og vaktmestere - Bedre utnyttelse av lokaler som ikke brukes så mye, bl.a. skolekjøkken og KHavdeling - Mulighet for å se barnehage og SFO bedre under ett - Færre kommunale lokaler å drifte - Samme skyssutgifter som i dag - Felles leder barnehage-skole gir økonomisk innsparing Ulemper - Ombygging må til for å få barnehagen inn på Fagertun. Kostnader her blir forholdsvis store. Salg av nåværende barnehage bidrar i liten grad til å dekke opp merkostnadene ved ombygging på Fagertun - Lokalene kan bli for trange - Større slitasje på lokalene vil føre til større vedlikeholdsutgifter - Uteområdet må tilpasses barnehagen, investeringskostnad - Reduserte muligheter til å ta i mot evt flere barn i barnehagen - Kjøp av nåværende barnehagelokaler til privat bhg. kan føre til færre barn i den kommunale, og personale som begynner i den private barnehagen Alt. 3, modell H: Felles oppvekstsjef. Pedagogiske - Kortest mulig skolevei for alle - Rektor får tid til å være rektor - Styrker overgangen barnehage-skole - Rektor vil være mer tilstede på skolen pga mindre møtevirksomhet. Kan bruke mer tid på pedagogisk ledelse - Styrer i barnehagen får bedre mulighet til å drive pedagogisk ledelse og utvikling i barnehagen, og blir mer tilstede i hverdagen - endringer i oppgavefordelingen - større avstand fra daglig drift i skolene og barnehagen og opp til plannivå og ledelsen (viktig at oppvekstsjefen har pedagogisk utdanning og erfaring) Fordeler Økonomiske Ulemper - Økonomisk innsparing ved å endre ledelsesstruktur - Oppvekstsjef har bedre forutsetninger til økonomisk helhetstankegang - kan få større utfordringer med å målrette ressursene etter pedagogiske hensyn

5 - Samfunnsmessige konsekvenser - Lettere å få søkere til rektorstilling når fokus er mest på pedagogisk ledelse - Lettere å opprettholde spredt bosetting. Levende grender - Elevene får ikke lengre skolevei Anbefaling: For å muliggjøre at ressursdisponeringen i oppvekstsektoren kan ses i bedre sammenheng anbefales det at det blir én felles leder for skole og barnehage, men med fortsatt to undervisningssteder og to barnehagesteder. Det innebærer - én felles oppvekstsjef som har økonomisk og administrativt ansvar (Virksomhetsleder for oppvekst) - én rektor og én styrer på hver skole og i barnehagen som har det pedagogiske ansvaret - stillingshjemmel som pedagogisk rådgiver inngår i ny stilling Virksomhetsleder for oppvekst - stillingsendring på oppgaver og stillingsressurser på inspektører, nestleder og merkantilt personell Anbefalingen er i det videre: - fokus på kvalitetsforbedringer, og at dette arbeidet er forskningsbasert - samarbeid og samhandling - mer tid til pedagogisk ledelse - bedre arealutnyttelsen I vedtaket fra juni 2013 var det også med en bestilling på at ny tverretatlig oppvekstplan skulle utarbeides innen Det er ikke blitt gjort, men rapporten vil inngå som en viktig del av det videre arbeidet med en egen sektorplan for oppvekst, og arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Det er viktig at befolkningspolitikken og skolestrukturen ses på samlet. En bærekraftig samfunnsutvikling er avhengig av at kommunen evner å prioritere å legge til rette for vekst og verdiskaping, som grunnlag for å øke sitt inntekstgrunnlag på sikt. Dette er et grunnlag som det arbeides på et bredt grunnlag i kommunen, og som også inngår i kommuneplanens samfunnsdel. Det kan derfor være hensiktsmessig at en slik oppvekstplan kommer i etterkant av kommuneplanens samfunnsdel for å kunne innrette seg mot en mer helhetlig plan for kommunen og som en følge av de innspill som kan komme i den prosessen.... Sett inn saksutredningen over denne linjen ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linjen Rådmannens forslag til innstilling: Rendalen kommune, kommunestyret vedtar at 1. rapporten fra arbeidsgruppene tas til etterretning 2. Virksomhetene Rendalen barnehage, Berger skole og Fagertun skole slås sammen til én virksomhet 3. ny organisasjonsstruktur trår ikraft såsnart stillingen som leder for oppvekst er besatt 4. ordningen evalueres etter 2 år

6 ::: Sett inn forslag til vedtak over denne linjen