Studieplan for. Master i Medisinsk MR-avbildning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

Transkript

1 Vedlegg 1 Studieplan for Master i Medisinsk MR-avbildning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag MASTERGRADSSTUDIUM AV 120 STUDIEPOENGS OMFANG Godkjent av Rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag:

2 Akkreditert av NOKUT: (søkes 1. september 2014) Innhold Navn på studieprogrammet... 3 Godkjenning... 3 Innledning... 3 Målgruppe... 4 Opptakskrav og rangering... 4 Studieprogrammets nivå, varighet og omfang... 5 Forventet læringsutbytte... 5 Læringsutbytter og karakterer... 8 Oppbygging og sammensetning... 9 Studieprogrammets oppbygning... 9 Første studieår... 9 Andre studieår Tredje studieår Fjerde studieår Progresjonskrav Praksisstudier organisering og administrering Arbeids-, lærings- og vurderingsformer Bruk av IKT Masteroppgaven Innpassing Krav til skikkethet/autorisasjon Tekniske og andre forutsetninger Sensorordning Internasjonalisering Kvalifikasjon/Vitnemål Overgangsordninger Emnebeskrivelser

3 Navn på studieprogrammet Master i Medisinsk MR-avbildning Master s Degree in Medical Magnetic Resonance Imaging Godkjenning Godkjent av Rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Innledning En Master i Medisinsk MR-avbildning gir kompetanse innen forskning og utviklingsarbeid i fagfeltet. Studiets ulike deler vil gi studentene læringsutbytter som sikrer kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse på et nivå slik at de kan delta i og lede forskning og faglig utvikling etter gjeldende etiske regelverk. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) utdanner radiografer på bachelornivå, i likhet med fire andre norske høgskoler og Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT). Radiografer innehar omfattende kunnskap om medisinsk bildediagnostikk for utredning og behandling av sykdommer og kvalifiserer for stillinger innen alle bildediagnostiske modaliteter i privat og offentlig sektor. Det bildediagnostiske utstyret som brukes er høyteknologisk og komplisert, og radiografer spesialiserer seg gjerne innen en eller flere modaliteter. Den samlede oppgaven for en radiograf innen modaliteten MR er å sikre optimale bilder for diagnostikk samtidig som pasienten i størst mulig grad føler seg trygg og komfortabel. Radiografer jobber både med svært avansert teknikk, og til tider svært utfordrende omsorg. Fra midten av 1980-tallet fram til i dag har det vært en sterk vekst med investeringer i MR-tomografer ved sykehus og private røntgeninstitutt. En MR-tomograf er en stor investering som har svært verdifull diagnostisk verdi når utstyret utnyttes riktig. Bruk av MR har vært sterkt økende i mange år 1, og MR står i dag for en stor andel av den medisinske bildediagnostikken. Den sterke fremveksten av MR skyldes unik fremstilling av anatomi og høy følsomhet for patologi, som skjer uten bruk av skadelig stråling. Dette gjør at MR i økende grad tar over for mange tradisjonelle røntgenundersøkelser og også andre kliniske undersøkelsesmetoder. Dette kan også påvirke de tradisjonelle utdanningene innen bildediagnostikk, på sikt. Klinisk MR er en symbiose mellom fysikk og medisin, og teorien bak er omfattende og kompleks. De mange ulike muligheter for kontrast i bildene bestemmes av elektromagnetiske signaler som MRtomografen kan sende og ta imot, og av forskjellige fysiologiske prosesser i friskt og sykt vev i pasienten. Det pågår en kontinuerlig videreutvikling av programvare og maskinvare, drevet fram av nye muligheter for og høyere krav til bildekvalitet for diagnostisk formål. Den diagnostiske kvaliteten i en MR-undersøkelse påvirkes av mange faktorer. I tillegg skreddersyr man undersøkelsesprotokollen etter pasientens klinikk. Dette for å kunne stille riktig diagnose og for å kunne utnytte undersøkelsestiden effektivt. En dyp og omfattende kunnskap om bilde-optimalisering reduserer risikoen for lav bildekvalitet og unødig lange undersøkelsestider. Det er derfor viktig med høy kompetanse hos aktuelle yrkesgrupper innenfor MR-diagnostikk for best mulig utnyttelse av teknologien. Dette sikres gjennom velutdannet personell med solid kompetanse på området. Dette forutsetter også kunnskap og kompetanse i forskningsmetoder og forskningsetikk ut over skoleringen i bachelorstudiene. 1 Rapport fra Statens Strålevern i 2010: 3

4 HiST har tilbudt videreutdanning i MR siden 2003, tilsvarende 60 studiepoeng, og rekrutterer studenter fra Norge i hovedsak, men også fra Sverige og Danmark. Masterstudiet inneholder den etablerte videreutdanning i MR og tilfører emner innen forskningsmetode og analyse av data, og masteroppgave innen MR. MR-emnene gir en fordypning i MR-avbildning, for å gi en grundig forståelse for fysikken som ligger til grunn for bildedannelse, valg av ulike undersøkelsesprotokoller innen klinisk MRI samt avanserte undersøkelsesmetoder. Den faglige fordypningen vil gi en grundig forståelse for muligheter og begrensninger for MR bildedannelse. Vitenskapelig skolering sikres gjennom 3 emner med metodisk fokus; forskningsmetode og design, vitenskapsteori, og statistikk kvantitativ forskningsmetode. Sentralt for disse emnene er forståelse av etiske hensyn når forskning og utvikling som inkluderer pasienter, regelverk og prosedyrer. Innenfor disse emnene vil det også vektlegges metoder for analyser av MR-data og sikring av vitenskapelig tilnærming til innsamling av data. HiST har som målsetting å ha en praksis-nær forskningsprofil, og en nær tilknytning mellom FoU og undervisning. Fagpersonene som er knyttet til Master i medisinsk MR-avbildning vil drive forskning innen sentrale temaområder i studiet. Det vil legges til rette for at masterstudenter kan knytte seg opp til pågående forskningsprosjekt når de skal velge tema for sin masteroppgave i medisinsk MR-avbildning. Det er et fremragende og innovativt forskningsmiljø i Trondheim innen MR og Ultralyd, lokalisert ved St. Olavs Hospital og NTNU, Det Medisinske Fakultet på Øya. MI Lab er det samlende miljøet, som fikk fremragende vurdering i Norges forskningsråds evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning i En fullført master i medisinsk MR-avbildning skal gi kompetanse i planlegging og gjennomføring av prosjekter. Dette inkluderer kunnskaper om forskningsetiske retningslinjer for studier med pasienter og inngående kunnskaper til undersøkelsesprotokoll utvikling og kunne anvende tilegna teoretisk kunnskap om MR i oppgave. Studiet vil være under kontinuerlig vurdering. Gjennom studentevalueringer av studiets innhold og undervisningsopplegg vil studentene bidra i denne vurderingen. Primært er studieprogrammet et deltids-studie over 4 år. Den etablerte videreutdanningen i MR vil fortsatt eksistere, og deler av dette studiet (50 studiepoeng) vil inngå i nytt tilbud om Master i medisinsk MR-avbildning. Målgruppe Målgruppa for studiet er hovedsakelig studenter med bachelorgrad i radiografi fra Skandinavia. Søkere med yrkesbakgrunn fra radiografi er også i målgruppa. Opptakskrav og rangering Opptak og rangering av søkere følger av forskrift om krav til mastergrad ( nr. 1392) 3 (krav til mastergrad) og forskrift om opptak av studier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag ( nr. 393) 21 (minstekrav for opptak til masterutdanninger) og 30 (rangering av søkere til masterprogram). Opptaksgrunnlaget er fullført og bestått grunnutdanning på 180 studiepoeng som radiograf. Søkere må ha en gjennomsnittskarakter på karakteren C eller bedre fra opptaksgrunnlaget på bachelornivå. Det er anbefalt å ha realfaglig fordypning i tillegg til generell studiekompetanse fra videregående skole, ha fulgt realfags-emner ved andre utdanningsinstitusjoner, eller ha interesse for realfag. Søkere med ikke-nordisk utdanning må i tillegg til dokumentert relevant utdanning (tilsvarende opptakskravet) kunne dokumentere tilfredsstillende kunnskaper i norsk, dansk, svensk og engelsk

5 Det er mulig å bli tatt opp på grunnlag av vurdert realkompetanse. Dette gjelder yrkesbakgrunn og utdanning som kompenserer for opptakskravet innenfor fagområdet radiografi. Se informasjon om realkompetanse på nettsidene til Samordna opptak 3. Opptaket til mastergradsstudiet skjer i lokale opptak ved høgskolen. Studieprogrammets nivå, varighet og omfang Studieprogrammets nivå, varighet og omfang er i henhold til 3 i Forskrift om krav til mastergrad (FOR ). Det er et deltidsstudium over fire år med et omfang på 120 studiepoeng. Studiet er plassert i andre syklus av NKR sine trinnvise sykler. Omfang og arbeidsbelastning Ved HiST tilsvarer et fulltidsstudium timer per år. Dette studieprogrammet er et 4-årig deltidsstudium med en beregnet årlig studieinnsats på 800 timer. Studieåret går over 40 uker, og gjennomsnittlig innsats per uke vil derfor være 20 timer. Studiet kombinerer nettstudier med seminar og forelesninger under samlinger ved utdanningsinstitusjonene (HiST og Metropol). Tabell 1 oppsummerer forventet arbeidsomfang for studentene, fordelt på antall timer for forskjellige læringsaktiviteter per semester. Tabell 1 Arbeidsomfang i studiet fordelt i timer i forskjellige læringsaktiviteter Aktivitet 1. Sem. 2. Sem. 3. Sem. 4. Sem. 5. Sem. 6. Sem. 7. Sem. 8. Sem. Totalt Forelesninger/Seminar Studenttilpasset arbeidskrav Arbeid med pensum Eksamensforberedelse og gjennomføring Arbeid med masteroppgave Forsvar av masteroppgaven inkludert forberedelse SUM Forventet læringsutbytte Master i medisinsk MR-avbildning skal heve kompetansen og gi faglig utvikling. Studieprogrammet skal også utgjøre et faglig fundament for videre læring. Kandidatene skal gjennom studiet videreutvikle profesjonelle kunnskaper og ferdigheter, og stimuleres til kritisk tenkning rundt og ansvarsfull utnyttelse av MR- teknologien, både når det gjelder daglig bruk av modaliteten til diagnostisk bildeframstilling og i utvikling og forskning på området. Etter endt masterstudium med relevant karakter skal kandidatene være kvalifisert til opptak ved PhD program

6 En kandidat med fullført master i medisinsk MR-avbildning skal ha følgende totale læringsutbytter definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (Tabell 2). For hvert enkelt emne i studieplanen er det utarbeidet forventet detaljerte læringsutbytter (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse), og kandidatene vil gjennom vurderingsordningene bli prøvd i dette. 6

7 Tabell 2 Totale læringsutbytter etter fullført Master i Medisinsk MR-avbildning, definert i kunnskap (K), ferdigheter (F) og generell kompetanse (G). KUNNSKAP (K), FERDIGHET (F) og GENERELL KOMPETANSE (G) NKR: Kandidaten.. K1 har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område Master i medisinsk MR-avbildning: Kandidaten har omfattende kunnskaper på avansert nivå om MR-teori, pasientsikkerhet og gjennomføring av MR-undersøkelser K2 har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder K3 kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet K4 kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet F1 kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer F2 kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning F3 kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte F4 kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer G1 kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger har inngående kunnskaper om egenskaper, egnethet, styrker, svakheter og begrensninger ved ulike MR-teknikkers avbildningsmetoder og vitenskapelige metoder kan vurdere muligheter og begrensninger i nye og avanserte MR teknikker ut fra etablert teoretisk fundament i fysikk og matematikk kan analysere utfordringer relatert til endringer tilknyttet undersøkelsesrutiner eller gjennomføring av forskningsprosjekt kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å kommunisere om MR-faglige problemstillinger kan implementere og optimalisere eksisterende, nye og avanserte metoder og protokoller ved kliniske MR-system kan designe og lede prosjekter for kvalitetssikring og delta i FoU-prosjekt kan gjennomføre et selvstendig FoU-prosjekt innen relevant fagfelt i henhold til regelverk og prosedyrer kan vurdere om nye MR-metoder og teknikker er valide og relevante i forhold til kliniske og vitenskapelige problem-stillinger og ivareta pasientens hensyn 7

8 G2 kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter G3 kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer G4 kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten G5 kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser kan kombinere kunnskaper og ferdigheter innen MR og vitenskapelige metoder til økt effektivitet og forbedret bildekvalitet i virksomheten kan formidle eget forskningsarbeid i form av vitenskapelig rapport og muntlig presentasjon tilpasset et akademisk publikum kan kommunisere om MR-faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner til spesialister i helsetjenesten og forskning, pasienter, pårørende, og til allmenheten kan påvirke til ny anvendelse av MR-avbildning i forskningsprosjekt og ved omstillinger i klinikk Læringsutbytter og karakterer For å bestå studiet må samtlige læringsutbytter være oppnådd. Hvor godt studentenes læringsutbytter er oppnådd registreres gjennom en vurdering av den enkelte prestasjon i henhold til vurderingskriterier i felles, norsk karaktersystem (Tabell 3). For å vurdere hvor god den enkelte prestasjon er vil de kvalitative beskrivelsene av karaktertrinn kobles mot de enkelte læringsutbytter både på studienivå og på emnenivå. Læringsutbytter på emnenivå finnes i emnebeskrivelsene i dette dokumentet. Tabell 3 Karaktersystem med kriterier for vurdering av læringsutbytteoppnåelse 4. A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og manglende selvstendighet

9 Oppbygging og sammensetning Studieprogrammets oppbygning Master i medisinsk MR-avbildning skal være en fordypning i mekanismene for MR-bildedannelse, samt fordypning i vitenskapelig arbeid med vekt på anvendelse av MR bildedata i forskning. Studiet er bygget opp av i alt åtte obligatoriske emner, inkludert en masteroppgave på 45 studiepoeng. Den teoretiske skoleringen består av 50 studiepoengs fordypning i MR-teori fordelt på fire emner, og 25 studiepoeng fordypning i metode og data-analyse fordelt på tre emner. Alle emnene gir kunnskap som vil være sentral i arbeidet med masteroppgaven. Undervisningen er i hovedsak nettbasert med samlinger. Studieprogrammet er et deltidsstudium over 4 år (Tabell 4). De fire MR-emnene vil arrangeres årlig, med to emner hvert semester. Disse emnene er fra den etablerte videreutdanningen i MR (ViMR) tilsvarende 50 studiepoeng. Metode-fagene er nettbaserte emner uten samlinger. Masteroppgaven er et veileda, selvstendig arbeid, med regelmessig kontakt med veiledere. Det inngår to samlinger i løpet av perioden med arbeid med masteroppgaven i forbindelse med oppstart og for evaluering underveis. Studieprogrammets oppbygning og organisering gir stor grad av fleksibilitet. Master i medisinsk MR-avbildning kan følges både i kombinasjon med jobb og av kandidater bosatt utenfor Trondheim. Tabell 4 Studiemodell for Master i Medisinsk MR-avbildning som deltids-studie over 8 semester Studieår Emner: totalt 30 studiepoeng per studieår 1 MR-teori (10 SP) Vitenskapsteori (5 SP) Metodiske prinsipper og teknikker innen MR (10 SP) Forskningsmetode og design (5 av 10 SP) 2 MR-matematikk (15 SP) Avanserte MR-teknikker (15 SP) 3 Forskningsmetode og design (5 av 10 SP) Statistikk og kvantitativ forskningsmetode (10 SP) Masteroppgave i medisinsk MR-avbildning (15 av 45 SP) 4 Masteroppgave i medisinsk MR-avbildning (30 av 45 SP) Første studieår Første studieår består av fire emner, to MR emner (totalt 20 SP) og to metode-emner (totalt 10 SP). Forskningsmetode og design, gjennomføres første halvdel i dette studieåret (5 av 10 SP). Det vil være en samling i begynnelsen av begge semester. Gjennom hele studieåret skal studentene levere skriftlige arbeidskrav som gruppearbeid og individuelt arbeid, som gis tilbakemeldinger. Dette studieåret gir studentene en grundig innføring i det teoretiske grunnlaget for MR og en innføring i metoder for forskning innen fagfeltet. MR-teori (10 SP) Emnet omhandler de mest sentrale temaene for dannelse av MR-bilder og sikkerhet ved MR-undersøkelser. Det legges vekt på bildedannelse i MR gjennom en grundig innføring i MRfysikk og pulssekvenser. Teoretisk forståelse og årsaks-sammenhenger er sentralt gjennom emnet, som danner et grundig fundament for en videre fordypning i MR-avbildning. 9

10 Vitenskapsteori (5 SP) Emnet omhandler viktige vitenskapsteoretiske retninger og gir en generell innføring i vitenskaps-teoretisk forståelse. Gjennom tilrettelagte, nett-basere ressurser vil studentene følge emnets hovedtema, som inkluderer obligatoriske arbeidskrav. Emnet vil gi kandidatene et godt vitenskapelig grunnlag for kritisk vurdering av problemstillinger og valg av forskningsmetode. Metodiske prinsipper og teknikker innen MR (10 SP) Dette emnet fokuserer på klinisk anvendelse av MR-avbildning, og spenner over et stort spekter av teknikker, anatomiske områder og patologier. Gjennom arbeid med dette emnet skal studentene bli godt kjent med kliniske, bildediagnostiske problemstillinger innen fagfeltet og hvordan disse kan løses. Forskningsmetode og design (5 av 10 SP) Dette emnet gir kompetanse innen medisinsk forskningsetikk og etablerer et metodisk fundament for gjennomføring av forskningsprosjekter i henhold til etiske regelverk og retningslinjer og profesjonelle standarder. I første del av emnet skal studentene etablere kunnskap og ferdigheter for kritisk gjennomgang av vitenskapelige studier gjennom tilrettelagte, nettbasere ressurser og innlevering to arbeidskrav med tilbakemeldinger. Tredje arbeidskrav er å presentere og diskutere vitenskapelige artikler på seminardag som avvikles påfølgende høst, i forkant av samling i MR-matematikk. Andre studieår I andre studieår fullføres de teoretiske fagene i MR (30 SP). I alt gjennomføres fem samlinger, tre i MRmatematikk i semester 3 og to i Avanserte MR-teknikker i semester 4. Studentene samarbeider i grupper med skriftlige oppgaver for innleveringer med tilbakemeldinger i begge emner. I dette studieåret etableres et robust grunnlag for forståelse og bruk av matematiske forklaringsmodeller for ulike MR-metoder. Studieåret avsluttes med en samling med eksamen og et påfølgende en-dags seminar om tema og plan for masteroppgaver. MR-matematikk (15 SP) I dette emnet blir kandidatene kjent med matematiske verktøy som gir gjennomgripende forklaringer for mekanismer og prinsipper i MR-fysikk. Undervisning i emnet vektlegger gjennomføring av regneoppgaver og danner et matematisk fundament for forståelse av MR-teori. Den typen kunnskap og ferdigheter som studentene erverver gjennom dette emnet styrker deres kompetanse for faglig vurdering av konvensjonelle og avanserte MR-teknikker. Avanserte MR-teknikker (15 SP) I dette emnet undervises nye og etablerte, avanserte MR-teknikker. Matematiske forklaringsmodeller brukes for å gi en grundig forståelse av MR-metodenes mekanismer, og for bildannelse og kontrast ved ulike avanserte teknikker. Gjennom dette teoretiske fundamentet bygger studentene kompetanse til å kunne vurdere nye og etablerte MR-teknikker og evaluere deres betydning for bruk i klinikk og forskning. Tredje studieår I tredje studieår kompletteres metode-emnene og arbeidet med masteroppgaven begynner. Første semester utgjøres av metode-emner, med siste del av Forskningsmetode og design (5 av 10 SP) og emnet Statistikk og kvantitativ forskningsmetode. Metode-emnene tilbys som nett-studier med undervisning, veiledning og vurdering via e-læringsplattform. Tidlig i 6. semesteret gjennomføres et seminar i forbindelse med oppstarten av masteroppgaven, og student og veileder diskuterer innhold i og gjennomføring av masteroppgaven i løpet av semesteret. Forskningsmetode og design (5 av 10 SP) I denne siste delen av emnet går studentene gjennom siste del av pensum og siste arbeidskrav, og gjennom arbeidet med fagstoffet etablerer de kompetanse innen medisinsk forskningsetikk og et metodisk fundament for gjennomføring av forskningsprosjekter i henhold til etiske regelverk og retningslinjer og profesjonelle standarder. 10

11 Statistikk og kvantitativ forskningsmetode (10 SP) Emnet omhandler de mest brukte statistiske metoder og også noen avanserte metoder. Undervisning i emnet vil ha en praktisk og faglig tilnærming, med fokus på arbeid med oppgaver som er relatert til MR. Emnet undervises i hovedsak gjennom forelesninger i statistisk teori og arbeid med individuelle, obligatoriske øvinger i programvaren SPSS. Etter gjennomført emne har studentene opparbeidet nødvendig teoretisk kunnskap og praktisk erfaring i statistisk analyse og presentasjon av MR-data. Masteroppgave i medisinsk MR-avbildning (45 SP) Arbeidet med masteroppgaven starter i semester 6. Studieprotokoll, inkludert fremdriftsplan og tidsplan for veiledning, etableres og godkjennes tidlig i semester 6, som sikrer tidlig start for innsamling av data. I arbeidet med masteroppgavene må studentene anvende kunnskap som de har tilegnet seg gjennom de obligatoriske emnene, og fordyper seg videre innen valgt tema for oppgaven. Veiledning er planlagt å skje fortrinnsvis gjennom elektronisk utveksling av tekst og nettmøter mellom veiledere og student. Fjerde studieår Siste studieår er satt av til gjennomføring og avslutning av masteroppgave. Innsamling av data avsluttes i semester 7, og masteroppgaven ferdigstilles i semester 8. Veiledning skjer regelmessig i henhold til plan, og oftere ved behov, hvor masterprosjekt vurderes mot fremdriftsplan, faglig og vitenskapelig kvalitet og problemer underveis. Det holdes et oppfølgingsseminar i semester 7 for evaluering av arbeid med masteroppgaven ved ca. halvgått tid. Studiet og studieåret avsluttes med presentasjon og muntlig forsvar av masteroppgaven. Progresjonskrav Studenten skal ha normal studieprogresjon for å kunne starte det påfølgende semester. Praksisstudier organisering og administrering Master i medisinsk MR-avbildning inneholder ingen praksisstudier. Arbeids-, lærings- og vurderingsformer Masterstudiet i Medisinsk MR-avbildning skal gi teoretisk fordypning, økt analytisk kompetanse, erfaring i gjennomføring av praktisk utførelse av prosjekt, og forskerkompetanse i fagfeltet. Undervisning er i stor grad forskningsbasert, som gjennom undervisning av forskere i egne forskningsområder eller i forskningsmetoder som brukes i egen forskning, og ved bruk av data fra forskningsprosjekt som materiale i ulike studentaktive oppgaver. Det er planlagt varierte undervisnings- og læringsformer, som forelesninger, kortfilmer (animasjoner, forelesninger ol.), seminar, litteraturstudier, artikler, lenker, selvtester, gruppearbeid, selvstendig arbeid, veiledning til besvarelser på oppgaver og diskusjonsforum med studenter og faglærere. Forelesninger, selvstudier, selvtester og arbeidskrav vil være gjennomgående verktøy for tilegnelse av teoretisk kunnskap. Studentene skal også kommunisere om faglige problemstillinger innenfor alle emner i studiet. I alle emnene vil de oppøve sin analytiske kompetanse, gjennom arbeid med konkrete oppgaver, gruppearbeid og faglige diskusjoner. I løpet av studiet skal videre studentene ha fremlegg, samt gi respons og kommentarer på fremlegg fra medstudenter. Arbeids-, lærings- og vurderingsformene vil variere noe avhengig av de ulike emnene. Det er redegjort nærmere for dette under den enkelte emnebeskrivelse. Studiet er lagt opp med et relativt lite antall samlinger, som i stor grad tilrettelegger for studier ved siden av jobb. Ved samlinger vil hovedaktivitet være forelesninger over de ulike tema inneholdt i emne. Her tydeliggjøres studentrollen, og et felles internasjonalt miljø etableres. For å utnytte potensialet i 11

12 den synkrone samhandlingslæringen under samlingene, gjennomføres studentaktive arbeidsformer og fellesaktiviteter. Dette bidrar også til en lavere terskel for spontane diskusjoner og oppklaringer, som er sentralt for å sikre en felles forståelse og den enkeltes endelige læringsutbytte. I tillegg til arbeid med oppgaver vil det bli arrangert seminar som krever at studentene forbereder et bestemt tema og presenterer for klassen / gruppa. Samlingene vil dessuten bidra til en viktig konkretisering av MR-teori og teknikk gjennom praktiske øving ved klinisk MR-system. Nettbaserte studier krever en stor grad av selvstendig arbeid, men også gode system og verktøy som legger til rette for god kommunikasjon mellom studenter, og mellom studenter og lærere, og som samler materiale for mest mulig effektiv læring. Program for Radiografutdanning ved HiST, AFT har erfaring med nettbasert undervisning siden etableringen av ViMR i Det er viktig å etablere gode møteplasser under samlinger, men det er også avgjørende å tilrettelegge for ulike former for kommunikasjon via internett, som åpner for ulike måter for tilknytning og samarbeid mellom studenter. I disse nettbaserte studiene vektlegges jevnlig kontakt mellom studenter, og mellom studenter og faglærere, gjennom det virtuelle klasserommet i den valgte e-læringsplattformen. Filmede forelesninger og kortfilmer (animasjoner og lignende) kompletterer undervisning ved samlinger og litteratur. Selvstudier vil i stor grad være individuell og selvstendig læringsaktivitet, men vil stimuleres gjennom for eksempel forslag til litteratur, artikler og relevante websider fra faglærer, diskusjonstråder (fra studenter og faglærer) og oppslag i det virtuelle klasserommet. Selvtester kan brukes av studenter for evaluering av eget kunnskapsnivå. De ulike arbeidsmetodene stimulerer ulike former for læring og kommunikasjon. Et sentralt læringsverktøy er arbeidskrav. Et av formålene med arbeidskravene er å videreutvikle studentenes evne til kritisk tenkning. Arbeidsoppgaver skal gi studentene trening i å løse problemer selvstendig og i gruppe, gi trening i kritisk vurdering av vitenskapelig litteratur og i å kunne presentere resultatet på en presis og lettfattelig måte. Deler av studiet er organisert som gruppearbeid, dels for at studentene skal lære hverandre å kjenne, dels for å hjelpe hverandre og dele kunnskap, og dels for å oppøve kritisk tenking gjennom diskusjon. Da studentene ikke treffer hverandre fysisk daglig, ansees det som viktig med arbeidskrav i gruppe for å styrke studierollen og dermed innlæringen. Arbeidskravene er oppgaver som skal løses innenfor fastsatte tekniske og faglige og etiske kriterier, som for eksempel antall ord, sider og innenfor en tidsfrist, samt skrevet etter gitte retningslinjer for oppgaveskriving. Etter innlevering av besvarelser i det virtuelle klasserommet, gis en tilbakemelding på besvarelsen fra lærer. Tilbakemeldingen/veiledning gis etter fastsatte kriterier på faglig innhold og oppgaveteknisk kvalitet. Etter at studentene har mottatt tilbakemelding, må de sende inn en rettet versjon som baserer seg på tilbakemeldingen. Tilbakemeldingen kan inneholde nye, direkte spørsmål som skal besvares. Da blir studenten tvunget til å forklare med egne ord og testet på egen forståelsen av faget. (Derved reduseres muligheten for plagiat og samtidig øker studentens læring. ) For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene, må alle arbeidskrav være gjennomført og godkjent. Eksamener og prøver avholdes i henhold til Universitets- og høgskoleloven og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Bruk av IKT Program for radiografutdanning har relativt lang erfaring i bruk av e-læringsplattform ved samlingsbasert videreutdanning i MR og i UL. E-læringsplattform brukes for kommunikasjon mellom skole og studenter. Studentene tilbys egen brukerkonto i HiSTs sitt datanettverk. Dette gir blant annet lagringsplass, tilgang til programvare, e-post og utskriftsmuligheter. Studenter ved HiST har tilgang til office 365, som 12

13 er en integrert kommunikasjons-løsning med e-post, Lync telefoni, Skydrive lagringsplass og kalender med automatisk oppdatering av timeplan. Det er dekning for trådløsnett i alle HiSTs lokaler. Det er tilrettelagt for bruk av egne bærbare PC er. Alle grupperom er tilrettelagt for visning av bilde fra bærbar PC på storskjerm. Brukerstøtte er dekket av en helpdesk som er et felles tilbud for hele HiST. Masteroppgaven Masteroppgaven i medisinsk MR-avbildning er et selvstendig, individuelt forskningsarbeid på 45 studiepoeng. Den skal ta utgangspunkt i et tema og en problemstilling som har relevans for MRavbildning for medisinske problemstillinger. Temaet kan være definert av studenten selv, eller være et bidrag i pågående forskningsprosjekt. Masteroppgaven skal vise at kandidaten kan gjøre et selvstendig forskningsarbeid og rapportere dette på en tilfredsstillende måte. Avsluttende eksamen er innlevering av masteroppgaven som forsvares muntlig. For at studenten skal kunne levere masteroppgaven med påfølgende muntlig prøving må studenten ha: bestått alle obligatoriske emner tilsvarende 75 studiepoeng godkjent problemstilling og prosjektplan for masteroppgaven hatt veiledning i forbindelse med masteroppgaven Oppgavens tittel (norsk og engelsk) skal godkjennes av veileder etter forslag fra kandidaten. Masteroppgaven skal inneholde både et norsk og engelskspråklig sammendrag. Innpassing Det kan gis fritak for eksamen eller obligatoriske arbeidskrav dersom studenten kan dokumentere bestått tilsvarende eksamen eller godkjent tilsvarende arbeidskrav ved annen institusjon. Det kan innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen på tilsvarende nivå eller etter en vurdering av dokumentert realkompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven 3-5 (om realkompetanse uhl 3-5 (4)) og HiSTs studieforskrift 4-5. Kandidater som tidligere har gjennomført og fått godkjent emner i Videreutdanningsstudiet i MR (ViMR) ved Høgskolen i Sør-Trøndelag kan søke om fritak for tilsvarende emner ved mastergradsstudiet. Kandidater med tidligere fullført ViMR vil kunne få fritak for inntil 50 studiepoeng. Krav til skikkethet/autorisasjon Utdanningen omfattes av 6-1 første og annet ledd i forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Søkere som får tilsagn om plass og som har merknad på politiattesten som er relevant for opptak, må sende politiattesten til HiST innen tre uker. Søkere som får tilsagn om plass og som ikke har merknad på politiattesten som er relevant for vedkommende utdanning, skal legge frem politiattest senest tre uker etter at tilsagn om studieplass er gitt. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Det er svært viktig at disse fristene overholdes. Tekniske og andre forutsetninger E-læringsplattform er svært sentralt i dette studiet, og studentene må derfor ha tilgang til PC og internett. Studentene tilbys videre egen brukerkonto i HiSTs sitt datanettverk. Det er etablert løsninger for nyttiggjørelse av mange tjenester og muligheter for studenter når de ikke er fysisk ved HiSTs campuser. Studenten bør derfor gjøre seg kjent med og ta i bruk disse løsningene. Brukerstøtte er dekket av en helpdesk som er et felles tilbud for hele HiST. 13

14 Sensorordning Grunnlaget for all vurdering er gitt i 3-9 i Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høgskoleloven) og i Forskrift om studier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Internasjonalisering HiST har etablerte ordninger for studiemobilitet. Ved hver avdeling er det tilsatt en internasjonal koordinator med administrativ ansvar for internasjonalt samarbeid og utveksling. All utveksling er regulert i samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner. I forkant av alle eventuelle studieopphold utarbeides en Learning Agreement (LA) som undertegnes av studenten, HiST og vertsinstitusjonen. Den er utformet med tanke på oppnåelse av læringsutbytte slik det er formulert i de ulike studieplaner. En utvekslingsavtale (Erasmus+) med University of Split i Kroatia dekker det bredere fagområdet «Medical diagnostic and treatment technology», og muliggjør studieopphold for studenter ved Master i Medisinsk MR-avbildning. Innenfor dette fagområdet tilbyr University of Split emner i andre syklus (mastergrad) som kan erstatte emner innen MR i semester 2 eller innen metode i semester 1 og 5, samt opphold under arbeid med masteroppgaven. En avtale med Glostrup Hospital/Rigshospitalet University of Copenhagen åpner for hospitering ved kliniske MR-system (inntil 1 uke), tilpasset dette studiets semester 1 og 2. Videre tilbyr masterstudiet masteroppgaver tilknyttet ulike forskningsprosjekt, inkludert prosjekt med internasjonale samarbeidspartnere, som gir mulighet for studieopphold og samarbeid gjennom arbeidet med masteroppgaven. For masteroppgaver under veiledning av Professor Larsson kan det tilrettelegges for studieopphold ved Glostrup Hospital/Rigshospitalet University of Copenhagen under arbeidet med oppgaven. Det er tilrettelagt for opphold under arbeidet med masteroppgaven ved Karolinska Institutet, Stockhom, Sverige, gjennom enhetschef Kent Fridell. Det vil også tilrettelegges for datainnsamling utenfor Norge i forbindelse med masteroppgaven gjennom prosjekt initiert av student. HiST har samarbeid med Metropol i København som legger til rette for opptak av studenter som uteksamineres fra Metropol på studiet. En samling i MR matematikk foregår ved Metropol, og personell ved Metropol er aktivt med i undervisningen gjennom veiledning, diskusjoner i e- læringsplattformen, retting av oppgave-besvarelser og sensurering. Masterstudiet vil ha egne studieplasser for danske og svenske studenter, som bidrar til erfaringsutvekslinger mellom studenter fra nordisk land ved samlinger og gjennom student-aktive interaksjoner i e-læringsplattform. Anbefalt litteratur vil i hovedsak være på engelsk. Det kan også være aktuelt å bruke gjesteforelesere fra relevante utenlandske utdanningsinstitusjoner. Avtalen med University of Split inkluderer bilateral lærerutveksling. Kvalifikasjon/Vitnemål Studiet gir følgende kvalifikasjon: Master, normert studietid 2 år Når det utstedes vitnemål utstedes samtidig Diploma Supplement, som er et vitnemålstillegg som skal sikre rettferdig, internasjonal akademisk og yrkesmessig godkjenning av kvalifikasjonen. Overgangsordninger Studenter gjøres oppmerksom på at det kan skje justeringer i studiet fra år til år. Ved vesentlige endringer vil det bli lagt til rette for at studenter som er tatt opp på et studieløp kan fullføre dette. 14

15 Emnebeskrivelser Emnenavn: MR-teori (MR Theory) Faglig nivå: 2. syklus Omfang: 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner: 10 studiepoeng for RAD855H Undervisningssemester: Høst Undervisningsspråk: Norsk/Svensk/Dansk/Engelsk Forkunnskapskrav: Ingen kunnskapskrav utover opptakskrav for studiet Anbefalte forkunnskaper: Ingen spesielle Forventet læringsutbytte: Kandidater som har fullført emnet skal oppnå følgende læringsutbytter: Kunnskaper: Studentene skal: Kunne redegjøre for oppbygningen av en MR-enhet Forstå og redegjøre for grunnleggende fysikk innen MRI Kunne redegjøre for dannelse av kontrast i MR-bildene Kunne redegjøre for teoretisk og praktisk sikkerhet ved bruk av MR Forstå og redegjøre for ulike pulssekvenser Forstå mekanismene for bildedannelse i MR Redegjøre for strømningsfenomener og forskjellige angiografi-teknikker Ferdigheter: Kunne vurdere avbildningsparametere og utføre bildeoptimalisering Kunne redegjøre for og ta i bruk forskjellige pulssekvenser Kunne foreta litteratursøk og skrive oppgavebesvarelser i form av rapport etter vitenskapelige retningslinjer Generelle kompetanse: Bruke MR-teori i praktiske MR bildediagnostiske formål Kunne reflektere og kommunisere om faglige problemstillinger innenfor emnets innhold Emneinnhold: Emnet er bygd opp av 6 delemner; MR-fysikk, magnettomograf, MR sikkerhet, bildedannelse, kontrastmekanismer (T1, T2, T2*, kontrastmidler) MR-pulssekvenser og blodstrøm og angiografi innen MR. I tillegg undervises litteratursøk, innføring i rapportskriving og bruk av e- læringsplattform. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Samlingsbaserte forelesninger og gruppearbeid med elektronisk innlevering. Det vil bli avholdt 1 samling over 4 dager i høstsemesteret, og studentene har 6 obligatoriske arbeidskrav. Lære-ressurser gjøres tilgjengelig via e-læringsplattform: artikler, lenker, kortfilmer (animasjoner, forelesninger ol.), selvtester, besvarelser på oppgaver og diskusjonsforum med studenter og faglærere. Obligatoriske arbeidskrav: Alle arbeidskrav (6) må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Vurderingsordning: Skriftlig eksamen, 5 timer Karakterskala: Bokstavkarakterer A-E for bestått og F for ikke bestått Ny/utsatt eksamen og forbedring: Det tilbys ny eksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen, mens utsatt eksamen arrangeres for studenter som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, jf. 1-2 (3) forskrift om studier og eksamen ved HiST. Dato for utsatt eksamen er august/september påfølgende år Hjelpemidler: Ingen hjelpemidler er tillatt Emneansvarlig: Høgskolelærer Sigrid Hamre Gunnes 15

16 Læremidler: Pensumlitteratur fastsettes ved kursstart. Aktuelle lærebøker kan være: Hashemi et al. (2010): MRI The Basics. Tredje utgave, Lippincott, Williams & Wilkins. ISBN: McRobbie et al. (2007): MRI From Picture to Proton. Andre utgave, Cambridge University Press. ISBN: Westbrook et al. (2011): MRI in practice. Fjerde utgave, Blackwell Publishing Ltd. ISBN: Emnenavn: Metodiske prinsipper og teknikker innen MR (Methodological principles and techniques in MR ) Faglig nivå: 2. syklus Omfang: 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner: 10 studiepoeng for RAD856H Undervisningssemester: Vår Undervisningsspråk: Norsk/Svensk/Dansk/Engelsk Forkunnskapskrav: Godkjente arbeidskrav i emnet MR teori Anbefalte forkunnskaper: Bestått eksamen i emnet MR teori Forventet læringsutbytte: Kandidater som har fullført emnet skal oppnå følgende læringsutbytter: Studentene skal: Kunnskaper: Kunne forklare og vurdere prosedyrer for konvensjonelle, kliniske MR-undersøkelser. Kunne forklare og gjøre rede for kontrastmidlers virkningsmekanismer, indikasjoner og kontraindikasjoner Kunne gjøre rede for anatomiske strukturer og patologiske forandringer og patofysiologi Kunne forklare og vurdere effekten av endringer av ulike avbildningsparametere Kunne redegjøre for artefakter innen MR-avbildning Ferdigheter: Kunne vurdere teoretisk og praktisk hvordan anatomi og fysiologi framstilles med og uten kontrastmiddel-undesøkelser med MR Kunne identifisere anatomiske strukturer og patologiske forandringer Kunne redegjøre for indikasjoner for ulike MRI undersøkelser Kunne vurdere bildekvalitet med hensyn på kontrast og artefakter og utføre bildeoptimalisering Kunne velge, tilpasse og fornye protokoller for undersøkelser Generell kompetanse: Tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som sikrer god evne til å ivareta pasienter ved en MRavdeling Kunne bruke teori til praktiske bildediagnostiske formål, slik at dette bidrar til økt effektivitet og forbedret bildekvalitet Emneinnhold Emnet er fokusert på klinisk anvendelse av MR, med bruk av relevante MR-avbildningsteknikker. Fordypning i teori for MR-fysikk, artefakter, kontrastmidler og avbildningsparametere. MRteori knyttes opp mot anatomi og patologiske forandringer, indikasjoner for MR-undersøkelser og bruk av kontrastmidler, strategier for optimalisering av avbildning, pasientomsorg, kommunikasjon, pasienthåndtering og overvåkning. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Samlingsbaserte forelesninger og gruppearbeid med elektronisk innlevering. Det vil bli avholdt 1 samling over 4 dager i vårsemesteret med praktisk øving ved klinisk MR-system, og studentene har 7 obligatoriske arbeidskrav. Lære-ressurser gjøres tilgjengelig via nettet 16

17 (E-læringsplattform): artikler, lenker, kortfilmer (animasjoner, forelesninger ol.), selvtester, besvarelser på oppgaver og diskusjonsforum med studenter og faglærere. Obligatoriske arbeidskrav: Alle arbeidskrav (7) må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Vurderingsordning: Skriftlig, individuell hjemme-eksamen, 24 timer. Karakterskala: Bokstavkarakterer A-E for bestått og F for ikke bestått. Ny/utsatt eksamen og forbedring: Det tilbys ny eksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen, mens utsatt eksamen arrangeres for studenter som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, jf. 1-2 (3) forskrift om studier og eksamen ved HiST. Dato for utsatt eksamen er august samme år. Hjelpemidler: Alle tilgjengelig hjelpemidler tillatt. Emneansvarlig: Høgskolelektor Benny Ehrnholm Læremidler: Pensumlitteratur fastsettes ved kursstart. Aktuelle lærebøker kan være: Reimer et al. (2010): Clinical MR Imaging. Tredje utgave, Springer-Verlag. ISBN: Bernstein et al. (2004): Handbook of MRI Pulse Sequences. Første utgave, Elsevier Academic Press. ISBN: Hashemi et al. (2010): MRI The Basics. Tredje utgave, Lippincott, Williams & Wilkins. ISBN: McRobbie et al. (2007): MRI From Picture to Proton. Andre utgave, Cambridge University Press. ISBN: Emnenavn: MR-matematikk (MR Mathematics) Faglig nivå: 2. syklus Omfang: 15 studiepoeng Vektingsreduksjoner: 15 studiepoeng for RAD857H Undervisningssemester: Høst Undervisningsspråk: Norsk/Svensk/Dansk/Engelsk Forkunnskapskrav: Ingen kunnskapskrav utover opptakskrav for studiet Anbefalte forkunnskaper: Realfagkurs MA se ALM Forventet læringsutbytte: Kandidater som har fullført emnet skal oppnå følgende læringsutbytter: Studentene skal: Kunnskaper: Kunne forstå sammenhengen mellom tid og frekvens for funksjoner Kunne forstå matematiske uttrykk som omhandler fouriertransformasjon, konvolusjon og aliasing Kunne forstå forhold og begrensninger som gjelder for diskrete funksjoner/signaler Ferdigheter: Kunne gjøre egne beregninger innenfor algebra, funksjonslære, trigonometriske funksjoner, derivasjon, integrasjon, vektorregning, komplekse tall og komplekse eksponentialfunksjoner Kunne bruke matematiske uttrykk for å beskrive MR-fysikk og teknologi Generell kompetanse: Kunne bruke funksjoner og vektorer som verktøy for å beskrive forhold som gjelder MRteknologi Kunne forstå vitenskapelige artikler med matematiske forklaringsmodeller 17

18 Emneinnhold Algebra, funksjonslære, trigonometriske funksjoner, derivasjon, integrasjon, vektorer, komplekse tall og komplekse eksponentsialfunksjoner, fasevinkel, fourier-transformasjon, konvolusjon og aliasing. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Samlingsbaserte forelesninger og regneøvinger, samt gruppearbeid med elektronisk innlevering. Det vil bli avholdt 3 samlinger over 10 dager i høstsemesteret, og studentene skal levere 5 obligatoriske arbeidskrav. Lære-ressurser gjøres tilgjengelig via nettet (E-læringsplattform): lenker, besvarelser på oppgaver og diskusjonsforum med studenter og faglærere. Obligatoriske arbeidskrav: Alle arbeidskrav (5) må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Vurderingsordning: Skriftlig eksamen, 5 timer. Karakterskala: Bokstavkarakterer A-E for bestått og F for ikke bestått. Ny/utsatt eksamen og forbedring: Det tilbys ny eksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen, mens utsatt eksamen arrangeres for studenter som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, jf. 1-2 (3) forskrift om studier og eksamen ved HiST. Hjelpemidler: Kalkulator (egen liste), formelsamling i matematikk. Emneansvarlig: Førsteamanuensis Øystein Olsen Læremidler: Oldervoll, Tore [mfl.] (2009), Sinus-Forkurs, 2. utgave, Oslo: Cappelen Damm AS, ISBN H. McClellan [mfl.] (2003), Signal Processing First, Pearson Prentice Hall (kompendium, 57 sider). Henrik BW Larsson, En introduktion til Fourier Analyse med speciel reference til MRI (kompendium, 70 sider) Henrik BW Larsson, Introduction to Phase Encoding in MRI (kompendium, 18 sider) Gulliksen, Tor H. (1998), Matematikk i praksis, 4. utgave, Oslo: Universitetsforlaget AS, (kompendium, 4 sider) Emnenavn: Avanserte MR-teknikker (Advanced MR-techniques) Faglig nivå: 2. syklus Omfang: 15 studiepoeng Vektingsreduksjoner: 15 studiepoeng for RAD858H Undervisningssemester: Vår Undervisningsspråk: Norsk/Svensk/Dansk/Engelsk Forkunnskapskrav: Bestått eksamen i emnene MR teori og Metodiske prinsipper og teknikker innen MR, og godkjente arbeidskrav i MR matematikk Anbefalte forkunnskaper: Bestått eksamen i MR matematikk Forventet læringsutbytte: Kandidater som har fullført emnet skal oppnå følgende læringsutbytter: Studentene skal: Kunnskaper: Kunne forstå MR-fysikk forklart med matematiske modeller Kunne redegjøre for avanserte, klinisk etablerte MR-teknikker og bruk av disse Kunne forstå nye avanserte teknikker ut fra etablert fundament i MR fysikk og matematikk Kunne vurdere MR-teknikker som er relevante for å påvise spesifikk patologi og/eller patofysiologi Ferdigheter: Kunne vurdere skanneparametere og utføre bildeoptimalisering ved avanserte MR-teknikker 18

19 Kunne bruke matematiske modeller til forklaring av MR-teori Kunne anvende sitt teoretiske grunnlag til å implementere avanserte MR-teknikker ved klinisk system Generell kompetanse: Kunne formidle selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer Kunne vurdere om nye MR-metoder og teknikker er valide og gjennomførbare Har oversikt over de viktigste og vanligste avanserte teknikkene Vise forståelse for vitenskapsteori og forskning innen feltet Emneinnhold Emnet omhandler teoretiske prinsipp for avanserte MR-teknikker med relevans innen klinikk eller forskning. Det er to kategorier tema for emnet; (1) MR-fysikk som beskriver ulike metoder og teknikker med bredt applikasjonspotensiale, og (2) avanserte metoder for MR-avbildning av ulike fysiologiske prosesser. Tema som omhandles innen MR-fysikk er signalbehandling, Fouriertransformasjon, datasamling i K-space inkludert ikke-kartesiske metoder, parallell bildedannelse og «compressed sensing», mens MR-avbildning av fysiologiske prosesser omhandler perfusjon (DCE-MRI, DSC-MRI og ASL), fmri, DTI m/fiber tracking, MRS, PET/MR (med Dixon og UTE) og multimodal MRI. Emneinnhold vil tilpasses endringer som følge av teknologisk utvikling over tid. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Samlingsbaserte forelesninger og gruppearbeid med innlevering via e-læringsplattform. Det vil bli avholdt en samling over fire dager med praktisk øving ved klinisk MRsystem i vårsemesteret, og studentene må levere seks obligatoriske arbeidskrav som gruppe-arbeid. Tema for arbeidskrav gjøres delvis valgfritt ved at de seks arbeidskravene velges ut fra 10 oppgaver. Det vil være 5 oppgaver for hver av de to tema-kategoriene i emner, og alle grupper må levere 3 oppgaver for hver kategori. Besvarelser til arbeidskrav skal følge bestemte, generelle rammer for innhold, struktur og omfang. Lære-ressurser gjøres tilgjengelig via nettet (E-læringsplattform): artikler, lenker, kortfilmer (animasjoner, forelesninger ol.), selvtester, besvarelser på oppgaver og diskusjonsforum med studenter og faglærere. Omfang Obligatoriske arbeidskrav: Seks arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Vurderingsordning: Vurdering av oppnådd læringsutbytte gjøres gjennom individuell, muntlig eksamen. Teoretiske kunnskaper og generell kompetanse blir prøvd i to tema som er inneholdt i studentens seks leverte arbeidskrav; et selvvalgt tema og ett ved tilfeldig trekking. Selvvalgt tema presenteres av student før muntlig eksaminering. Oppnådd læringsutbytte i hvert av temaene vektlegges like mye (50 %) for fastsetting av karakter. Karakterskala: Bokstavkarakterer A-E for bestått og F for ikke bestått. Ny/utsatt eksamen og forbedring: Det vises til 5.5 i forskrift om studier og eksamen ved HiST. Hjelpemidler: Leverte arbeidskrav kan medbringes Emneansvarlig: Professor Henrik Larsson Læremidler: Deler av pensumlitteratur fastsettes ved kursstart. Deler av pensum vil anbefales gjennom undervisning, mens deler av pensum vil være artikler og lærebøker som studentene finner gjennom litteratursøk tilpasset valgte emner for fordypning. Aktuelle lærebøker kan være: Hashemi et al. (2010): MRI The Basics. Tredje utgave, Lippincott, Williams & Wilkins. ISBN: McRobbie et al. (2007): MRI From Picture to Proton. Andre utgave, Cambridge University Press. ISBN: Reimer et al. (2010): Clinical MR Imaging. Tredje utgave, Springer-Verlag. ISBN: