AFT Kvalitetsrapport Høgskolen i Sør-Trøndelag

Transkript

1 AFT Kvalitetsrapport 13 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1

2 1 Om kvalitetsrapporten... 3 Innledning Oppsummering Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved [avdeling] Avvik Gjennomførte tiltak i Analyse av studiekvaliteten i HiST Læringsutbytte Antall uteksaminerte kandidater Karakterer Andel som består praksis Opplevd læringsutbytte - Studenttilfredshetsundersøkelsen Opplevd læringsutbytte Studiebarometeret Opplevd læringsutbytte og relevans Kandidatundersøkelsen Opplevd relevans Studiebarometeret Vurdering av om undervisning og vurderingsformer er tilpasset læringsutbytte Inntakskvalitet Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass Karakternivå for frammøtte studenter Helhetlig tilfredshet med mottaket Studieforberedende mottak på programmet Rekrutteringstiltak på avdeling/program Frafall Undervisningskvalitet Antall studenter per undervisnings -, forsker og formidlingsårsverk Antall publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Opplevd undervisningskvalitet - Studenttilfredshetsundersøkelsen Opplevd undervisningskvalitet Studiebarometeret Studentmobilitet Studieevalueringer på avdelings/programnivå Ressurser og læringsmiljø Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Studenttilfredshetsundersøkelsen Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Studiebarometeret Andre evalueringer og vurderinger... 31

3 1 Om kvalitetsrapporten Kvalitetsrapportmalen følger dokumentet Kvalitetsindikatorer og kvalitetsrapportering som revideres årlig av SKU: Avdelingenes kvalitetsrapporter danner grunnlag for høgskolens kvalitetsrapport, som styrebehandles i juni 14. Frist for innsending av avdelingens kvalitetsrapport er 1. mai. AFT s Kvalitetsrapport 13 vil bli behandlet i avdelingsstyret 6. juni 14. Innledning.1 Oppsummering Avdeling for teknologi har i 13 arbeidet systematisk med kvalitetsutvikling på alle nivå i avdelingen. Den nye rutinen for studieevaluering fra 11 har i 13 blitt endret, og vi har forsøkt å lage en rutine som i større grad forankrer evalueringene hos faglærer, studieleder og studenter. Svarprosenten er betydelig høyere og de tilbakemeldingene vi har fått fra studenter og fagmiljø er positive. I løpet av året er det gjennomført flere undersøkelser som identifiserer forhold som kan forbedres. Kandidatundersøkelsen, Inntakskvalitetsundersøkelsen og Studiebarometeret gir oss nyttige tilbakemeldinger på og innspill til vårt pedagogiske opplegg og organisatoriske virksomhet. AFT har også gjennom revisjon av strategi- og plandokumentet satt utdanningskvalitet som primærfokus i 14.. Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved AFT Avdelingens arbeid med å sikre kvalitet i sine utdanninger er forankret i Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved HiST som ble vedtatt av høgskolestyret i juni 1 (HS-V-/1). Ansvarsfordelingen i kvalitetssystemet er knyttet til høgskolens linjeledelse. Avdelingsstyret skal bidra til at den faglige virksomheten ved avdelingen holder høy kvalitet, er i utvikling, og at det kontinuerlig foregår et systematisk kvalitetsarbeid som omfatter både faglig og administrativ virksomhet ved avdelingen. Dekan står ansvarlig ovenfor rektor for den samlede virksomheten ved avdelingen, herunder ansvaret for å videreutvikle utdanningskvaliteten. Rådgivende utvalg har en viktig supplerende funksjon som pådrivere i kvalitetsutviklingsarbeidet. 3

4 Studiekvalitetsutvalget ved Avdeling for teknologi (ASKU) er et rådgivende utvalg ovenfor avdelingens ledergruppe og avdelingsstyret når det gjelder utdanningskvalitet og læringsmiljø. Utvalget skal bidra til utvikling av en kvalitativt god og helhetlig studiesituasjon for studentene, og sikre at avdelingens arbeid med utvikling av studiekvalitet er i henhold til kravene i høgskolens system for kvalitetsutvikling. Fra høsten 14 oppnevnes utvalgets medlemmer for en toårsperiode av det enkelte program. Studentutvalget utpeker studentrepresentanter. I HiSTs kvalitetssystem er kravet til bruk av tilsynssensor beskrevet. Grunnlaget for all vurdering og bruk av sensorer er gitt i Lov om Universitet- og høgskoler 3-9: Bruk av tilsynssensor er forankret i Forskrift om studier og eksamen 5-1 ved Høgskolen i Sør- Trøndelag hvor det framgår at: Ekstern evaluering av vurderingsordningene, jr. uhl. 3-9, kan gjennomføres for deler av et studieprogram eller for ett eller flere studieprogram samlet. Innen alle studieprogram skal det gjennomføres ekstern evaluering av vurderingsordningene minimum hvert femte år. Evalueringen skal forankres i rutiner i kvalitetssystemet. RAD og BYG har oppnevnt tilsynssensorer på sine program i tråd med forskriften. Avdelingens kvalitetsrapport dokumenterer arbeidet med studiekvalitet, og identifiserer vårt forbedringspotensial. Gjennom evaluering og analyse skal rapporten gi grunnlag for informerte tiltak som bidrar til kontinuerlige forbedringer..3 Avvik Det er i systembeskrivelsen Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved HiST (s. 15) definert hvilke forhold som regnes som avvik og utløser aksjoner fra ansvarlig leder: - klagesaker fra studenter eller fra representanter for praksisfeltet (unntatt klage på sensur) - særskilte påpekninger fra høgskolens Læringsmiljøutvalg, Klagenemnd og Skikkethetsnemnd - markerte endringer i karakterfordeling i et emne eller program - markerte endringer av frafall/gjennomføringsgrad i et studium fra et år til et annet år - særskilte påpekninger fra ekstern sensor/tilsynssensor i skriftlig form - særskilte påpekninger fra NOKUT 4

5 .4 Gjennomførte tiltak i 13 Avdeling for teknologi har i 13 arbeidet systematisk med kvalitetsutvikling på alle nivå i avdelingen. Den nye rutinen for studieevaluering fra 11 har i 13 blitt endret, og vi har forsøkt å lage en rutine som i større grad forankrer evalueringene hos faglærer, studieleder og studenter. Svarprosenten er betydelig høyere og de tilbakemeldingene vi har fått fra studenter og fagmiljø er positive da den nye rutinen gir større studentinvolvering. Når det gjelder oppfølging av Studenttilfredshetsundersøkelsen 13 og middels score fra studentene på faglærernes pedagogiske dyktighet er dette noe AFT har jobbet med over lang tid. Sånn generelt er studentene mer tilfreds med lærernes faglig dyktighet enn pedagogiske evner, og dette har vi også sett i tidligere undersøkelser. Dette jobbes det med kontinuerlig i AFT, og i 13 har vi sendt 7 av våre faglærere på kurs i ingeniørdidaktikk for ansatte i ingeniørutdanningene på NTNU for å øke kunnskapen i avdelingen mht pedagogikk. Hensikten med utviklingsprogrammet i ingeniørdidaktikk er å gjøre deltakerne fortrolige med grunnleggende begreper, modeller og teori som bidrar til ny innsikt i hva læring er, og hvordan denne kan fremmes i egen undervisning. Betydelig vekt blir lagt på å utvikle deltakernes innsikt i vesentlige sammenhenger mellom undervisning, læring og vurdering, slik at de selv blir bedre i stand til å planlegge, gjennomføre og dokumentere resultatene av egen undervisning. AFT har også gjennom strategi- og plandokumentet satt utdanningskvalitet som primærfokus i 13 og 14, og hadde i 13 et seminar for alle våre ansatte hvor studentaktive læringsmetoder var tema. Dette for å sette fokus på viktigheten av utvikling av undervisningsmetoder på AFT. AFT har i 13 revidert plandokument for fokusområder og strategi for videre utvikling, der vi også i år har satt undervisningskvalitet i sentrum. I forhold til Inntakskvalitetsundersøkelsen 13 og rektors oppfølgingsbrev i etterkant har vi iverksatt flere tiltak. RAD laget aktivitetsdag for 1 klassen på høsten(september) rett etter studieoppstart med sportslige og sosiale aktiviteter med den hensikt at studentene skulle bli kjent med klassekamerater og lærere. Økt lærertetthet på første årskull for å skape kommunikasjon, trygghet og sosialt miljø. EDT har endret på hele øvingsopplegget sitt høsten 13 med felles øvinger på alle førsteklasseemnene, i tillegg til eget øvingsopplegg i matte for jentene. Dette har trolig ført til mindre frafall på høsten i førsteklasse da det er langt flere studenter på EDT i år, slik at omlegging av øvingsopplegget ser ut til å ha fungert bra. Avdeling for teknologi arbeider systematisk med kvalitetsutvikling, og har et bevisst forhold til sammenhengen mellom undervisningskvalitet og FoU. Vi har videreført en rekke av tiltakene som ble skissert i fjorårets kvalitetsrapport. Det er også foretatt en hel del konkrete innkjøp og investeringer som vil bedre undervisningskvalitet og læringsmiljø for våre studenter, som innkjøp av smartboard. Systematisk studieplanarbeid er en del av vårt kvalitetsarbeid, og utdanningskvalitet var og er hovedsatsningsområde for AFT. Vi har kontinuerlig evaluering og videreutvikling av læringsutbyttebeskrivelser og vurderingsformer i våre emner. Vi hadde i 13 et avdelingsseminar over dager for alle ansatte i AFT med temaet «studentaktive 5

6 læringsmetoder». Vi jobber med å lage systemer for aktiv oppfølging av studiekvalitetsundersøkelsene som inntakskvalitet, kandidat- og studenttilfredshetsundersøkelsen. Og nå også Studiebarometeret. Ny rutine for emneevalueringer gir større forankring og tettere samarbeid mellom studenter, lærere og studieleder med tanke på utvikling av kvalitet av undervisningen i de ulike emnene. AFT driver kontinuerlig og svært aktiv jobbing mot næringsliv/arbeidsliv med fokus på samarbeid og utvikling. Dette ser vi tydelig i vårt arbeid med olje/gass bacheloren som er under utvikling. Vi har også fokus på at bacheloroppgavene skal være fremtidsrettede. I tillegg har vi fokus på å koble FoU til undervisningen med ekstra fokus på Utvikling. I 13 utlyste vi 3,- kr fra Stimulus-fondet til prosjekter som fremmer utvikling og fornying av undervisningsmetoder, læringsformer og studentmiljø. Jenteprosjektet, «Jenter og teknologi», har hatt oppstart av faglig støtte til matematikk og programmering. Alle ingeniør-utdanningene har kontakt med de andre høgskolene gjennom Fag-møtene. Undervisningskvalitet er også et jevnlig tema på internseminarer på de forskjellige program. 3 Analyse av studiekvaliteten i HiST 3.1 Læringsutbytte Antall uteksaminerte kandidater U1-4 Antall uteksaminerte kandidater: */48** 458**/43** 417** Kilder: tavla 13. DBH Studentdata tabell 5. Ferdige kandidater. *Antall uteksaminerte kandidater totalt ved avdelingen, inkludert høgskolekandidat, videreutdanning og YFL. **Antall uteksaminerte kandidater på bachelorprogrammene. U1-4 Antall uteksaminerte kandidater, program: ** Bioingeniør Bygg Elektro Fornybar energi* Kjemi Logistikk

7 Maskin Materialteknikk Matteknologi Radiograf Kilder: tavla. DBH Studentdata tabell 5. Ferdige kandidater. *Ny fra 1, ingen ferdige kandidater. ** 13 er satt lik mål 1. Antall uteksaminerte kandidater fra våre bachelorutdanninger har i mange år(siden 8) økt jevnt og trutt. I 13 ser vi en svak nedgang i kandidatproduksjon uten at dette gir nevneverdig grunn til bekymring. Det er individuelle forskjeller mellom de ulike programmene og disse svinger litt fra år til år. Disse tallene må uansett relateres til tilsvarende opptakstall tre år tidligere for å kunne gi tilstrekkelig og god informasjon om studentenes oppnådde læringsutbytte og gjennomstrømming/frafall. Samlet ved avdelingen er det fortsatt god kandidatproduksjon og helt i tråd med de målene avdelingen har satt Karakterer Karakterer, AFT, 11: 11 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Bioingeniør 93 7,5 89 3,3 36 9, 8,8 13 8,3 11 8,9 Bygg 7 11, , , , ,1 5 9,9 Elektro 98 1, , ,3 4 17, , ,7 Kjemi 8 15,3 19 4,6 16, 14 19,8 33 6,3 7 13,7 Logistikk 65 11, , ,5 9 16,9 35 6, Maskin 189 1, , , 3 16,5 16 8,8 19 1,5 Materialteknikk 45 8, , 15 8, 71 13,4 5 9, ,3 Matteknologi 8 13, , ,5 8 13,5 43 7, Radiograf , , ,4 43 1,9 Karakterer, AFT, 1: 1 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Bioingeniør 99 7,4 31 4, , , ,1 13 9,3 Bygg 75 14,5 56 9,5 5 6, , , ,7 Elektro 48 1, ,8 55 5, , ,9 Fornybar energi*,7 8 1,8 9,7 3 31,1 16 1,6 3 4,1 Kjemi 46 11,1 94,7 97 3,4 9 1,7 34 8, 53 1,8 Logistikk 39 8, 131 7, ,7 9 19,5 41 8, , Maskin 6 1, , , , ,7 Materialteknikk 7 13, ,3 118, ,5 34 6,5 67 1,8 7

8 Matteknologi , 136 3, , ,4 Radiograf 3 5, , ,5 8 18,1 5 11,5 5 11,1 *Fornybar energi ny fra 1. Karakterer, AFT, 13: 13 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Bioingeniør 76 6, , , 9 3, ,4 Bygg ,9 44 6,3 9 13, ,6 13 7,7 Elektro 19 1,6 49 4,7 44 5, , , , Fornybar energi 44 1,1 98 6,8 14 8,5 5 13, ,9 Kjemi 44 9,4 9 19, 119 5, ,8 19 3, Logistikk 47 9, , , , ,8 Maskin , ,1 15 7, ,7 Materialteknologi 5 8,7 15 5, , , ,1 Matteknologi ,7 13, , 35 6, 8 14,1 Radiografi 14 3, ,1 94,7 8 17, ,5 Tekn. 6 1, , , bygningsvern Sum og % A-F 946 1, , , ,3 78 8, , % A-E 11,4 8,6 31,1 19,5 9,4 Kilde: DBH Studentdata tabell 1. Karakterer iht. programmet som emnet tilhører. To tabeller som skal kommenteres er vedlagt: 3.1._Emner med høy stryk og/eller skjev karakterfordeling _3.1.3_Strykprosent emner bestått/ikke bestått 13. Forklaring til vedlagte tabeller: Karakterene er gitt et tall fra 5 (A) til (F). Øvre grense for avvikende snitt er 4 (B), og nedre grense er (D). Oversikten viser emner der det er gjennomført eksamen med stryk over % og/eller høyt eller lavt karaktersnitt i forhold til definisjonen. Øvrige emner ligger innenfor definisjonsgrensen. Kun emner med 5 eller flere kandidater er med, noe som innebærer at flere konteeksamener er slettet. Det er ingen store endringer i karakterfordelingen ved de ulike program i AFT sett over tid. Det er litt ulik anvendelse av karakterskalaen mellom programmene, men disse er relativt ubetydelige og anses innenfor normalen. AFT har likevel flere emner med høy strykandel og/eller skjev karakterfordeling enn de andre avdelingene på lista over skjev karakterfordeling, men dette kan trolig skyldes at vi er en stor avdeling med mange emner sammenlignet med de andre, og at vi har en del vanskelige fag (f.eks matematikk) som gir utslag. De aller fleste av våre emner som havner på lista med høy strykprosent og avvikende snitt, ligger likevel bare litt over/litt under grensa slik at vi ikke finner grunn til å sette inn tiltak. De emnene med store avvikende snitt er: EDTT-A som generelt er oppfattet som et svært vanskelig fag blant studentene. De synes dette er krevende å forstå. MAL7T-A som er et emne som nå er utgått. Det er litt uklart hvorfor dette emnet hadde avvikende snitt, men det er normalt et vanskelig fag uten at det har hatt store avvik 8

9 tidligere. Vi tror derfor dette er en tilfeldighet. Det er uansett slått sammen med et annet emne nå og er således endret. MAL1T-A er også et utgått emne. Mekanikken i faget er vanskelig og det er særlig studentene på logistikk som syns dette har vært vanskelig. Et enkeltemne ved radiografutdanningen utpeker seg med (HRAD17-A Legemiddelregning) høy strykprosent over flere år (47,9 % i 11 og 46, 7 % i 1 og 31,1 % i 13). Hovedforklaringen er ganske enkelt at kandidaten må ha feilfri besvarelse for å bestå dette emnet. Landets øvrige radiograf- og sykepleierutdanninger sliter med tilsvarende problematikk. Det er i løpet av de siste årene gjennomført en hel rekke tiltak for å bedre denne situasjonen. Studentene ved radiografutdanningen får ekstra undervisning i emnet, og det er engasjert studentassistent under oppgaveregning. Videre er det gjennomført ferdighetstrening i grupper i legemiddelhåndtering/regning med veileder. Alt dette har fått svært positive tilbakemeldinger fra studentene. I tillegg er det avsatt fire timer teori om legemiddelhåndtering og ansvarsforhold knyttet til dette under praksis, foruten demonstrasjon og ferdighetstrening i injeksjoner med veileder. Dette for å tydeliggjøre viktigheten av nøyaktighet, og nødvendigheten av 1 % riktige svar i emnet. Den grafiske fremstillingen av prosentvis fordeling av beståtte karakterer i AFT, viser at karakterene ved AFT fordeler seg slik vi ønsker det. Vi har litt flere B enn D, men dette er helt på linje med resten av HiST. Dette kan for øvrig forklares med at bacheloroppgavene inngår i karakteroversikten, og her er karakternivået litt høyere enn i de vanlige undervisningsbaserte fagene Andel som består praksis Avdelinger med praksisemner bes om å kommentere andelen som består praksis, med utgangspunkt i tabellen 3.1._3.1.3_Strykprosent emner bestått/ikke bestått 13. 9

10 Det er svært få som stryker i praksisemner ved AFT. Dette er et generelt trekk ved alle praksisstudier, og det gir grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt strykprosenten er for lav. Anvendelsen av karakterskalaen er svært ulik fra emne til emne. Sett i forhold til en normalfordeling registrerer vi en gjennomgående vesentlig skjevfordeling som gir grunn til ettertanke. Sammenholdt med resultater fra rent undervisningsbaserte emner er det en lav andel av studentene som ikke består praktiske studier. I den forbindelse kan det muligens være hensiktsmessig å gjennomgå sammenhengen mellom vurderingsdokumenter og forventet læringsutbytte, samt innføre tiltak for bevisstgjøring og kompetanseheving av praksisveiledere. Men dette er krevende å gjøre noe med i forhold til de arbeidsplassene som tar imot våre studenter. Veilederne har ansvaret for å følge opp studentene mens de er i praksis, og det kan variere veldig i hvilken grad veilederne tar dette ansvaret. Det er særlig emner med vurderingsformen bestått/ikke bestått som utmerker seg med svært lav strykprosent. Selv om det er en svært lav andel av studentene som ikke består praksisstudiene, betyr det ikke at det ikke er behov for videre kvalitetsutvikling av disse. Praksisstudier er en viktig læringsarena, som må utvikles og kvalitetssikres Opplevd læringsutbytte - Studenttilfredshetsundersøkelsen 13 Avdelingen bes å kommentere resultatene opp mot egne målsetninger kan kommenteres samlet. I Studenttilfredshetsundersøkelsen 13 er det stilt følgende spørsmål om studentenes læringsutbytte: Bioingeniør Byggingeniør Elektroingeniør Kjemiingeniør-Bioteknolog Logistikkingeniør Maskiningeniør Materialteknologi MATteknologi Radiograf Gjennomsnitt Studiets faglige røde tråd Studiets progresjon/ stigning i vanskelighetsgrad Kravet til (økende) selvstendighet underveis i studiet Samsvaret mellom det jeg lærer og det jeg blir testet på i eksamen Innsikten jeg har fått i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Det jeg har lært om prosjektarbeid Det jeg har lært om formidling av fagstoff Studiets bidrag til å utvikle mine samarbeidsegenskaper Gjennomsnitt

11 Rapporten finnes her: Opplevd læringsutbytte Studiebarometeret 13 I Studiebarometeret er det stilt spørsmål om studentenes tilfredshet med eget læringsutbytte, når det gjelder: Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Teoretisk kunnskap Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid Yrkes- og fagspesifikke ferdigheter Studieprogram Bioingeniør 3,4 3,7 3,4 3,7 3, 3,9 4, 3,5 3,8 3, 3,6 Bygg 3,9 3,,8 3,4 3,4 4,1 3,8 3,5 3,6 3,4 3,5 Elektro 4, 3,6,9 3,6 3,8 3,6 4, 3,4 3,7 3,8 3,7 Fornybar energi 3,3 3,,8 3, 3,7 4, 3,5 3,8 4, 3,7 3,5 Kjemi 3,4 3,4 3,3,6,9 3,6 3,6,8 3,5,9 3, Maskin 3,6,6,8 3,3 3,4 3,4 3,9 3,1 3,5 3,4 3,3 Materialteknologi 3,6 3,4,7 3, 3,4 3,9 4, 3,7 3,5 3,4 3,5 Matteknologi 4, 3,6 3,6 3,4 3,1 4,4 4, 3,9 4,1 3,1 3,7 Radiografi 3,8 3,6 3,5 4,1 3,4 3,9 4, 3,8 3,9 3,4 3,7 Teknisk 4, bygningsvern 4,3 3,9 3,8 4,3 3,9 4,4 4,8 3,4 3,9 3,9 Gjennomsnitt 3,7 3,4 3, 3,5 3,4 3,9 4, 3,5 3,7 3,4 3,6 Evne til å tenke nytt Samarbeidsevne Evne til å jobbe selvstendig Muntlig kommunikasjonsevne Skriftlig kommunikasjonsevne Evne til å tenke nytt Gjennomsnitt Opplevd læringsutbytte og relevans Kandidatundersøkelsen 13 I Kandidatundersøkelsen 13 er det stilt spørsmål om studentenes tilfredshet med eget læringsutbytte og relevans, når det gjelder: 11

12 1

13 3.1.7 Opplevd relevans Studiebarometeret I Studiebarometeret 13 er det stilt spørsmål om studentenes tilfredshet med relevans, når det gjelder: I hvilken grad tror du at studieprogrammet du går på: Er relevant med sikte på aktuelle yrkesområder Studieprogram Bachelor i bioingeniørfag 4,3 4,7 4,7 4 4, Bachelor i ingeniørfag, bygg 4,49 4,8 4,16 4,49 Bachelor i ingeniørfag, elektro 4,67 4,69 4,6 4,47 Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi 4,67 4,33 4,5 4,5 Bachelor i ingeniørfag, kjemi 3,18 3 3,7 3,15 Bachelor i ingeniørfag, maskin 4,7 4,64 3,86 4,19 Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi 4,36 4,33 3,87 4,19 Bachelor i matteknologi 4,6 4,5 4,56 4,93 4,59 Bachelor i radiografi 4,17 3,8 4 4,33 3,9 Bachelor i teknisk bygningsvern og restaurering 4,71 4,5 4,6 4,14 4,49 Gjennomsnitt 4,33 4,19 4,1 4,35 4, Våre studier med høy grad av praktiske undervisningsformer(bio og MAT) får relativt gode skussmål sammenlignet med våre mer teoretisk undervisningsbaserte studier i Studenttilfredshetsundersøkelsen, og disse er derfor med på å trekke snittet for indikatorene for opplevd læringsutbytte opp. På konkrete spørsmål om studiets faglige røde tråd, opplevd samsvar mellom hva studentene lærer og hva de blir testet i på eksamen samt studiets progresjon, plasserer avdelingen seg helt på snitt i undersøkelsen med score midt mellom «hverken/eller og bra» - dvs en moderat bra score. Dette er helt på linje med tidligere undersøkelser til tross for ulike tiltak. Dette betyr at det ikke er vesentlige endringer i studentenes oppfatning av opplevd læringsutbytte ved AFT over tid. Vi er relativt godt fornøyd med resultatene, selv om vi har noe å jobbe videre med. Også i Studiebarometeret får vi bedre score i våre praktiske studier enn i våre rent undervisningsbaserte studier, men forskjellene er mindre. Dette kan skyldes litt andre spørsmål som grunnlag for indikatorene mht opplevd læringsutbytte. Uansett så betyr Gir gode jobbmuligheter Gir kunnskaper og ferdigheter som er viktige i arbeidslivet Har god praksisopplæring (hvis studiet har en praksisdel) Gjennomsnitt 13

14 dette at det ikke er vesentlige forskjeller på resultatene i HiST s egen Studenttilfredshetsundersøkelse og Studiebarometeret i 13, og at resultatene ikke svinger stort over tid. Vi er også her nokså godt fornøyd med resultatene, selv om vi har forbedringspotensial på enkelte indikatorer. AFT får gjennomgående høyere score på opplevd læringsutbytte i Kandidatundersøkelsen, enn i Studenttilfredshetsundersøkelsen og i Studiebarometeret. Det betyr at våre kandidater er mer fornøyd med studiene sine og opplevd læringsutbytte etter at de er ferdige med studiene og kommet ut i arbeidslivet, enn de er mens de studerer hos oss. Dette betyr at de opplever studiene sine og kompetansen de fikk gjennom disse, som relevante for arbeidslivet. Dette er vi svært godt fornøyd med. Også i Studiebarometeret ser vi at studentene er tilfredse med opplevd relevans mellom læringsutbytte og den kompetanse arbeidslivet etterspør, og at det er en klar sammenheng mellom kompetansen de tilegner seg på studiene og jobbmulighetene de får i etterkant(unntaket er kjemi) Vurdering av om undervisning og vurderingsformer er tilpasset læringsutbytte Avdelingsstyret vedtok 15. mars 13 nye studieplaner og emnebeskrivelser. Disse er utarbeidet i tråd med kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. I den forbindelse er undervisning og vurderingsformer forsøkt tilpasset de skisserte læringsutbytter i den enkelte studieplan og i det enkelte emnet, og føringer gitt i aktuelle nasjonale rammeplaner. AFT evaluerer samsvaret mellom undervisning, vurderingsformer og læringsutbytte hvert år i forbindelse med revisjon av studieplanene, og forsøker å tydeliggjøre læringsutbyttene i den forbindelse. Vi har utdanningskvalitet som vårt strategiske hovedmål også i 14(som i 13), og har svært varierte undervisningsmetoder og vurderingsformer. Vi har i større grad innført studentaktive læringsmetoder på alle våre program, og dette var også tema på vårt avdelingsseminar i juni 13 hvor ca 15 av våre ansatte deltok. Vi forsøker gjennom ulike prosjekter å videreutvikle våre undervisningsmetoder og vurderingsformer for å øke læringsutbytte for studentene. Dette foregår mer eller mindre i alle emner, men vi har hatt særlig fokus på matematikk som er det faget flest studenter sliter med. Her ser vi at strykprosenten har gått ned, og frafallet av studenter er mindre. 14

15 3. Inntakskvalitet 3..1 Antall kvalifiserte førstevalgs søkere per studieplass U-1 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass: ,4 1,4 1,4 1, 546/539 1,1 649/591* 1,3 736/567* Kilder: tavla 13, SO. *Nedgangen i antall studieplasser fra 1 til 13 skyldes opptak på teknisk bygningsvern i 1(4 studieplasser). U-1 Antall kvalifiserte førstevalgs søkere per studieplass, program: Bioingeniør 1,4 1,4 9/66 Bygg 1,4, 19/98 Elektro 1,4,6 76/1 Fornybar energi* 1,4 1,7 66/4 Kjemi 1,4 1, /3 Logistikk 1,4,7 19/9 Maskin 1,4 1,5 13/71 Materialteknikk 1,4 1,4 39/8 Matteknologi 1,4,7 35/5 Radiograf 1,4 Kilde: DBH, SO.,4 94/4 Gjennomsnittet av avdelingens studier når ikke sin målsetning vedrørende antall primærsøkere. Avvikene har vært relativt store, og det er mulig at våre måltall har vært for ambisiøse. Men samtidig ser vi i 13 at antallet søkere til teknologiutdanningene våre økte betraktelig, og at vi hadde langt flere godt kvalifiserte søkere i 13 enn i årene forut for dette. Dette er svært gledelige tall for AFT, og vi håper den gode trenden fortsetter inn i

16 Matteknologi, elektro og logistikk sliter dog med en uheldig utvikling, men dette jobbes det med på ulike områder på programmet og i avdelingen. Avdelingen jobber for øvrig svært målrettet med markedsføring og konkrete rekrutteringstiltak (se kapittel 3..5.). 3.. Karakternivå for frammøtte studenter Karakternivå fra VGS, AFT 11-13: KARAKTERPOENG FRA VG UTDANNING Bioingeniør 41,1 41 4,3 Bygg 4,7 43,4 44, Elektro 4,9 39,1 4,5 Fornybar energi 43,5 44, Kjemi 43,5 4 43,6 Logistikk 38,7 4,7 4 Maskin 41,1 4,4 4,3 Materialteknikk 4,4 4,4 44 Matteknologi 41, 38,6 39,6 Radiografi 39,8 38,6 39,9 Teknisk bygningsvern 37,8 Sum AFT 41,3 4,7 4,6 Kilde: DBH Studentdata tabell 1. Karakterpoeng for førsteprioritetssøkere, møtt. Til tross for et relativt lavt(men økende) antall primærsøkere til våre studier, opplever samtlige av våre studieprogrammer et økende nivå av søkermassens karaktersnitt fra den videregående skole i 13. Dette gir oss bedre kvalifiserte studenter på alle program, noe vi er svært godt fornøyd med. Vi antar at antall primærsøkere gir en indikasjon på inntakskvalitet. Stort antall søkere, konkurranse og et høyt karakternivå er en god indikator for inntakskvaliteten. I tillegg har de fleste av våre studier spesielle opptakskrav vedrørende fagsammensetning(realfagskrav) utover generell studiekompetanse. Faglig prestasjon i emnene det kreves fordypning i, vil være avgjørende for studentens gjennomføringsevne. Vi antar at et økende nivå på karaktersnittet vil gi større gjennomføringsevne og forhåpentligvis et mindre frafall. For AFT er dette en gledelig utvikling og vi håper denne utviklingen fortsetter inn i 14 i likhet med antall førstevalgs søkere Helhetlig tilfredshet med mottaket Rapporteres på HiST-nivå, inngår ikke i avdelingens kvalitetsrapport Studieforberedende mottak på programmet I Inntakskvalitetsundersøkelsen 13 er det stilt spørsmål om studentenes tilfredshet med mottaket på studieprogrammet, når det gjelder: 16

17 Forkurs Bygg Elektro Fornybar energi Nå følger noen spørsmål om den første tiden du var student ved ditt studieprogram. Informasjonen du fikk om studieprogrammets faglige innhold Informasjonen om studieprogrammets forventninger til deg som student Nå ber vi deg om å gi noen vurderinger av den første tiden ved studieprogrammet ditt. Hvor fornøyd var du med... Vekslingen mellom sosialt og faglig opplegg I hvilken grad bidro oppstarten ved studieprogrammet til at du følte deg... Godt forberedt til studiene Godt mottatt som ny student Inkludert i et godt sosialt miljø Gjennomsnitt Kjemi Logistikk Maskin Material-teknologi Gjennomsnitt AFT Gjennomsnitt HiST Høsten 13 deltok % - av våre nye studenter i Inntakskvalitetsundersøkelsen. Denne viste at studentene ved AFT i all hovedsak var tilfreds med måten de ble ivaretatt på under mottaket ved sine respektive studieprogram. Våre studenter scorer gjennomgående høyt sammenlignet med snittet på HiST. Vi er meget godt fornøyd med at oppstarten ved studieprogrammene våre bidro til at våre studenter følte seg godt mottatt. Dette kan ha stor innflytelse på den helhetlige tilfredsheten med resten av studietiden. De aller fleste var også godt fornøyd med informasjonen de fikk om studieprogrammets faglige innhold, men oppfatningen av hvorvidt dette bidro til at de følte seg godt forberedt til studiene varierte. Vi registrerer for øvrig at BIO og RAD ikke er med i tabellen som viser resultatene for AFT Rekrutteringstiltak på avdeling/program AFT hadde svært god søknad til nesten alle våre studier i 13, og vi fylte opptaksrammene satt for 13 med god margin. Avdelingens mål for student rekruttering er å ha 1,4 primærsøkere per studieplass. Det er variasjoner fra studieprogram til studieprogram med hensyn til å nå målene for studentrekruttering, men en gjennomgående økning på alle program i

18 Et felles problem for rekruttering til alle realfaglige studier i Norge er at det er for få som velger fordypning i realfag på videregående skole. Dette fører til stor konkurranse om de få. For å møte denne utfordringen tok vi i 1 opp flere studenter på forkurset. I 13 søkte AFT om strategiske midler for å opprette ytterligere en ekstra forkursklasse, og fikk innvilget dette. Vi tar derfor opp ytterligere 6 stk(ekstra forkursklasse) i 14. Forkurset er vår viktigste rekrutteringskilde, fordi svært mange av dem som går på forkurset velger å fortsette på ingeniørutdanningene på HiST. AFT har videre i 13 tildelt prosjekt-midler til rekrutteringsprosjekt ved Program for MATteknologi, som har hatt spesielle rekrutteringsutfordringer. Oppstart på dette prosjektet var januar 14. AFT og AITeL igangsatte høsten 13 prosjektet «Jenter og teknologi», for å rekruttere og beholde flere jenter på teknologiutdanninger med lav kvinneandel. Prosjektet fikk støtte fra rektors strategiske midler. Tiltak i prosjektet: Jentelunsj og jentekvelder med kvinnelige rollemodeller Grupper i Matematikk+ og Programmering+ for jenter i første studieår Bedriftsbesøk Hyttetur med motivasjonskurs og «ta ordet-kurs» AFT laget nye studietilbudssider i ny mal på hist.no. Våre studietilbudssider er vår viktigste rekrutteringskanal. Avdelingen har revidert sine studietilbudssider i løpet av 13. AFT deltok i prosjektet MATkompetanse Sør-Trøndelag. et for prosjektet er å rekruttere og beholde flere unge i matrelatert utdanning. Prosjektet er finansiert av Sør- Trøndelag fylkeskommune. Prosjektpartnerne er Frøya -, Skjetlein -, Byåsen - og Strinda videregående skoler, Opplæringskontoret for Mat og Servicefag samt HiST. Ungdom og deres rådgivere skal: betrakte matbransjen som en attraktiv og framtidig levevei få oversikt over utdanningsveiene i matrelatert utdanning få kunnskap om karrieremulighetene i matbransjen Åpen dag/teknodagen. Dette er Avdeling for teknologis og Avdeling for informatikk og e-lærings, største, årlige markedsføringstiltak. Elever i videregående skole i Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og studentene på AFTs forkurs inviteres. Arrangementet er en rundtur til poster på studieprogrammene på campus Kalvskinnet. Her inviteres elevene til å delta i ulike aktiviteter som gir innblikk i utdanningene, eller bare er artige. Etter en kort fellesorientering om våre studier kan deltakerne selv skru, beregne og blande. Arrangementet kjøres i to omganger, før og etter lunsj. Teknodagen er lagt til sammen tidspunkt som utdanningsmessa i Trondheim Spektrum. Tilbakemelding fra lærere i vgs er at de er begeistret for denne måten å presentere teknologiutdanningene på, og at de synes at elevene får mer ut av dagen ved å komme til oss i tillegg til å besøke utdanningsmessen. Messer: Trondheim, Bodø, Mo i Rana, Lillestrøm, "Helgelandsturneen, Hitra, Orkdal, Hemne og «Opplæringsdagan» i Trondheim Spektrum. 18

19 Skolebesøk. Undersøkelser viser at den direkte kontakten mellom en student som forteller om sitt studium og elever i vgs har god markedsføringsgevinst. På grunnet dette ønsker AFT å sende studenter til den vgs de tidligere har gått på og få dem til å fortelle om sitt studium og AFT og HiST. Vi tilbyr studentene fri reise (billigste alternativ) og studentassistentlønn for tiden de bruker til presentasjonen på skolen. Vi har ikke fått ordningen til å fungere godt nok. Den er for dårlig markedsført og vi har hatt problemer med å få tak i studenter til formålet. Real jentesatsning. Kvinnelige studenter ved AFT og ALT (14 stk.) får laboratorieopplæring og lærer videre artige realfagsforsøk til studenter på lærerutdanningen og besøker ungdomsskoler med fengende realfagseksperiment. Forsøkene er valgt ut med tanke på å ha spesiell appell til jenter. ALT spleiser på utgiftene til prosjektet. Oppstart for prosjektet var høsten 11, men ble videreført i studieåret Teknologistudentenes karrieredag. Teknologistudentenes karrieredag er et samarbeid mellom AFT og AITeL. Prosjektet koordineres og drives av studenter og et eventuelt overskudd blir delt mellom linjeforeningen på avdelingene. En ansatt fra AFT og en fra AITeL sitter i prosjektgruppen og har et overordnet ansvar for arrangementet. Karrieredagen bidrar til å gjøre HiST synlig og gjør studentene oppmerksomme på flere karriereveier en de tidligere kjente til. Kvelden før karrieredagen ble det avholdt jobbsøkerkurs. ENT3R er et studentdrevet motivasjonsprogram hvor studenter fra realfaglige studier er mentorer som gir matematikktrening og fungerer som rollemodeller for elever fra 1. klasse på ungdomstrinnet og 1. klasse på videregående nivå. Hovedmålsetningen for ENT3R er at ungdom skal få et mer positivt forhold til realfagene og motiveres til videre studier i realfag. ENT3R er et rekrutteringstiltak for å få flere elever til å velge realfag. I Trondheim har HiST og NTNU delt oppgaven mellom seg slik at NTNU retter seg mot elever i første klasse på videregående skole mens HiST tilbyr matematikktrening til elver i tiendeklasse på ungdomsskolen. På HiST deltar studenter fra AFT, AITeL og ALT i programmet. Kvinnelige studenter på maskin, elektro, logistikk og fornybar energi inviteres til «Jentelunsj». Dette er et tiltak for å forhindre frafall på program med få kvinnelige studenter. Intensjonen med jentelunsjen er at kvinnelige studenter skal bli kjent og legge til rette for at avdelingen skal få et jentemiljø på tvers av studieprogrammene. Jentelunsjen er et uformelt treffsted hvor avdelingen byr på rundstykker med godt pålegg, frukt, te og kaffe. Jentenettverket KLEM. Jenter på EDT og MAL har opprettet jentenettverket KLEM. KLEM vil være et underbruk av TTS og har tatt mål av seg til å tilby en rekke aktiviteter for jenter. De ser for seg aktiviteter som foredrag av kvinnelige rollemodeller fra næringslivet, bedriftsbesøk, bøllekurs, kurs i coaching, selvforsvarskurs etc. 19

20 3..6 Frafall Studieprogram Møttstatus NOM 1 Regkort H13 Frafall Tilstede H13 Frafall Bioingeniørfag % 8 % Bygg % 1 % Elektro % 18 % Fornybar energi % % Kjemi % 19 % Logistikk % 16 % Maskin % 11 % Materialteknologi % 1 % Matteknologi % 45 % Radiografi % % Teknisk bygningsvern % 4 % I 1 gjorde Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) en beregning av hva deler av frafallet koster. De kom frem til at bare frafallet på ingeniør- og lærerutdanninger koster samfunnet minst 4 millioner kroner. 1 Det er utvilsomt samfunnsøkonomisk gunstig at flest mulig fullfører sin utdannelse. Det er også en realitet at mange avbryter utdannelsesløpet, eller benytter mer tid enn det som er normert. For å kunne sette inn optimale målrettede tiltak mot frafall er det viktig å ha fakta om hvorfor studenter velger å avbryte studiene. Dekan ved Avdeling for teknologi (AFT) etablerte derfor i mai 1 prosjektet «Fakta om frafall» for å kunne si noe om hvor stort potensialet er for å få flere til å gjennomføre studiene, og identifisere kostnadsoptimalt nivå for målrettede frafallsreduserende tiltak. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe og utarbeidet et mandat for denne. Konklusjoner fra prosjektet: - HiST har høy fullføring på normert tid sammenlignet med Oslo og Bergen (ca. 7 %) - Det er generelt høy gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan for Oslo (ca. 8 %), Bergen (ca. 85 %) og Trondheim (ca. 87 %) - Matematikk er hovedutfordringen for de som slutter med en strykprosent på %. Den generelle strykprosenten for dette emnet er imidlertid ca. %. - Kun 18 % av de som sluttet oppgir at HiST kunne gjort noe med deres valg % av frafallet kom i første studieår og 6 % i første semester. - Studenter fra forkurs har 39 % lavere frafallsprosent enn de fra ordinært opptak. - For å kunne iverksette målrettede tiltak må informasjonen systematiseres ned på programnivå. - Bruk av restetorget kan ha negative effekter på studiemiljø og kvalitet - Kvinnelige studenter har høyere frafallsprosent på studier hvor de er underrepresentert Ledergruppens føringer: - Miljømessige tiltak på enkeltprogram vurderes 1 «Flere hopper av studiene», Aftenposten,

21 - Bruk av studentassistenter evalueres - Fokus på relevans og aktivitetsbasert undervisning i matematikk videreføres - Forhåndsinformasjon på eksempelvis hjemmesider om enkeltprogram evalueres - Rutine for registrering av arbeidskrav med formål å fange opp potensielle frafallskandidater vurderes - Det fokuseres videre på rekruttering og bevaring av kvinnelige studenter på utvalgte studier Tallene mht frafall på AFT ligger mellom 1- %, noe vi anser som et naturlig frafall. Vi skulle selvfølgelig ha ønsket at flere fullførte studiene sine hos oss, men noe frafall vil man nødvendigvis ha. Sammenlignet med andre ingeniørstudier har vi gode frafallstall. Det er imidlertid to program som skiller seg ut i AFT med høyere frafall enn de andre, og det er BIO(8%) og MAT(45%). For BIO s del er dette tilfeldigheter mht kullet. 11-kullet hadde et frafall på 17% og på 13-kullet er frafallet så langt bare 5%. Vi finner derfor ingen grunn til bekymring ift frafallet på BIO. Program for MATteknologi jobber nå aktivt for å øke kjennskapen til studiet i hele landet for så å rekruttere flere kvalifiserte studenter. Programmet har fått midler fra AFT til rekrutteringsprosjektet «Hodejegerne» hvor man gjennom økt innsikt skal finne og iverksette tiltak for å øke rekruttering. Studiet er det eneste i sitt slag i Norge, og krever derfor annen form for markedsføring enn studier som de unge kjenner til. Prosjektet har avdekket at det er få potensielle søkere som kjenner til at dette studiet eksisterer. Lav kjennskap gir få søkere, og programmet har vært nødt til å legge ut ledige studieplasser på restetorget. Dette er ikke heldig for studiet, og noen studenter har dårlige forutsetninger for å gjennomføre. Opptakskravet er generell studiekompetanse. Ved bevisst markedsføring med mål om å øke kjennskapen til studiet vil programmet få flere søkere med ønsket bakgrunn. Disse vil være bedre rustet til å klare seg igjennom det første semesteret med realfag, hvor frafallet er størst. Flere andre tiltak vurderes i prosjektet, men det kan ta noe tid før man ser resultatene av de tiltakene som nå vurderes settes i verk. De gode resultatene fra Studiebarometeret gir oss god drahjelp i markedsføringen. Studentene på programmet er generelt svært godt fornøyd med studiet og ligger langt over snittet i Norge. De vurderer studiemiljøet sitt til å være blant de beste i landet (4.9 av 5). 3.3 Undervisningskvalitet Antall studenter per undervisnings -, forsker og formidlingsårsverk OR-11 Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling: ,4 1696,7/13,6 Kilde: tavla , /19,1 16,4 188,3/111,6 1

22 De senere år har antallet studenter fordelt på årsverk anvendt til undervisning og forskning vært omtrent uforandret i AFT, og noe i overkant av måltallet. Utbyttet av stor lærertetthet må avveies mot langsiktig ressursutnyttelse. Strammere økonomiske rammer, vil gi en reduksjon i bemanning som igjen vil gi en økning i forholdstallet. AFT opplever at ressursene er hensiktsmessige, og at vi får levert den undervisningen vi ønsker i forhold til de ressursene vi har Antall publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling F1-3 Antall publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling: ,13,18,17,14 15,7/115,3 Kilde: tavla 13.,16,8/13,1,17,6/14,6 De siste årene har det vært fokus på å rekruttere ansatte som har forskerkompetanse, og dette lykkes vi delvis med. Ansatte med forskerkompetanse skaper god kultur for publisering hvis vi greier å rekruttere disse. Tallene i måltavla indikerer at andel publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling har vært relativt konstant de siste årene, og ligger helt på linje med målet for 13. FoUaktiviteten er svært ujevnt fordelt mellom ulike programmene og fagområdene, og det meste av aktiviteten er knyttet til avdelingens prioriterte satsningsområder. Avdelingen prioriterer FoU-aktivitet som har relevans for utdanningene ved at studentene får kunnskap om og ferdigheter i FoU-relevante arbeidsmetoder (for eksempel ved at de inkluderes i FoU-prosjekt gjennom bacheloroppgaver) og ved at de som underviser formidler FoU-basert kunnskap. AFT har dessuten prioritert FoU-aktiviteten som er rettet mot utdanningsmetoder hvor utvikling og pedagogisk bruk av ny teknologi inngår. Stadig flere lærere, hovedsakelig innen programmet som har ansvar for dette, har blitt involvert i og prøver ut de metodene i sin undervisning Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Rapporteres på HiST-nivå, inngår ikke i avdelingens kvalitetsrapport.

23 3.3.4 Opplevd undervisningskvalitet - Studenttilfredshetsundersøkelsen 13 Avdelingen bes å kommentere resultatene opp mot egne målsetninger og kan kommenteres samlet. I Studenttilfredshetsundersøkelsen 13 er det stilt følgende spørsmål om undervisningskvalitet: Bioingeniør Bygg Elektro Kjemi Logistikk Maskin Materialteknologi MATteknologi Radiografi Gjennomsnitt Faglærernes faglige dyktighet Faglærernes pedagogiske dyktighet Studiets praktiske gjennomføring Studiets faglige røde tråd Studiets progresjon/ stigning i vanskelighetsgrad Kravet til (økende) selvstendighet underveis i studiet Samsvaret mellom det jeg lærer og det jeg blir testet på i eksamen Innsikten jeg har fått i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Det jeg har lært om prosjektarbeid Det jeg har lært om formidling av fagstoff Studiets bidrag til å utvikle mine samarbeidsegenskaper Gjennomsnitt Rapporten finnes her: Opplevd undervisningskvalitet Studiebarometeret I Studiebarometeret er det stilt spørsmål om studentenes tilfredshet med undervisningskvaliteten, når det gjelder: 3

24 Hvor tilfreds er du, alt i alt, med: Faglærernes evne til å gjøre undervisningen engasjerende Faglærernes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum) Studieprogram Bioingeniør 3,,9 3,5 3,3 3,1 3, Bygg 3, 3,3 4, 3,,9 3,3 Elektro 3,4 3,6 4,3,9,4 3,3 Fornybar energi 3,3,9 3,9 3,3,6 3, Kjemi 3,1,9 4,1 3,,5 3,1 Maskin,6,6 3, 3,1,4,8 Materialteknologi,6,8 3,4 3,,3,9 Matteknologi 4, 4, 4,6 4,1 4,1 4, Radiografi 3,3 3,1 3,8 3,7 3, 3,4 Teknisk bygningsvern 3,1 3, 3,8,1,3,8 Gjennomsnitt 3, 3,1 3,9 3,,8 3, Undersøkelsen avdekker at det er rom for forbedring i AFT når det gjelder faglærernes evne til å gjøre undervisningen engasjerende og evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig dvs pedagogisk dyktighet hos faglærerne. Dette er et område vi har jobbet og jobber mye med å forbedre gjennom strategisk fokus, avdelingsseminar og kurs i ingeniørdidaktikk. Vi har fortiden 7 av våre ansatte på kurs i ingeniørdidaktikk på NTNU. Studiebarometeret og Studenttilfredshetsundersøkelsen avdekker store forskjeller i opplevd undervisningskvalitet ved de ulike programmene. Matteknologi utmerker seg med en svært god score(4) i Studiebarometeret, og Program for maskinteknikk og logistikk (MAL) utmerker seg med en lav score(,6). Dette er gjennomgående likt i den nasjonale undersøkelsen og HiST s egen undersøkelse. På MAL jobbes det for tiden med konkrete tiltak gjennom løpende dialog med studentene, og vi håper dette skal gi resultater på sikt. Studentenes tilbakemeldinger tydeliggjør et behov for kontinuerlig oppdatering innen pedagogikk og ingeniørdidaktikk, og videreutvikling av pedagogiske metoder og undervisningskvalitet. Det er satt i verk tiltak på bakgrunn av lignende funn i undersøkelser i tidligere år, uten at vi kan se resultatene av disse. Endringer i undervisningen som gir studentene opplevelsen av bedret kvalitet tar tid, og det er derfor grunn til å varsom når man tolker resultatene, Kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid Den individuelle oppfølgingen av studentene Gjennomsnitt 4

25 trekker konklusjoner og setter inn nye tiltak. Det å bruke tid på å høste erfaringer, evaluere nye metoder og stadig videreutvikle disse er viktig. AFT fikk for øvrig i 13 tildelt strategiske midler til et prosjekt som handler om læring og undervisningskvalitet. Dette håper vi skal gi hele avdelingen større innsikt i læringsprosesser og bevissthet rundt dette Studentmobilitet U3- Antall utvekslingsstudenter (utreisende): Bioingeniør Bygg Elektro Fornybar energi Kjemi Logistikk Maskin Materialteknologi Matteknologi Radiograf AFT Kilder: tavla 13. DBH Studentdata tabell 7. Utvekslingsstudenter, Alle unntatt individbaserte, utreisende. 5

26 U3- Antall utvekslingsstudenter (innreisende): Bioingeniør Bygg Elektro Fornybar energi Kjemi Logistikk Maskin Materialteknologi Matteknologi Radiograf AFT Kilder: tavla 13. DBH Studentdata tabell 7. Utvekslingsstudenter, Alle unntatt individbaserte, innreisende. Opplevd tilfredshet med studentutvekslingen Studenttilfredshetsundersøkelsen 13: Bioingeniør Byggingeniør Elektroingeniør Har du gjennomført, eller vurderer du å gjennomføre, et studieopphold i utlandet?* Har gjennomført studieopphold i utlandet Vurderer å gjennomføre studieopphold i hjemlandet Ønsker ikke studieopphold i hjemlandet *Nb! Prosentsvar, ikke tilfredshetsskår Kjemiingeniør-Bioteknolog Logistikkingeniør Maskiningeniør Materialteknologi MATteknologi Radiograf Gjennomsnitt Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med studentutvekslingen ved din avdeling? Informasjonen om studieopphold i utlandet Tilbudet om studieopphold i utlandet Tilretteleggingen for studieopphold i utlandet Gjennomsnitt

27 I høgskolens strategiske plan for perioden 1-15 heter det at interkulturell kompetanse skal styrkes i utdanninger der dette er relevant. Internasjonalisering omfatter ikke bare student- og lærermobilitet, men også integrering av et internasjonalt perspektiv i hele virksomheten, som studiested og arbeidsplass, i organisasjon og ledelse. Det er en utfordring å sikre at også studenter og ansatte som ikke reiser på ulike former for utveksling skal få internasjonale impulser. Antallet inn og utreisende studenter er stabilt og noe under det AFT har satt som mål for avdelingen. I tabellene over er det ikke tatt med antall studenter som reiser utenom stipendavtalene (Erasmus og Nordplus), såkalte «free movers». I de aktuelle periodene har totalt19 studenter vært på utveksling utenom avtalene. Studiekvalitetsundersøkelsen viser at studentene våre er misfornøyde med tilbudet om studieopphold i utlandet. Videre er de heller ikke helt fornøyd med tilrettelegging for studieopphold i utlandet. I tillegg er de slett ikke fornøyd med den informasjonen de får om studieopphold i utlandet. Generelt ønsker studentene tilbud om utvekslingsopphold til engelskspråklige land eller til institusjoner som tilbyr emner som undervises på engelsk. Det er også ønskelig at AFT har bedre kunnskap om institusjonene vi har avtaler med enn det vi har per i dag. Vi har forbedret informasjonen på våre nettsider, og har som mål å nå ut til alle studentene med informasjon på et tidlig tidspunkt i studieløpet. Vi ser at dette ikke fungerer slik vi ønsker, og må forsøke å nå studentene med informasjon på andre måter. Studieprogram som har faste informasjonsmøter for hvert kull om utveksling skårer bedre på spørsmål om informasjon om studieopphold i utlandet. Vi bør etterstrebe at alle program innfører informasjonsmøter for studentene med både faglig og administrativ informasjon. Internasjonalisering er i 13 løftet frem som et av fokusområdene for AFT som skal bidra til at vi når vårt hovedmål om å utdanne fremtidsrettede eminente teknologer. Det er lagt til rette for at 5. semester kan være særlig egnet for utvekslingsopphold. Andre tiltak vi har jobbet med er at vi fra høsten 13 har tilbud om 1 studiepoeng på engelsk. Dette økes til 3 studiepoeng fra studieåret 14/15. Alle studieprogram har tilbud om veiledning av bacheloroppgaven på studiepoeng på engelsk. Prosjektet med rekruttering av portugisiske studenter til 3 år olje/gass er også godt i gang, og vi håper dette vil være med på å øke antallet innreisende studenter betraktelig. Tilrettelegging for studentmobilitet er ressurskrevende, og gjøres i samarbeid mellom fagmiljø, dekanstab og SKB. Samarbeidsavtaler bidrar til kontinuitet og kvalitet i mobilitet og samarbeid. Vårt mål er å vedlikeholde og utvikle disse samarbeidsavtalene våre. AFT lager en strategisk plan for arbeidet med studentmobilitet, og kan i forbindelse med at vi skal delta i internasjonaliseringsprosjektet til Susanna Winzenburg starte det arbeidet der. 7