Handlingsprogram med økonomiplan

Transkript

1 Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett 2015 Vedtatt i kommunestyret , sak KS 49/14 1

2 Innholdsfortegnelse Kommunestyrets vedtak... 3 Innledning Rådmannens innledning Kostra-indikatorer Samfunnsperspektivet/befolkningsvekst Befolkningsutvikling i kommunen Kommunens målsetning om økt befolkningsvekst Kommunens tiltak for å nå målene om økt innbyggervekst Kommunens prioriteringer Kommunens økonomiske prioriteringer siste 5 år Demografiutvikling og kommunens fremtidige prioriteringer Det økonomiske opplegget for kommuner for Kommunesektorens inntekter i Kommunesektorens inntekter i Regjeringens satsingsområder innen kommunesektoren God økonomistyring ansvarlighet og resultater Generelle økonomiske utfordringer for Sør-Odal kommune Finansforvaltning - aktiva og passiva Vedtatte budsjettrammer pr. rammeområde, kommunestyrets vedtak Driftstiltak , kommunestyrets vedtak Investeringstiltak , kommunestyrets vedtak Budsjettskjema 1A og 1B driftsbudsjett, Økonomiplan for perioden , kommunestyrets vedtak Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjett , kommunestyrets vedtak Handlingsprogram Sør-Odal kommunes plan- og målsystem Plansystem Målsystem Utviklingsmål Kommunens samlede, strategiske utviklingsstrategi Kommunal tjenesteproduksjon Oppvekst og kultur Administrasjon oppvekst og kultur Rammeområde barnehage Rammeområde grunnskole Rammeområde barn og helse Rammeområde kultur Helse og omsorg Rammeområde helse og omsorg Rammeområde NAV kommune Teknikk og næring Rammeområde brann og feievesen Rammeområde eiendomsforvaltning Rammeområde næring og miljø Rammeområde teknisk enhet Rådmann Rammeområde stab og støttefunksjoner Rammeområde politisk styring Rammeområde finans Interkommunalt samarbeid Kirkelig fellesråd Arbeidsform og organisering Arbeidsform i Sør-Odal kommune Organisering Organisasjonsfakta pr Politisk arbeidsform og organisering Personaloversikt faste årsverk Økonomiske oversikter Hovedoversikt drift Økonomiplan , kommunestyrets vedtak Hovedoversikt investering Økonomiplan , kommunestyrets vedtak Ikke prioriterte driftstiltak, kommunestyrets vedtak Ikke prioriterte investeringstiltak, kommunestyrets vedtak Vedlegg: Vedlegg til årsbudsjett

3 Kommunestyrets vedtak Under følger formannskapets innstilling og kommunestyrets vedtak. Tabellene er ikke oppdatert i henhold til vedtaket. For vedtatte budsjettrammer se side 24. FS-083/14 innstilling: 1. Kommunale gebyrer og betalingssatser vedtas slik de fremgår i vedlegg 1 Gebyrforskrift Beregningsperiode for selvkostområdene vann, avløp, feiing, slam og renovasjon vedtas til 5 år. Dekningsgrad for alle områdene settes til 100 % (selvfinansierende). 3. For beregning av forskuddstrekk og forskuddsskatt for 2015 ovenfor den som plikter å betale forskudd på skatt etter skattebetalingsloven, settes skatteøret til høyeste sats. Dersom Stortinget vedtar endring i det kommunale skatteøret, endres kommunens satser tilsvarende. 4. I medhold av eiendomsskattelovens 2,3 og 11 settes eiendomsskattesatsen for 2015 til 7 promille. Eiendomsskatten forfaller til betaling i to terminer, juni og november. Bunnfradraget for 2015 settes til kr pr. boligdel. Eiendommer og anlegg som fritas for 2015 etter eiendomsskattelovens 7 omfatter faste eiendommer i hele kommunen i henhold til vedlagte liste vedlegg Rådmannen gis følgende fullmakter: a. Å iverksette alle tiltak som ligger i årsbudsjettet og økonomiplan, herunder å opprette, omgjøre og avvikle stillinger innenfor vedtatte rammer og i samsvar med de forutsetninger som ligger i budsjettdokumentet. b. Foreta opptak av kassakreditt på inntil 20 mill. kroner dersom det blir behov for dette. c. Med bakgrunn i Rundskriv fra Helse- Og Omsorgsdepartementet om endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester, gis rådmannen fullmakt til å gjennomføre reguleringer av satsene i henhold årlig rundskriv. d. Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige tekniske justeringer av budsjettet. Fullmakten gjelder også fordeling av sykelønnsrefusjon mellom rammeområdene. 6. Budsjettet for kontroll- og tilsynsordningen vedtas i samsvar med forslag fra kontrollutvalget slik: a. Sekretariatet, kr b. Revisjonen, kr Rådmannen legger fram budsjettet for 2015 for kommunestyret på nytt dersom Stortingets budsjettbehandling medfører vesentlige endringer som får konsekvenser for kommunens budsjett. 8. Kommunestyret vedtar driftsbudsjettet for 2015 og handlingsprogram/økonomiplan for på netto rammer pr. rammeområde som det framgår av følgende tabell og endringsforslag: Rammeområde ihele 1000 kr) (tall Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Stab og støtte Finans Politisk ledelse Admin oppvekst og kultur Barnehage Grunnskole Barn og helse Kultur NAV kommune

4 Helse og omsorg Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Endringsforslag: Grendeskolestrukturen opprettholdes med følgende inndekning: Red, anslag renteutgifter 1,1 2,2 3,3 4,3 Prosjektstilling Oppvekst og kultur. 0,5 Org. Lederutv. Økt anslag brukerbetaling 1,0 1,0 1,0 1,0 Adm. Oppvekst- og kultur - 0,7 0,7 0,7 Adm. Stab/støtte 0,1 3,2 2,1 1,1 Protokolltilførsel fra ordfører Anne-Mette Øvrum; Ordfører er bekymret over realismen av inndekning i endringsforslaget. Ref. kommunelovens 46 pkt Budsjettet for 2015 og økonomiplan vedtas med følgende netto driftsresultat og avsetning/bruk av disposisjonsfond: Netto driftsresultat Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Kommunestyret vedtar investeringsbudsjett for 2015 og økonomiplan for slik det framgår av tabellen Investeringstiltak Rammene for nye låneopptak til investeringer i planperioden settes til (1000 kr): Sum lån Herav startlån Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån innenfor den vedtatte rammen og til å godkjenne lånebetingelser, låneform og låneinstitusjon innenfor kommunestyrets rammeforutsetninger. 13. Alle inntekter ved salg av eiendom avsettes til ubundet investeringsfond. 14. Sør-Odal kommune innfører et nytt målstyringssystem med utviklingsmål og driftsmål. De fire utviklingsområdene er: befolkningsvekst, skole, folkehelse og økonomistyring. 15. Tilskudd til private barnehager Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager 4, pålegger kommunen å kunngjøre forslag til tilskuddsatser. Dette gjøres normalt i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn. For 2015 innføres det en ny beregningsmodell som baserer seg på regnskapstall for 2013 med et påslag av fastsatt deflator. Det skal ikke gjøres noen avregning etter reelle regnskapstall for regnskapsåret slik praksis har vært tidligere. Modell for beregning av tilskuddsatser er ikke klar pr. d.d. Derfor er det kun gjort en midlertidig beregning i budsjett Egen sak om tilskuddsatser til ikke-kommunale barnehager blir lagt fram til kommunestyret innen For 2015 gjennomføres rapportering pr. tertial til kommunestyret og månedlige rapporteringer til formannskap. Gjelder for februar, mars, april, mai, august, september, oktober og november. 4

5 KS-049/14 VEDTAK: 1. Kommunale gebyrer og betalingssatser vedtas slik de fremgår i vedlegg 1 Gebyrforskrift Beregningsperiode for selvkostområdene vann, avløp, feiing, slam og renovasjon vedtas til 5 år. Dekningsgrad for alle områdene settes til 100 % (selvfinansierende). 3. For beregning av forskuddstrekk og forskuddsskatt for 2015 ovenfor den som plikter å betale forskudd på skatt etter skattebetalingsloven, settes skatteøret til høyeste sats. Dersom Stortinget vedtar endring i det kommunale skatteøret, endres kommunens satser tilsvarende. 4. I medhold av eiendomsskattelovens 2,3 og 11 settes eiendomsskattesatsen for 2015 til 7 promille. Eiendomsskatten forfaller til betaling i to terminer, juni og november. Bunnfradraget for 2015 settes til kr pr. boligdel. Eiendommer og anlegg som fritas for 2015 etter eiendomsskattelovens 7 omfatter faste eiendommer i hele kommunen i henhold til vedlagte liste vedlegg Rådmannen gis følgende fullmakter: a. Å iverksette alle tiltak som ligger i årsbudsjettet og økonomiplan, herunder å opprette, omgjøre og avvikle stillinger innenfor vedtatte rammer og i samsvar med de forutsetninger som ligger i budsjettdokumentet. b. Foreta opptak av kassakreditt på inntil 20 mill. kroner dersom det blir behov for dette. c. Med bakgrunn i Rundskriv fra Helse- Og Omsorgsdepartementet om endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester, gis rådmannen fullmakt til å gjennomføre reguleringer av satsene i henhold årlig rundskriv. d. Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige tekniske justeringer av budsjettet. Fullmakten gjelder også fordeling av sykelønnsrefusjon mellom rammeområdene. 6. Budsjettet for kontroll- og tilsynsordningen vedtas i samsvar med forslag fra kontrollutvalget slik: a. Sekretariatet, kr b. Revisjonen, kr Rådmannen legger fram budsjettet for 2015 for kommunestyret på nytt dersom Stortingets budsjettbehandling medfører vesentlige endringer som får konsekvenser for kommunens budsjett. 8. Kommunestyret vedtar driftsbudsjettet for 2015 og handlingsprogram/økonomiplan for på netto rammer pr. rammeområde som det framgår av følgende tabell og forslag fra Knut Hvithammer på vegne av AP og SV : Rammeområde ihele 1000 kr) (tall Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Stab og støtte Finans Politisk ledelse Admin oppvekst og kultur Barnehage Grunnskole Barn og helse Kultur NAV kommune Helse og omsorg Teknisk

6 Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Knut Hvithammers forslag: 1 Grendeskolestrukturen opprettholdes 2 Handlingsplan med økonomiplan behandles på nytt av kommunestyret i juni Det utarbeides en plan for framtidig skolestruktur med tanke på eventuell endring fra budsjettet for 2015 inndekkes slik: Korrigert anslag renteutgifter Prosjektstilling utgår 500 Korrigert anslag brukerbetalinger ENØK - tiltak 100 sum I arbeidet med plan for framtidig skolestruktur skal formannskapet lage et mandat for arbeidet som bla inneholder: Videre arbeid med kvalitet i grunnskolen. Mulighet for felles ledelse for flere av barneskolene Konsekvenser for samfunnshusene og mulig etterbruk av tomme skolebygg dersom skoler legges ned. Eventuelle konsekvenser for uteanlegg og utbetalte spillemidler. I arbeidet involveres foreldre og aktuelle brukergrupper som FAU ene, Samarbeidsutvalgene, SOBUR og samfunnshuslagene. Til behandling av Handlingsplan og økonomiplan i juni 2015 ber kommunestyret om: En evaluering av kommunens organisasjonsstruktur En gjennomgang og en oversikt over drift og kostnader i rammeområde kultur En oversikt over kjøp av tjenester og konsulentbistand Utredning av andre kostnadsbesparelser En gjennomgang av kommunens turnus/skiftarbeid og deltidsbruk 6

7 9. Budsjettet for 2015 og økonomiplan vedtas med følgende netto driftsresultat og avsetning/bruk av disposisjonsfond: Netto driftsresultat Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Kommunestyret vedtar investeringsbudsjett for 2015 og økonomiplan for slik det framgår av tabellen Investeringstiltak Rammene for nye låneopptak til investeringer i planperioden settes til (1000 kr): Sum lån Herav startlån Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån innenfor den vedtatte rammen og til å godkjenne lånebetingelser, låneform og låneinstitusjon innenfor kommunestyrets rammeforutsetninger. 13. Alle inntekter ved salg av eiendom avsettes til ubundet investeringsfond. 14. Sør-Odal kommune innfører et nytt målstyringssystem med utviklingsmål og driftsmål. De fire utviklingsområdene er: befolkningsvekst, skole, folkehelse og økonomistyring. 15. Tilskudd til private barnehager Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager 4, pålegger kommunen å kunngjøre forslag til tilskuddsatser. Dette gjøres normalt i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn. For 2015 innføres det en ny beregningsmodell som baserer seg på regnskapstall for 2013 med et påslag av fastsatt deflator. Det skal ikke gjøres noen avregning etter reelle regnskapstall for regnskapsåret slik praksis har vært tidligere. Modell for beregning av tilskuddsatser er ikke klar pr. d.d. Derfor er det kun gjort en midlertidig beregning i budsjett Egen sak om tilskuddsatser til ikke-kommunale barnehager blir lagt fram til kommunestyret innen For 2015 gjennomføres rapportering pr. tertial til kommunestyret og månedlige rapporteringer til formannskap. Gjelder for februar, mars, april, mai, august, september, oktober og november. 7

8 1.Innledning 1.1 Rådmannens innledning I forbindelse med utarbeidelsen av budsjettet for 2014 påpekte rådmannen at budsjettet var krevende, og at kommunen har behov for en betydelig omstilling for å bedre sin økonomi. Det ble fremhevet at man måtte bruke 2014 for å finne de tiltakene som er nødvendige for å få en økonomi som er levedyktig for kommunen budsjettet ser ut til å gå i balanse, men det er også en viss mulighet for at det går i underskudd. Situasjonen ble styrket ved at Sør-Odal ble omfattet av ordningen med redusert arbeidsgiveravgift fra , som i år gir kommunen en besparelse på ca 5 mill. kroner. Det foreliggende forslaget til statsbudsjett for 2015 innebærer betydelige reduserte inntekter for Sør-Odal kommune. Besparelsen ved redusert arbeidsgiveravgift er foreslått fjernet ved en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet. Kommunen vil med dette få en reell reduksjon av sitt rammetilskudd med ca 1 % for 2015, her hensyntatt lønns- og prisstigning. Med det utgangspunktet som kommunen har fra budsjett 2014, og dersom kommunen blir trukket i rammetilskuddet p.g.a redusert arbeidsgiveravgift, vil det måtte medføre betydelige kutt i kommunens utgifter. For å få et budsjettforslag i balanse har rådmannen funnet det nødvendig å både redusere utgiftene og samtidig bruke ca. 3.9 mill av kommunens driftsfond. Det sier seg selv at dette ikke er bærekraftig. Hovedtiltaket for å redusere utgiftene er å endre skolestrukturen, ved å samle kommunens barneskoler, inklusive SFO, på Korsmo og Sander. i 2015 vil dette gi en innsparing på ca. 2.3 mill. kroner, og ca. 7 mill. kroner i 2016 (helårsvirkning), etter at engangsutgifter, og leie av moduler m.m. er medregnet. Med dette opplegget er det også funnet plass til noen styrkingstiltak driftsbudsjettet, som bl.a. å satse med til sammen 1 årsverk innen folkehelse og å opprettholde tilbudet vedrørende fallforebygging og stilling for kreftkoordinator etter at prosjektperioden for disse tilbudene utløper. Kommunen har i flere år kjørt en svært stram linje hva gjelder investeringer. Man ser nå at det begynner å bli behov for mer bygningsmessig vedlikehold, hvor taket på SOAS er ett stort tiltak. Det er også behov for å skifte ut sengene på SOAS. Forslaget til investeringer slår inn på driftsbudsjettet med ca , men her ligger det også tiltak som tilhører selvkostområdet. På lengre sikt er det behov for å styrke driftsbudsjettet til helse- og omsorgstjenestene. Ut fra kriterier og mål for en sunn kommuneøkonomi, bør kommunen fortsatt arbeide for å redusere sin gjeld, og bedre driftsbalansen betydelig. Rådmannen vil komme tilbake til dette på vårens dialogkonferanse. Eyvind Alnæs Rådmann 1.2 Kostra-indikatorer Kostra-indikatorer er brukt under de ulike rammeområdene for å sammenlikne kommunens resultater med tilsvarende kommuner (Kostragruppe 7), Hedmark og landet utenom Oslo. Det er brukt følgende fargeindikatorer i tabellene: Farge Betydning Kommunen har bedre resultater enn både gjennomsnittet for Hedmark og Kostra-gruppe 7 Kommunen har bedre resultater enn en av gruppene Kommunen har dårligere resultater enn både gjennomsnittet for Hedmark og Kostra-gruppe 7 8

9 2. Samfunnsperspektivet/befolkningsvekst Kommunen vedtok kommuneplanens samfunnsdel i januar Befolkningsvekst er ett av kommunens valgte satsningsområder i perioden. 2.1 Befolkningsutvikling i kommunen Figuren under viser kommunens folketallsutvikling i perioden Figur 1: Folketallsutvikling i Sør-Odal kommune i perioden Historiske- og fremskrevne tall basert på SSBs MMMM-alternativ (MMMM står for middels levealder, middels mobilitet (flytting) og middels nettoinnvandring (kilde: SSB)). Sør-Odal har de siste årene hatt en positiv befolkningsutvikling. Økningen i folketallet er likevel ikke tilstrekkelig til at kommunen kan kalles en vekstkommune. Innbyggertallet i kommunen økte med 41 personer i Ved inngang av andre kvartal 2014 var innbyggertallet på SSB har i 2014 utviklet nye prognoser for befolkningsutvikling de kommende årene. De nye prognosene viser en svakere befolkningsutvikling enn tidligere prognoser. Prognoser for aldersdelt befolkningsutvikling Figuren under viser prognoser for utvikling innenfor ulike aldergrupper i perioden mot Figur 2: Prognoser for innbyggertall fordelt på aldersgrupper i perioden i Sør-Odal kommune (kilde: SSB). Befolkningspyramiden viser utviklingen i folketallet frem mot 2030, fordelt på kjønn. 9

10 2.2 Kommunens målsetning om økt befolkningsvekst Kommunestyret har gjennom kommuneplanens samfunnsdel vedtatt at befolkningsveksten i fireårsperioden skal ligge på 1,5 %. Dette tilsvarer om lag 120 nye innbyggere i året. 2.3 Kommunens tiltak for å nå målene om økt innbyggervekst Kommunen gjør følgende tiltak for å øke innbyggertallet: Tiltak Ny kommuneplans arealdel Innbyggerrekrutteringskampanje Øke byggesakskapasiteten Omregulering av Ullern boligfelt Ny reguleringsplan for Skarnes øst Fullføre reguleringsplaner for Skarnes sentrum Gjennomføringsår

11 3. Kommunens prioriteringer 3.1 Kommunens økonomiske prioriteringer siste 5 år Tabellen og diagrammet under viser rammeområdenes andel av netto drift i perioden Dette er kommunestyrets prioriteringer mellom de ulike rammeområdene (eks. finans) i perioden. Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett) Stab/støtte FDV/Renhold Skoler Barnehager Barn og helse Kultur og fritid NAV kommune Helse og omsorg Teknisk enhet (3 131) (3 173) (933) (48) Næring og miljø Brann og feiing Admin oppvekst og kultur Politisk ledelse T O T A L T , , , , ,00 Det er ikke korrigert for endringer i statlig politikk som f. eks. samhandlingsreformen eller finansiering av barnehagen. 11

12 3.2 Demografiutvikling og kommunens fremtidige prioriteringer Sør-Odal kommunes økonomiske rammebetingelser vil være styrende for det tjenestetilbudet som kommunen kan tilby sine innbyggere. Sør-Odal kommune har de siste årene lagt KOSTRA-analyser til grunn som en del av utviklingsarbeidet for tjenestene. Hovedtrekket har vært at vi har sammenliknet oss med kommuner som ligner oss (kommunegruppe 7 og Hedmark fylke), og gjort analyser i forhold til hvordan vi ligger an i forhold til disse. Da dette ikke alltid gir et helhetlig bilde av situasjonen har Telemarksforskning i år gjort en KOSTRA- og effektivitetsanalyse og en analyse av demografi og kommuneøkonomi på oppdrag for kommunen. Sør-Odals økonomiske rammebetingelser Sør-Odal er en middelinntektskommune o Korrigerte frie inntekter (inkl. eiendomsskatt) er på 98 % av landsgjennomsnittet for o Kommunens utgiftsbehov var på om lag 0,1 prosent under landsgjennomsnittet i o I KOSTRA er Sør-Odal plassert i kommunegruppe 7 som er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr. innbygger og lave frie disponible inntekter. Nøkkelpunkter i KOSTRA- og effektivitetsanalysen I bruken av KOSTRA- og effektivitetsanalyser brukes en metode som gjør sammenlikninger med andre kommuner mer reelle ved at det tas høyde for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommuner. Den faktiske ressursbruken på ulike tjenesteområder sees i sammenheng med et nivå som kalles et normert utgiftsbehov. Normert utgiftsbehov er kostnadsnøkler i inntektssystemet. Det beregnes deretter et mer-/mindreforbruk målt mot dette normerte utgiftsnivået. Beregningene er ingen fasit, men gir en illustrasjon på hvordan kommunen faktisk har tilpasset seg et forbruksnivå på de aktuelle tjenesteområder i sum sammenliknet med hva utgiftsbehovet og de reelle frie inntektene skulle tilsi. Beregningene viser at Sør-Odal kommune på de sentrale tjenesteområdene hadde mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 17,5 millioner kr. i 2013, og ca. 16,5 millioner kr. i forhold til det «normerte utgiftsbehovet». Etter justering av korrigerte frie inntekter (98 prosent av landsgjennomsnittet - tilsvarende 7,6 millioner kr) er det beregnet et samlet mindreforbruk på om lag 9 millioner kr. Tjenestene grunnskole og sosialhjelp ligger om lag på det normerte utgiftsnivået Sør-Odal bruker mindre penger innenfor helse og omsorg enn behovet skulle tilsi 12

13 Nøkkelpunkter i analysen av demografi og kommuneøkonomi Kommunesektoren har ansvaret for barnehager, grunnskole og helse- og omsorgtjenester. Dette er tjenester som er rettet mot bestemte aldersgrupper i befolkningen, og hvor utgiftene påvirkes av den demografiske utviklingen. Frem mot 2018 anslår SSB at befolkningsveksten i Sør-Odal vil være ca. 2 prosent I aldersgruppene år er det anslått en vekst på 25 prosent i samme tidsrom I aldersgruppene 6-15 år er det anslått en nedgang på 7 prosent Beregnede mer-/mindreutgifter i perioden knyttet til prognoser for den demografiske utviklingen viser: *Aldersgruppen år kan i stor grad knyttes til fylkeskommunen. Denne aldersgruppen holdes derfor utenom. Samlet for perioden anslås det at Sør-Odal kommune vil få reduserte demografikostnader, men dette svinger fra år til år Færre barn og unge i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av reduserte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere eldre i aldersgruppene år og 90 år og eldre bidrar isolert sett til økte utgifter til helse- og omsorgstjenestene, mens færre eldre i aldersgruppene år trekker noe i motsatt retning. Konklusjon Sør-Odal bruker mindre penger innenfor tjenesteområdet helse og omsorg enn behovet skulle tilsi. Frem mot 2018 anslår SSB at befolkningsveksten i Sør-Odal vil være på ca. 2 prosent. Det anslås at barnetallet vil gå ned, mens det vil komme en stor økning i aldersgruppene mellom år. Samlet for perioden anslås det at Sør-Odal kommune vil få reduserte demografikostnader, men dette svinger fra år til år. Prognoser for demografiutvikling i Sør-Odal kommune tilsier at kommunen vil få en stor økning av personer i aldersgruppen år. Kommunen må derfor vurdere å styrke tjenesteområdet helse- og omsorg i fremtiden. Begge rapportene legges frem og gjennomgås på dialogkonferansen i

14 4. Det økonomiske opplegget for kommuner for Kommunesektorens inntekter i 2014 Økonomiplanen er utarbeidet med løpende priser for 2015 og faste priser for resten av økonomiplanperioden. Skatteinntekter og statlige rammeoverføringer er basert på regjeringens forslag til statsbudsjett (Prop. 1 S ) som ble lagt fram 8. oktober 2014 og KS sin budsjettmodell av 10. oktober I Revidert nasjonalbudsjett 2014 (Meld. St. 2 ( )) ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 anslått til 5,1 mrd. kroner, hvorav 3,2 mrd. kroner var frie inntekter. Veksten ble regnet i forhold til regnskapstall for I Revidert nasjonalbudsjett 2014 ble anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2014 nedjustert med 1,2 mrd. kroner. Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere i 2014 enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett Nedjusteringen påvirker ikke inntektsnivået i sektoren i De samlede nedjusteringene fra saldert budsjett må ses i sammenheng med noe svakere vekst i norsk økonomi, herunder også litt lavere anslått lønnsvekst. Den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren (deflatoren) anslås til 3 pst. i 2014, mens lønnsveksten anslås å bli 3,3 pst. Disse anslagene er ikke endret i forhold til anslagene i revidert nasjonalbudsjett for Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 anslås etter dette til 4,4 mrd. kroner, tilsvarende 1,1 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 2,3 mrd. kroner, tilsvarende 0,7 pst. Sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett for 2014, er vekstanslagene for samlede og frie inntekter nedjustert med henholdsvis 0,6 og 0,9 mrd. kroner. Nedjusteringen skyldes i hovedsak lavere skatteinntekter. Kommunesektorens inntekter i 2015 Regjeringen sier den vil sørge for en god og forutsigbar kommuneøkonomi som gir grunnlag for å videreutvikle velferdstilbudet til innbyggerne. I kommuneproposisjonen for 2015 la Regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i størrelsesorden 4½ til 5 mrd. kroner i Det ble varslet at mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner av veksten ville være frie inntekter. Regjeringen legger nå opp til en reell vekst 1 i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 1,5 pst. Av veksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 pst, om lag samme vekst som i perioden Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett Regjeringens budsjettopplegg for 2015 legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,9 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet 1 Kommunesektoren kompenseres for anslått pris- og lønnsvekst (deflator) på 3 pst. innenfor de foreslåtte inntektsrammene for Realveksten i samlede og frie inntekter kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. Lønnskostnader utgjør knapt 2/3 av deflator. Lønnsveksten fra 2014 til 2015 anslås til 3,3 pst. 14

15 for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. 100 mill. kroner av veksten er begrunnet ut fra satsing på mer fleksibelt barnehageopptak. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene. Dette er en økning på 50 mill. kroner i forhold til det som ble varslet i Kommuneproposisjonen Videre vil 125 mill. kroner av veksten i frie inntekter gis som kompensasjon til fylkeskommuner som taper mer enn 200 kroner per innbygger på systemvirkningene av ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene. Størrelsen på kompensasjonen er økt i tråd med merknaden fra et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen under Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for 2014 innebærer budsjettforslaget en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 7,1 mrd. kroner. Realveksten i de frie inntektene regnet på samme måte anslås til 5,3 mrd. kroner. Veksten blir høyere når den regnes fra nåværende anslag på regnskap enn når veksten regnes fra inntektsanslaget for 2014 i revidert nasjonalbudsjett for Det skyldes at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2014 nå er nedjustert med 0,9 mrd. kroner. Regjeringens satsingsområder innen kommunesektoren Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 vil Regjeringen fortsette å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter er begrunnet med styrking av disse tjenestene. Midlene kommer i tillegg til bevilgningen på 180 mill. kroner i 2014 som ble særskilt fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0 19 år, med et minstenivå på kroner per kommune. Midlene i 2015 foreslås fordelt etter samme nøkkel og vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S ( ) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Rusfeltet og psykisk helse Regjeringen vil styrke tilbudet til personer med rusproblemer og personer med psykiske lidelser. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 er 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med en satsing på kommunale tjenester til personer med rus- og/eller psykiske lidelser. Midlene foreslås særskilt fordelt til kommunene og fordeles likt ved en fordelingsnøkkel for rus og en for psykisk helse. Midlene knyttet til rus foreslås fordelt etter sosialhjelpsnøkkelen, mens helsenøkkelen legges til grunn for fordelingen av satsingen på psykisk helse. Fordelingen vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S ( ) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Brukerstyrt personlig assistanse Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, jf. Prop. 86 L ( ) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse) og Innst. 294 L ( ). Endringene gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og 15

16 omsorgstjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. De samlede merkostnadene av forslaget anslås til 300 mill. kroner i 2015, økende til 500 mill. kroner i Kommunesektoren kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 300 mill. kroner i Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( ), jf. Innst. 11 S ( ), ble ordningen med investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser betydelig styrket. Både den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per enhet og den maksimale godkjente anleggskostnaden ble økt. Regjeringen har med disse endringene sørget for at staten tar et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten. Også for 2015 foreslår Regjeringen å øke den maksimale godkjente anleggskostnaden. Bevilgningsforslaget for 2015 innebærer en tilsagnsramme på 3 982,5 mill. kroner. Rammen vil kunne dekke tilskudd til om lag heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig. Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Avvikling av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 foreslår Regjeringen at kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i Dette innebærer at kommunene ikke lenger skal dekke en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere, og at denne utgiften dermed faller bort. Dette vil skape større økonomisk forutsigbarhet og mindre byråkrati for kommunene. Uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i 2015, dvs. utgiftsnivået kommunene ville hatt til oppgaven ved uendret ansvar. Det foreslås derfor at kommunerammen reduseres med 5 674,7 mill. kroner i Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Mer fleksibelt barnehageopptak Regjeringen vil arbeide for større fleksibilitet i barnehageopptaket. I forslaget til statsbudsjett for 2015 er 100 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med dette. Satsingen legger til rette for redusert ventetid for en barnehageplass, særlig for familier med barn født 1. september eller senere. Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Foreldrebetaling i barnehagen Regjeringen foreslår å øke maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager med 100 kroner reelt per måned, til kroner fra 1. januar Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 312 mill. kroner. Regjeringen vil også innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen og foreslår å innføre et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Ordningen sikrer at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre 7 pst. av familiens samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. august Som kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene med 111,6 mill. kroner. Regjeringen legger til grunn at midlene kommer i tillegg til de ressursene som kommunene allerede bruker på moderasjons- og fritaksordninger. Forslag om endringer i forskrift om foreldrebetalingen i barnehagen vil bli sendt på høring høsten Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. 16

17 Kompetansesatsing i skolen og barnehagen Nøkkelen til å løfte kunnskapsnivået til elevene i norsk skole er å satse på kompetansen til lærerne. Regjeringen gjennomfører derfor et lærerløft. Regjeringen foreslår å styrke satsingen på videreutdanning for lærere innenfor strategien Kompetanse for kvalitet ytterligere. Styrkingen innebærer en økning på nye studieplasser til videreutdanning. Økningen fordeles med 500 nye plasser i vikarordningen og nye plasser i stipendordningen. Budsjetteffekten av forslaget utgjør 144 mill. kroner i Totalt vil det være plasser til videreutdanning for lærere i 2015 innenfor strategien. Dette er flere plasser enn budsjettforslaget for 2014 fra Regjeringen Stoltenberg II ga rom for. Høy kvalitet i barnehagetilbudet er viktig for Regjeringen, og kompetansen til personalet er avgjørende for kvaliteten. Regjeringen vil derfor styrke satsingen på kompetanseheving i 2015 og foreslår å øke bevilgningene til dette formålet med om lag 60 mill. kroner. Samlet foreslås det bevilget 275 mill. kroner til tiltak for å fremme kvaliteten i barnehagene. Se også omtaler i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble det innført en åtteårig ordning med rentekompensasjon til investering og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Fra 2009 til 2014 er 11 mrd. kroner av rammen på 15 mrd. kroner faset inn i budsjettet. Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere 3 mrd. kroner av investeringsrammen i Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. God økonomistyring ansvarlighet og resultater God økonomistyring er avgjørende for at kommunen skal kunne yte et godt og stabilt tjenestetilbud over tid. God økonomistyring styrker kommunens omdømme, legitimitet og tillit i befolkningen. En sunn økonomi gir økt politisk handlingsrom og bedre kontroll over ressursbruken, og det gjør det lettere å tilpasse ressursene når rammevilkårene endres. Det handler om å tenke langsiktig og kartlegge hvordan behovet for tjenestene vil utvikle seg i framtiden og tilpasse seg i forkant når det er nødvendig med omstillinger. Økonomistyring er en kontinuerlig og syklisk prosess, og styringsdokumentene kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap bør være tett koblet til hverandre. Sunn økonomiforvaltning krever et godt samarbeid mellom de folkevalgte og administrasjonen. Respekt for vedtatt budsjett må forankres på alle nivåer i kommunen. Kommunens utgifter er et resultat av politiske og administrative avgjørelser. De lokale folkevalgte må ivareta sitt overordnede ansvar for kommunens økonomi. I sine vedtak må de folkevalgte alltid ta stilling til de økonomiske konsekvensene. Administrasjonen har det operative ansvaret for å utrede og iverksette de politiske vedtakene. Den skal løpende følge opp økonomien og har et selvstendig ansvar for å varsle de folkevalgte når det er fare for budsjettoverskridelser. Politikerne har på sin side et ansvar for å vedta korrigerende tiltak om nødvendig. God økonomistyring forutsetter at det tas stilling til avvik fra budsjettet på et tidlig tidspunkt, både på administrativt og politisk nivå. Kommuner og fylkeskommuner som er i en vanskelig finansiell situasjon, blir underlagt noe sterkere statlig kontroll enn de øvrige. Disse kommunene er ført opp i ROBEK. Det finnes klare, objektive kriterier for når en kommune blir ført opp i registeret: Kommunestyret må ha vedtatt et budsjett eller en økonomiplan som ikke er i økonomisk balanse, de må ha vedtatt å dekke inn et tidligere underskudd over mer enn to år, eller de har ikke klart å følge opp den opprinnelig vedtatte inndekningsplanen. Formålet med reglene er å fange opp kommunene som er i en vanskelig situasjon, og bidra til at økonomisk balanse gjenopprettes. 17

18 Generelle økonomiske utfordringer for Sør-Odal kommune Sør-Odal kommune har gjennom flere år befunnet seg i en krevende økonomisk situasjon med ubalanse mellom inntekter og utgifter. Regnskapsresultatene for 2011, 2012 og 2013 har vist en noe mer positiv trend med positive netto driftsresultat og mulighet for inndekking av tidligere års underskudd og bygging av buffere/disposisjonsfond. Kommunen ble utmeldt av ROBEK-registeret etter å ha inndekket det siste underskuddet i I henhold til vedtatt økonomireglement, skal økonomiplanen behandles på våren og årsbudsjettet på høsten. En slik to-delt prosess har til hensikt å bidra til at arbeidet med økonomiplanen ikke skal preges av for mange detaljer. Dette for å sikre at den langsiktige og helhetlige planleggingen skal foregå på overordnet nivå og ikke overskygges av detaljer på kontonivå. Av ulike årsaker lyktes det ikke å få lagt økonomiplan til politisk behandling våren 2014, og følgelig legges det nå opp til samkjørt behandling av økonomiplan og årsbudsjett i høst. I kommeplanens samfunnsdel er det vedtatt et satsingsområde som går på å styrke kommunens økonomiske situasjon ved at det årlig avsettes 3 prosent, tilsvarende ca 15 mill. kr i årlig netto driftsresultat inntil reservene er tilstrekkelige. Dette normtallet er svært krevende i den økonomiske situasjonen kommunen er i. Eksklusive nye låneopptak vil lånegjelden eksklusive startlån bli redusert fra 469,8 til 400,8 mill. kr. i planperioden. Forutsetninger lagt til grunn i økonomiplanen Økonomiplan og årsbudsjett 2015 er basert på følgende forutsetninger: For 2015 er det nyttet løpende priser, deretter faste priser på 2015-nivå for resten av planperioden Lønn beregnet på grunnlag av lønnsoppgjør vår 2014 ekskl. resultat av lokale forhandlinger høst 2014 Anslåtte utgifter til lønnsøkning 2015 er lagt inn som felles pott på 7,0 mill. kr Redusert arbeidsgiveravgift fra 14,1% til 10,6% (trådte i kraft fra ) Justering av pensjonsutgifter: KLP redusert fra 21.5% til 19,0%, SPK redusert fra 12,25% til 11,55% Prisjustering 3% på hovedpostene og 2% på hovedpostene Brukerbetaling er økt med 3% *) Leieinntekter er økt med 2% *) Rammeoverføringer er oppført i samsvar med KS sin modell av Skatteanslaget er oppjustert med 2,0 mill. Kr i forhold til KS sin modell. Dette med bakgrunn i historiske tall Rentesats på løpende/nye lån i henhold til modell fra DNB. Dette gjelder hele 4-års perioden *) *) Ble endret av kommunestyret i budsjettvedtaket, jf. vedtaket. 18

19 Statlige overføringer skatt og rammetilskudd Utdrag fra prognosemodellen til KS av SØR-ODAL Inngang!A SØR-ODAL 0419 (år 2015-prisnivå i perioden ) 1000 kr PROGNOSE Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Hovedstadstilskudd (fra 2011 storbytilskudd) Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravgift - Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Endringer saldert budsjett Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 1,8 4,3-2,2-0,3-0,0 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 4,4 0,38 3, Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum - endring i % 2,9 2,7 0,3-0,2 - - Modellen er basert på deflator på 3,0 % for 2015, og flat framskriving for resten av planperioden. Skatteanslaget som ligger som standard i modellen er basert på det relative skattenivået for årene Som anslag for folketallet er SSB sin MMMM befolkningsprognose benyttet (både for landet og for kommunen). Dette er en endring fra tidligere KS modeller. Omleggingen har sammenheng med at KS tror at befolkningsfremskrivningene gir et bedre grunnlag for å gi en prognose for skatt og inntektsutjevning i 2015 enn å bruke folketallet Særlig gjelder dette kommuner med svak befolkningsvekst eller nedgang i folketallet, og hvor skatteinntekter pr. innbygger er under 90% av landsgjennomsnittet. Kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt med satsningsområde å øke innbyggertallet i kommunen. Som følge av dette er det innarbeidet en ekstra årlig økning i skatte- og rammeinntekter på 1,0 mill. kr pr. år i økonomiplanperioden. Denne inntektsøkningen fremkommer som budsjettiltak og er ikke innarbeidet i KS sin prognosemodell. Eiendomsskatt Det er innført utskriving av eiendomsskatt for hele kommunen. I budsjett 2013 ble det vedtatt maksimumssats på 7,0 promille med bunnfradrag på kr ,- pr boligdel. Inntektsprovenyet utgjør om lag 22,3 mill kr for dette nivået. I 2014 skulle det i henhold til vedtatt økonomiplan fra 2013 innarbeides en reduksjon på 0,25 promille. Dette ble ikke vedtatt under budsjettbehandlingen i kommunestyret. For 2015 skal eiendomsskatten i henhold til vedtatt økonomiplan reduseres med 0,5 promille, noe som utgjør 1,5 mill kr, og fra 2016 er det lagt opp til ytterligere reduksjon på 0,25 promille. Rådmannen har ikke funnet rom for disse reduksjonene i forslaget til økonomiplan og årsbudsjett. Som nevnt er kommunen på maksimumssats for eiendomsskatt med 7,0 promille. Gjenstående reserver på dette området ligger i justering av bunnfradraget som nå er satt til kr En 19

20 halvering til kr vil bety merinntekter på 2,95 mill. kr, og fjerning av minstefradraget vil bety merinntekter på 5,92 mill. kr. Brukerbetalinger/gebyrinntekter Generelt er brukerbetalinger, der hvor dette fastsettes av kommunen selv, økt tilsvarende 3,0 prosent (deflator), dvs vektet forholdstall for antatt lønn- og prisvekst for Unntakene er maksimalsats foreldrebetaling for barnehageplass, opphold institusjon og selvkostområdene. Utleie av kommunale boenheter følger utviklingen i konsumprisindeksen. Det er her lagt opp til en økning på 2%. Pensjonspremier Sør-Odal kommune har avtale med Kommunal Landspensjonkasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) for å ivareta de ansatte sine pensjonsrettigheter. Økt lønnsnivå øker kommunens forpliktelser. Kommunen har valgt som prinsipp å amortisere sine pensjonskostnader over 10, 7 og 5 år (prinsippene har blitt endret de siste årene). Alternativet er å kostnadsføre over 1 års amortisering. Kostnader til pensjon i KLP er beregnet med sats på 19,0%, en nedgang fra 21,5% som ble nyttet i budsjett Statens Pensjonskasse har i brev av meddelt at premien justeres fra 12,25% til 11,55%, og dette er lagt til grunn i økonomiplanen. Kravet om økt egenkapitalinnskudd fra KLP vil i årene fremover ligger på om lag 1 mill kr i året. Kravet utløses ved at kommunens fond vokser som igjen medfører krav om økt egenkapital hos pensjonsleverandøren. Fra og med 2001 ble adgang til lånefinansiering for egenkapitalinnskudd fjernet og denne type transaksjon må finansieres av frie fond i investeringsregnskapet. Det er derfor viktig at det ved for eksempel eiendomssalg avsettes midler til dette formålet. Finansforvaltning - aktiva og passiva Økonomiske mål og indikatorer for å skape en bærekraftig kommuneøkonomi Kommunens vedtatte samfunnsdel i kommuneplanen har som ett av tre fokusområder en styrket kommuneøkonomi. Kommuneøkonomien er påvirket av mange faktorer som endring i finansmarkedet, demografi, behov, lover, regler, konjunkturer og mange flere forhold. Et kommunebudsjett vil nødvendigvis også inneholde en mengde anslagsposter med en god del usikkerhet for utfall av kombinasjonene økt/redusert inntekt eller økt/redusert utgift. I slike tilfeller legges det til grunn forutsetninger etter beste faglige skjønn. Kommuneplanens mål om en bærekraftig kommuneøkonomi med hovedfokus på stabile og forutsigbare tjenester, forutsetter at kommuneøkonomien har buffere slik at den tåler raske endringer i behov o.s.v. som nevnt ovenfor, uten at man må korrigere allerede vedtatte planer og målsettinger. Kommunen er en stor organisasjon som må styres etter langsiktige målsettinger og resultater. Et verktøy for å kunne bidra til en mer langsiktig økonomisk styring og planlegging er å vedta noen selvpålagte mål for finanspolitikken. Dette innebærer at man velger et sett av faglige økonomiske kriterier som vil skape en bærekraftig kommuneøkonomi over tid og som vil gi muligheter for utvikling. En sunn kommuneøkonomi må nødvendigvis kunne takle ordinære driftsendringer som skjer i løpet av et år. Ansvarlighet handler også om at innbyggerne kan forvente forutsigbare og stabile tjenester over tid. En kommune uten reserver må møte underskudd med direkte tjenestekutt året etter regnskapsavleggelsen. En svak driftsbalanse skaper uforutsigbarhet i forhold til vedtatte planer og målsettinger. 20

21 For å kunne møte uforutsette utgifts- og inntektsendringer, samt for å bygge opp egenkapital til investeringer er det utarbeidet et faglig normtall hvor nettodrift over tid bør utgjøre 3-4 prosent av brutto driftsinntekter inntil disposisjonsfondet er tilstrekkelig. Netto drift i budsjett 2014 er negativt med 4,15 mill kr. Et nivå på netto drift tilsvarende 3 prosent i 2014 tilsier ca 15 mill kr. Den svake driftsbalansen er ikke i tråd med vedtatt samfunnsdel. For å få en bedre driftsbalanse må det tenkes langsiktig og målrettet. Det må foretas noen veivalg og harde prioriteringer utover det som ligger i forslag til budsjett. Likviditetssituasjonen i planperioden Regnskapsresultat fra 2013 ga mulighet for en avsetning til disposisjonfond på 22,7 mill kr, og det er budsjettert med en avsetning på 2,7 mill. kr i Uten videre bygging av reserver vil likviditeten være stram. Positivt premieavvik på pensjon vil virke negativt på likviditeten. Behov for kassekreditt vil i stor grad avhenge av om man faktisk bygger reserver og ikke pådrar seg nye underskudd (merforbruk) i planperioden. Lånegjeld og renteforutsetninger Rente- og avdragsutgifter er fortsatt en stor belastning, og størrelsen på kommunens lånegjeld tilsier at det ikke er rom for store låneopptak i årene En selvpålagt handlingsregel for nye låneopptak skal medvirke til et begrenset låneopptak de neste årene. Handlingsregelen skal ikke hindre fornuftige låneopptak som har høy lønnsomhet eller rask tilbakebetalingstid. Låneopptak til investeringer innenfor selvkost-området (VAR-sektoren) og startlån skal i hovedsak være «selvfinansierende» og skal ikke påvirke driftsresultatet, men de inngår i nøkkeltall for samlet langsiktig lånegjeld. Investeringsbehov innenfor handlingsregelen prioriteres slik: Offentlige påbud som krever investeringer Investeringsprosjekt som er lønnsomme og nedbetaler seg selv over en 4-års periode (planperioden) Interkommunale samarbeid som krever investeringer og som nedbetaler seg selv over avtaletiden. Oppsummert har de prioriterte prosjektene i planperioden et behov for lånefinansiering slik: År (tall i tusen) Nye låneopptak ordinære investeringer Herav sjølkost Herav nye startlån Renter og avdrag for dette lånebehovet er innarbeidet i økonomiplanen for Kommunens lånegjeld inklusive startlån pr 31. desember 2013 utgjør 478,9 mill. kr. Avdragsprofilen fastsettes i henhold til Kommunelovens For 2015 er dette beregnet til 28 år. 21