Regionalt Bygdeutviklingsprogram. Handlingsplan for Landbruksmelding for Trøndelagsfylkene

Transkript

1 Regionalt Bygdeutviklingsprogram og Handlingsplan for Landbruksmelding for Trøndelagsfylkene Vedtatt av Fylkestingene i Sør -Trøndelag, dato xx , og Nord-Trøndelag xx

2 INNHOLD side INNHOLD SAMMENDRAG i iii 1. INNLEDNING OG BESTILLINGER Innledning Bestillinger Statens bestilling Fylkeskommunens bestilling Overordna planskisse 3 2. REGIONALE AKTØRER OG VIRKEMIDLER Fylkesmannen Bygdeutviklingsmidlene Miljøtilskudd i landbruket Virkemidler i skogbruket Fylkeskommunen Regionale utviklingsmidler Midler til Rekruttering, Likestilling og Kompetanseheving Innovasjon Norge Andre aktører og virkemidler VRI Trøndelag og Regionalt forskingsfond Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Matnavet i Midt-Norge på Mære Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK) Utdanning og FoU Skognæringa i Trøndelag 8 3. UTVIKLINGSTREKK, MULIGHETER OG UTFORDRINGER Generelle utviklingstrekk Verdiskaping og sysselsetting av landbruket i Trøndelag Husdyr- og planteproduksjon Skogbruk Nye bygdenæringer Sentrale utfordringer og dilemmaer i Trøndelag Strategisk analyse av Trøndersk landbruk MÅL FOR PERIODEN FELLES HANDLINGSPLAN FOR TRØNDELAG Innsatsområde kompetanse og rekruttering Kompetanseløft Trøndersk landbruk Grønn forskning Midt-Norge Videregående skoler Høgskoler og universitet Innsatsområde Innovasjon 20 Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side i

3 5.2.1 Landbruk Mat og reiseliv Foregangsregion for økologisk landbruk Trebruk og bioenergi Innsatsområde ressurs og ressursforvaltning Felles skogsatsinger Beitebruk Jordvern 24 Forsidefotografier: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Steinar Johansen Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side ii

4 SAMMENDRAG Stortingsmelding nr 9 (2011/2012) om Landbruks- og matpolitikken, gir Fylkesmennene i oppgave å utarbeide Regionale bygdeutviklingsprogram. Programmene skal samordne regionale planer og virkemidler for å fremme landbruksrelatert næringsutvikling og målrette miljø og klimaarbeidet i landbrukssektoren. I Trøndelag har man utarbeidet et felles dokument som omfatter begge Trøndelagsfylkene. I tillegg er det Regionale bygdeutviklingsprogrammet for Trøndelag en oppfølging av felles landbruksmelding for Trøndelagsfylkene, med en handlingsplan med fylkesovergripende fellestiltak. Det betyr at dokumentet legges fram for politisk behandling, og vedtas av fylkestingene. Dokumentet legger de overordnede føringene for tre fylkesvise underprogram, Regionalt Næringsprogram, Regionalt Miljøprogram og Regionale Skog - og Klimaprogram. Landbruket en viktig næring i Trøndelag Landbruket er en betydningsfull næring i Trøndelagsregionen. Den direkte sysselsettingen i næringa utgjør 6,5 % av all sysselsetting (SSB 2009). Ringvirkningsanalyser foretatt med bakgrunn i tall fra 2007, viser at landbruk gir grunnlag for 11,4 % av samlet sysselsetting. Lokale fortrinn og muligheter Norsk landbruk har vært og er i sterk endring. Fortsatt sterk strukturutvikling, med større produksjonsenheter som resultat må forventes også framover. Dette gjør at det blir meget krevende å nå målene om landbruk over hele landet, med matproduksjon og produksjon av kulturlandskap og andre fellesgoder. Solid og bærekraftig volumproduksjon av mat er også fundamentet for sysselsetting og verdiskaping med utgangspunkt i bygdenes ressurser for øvrig. Aktivt landbruk gjør at bygdene har kultur, kompetanse og ressurser til å kunne utnytte lokale fortrinn til ny næringsvirksomhet. Melkeproduksjon i en særstilling Husdyrproduksjonene, med melkeproduksjon i en særstilling, er svært viktig i det Trønderske landbruket. I melkesektoren har det vært store strukturendringer, og behovene er fortsatt store for å fornye driftsapparatet på mange av brukene. Svak lønnsomhet i produksjonen fører til lite avkastning også av investeringer. Dette er delvis uavhengig av volum. Generell svak lønnsomhet i de fleste landbruksproduksjoner sammenlignet med andre grupper i samfunnet, og et godt arbeidsmarked, fører også til at mange er avventende i forhold til å foreta investeringer i sitt landbruksforetak. Evne til omstilling er avgjørende og det må legges til rette for det Analyser av utfordringsbildet for Trøndersk landbruk, peker på at evne til omstilling og nyskaping blir avgjørende for utviklinga på bygdene. Landbruket og bygda trenger aktive eiere, som har interesse og engasjement knytta til sin egen eiendom og til lokalsamfunnet. Videre vil tilgang på kunnskap og samhandling mellom kompetanseaktører, virkemiddelapparat og forvaltning, være avgjørende for å lykkes. Utgangspunktet for jordbruksproduksjon i Norge er utfordrende, med kort vekstsesong, høyt kostnadsnivå og sterk konkurranse om kompetent arbeidskraft. En aktiv landbrukspolitikk skal bidra til å kompensere for ulemper og legge til rette for norsk mat og fellesgoder til befolkningen. Som et bakteppe for mål og strategier for utvikling av Trøndersk landbruk, ligger følgende forutsetninger: Økt mulighet til å foreta regionale prioriteringer med utgangspunkt i regionale muligheter og behov, må følges opp med virkemidler fra sentrale myndigheter, herunder økte rammer når det gjelder investeringsvirkemidler. Landbruksproduksjon må generelt gis rammebetingelser som gir grunnlag for lønnsomhet, framtidstro og optimisme, som sikrer aktive brukere og rekruttering til næringa. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side iii

5 Fra nasjonal landbruksmelding til regionalt bygdeutviklingsprogram for Trøndelag Med utgangspunkt i de overordna målsettingene i Stortingsmeldingen og i landbruksmelding for Trøndelag, er det utarbeidet operative mål og strategier for Trøndelagsfylkene. Innenfor området Matsikkerhet tar Trøndelag et særlig ansvar for volumproduksjon av mat, med en målsetting om årlig økning av matproduksjonen på 1,5 %. Samtidig tar Trøndelag sikte på fortsatt å være ledende når det gjelder å nå nasjonale mål om økologisk produksjon. Landbruk over hele landet krever mer regionalt tilpassede virkemidler og økt utnyttelse av beiteressursene med satsing på grovfôrbaserte produksjoner. Målet om Økt verdiskaping skal nås gjennom økt matproduksjon, økt avvirkning i skogbruket og gjennom å utnytte våre fortinn til næringsutvikling. Utvikling av kompetanse, og de menneskelige ressursene, er her særlig viktig. Landbruk, en Miljø- og klimavennlig næring vil for Trøndelag bety økt fokus på kunnskap om agronomi, ivareta kulturlandskap og utnyttelse av beiteressursene, revitalisering av kunnskap om drenering og nydyrking og hindre erosjon og forurensing. Kompetanse og nyskaping er avgjørende viktig for å utvikle landbruket i Trøndelag, og Attraktiv næring for kompetente mennesker er et overordnet mål. Trøndelag vil bygge videre på de gode relasjonene mellom næring og FoU. Trøndelag skal være en foregangsregion for produksjon, innovasjon og næringsutvikling med basis i høy kompetanse. Trøndelag tar sin del av produksjonsøkingen Volummålet når det gjelder matproduksjon, med en årlig vekst i Trøndelag på 1,5 %, er meget ambisiøst og krevende. Det forutsetter at de ytre faktorene knyttet til internasjonal politikk og tollvern gir forutsigbarhet, og at nasjonale rammebetingelser i landbrukspolitikken gir muligheter til å målrette regionale tiltak i Trøndelag. Fellessatsingene i handlingsplanen for Trøndelag, er for en stor grad rettet mot å bygge opp under produksjonsmålet. Fokuset på økt matproduksjon vil også være gjennomgående for prioriteringene i de fylkesvise underprogrammene. Særlig gjelder dette Regionale klimaprogram og Regionale næringsprogram. Innsatsområdene som er prioritert i handlingsplanen for Trøndelag er Kompetanse og rekruttering, Innovasjon og Ressurs og ressursforvaltning. Jord og skogressursen er grunnlaget for økt matproduksjon Jord- og skogressursen er en forutsetning for biologisk produksjon. Økt matproduksjon og innovasjon og nyskaping i bygdene, vil i stor grad ha koblinger til at produksjonsressursen, som jord, skog og utmark representerer, blir ivaretatt og utnyttet. Økt avvirkning fra skogen, som basis for lokal verdiskaping, er et felles satsingsområde for Trøndelagsfylkene. For å klare målsettingene om økt matproduksjon, vil det være viktig å utnytte alle ressursene. Kunnskap om beiting og utvikling av felles beitebruksstrategi for trøndelagsfylkene og en felles jordvernstrategi, som tar vare på produksjonsgrunnlaget, prioriteres. Den menneskelige ressursen er viktig Kompetanse er viktig i forhold til å nå alle mål, og er sammen med rekruttering et gjennomgående prioritert område. Større nysatsninger, som Kompetanseløft Trøndersk landbruk og Grønn forskning Midt-Norge blir viktige, samtidig som videregående skoler og høgskoler skal utvikles og styrkes. Innovasjon er avgjørende for utvikling Innovasjon betyr å skape noe nytt. Å lykkes med innovasjon i matsektoren og i forhold til nye bygdenæringer, er avgjørende viktig. Landbruk21 er en direkte oppfølging av Innovasjon i Midt-Norsk landbruk, hvor Trøndelag skal være en foregangsregion for å utnytte en voksende bioøkonomi i Norge. Mat og reiseliv, økologisk produksjon og økt trebruk, er mulighetsområder hvor man ser et stort potensial for Trøndelag til å utvikle ny næring og ta nye markedsandeler. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side iv

6 1. INNLEDNING OG BESTILLINGER 1.1 Innledning Med bakgrunn i Stortingsmelding nr 9 (2011/2012) Velkommen til bords, om Landbruks- og matpolitikken, er det utarbeidet et Regionalt bygdeutviklingsprogram for Trøndelagsfylkene. Programmet skal målrette arbeidet med landbruksrelatert næringsutvikling og miljø- og klimaarbeidet innenfor landbrukssektoren. I Trøndelag ønsker man at dette bygdeutviklingsprogrammet samtidig skal være et felles fylkesovergripende handlingsprogram, som en oppfølging av landbruksmelding for Trøndelag. Denne ble vedtatt av fylkestingene i Dokumentet er utarbeidet i nært samarbeid med det regionale partnerskapet på landbruksområdet 1. Styringsgruppe for arbeidet har vært arbeidsutvalget for Tenkeloft Trøndersk landbruk, og en skrivegruppe bestående av representanter fra fylkeskommunen og fylkesmannen i begge fylkene har utformet teksten. Det regionale bygdeutviklingsprogrammet skal ha en god kobling mot fylkeskommunens arbeid for regional utvikling for øvrig. I begge trøndelagsfylkene var partnerskapet enig i at det var formålstjenlig med et felles overordnet Regionalt bygdeutviklingsprogram/felles handlingsprogram. I tillegg utarbeides det i hvert enkelt fylke et Regionalt næringsprogram, Regionalt miljøprogram og Regionalt skog og klimaprogram. Dette er delprogrammer under dette Regionale bygdeutviklingsprogrammet. 1.2 Bestillinger Statens bestilling Statens bestilling framgår i hovedsak av Stortingsmelding nr 9 (2011/12) om landbruks- og matpolitikken, stortingsproposisjon nr 122 (2011/12) om Jordbruksavtalen og i Brev fra LMD datert Her fremgår det at det skal utarbeides Regionale bygdeutviklingsprogram som skal bestå av tre hovedelementer; Regionale næringsprogram (RNP) 2 Regionale miljøprogram (RMP) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Videre heter det i Stortingsproposisjon nr 122 (2011/12): Det strategiske ansvaret for å utvikle og gjennomføre det Regionale bygdeutviklingsprogrammet legges til Fylkesmannen. Dette vil ikke endre dagens rolledeling mellom Fylkesmannen, Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruks- og matmeldingen tar til orde for at de regionale bygdeutviklingsprogrammene skal bidra til å styrke og samordne det regionale nærings- og miljøarbeidet på landbruks- og matområdet. Dette skal bidra til økt mobilisering av lokale ressurser, og til å bygge opp under den lokale vekstkraften. Det skal utarbeides en samlet, overordnet strategi i de Regionale bygdeutviklingsprogrammene i hvert fylke der potensielle synergier mellom de ulike aktivitetene/programmene skal synliggjøres. Strategiene 1 Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune, Bondelaget i Nord- og Sør-Trøndelag, Småbrukerlaget i Nord- og Sør- Trøndelag og Fylkesmannen i Nord- og Sør-Trøndelag. 2 Forkortingene RNP og RMP kan lett forveksles. Derfor vil en i dokumentet heller bruke næringsprogrammet, miljøprogrammet, og på samme måte skog- og klimaprogrammet Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side 1

7 må forankres i det regionale partnerskapet, der Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene er viktige aktører. Det er en forutsetning at det er god kobling mot de regionale planstrategiene. Politisk forankring av strategiene er ønskelig. Det vil bli utarbeidet overordnede nasjonale føringer for bruken av virkemidlene. I de nasjonale føringene vil også forventninger til regionale prosesser fremgå. Regionale næringsprogram (RNP) Regionalt næringsprogram skal bestå av dagens fylkesvise Bygdeutviklingsmidler og styrkes gjennom omdisponering av midler fra nasjonale program til regionalt nivå. Bedriftsrettede midler til mat, reiseliv og innlandsfiske på til sammen 22 millioner kroner, som hittil har ligget i nasjonale program, overføres til de fylkesvise BU-midlene. Bedriftsrettede midler fra Bioenergiprogrammet på til sammen 33 millioner kroner legges også til de fylkesvise BU-midlene og øremerkes bioenergitiltak. Totalt vil bevilgningen til fylkene utgjøre 508 millioner kroner i Dagens fordelingsnøkkel vil legges til grunn for fordeling av midler mellom fylkene for midlene innenfor dagens BU-ordning og de bedriftsrettede midlene innenfor Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv. Det vil bli utarbeidet en egen fordelingsnøkkel for midlene fra Bioenergiprogrammet. Regionale miljøprogram (RMP) Regionalt miljøprogram videreføres som i dagens ordning med et forsterket klimamål. Det vises til den fylkesvise fordelingen av midler til Regionale miljøprogram for 2012 med utbetaling i 2013 med utgangspunkt i jordbruksoppgjøret Ytterligere føringer er gitt av Statens Landbruksforvaltning gjennom utarbeiding av nasjonalt miljøprogram. Her er det opprettet en meny av ordninger, som fylkene må velge innenfor. Dette fremgår i brev fra landbruks og matdepartementet datert om forvaltning av landbrukspolitiske virkemidler. Det framgår også at jordbrukets klimatiltak skal håndteres innen regionalt miljøprogram, mens klimatiltak relatert til skog, håndteres innen regionalt skog- og klimaprogram. Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Regionalt skog- og klimaprogram skal bestå av tilskudd til skogsveger og andre skogtiltak i henhold til retningslinjer for tildeling av disse gitt av Landbruks- og Matdepartementet i brev datert Fylkeskommunens bestilling Landbruksmeldingen er en overordnet melding for landbruket i Trøndelag. Nord- og Sør- Trøndelag fylkeskommuner er eiere og initiativtagere til meldingen. Meldingen er forankret i felles fylkesplan for Trøndelag 1. Den beskriver sentrale utviklingstrekk for landbruket i Trøndelag, synliggjør utfordringer og muligheter, og foreslår aktuelle strategier framover. Arbeidet er utført av fylkesmannens landbruksavdelinger i Nord- og Sør Trøndelag innenfor rammene av nasjonal politikk. Landbruksmeldingen skal gi kunnskap om landbruket, samt være et viktig styringsredskap for å bidra til ønsket samfunnsutvikling, arealbruk, og et viktig regionalpolitisk redskap for å fremme nasjonale og regionale mål og interesser. Meldingen skal være retningsgivende for utviklingstiltak, prosjekter og virkemiddelbruk, og skal danne grunnlag for utforming av regionalpolitiske strategidokumenter og handlingsplaner. Nord- Trøndelag fylkeskommune Nord- Trøndelag fylkeskommunes bestilling framgår av brev datert : Det er et sterkt ønske fra Fylkesrådet i Nord-Trøndelag om å ferdigstille en handlingsplan for vedtatt Landbruksmelding for Trøndelag (LMT). 1 Felles fylkesplan blir erstattet av felles regional planstrategi Nord og Sør-Trøndelag fra 2013 Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side 2

8 Det ble i fylkestinget i Nord Trøndelag den vedtatt at LMT skulle følges opp gjennom en handlings- og tiltaksplan med følgende tema; Kompetanseløft for trøndersk landbruk, Rovdyr, Skog. Fylkestinget ber videre om at følgende tema prioriteres i forhold til særskilte nordtrønderske utfordringer: a) Grovforproduksjon og beitebruk. b) Kulturlandskap og byggeskikk. c) Rekruttering og omdømmebygging. Det var i forkant av fylkestinget gitt signaler om at det var ønskelig at det ble utarbeidet en felles handlings- og tiltaksplan for Sør- og Nord-Trøndelag. Siden fylkestingsvedtaket har landbrukspartnerskapet jobbet med å få konkretisert ulike tiltak under disse temaene. Det er prioritert å få i stand et reelt kompetanseløft for trøndersk landbruk ut i fra at økt kompetanse er avgjørende for at regionen skal lykkes med å få økt konkurransekraft i landbruksnæringa. Det er i midlertid ikke utarbeidet en konkret plan, og Fylkesrådet ønsker derfor en fortgang på dette arbeidet. Det er ønskelig med snarlig tilbakemelding om dere fortsatt er interessert i å utarbeide en felles handlings- og tiltaksplan for Sør- og Nord-Trøndelag. Vi er av den oppfatning av at en handlingsplan skal være kort og konkret og ha fokus på tiltak relatert til LMT. Bygdeutviklingsprogrammet skal være forankret i og ses i sammenheng med felles regional planstrategi og Regionalt utviklingsprogram (RUP). Sør Trøndelag fylkeskommune Fylkestinget i Sør- Trøndelag vedtok Landbruksmelding for Trøndelag i møte I vedtakets pkt 2 forutsetter Fylkestinget at fylkesrådmannen i samhandling med Nord- Trøndelag følger opp og operasjonaliserer meldinga gjennom en årlig handlings- og tiltaksplan som inneholder både en felles del og en fylkesspesifikk del. Fylkesspesifikk handlingsplan for Sør- Trøndelag ble ferdigstilt i mars Overordna planskisse Figur 1.1: Overordna planskisse for Regionalt Bygdeutviklingsprogram Trøndelag Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side 3

9 2. REGIONALE AKTØRER OG VIRKEMIDLER Bygdeutviklingsprogrammet skal bidra til samordning av det regionale miljø- og næringsarbeidet. En felles overordnet strategi for bruken av ulike tiltaksmidler kan bidra til større total effekt av midlene, ved at man trekker i samme retning. Fylkeskommunene, Innovasjon Norge og Fylkesmennene i Nord og Sør-Trøndelag skal innrette sitt arbeid mot landbruksområdet i tråd med dette overordna Bygdeutviklingsprogrammet. I dette programmet vil vi peke på noen sentrale overordna områder der det er naturlig med en felles innsats mellom aktører og over fylkesgrenser. I hvert enkelt fylke sine underordnede næringsprogram (RNP), miljøprogram (RMP) og skog og klimaprogrammet (RSK) vil en finne flere detaljer og videre prioriteringer. Disse programmene blir revidert hvert år. I tillegg kan hver ordning være underlagt sentrale føringer for hvordan midlene skal prioriteres. 2.1 Fylkesmannen På regionalt nivå har fylkesmannen en sentral rolle i gjennomføringen av regjeringens landbruks- og matpolitikk. Fylkesmannen er gitt rollen som kompetansesenter for kommunene og næringen på landbruksområdet. Fylkesmannen har administrative, juridiske og økonomiske virkemidler. De administrative handler i stor grad om hvordan personalressursen brukes. Gjennom de juridiske virkemidlene kan man påvirke utviklingen innen landbruket. Kommunene er førsteinstans når det gjelder behandling etter jordloven og konsesjonsloven. Gjennom forvaltning av virkemidlene i dette lovverket - reglene om driveplikt, delingsforbudet som gjelder landbrukseiendom, bopliktsreglene og adgangen til å stille vilkår ved konsesjonsbehandling (ervervskontroll) kan landbruksmyndighetene styre i retning av å oppnå en hensiktsmessig bruksstruktur med hovedvekt på bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. I dette dokumentet legges det imidlertid hovedvekt på de økonomiske virkemidlene. Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid er de økonomiske virkemidlene som har størst betydning for den trønderske bonden. Dette er imidlertid rettighetsbaserte tilskudd forutsatt at søker oppfyller noen grunnleggende krav. Det regionale forvaltningsnivået har ingen direkte påvirkning på utmålingen av tilskuddet. Soneinndeling av noen tilskudd bidrar til å kompensere for blant annet geografi, klima og størrelse. Under følger en orientering om de viktigste økonomiske virkemidlene på landbruksområdet som forvaltes av Fylkesmannen Bygdeutviklingsmidlene Bygdeutviklingsmidlene er det viktigste økonomiske virkemiddelet til LMD for å nå målet om næringsutvikling i og i tilknytting til landbruket. Her spiller fylkesmannen, faglagene i landbruket, Innovasjon Norge, fylkeskommunene og kommunene en viktig rolle, hver for seg - og ikke minst i samarbeid. Målet med BU-midlene er å tilrettelegge for langsiktig og lønnsom verdiskapning, samt desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Rammene for Bygdeutviklingsmidlene blir lagt gjennom jordbruksoppgjøret. De bedriftsrettede midlene forvaltes av Innovasjon Norge, mens fylkesmannen forvalter midlene til utredning og tilretteleggingstiltak. Mer om hvordan disse midlene skal prioriteres i næringsprogrammet (RNP) og evt. egne retningslinjer utarbeidet av hvert enkelt fylke Miljøtilskudd i landbruket Regionale miljøtilskudd for landbruket består av mange ordninger som fylkene delvis utformer og forvalter selv innenfor rammer gitt gjennom jordbruksoppgjøret. Bruken av midlene bør i størst mulig Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side 4

10 grad innrettes slik at målene i nasjonal og regional landbruksmelding nås. Sentrale mål er knytta til kulturlandskapet og hindring av erosjon/forurensing. Nærmere omtale finnes i Regionalt miljøprogram (RMP) som revideres hvert år av det enkelte fylke. I tillegg til RMP midlene finnes det midler til Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). SMIL midlene skal bidra til å ivareta natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, samt redusere forurensing fra jordbruket. Regionalt forvaltningsnivå har ikke direkte innvirkning på tilskuddsutmålingen da ordningen forvaltes av kommunene. Tilskuddsordningen organisert beitebruk som er underlagt SMIL-ordningen forvaltes av fylkesmannen Virkemidler i skogbruket Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer og tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) forvaltes av fylkesmannen. Også skogfond, som avsettes av den enkelte skogeier men følger eiendommen, defineres som næringsstøtte, men forvaltes av skogeieren. Prioriteringer og mål innenfor deler av disse ordningene er nærmere omtalt i skog og klimaprogrammet (RSK). Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Skal stimulere til skogbruksplanlegging, som fremmer en aktiv og bærekraftig utnyttelse av skog- og utmarksressursene. Midlene skal videre bidra til opprettholdelse og videreutvikling av skogbrukets miljøkvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner. Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Virkemidlene skal med utgangspunkt i regionale og lokale prioriteringer, stimulere til økt verdiskaping i skogbruket. Omfatter virkemidler til skogkulturtiltak, skogsveger og virkemidler rettet mot drift med taubane, hest mv. Skogfond Skogfond er en pliktig avsetning der hensikten er å sikre finansiering av bærekraftig skogbruk på eiendommen. Ordningen med skogfond er hjemlet i Skogbruksloven. Alle skogeiendommer har en egen skogfondskonto. Skogfondet tilhører Foto: Skogselskapet i Trøndelag skogeiendommen, og skal brukes der av den som er skogeier. For alt omsatt virke på eiendommen skal 4-40 % av bruttoverdien avsettes til skogfond. Midler som utbetales fra skogfondskonto blir bare delvis beskattet når de investeres i bestemte formål. Fra 2007 er andel til beskatning 15 %. 2.2 Fylkeskommunen Fylkeskommunene er av staten gitt rollen som regional utviklingsaktør. Formålet med regional utvikling er å skape helhetlig og ønsket samfunnsutvikling for egen region. I dette ligger et ansvar for regional næringsutvikling, FoU, videregående opplæring, samferdsel, kultur og planlegging. Ansvaret for regional utvikling gjelder alle bransjer, også matsektoren. En sentral oppgave hvor fylkeskommunene har et leder- og hovedansvar er å stimulere til og utvikle samarbeid mellom ulike sektorer og forvaltningsnivå. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side 5

11 2.2.1 Regionale utviklingsmidler Regionale utviklingsmidler forvaltes av fylkeskommunen. Deler av midlene går til Innovasjon Norge og gis til enkeltbedrifter i form av lån, tilskudd og etablererstipend. Kommunene mottar også noe tilskudd til kommunale eller regionale næringsfond. Fylkeskommunen gir selv midler til prosjekter og programmer i tråd med fylkesplanens prioriteringer. Når det gjelder fylkesplanens prioriteringer innenfor landbruk så er det et mål at de harmonerer med Regionalt Bygdeutviklingsprogram. På den annen side er det viktig at innspill fra fylkeskommunen blir tatt inn i de årlige revideringene av underprogrammene Midler til Rekruttering, Likestilling og Kompetanseheving Midler til Likestilling og kompetanseheving i landbruket forvaltes av fylkeskommunen. Midlene skal brukes til kompetanseutvikling og kompetansehevende tiltak innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer. Prosjekter og tiltak knyttet til rekruttering og likestilling skal også prioriteres. Innenfor handlingsrommet for midlene, skal man prioritere søknader som underbygger de øvrige målene fastsatt i Bygdeutviklingsprogrammet og i underprogrammene. Virkemidler og omfang i 2011 Nord- Trøndelag Sør- Trøndelag Fylkesmannen BU-tilskudd utredning og tilrettelegging Produksjonstilskudd og velferdsordningene: Utbetalt februar utbetalt juni RMP midler SMIL NMSK: Skogkultur, tynning, miljøtiltak Vegbygging og drift med taubane Sum Fylkesmannen Innovasjon Norge Innovasjon Norge forvalter en rekke bedriftsrettede virkemidler, tilskudd, lån, rentestøtte, etablererstipend, verdiskapingsprogram og de bedriftsrettede bygdeutviklingsmidlene. Dette inkluderer bedriftsrettet støtte på vegne av både fylkeskommunen (regut- midler) og fylkesmannen (BUmidler). Innovasjon Norge har mange ordninger som retter seg mot næringsaktører generelt, som også er aktuelle for næringsutøvere og foretak i landbruket. For øvrig henvises det til Innovasjon Norge sine heimesider samt RNP for det enkelte fylke. Innovasjon Norge BU-tilskudd til investeringer og bedriftsretta midler gjennom IN Sum Innovasjon Norge Fylkeskommunen Regut RLK Sum fylkeskommunen Sum totalt Kilde: Fylkesmannen og fylkeskommunen i NT og ST. 2.4 Andre aktører og virkemidler VRI Trøndelag og Regionalt forskingsfond Virkemidler for regional forskning og utvikling (FoU) og innovasjon i Trøndelag er delfinansiert av regionale utviklingsmidler. Andre finansører er Norges forskningsråd, fylkesmennene og Innovasjon Norge. Programmet skal mobilisere til forskning innenfor utvalgte områder. Verdikjede mat, opplevelsesnæring, fornybar energi og miljøteknologi er satsingsområder. VRI skal bidra til bedre samhandling og kontakt mellom bedrifter og forskere, analysere forutsetningene for utvikling i ulike bransjer, skape gode arenaer for læring og samarbeid og støtte forskningsprosjekter i næringslivet. Regionalt forskingsfond Midt-Norge skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling. Sekretariatet er lagt til fylkeskommunene. Forskingsfondet har også verdikjede mat som prioritert Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side 6

12 innsatsområde. Dette er av stor betydning for Trøndelag sett ut fra landbrukets- og matsatsingas betydning for regionen Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Selskapet har profilering av trøndersk mat og drikke samt nettverksbygging som hovedfokus: Utvikle arenaer og nettverk for næringsaktørene Fremme bruken av trøndersk mat og drikke Fremme teknologi- og kompetanseutvikling, produksjon og salg hos næringsaktørene Sentrale prosjekter i regi av Oi! de siste årene er bl.a. Grønn Forskning i Midt- Norge, En smak av Trøndelag samt arbeidet med utvikling av Trøndersk Matmanifest. Oi! har arrangert Trøndersk Matfestival årlig siden starten i Festivalen samler nærmere 100 utstillere og besøkende, og har blitt Norges kanskje største profilerings- og markedsføringsarena for lokal mat og matspesialiteter Matnavet i Midt-Norge på Mære Kompetansenavet for matspesialiteter er lokalisert på Mære, og er et av fem i Norge finansiert med statlige midler over jordbruksavtalen. Kompetansenavet har ansvaret for oppbygging av kompetansetilbud i Møre og Romsdal, Nordog Sør-Trøndelag. Kompetansenettverkets målgruppe er små matbedrifter med mindre enn ti ansatte. Det tilbys kurs, seminarer, studieturer, besøksordninger, rådgivning m.m. Tilbudet omfatter også bygdeturisme, mat, overnatting og opplevelser på bygda. Kompetansenettverket ble etablert med bakgrunn i Verdiskapingsprogrammet for mat. Foto: Steinar Johansen Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK) Fylkestinget i Sør- Trøndelag vedtok i juni 2010 at det skulle etableres et kompetansesenter for landbruket og relaterte næringer, såkalte grønne næringer ved Skjetlein videregående skole. SGK skal bli et viktig redskap for utvikling av de grønne næringene i fylket, med hovedvekt på rekruttering og kompetanse. Kompetansesenteret vil arbeide innenfor fire politiske vedtatte fokusområder som er fornybar energi, tjenesteproduksjon med et særskilt fokus på Inn på Tunet, økologisk landbruk og lokal mat. Det er utarbeidet strategiske planer for de fire områdene. Senteret er nå inne i en oppbyggingsfase, innflytting er planlagt våren Utdanning og FoU Flere videregående skoler i begge fylkene tilbyr utdanning innen "tradisjonelle" landbruksfag. Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) tilbyr bachelorgrad innen husdyrfag og utmarksfag. Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST) tilbyr bachelorutdanning innen mateknologi, samt treårig yrkesfaglærerutdanning innen restaurant og matfag (bachelor). Innenfor lokal mat er innovasjon, produktkvalitet og mattrygghet satsingsområder ved Avdeling for teknologi. HiST tilbyr i tillegg etter- og videreutdanning innen ernæring, produktkvalitet og mattrygghet. HiST i samarbeid med HiNT, NTNU og SINTEF jobber nå med utvikling av et masterprogram på matområdet. NTNU og SINTEF har fiskeri og havbruk som satsingsområder. Utdanningstilbudet er bredt, og organisasjonene ligger i fremste rekke innen FoU også i et internasjonalt perspektiv. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side 7

13 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Norsk Senter for Bygdeforskning og Bioforsk representerer viktige FoU- miljøer innen grønn sektor i regionen. Prosjektet Grønn Forskning Midt- Norge arbeider for å øke konkurransekraften til midtnorsk landbruk gjennom å bidra til flere forskningsprosjekt og økt brukermedvirkning i forskningen. Prosjektet er en fylkesovergripende satsing som inkluderer Møre og Romsdal og begge Trøndelagsfylkene. Prosjektet kan vise til unike resultater, og vekker nasjonal oppmerksomhet. Innovasjon i Midtnorsk landbruk er et annet prosjekt som har som målsetting å etablere et regionalt innovasjonsprogram for landbruket for å styrke faglig utvikling og samhandling. Programmet skal identifisere spesielle muligheter for forskningsdrevet innovasjon i midtnorsk landbruk og legge grunnlaget for konkrete satsinger som er spesielt viktige og relevante for regionen. Sentralt i arbeidet med Innovasjon i Midtnorsk landbrukssektor er bioøkonomien, som begrep og satsingsområde. Gjennom Innovasjon i Midtnorsk landbrukssektor er det løftet tanker om etablering av et program etter mønster av Hav 21 og Energi 21: Landbruk 21. Dette er et arbeid som skal ha nasjonal relevans. Bioøkonomi EU (og Norges Forskningsråd) definerer bioøkonomien som bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse og fiberprodukter, industrielle prosesser og produkter og energi. Fornybar biomasse inkluderer alt biologisk materiale (marin, jord-, skog, - og dyrebasert) som produkt i seg selv og som råvare til ulike anvendelser. Visjonen er en bærekraftig komplett kretsløpstankegang og totalutnyttelse av råvarer og restråstoff. 2.6 Skognæringa i Trøndelag Med grunnlag i fylkeskommunens ansvar for regional utvikling, tok fylkespolitikerne i Nord-Trøndelag i 2004 et initiativ som førte til etablering av forumet Skognæringa i Trøndelag. Utfordringen i sagbruksindustrien på grunn av stor avvirkningsnedgang sammenlignet med situasjonen på 90-tallet, var den direkte foranledningen til opprettelse av dette forumet. Gjennom dette arbeidet har det vært en systematisk mobilisering i næringa, forvaltninga og politisk. Gode relasjoner og nettverk er bygd opp på regionalt nivå i Trøndelag, på landsdelsnivå og lokalt i kommunene. Hensikten har vært å få realisert potensialet i skogressursene og sikre grunnlaget for videreforedling i Trøndelag. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side 8

14 3. UTVIKLINGSTREKK, MULIGHETER OG UTFORDRINGER 3.1 Generelle utviklingstrekk Norsk landbruk har vært og er i sterk endring. Det er rask strukturutvikling innenfor volumproduksjonene. Resultatet er større enheter og økende volum i hvert landbruksforetak. Solid og bærekraftig volumproduksjon av mat er selve fundamentet for sysselsetting og verdiskaping med utgangspunkt i bygdenes ressurser. Denne basisproduksjonen av mat gir også grunnlag for ny næringsutvikling. Strukturutvikling og volumvekst er en utviklingsvei som verken er mulig eller riktig for alle foretak. De naturgitte forholdene representerer effektive barrierer, som gjør at også andre utviklingsveger må være tilgjengelige. Utvikling av nye bygdenæringer, alene eller som supplement til tradisjonell matproduksjon, blir viktig for å opprettholde bærekraftige bruk og levende bygder framover. Ikke minst er dette viktig i distrikter og områder hvor de naturgitte forutsetningene f.eks areal og arrondering ikke er forenlig med økt volumproduksjon av mat. Utvikling av ny næringsvirksomhet med utgangspunkt i landbrukets ressurser er omfattende. Matspesialiteter, bygdeturisme, naturopplevelser og helse og omsorgstjenester er eksempler på områder som allerede har stor og økende betydning, som grunnlag for livskraftige lokalsamfunn og framtidsretta landbruksforetak. 3.2 Verdiskaping og sysselsetting av landbruket i Trøndelag Landbruket er en betydningsfull næring i Trøndelagsfylkene. Den direkte sysselsettingen i næringa utgjør 6,5 % av all sysselsetting i Trøndelag (SSB 2009). Generelt er verdiskapingen av landbruksproduksjon størst i de store landbrukskommunene på flatbygdene. Sysselsettingsmessig er den relative andelen sysselsatt i landbruket imidlertid høyest i distriktskommunene. Primærnæringene skaper betydelige ringvirkninger. Landbruksforetakene etterspør varer og tjenester fra leverandører, og det er et betydelig omfang av foredling, omsetting og transport av varer fra jord- og skogbruk. Ringvirkningsanalyser foretatt av NILF og TFoU 1 med basis i tall fra 2007 viser at landbruket i Trøndelag gir grunnlag for sysselsatte, og utgjør 11,4 % av samlet sysselsetting i regionen. Verdiskaping og sysselsetting Sør-T Nord-T Jordbruk Omsetting Verdiskaping*) Sysselsetting Skogbruk Verdiskaping ) Sysselsetting Tilleggsnæring jordbruk Omsetting Verdiskaping*) Sysselsetting Kilde: NILF og TFoU Sør-T Nord-T Jordbruk Verdiskaping*) Sysselsetting Kilde: NILF 2012, foreløpige tall. *) Differanse mellom samlede inntekter og kostnader, pluss eget arbeid nyanlegg, minus kapitalslit/avskrivninger. Deler at datamaterialet er oppdatert med basis i tall fra Dette gjelder verdiskaping og sysselsetting innenfor jordbruket. Datamaterialet viser at samlet verdiskaping fra jordbruket i Trøndelag er redusert med 108 mill NOK på 3 år. Direkte sysselsetting i landbruket er i samme periode redusert med hele 956 årsverk. Nedenfor er det vist to figurer, som viser ulike produksjoners betydning for verdiskaping og sysselsetting i Trøndelag. 1 Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning og Trøndelag Forskning og Utvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side 9

15 Trøndelag verdiskaping nettoprodukt i prosent % 3 % 2 % 10 % 3 % 2 % 5 % 0 % 0 % 5 % 2 % 59 % melkeprod. storfe melkeprod. geit ammekyr totalt ensidig korn fjørfekjøtt totalt korn/gris korn/egg korn/potet totalt sauehold grønnsaker, fril. frukt bær Figur 3.1: Verdiskaping i landbruket, nettoprodukt i prosent, Foreløpige tall. Kilde: NILF. Figurene som viser verdiskaping og sysselsetting dokumenterer melkas særstilling i regionen. I Sør- Trøndelag er 65 % av direkte sysselsetting i jordbruket melkeproduksjon, mens tilsvarende i Nord- Trøndelag er 53 %. Sysselsetting Trøndelag antall årsverk i prosent % 0 % 2 % melkeprod. storfe melkeprod. geit 2 % 2 % 14 % ammekyr totalt ensidig korn fjørfekjøtt totalt korn/gris 8 % 1 % 4 % 6 % 0 % 58 % korn/egg korn/potet totalt sauehold grønnsaker, fril. frukt bær Figur 3.2: Sysselsetting i landbruket, i prosent, Foreløpige tall. Kilde: NILF. 3.3 Husdyr- og planteproduksjon Landbruket i Trøndelag har de senere årene opprettholdt produksjonsvolumet, selv om antall aktive driftsenheter og antall sysselsatte er vesentlig redusert over de siste 10 årene. Figuren nedenfor viser den samlede produksjonen for regionen sammenlignet med total produksjon i landet. Når det gjelder produksjon av egg og fjørfekjøtt er landsdelens relative andel av produksjonen doblet. Også når det Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side 10

16 gjelder melkeproduksjon målt i antall liter levert og korn målt i dekar, er det en økning i relativ andel. For kjøttproduksjon på svin og for potet og bær har det vært en tilbakegang. Trøndelags andel av landbruksproduksjon i landet kilde:nilf grønnsaker (daa) korn (daa) poter tonn melk lev.mil. Liter øvrige storfe tonn sau og lamm tonn svinekjøtt tonn fjørfe tonn egg tonn søknader prod Figur 3.3: Trøndelags andel av samlet landbruksproduksjon. Kilde NILF Det er til dels store lokale geografiske forskjeller i utviklingen innenfor Trøndelagsregionen. I noen områder er det aktive og gode produsentmiljø, hvor det satses og investeres i framtidsretta landbruksvirksomhet, mens det i andre områder er store utfordringer knyttet til å foreta nødvendige investeringer i driftsapparatet. Dette skyldes delvis naturgitte og ressursmessige forhold som gir fortinn og begrensinger, men også produsentmiljøet er sentralt når det gjelder vilje til å satse. Generelt er det en utfordring å sikre rekruttering til landbruksnæringa, særlig for de som satser på landbruk som hovednæring. Rekrutteringssituasjonen er særlig utfordrende innenfor melkeproduksjon. Trøndelag antall bruk kilde:nilf storfe bruk svinekjøtt bruk bruk sau bruk fjørfe bruk melkekyr Figur 3.4:Utvikling i antall husdyrforetak, Trøndelag. Kilde NILF Figuren viser utviklingen i antall foretak innenfor de viktigste volumproduksjoner i husdyrholdet i Trøndelag i perioden 2001 til Med unntak av bruk med fjørfe (eggproduksjon og slaktekylling), har det vært en betydelig avgang i antall aktive foretak. Avgangen har vært størst innenfor melkeproduksjon, hvor antall foretak er redusert fra i 2001 til 2000 i Grønt- og Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side 11

17 bærnæringa er profesjonalisert og har stor verdiskaping i flere kommuner, men miljøet er lite og sårbart og rekrutteringa er svak. Melkeproduksjon er klart den viktigste produksjonen i Trøndelag, målt i både verdiskaping og sysselsetting. Melkeproduksjon med tilhørende storfèkjøttproduksjon står for godt over 50 % av samlet sysselsetting. En undersøkelse til alle melkeprodusenter i Nord-Trøndelag gjennomført i 2011, viser noen viktige utfordringer, som med stor sannsynlighet også er beskrivende for tilstanden i Sør- Trøndelag. Det er omfattende behov for investeringer for å fornye driftsapparatet, samtidig som svak lønnsomhet preger produksjonen. Stor avgang av produsenter svekker også produsentmiljøene i enkelte områder, og mange svarer at det er stor usikkerhet knyttet til rekruttering og videre drift. Etter at regelverket ble endret og det ble åpnet for salg og leie av melkekvote har det vært en meget rask omstrukturering innenfor melkesektoren. Dette har gitt stor vekst i kvotestørrelse per foretak og reduksjon i antall bruk. Trøndelags relative andel av landets samlede melkeproduksjon er stabil. Samlet melkeproduksjon på landsbasis er redusert, mens avdråtten per årsku har økt betydelig. Dette har ført til en betydelig reduksjon i antall melkekyr de siste 10 år, noe som gir utfordringer med å opprettholde volum av produsert storfèkjøtt. Selv om det er en vekst i antall ammekyr i samme tidsrom, oppveier dette på langt nær reduksjonen i antall fødte kalver. Antall melkekyr er redusert med , mens veksten i antall ammekyr kun er Tabell 3.1: Antall fødte kalver i melk- og ammekuproduksjon, Trøndelag. Kilde SLF Antall melkekyr Endring Sør-Trøndelag ,7 % Nord-Trøndelag ,7 % Antall ammekyr Sør-Trøndelag ,4 % Nord-Trøndelag ,0 % Saueholdet, med produksjon av lammekjøtt, er også av vesentlig betydning i det Trønderske landbruket. Produksjonen har vært stabil i omfang i Sør-Trøndelag, mens den har gått noe tilbake i Nord-Trøndelag de senere årene. Beitenæringene utfordres av konflikter mellom rovdyr og beiting i enkelte områder, med til dels store tap. Tilbakegangen i næringa skyldes ikke bare utfordringer med tap til rovvilt. Svak økonomi over tid og få deltakere i beitelagene, fører til avgang av produsenter. Trøndelag har også en stor markedsandel innenfor de kraftfôrbaserte produksjonene. I løpet av de siste årene har det vært en stor oppbygging av kapasitet innenfor produksjon av egg og kylling. Markedet for lyst kjøtt har økt og øker fortsatt, og Trøndelag har tatt en vesentlig andel av veksten i dette markedet. En vesentlig del kapasitetsøkningen har kommet på bruk med andre husdyrproduksjoner, også innenfor melk, og bidrar til å opprettholde livskraftige produksjonsenheter. Produksjon av svinekjøtt er også viktig, særlig i Nord-Trøndelag. Denne produksjonen er i stor grad lokalisert til distrikter med stor kornproduksjon. Svineholdet i Trøndelag har stagnert og markedsandeler er tapt sammenlignet med utviklingen i total norsk produksjon. Trøndelagsfylkene har tradisjonelt hatt mange kombinertbesetninger. Gjennom at disse bruker en stor del av konsesjonen på slaktesvin, har de ikke de samme muligheter til å øke produksjonen som de rene smågrisprodusentene. Trøndelag har gode forutsetninger for å øke produksjonen, med stor kornproduksjon og stort potensial i form av spredeareal for husdyrgjødsel. I størrelsesorden 70 % av arealene av dyrka mark i Trøndelag utnyttes til grovfôrproduksjon og 30 % til kornproduksjon. Hovedsakelig benyttes kornet som dyrkes i landsdelen til kraftfôrproduksjon. Kornarealet har økt noe, og avlingsnivået innen kornproduksjon er økende over tid, men med store årlige svingninger. Når det gjelder andre planteproduksjoner, potet, bær- og grønnsaker, har Trøndelag samlet mindre enn 10 % av landets samlede produksjon. Trøndelag har hatt en betydelig Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side 12

18 nedgang i areal til både potet (- 10 %) og jordbær (- 30 %) de siste 10 årene, mens grønsaksarealet har vært stabilt. Disse produksjonene gir stor verdiskaping pr. dekar og er viktige heltidsproduksjoner i en del områder. Utviklinga mot større enheter har gitt ei mer profesjonell næring, men samtidig blir fagmiljøene mer sårbare med få aktører. Trøndelag har også en betydelig veksthusnæring, og da spesielt knyttet til miljøet i Frosta kommune i Nord-Trøndelag. Dette er arbeidsintensive produksjoner, som gir stor sysselsetting 3.4 Skogbruk Skogen, som grunnlag for aktivt skogbruk og en konkurransedyktig skogindustri, er viktig for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling i Trøndelag. Andelen lokal råvare til industrien er betydelig redusert i løpet av de siste årene, som følge av redusert hogstvolum hos trønderske skogeiere. Analyser viser at skogressursene gir grunnlag for en vesentlig høgere avvirkning enn dagens nivå. Dette betyr at det er et potensial for økt verdiskaping knyttet til skogressursen. Det er imidlertid en forutsetning at en større del av skogarealet gjøres økonomisk drivbart for å kunne hente ut dette potensialet. Økt avvirkning fra regionen, som grunnlag for foredling og verdiskaping i regionenes skogindustri krever aktive tiltak. Viktige faktorer her vil være økt veiledning og aktivitet direkte opp mot skogeier. Videre er det viktig med tiltak som øker tilgjengeligheten av skog med satsing på kunnskapsutvikling, vegbygging, driftsmetodikk og infrastrukturtiltak i vanskelig terreng. Også ny kunnskapsutvikling knyttet til driftsteknikk i områder med vått underlag, vil være et viktig bidrag til å øke verdien av skogressursen i Trøndelag. Uten en konkurransedyktig foredlingsindustri i regionen, svekkes førstehåndsverdien for skogeier og muligheten for regional verdiskaping gjennom foredlingsindustrien. Avvirkning og planting Trøndelag Kilde:SLF kbm stk hogst (kbm) planting (stk) Figur 3.5: Volum avvirket og antall planter, Trøndelag. Kilde SLF 3.5 Nye bygdenæringer Økt verdiskaping krever nyskaping og at mangfoldet av ressurser tas i bruk. I Trøndelag er det stor verdiskaping innenfor det som legges inn under begrepet nye bygdenæringer. Over tid har flere produsenter av matspesialiteter innarbeidet sine produkter i markedet og flere trønderske produsenter har høstet anerkjennelse for sine produkter. Kunnskapsbasert bedriftsutvikling med støtte fra regionale kompetansesentre har og har hatt stor betydning. Trøndersk Matfestival og Bondens marked har bidratt til at matspesialitetene har blitt eksponert, og etterspørselen har økt. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side 13

19 Satsingen på lokal mat er med på å øke matmangfoldet til glede for forbrukeren. I 2011 ble det utarbeidet ny Handlingsplan for matspesialiteter fra Trøndelag, som signaliserer stort potensial innenfor området matspesialiteter. Trøndelagsfylkene har også en felles reiselivsstrategi, hvor reiselivsprodukter med basis i gårdens, bygdas og utmarkas ressurser, grønt reiseliv, har et stort potensial for opplevelser og ny verdiskaping. Inn på Tunet er tilrettelagte tilbud for enkeltmennesker og grupper i alle aldre. Tilbudene bygger på samarbeid med oppvekst, helse- og omsorgssektoren og omfatter tilbud skreddersydd for målgrupper med utgangspunkt i gårdens og gårdbrukernes ressurser. Stor vekst i etterspørsel, viser at tilbudene som er utviklet har blitt godt mottatt. Også som leverandør av helserelaterte opplevelser og tjenester har landbruket store muligheter til økt verdiskaping framover. 3.6 Sentrale utfordringer og dilemmaer i Trøndelag I Landbruksmelding for Trøndelag (2010) ble det lagt vekt på å drøfte dilemmaer og muligheter for trøndersk landbruk. De samme utviklingstrekk og drivere; teknologi, økonomi, samfunnsutvikling og politikk gjør seg gjeldende også i De siste 2 årene har strukturutviklingen spesielt innen melk fortsatt med full tyngde. Det er en klar tendens til at de som har landbruk som sin hovedinntektskilde reduseres raskest i antall. For sum antall aktivt drevne bruk, er det imidlertid en viss utflating (Dette omfatter både heltids- og deltidsprodusenter). Produksjonsnivået er relativt stabilt for de fleste produksjoner, med unntak av fjørfeholdet. Her skiller Trøndelag seg ut ved stor vekst i antall bruk og kraftig vekst i omfang. I løpet av de 4 siste årene har produksjonsomfanget av fjørfe i Trøndelagsfylkene økt med 60 %. Fortsatt sterk strukturutvikling må forventes. Dette gjør at det meget krevende å nå målene om landbruk over hele landet med matproduksjon og produksjon av kulturlandskap og andre fellesgoder. I en del utsatte distriktsområder er dette nå mer tydelig og merkbart. I en del slike områder/kommuner har landbruket spesielt stor betydning for bosetting og sysselsetting. Det blir også en stadig større utfordring for landbruket å nå målene om produksjon av kulturlandskap og andre fellesgoder. Husdyrproduksjonene, med melkeproduksjon i en særstilling, er svært viktige i det Trønderske landbruket. I melkesektoren har det vært store strukturmessige endringer, og behovene er fortsatt store for å fornye driftsapparatet på mange av brukene. Generell svak lønnsomhet i produksjonen fører til svak avkastning også av investeringer, delvis uavhengig av volum. Stordriftsfordelens betydning, kombinert med krav til løsdrift og ny teknologi, fører til at det er vanskelig å finne grunnlag for investeringer uten at volumet økes betydelig. Det er behov for å styrke virkemidlene rettet mot avgrensede områder. Dette er områder hvor landbruket betyr spesielt mye for bosetting og sysselsetting. En mulighet i denne sammenheng vil kunne være å gi et ekstra høgt driftstilskudd pr bruk i næringssvake områder hvor landbruket kan bety mye. Det er behov for å bedre lønnsomheten i produksjonen uavhengig av produksjonsvolum, samtidig som det er behov for å styrke struktureffekten i virkemidlene for å bidra til at det er mulig å ha bærekraftige produksjonsenheter i områder hvor det ikke ligger til rette for stordrift. Investeringsbehovene er av en slik karakter at det er behov for betydelige virkemidler for å fornye driftsapparatet. Lav verdivurdering av landbrukseiendommer i enkelte distrikter fører også til at det generelt er vanskelig å finansiere overdragelse og investeringer gjennom private banker. Dette gir større behov for risikolån og egenkapital i utkantlandbruket sammenlignet med i mer sentrale områder hvor verdivurderingen av eiendommene er høyere ut fra en markedsbetraktning. Generell svak lønnsomhet i de fleste landbruksproduksjoner sammenlignet med andre grupper i samfunnet, og et godt arbeidsmarked, fører til at mange er avventende i forhold til investering i sitt landbruksforetak. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side 14

20 Figur 3.6: Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk sammenlignet med lønnsmottakere, Trøndelag. Dette fører i tillegg til at husdyrproduksjon i økende grad avvikles i forbindelse med eiendomsoverdragelse på mange bruk. Dette har sammenheng med at husdyrprodusentene benytter mye av arbeidsevnen i husdyrholdet, og har begrenset mulighet til å hente inntekt fra annet arbeid sammenlignet med f.eks planteproduksjon. 3.7 Strategisk analyse av Trøndersk landbruk I forbindelse med arbeidet som ble gjennomført som bakgrunn for landbruksmelding for Trøndelag, ble det bla gjennomført en strategisk analyse av sterke og svake Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Store jord, skog og utmarksressurser Sterk stilling i opinion og politisk miljø økt politisk støtte Vilje til mangfold og fornyelse i hele verdikjeden En del sterke produksjonsmiljø Relativt store driftsenheter God balanse mellom plante- og husdyrproduksjon Sterk organisasjonskultur Svak økonomi, kapitalbase og økende risiko Sårbar for endringer i rammebetingelser Stort investeringsbehov Varierende kompetansenivå og mulighetsorientering Ensomt yrke Bedriftslederrollen for lite bevisst Manglende infrastruktur og organisering i nye næringer Nye næringer, mangfold og tjenesteproduksjon Kulturlandskapet og utmark som ressurs Økologisk produksjon Energiproduksjon Øke andel av volum- og spesialproduksjon Kompetanseutvikling og samhandling med utgangspunkt i sterke FoU og fagmiljø Mennesket som mulighet Nedbygging grensevern Reduksjon pris/ budsjettstøtte Svekket produksjonsmiljø i enkelte områder Manglende rekruttering og landbruksfaglig kompetanse Rovdyrproblematikk Klimautfordringer Økt vern/restriksjoner konflikt Redusert politisk støtte Nedbygging av dyrka og dyrkbar jord Figur 3.7: Strategisk analyse av Trøndersk landbruk, sider, muligheter og trusler for Trøndersk landbruk. Hovedtrekkene i analysen som ble gjennomført i 2010 gjelder også i dag. Analysen peker på at evne til omstilling og nyskaping blir avgjørende for utviklinga i landbruket og på bygdene. Landbruket og bygda trenger aktive eiere, som har interesse og engasjement knytta til sin egen eiendom og lokalsamfunnet. Videre må det legges vekt på god tilgang på kunnskap og god samhandling mellom kompetanseaktører, virkemiddelapparat og forvaltning. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side 15