MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget

Transkript

1 Møte nr. 4/2010 MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget Utviklingsutvalget holder møte tirsdag kl på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Navn Willy Holmgren KOBL Øyvind Moberg Larsen SP Jorunn Mikkelsen SV Randi Solli Pedersen AP Terje Wikstrøm AP Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf , så snart som mulig. Forfallsgrunn må oppgis. Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel. Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret og biblioteket. Kvalsund Willy Holmgren (sign.) leder

2 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 25/10 10/467 GODKJENNING AV PROTOKOLL 26/10 10/468 REFERATSAKER LANDBRUK 27/10 10/427 HØRING - VERNEPLAN FOR MYRER OG VÅTMARKER I FINNMARK 28/10 10/294 SØKNAD OM INVESTERINGSTILKUDD TIL KJØP AV FISKEBÅT 29/10 10/357 SØKNAD OM PROSJEKTMIDLER - NASJONAL TURISTVEI KOKELV 30/10 10/359 SØKNAD OM INVESTERINGSTILSKUDD - SKAIDI&KVALSUND TAXI 31/10 10/471 REFERATSAKER PLAN- OG UTVIKLING 32/10 09/984 SØKNAD FRA VJFF OM PUNKTFESTE TIL OPPSYNSHYTTE 33/10 09/825 KLAGE PÅ POLITISK VEDTAK FRA REINDRIFTSFORVALTNINGEN

3 34/10 10/299 SØKNAD OM BRUKSENDRING TIL FRITSBOLIG 35/10 05/315 REGULERINGSPLAN SAUBAKKEN 36/10 09/902 GEBYRREGULATIV /10 10/53 FASTSETTING AV PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN NUSSIR EVENTUELT SENERE INNKOMNE SAKER.

4 Sak 25/10 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Rita L. Mathisen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/467 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/10 Utviklingsutvalget GODKJENNING AV PROTOKOLL Leders innstilling: Møteprotokoll fra Utviklingsutvalgets møte nr. 2/2010, den godkjennes. Møteprotokoll fra Utviklingsutvalgets møte nr. 3/2010, den godkjennes.

5 Sak 25/10 SAKSGRUNNLAG: Hovedutskrift Utviklingsutvalgets møte nr. 2/2010, den Hovedutskrift Utviklingsutvalgets møte nr. 3/2010, den Rådmannens tilråding: Møteprotokoll fra Utviklingsutvalgets møte nr. 2/2010, den godkjennes. Møteprotokoll fra Utviklingsutvalgets møte nr. 3/2010, den godkjennes. Geir Nesse rådmann

6 Sak 26/10 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Rita L. Mathisen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/468 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/10 Utviklingsutvalget REFERATSAKER LANDBRUK Leders innstilling: Referatene tas til orientering.

7 Sak 26/10 SAKSGRUNNLAG: 1. Naturforvaltningsutvalget Møtebok Møtebok Kommunestyret Hovedutskrift kommunestyret møte nr. 2/ Arbeidsmiljøutvalget Hovedutskrift arbeidsmiljøutvalget møte nr. 2/ Personal- og økonomiutvalget Hovedutskrift Personal- og økonomiutvalget møte nr. 4/ Fylkesmannen i Finnmark Forholdet mellom naturmangfoldsloven og plan- og bygningsloven Rådmannens tilråding: Referatene tas til orientering. Geir Nesse rådmann

8 Sak 27/10 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Rita L. Mathisen Arkiv: K01 &13 Arkivsaksnr.: 10/427 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Naturforvaltningsutvalget 27/10 Utviklingsutvalget HØRING - VERNEPLAN FOR MYRER OG VÅTMARKER I FINNMARK Leders innstilling: Utviklingsutvalget tilrår ikke vern av område 10.

9 Sak 27/10 SAKSGRUNNLAG: Høringsdokument april 2010 Brev fra Fylkesmannen i Finnmark SAKSOPPLYSNINGER: Som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 68 ( ) Vern av norsk natur har Fylkes-mannen utarbeidet forslag til vern av 23 myr- og våtmarksområder i Finnmark. Forslaget er utarbeidet etter retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning, som også har hatt høringsforslaget til faglig gjennomgang. Verneplanen berører kommunene Alta, Gamvik, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Måsøy, Nesseby, Porsanger, Sør-Varanger, Tana og Vadsø. Kandidatområdene foreslås vernet som naturreservat. Myrområdet i Kvalsund kommune ligger på Sennalandet, nord for og langs E-6, på grensa mellom Kvalsund og Alta kommuner. Arealet på området er ca. 6 dekar. Berørt eiendom er gnr. 2, bnr. 1 som eies av Finnmarkseiendommen. Verneverdi: Vegetasjon er stort sett fattig mykmatte vegetasjon. Området er rikt på våtmarksfugl. Ved Sennalandsvatna hekker krikkand, brunnakk, stokkand, smålom og rødnebbterner. Sennalandsvatna fungerer som et viktig myteområde for ender fra store deler av den vestlige delen av Sennalandet og flere hundre individer er observert mytende på disse vannene (Bjerke et. al. 2005). Kulturminner: Det er ingen opplysninger om samiske kulturminner. Potensialet for funn av hittil ukjente samiske kulturminner er usikkert (Sametinget 2009). Reindriftsnæringas bruk: Distrikt 23 B Girenjàrgga benytter området som beite i tidsrommet mai til slutten av september. Flere distrikt flytter gjennom området om høsten, deriblant reinbeitedistrikt 24 A Nuorta-Sievju / Seiland Øst. Påvirkning / inngrep: Det går en 132 kv kraftlinje langs nordvesida av området. Vernegrensa er trukket slik at kraftlinja ligger utenfor. Statnett har meldt at en ny 420 kv kraftlinje fra Troms til Hammerfest som er tent plassert sør for eksisterende linje, dvs. innenfor verne-

10 Sak 27/10 avgrensningen. Verneverdiene på Sennalandet og nærmere plassering av denne kraftlinja vil være tema i konsekvensutredningen for kraftlinja. Det er ikke elgjakt i området. Saken har vært forelagt Naturforvaltningsutvalget den , sak 24/10 som kom med følgende uttalelse: Naturforvaltningsutvalget ønsker at uttalelsen fra Kvalsund kommune ikke tilrår vern av område 10 i denne omgang. Utvalget vil avvente planer for fremtidig næringsutvikling i kommunen, blant annet: - Gruvedrift - Vindmøllepark - Kraftverk KV høyspentlinje. SAKSVURDERING: Saken legges frem for Utviklingsutvalget for viderebehandling uten rådmannens tilrådning. Rådmannens tilråding: Geir Nesse rådmann

11 Sak 28/10 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Raymond Robertsen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 10/294 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 Utviklingsutvalget SØKNAD OM INVESTERINGSTILKUDD TIL KJØP AV FISKEBÅT Leders innstilling: 1. Geir Ove OlsenOlsen innvilges et tilskudd på kr ,- som ansøkt. Beløpet belastes konto næringsfondet. 2. Tilskuddet er underlagt statutter for Kvalsund kommunens næringsfond av , med de forpliktelser som er beskrevet.

12 Sak 28/10 SAKSGRUNNLAG: Søknad fra Geir Ove Olsen om investeringstilskudd til kjøp av fiskebåt. SAKSOPPLYSNINGER: Søkeren Geir Ove Olsen (42) bor i Revsneshamn, og har drevet som fisker i 19 år. 13 av disse som skipper, hvorav 3 år på egen båt. I mars i år forliste båten hans, og han skal nå anskaffe ny. Det er fremlagt skatteattest pr 22.mars 2010 uten anmerkninger. Søknaden Det søkes om tilskudd for å kjøpe en Viksund 31 for sjark, med gruppe 1 kvote. Båten er bygd i 1982, men motoren er fra 2003, og giret er fra Båten er rigget for garn, jukse, line og kongekrabbe. Båten koster kr ,- og kjøpes fra Snefjord. I den opprinnelige søknaden søkes det om kr ,- i tilskudd fra næringsfondet. I denne søknaden presenteres følgende finansiering: Egenkapital: kr ,- Tilskudd kommunen kr ,- Tilskudd SUF kr ,- Lån bank kr ,- SUM kr ,- Søkeren har fått avslag i SUF, med begrunnelse i alder, og faller utenfor målgruppen for fondets midler. Søkeren har derfor justert søknaden til Kvalsund kommune (gjort muntlig pr telefon), og legger opp til følgende finansiering: Egenkapital kr ,- Tilskudd kommunen kr ,- Lån bank kr ,- SUM kr ,- Søknaden til Kvalsund kommunes næringsfond er derfor på kr ,- SAKSVURDERING:

13 Sak 28/10 Rådmannen ser positivt på at Kvalsund kommune tilføres nye kvoter, og kommunen har tidligere støttet opp om innbyggere som investerer i ny båt og/eller kvoter. Tall utarbeidet av fiskerikontoret i Hammerfest viser følgende driftsbudsjett for denne investeringen (basert på den første søknaden): Inntekter fangst kr Rederiets andel kr Avdrag kr ,- Fellesutgifter kr ,- (Olje, proviant, assuranse, agn, emballasje, telefon, brukstap) Lot kr ,- Anskaffelse av en slik båt med de beskrevne rettigheter vil bidra til å sikre en arbeidsplass i kommunen. Søkere leverer hovedsakelig fangsten sin i Forsøl og Smørfjord. Kvalsund kommune har tidligere gitt tilskudd til søkere for kjøp av båt og kvote. Kommunen har ikke praktisert noen øvre grense for tilskudd, verken for absolutte tall, eller prosentandel. I statutter for Kvalsund kommunes næringsfond pkt.2,1, 3 punkt står det derimot: (Midlene kan nyttes til).. Inntil 100 % tilskudd og maks kr ,- i fysiske investeringer.. Dersom søkeren innvilges beløpet han søker om, vil kommunen yte 27,2 % tilskudd av hele investeringen. Det er uvanlig at en kommune yter så stor tilskuddsandel i slike prosjekter. Hammerfest kommune har i sine retningslinjer for fiskerifondet en øvre grense på 10 % av investeringen, begrenset oppad til kr ,- I de fleste tilfeller ytes det et tilskudd som utgjør mellom 5 og 10 % av investeringsbeløpet. Kvalsund kommune har færre søknader fra fiskere om tilskudd til kjøp av ny båt eller kvote enn for eksempel Hammerfest. Det er ønskelig at det tilføres kvoterettigheter til kommunen, og kommunen kan velge å yte en større andel i tilskudd enn andre kommuner. Man bør uansett ikke overstige et gitt nivå, da man bør behandle søknader om tilskudd til båt og kvotekjøp noenlunde likt. Rådmannen mener derfor at man bør sette egne øvre grenser på rundt 15 %. I dette tilfellet mener rådmannen at man ikke bør legge seg på øvre grense, da tilskuddet ytes til kjøpe av en relativt gammel båt, med begrenset kvotemengde.

14 Sak 28/10 Rådmannens tilråding: 1. Geir Ove Olsen innvilges 10 % i tilskudd for kjøp av båt med kvoter, med øvre grense på kr ,- Beløpet belastes konto næringsfondet. 2. Tilskuddet er underlagt statutter for Kvalsund kommunes næringsfond av , med de forpliktelser som er beskrevet. Geir Nesse rådmann

15 Sak 29/10 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Raymond Robertsen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 10/357 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/10 Utviklingsutvalget SØKNAD OM PROSJEKTMIDLER - NASJONAL TURISTVEI KOKELV Leders innstilling: 1. Dette prosjektet innbakes i prosjekt Utvikling på Skaidi. 2. Kvalsund kommune bevilger kr ,- til dette prosjektet. 3. Beløpet finansieres over kap Næringsfondet. 4. For årene 2011 og 2012 innbakes dette i økonomiplanen.

16 Sak 29/10 SAKSGRUNNLAG: Søknad om prosjektmidler fra Kokelv bygde og ungdomslag og Hammerfest turist. SAKSOPPLYSNINGER: Søkeren Hammerfest Turist er et fellesorgan for markedsføring av Hammerfest og Kvalsund kommuner som reisemål, både ovenfor ferie/fritidsgjester og kurs/konferanse arrangører nasjonalt og internasjonalt. Hammerfest Turist har følgende operative oppgaver: markedsføring, turistinformasjon/vertskap, produktutvikling, reiselivsutvikling og arrangement. Hammerfest Turist AS levere bl.a. følgende tjenester: Markedsføring og salg av Hammerfest og Kvalsund som reisemål Drift av Turistinformasjon Initiativtaker til kvalitetssikring, produktutvikling og kompetanseheving Nettverksbygging og informasjon til medlemmer Presse informasjon/assistanse Guidetjenester Prosjektledelse Arrangementsledelse, inkl. kurs/konferanse/møte/opplevelse Nasjonal turistvei Veistrekningen Kokelv-Havøysund er plukket ut til å være en av 18 veistrekninger i Norge med status som Nasjonal turistveg. Hensikten med oppretting av Nasjonale turistveger er å øke Norges attraktivitet som reisemål for veifarende turister. På denne måten ønsker man å styrke næringslivet, og øke bosetningene i distriktene Prosjektet forplikter de nasjonale, regionale og lokale aktørene til å samarbeide for å utvikle destinasjonene rundt de valgte veistrekningene. Statens vegvesen har ansvaret for å gjøre de nødvendige utbedringene av selve veistrekningen. Kommunene og det lokale reiselivet har ansvar for å bygge opp gode opplevelser rundt veistrekningen. I den forbindelse har Statens vegvesen invitert lokale aktører som kommune, destinasjonsselskap, reiselivsbedrifter og bygdelag til å bidra til et best mulig produkt.

17 Sak 29/10 Bakgrunn/historikk Personal og økonomiutvalget gjorde følgende vedtak 28.januar 2004: 1. Administrasjonen får fullmakt til å inngå en intensjonsavtale med Statens Vegvesen ved Turistvegkontoret innenfor kr for perioden 2005 til Så langt råd er skal pengene knyttes opp til konkrete reiselivsprosjekter i Kokelv og omegn.. 3. Tilskuddene belastes post Kvalsund kommune har ikke utbetalt noen av midlene da det ikke har vært noen konkrete prosjekt rette mot reiselivsutvikling i Kokelv. Årsakene til dette er hovedsakelig at det ikke har vært aktører som har drevet dette frem, med det resultat at prosjekter ikke har vært igangsatt. Søknaden Det søkes om kr ,- fordelt kr i 2010, kr ,- i 2011, og ,- i Målsetning med prosjektet er følgende: 1. Fremtidsrettede planer for Kokelv i vekst a) Utvikle en helhetlig destinasjons plan for Kokelv med aktiviteter og milepæler som skal gjennomføres i løpet av prosjektet. b) Være en pådriver for å rullere kommunens planer slik at den ivaretar en bærekraftig turismeutvikling i bygda. I tillegg ønsker vi å jobbe med infrastruktur og informasjonsarbeide mot statens vegvesen og andre offentlige myndigheter (kommuner, sametinget). 2. Sette Kokelv på reiselivskartet i Finnmark med fokus på:

18 Sak 29/10 a) Utarbeide plan for hvilken rolle Kvalsund kommune og Kokelv skal ha for å utnytte potensialet til å være startsted for den Nasjonale Turistvegen mellom Kokelv Havøysund b) Sjøsamisk kultur og historie. Dette er viktige tradisjoner å ta vare og som vi ser for oss skal være et bærende element i Kokelv. Prosjektet skal utvikle et attraktivt reisemål for å oppleve sjøsamisk kultur i Vest-Finnmark. c) Naturbasert turisme. Utnytte og videreutvikle det reiselivspotensialet som er i ferd med å bygges opp i Kokelv. d) Søke å overta internettadressen som i dag innaktiv og er registrert på privatperson. 3. Bidra til at de lokale aktørene ser vekstmuligheter i egen bedrift/organisasjon. Herunder også stimulering til nyetablering knyttet til næringsutvikling. Dette skal gjøres gjennom: Innovasjon Norge Egeninnsats / Egenandel Sum inntekter Den praktiske gjennomføringen av prosjektet vil det være Kokelv bygdelag som står for, der Hammerfest Turist er prosjekteier og prosjektansvarlig. Prosjekteierskapet som er skissert er i følge søker en forutsetning for bl.a. Innovasjon Norges deltagelse. SAKSVURDERING: Det er forventet at denne veistrekningen vil bli markedsført som nasjonal turistvei, og at en del av de besøkende fra bl.a. Nordkapp vil kjøre denne strekningen når man er i området. Det er derfor viktig at bl.a. Kokelv kan tilby de passerende gode produkter som bidrar til at de kan blir lengre i området. Rådmannen mener derfor at det skisserte reiselivsprosjektet bidrar til å ta tak i viktige utfordringer i området, og at kompetansen som brukes inn mot prosjektet er positivt for gjennomføringen. Da veistrekningen mellom Kokelv Havøysund ble plukket ut til å være nasjonal turistvei, inngikk Kvalsund kommune en avtale med styret for nasjonal turistvei at man skulle bidra med en andel på kr ,- for å utvikle området. Bevilgningen ble gjort 28.januar 2004, men så langt har ingen aktører kunne gjennomføre dette prosjektet på

19 Sak 29/10 en helhetlig måte. Rådmannen mener derfor at søknaden fra Hammerfest Turist er i tråd med Kvalsund kommunes opprinnelige ønsker, og anbefaler derfor en oppstart at et reiselivsprosjekt i Kokelv, som avsluttes i 2012, i stede for Rådmannens tilråding: 1. Kvalsund kommune bevilger kr ,- til Hammerfest Turist for oppstart og gjennomføring av prosjekt Kokelv veien mot en destinasjon. Beløpet finansieres over xxxxxxxxxxx 2. Kommunestyre ber rådmannen innarbeide finansiering av prosjektet for kommende år i økonomiplanen. 3. Kvalsund kommunestyre gir rådmannen i fullmakt å utpeke ett medlem i styringsgruppen, dersom Kvalsund kommune skal delta i styringsgruppen. 4. Kommunestyret ber rådmannen sørge for årlige statusoppdateringer for prosjektet i relevant politisk organ. Geir Nesse rådmann

20 Sak 30/10 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Raymond Robertsen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 10/359 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/10 Utviklingsutvalget SØKNAD OM INVESTERINGSTILSKUDD - SKAIDI&KVALSUND TAXI Leders innstilling: 1. Robert Wilhelmsen innvilges 25 % i investeringstilskudd for kjøp av to stk takstameter med tilhørende utstyr til taxi. Øvre grense for tilskuddet settes til kr ,- Beløpet belastes konto næringsfondet. 2. Tilskuddet er underlagt statutter for Kvalsund kommunes næringsfond av , med de forpliktelser som er beskrevet.

21 Sak 30/10 SAKSGRUNNLAG: Søknad om investeringstilskudd fra Skaidi & Kvalsund Taxi SAKSOPPLYSNINGER: Søkeren Robert Wilhelmsen (35) er bosatt på Skaidi og eier og driver to taxier. Det er fremlagt skatteattest pr 05.mars 2010 uten anmerkninger. Søknaden Det søkes tilskudd på kr ,- (50 %) til kjøp av to nye takstametere til to taxier som søkeren eier. Søkeren har fra før av invester i nytt faktura og regnskapsprogram som kan knyttes opp mot det nye takstametersystemet. Dette mener søkeren vil effektivisere driften og han vil få bedre oversikt kostnader og driften som helhet. Det opplyses om at myndighetene vil stille krav om at taxier har slike systemer i fremtiden. Det er fremlagt tilbud på beskrevet utstyr i søknaden. Budsjett: Kostnader 2 stk Cen-Com takstameter kr ,- Finansiering Tilskudd Kvalsund kommune kr ,- Egenkapital kr ,- SAKSVURDERING: Kvalsund har i dag en taxi, og en reservebil, begge i eie av søkeren. Mesteparten av inntektene på disse bilene stammer fra kjøring av personer til og fra helsetilbud både i og utenfor kommunen. I tillegg bidrar disse taxiene til et bedre transporttilbud i kommunen, spesielt på Skaidiområdet. Rådmannen mener at tilskudd fra næringsfondet primært bør ytes i tilfeller som gir følgende virkning i næringsvirksomheten: Redusere kostnader Markedsføring av produkter/tjenester Avlaste risiko ved introduksjon av nye produkter/tjenester

22 Sak 30/10 Kompetanseheving Søkeren skriver at det nye systemet vil bidra til effektivisering av driften, spesielt innenfor kontorhold. I følge næringsoppgave for søkeren, kan man lese at kontorholdskostnader utgjør i underkant av 6 % av driftskostnadene i næringsvirksomheten. Rådmannen mener derfor at det er begrenset hva man kan spare på kontorhold som følge av å gå over til nye takstameter. På den andre side, er inntektsgrunnlaget for taxidrift i området begrenset. Det er forventet at myndighetene vil kreve at man går over til nye systemer i bilene, og at kostnaden vil komme uansett. Rådmannen mener derfor at Kvalsund kommune bør yte noe tilskudd til kjøp av nye takstameter i taxiene til Robert Wilhelmsen. Rådmannens tilråding: 1. Robert Wilhelmsen innvilges 25 % i investeringstilskudd for kjøp av to stk takstameter med tilhørende utstyr til taxi. Øvre grense for tilskuddet settes til kr ,- Beløpet belastes konto næringsfondet. 2. Tilskuddet er underlagt statutter for Kvalsund kommunes næringsfond av , med de forpliktelser som er beskrevet. Geir Nesse rådmann

23 Sak 31/10 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Svein Tore Kristoffersen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/471 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/10 Utviklingsutvalget REFERATSAKER PLAN- OG UTVIKLING Leders innstilling: Referatsakene tas til orientering.

24 Sak 31/10 SAKSGRUNNLAG: 1. Klubbukt bygdelag gnr. 17, bnr. 40 Klubbukt Ny platting utfor bygdehuset (skolen) Vedtak: jf pbl 86a godkjennes tiltaket. 2. Rakel Leistad gnr. 8, bnr. 425 Neverfjord Søknad om bruksendring fra naust til rorbu Vedtak: ihht pbl 93c gis godkjenning av bruksendring fra naust til rorbu/naust, samt endringer av fasader som omsøkt. 3. Kjetil Hafnor gnr. 4, bnr. 1, fnr. 75 Kroken Repparfjorddalen Melding om tiltak 100 m2 terrasse Vedtak: Jf reguleringsplanen kroken hyttefelt avslåes søknaden når BYA overstiger 150 m2 (terrasse 100 m2 + bygninger 96,5 m2). 4. Statens vegvesen gnr. 14, bnr. 35 og gnr. 14, bnr. 10 Kargenes henvendelse om tilbakeføring av gamle masseuttak på kargenesset Jf forurensningsloven ser kommunen det positivt at gamle masseuttak tilbakeføres, kommunen har ingen eierinteresser i dette område. 5. Arne Richardsen gnr.26, bnr. 1, fnr.56 Repparfjorddalen Sti til hytte som tiltakshaver er litt provosert på kommunens forslag Kommunen kan bare pålegge utbygger at atkomstien er sikret for fall, sklisikkert og at terrenginmgrepet blir av en liten karakter. 6. Bjørn Ostad gnr.4, bnr. 1, fnr.108 Bjørnelia Melding om tiltak tilbygg på fritidsbolig Vedtak: Jf pbl 86a godkjennes utbyggingen som beskrevet i melding om tiltak. 7. Trond Eliassen gnr.26, bnr. 1, fnr.131 Repparfjordalen Melding om tiltak tilbygg på fritidsbolig Vedtak: Jf pbl 86a godkjennes utbyggingen som beskrevet i melding om tiltak. 8. Nøytral byggeadministrasjon gnr. 14, bnr. 87 Sjåholmen Søknad om tillatelse til tiltak, igjennoppbygging av fritidsbolig etter brann Vedtak: ihht pbl 93 gis det tillatelse som omsøkt. 9. Jan Erling Norheim - gnr. 8, bnr. 400 Neverfjord Melding om tiltak renovering av naust Vedtak: jf pbl 86a godkjennes renovering av naust som beskrevet i melding om tiltak.

25 Sak 31/ Fylkesmannen i finnmark miljøvernavdelingen gnr. 7, bnr. 36 Markoppnesset Varsel om tilbaketrekking av utslippstillatelse Fylkesmannen vil fatte vedtak i løpet av juni. 11. Jan Egil Nilsen gnr. 26, bnr. 1, fnr. 43 Skaidisletta Søknad om utslipptillatelse og nedgraving av slammavskiller Vedtak: ihht forurensningsloven 12.5 gis det utslippstillatelse av svartvann til tett slammavskiller, jf pbl 93 gis det tillatelse til nedgraving av slammavskiller. Rådmannens tilråding: Referatsakene tas til orientering. Geir Nesse rådmann

26 Sak 32/10 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Jon Einar Strige Arkiv: G/B 2/1 Arkivsaksnr.: 09/984 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/10 Utviklingsutvalget SØKNAD OM TILLATELSE ETTER PLBL PÅ GNR 2 BNR 1 - TOMT/PUNKTFESTE FOR OPPSYNSHYTTE Leders innstilling: Utviklingsutvalget gir jfr plbl 19-2 ( 7) og arealplanbestemmelsens 9, dispensasjon til etablering av punktfeste på gnr 2 bnr 1 med formål, oppsynshytte.

27 Sak 32/10 SAKSGRUNNLAG: - Søknad om tillatelse etter plbl, tomt for oppsynshytte den Anmodning om uttalelse den Høringsuttalelse fra Landbruksmyndigheten den Uttalelse fra Sametinget den Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark den Uttalelse fra Finnmark fylkeskommune den Høringsuttalelse fra Naturforvaltningsutvalget den Foreløpig melding den Brev fra VJFF den SAKSOPPLYSNINGER: FeFo ved Vest- Finnmark jerger og fiskeforening har søkt om å etablere ei oppsynshytte ved fiskekulpen Svartbærgan på Sennaland. Søknaden har følgende status: Eier av grunnen: Finnmarkseiendommen AS, Postboks Vadsø. Erverver: Formål: Vest-Finnmark Jeger og Fiskeforening, Pb Hammerfest. Tomt/punktfeste for oppsett av vakthytte i øvre del av Repparfjordfjordvassdraget. Den ønskede plassering er for å forbedre vaktholdet i elvas øvre del som er et viktig gyteområde. Planstatus: Omsøkt område er berørt av arealplanens LNF området hvor det ikke tillates nye tiltak og/eller bebyggelse. Beliggenhet: Jfr Vest-Finnmark Jeger og Fiskeforening (i fiskesone gul sone for fiskekortsalg) ovenfor Aissaroaivve ved kulpen Svartberget. Oppsett av vakthytte vil bli i øvre del av Repparfjordfjordvassdraget, og området ligger ca 2.6 km fra E6. I denne forbindelse ble søknaden sendt ut til uttalese for å avklare søknaden mot formålet i arealplanen, hvor følgende uttalelser er innkommet: Høringsuttalelse fra Landbruksmyndigheten den

28 Sak 32/10 Har ingen innvendinger til søknaden. Uttalelse fra Sametinget den Har ingen merknader til søknaden. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark den I Kvalsund kommunes arealplan er omsøkt areal avsatt til LNF-område uten bestemmelser om spredt utbygging. Søknaden skal derfor behandles som en dispensasjonssøknad etter plan- og bygningslovens 7, og det må foreligge særlige grunner for å gi dispensasjon. For at særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn bestemmelsene i plan- og bygningsloven er ment å ivareta. Vakthytta er tenkt plassert på snaufjellet. Dette er etter vår vurdering en svært uheldig plassering sett ut fra landskapshensyn. Hytta vil bli dominerende i landskapet selv om den er liten og siluettvirkningen p.g.a. manglende vegetasjon gjør at hytta blir liggende svært eksponert. Hyttetomta ligger ca. 1,3 km fra tyngre tekniske inngrep. I st.meld. nr 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk er det fokusert sterkt på at de resterende inngrepsfrie naturområdene må forvaltes som en viktig del av vår nasjonale arv. Videre er det sagt at kommunene så langt som mulig må unngå inngrep i områder som er tilnærmet fri for tyngre tekniske inngrep. Tilsvarende er det i st. meld. nr 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, uttrykt som et mål at inngrepsfrie naturområder skal bevares. I st. meld. Nr. 42 ( ) Biologisk mangfold - sektoransvar og samordning er dette ytterligere forsterket. Hyttetomta ligger som nevnt ca. 2,6 km fra veg. Fylkesmannen er i utgangspunktet skeptisk til lokalisering av hytter langt fra vei fordi dette svært ofte etterfølges av krav om tilrettelegging for motorferdsel - med den følge at det etableres nye kjørespor. Omsøkt hyttetomt ligger innenfor 100-metersbeltet langs Repparfjordelva, som er varig verna vassdrag i verneplan 3. I følge Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag er myndighetene på alle nivåer og i alle sektorer forpliktet til å ta hensyn til verdiene i de verna vassdragene. De rikspolitiske retningslinjene gjelder vannstrengen og et belte inntil 100 m langs denne samt andre deler av nedbørsfeltet som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi. Mer informasjon om dette ligger på Noregs vassdragsog energidirektorat (NVE) sin hjemmeside.

29 Sak 32/10 Fylkesmannen mener at det i utgangspunktet ikke skal tillates nybygging i strandsonen langs et varig vernet vassdrag. Fylkesmannen går av ovennevnte grunner imot at det gis tillatelse til å bygge oppsynshytte i omsøkt område. Fylkesmannen har forståelse for at Vest-Finnmark JFF ønsker å bygge oppsynshytte i de øvre deler av Repparfjordvassdraget. Vi ber foreningen finne en annen tomt til vaktytta som ikke berører viktige nasjonale naturverninteresser. Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper - kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper - skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder plan- og bygningsloven. Det skal fremgå av enhver beslutning som fattes ved utøving av offentlig myndighet hvordan disse prinsippene er vurdert, jf. naturmangfoldloven 7. Dette til orientering. Uttalelse fra Finnmark fylkeskommune den Har ingen merknader til søknaden. Høringsuttalelse fra Naturforvaltningsutvalget den Har ingen innvendinger til søknaden. I forbindelse med melding om vedtak den ble det oppfordret til at søker tar kontakt med kommunen for å avklare innspillet fra Fylkesmannen. Brev fra VFJFF den Tilgang til gyteområdene på Sennalandet er suksessfaktor nr 1 for utviklingen av en laksebestand i Repparfjordelva som i dag er rangert som en av landets 10 beste lakseelver. Da VFJFF fikk forvaltningsmyndighet for Repparfjordelva, 1931, lå oppfisket kvantum på kg laks de første årene. Etter kultivering av elva og spesielt bygging av laksetrapp, som ga tilgang til nye gyteområder, viser fangstatistikken en gradvis markant økning i oppfisket kvantum etter at laksetrappa ble bygget. Fangsten øket spesielt etter ombygging i 1985 og vi nærmet oss 6 tonn oppfisket laks i 1991, deretter nærmere 7 tonn i 1995 og 2000 for så å stige videre til 9,6 tonn i 2006 og rekord på 10,2 tonn i Samtidig ser vi tendering til en økende gytebestand i samme periode.

30 Sak 32/10 Området på Sennalandet er det viktigste gyteområde for laksen og vi regner med at bort mot 70% av reproduksjonen foregår i dette området. Ved Svartbergan har vi en av de største gytekulpene på Sennalandet og stor laks gyter her. Ulovlig garnfiske etter laks, i området Sennalandet, er en av de største truslene vi har i dag med hensyn til fortsatt bærekraftig utvikling av laksebestanden. I motsetning til nedre del av vassdraget hvor det er vei langs elva og et stort antall hytter medfølgende stor persontrafikk er Sennalandet grisgrendt med få hytter og elva ligger flere km fra allfarvei. Dette gjør det enklere å drive organisert tyvfiske og det er vanskelig å kontrollere ulovlige aktiviteter. Vaktkorpset har ofte poengtert dette og at det er behov for oppsett av vakthytte i området Svarbergan for overvåkning og vakthold. Følgende punkter ansees som viktig: - Vakthytta må plasseres nært elva med utsyn over de viktigste gytekulpene - Vakthytta tillates kun benyttet til vakttjeneste - Ingen motorisert ferdsel på barmark vil foregå med hensyn til oppsett og bruk av hytte. - Det planlegges et samarbeide med offentlig fjellpoliti for bruk av hytta - Hytta vil monteres slik at den lett kan fjernes dersom dette blir påkrevet SAKSVURDERING: Ihht brev fra VFJFF den gis det en historisk oppsummering av fangst tall som gir et bilde av at forvaltningen av Repparfjord elva som VFJFF har utført opp gjennom årene er riktig. Dette har stor betydning for fritid og sports fiske interessen i vår kommune. Dette er også av viktig betydning som et sosialt bidrag til befolkningen både i vår og omkringliggende kommuner. Den rette forvaltningen som er utført med den positive veksten, skapes det glede, trivsle og ikke minst effekten av å få lade batterier. Fylkesmannens bemerker at det må foreligge særlige grunner for å gi dispensasjon. Som sælig grunn i denne sak anses den framtidige forvaltningen gjennom oppsynet av gyteplassene som viktige, og at den samfunnsnyttige gevinsten som Kvalsund samfunnet får igjen økt turisme, aktivitet, og bruken av service tilbudene i kommunen. Den vurdering Fylkesmannen gjør rundt siluett og estetisk utformingen anses som antakelser. Men det kan sette krav til utforming som torvtak, jordfarger og max

31 Sak 32/10 byggehøyde osv. Denne søknad anses ikke som et tyngere tiltak, men mer av det skånsomme slaget. Fylkesmannens bekymring om at tiltak langt fra vei vil medføre nye kjørespor. Dette anses som avklart jfr brev fra VFJFF hvor dem spesielt bemerker at barmark kjøring ikke skal forekomme. I følge Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag er myndighetene på alle nivåer og i alle sektorer forpliktet til å ta hensyn til verdiene i de verna vassdragene. Ihht historisk oppsummering av fangst tall gir dette et bilde av at forvaltningen av Repparfjord elva er utført på en slik måte at hensynet til verdiene og vassdraget er blitt godt ivaretatt opp gjennom årene. Det vurderes slik at ei oppsynshytte som omsøkt vil kunne forsterke vernet av den omsøkte delen av vassdraget. Fylkesmannen viser til Naturmangfoldsloven. Og denne lov sier: Naturmangfoldsloven eller Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold er en ny norsk lov som gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen. Naturmangfoldloven gir muligheten til å etablere leveområder for enkelt arter og lovens kanskje viktigste oppgave er å stanse tapet av biologisk mangfold (naturmangfoldet). Ut i fra dette vurderes søknaden med dens begrunnelse at VFJFF er rette organ til å ha delegert mydighetsutøvelse av forvaltningen av Repparfjordvassdraget, som er til det beste for å opprettholde en bærekraftig lakse bestand, vern av naturen og stanse tap av biologiske mangfoldet i vassdraget. Jfr overnevnte vurdering foreligger det spesifiserte, klare grunner som etter en konkret vurdering har en slik tyngde at disse slår igjennom overfor de hensyn bestemmelsene i plan- og bygningsloven skal ivareta. Ut i fra dette anbefales det utviklingsutvalget å innvilge søknaden og gi dispensasjon til etablering av punktfeste med fomål, oppsynshytte. Rådmannens tilråding: Utviklingsutvalget gir jfr plbl 19-2 ( 7) og arealplanbestemmelsens 9, dispensasjon til etablering av punktfeste på gnr 2 bnr 1 med formål, oppsynshytte.

32 Sak 32/10 Geir Nesse rådmann

33 Sak 33/10 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Svein Tore Kristoffersen Arkiv: G/B 8/4 Arkivsaksnr.: 09/825 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/10 Utviklingsutvalget /10 Utviklingsutvalget GNR 8 BNR 4 KLAGE PÅ POLITISK VEDTAK - REINDRIFTSFORVALTNINGEN Leders innstilling: Utviklingsutvalget opprettholder sit vedtak i sak 8/10 datert Saken oversendes Fylkesmannen til endelig avgjørelse.

34 Sak 33/10 SAKSGRUNNLAG: Samlet saksframstilling saksnr 8/ Melding om politisk vedtak Klage på politisk vedtak Reindriftsforvaltningen Kommentar til klage Nøytral byggeadministrasjon Kart med reindriftas trekkveier og oppsamling etter Reindriftsforvaltningen. SAKSOPPLYSNINGER: Den behandlet Utviklingsutvalget sak PS 8/10 dispensasjon fra bestemmelser i kommuneplanens arealdel og fattet følgende vedtak: Utviklingsutvalget gir ihht Pbl 19-2 dispensasjon fra bestemmelser i kommuneplanens arealdel for oppføring av bolig på gnr. 8, bnr. 4 som omsøkt. Anmodning om uttalelse ang. oppføring av bolig ble sent ut med svarfrist Reindriftsforvaltningen svarte ikke på hendvenelsen innenfor fristen eller etter fristen utløp. Reindriftsforvaltningen klage: Viser til Deres melding om vedtak angående gnr.8, bnr. 4 oppføring av bolig, (Deres saksnr: 8/10), mottatt Reindriftsagronomen ser det som uheldig at Kvalsund kommune benytter seg av dispensasjonsadgangen i plan- og bygningsloven i denne saken. Etter plan- og byggningsloven 19-2 kan det ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. Videre legger bestemmelsen opp til en interesseavveining hvor fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene. I dette tilfellet er det tale om å dispensere fra kommunens arealplan. I forarbeidene er det understreket at det ikke skal være en kurant sak å fravike gjeldende plan. (Ot.prp. nr. 32 ( ), merknader til 19-2) Med andre ord skal det ikke være alminnelig

35 Sak 33/10 å fravike arealplan. Dette tilsier at det skal en del til for at dispensering kan skje fra arealplaner. Formålet med arealplan er å bestemme den fremtidige bruk jf Forarbeidene utdyper dette slik: "Dette oppnås bare dersom de mange etterfølgende vedtak av betydning for arealbruken respekterer planen og bidrar til at den gjennomføres. Det ligger i dette at myndighetene så langt som mulig skal følge planen når det skal treffes vedtak. Dette må også ses på bakgrunn av at de samme myndighetene skal ha deltatt i planprosessen forut for planvedtaket, og da har hatt muligheten for å påvirke innholdet ut fra de interesser de representerer, j om oppstart av arbeidet med kommuneplanen. De har da hatt mulighet for å fremme innsigelse til planen dersom de er uenig i planens innhold, j Hvilken plikt planen nærmere bestemt innebærer, vil framgå av planen selv. Planen legger også rammen for privat utbygging og annen arealbruk." (ot.prp.nr 32 ( ). nr. Merknader til 11-6.) Sett i sammenheng med formålet for arealplan og kravet som loven stiller for dispensasjon, så fremstår kommunens dispensering som en tilsidesettelse av hensynene bak arealplan. Det fremkommer ikke et eget grunnlag for hvorfor kommunen dispenserer fra arealplanen, og dermed vil dispensasjon fra arealplanen i dette tilfellet være en vesentlig tilsidesettelse av hensynene bak arealplaner. Videre så skal det foretas en interesseavveining hvor fordelene klart vil overstige ulempene jf Denne bestemmelsen krever en klar interesseovervekt. I forarbeidene uttales det at "Ordvalget innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke." (Ot.prp. nr. 32 ( ), merknader til 19-2) I dette tilfellet kan ikke reindriftsagronomen se at det foreligger en slik interesseovervekt som skulle gi adgang til å fravike arealplan. I denne vurderingen har ikke kommunen heller tatt hensyn til reinbeitedistrikt 22 Fiettar sitt bruk av arealet. Reinbeitedistriktet ser det som viktig at arealplanen ikke innebærer spredt bebyggelse på øvresiden av riksveien. Reinbeitedistriktet har kommentert dette følgende i sin møteprotokoll sak 3/10: For det andre er det for styret i reinbeitedistrikt viktig at avvik fra arealdelplanen ikke innebærer spredt bebyggelse på øvresiden av riksveien. Tomta er søkt overfor riksveien. Området som planlegges bebygd er beite for rein i distrikt 22 om våren, sommeren, og høsten. Det fører derfor ikke riktighet at området representerer beiteverdi av mindre betydning. Det redegjøres for at reindrifta bruk av områder begrenset til gjennomflytting som skjer over kort tid. Dette er heller ikke i samsvar med distrikt 22's bruk av arealet. Til orientering kan nevnes at reinbeitedistrikt 20 Fala som har

36 Sak 33/10 gjennomflytting i området to ganger i året, hhv. om høsten og om våren. Dette blir gjort etter at reinbeitedistrikt 22 har samlet rein ut av området. Styret i reinbeitedistrikt 22 ser helst at bebyggelse konsentreres en plass, i dette tilfellet mellom riksveien og sjøen. Styret vil legge frem innsigelse på omsøkte tomt, da denne ligger på ovenfor riksveien. Den vil komme i konflikt med reindriftas bruk av areal." Dette er en feil som reindriftsagronomen mener har hatt en innvirkning på vurderingens utfall. Distrikt 22 Fiettar har også bemerket i sin møteprotokoll at kommunen selv har oppfordret til søke dispensasjon fra arealdelplan. Distriktet sier at dette kan føre til at arealdelplaner utvannes, og fremstår som verdiløse i forhold til det de er ment å regulere. Reindriftsagronomen synes også at en slik praksis er bemerkelsesverdig. Dispensasjon fra arealplaner er kommentert i Temaveilder: Reidrift og planlegging etter Plan- og bygningsloven (plandelen) pkt Her fremkommer blant annet at "... reindriften er en arealavhengig næring, både på grunn av marginale beiteområder og på grunn av reinens behov for ulike sesongbeiter og flytteveier mellom dem. Summen av mange dispensasjoner kan få utilsiktede følger for reindriften ved at mange små inngrep og forstyrrelser vanskelig lar seg forene med reinens behov for sammenhengende friområder og flytt- og trekkveier." Med bakgrunn i dette klager reindriftsagronomen på vedtaket, og krever at vedtaket oppheves. Nøytral Byggeadministrasjon kommentar: I fjerde avsnitt, andre linje, viser klageren til forarbeidene til loven, sitat: "I forarbeidene er det understreket at det ikke skal være en kurant sak å fravike gjeldende plan" sitat slutt. Her har klageren funnet det formålstjenelig å "sitere" det som han mener skal ha betydning for saken, og unnlater å sitere hele forarbeidet til loven. I min kommentar til innspill i saken, av gjengir jeg hele forarbeidet til denne del av loven. Kopi av min kommentar:

37 Sak 33/10 I forarbeidet til loven er det generelt gitt uttrykk at det ikke bør være kurant sak å få dispensasjon. Verdien og holdbarheten av et slikt utsagn kan diskuteres sier lovutvalget. Spørsmålet om hvor kurant en dispensasjon bør være, er helt avhengi av hvilken bestemmelse det dreier seg om, og hva dispensasjonssøknaden går utpå. Enkelte lov- og forskriftsbestemmelser har lovteknisk fatt en utforming som åpenbart forutsetter dispensasjon som en nokså nærliggende umulighet. Finner myndighetene etter en konkret vurdering at dispensasjon bør gis, må det være nok. Uttrykket "særlige grunner" må ses i forhold til de offentlige hensyn som skal ivaretas gjennom bygningslovgivningen. Taler det for dispensasjon vil lovens krav være oppfylt. Ved å sitere deler av lovarbeidet i saken, vil en klart se at den gir en feil forståelse. I tillegg finner jeg det merkelig at Reindriftsforvaltningen behandler eiendommen i saken, som om eiendommen er en offentlig allmenning, og ikke en privat eiendom, som har vært inngjerdet og drevet som jordbrukseiendom over en lang periode. Kommunens kommentar: Ihht Reindriftsforvaltningen utsagn ang. at kommunen har oppfordret til å søke om dispensasjon, kommunene har ihht forvaltningsloven 11. Veiledningsplikt: Forvaltningsorganene har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesser adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte. Reindriftsforvaltningen mener at kommunen ikke har tatt hensyn til reinbeitedistrikt 22 Fiettar, jf. kart (vedlegg 1-5) er ikke omsøkt område i berøring av trekkveier og oppsamling ihht Reindriftsforvaltningen. Reindriftsforvaltningen svarte ikke på anmodning om uttalelse ang. oppføring av bolig ble sent ut med svarfrist eller etter fristen utløp. Kommunens vurdering av at arealplanens bestemmelser ikke vil bli vesentlig tilsidesatt i dette område, og at fordelene er større enn ulempene. Det vil komme en enhet til den etablerte atkomst, der fordelen er at flere enheter blir tilknyttet etablert vei. Her vil det bli mindre vesentlige terrenginngrep i å lage parkeringsplass til omsøkt enhet, her vil også vann og avløp kunne følge etablert vei. Terrengprofilen er tilnærmet flat så her vil det bli mindre vesentlige terrenginngrep for å få byggegrunn byggeklar. Boligen vil bli tilpasset omgivelsene med form, farger og høyde så det ikke vil bli skjemmende eller dominerende. Plassering av tiltaket vil ikke vanskeliggjøre planens gjennomføring, da det i dag er spredt bebyggelse av fritidsboliger og boliger. Og vil ikke komme i konflikt med reindrifta som har trekkvei meter i fra omsøkt område som er vist i arealplanen.

38 Sak 33/10 SAKSVURDERING: Omsøkt område ligger i LNF 44 med bestemmelser for spredt bebyggelse jf. vedlegg 3 i kommunens arealplan. Kommunen har vurdert at omsøkt område ikke hindrer beiteareal til rein når det ligger meter fra trekkveier- og oppsamlings områder som Reindriftsforvaltningen selv har gitt til kommunen (se vedlagte kart 1-5). Rådmannens tilråding: Utviklingsutvalget opprettholder sit vedtak i sak 8/10 datert Saken oversendes Fylkesmannen til endelig avgjørelse. Geir Nesse rådmann

39 Sak 34/10 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Svein Tore Kristoffersen Arkiv: G/B 14/219 Arkivsaksnr.: 10/299 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/10 Utviklingsutvalget SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK GNR 14 BNR 219 BRUKSENDRING FRA FJØS TIL FRITIDSBOLIG PÅ STALLOGARGO ALF OLAF OLSEN Leders innstilling: Utviklingsutvalget gir tillatelse til bruksendring fra fjøs til fritidsbolig på eiendom gnr. 14, bnr. 20 (219). Jf. pbl 19-2 dispensasjon fra bestemmelsene i reguleringsplanen for Stallogargo vest område B9. Vilkår: Fasaden form må ikke endres Fasadens farge må ikke endres Balkonger og andre utvidelser som vil endre fjøsets form vil ikke godkjennes.

40 Sak 34/10 SAKSGRUNNLAG: Søknad om dispensasjon til tillatelse til tiltak på gnr. 14, bnr. 219 E-post angående bruksnr. Situasjonskart Krav om sak for jordskifteretten. Planleggings- og utbedrings-veileder for hus og steder i Nord-Troms og Finnmark. SAKSOPPLYSNINGER: I brev av søker Erik Olsen dispensasjon fra reguleringsplanen Stallogargo vest om fasade- og bruksendring på fjøs, formålet for område er bolig. I 1946/47 ble det oppført et fjøs med grunnflate på ca 44 m2 på gnr. 14, bnr. 20 og var i bruk til 1983, etter dette har bygningen stått tom ble det avholdt jordskiftesak av Finnmark jordskifterett på eiendommen 14/20 der formålet var å få et ryddig eierforhold samt kunne gi hyttetomter til deres etterfølgere. Planer om å ominnrede fjøsen til helårsbolig / fritidsbolig har også vært et formål til deling av grunneiendommen. I en e-post fra Jon Einar Strige (Kvalsund kommune) til Jan-Edvin Pettersen (Finnmark jordskifterett) sender kommunen ønskede bruksnr. bnr. 219 og bnr. 220 for nye parseller utskilt fra 14/20. Januar 2008 utga Husbanken en planleggings- og utbedrings-veileder for hus og steder i Nord-Troms og Finnmark, som er utarbeidet i et samarbeid mellom Troms-, Finnmark fylkeskommune og Husbanken. Formålet med denne veilederen er at gjenreisningsbebyggelsen er en viktig del av vår kulturarv, som er verdigfull for kommende generasjoner. Her veiledes det om form, farge og materialvalg. SAKSVURDERING: Kommunen ser det positive til at tiltakshaver vil ta i bruk den gamle fjøs bygningen, og beholde bygningens karakter som det opprinnelige preget som et fjøs er. Og at gamle bygninger blir tatt vare på for ettertiden men med et nytt formål for bruk.

41 Sak 34/10 Fasader må ha samme utseende som opprinnelig form, materialvalg og farger. Utvendige balkonger eller andre utvidelser som vil endre fjøsets form vil ikke godkjennes. Endring av fasade sør godkjennes med 3 større vinduer, resten av vinduer og dører skal tilpasses eksisterende vindu og dørutforming. Kommunen ser dette tiltaket som en fordel at gamle bygg blir ivaretatt og vil beholde sitt utvendige preg, selv om det er en annen bruk av bygget. Rådmannens tilråding: Utviklingsutvalget gir tillatelse til bruksendring fra fjøs til fritidsbolig på eiendom gnr. 14, bnr. 20 (219). Jf. pbl 19-2 dispensasjon fra bestemmelsene i reguleringsplanen for Stallogargo vest område B9. Vilkår: Fasaden form må ikke endres Fasadens farge må ikke endres Balkonger og andre utvidelser som vil endre fjøsets form vil ikke godkjennes. Geir Nesse rådmann

42 Sak 35/10 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Pål Reidar Fredriksen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 05/315 Saksnr.: Utvalg Møtedato 77/07 Utviklingsutvalget /08 Utviklingsutvalget /09 Utviklingsutvalget /09 Kommunestyret /10 Utviklingsutvalget REGULERINGSPLAN SAUBAKKEN GNR 8 BNR 68 Leders innstilling: Kommunestyret opprettholder sitt vedtak i sak 47/09 datert Planen med tilhørende saksdokumenter sendes Fylkesmannen som vidersender saken til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse.

43 Sak 35/10 SAKSGRUNNLAG: Brev fra Fylkesmannen etter mekling med områdestyret. SAKSOPPLYSNINGER: Fylkesmannen avholdt mekling mellom Kvalsund kommune og områdestyret den 21 april 2010 i Kvalsund. Meklingen førte ikke frem. SAKSVURDERING: Dersom kommunen ønsker å gå videre med planen må den oversendes til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Planen med tilhørende saksdokumenter sendes Fylkesmannen som vidersender saken til departementet. Rådmannens tilråding: Kommunestyret opprettholder sitt vedtak i sak 47/09 datert Planen med tilhørende saksdokumenter sendes Fylkesmannen som vidersender saken til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Geir Nesse rådmann

44 Sak 36/10 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Pål Reidar Fredriksen Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/902 Saksnr.: Utvalg Møtedato 90/09 Utviklingsutvalget /09 Personal- og økonomiutvalget /09 Kommunestyret /10 Utviklingsutvalget / Kommunestyret GEBYRREGULATIV 2010 HENVISNING TIL PBL 33-1 Leders innstilling: Kommunestyret vedtar det fremlagte gebyrregulativ som Kvalsund kommunes gebyrregulativ for året 2010 gjeldende fra 1. juli 2010.

45 Sak 36/10 SAKSGRUNNLAG: Kommunestyret vedtar gebyrregulativ for året Brev fra kommunal og regionaldepartementet SAKSOPPLYSNINGER: Ny byggesaksdel av plan- og bygningsloven vil etter planen tre i kraft 1. juli Fra samme dato oppheves dagens hjemmel for fastsetting av forskrift om gebyr (regulativ) i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr I den forbindelse minner departementet om at kommunene innen nevnte dato bør ha vedtatt nye forskrifter om gebyr i medhold av ny lovs 33-1: Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt etter delvis dekkes av årsavgiften. Kommunenes nye forskrifter om gebyr må være tilpasset det nye søknadssystemet og hjemmelshenvisningene som nå innføres i den nye plan- og bygningsloven:forskriftene må foreligge med ikraftsetting 1. juli 2010 dersom kommunene skal kunne gebyrbelegge den fortløpende behandlingen av saker innkommet eller oppstått etter denne datoen, jf. overgangsbestemmelsene i ny lovs SAKSVURDERING: Administrasjonen har tilpasset Gebyrregulativ for året 2010 vedtatt i kommunestyret den Gebyrregulativet legges frem med henvisninger til Pbl Nytt gebyrregulativ gjøres gjeldende fra 1 juli 2010.