FORHANDLINGSTEKNIKK MED ADFERDSPSYKOLOGI OG NEVROLOGISKE NIVÅER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORHANDLINGSTEKNIKK MED ADFERDSPSYKOLOGI OG NEVROLOGISKE NIVÅER"

Transkript

1 FORHANDLINGSTEKNIKK MED ADFERDSPSYKOLOGI OG NEVROLOGISKE NIVÅER KURSPROGRAM... 2 GRUNNREGLER FOR FORHANDLINGS- OG MØTETEKNIKK... 3 FORHANDLINGENS GRUNNFAKTORER... 4 GRUNNREGLER FOR FORHANDLINGSTEKNIKK... 7 VÅRE TRE SPRÅK... 8 VÅR INDRE KOMMUNIKASJONSMODELL KOMMUNIKASJONSFORMER KALIBRERING OG MATCHING MATCHING OG RAPPORT TRENING I Å GJENKJENNE REPRESENTASJONSSYSTEMER TRENING I Å KALIBRERE TRENING I Å MATCHE/MISMATCHE SANSEBASERTE OBERVASJONER ELLER PROJEKSJON? DEN SUKSESSRIKE SAMTALEN VAK-TEST ØYEBEVEGELSESMODELL TRENING I Å GJENKJENNE ØYEBEVEGELSER MÅLSETNINGSMODELLEN NEVROLOGISKE NIVÅER OPERASJONELLE STRATEGIER ULIKE SPØRSMÅLSTYPER CASEOPPGAVE Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 1

2 KURSPROGRAM Tema: forhandlingsteknikk og Presentasjonsteknikk Målsetning Du vil lære å bli bevisst på noen av de viktigste prosessene som er i spill når vi kommuniserer og forhandler med andre mennesker. Dessuten vil du få kunnskap og verktøy som kan gjøre deg i stand til å få bedre gjennomslagskraft, nå dine mål og oppnå bedre resultater i forhandlinger. PROGRAM Dag 1 Innledning Grunnleggende prosesser som styrer vår atferd og kommunikasjon - Vår indre kommunikasjonsmodell - Hvorfor vi reagerer som vi gjør og hva som styrer våre tanker og følelser - 4 kommunikasjonsmåter De fire familier i PROFIL - Representasjonssystemer - Våre tre språk EGEN VAK TEST blir delt ut og scoret - Finn ut av hvilke sanser du bruker mest i forhandlinger Dag 2 Bedre kommunikasjon, bedre respons og bedre resultater - Oppfattelsesposisjoner - Sanseskarphet og observasjon - Tilpasning av atferd Mye praktisk trening - Lede og styre kommunikasjonen - Detaljer eller helhet - logiske nivåer - Ord og språkmønstre Tonalitet, hastighet og struktur i samtalen Hvordan sette mål Målsetningsmodellen - Forberedelser og planlegging - Alternative løsninger - Avslutning Metode og gjennomføring Opplegget vil være praktisk rettet med vekt på øvelser i mindre grupper for å integrere den nye kunnskapen på en effektiv måte. Kursholder og instruktører Norsk Omstilling & Utvikling as Kay Ellingsen Kursansvarlig Kay Ellingsen Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 2

3 GRUNNREGLER FOR FORHANDLINGS- OG MØTETEKNIKK Hvor ofte arrangeres det møter? Hvor ofte forhandles det? De fleste har en fornemmelse av at det er noe der skjer en gang i mellom. Virkeligheten er at vi forhandler med andre mennesker så godt som alltid. Når vi er sammen med andre mennesker, benytter vi alltid møtetekniske grunnregler som er mer eller mindre ryggradsbasert (ubevisste) Vi bør bli mer klar over på hvilken måte vi omgås mennesker i det daglige. Hvilke måter og metoder vi vanligvis bruker. Hvordan våre medmennesker reagerer på oss og vår omgangsmåte. Ved all kommunikasjon med andre buker vi en eller annen teknikk. Ofte er den ubevisst. Kan den gjøres mer bevisst og muligens forbedres? Hver eneste dag foretar vi mange forhandlinger. Når vi for eksempel diskuterer med partneren vår om hvem som skal gjøre hva, er det en forhandlingssituasjon. Når det skal tas beslutninger i familien om feriemål etc., er det også en forhandling. Spørsmålet er hvordan kan vi få bedre resultater i de møter og forhandlinger som vi deltar i? Før enhver forhandling må man klargjøre for seg selv hva ens eget mål med forhandlingen er. Det er ikke uvanlig at mennesker møtes i en forhandling og bare stiller krav om hva hver enkelt ønsker uten å ha reflektert over hva de er villige til å aksepter. I forkant av en forhandling må man derfor ha klart for seg hva ens egne optimale krav og ønsker er og samtidig hva man kan være fornøyd med å oppnå. Det er også viktig å gjøre seg kjent med grunnlaget for forhandlingen på forhånd og ta stilling til om man i det hele tatt ønsker å forhandle. Dessuten er det viktig å undersøke hva motpartens krav, ønsker og mål med forhandlingen er eller kan være. Hva er motpartens maksimale krav, og hva er han villig til at akseptere. Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 3

4 FORHANDLINGENS GRUNNFAKTORER For å oppnå et best mulig resultat i en forhandling, er det nødvendig å ha kjennskap til de tekniske, psykologiske og sosiologiske faktorer som enhver forhandlingssituasjon inneholder. Hvis vi ikke kjenner til eller er oppmerksomme på disse faktorene, kommer vi ofte til at føle på kroppen hva et dårlig forhandlingsresultat betyr. De viktigste fasene i en forhandling er følgende: 1. Taktisk og strategisk forberedelse 2. Praktisk forberedelse 3. Psykologiske momenter 4. Sosiologiske momenter 5. Argumenter 6. Spørreteknikk 7. Forhandlingens resultat En forhandling kan karakteriseres som en samtale mellom to eller flere personer som gjennom en interesseavveining fører til en beslutning. 1. Taktisk og strategisk forberedelse Når det er klart at en forhandling blir nødvendig, er det viktig med grundige forberedelser. Mange ganger kan forhandlingen vinnes gjennom forberedelser. En god og grundig forberedelse bør inneholde følgende punkter: Vurder hvem det skal forhandles med Søk opplysninger om motparten og om fakta i saken Sett deg i motpartens sted dvs. bruk 75 % av din forberedelsestid på å sette deg inn i motpartens situasjon, tanker, ønsker og håp og de siste 25 % på å legge din egen taktikk. Bestem målet du vil oppnå og tenk gjennom på forhånd hvor mye du er villig til å fire på dette underveis. Finn ut hvor mange som er i samme situasjon som du og vurder om de skal delta i forhandlingen. Vurder om motparten har den nødvendige kompetansen eller om det bare er overfladiske forhandlinger. Innrett deg deretter! Forberedelsene krever strategisk tenkning. Ønsker man å oppnå et godt resultat, må man være i stand til å forutse hva motparten vil og forberede egne argumenter til denne situasjonen. 2. Praktisk forberedelse De praktiske forberedelsene kan virke innlysende og selvfølgelige. Vi nevner de allikevel fordi vi opplever at det med ordentlige forberedelser på disse punktene kan oppnås flere fordeler. Punktene er: Tid: Hvis du har mulighet for å velge tidspunkt velg et tidspunkt hvor du er frisk og uthvilt og har hatt til grundig forberedelse. Særlig politikere har ofte forhandlinger om natten. Fordelen her kan kanskje være at motparten blir trøtt og lei og dermed firer på sine krav. Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 4

5 Sted: Fysiske rammer: Hvor foregår forhandlingen, er det mange avbrytelser, er det plass, er det tilgang til nødvendig underlagsmateriale etc. Er rammene i orden for deg. Er du på borte- eller hjemmebane. Varighet: Kan naturligvis ikke bestemmes på forhånd. Men ofte tar ting lengre tid enn antatt. Det skal være nok tid til at forhandlingen kan foregå i et rolig tempo. Et for raskt tempo preget av avbrytelser og uro, fører ikke til gode resultater. 3. Psykologiske momenter Der er en rekke psykologiske forsvarsmekanismer, som det er vesentlig å kjenne til for å forstå menneskers reaksjoner under en forhandling. Noen av de viktigste forsvarsmekanismene er: Etterrasjonalisering: Å forklare noe i nåtid med henvisning til feil i det som har skjedd - uten at dette kunne vært kjent. Det kunne jeg godt ha fortalt deg! (men han gjorde det ikke - og kunne sikkert heller ikke). Etterpåklokskap. Intensjonen er at fremstå i et bedre lys enn andre. Projeksjon: Å tillegge andre bestemte motiver og hensikter ut fra sine egne motiver. Tyven tror hver mann stjeler. Overføring: Å overføre sinne, aggresjon eller andre reaksjoner på et menneske som er uforskyldt i saken. Å rette baker for smed. Å skjelle ut partner og barn etter en dårlig dag på jobben. Rollespill: Å spille en bestemt rolle i forhold til andre for å dekke sitt innerste og kanskje mer sanne jeg. Å spille en rolle som man tror de andre forventer eller som man tror de andre liker bedre. Å spille leder. Når man møter disse psykologiske mekanismene i en forhandling, er det viktig å ikke nøye seg med å iaktta de ytre handlingene, men i stedet interessere sig for det som ligger bak den tilsynelatende uhensiktsmessige atferden hos motparten. Dessuten å være klar over sine egne forsvarsmekanismer. 4. Sosiologiske momenter Mennesket eksisterer ikke kun som individ, men også som medlem av ulike grupper. Denne sosiale sammenhengen har også betydning for forhandlinger. De fleste mennesker har behov for oppmerksomhet i form av ros, status osv. En forhandler som forhandler for en gruppe, tenker derfor mye på hvordan han vil bli oppfattet av sin gruppe når resultatet skal formidles. I en forhandling er det derfor viktig å vurdere om motparten kan selge forhandlingsresultatet i sin gruppe. Vi kan illustrere dette ved å legge merke til forskjellige politikeres kommentarer til et forhandlingsresultat etter et forlik. Det høres ikke alltid ut som det er det samme forliket de har inngått. Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 5

6 5. Argumenter Det er vanlig at man heller vil argumentere enn forstå. Vi hører sjelden særlig lenge på et menneske uten at vi begynner å vurdere hva vi selv skal si. Det er utrolig sjelden at vi kan endre et annet menneske ved hjelp av argumenter. Ofte gir det et langt større utbytte å lytte for å forstå problemene. Når vi kjenner til hva de rommer, kan de lettere settes sammen til en helhet. Argumenter som ikke er egentlige argumenter benyttes ofte. De er mest vanlige når forhandleren føler seg i en svak posisjon. En ting er teori - en annen er praksis er et eksempel på dette. Det er et veldig vanlig argument, men betyder jo bare Jeg vil ikke. 6. Spørreteknikk Ved å spørre på den riktige måten kan vi få en rekke opplysninger. Vi kan for eksempel få kjennskap til den andres problemer, motforestillinger og forventninger. Spørsmål kan: Utdype standpunkter Etterkontrollere vår forståelse Gi svar på mer enn man ellers ville få vite Forhindre at man blottstiller seg selv fordi det er den andre som snakker Ulike typer spørsmål: Direkte spørsmål (hva vil du oppnå?) Utdypende spørsmål (hva mener du med det?) Spørsmål, som bare kan besvares med JA, NEI eller DET VET JEG IKKE Det er ikke nok å spørre, man må også lytte. Det hjelper ikke mye å stille spørsmål hvis man ikke hører svaret!! 7. Forhandlingens resultat Hvis forhandlingen skal avsluttes - og ikke bare avbrytes / utsettes - skal det være oppnådd et resultat. Det er ikke en betingelse at begge parter er like fornøyde. Men begge parter skal være såpass fornøyde at en ny forhandling om det samme problemet ikke er nødvendig i den nærmeste fremtid. Forhandlingen bør avsluttes med en klar avtale - gjerne skriftlig. Til slutt er det viktig å huske at avslutningen bør være så personlig og menneskelig at man kan møte motparten senere uten at det hersker mistillit og motvilje på forhånd. Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 6

7 GRUNNREGLER FOR FORHANDLINGSTEKNIKK Å lytte Det er forskjell på å høre og å lytte. I forhandlingssituasjonen er det viktig at man ikke bare hører det man vil høre. Å lytte er ikke noen passiv prosess. Vær vennlig Vær alltid vennlig. Velg alltid en vennlig rolle. Begynn alltid forhandlingen med vennlighet. Voldsomme bevegelser, sterke ord og store utbrudd skal bare brukes hvis de er bevisst planlagt i forbindelse med argumentasjonen. Bruk øynene Øynenes, hendenes og føttenes bevegelser snakker sitt eget språk. Det er absolutt ikke så vanskelig å lære å tolke dette språket. Kroppens språk. Et ansiktsuttrykk sier ofte mye om hvilken tilstand den andre parten befinner seg i. Ved forhandlinger har man som regel mulighet til å iaktta den andre parten og særlig ved å være aktivt lyttende og observerende. Lås deg aldri fast Det kan bare forhandles mellom to parter så lenge det er bevegelse. Si bare unntaksvis nei uten en forhandling. Å låse seg fast i en bestemt posisjon, vil i realiteten si at forhandlingen er slutt. Ta aldri direkte standpunkt før det er helt nødvendig. Bevar overblikk og selvbeherskelse. Arbeid med fordeler Arbeid alltid med fordeler for din motpart. Forhandlere kommer ofte med forslag som gir forhandleren størst dekning i innledningen av en forhandling. Å begynne med å fremheve egne fordeler eller mål er forhandlingsteknisk dumt. Dette vil bare skape opposisjon og motvilje hos motparten. Man bør derfor bevisst innlede med å fremheve punkter som er med på å gi fordeler for motparten. Begynn dialogen om egne interesser på en slik måte at de fremstår som fordeler for motparten. På denne måten er det mulig å oppnå et interessefellesskap eller en interesseutjevning. Det vil som regel være mulig å finne felles fordeler ved forhandlinger. Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 7

8 VÅRE TRE SPRÅK Intellekt Emosjon Tonalitet Stemmeleie Volum Lingvistikk Språkets innhold Grammatikk Dialekt Ordvalg Kroppsspråk Gestikulering Mimikk Emosjon Intellektets språk: Mest presist, strategisk og bevisst. Emosjoner: Upresist, ekte og ubevisst. Kongruens: Samsvar og balanse mellom de tre språk: De tre språkene trekker i samme retning og forsterker kommunikasjonen. Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 8

9 VÅR INDRE KOMMUNIKASJONSMODELL LANDSKAP Ytre verden Hendelse SANSNING Representasjon FILTRERING KART FILTRE: Verdier Overbevisninger Minner Beslutninger Sansepreferanser Metaprogrammer (Personlighetsstruktur) FØLELSE Indre tilstand ATFERD FYSIOLOGI Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 9

10 4 KOMMUNIKASJONSFORMER L F Autoritær kommunikasjon L= Lede F= Følge etter L Konfliktfylt kommunikasjon L F? F Passiv kommunikasjon L F L Dynamisk kommunikasjon Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 10

11 KALIBRERING OG MATCHING KALIBRERING Kalibrering vil si å stille inn på og måle. Når vi kalibrerer holder vi oss til det ikke-tolkede sansebaserte KROPPSSPRÅK: Ansiktsfarge Hudens glans og struktur Pust Leppestørrelse Øynenes fokus Øyebevegelser Øynenes åpningsgrad Størrelsen på pupillene Kroppsholdning Symmetri Hendene Skuldre Fordeling av kroppsvekt TONEFALL OG STEMME: Stemmens klang Fyldighet Styrke Tempo Rytme Spennvidde Toneleie Monoton eller variert Vi bruker kalibreringen til: MATCHING Matching vil si å bygge bro mellom deg selv og en annen person. For å skape matching bruker vi det vi kaller RAPPORT. Det betyr at du slutter du deg til din samtalepartners måte å utrykke seg på ved, sensitivt og med respekt, å matche vedkommendes kroppsspråk, stemmeføring og ordvalg. EKSEMPLER PÅ ORDVALG REPRESENTASJONSSYSTEMER Visuelle: V Visuelt: Syn, bilder Se, kikke opplyse, klart, lyst, mørkt, perspektiv, A Auditivt Hørsel, lyd glimrende K Kinestetisk Berøring, følelse O Olfaktorisk Lukt Auditive: G Gustatorisk Smak Lytte, ringe, tone, buldre, snakke, høres, låter AD Auditiv digital Indre dialog Kinestetiske: Kjenne etter, tett, lekker, kald, press, legge vekt på, føle Auditivt digitale: Logisk, fornuftig, tyde på, si seg selv, gi mening Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 11

12 MATCHING OG RAPPORT Mennesker som er gode til å skape tillit og kontakt, benytter seg av en bevisst eller ubevisst evne til å matche andre og skaper derfor lett rapport. Mennesker som har god kjemi speiler som regel hverandres kroppsspråk og tonefall. Noen ganger kan det være en fordel å mismatche en annen for å skape distanse, eller for å få respektert en grense. Å matche eller mismatche bevisst gir gode forutsetninger for å skape seg gjennomslagskraft og lydhørhet. Det er viktigere å ta vare på seg selv enn å tilpasse seg andre. Derfor skal bevisst matching ha et positivt formål. Matching er en forutsetning for å skape rapport eller kontakt. God rapport med et annet menneske gir gode forutsetninger for å foreta eventuelle forandringer i måten å være sammen på eller i balansen mellom partene Enkle virkemidler i matching er pusterytme, kroppsbevegelser og kroppsposisjon. I tillegg volum på stemmen og tempo når vi snakker. Når du har matchet en person en liten stund og skapt god kontakt, kan du ved å endre kroppsspråket ditt, tonefall, mimikk, tempo osv., få den andre personen til automatisk å følge etter. Denne prosessen består av matching og ledelse (leading). Hvis du blir for lenge i den andre personens tilstand risikerer du å bli ledet av den andre. Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 12

13 TRENING I Å GJENKJENNE REPRESENTASJONSSYSTEMER Avgjør om følgende setninger er utrykk for et visuelt, auditivt, kinestetisk eller AD representasjonssystem. 1. Det var en strålende idé og det vil nok vise seg at du få god bruk for den. 2. Det synes klart at du ser annerledes på dette. 3. Jeg merker godt at du ikke legger så mye vekt på å være sammen med meg mer, 4. Den nye forretningen hans er en pangsuksess selv om han startet uten å vite noe om å drive forretning. 5. Stort sett går det fint med forholdet vårt og i noen perioder synes jeg det går glimrende. 6. Din måte å angripe tingene på legger et unødvendig press på familien min. 7. Det er fint hvis du legger en demper på snakketøyet så vi får litt ro her. 8. Det er et eller annet i det han sier som lyder feil i mine ører. 9. Den måten du prioriterer livet ditt på, gir ingen mening. 10. Det låter merkelig at han ikke kunne finne ut av det. 11. Jeg er glad for at vi har kommet så godt i gang med arbeidet. 12. Man kan jo godt holde sammen selv om det knirker litt innimellom. Det kan da ikke være sus og dus hele tiden. 13. Jeg føler at du hele tiden forsøker å få et overtak på meg. 14. Det er viktig å forstå at det du gjør er fullstendig ulogisk 15. Den tonen vil vi ikke ha her i huset. 16. Hva du synes om meg, påvirker meg ikke så mye lengre. 17. Det er flott at du ikke står så mye i skyggen av Knut lenger. 18. Jeg tror nok at du skal gå litt stille i dørene med denne historien inntil du får vite om det er noen annet enn sladder. 19. Jeg har fått meg et solid måltid, så nå er jeg i støtet. 20. Hvorfor ikke bare se gjennom fingrene med det nå så får vi se om noe annet viser seg etter hvert. 21. Jeg synes at din holdning til forslaget er fornuftig. 22. Det er nødvendig med noen idéer og en visjon hvis vil skal kunne skape en lys og positiv framtid. 23. For meg er det klokkeklart hva hun mener. 24. Han er sleip som en ål og vrir seg alltid unna. 25. Hun sier at hun ikke holder ut å høre om problemene mine lenger 26. Hvorfor ikke bare flyte med en gang i mellom. 27. Hun lyste opp ved tanke på at vi snart skal sees igjen. 28. Jeg føler ikke noe behov for å være hard overfor ham. Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 13

14 TRENING I Å KALIBRERE MÅL: DELTAKERE: Skjerpe oppmerksomheten i forhold til små nyanser i kroppsspråket og hva de betyr. A, B og C INSTRUKSJON: 1. A tenker på en person som hun liker godt mens B og C følger med på A s nonverbale signaler. 2. A tenker deretter på en person som hun ikke liker eller føler seg anstrengt og utilpass sammen med. B og C følger med på det nonverbale kroppsspråket. 3. B og C stiller nå spørsmål til A om de to personene. A svarer ikke på spørsmålene, men tenker over det B og C spør om. Det er viktig at A ikke forsøker å skjule sitt kroppsspråk bevisst. Spørsmålene kan for eksempel være: Hvem av de to personene er høyest, eldst, har lengst hår, er kraftigst bygd, bor lengst vekk, har mest utdannelse, er mest aktiv osv. B og C skal avgjøre hvem A tenker for hvert enkelt spørsmål bare ved å registrer nyanser i kroppsspråket. Notér underveis. 4. Etter 10 til 15 spørsmål sjekker B og C sine notater sammen. 5. B og C begrunner sine svar ut fra det de har observert hos A. 6. Bytt roller Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 14

15 TRENING I Å MATCHE/MISMATCHE MÅL: HUSK: Øvelsens mål er å gi deg en fornemmelse av hvor mye matching av kroppsspråk betyr for kontakten til et annet menneske. Tilpass kroppsspråk og tonefall. Sørg for at din kommunikasjon har samme karakter som den samtalepart, men unngå å kopiere den andres atferd. DELTAGERE: A og B INSTRUKSJON: Når den andre parten skifter kroppsstilling venter du litt før du følger etter. Det alltid lurt å lage en liten forsinkelse før vi tilpasser nonverbale signaler. Det er kropps- og kjønnsspesifikke forskjeller, som du må respektere. Det holder å matche med en del av kroppen eller stemmen hvis noe er helt unaturlig for deg. A og B etablerer en samtale. Helst om noe begge er interessert i. Det er lurt å stå. A s oppgave er å veksle mellom a matche og mismatche B i løpet av samtalen. B s oppgave er å konsentrere sg om innholdet i samtalen og oppføre seg som vanlig under en samtale. 1. A kopierer B s nonverbale atferd i starten. Bevegelser, kroppsstiling, mimikk osv. Speilingen skal foregå detaljert, men med innlagt forsinkelse. 2. A begynner nå å mismatche B s kroppsspråk. Bruk ulik gestikulering, kroppsspråk, mimikk, kroppsholdning osv. Legg merke til hvordan forandringen påvirker kontakten. 3. Mot slutten av samtalen matcher A igjen og legger merke til hva som skjer med kontakten 4. Samtal om opplevelsen av samtalen. 5. Bytt roller Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 15

16 SANSEBASERTE OBERVASJONER ELLER PROJEKSJON? Avgjør hvilke av setningene under som er sansebaserte og hvilke som er farget av observatørens vurdering. 1. Han løfter den høyre armen 2. Hun er sint 3. Ansiktsmuskulaturen er ikke så anspent nå lenger 4. Hun føler seg helt avslappet 5. Du rødmer 6. Skuldrene dine henger litt ned og buer framover 7. Han er tydelig lettet 8. Leppene hennes er litt atskilte og fylles med farge 9. Hun står sammensunket og ser bedrøvet ut 10. Han virker nervøs 11. Hodet hennes heller litt til venstre og den ene foten peker litt innover 12. Han kikker opp til venstre 13. Ansiktet hennes viser tegn på avsky 14. Du beveger deg nervøst 15. Du skifter vekten fra det ene benet til det andre mens du beveger armene og kikker rundt i rommet. 16. Stemmens klang er litt hes og lettere deprimert 17. Stemmens klang er ganske nasal og tempoet er temmelig raskt 18. Åndedrettet er mest i brystet og stemmen er stakkato Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 16

17 DEN SUKSESSRIKE SAMTALEN Kalibrering Matching Mismatching Rapport Pacing Forandring Ny innsikt Forankring Bevaring av status quo Leading Relasjon Kjenner/ kjenner ikke Hvor godt Stemning Trøst Oppmuntre Støtte Energi Retning Avklaring Handling Verktøy Nyorientering Eventuelt redefinering av mål Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 17

18 VAK-TEST Introduksjon Selv om vi mennesker er utstyrt med de samme 5 sansene er det stor forskjell på hvordan vi bruker dem. Noen bruker f.eks øynene mer enn ørene og omvendt. Sansene har med andre ord forskjellig betoning hos ulike mennesker og det har selvfølgelig en betydning for hvordan vi opplever verden. De visuelle vil være mer oppmerksomme på hvordan mennesker ser ut, hvordan kroppsspråket er og hvordan de beveger seg osv. Auditivt orienterte mennesker vil være mer oppmerksomme på lyder i sine omgivelser og på tonefallet andre utrykker seg med. De kinestetiske, dvs. de som først og fremst benytter følesansen, vil være svært oppmerksomme på temperatur, berøring osv. Ikke bare bruker vi sansene forskjellig, vi tenker også forskjellig. Vi bearbeider og registrerer våre sanseinntrykk i indre bilder, lyder, kroppsfornemmelser, lukter og smaksinntrykk. Når vi i løpet av oppveksten får et språk i form av ord, føyes den indre dialogen til de øvrige indre prosessene slik at vi har minst 6 måter å bearbeide virkeligheten på. Den ytre virkeligheten, som vi mottar gjennom sansene, er med andre ord representert visuelt, auditivt, kinestetisk, olfaktorisk (lukt), gustativt, (smak) og verbalt i form av et indre språk. I NLP kaller vi de indre bildene for det visuelle representasjonssystem (V), de indre lydene for det auditive representasjonssystem (A) og kroppsfornemmelsene for det kinestetiske representasjonssystem (K). Den indre dialogen, det vi tenker i ord og setninger, kaller vi det auditivt digitale representasjonssystem (AD) Grunnen til at vi kobler den indre dialogen med det auditive er at vi så å si hører vår egen indre stemme eller lytter til våre egne tanker. Digitalt betyr her at setningene består av sekvenser av ord. Enten er ordene der eller så er de ikke i motsetning til i det auditive system hvor lydene er analoge dvs. at tempo, klang volum osv. kan ha flytende overganger. Personer med forskjellig betoning av representasjonssystemene vil ha svært forskjellige måter å tenke, føle og handle på. Hvis vi ønsker å forstå våre medmennesker bedre, og være i stand til å skape god kontakt med dem, kan det være nyttig å ha kunnskap om representasjonssystemene. Testen du nå skal fylle ut vil avsløre hvordan du selv sanser og tenker. Vi har 6 representasjonssystemer å bearbeide virkeligheten med. Spørsmålet er hvordan vi primært oppfatter og bearbeider den ytre verden inne i oss selv. Besvar testen så spontant som mulig. Gå gjennom spørsmålene ganske raskt og betrakt resultatet som en pekepinn snarere enn et presist svar. Hvis du gjentar testen senere kan det være mindre variasjoner. Betoningen av representasjonssystemene kan nemlig variere hos et menneske i forskjellige perioder og sammenhenger. God fornøyelse! Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 18

19 Hvilke sanser bruker du mest? Sett et poengtall utenfor hver av setningene med følgende gradering: 4 For beskrivelsen som passer best 3 For beskrivelsen som passer nest best 2 For beskrivelsen som passer tredje best 1 For beskrivelsen som passer dårligst A Jeg baserer viktige avgjørelser og beslutninger på: at jeg kan fornemme de forskjellige mulighetene og at jeg får en følelse inne i meg av hva som er at en av mulighetene høres riktig ut og at det er noe som lyder kjent. * at jeg kan få overblikk over de ulike mulighetene og se hva som ser riktigst # en presis gjennomgang og en nøye vurdering av mulighetene. B Under en diskusjon blir jeg lettest påvirket den andres stemme og måten han eller hun snakker på. C Jeg utrykker best hva som foregår inne i meg selv ved: * å uttrykke meg billedlig på en måte som illustrerer med hvilke øyne jeg opplever tingene. å være ærlig i forhold til hva jeg føler og fornemmer. # formulere akkurat hva jeg mener og hvilken holdning jeg å bruke stemme og tonefall på en talende måte. D Hvis jeg skulle velge ville være lettest for meg justere meg fram til riktig lyd og lydstyrke på et stereoanlegg. # velge det intellektuelt mest relevante punktet fra et interessant tema. prøve og velge de mest komfortable møblene. * velge de flotteste fargene og fargekombinasjonene. * den andres ansikts utrykk og kroppsspråk Jeg er: E # om den andres argumenter gir mening om jeg kan merke hva den andre virkelig veldig oppmerksom på lydene i omgivelsene mine. # veldig nøye med få ny informasjon og nye fakta til å gi mening. sensitiv i forhold til hvordan klærne mine føles mot kroppen. * sterkt influert av farger og hvordan et rom ser ut. Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 19

20 F Når jeg skal lære å bruke f.eks et nytt verktøy foretrekker jeg: * å se på en person som bruker det slik at jeg kan se hvordan det kan Den viktigste måten for meg å høre fortalt til hva og hvordan det kan brukes. # å få en logisk oppbygd bruksanvisning som jeg kan følge. å hoppe ut i det og finne ut av det ved å prøve meg fram med hendene. G Hvis jeg skal lære noe nytt foretrekker jeg: * å få et overblikk over stoffet ved å få det illustrert på tegninger, bilder eller ved grafiske framstillinger. # at det er en logisk sammenheng i måten stoffet er strukturert på og at det er bygget på at underviseren er en god forteller som kan bruke stemmen sin til å engasjere og motivere. at undervisningen består mest av praktiske oppgaver som gjør at jeg kan bruke kroppen. H Hvis jeg skulle tenke på en tur ved stranden en sommerdag har jeg lettest for å forestille meg: # å tenke over eller snakke med meg selv om hvordan en slik strandtur kunne være og hva jeg mener med å være på stranden. I Den viktigste måten for meg å finne ut om kjæresten min eller ektefellen min setter pris på meg er ved: at han eller hun kjærtegner meg eller berører meg på en bestemt måte. * at jeg kan se på hans/hennes mimikk, uttrykk i øynene og at han/hun forteller meg det med et bestemt tonefall og en bestemt klang i stemmen. # at han eller hun kan begrunne overfor meg hva han eller hun liker ved meg og hva det spesielt er han eller hun setter pris på. Jeg er god til: J å merke hva som skjer i kroppen min og hva jeg føler. * å se indre bilder og huske hvordan folk og steder ser å huske hva andre mennesker har sagt og sitere dem. # å bli enig med meg selv om hvilke oppgaver og gjøremål som har høyest prioritet og lage en fornuftig at jeg hører lyden av bølgene, måkene, og voksne og barn som snakker og roper. å merke hvordan det føles å gå i den varme sanden, føle den varme luften mot huden og lukte saltvann og solkrem. * å kunne se klare levende bilder av det blå havet, stranden, barn og voksne. Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 20

21 Utregning I starten på hvert spørsmål er det et tegn Fyll inn tallet du har skrevet utfor hvert Tegn og hvert spørsmål i tabellen under. Summér hver kolonne. Det kan makismalt være 40 poeng i en kolonne. A B C D E F G H I J SUM # * = = Auditivt = Kinestetisk # = AD Alle mennesker bruker samtlige representasjonssystemer forutsatt at nervesystemet fungerer normalt. Hvor mye hvert enkelt brukes vil være avhengig av arv, miljø, temperament osv. Representasjonssystemene fungerer parallelt. For noen av oss ligger bruken av ett eller flere representasjonssystemer utenfor bevisstheten. Vi er kanskje ikke oppmerksomme på at vi tenker i bilder eller hører indre lyder. Vi kan derfor forledes til å tro at vi ikke kan gjenkjenne lyden av stemmer, klanger osv. Når vi snakker om den visuelle eller kinestetiske type osv., er det snakk om hvilket representasjonssystem som er mest framtredende. Dette kan også variere i forhold til plutselige humørsvingninger eller livsfase. Til hvert representasjonssystem hører det forskjellige måter å oppleve på, forskjellige adferdsmønstre, stressreaksjoner, kroppslige utrykk osv. Når man matcher og speiler det kroppsspråk, tonefall og ordvalg de forskjellige sansetyper bruker, vil det øke graden av tillit og kontakt betydelig. Det er svært nyttig for å bygge tillit og gjensidig forståelse å kunne forstå og gjenkjenne de forskjellige representasjonssystemene. Variert bruk virke dessuten virke integrerende på personligheten. Når du bevisst trener deg i å bruke de forskjellige sansene og representasjonssystemene, utvider og nyanserer du samtidig din egen evne til å oppfatte, tenke og føle. Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 21

22 ØYEBEVEGELSESMODELL Visuelt konstruert (VK) Visuelt husket (VK) Auditivt konstruert (AK) Auditvt husket (AH) Kinestetisk (K) Auditivt digitalt (AD) Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 22

23 TRENING I Å GJENKJENNE ØYEBEVEGELSER INSTRUKSJON: Finn en partner og still spørsmålene under mens du er oppmerksom på personens øyebevegelser. Skriv ned disse bevegelsene for hvert spørsmål. Personen svarer enten kort eller bare nikker når han/hun har svaret uten å si det høyt. Når dere er ferdige, bytt roller. Spørsmål som krever at du husker visuelt (VH): Hvilken farge har tannbørsten din? Hvordan ser utsikten fra kjøkkenvinduet ditt ut? Hvilken vei er stripene på en tiger? Omtrent hvor høyt er huset du bor i? Hvem av vennene dine har lengst hår? Spørsmål som krever at du konstruerer noe visuelt (VK): Hvordan ville du se ut med lilla hår og grønne briller? Kan du forestille deg en politikonstabel i stripete klovnebukser? Forestill deg en liten grønn trekant inne i et rødt kvadrat Hvordan staves fornavnet ditt bakfra? Spørsmål som krever at du husker lyder (VH): Hvordan er lyden av en hund som bjeffer? Hvordan er lyden av dørklokka i huset ditt? Hvordan er lyden av opptattsignalet i telefonen? Kan du huske din mors stemme? Spørsmål som krever at du konstruerer lyder (VK): Hvordan ville det låte hvis 10 mennesker ropte på en gang? Hvordan ville stemmen din lyde under vann? Hvordan ville det høres ut hvis en hest kunne snakke på tysk? Kan du komponere en liten melodi i hodet ditt akkurat nå? Spørsmål til den kinestetiske sansen: Hvordan føles det å ha en ulltrøye mot kroppen? Liker du å bli kilt? Hvordan føles det å ta på seg et par våte sokker? Hvordan er det å sitte i et deilig varmt badekar? Spørsmål til den indre dialogen (AD): Hvilken stemme bruker du når du snakker med deg selv? Hva synes du er mest fornuftig å bruke tid på å filosofere over? Hva sier deg mest: Å vurdere dine viktige beslutninger på egenhånd eller å diskutere dem med andre? Hva sier du til deg selv når noe skjærer seg? Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 23

24 MÅLSETNINGSMODELLEN Nåværende tilstand Hva er problemet Hva er din aktuelle situasjon 1. Positivt formulert mål Hva er det du vil oppnå? Hva ønsker du deg? 2. Konkret mål Hva vil du helt konkret tenke, føle, gjøre, tro på osv. 3. Beviselig mål Hvordan vet du at målet er nådd og at du har fått ønsket ditt oppfylt? Hva skal du se, høre og føle som forteller deg at du har oppnådd det du gjerne vil? Hvordan vil omgivelsene dine eventuelt kunne vite at du har nådd målet ditt? 4. Kontroll Er det du vil oppnå noe du har kontroll på selv? Hva kan du gjøre for å komme i gang? Hvordan skal du ta vare på det du har oppnådd når du har nådd målet? Er det noe eller noen som kan 5. Tid og sted Ønsket tilstand Grunnen til den nåværende tilstand Likevektsskapende Ressurser Effekten av å oppnå ønsket tilstand hindre deg i å nå målet? Hvor, når og eventuelt i forhold til hvem ønsker du å nå målet ditt? Hva er det som hindrer deg i å oppnå det du gjerne vil? Finnes det hindringer i omgivelsene dine, atferden din, dine evner og ferdigheter, overbevisningene dine eller i identitetsfølelsen din? Hvilke ressurser skal du bruke for å overvinne hindringene og nå målet ditt? Hva vil være den positive effekten av at du når målet ditt? Er det eventuelt noen negative konsekvenser for deg selv eller andre? Kan du miste noe ved å oppnå målet ditt? Er det å oppnå målet i overensstemmelse med hvem du er eller gjerne vil være? Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 24

25 NEVROLOGISKE NIVÅER Hvem ellers? VISJON/ MISSION/ STØRRE ENN MEG Hvem eller hva er større enn deg? Hvem? IDENTITET Hvem er du i denne situasjonen? Hvorfor? VERDIER OG OVERBEVISNINGER Hva tror du på? Hvorfor er dette viktig for deg? Hvordan? EVNER OG FERDIGHETER Hvilke ting er du i stand til å gjøre? Hva? ADFERD Hva gjør du? Hvor og når? OMGIVELSER Hvor befinner du deg? Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 25

26 OPERASJONELLE STRATEGIER I N T E N S J O N A T F E R D R E F L E K S J O N MÅLSETNING MÅL Hva vil du gjerne oppnå? Hva er din intensjon? Hva er realistisk? Hvordan gjøre målet: Spesifikt, Målbart, Attraktivt, Realistisk, Tidsbestemt BEVIS Hva skal du se, høre, føle, tenke for å vite at målet ditt er nådd? OPERATIVE STRATEGIER HANDLING Hva vil du gjøre? På hvilken måte? Er denne måten å gjøre det på hensiktsmessig i forhold til din intensjon? Skaff deg alternative handlingsmuligheter STATUS SAMMENLIGNING Sammenligner mål, intensjon og resultat Er du fornøyd med resultatet? Har du nådd målet? Hvis ikke: Vurder om det er i målsetnings- eller handlingsfasen det må til en endring. Er målet f.eks. realistisk og oppnåelig? Skal du handle annerledes? Har du nok handlingsalternativer? EFFEKT VIRKNING Hva er den konkrete virkningen av å ha nådd målet? Hvilke avvik er det mellom mine forestillinger om målet og virkningen? Hva er jeg fornøyd med hos meg selv? Er det noe jeg kunne ha gjort bedre? Hva har jeg lært til en annen gang? SETT NYE MÅL UTVIKLING Hvilke nye mål vil jeg sette meg? Hvilke justeringer må gjøres? Hva skal jeg holde fast på av det jeg allerede har oppnådd? Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 26

27 ULIKE SPØRSMÅLSTYPER Ledende spørsmål: Eksempel: Du er vel godt fornøyd med løsningen?! Svaret er innebygd i spørsmålet. Derfor forteller den slags spørsmål mer om den som spør enn den som svarer. Lukkede spørsmål: Eksempel: Er du fornøyd med løsningen? Svaret gir i utgangspunktet bare svarmulighetene: Ja, nei eller vet ikke. Bruker du slike spørsmål får samtalen lett karakter av et forhør. Presiserende spørsmål: Eksempel: Vil det si at det trengs en annen løsning? Dette er et lukket spørsmål, men en spesiell variant som minner den som svarer om hva samtalen dreier seg om. Dette virker styrende på samtalen. Åpne spørsmål: Eksempel: Hva vil du fortelle om den aktuelle situasjonen? Svareren har mange svarmuligheter. Hun/han kan selv velge svaret. Derfor må du gi den spurte god tid til at tenke seg om. Svarene på åpne spørsmål kan være lange, men de gir deg ofte mye informasjon både i det som blir sagt og i det som ikke blir sagt. Det ligger også viktig informasjon i måten ting blir sagt/ikke sagt. Hvordan spørsmål: Eksempel: Hvordan mener du vi skal angripe det? Spørsmålet gir mulighet til utdypning og styrer samtalen inn mot det som ønskes utdypet. Påpeke motsigelser: Eksempel: Før sa du at du var fornøyd med løsningen, men nå høres det ut som om du ikke er helt fornøyd likevel. Spørsmålet påpeker motsigelser i det som er sagt. Denne type spørsmål er viktige hvis du ønsker at samtalen skal være en fremadskridende erkjennelsesprosess Du må være forberedt på tenkepauser etter slike spørsmål. Kanskje har den som svarer aldri tenkt over dette før - eller på denne måten. Pauser: Du skal ikke være redd for pauser selv om disse oppfattes som pinlige av noen. Kunst er pauser - stor kunst er store pauser. (John T.Hansen) En pause blir ofte oppfattet som et spørsmål eller en oppfordring til å utdype det som er sagt. Det er ofte etter pauser at samtaler beveger seg et lag dypere. I pausen får personen mulighet til å tenke videre så du bør ikke stoppe tanken med et nytt spørsmål for raskt. Dobbelte spørsmål - dobbelt innhold: To spørsmål på én gang bør du unngå. Du får som regel kun svar på det siste - eller så ved du ikke alltid hva du får svar på. Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 27

28 CASEOPPGAVE PERSONAL/HMS SAK OPPGAVEN: Saken gjelder en 49 år gammel medarbeider som har vært, og er, mye sykemeldt. Det er både hyppig korttidsfravær og lengre fravær. Diagnosen er uklar. I tillegg fungerer medarbeideren dårlig når han er på jobb. Det har vært tilfeller av det ledelsen mener er ren tjenesteforsømmelse. Medarbeideren har også fått en skriftlig advarsel på bakgrunn av dette for en tid tilbake. Situasjonen er uavklart og det skaper store problemer for personellsituasjonen ved avdelingen. Tillitsvalgte er orientert. Ledelsen har bedt om et møte med medarbeideren og han ønsker nå å ha med seg sine fagforeningsrepresentanter på møtet. Medarbeideren er i en vanskelig økonomisk situasjon med mye boliggjeld og noen usikrede forbrukslån og har en ufør kone. Ledelsens mål er å få en stabil personellsituasjon ved avdelingen og ønsker å gå til oppsigelse. Den ansattes mål er å beholde jobben og de tillitsvalgte støtter opp om dette. Gjennomfør møtet. INSTRUKSJON: Gruppen deles i fire roller: Arbeidsgiver, tillitsvalgt, arbeidstaker og observatør Arbeidsgiver- og tillitsvalgte møtes først separat for å forberede møtet og sette opp strategi. Hvordan tenker motparten? Alternative strategier. Akseptable kompromisser? Bruk de teknikkene du har lært når du gjennomfører møtet. Observer, lytt, tolk, skap tillit gjennom observasjon og tilpasning av atferd. Forsøk å lede den andre parten mot ditt mål. Observatøren (e) noterer det de opplever og gir feedback om det de har observert etter møtet. Bytt roller! Norsk Omstilling & Utvikling as E-post: 28

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Grunnleggende salg. Kommunikasjon er. Hvordan du sier det. Ordene du sier. Temaer. Hvorfor forsvinner kunder?

Grunnleggende salg. Kommunikasjon er. Hvordan du sier det. Ordene du sier. Temaer. Hvorfor forsvinner kunder? Grunnleggende salg Temaer Kundebehandling Kommunikasjon Kundens behov Argumentasjon Innvendingsbehandling Selgende tilbud Avslutte salget 1 2 Hvorfor forsvinner kunder? Kommunikasjon er 1 % dør 3 % flytter

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Kan Du Hundespråk? En Quiz Kan Du Hundespråk? En Quiz Hunder kommuniserer primært gjennom kroppsspråk, lukter og lyder. Det er en god idé å lære seg det grunnleggende innen dette området for å kunne forstå hunden bedre. Prøv å svare

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN En treningsmanual av Per Isdal HVA? Dette er et enkelt treningshefte for å utvikle bedre aggresjonskontroll. Metoden baserer seg på å jobbe med 4 trinn i

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Salg! Business to business. v/ulf Rasmussen Partner, Euro Business School

Salg! Business to business. v/ulf Rasmussen Partner, Euro Business School Salg! Business to business v/ulf Rasmussen Partner, Euro Business School Mega trender for salgsorganisasjoner Kilde: McKinsey & Company - 2014 Side 3 Mega trender for salgsorganisasjoner Kilde: McKinsey

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

SALG-FORHANDLING-KOMMUNIKASJON

SALG-FORHANDLING-KOMMUNIKASJON 2015 - SALG,FORHANDLING OG KOMMUNIKASJON NORDIC SALES ACADEMY AS SALG ER PROSESS DE 12 SALGS SUKSESS KRITERIENE GODE RESULTATER DIN EVNE TIL Å KOMMUNISERE SALG-FORHANDLING-KOMMUNIKASJON Bli en profesjonell

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Marita Handeland 28. februar 2010 Innhold 1 Innledning 1 1.1 Samtaleutskrifter......................... 1 2 Samtale med barn 1 3 Dialogferdigheter 2 3.1 Innføringsreplikker........................

Detaljer

Nyttårsforsetter? eller personlige ønsker for 2013? Personlig utvikling

Nyttårsforsetter? eller personlige ønsker for 2013? Personlig utvikling Nyttårsforsetter? eller personlige ønsker for 2013? Godt nytt år. Hvilke ønsker har du for 2013? Jeg mener ønsker i stedet for forsetter. Forsetter er for mange sånt som raskt går av moten i midten av

Detaljer

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

2015 - FORHANDLING OG KOMMUNIKASJON NORDIC SALES ACADEMY AS FORHANDLING & KOMMUNIKASJON

2015 - FORHANDLING OG KOMMUNIKASJON NORDIC SALES ACADEMY AS FORHANDLING & KOMMUNIKASJON SALG ER PROSESS DE 12 SALGS - SUKSESS KRITERIENE GODE RESULTATER DIN EVNE TIL Å KOMMUNISERE FORHANDLING & KOMMUNIKASJON Bli en profesjonell forhandler Dette 2 dagers kurset i Salg, forhandling & kommunikasjon

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Oppfølgingsseminar for Mentor 3. Oslo bispegård 14.11.2011

Oppfølgingsseminar for Mentor 3. Oslo bispegård 14.11.2011 Oppfølgingsseminar for Mentor 3 Oslo bispegård 14.11.2011 Silje Bull-Njaa Larsen silje@inovati.no Hva er coaching? Coaching er en samtalemetode som tar utgangspunkt i at folk er kreative og ressurssterke.

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Det magiske samspillet

Det magiske samspillet Det magiske samspillet Kommunikasjon og ulikheter Arild Tørstad AS - Prestasjonsutvikling - HR 1 «Forskjelligheten» I møte med andre på ulike arenaer: Møter Arbeidsoppgaver Team Kjemi Salg Privatlivet

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

For at en hund skal føle seg trygg må den få oppleve vennlighet, faste regler, utfolde seg i aktiviteter, kjærlighet og kos.

For at en hund skal føle seg trygg må den få oppleve vennlighet, faste regler, utfolde seg i aktiviteter, kjærlighet og kos. Etter hvert som det har blitt vanligere å ha hund, har også hundens oppgaver forandret seg. I dag er den viktigste egenskapen hos alle våre hunder det å være en god familiehund, en kamerat og et familiemedlem

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører

Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører t kummel s r e t e d arn syns s Mange b å sykehu p e r æ v å du sier a v h r e r kke hø re Hvis de i a skumle d n e t e d er statped.no/helsetegn Til

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

IMPULSUKA BERGEN. 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.

IMPULSUKA BERGEN. 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21. IMPULSUKA BERGEN 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.00 Avslutning 1 DISKUSJON Hva legger vi i en GOD INSTRUKTØR? Fra klubbens ståsted

Detaljer

Den profesjonelle samtalen i skole og barnehage. Fra småprat til pedagogisk verktøy

Den profesjonelle samtalen i skole og barnehage. Fra småprat til pedagogisk verktøy Den profesjonelle samtalen i skole og barnehage Fra småprat til pedagogisk verktøy Gregory Bateson Alt er kommunikasjon Dag Sørmo Om å gi råd eller kanskje veilede råd er en farlig gave, selv fra de vise

Detaljer

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012) Regional Nettverkskonferanse Bodø, 05-06.11.15 Helsefremmende arbeid: Med fokus på styrker og ressurser Lisa Vivoll Straume Ph.D / Faglig leder Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes,

Detaljer

SALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte

SALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte SALG Hvorfor skal vi selge? For å sikre at For å sikre at Hva er salg? Salg er å få På samme måte Selgerstiler Skal vi bare være hyggelige eller selge for enhver pris? Salgsintensitet Målrettet salg Definere

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære Wellness Utviklings Aktivitet Bruk tiden din godt Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Større følelse av kontroll ettersom du styrer tiden, tiden styrer ikke deg Den sosiale

Detaljer

Ved spesialist i psykologi Eva Tryti

Ved spesialist i psykologi Eva Tryti Ved spesialist i psykologi Eva Tryti Vennlig lærer, kommuniserende og forståelsesfull? Skarpøyd fagperson? Enda en overvåker utsendt av myndighetene? De ulike rollene skaper ulike arenaer: Samarbeid Kontroll

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

ØVELSE Formål: Bli kjent

ØVELSE Formål: Bli kjent IT BRANSJEN Gjennomføring ØVELSE Formål: Bli kjent 1. På egenhånd: Hva er du mest opptatt av? Reflekter litt på egenhånd. Bruk tusjer, penner og/eller fargeblyanter og bruk maks 5 minutter til å tegne

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

Lederskap og Enneagrammet

Lederskap og Enneagrammet Lederskap og Enneagrammet En leders jobb er å Type 1..sette klare mål og inspirere andre til å nå dem 2..vurdere styrken og svakheten til teammedlemmer og motivere og fasilitere mennesker mot å oppnå organisasjonens

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut.

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Mange personer med ASF har tilleggsdiagnoser, men ikke alle. Vi kjenner ikke til årsaken til autisme,

Detaljer

Introduksjon til alle styrekursmodulene

Introduksjon til alle styrekursmodulene Introduksjon til alle styrekursmodulene Denne introduksjonen er en veiledning til dere som skal være kursledere på styrekurset. Introduksjonen setter dere inn i hva som er kursets formål, den forklarer

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Hjemmeaktiviteter med barnet ditt

Hjemmeaktiviteter med barnet ditt Kommunikasjonsskjema fra lærere/barnehageansatte DUÅs skole- og barnehageprogram, til 03/2011 foreldre Hjemmeaktiviteter med barnet ditt Regler for barnehage/skole og regler som gjelder hjemme I barnehagen

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

11.06.14. Presentasjonsteknikk. Fire hovedemner. Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Kommunikasjon. - det den andre forstår

11.06.14. Presentasjonsteknikk. Fire hovedemner. Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Kommunikasjon. - det den andre forstår 11.06.14 Fire hovedemner Presentasjonsteknikk med Tekna og CecilieTS as 1. Planlegging. Ta rommet. 2. Dine kommunikasjonsverktøy. 3. Argumentasjon. Spørsmål/kommentarer. 4. Struktur og tidsbruk. Oslo,

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt Kondisjonstest - løp Løp i gymsal rundt markører med en varighet på 6 minutter. Det løpes i en rektangelformet bane på 44m, langsider er 15m og kortsider er 7m. To hindringer pr runde Midt på den ene langsiden

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Fagdag for ansatte i skole og SFO - 12.3.14 Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs

Fagdag for ansatte i skole og SFO - 12.3.14 Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs Fagdag for ansatte i skole og SFO - 12.3.14 Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs AKTIVE PAUSER OG AVSPENNING Atle Rolstadaas Hopp inn, hopp ut Utstyr: ingen Alle stiller seg i en sirkel

Detaljer