Områderegulering Været. Planbeskrivelse

Transkript

1 ======== === Områderegulering Været Del av gnr. 52 i Smøla kommune ==== ==== Planbeskrivelse August 2014 == ====== PlanID Side 1 av 14

2 Innhold Planområde / bakgrunn...3 Prosess før 1. gangs behandling...3 Generelle vurderinger til arealformål og hensynssoner...4 Konsekvenser...8 Prosess etter 1. gangs behandling Risiko og sårbarhet Side 2 av 14

3 Planområde / bakgrunn Reguleringsplanen omfatter alle bebodde øyer på Været, Klakken og Nordset på Veiholmen, samt tilgrensende sjøområder med holmer og skjær. Været er et gammelt fiskevær med tett bolig- og sjøhusbebyggelse, forretnings- og næringsbygg, forsamlingslokaler og mindre overnattingssteder av forskjellig slag. Boligbebyggelsen er av varierende, til dels lav teknisk standard, og brukes for en stor del som fritidsboliger. Ubebygde deler av planområdet preges av lave, nakne og værharde berg i dagen, med svært lite vegetasjon. Gjeldende kommunedelplan for Veiholmen nord av 2007 dekker hele planområdet. Tidligere reguleringsplan for Været av 1991 med antikvariske retningslinjer, og omregulering av 1997, erstattes av den nye reguleringsplanen. Begge nevnte reguleringsplaner annulleres i sin helhet, selv om de i noen tilfeller strekker seg lenger ut i sjøen enn ny plan. Mål og hovedutfordring Været har stor kulturhistorisk verdi og stor betydning som et særpreget bo-område i Smøla kommune. Hovedmål for reguleringsarbeidet er å styrke Været som boligområde innenfor rammer som sikrer bevaring av det særpregede kulturmiljøet. Fast bosetting og næringsutvikling regnes som en viktig faktor for å bevare et levende kulturmiljø på Været. En god balanse mellom disse hensynene antas å virke gjensidig positivt på hverandre. Berørte myndigheter, privatpersoner, bedrifter og organisasjoner synes å være enige om hovedmålsettingen. Akseptabel boligstandard etter dagens krav krever omfattende endringer av eksisterende boligmasse. Strenge bestemmelser om bevaring av verneverdig bebyggelse i tidligere reguleringsplan har vist seg å virke hemmende på opprusting og vedlikehold av boligmassen. En hovedutfordring for planarbeidet har vært å sikre gode rammer for utvikling av boligmassen på Været, samtidig som bygningsmiljøets særpreg bevares. Prosess før 1. gangs behandling Reguleringsplanen er utarbeidet av Areal & Plan AS, på oppdrag fra Smøla kommune. Reguleringsarbeidet ble kunngjort i Nordvest-nytt og Tidens Krav 20. mai 2009, i henhold til 27-1 i plan og bygningsloven av Grunneiere og alle postadresser på Været ble varslet ved brev datert 6. april Åpne møter er holdt 29. april 2009 og 12. februar Vurdering av behov for konsekvensutredning Planen er ikke automatisk utredningspliktig etter 2 i forskrift om konsekvensutredning av Planlagte tiltak vurderes heller ikke å være utredningspliktig etter 3 og 4 i samme forskrift. Ei ny småbåthavn med plass til 24 småbåter og enkelte mindre tilpasninger i arealbruk i forhold til gjeldende kommuneplan vurderes ikke å ha vesentlige virkninger etter forskriftens 4. Særlig verdifulle kulturmiljø, jfr. 4 bokstav a, er godt kjent gjennom tidligere reguleringsprosess. Planen vurderes ikke å gi vesentlige endringer i forurensingsfare, risiko og sårbarhet, helsesituasjon eller tilgjengelighet etter forskriftens 4, bokstavene g til j. Side 3 av 14

4 Selv om planen ikke omfattes av gjeldende forskrift om konsekvensutredning, er konsekvenser av nye tiltak vurdert på oversiktsnivå i eget kapittel om konsekvenser lenger ut i dokumentet. Habilitet Innkomne krav fra flere privatpersoner, om å kjenne Fylkeskonservatoren innhabil i planprosessen, er avvist. Reguleringsplanen er behandlet av Smøla kommune som selvstendig planmyndighet. Fylkeskonservatoren har status som berørt fagmyndighet etter plan- og bygningslovens 5-2, jfr. 1-4 i samme lov, og er involvert i planarbeidet i den grad kommunen har funnet hensiktsmessig. Generelle vurderinger til arealformål og hensynssoner Bolig Fortsatt bruk som boligområde antas å være viktig for bevaring av det verneverdige bygningsmiljøet på Været. Bruken av Været som boligområde er imidlertid truet av til dels lav teknisk standard på eksisterende bebyggelse. Det har vist seg å være en stor utfordring å oppnå akseptabel boligstandard innenfor rammen av tidligere reguleringsbestemmelser med antikvariske retningslinjer. Mange boligeiendommer på Været brukes i dag som fritidsbolig, hvilket bidrar til å sikre en viss bruk og vedlikehold av bygningsmassen. Boligområdene er konsekvent regulert til bolig, selv om mange eiendommer er i bruk til fritidsbolig. Dette medfører noe strengere byggtekniske krav ved byggetiltak enn for fritidsbebyggelse. Krav om minimum èn biloppstillingsplass pr. boligenhet er lagt inn i reguleringsbestemmelsene, for at nye bygg ikke skal føre til økt press på offentlige og andre felles parkeringsplasser. Bestemmelsen vil ikke ramme eiendommer som i dag ikke har plass til biloppstilling, før eventuell gjenoppbygging av revet eller skadet bygg. Områder på Nordset er regulert til nye boligtomter, i tråd med gjeldende kommuneplan. Naustparsellen til bnr. 51 er etter ønske fra grunneier omdisponert til bolig, fordi den egner seg dårlig til naust, og grenser til boligeiendommer på begge sider. Bnr. 438 er nylig fradelt til boligformål, og er derfor regulert til bolig, selv om det gamle fjøset på eiendommen i dag brukes til naust. Kombinert formål: Bolig / forretning / kontor Tre større områder, ved Samvirkelaget, Dykkersenteret og Klakkabrygga, er regulert til kombinert formål bolig / forretning / kontor. Dette er stort sett i tråd med eksisterende bruk av områdene. For Klakkabrygga er kombinert formål valgt for å gi fleksible utviklingsmuligheter for det store bygget som tidligere ble brukt til fiskeindustri. Naust / sjøhus Nye naustområder er regulert i tråd med jordskiftedom av 2001 og tidligere reguleringsplan. Det har lenge vært et prinsipp at alle boligeiendommer skal tilbys tilgang til nausttomt, for å sikre og videreføre nausttilgang for boligeiendommer som en del av grunnlaget for utbyggingsmønsteret i planområdet. Innenfor begrensede arealressurser vil kommunen forsøk å oppfylle og videreføre dette prinsippet. Side 4 av 14

5 For å sikre formålet med planen skal det legges vekt på å opprettholde de store sammenhengende naust- / sjøhusområdene, på tross av et visst press på omdisponering til andre formål, særlig turistnæring og bolig / fritidsbolig. Enkelte nausttomter er omdisponert, i tilfeller der det samsvarer med faktisk arealbruk på tilgrensende eiendommer. For øvrig henvises fritids-, bolig- og turistformål i utgangspunktet til arealer som ikke egner seg for naust, slik at de sjønære arealene kan forbeholdes naust. Ønske om å innføre kombinert formål rorbu / bolig er avvist av samme grunn. Ønsker om å innføre kombinert formål naust / rorbu er også avvist, for å sikre utseende og fysisk tilrettelegging som naust. Kommunens motivasjon er å sikre bestående/tradisjonelle eiendomsstrukturer og etablerte eiendommers kultur og lokalhistoriske betydning. Dette betinger at kommunen: 1. Krever sammenføyning med kjøpers boligeiendom ved salg av nausttomt fra kommunal grunn. Dette er en privatrettslig disposisjon kommunen som selger kan gjøre, men som ikke følger av reguleringsbestemmelsene. 2. Forbyr fradeling av nausttomter fra private boligeiendommer. Dette følger av reguleringsbestemmelsene. Separate private naust- eller sjøhuseiendommer, som ikke er del av annen eiendom, kan fortsatt omsettes fritt som naust- / sjøhuseiendom. Mindre private flytebrygger forekommer i tilknytning til dagens naustområder. Planen tillater slike anlegg, uten å ta stilling til nøyaktig plassering. Forutsetning for tillatelse til utlegging av nye flytebrygger er at de ikke er til hinder for annen bruk av sjøarealene. Adgang til å oppføre garasjer i naustområder er ikke videreført fra tidligere reguleringsplan. Hensikten er å beholde naustpreg i naustområdene, uten innblanding av andre bygningstyper. Planen er likevel ikke til hinder for å oppbevare bil i naust, dersom det er praktisk mulig. Forslag om nytt større naustområde ved Stokkaskjæret er ikke tatt til følge i denne omgang. Tiltaket bør ses i sammenheng med småbåthavn samme sted, og vurderes nærmere etter at planlagte flytebrygger i havna og ved Hottranklakken er satt i drift. Tiltaket bør da planlegges som egen detaljregulering i samråd med den eller de som skal finansiere en utbygging. Arealene betraktes inntil videre som reserveareal, også for andre arealbehov som måtte melde seg, for eksempel turisme. Turistformål: Overnatting og bevertning Været har i dag to bevertningssteder, Havkroa og Vågarbrygga, og flere mindre overnattingssteder i form av ominnredede sjøhus og nybygde turistleiligheter. Et større ubebygd område ved Dampskipskaia / Klakken er omdisponert fra industri til turisme. For å sikre en god helhetlig utnyttelse er dette området båndlagt for detaljregulering i henhold til plan- og bygningslovens Andre anlegg: Offentlig toalett Offentlig toalett er bygget ved Hottranklakken i løpet av planprosessen. Avløpsanlegg Planen viser avløps- og utslippsledninger i tilknytning til nye planlagte tiltak. For nye boligtomter forutsettes separate slamavskillere internt på den enkelte tomt. Innerst i Sivertvågen er en ny pumpestasjon og utslippsledning planlagt for å betjene eksisterende bebyggelse. Side 5 av 14

6 Parkering Dagens underskudd på parkeringsplasser er planlagt løst med nye parkeringsplasser på Hottranklakken og ytterst på Nordset. Veier I tidligere reguleringsplan er veier og andre trafikkarealer regulert til gatetun. Gatetunformålet er erstattet med arealformålene kjørevei og parkering. En korridor fra veikrysset ved Dalen og vestover er omdisponert til friområde, i tråd med faktisk bruk av området. Eier av bnr. 44 ønsker å kjøpe dette arealet av kommunen. Reguleringsplanen tar ikke stilling til hvem som skal eie arealet, men det normale er at kommunen eller en frivillig organisasjon eier friområder. En avhending av arealet betinger en særskilt avtale som sikrer allmennhetens rettigheter til bruk av arealet. Veiene på Været er smale, med mange trange passasjer gjennom tett bebyggelse. Eiendomsgrenser er i stor grad brukt som avgrensing av veiformålet i planen. Følgende nye veier er planlagt: Ved Valen, mellom planlagte boligtomter, fram til tangen mot Storvalen for å sikre gangpassasje videre utover og veiadkomst for eventuelle nye tiltak på Storvalen ved senere tidspunkt. I tilknytning til planlagte parkeringsplasser og småbåtanlegg ved Hottranklakken Til Dykkersenteret, for bedre adkomst hit og for å bedre trafikkforholdene for eksisterende boligbebyggelse. Kombinert snuplass og adkomstvei til boligtomt og nausttomter på nordre Nordset Kombinert snuplass og adkomstvei til boligtomt på søndre Nordset Gang- og sykkelveier Gang- og sykkelvei sørover mot Innveien er planlagt dels på fylling i sjø, dels ved utvidelse av bruer, og dels ved opparbeiding av ledig landareal langs fylkesveien. Hensikten er å sikre mulighet for sammenhengene gang- og sykkelvei mellom Været og havna på Innveien. Svært tett bebyggelse og trange veier gjør det ønskelig å begrense biltrafikken på Været. Bedre tilrettelegging for myke trafikkanter kan bidra til at både turister og fastboende i større grad setter igjen bilen på Innveien når de skal til Været. Et forslag om å regulere gangvei utover Storvalen er avvist, for å unngå båndlegging av privat eiendom, som i neste omgang kan kreves innløst. Området er regulert til landbruks- natur- og friluftsformål, som ikke er til hinder for å tillate opparbeidet tursti, dersom grunneier søker om det. Friområder Avgrensede ubebygde områder i tilknytning til eksisterende bebyggelse er regulert til friområder, for å sikre tilgang til uteoppholdsarealer for allmennheten. Dalaosen er tidligere regulert til friområde, med sammenhengende korridorer sørover langs Sivertvågen og opp mellom bebyggelsen vest for Dalaosen og øst for Sivertvågen. Gjennom jordskiftedom av 2001 tilhører mye av disse friområdene nå private boligeiendommer. De sentrale delene av det tidligere friområdet ved selve Dalaosen, er likevel opprettholdt, for å sikre allmenhetens interesser her. Det foreligger ingen planer om innløsning av friområder på privat grunn, men det forutsettes at grunneier kan kreve innløsning om ønskelig. Side 6 av 14

7 Lekeplass Den totale tilgangen på friområder i nær tilknytning til eksisterende boligbebyggelse er noe innskrenket gjennom jordskiftedom av Det antas fortsatt å være tilstrekkelig med friområder tilgjengelig for barn og ungdom. Bestemmelser om fri ferdsel både gjennom nevnte jordskiftedom og reguleringsplanen bidrar ytterligere til å sikre adkomst til utendørsarealer for alle aldersgrupper. Et område for lekeplass er likevel planlagt for å sikre tilgang til egnet areal forbeholdt lek. Arealet må opparbeides og planeres. Landbruks- natur- og friluftsområder Perifere ubebygde områder uten spesiell funksjon som uteoppholdsareal for allmennheten er regulert til naturog friluftsformål. Landbruksinteressene er i praksis fraværende i disse områdene, men både natur- og friluftslivsfunksjonene er viktige i tilknytning til de mer tettbygde deler av planområdet. Nordskagskjæret utenfor bnr. 86 er gitt arealformål natur- og friluftsformål), i likhet med øvrige ubebygde holmer, på tross av ønske om annen klassifisering. Dette arealformålet vurderes å gi tilstrekkelig vern mot inngrep. Et eget naturvernformål ville krevd en nærmere vurdering av tilsvarende arealer i hele planområdet, og det er ikke gjort. Småbåthavner Tidligere regulert småbåthavn i Bruvågen er flyttet til bukta mellom Dampskipskaia og Klakkabrygga. Nye småbåthavner er planlagt ved østsida av Hottranklakken og sørsida av Indre Nordset. Ved Hottranklakken viser planen plass til 24 småbåter. Ved Klakkabrygga og Nordset er detaljert plassering ikke vist i planen. Ved Nordset vil det først og fremst være plass til båter tilknyttet tilgrensende eiendommer. Noe dybdeforbedring kan være nødvendig på Nordset og ved Hottranklakken. Forslag om småbåthavn mellom Klakken og Stokkaskjæret er ikke tatt til følge i denne omgang. Ei småbåthavn her vil generere ny trafikk gjennom hele veisystemet på Nordset, og et mer sentralt alternativ ved Hottranklakken er valgt. Stokkaskjæret kan eventuelt vurderes som eget prosjekt når planlagt optimalisering i havna og nytt anlegg ved Hottranklakken er realisert. Havneområde Eksisterende havneområde er regulert til havneområde, med veiledende plassering av flytebrygger for småbåter og fiskebåter. Hensynssoner for bevaring av kulturmiljø Tidligere reguleringsbestemmelser sier at bygninger innenfor bevaringsområdene ikke tillates revet uten at det foreligger særlige grunner. Dette er å betrakte som et forbud mot riving, som evt. må oppheves fra sak til sak gjennom dispensasjonsbehandling. Nye bestemmelser til hensynssone 1 sier at riving kan tillates når det er nødvendig for å oppnå en akseptabel teknisk standard. I det ligger at rivingstillatelse kan gis etter søknad, uten dispensasjonsbehandling. Et forslag om å bytte ut kan med skal i denne formuleringen er ikke tatt til følge. Bestemmelsene åpner generelt for at tillatelser til tiltak kan gis. Senere søknadsbehandling må avgjøre om tillatelse skal gis. Bakgrunnen for denne liberaliseringen av rivningsbestemmelsen er et tydelig behov for å heve standarden på mange bolighus innenfor sonen. En slik standardheving vil i mange tilfeller medføre riving av bygningsdeler Side 7 av 14

8 som ikke egner seg til oppussing. Forutsetningen skal være at bygget gjenreises med tidligere utseende utvendig, og i tråd med antikvariske retningslinjer. Hensikten er at bestemmelsen skal praktiseres strengt. Et innspill om å endre en del av hensynssone 1, ved Palla, til hensynssone 2, er avvist. Selv om noe av bebyggelsen er av nyere dato, må hele området ses på som ett sammenhengende bygningsmiljø. I bestemmelsene er det likevel gjort en tilføyelse om at antikvariske retningslinjer gjelder så langt de er relevante, for bygg oppført etter ca For øvrig bør de samme forvaltningsprinsipper gjelde hele sone 1, for å sikre en samordnet utvikling innenfor sonen. Hensynssone 1 har mindre utstrekning enn spesialområdet for bevaring av kulturmiljø i tidligere reguleringsplan. Et innspill om å utvide hensynssone 2 til å omfatte all boligbebyggelse som ikke omfattes av andre hensynssoner, er avvist. Kommunen ønsker ikke å pålegge bevaringsbestemmelser i andre områder enn Fylkeskonservatoren har foreslått ut fra sin faglige vurdering. Antikvariske retningslinjer Antikvariske retningslinjer til tidligere reguleringsplan for Været er videreført som retningslinjer til planen. Teksten er noe oppdatert, bl. a. henvisninger til 1900-tallet som ikke lenger er dette århundrede. Et par tilfeller av formuleringer som blir ikke akseptert er endret til bør ikke tillates slik at retningslinjene fremstår som veiledende retningslinjer, mens bindende bestemmelser fremgår av reguleringsbestemmelsene. Retningslinjene er supplert med et eget kapittel om bebyggelsesstruktur, og enkelte feil i figurhenvisninger er rettet opp. De antikvariske retningslinjene er ikke uttømmende, men gir eksempler på tradisjonell utforming av bygg på Været. Retningslinjene skal følges i den grad de er dekkende for det aktuelle bygget det søkes tiltak på. Ellers gjelder bestemmelser om bevaring av eksisterende utforming eller tilbakeføring. Manglende oppfølging av retningslinjene kan påklages av berørte myndigheter og andre. Konsekvenser Det er ikke registrert truede eller sårbare arter av dyr eller planter i området, i følge Naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning, og planområdet inneholder ikke viktige, svært viktige eller prioriterte naturtyper i følge samme database. Overordnet konsekvensvurdering av nye tiltak Overordnet konsekvensvurdering av nye tiltak, som ikke er hjemlet i tidligere planer etter plan- og bygningsloven, følger på de neste sidene. Side 8 av 14

9 Planlagt tiltak Miljø Landskap / kulturminner Samfunn Avbøtende tiltak Offentlig toalett ved Hottranklakken, tidligere regulert til parkering. Eventuelle utslipp av lukt fra slamavskiller. Noe planering og oppfylling i strandsonen. Vil avlaste uvedkommendes bruk av serveringsstedenes toaletter. Turistformål og kombinert formål bolig / forretning / kontor ved Klakka-brygga, tidligere regulert til naust og kombinert formål herberge / bevertning / kontor / forretning / fiskebruk / lettere industri / håndverk spesielle miljøeffekter. Planering og oppfylling av sjøarealer. Forskjønning av allerede planerte arealer. Kulturhistorisk interessant dampskipskai kan bli berørt. Kan bidra til å samle betydelig overnattingskapasitet i et avgrenset område. Tiltak på og rundt Dampskipskaia må vurderes grundig, slik at kulturhistorien ivaretas. Flytting av tidligere regulert småbåthavn i Bruvågen, til området mellom Dampskipskaia og Klakkabrygga Flytting av forurensingsfare knyttet til drivstoff og andre produkter for drift og vedlikehold av småbåter. Tilpasning og forskjønning av sjøfront. Kan bidra til å dekke etterspørsel etter småbåtplasser. Ny småbåthavn mellom Hottranklakken og Nordset Mulig forurensingsfare knyttet til drivstoff og andre produkter for drift og vedlikehold av småbåter. Nytt visuelt landskapselement Kan bidra til å dekke etterspørsel etter småbåtplasser. Boligbebyggelse innerst i Bruvågen, tidligere regulert til naust spesielle miljøeffekter. Noe planering og oppfylling i strandsonen. Berører ingen spesielle samfunnsinteresser. Side 9 av 14

10 Planlagt tiltak Miljø Landskap / kulturminner Samfunn Avbøtende tiltak Trafikkområde ved rundkjøringa, tidligere regulert til parkering spesielle miljøeffekter spesielle konsekvenser Mer oversiktlig trafikkavvikling. Bedre parkeringsalternativer regulert i nærheten. Parkeringsbehovet løses i andre områder regulert til parkering. Nytt friområde ved Dalen, tidligere regulert til gatetun Sikrer eksisterende uteoppholdsområde for allmenn bruk spesielle konsekvenser Bidrar til å dekke behov for offentlig tilgjengelige uteoppholdsarealer sentralt på Været. Lekeplass mellom Baptistkirka og Bakkan spesielle miljøeffekter Noe planering og oppfylling i strandsonen Sikrer areal til lekeplass Nye veier spesielle miljøeffekter Noe planering og oppfylling i strandsonen Sikrer og forbedrer adkomst til eiendommer og friluftsområder Gang- og sykkelvei langs fylkesveien fra Hottranklakken og sørover spesielle miljøeffekter Noe planering og oppfylling i strandsonen Sikrere trafikkavvikling. Kan bidra til redusert biltrafikk til Været, ved at beboere og turister på Innveien går eller sykler til Været. Nye avløpsanlegg Kloakkutslipp forutsettes renset etter forskrift om begrensning av forurensning og føres til dypt vann med god gjennomstrømming. Utslippet forventes ikke å påvirke miljøet utover selve utslippspunktet. spesielle konsekvenser Forbedrer driftssituasjonen for avløpssystemene på Været Side 10 av 14

11 Prosess etter 1. gangs behandling Reguleringsplanen var lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 7. april mai 2009, og sendt på høring med høringsfrist 27. mai Innsigelser fra Møre og Romsdal fylkeskommune ble vurdert av Formannskapet i møte Formannskapet vedtok i møtet å anmode om mekling hos Fylkesmannen. Fylkesmannen anbefalte i e-post en politisk vurdering av innsigelsene i Fylkesutvalget, før mekling. Fylkesutvalget behandlet og endret fylkeskommunens innsigelser i møte , der de fleste innsigelsene ble trukket tilbake. Saken ble så oversendt Riksantikvaren, for vurdering av forholdet til nasjonale verneinteresser. Riksantikvaren kom tilbake med sine vurderinger i brev av , og reiste der innsigelse til flere punkter i planen. Reguleringsplan og høringsuttalelser ble lagt fram til 2. gangs behandling i Formannskapet 8. februar 2011, og deretter Kommunestyret 7. april Kommunestyret vedtok å anmode Fylkesmannen om mekling mot to av Riksantikvarens innsigelser. Mekling ble holdt Planen ble så lagt fram for Formannskapet til 3. gangs behandling 30. august Egengodkjenning ble vedtatt i kommunestyret 22. september Vedtaket ble påklaget av Anton Kristiansen, Odd Vikhals og Svein Vikhals. Klagene ble behandlet i Formannskapet og i Kommunestyret , der ingen av klagene ble tatt til følge. Fylkesmannen vedtok ved sin klagebehandling å oppheve reguleringsplanen, pga: 1. Mangelfull risiko- og sårbarhetsvurdering 2. Uklare reguleringsbestemmelser og begrunnelse om deling av naust fra boligtomt 3. Ulovlig bestemmelse om samtykke fra annen myndighet ved riving Endringer i planen etter vedtak om oppheving Etter oppheving av reguleringsplanen har Asplan Viak as gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), bl.a. basert på vannstands- og bølgevurdering fra Multiconsult AS. Analysene og vurderingene følger som vedlegg til planen. Følgende endringer er gjort i planen, som følge av klagebehandlingen og de påfølgende analyser: Nye faresoner er lagt inn i eget kartvedlegg, sammen med tidligere faresone for høyspentlinje. Bestemmelser om de nye faresonene er lagt til i 10. Tilsvarende er også hensynssoner og båndlagte områder tatt ut av planen og skilt ut i eget kartvedlegg. Planeringshøydebestemmelser fjernet fra 4. Lavereliggende deler av regulerte boligområder er skilt ut som naustformål, og bestemmelser om naust i boligareal er fjernet. Nytt boligområde på Valen er tatt ut av planen, pga. lavt terreng og omfattende behov for oppfylling før utbygging. Bestemmelser om andre bygg i naustområder lagt til, for å ivareta intensjonen om uthus m.m. i tidligere boligformål. Bestemmelse om tillatelse etter havne- og farvannsloven før tiltak i sjø lagt til. Side 11 av 14

12 Krav om samtykke fra kulturvernmyndighet ved riving i hensynssone 1er erstattet med rivningsforbud. Unntaksbestemmelser fjernet fra bestemmelse om forbud mot fradeling av naust fra boligeiendom. Begrunnelse for delingsforbud tydeliggjort i planbeskrivelsen. Område for fritidsbebyggelse er erstattet med boligformål, i tråd med gjeldende byggetillatelse. Overflødig gesimshøydebestemmelse for naust er fjernet. Endringene ble drøftet med berørte myndigheter i møte Høring og offentlig ettersyn - endringer som følge av høringsuttalelser Nytt planforslag ble behandlet av Formannskapet 26. august 2014, og sendt til høring og offentlig ettersyn i perioden 11. september til 24.oktober Oversikt over innkomne høringsuttalelser og håndtering av disse følger som vedlegg til planbeskrivelsen. Se ellers saksframstilling for sluttbehandling for nærmere detaljer. Følgende endringer er gjort i reguleringsplanen etter høring: Ny 1.1 med oversikt over arealformål og hensynssoner er lagt til er endret, slik at forbudet mot riving i Hensynssone 1 for bevaring av kulturmiljø er tydeliggjort. Retningslinjer for dispensasjon er flyttet fra til kolonnen for retningslinjer ved siden av. Ny er lagt til, for å sikre vern av verneverdige uthus som ikke er knyttet til sjørettet virksomhet. Retningslinjer er lagt til i egen kolonne til 10, for å vise betydningen av sikkerhetsklasser og muligheter for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet. Hensynssonene Fareområde stormflo sone A og Fareområde stormflo sone B er endret til Flomfare sone A og Flomfare sone B Setningen Tiltak i sjø krever tillatelse etter Havne- og farvannsloven. er lagt til i bestemmelsenes og Arealformålet Havneområde er endret til Havneområde i sjø både i bestemmelser og tegnforklaring til plankartet. I tegnforklaringen er med flytebrygger tatt ut av arealformålsnavnene både til Havneområde i sjø og Småbåtanlegg. med fotgjengerfelt og med veiledende parkeringsfelt er tatt ut av arealformålsnavnene til henholdsvis Kjørevei og Parkering i tegnforklaringen, for konsekvent framstilling av arealformålene. Side 12 av 14

13 Risiko og sårbarhet Sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarhet nedenfor viser tre forhold som kan medføre spesiell risiko innenfor planområdet. Disse forholdene er nærmere kommentert på neste side. Emne Er det knyttet spesiell risiko til følgende forhold? Nei Ja Naturgitte forhold Omgivelse Virksomhetsrisiko a Er området utsatt for snø- eller steinskred eller større fjellskred? b Er det fare for flodbølger som følge av fjellskred i vatn / sjø? c Er det fare for utgliding av området (ustabile grunnforhold)? d Er området utsatt for flom / flomskred? e Er det registrert radon i grunnen? f Vil skogbrann / lyngbrann i området vere en fare for boliger / hus? g Er området sårbart for ekstremvær / stormflo? h Annet (spesifiser)? a Regulerte vannmagasin i nærheten, med spesiell fare for usikker is? b Naturlige terrengformasjonar som utgjør spesiell fare (stup etc.)? c Vil drenering kunne føre til oversvømming i lavereliggende område? d Annet (spesifiser)? a Omfatter området spesielt farlige anlegg? b Vil utilsiktede / ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre en risiko for området? Brann- / ulykkesberedskap Infrastruktur Kraftforsyning Sårbare objekter Er området påvirket / forurenset fra tidligere bruk a Har området utilstrekkelig slokkevannsforsyning (mengde og trykk)? b Tilkomstruter for utrykkingskjøretøy? a Er det kjende ulykkespunkt på transportnettet i området? b Vil utilsiktede / ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer inkl. sjø- og luftfart utgjøre en risiko for Er det spesiell risiko knyttet til bruk av transportnett i området: c til skole / barnehage? til nærmiljøanlegg (idrett etc.)? d Er det transport av farlig gods til / gjennom området? a Er området påvirket av magnetfelt fra høyspentlinjer? b Er det spesiell klatrefare i høyspentmaster? c Vil tiltaket endre (styrke / svekke) forsyningssikkerheten i området? a Medfører bortfall av følgende tjenester spesielle ulemper for området: -elektrisitet? -teletjenester? -vannforsyning? -renovasjon / spillvann? b Er det vannforsyning / drikkevatn i området c Spesielle brannobjekt i området? d Omsorgs- og oppvekstinstitusjoner i området? a Gruver: Åpne sjakter, steintipper etc.? b Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc.? c Industrivirksomhet som f. eks. avfallsdeponering? d Annet (spesifiser)? Ulovlig a Er tiltaket i seg selv et sabotasje- / terrormål? Side 13 av 14

14 virksomhet b Finnes det potensielle sabotasje- / terrormål i nærheten? Ekstremvær / stormflo Se egen ROS-analyse. Brann Den bevaringsverdige tette trehusbebyggelsen i planområdet er svært sårbart og utsatt for brann. Det er likevel et mål å bevare både bebyggelsesstruktur og byggematerialer. En egen brannsikringsplan for Været er utarbeidet, for å sikre den bevaringsverdige tette trehusbebyggelsen innenfor forsvarlige brannvernrammer. Nye tiltak forutsettes å følge bestemmelser og anbefalinger i brannsikringsplanen. Utrykning Veinettet i planområdet er trangt og kronglete, med få omkjøringsmuligheter ved utilsiktede blokkeringer av trafikken. Tilkomstrutene for utrykningskjøretøy er av den grunn noe sårbare. Større veiutvidelser hindres av den tette bebyggelsen. Areal til gode snuplasser langs eksisterende og nye veier er vektlagt i planen. Vedlegg: Reguleringskart Hensynssonekart Faresonekart Reguleringsbestemmelser og retningslinjer Antikvariske retningslinjer Høringsuttalelser 1. høring (2009) oversikt Høringsuttalelser 2. høring (2014) oversikt ROS-analyse av havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning for Været, Asplan Viak 2013 Vannstands- og bølgevurdering Veiholmen, Multiconsult 2014 Sluttrapport Implementering av ROS-analyse og utredning av vannstand og bølgevurdering i reguleringsplan for Været, Asplan Viak 2014 Side 14 av 14