Sør-Trøndelag fylkeskommune Telefon: Postboks 2350 Sluppen Seksjon: Region Trøndelag kontrollseksjon 7004 TRONDHEIM Vår referanse: 14/7261

Transkript

1 Vannregionmyndighet for vannregion Saksbehandler: Håkon Gjengedal Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Telefon: Postboks 2350 Sluppen Seksjon: Region Trøndelag kontrollseksjon 7004 TRONDHEIM Vår referanse: 14/7261 Att: Deres referanse: Vår dato: Deres dato: HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION TRØNDELAG Innledning Vi viser til høringsdokument «Regional vannforvaltningsplan for region Trøndelag » som ble sendt på høring 1. juli med høringsfrist Formålet med planen er å gi en oversiktlig framstilling av hvordan vi i regionen ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene på lang sikt, og i alle sektorer, slik at målet i vannforskriften 1 blir nådd. Målet er definert slik: «..å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet». I innspill til planperiode vil Fiskeridirektoratet region Trøndelag prioritere en prosessorientert tilnærming. Det viktigste i planperioden er å etablere gode prosesser og en god samarbeidskultur omkring den felles vannforvaltningen i Trøndelag. Når det gjelder den faglige substansen som må på plass, særlig kunnskapssiden, innser vi at resultatene må komme som følge av en prosess med vesentlig lengre tidshorisont. I planperioden vil Fiskeridirektoratet prioritere arbeidet med å skildre og dokumentere organisk påvirkning av akvakultur på en bedre måte. Dette mener vi er et viktig og riktig utgangspunkt. Vi vil i tillegg prioritere prosessen med å delta i samarbeidet om å utvikle metodikk for håndtering av samlet belastning i vannforekomster der akvakultur er en av flere påvirkninger. Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

2 Oppsummering av uttalelsen Fiskeridirektoratet region Trøndelag vil oppsummere sine merknader i fem hovedpunkt med underpunkt. 1) Fiskeridirektoratet region Trøndelag mener at høringsdokumentet er et godt utgangspunkt for samarbeidet om vannforvaltning i Trøndelag. Det er lagt til rette for god medvirkning om høringsutkastet. Vi vil særlig uttale følgende: o Helhetlig vannforvaltning er svært viktig for den norske sjømatnæringen. Effektiv, kunnskapsbasert og tillitsfull dialog om samlet belastning i vannområdene er særlig viktig for marin sektor. o Det er viktig at arbeidet retter seg lojalt etter overordnede føringer om at det er de ulike etatene sine eksisterende regelverk, prioriteringer og budsjett mm som skal danne rammene og premissene for samarbeidet. o I Trøndelag har vannregionmyndigheten arbeidet på en god og tillitsbyggende måte med sikte på å styrke samarbeidet og dialogen. Vi mener arbeidsmåten vil gi langsiktige og gode resultat for vannmiljøet. o Vi konstaterer at prosessen går i retning av større grad av enighet med tanke på vurdering av tilstand og risikovurdering. Det er viktig å bruke tid i første planperiode til å bli enig om nå-situasjon. o Vi er godt fornøyd med vannregionmyndighetens styring av prosessen fram mot viktige milepæler. o Det er viktig at gevinstene av bedre samordning og samarbeid blir synliggjort og formidlet på en måte som publikum kan forstå og sette pris på. 2) Prosessen står til dels på leirføtter fordi kunnskapsstatus og/eller den faglige håndteringen av gjeldende kunnskapssituasjon ikke står i sammenheng med forutsetningene i regelverket og ambisjonsnivået på forvaltningssiden. Dette er en merknad til det nasjonale prosjektet, ikke kritikk av den regionale prosessen. o På en del områder er vi ikke fornøyde med dialogen og samarbeidet omkring kunnskapsgrunnlaget. o I mangel på (vitenskapelig) kunnskap må mange vurderinger skje på grunnlag av den best tilgjengelige fagkunnskapen. Kvalitetssikringen av en del av vurderingene som blir tillagt vekt mangler. o Fiskeridirektoratet region Trøndelag mener at slike vurderinger bør utføres av de fremste vannfaglige ekspertene i landet. o I løpet av planperioden bør det utgreies om arbeidet med klassifisering i større grad bør settes bort til forskningsinstitusjoner. o Vi mener at en omlegging av systemet med klassifiseringen vil være det enkelttiltaket som vil gi størst positiv effekt for det helhetlige vannforvaltningsarbeidet og samarbeidet mellom forvaltningsmiljøene. 2

3 o Fokus på mer faglig klassifisering vil gi planen og vannforvaltningen større legitimitet, styrke rettssikkerheten til alle parter som blir påvirket, og dessuten være en smart og kostnadseffektiv måte å arbeide på. o Det er positivt at de mange vanskelige spørsmålene knyttet til effekter av rømt fisk og lakselus blir prioritert som en nasjonalt styrt og faglig prosess. Andre faglige spørsmål bør bli håndtert på lignende måte dersom ikke hele klassifiseringssystemet blir lagt om. 3) Fiskeridirektoratet region Trøndelag har være opptatt av å bidra aktivt på en fullverdig måte i arbeidet. Ressursene i etaten setter likevel grenser som tilsier at en kanskje bør vurdere forbedring og forenkling av arbeidsformen. o Vi mener at medvirkningen fra statlige sektorstyresmakter kan forbedres. Dette vil kreve bedre statlig toppstyring og koordinering i saker og prosesser der det blir avdekt at ulike statlige sektormyndigheter kan ha faglige syn som ikke lett lar seg forene uten at det fattes beslutninger på riktig nivå. o Fiskeridirektoratet mener det er viktig å prioritere arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for fastsetting av miljømål og effektive tiltak. o Åpne prosesser omkring innlegging og endring av data som skal brukes av alle er svært viktig og må prioriteres. Det samme gjelder flyt og formidling av relevant informasjon og kunnskap. Det viktige til syvende og sist er at det blir skapt større interesse, forståelse og engasjement fra folk flest som påvirker vannressursen i sine daglige liv. 4) Etter at spørsmålene knyttet til rømt fisk og lakselus er løftet ut av den regionale prosessen vil det være unaturlig å gi temaet stor plass i regional plan for Å videre få på plass det som kommer ut av denne prosessen blir et stort løft i denne planperioden. Målet må være at en til neste planperiode kan legge inn det en har fått gjort regionalt og si noe om videre tiltak. 5) Fiskeridirektoratet region Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er uenige om karakteriseringen av enkelte kystvannsforekomster. Spørsmålet er av relativ enkel karakter: Skal rømt oppdrettsfisk registreres som en negativ påvirkningsfaktors i kystvann? Fiskeridirektoratet mener dette er en misforstått tilnærming. Blir dette stående må saken løftes til overordnet nivå for endelig beslutning. Godt vannmiljø er viktig for kystsamfunn og produksjon av sjømat Marin sektor er en næringssektor som har stor direkte nytte av prinsippene i EUs vanndirektiv. Fiskeri- og havbruksnæringen er helt avhengige av å produsere og høste i gode og godt fungerende vannøkosystem der det blir tatt hensyn til miljø og fornybare marine ressurser. Fiskeridirektoratet jobber for at sluttproduktet fra den 3

4 norske sjømatnæringen skal være trygg og god mat som er høstet og produsert på en bærekraftig måte. Fiskeridirektoratet region Trøndelag mener det er viktig å se arbeidet med vannforskriften i den Europeiske konteksten. I denne sammenheng vil vi peke på et par momenter som i større grad bør tillegges vekt i det norske arbeidet knyttet til kystvannsforekomstene: 1) Bakgrunnen for vannrammearbeidet i Europa handler særlig om behovet for å ta vare på de store ferskvannsressursene, grunnvannet og elvesystemene i Europa. Kystvann er i liten grad i fokus, med unntak av de områdene der kystvannet er veldig påvirket av ferskvannet: typisk brakkvannsområder, våtmarksområder rundt munninger av store elver osv. Selv utenfor store elvesystem som for eksempel Rhinen går grensa for vannforskriften bare noen få tusen meter fra elvemunningen (1 nautisk mil utenom grunnlinjen). På grunn av den spesielle skjærgården i Norge ligger derimot store kystvannsforekomster innenfor virkeområdet til vannforskriften uten at en har problematisert konsekvensene av dette, eller justert behovet for å inkludere oseanografisk kunnskap om påvirkningene fra havet, marinbiologisk kunnskap om marine økosystem mm, i klassifiseringen og vurderingen av vannforekomstene. 2) Med utgangspunkt i det som henger sammen i hav og kystøkosystemene er Norge et nedstrømsland, som, i tillegg til alt som kommer med Golfstrømmen, får mye belastning fra Østersjøen og EU. Det at EUs vanndirektiv har utløst en samtidig prosess i hele Europa må vi tro vil føre til at tilførselen av forurensning med havstrømmene til Norge blir redusert. Slik sett er effektiv gjennomføring av EU-direktivet i Europa av særlig stor verdi for Norge generelt og for kysten og næringene som er basert på fornybare marine ressurser. Kort om Fiskeridirektoratets sektoransvar og rolle i samarbeidet Fiskeridirektoratet er statlig sektorstyresmakt for fiskeri og akvakultur. Etaten sin forvaltning av næringen skjer hovedsakelig med grunnlag i havressursloven, deltakerloven og akvakulturloven. Miljø og ressursgrunnlaget er helt avgjørende for at de marine næringene skal kunne utvikle seg på en bærekraftig måte. Fiskeridirektoratet sitt overordnede mål og samfunnsoppdrag er derfor presisert som følger: Vi skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Fiskeridirektoratet har ansvar for forvaltingen av både viltlevende marine ressurser og for forvalting av akvakultur. Reguleringsbehovet innen fiskerisektoren vokste 4

5 særlig fram på 1970-tallet og sektoren er i dag mellom de mest regulerte sektorene vi har. Internasjonalt har Norge fått positiv oppmerksomhet for måten fiskeriforvaltningen har lykkes med å håndtere ressurs og miljøutfordringene på. I vannforvaltningen har utfordringene knyttet til tradisjonell fiskerinæring mindre plass. For planperioden er det derfor utfordringer knyttet til akvakultur som står i sentrum. Det viktigste Fiskeridirektoratet bidrar med i samarbeidet om bærekraftig vannforvaltning er på det forebyggende arbeidet, for å sikre at fiskeri og akvakultur blir utøvd innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. Operasjonaliseringen av dette skjer gjennom gjeldende lovregler og forskriftsregler hjemlet i havressursloven og akvakulturloven. Nye tiltak som ikke er hjemlet i gjeldende regelverk vil kreve en særlig regelverksprosess og/eller omdisponering av budsjett. Forankring av inngripende regelverk i næringene sine organisasjoner er også en viktig del av den norske tradisjonen og mulig årsak til at Norge har lykkes godt på dette området. Havforskningsinstituttet er tillagt en særlig rolle som rådgiver for fiskeriforvaltningen. Havforskningsinstituttet publiserer hvert år en oppdatert risikovurdering som Fiskeridirektoratet legger stor vekt på i det systematiske arbeidet med å vurdere status med tanke på kunnskap og risiko for miljøpåvirkning fra akvakultur. Den sist oppdaterte rapporten i serien ble publisert 23. januar 2014: Fisken og havet Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Fiskeridirektoratet sin rolle etter plan- og bygningsloven kommer til uttrykk i 3-2 andre ledd som slår fast at alle offentlige organ har..rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak og skal gi planleggingsmyndigheten informasjon som kan ha betydning for planleggingen. Etter vannforskriften har Fiskeridirektoratet..innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede forslag til tiltak, samt å utrede premissene for fastsettelse av miljømål, jf vannforskriften 22 andre ledd. Vi har i denne sammenheng forsøkt å delta aktivt og konstruktivt fra et tidlig tidspunkt i prosessen med mellom annet klassifisering, risikovurdering, drøfting av tiltak og overvåking. Viktige utfordringer innenfor Fiskeridirektoratets sektoransvar Innenfor Fiskeridirektoratets sektoransvar mener vi den største utfordring i elv og vassdrag handler om rømt fisk. I planperioden vil dette i mindre grad blir tema for tiltak etter regional vannforvaltningsplan fordi denne prosessen er løftet ut av den regionale prosessen (se nærmere om dette under A nedenfor). I kystvann må vi forbedre systemet for skildring av påvirkning, miljøundersøkelser og dokumentasjon av organisk påvirkning (se nærmere om dette under B nedenfor). Det er også behov for å arbeide systematisk med å utvikle samhandling og metodikk 5

6 for håndtering av samlet belastning i vannforekomster der akvakultur er en av flere påvirkninger (nærmere om dette under C nedenfor). A) NÆRMERE OM KARAKTERISERING AV MILJØPÅVIRKNING FRA RØMT FISK Som nevnt tidligere er karakterisering av vassdrag med anadrom fisk og forholdet til påvirkning fra blant annet rømt oppdrettsfisk ikke ferdigstilt. Det har vært uklart på overordnet nivå hvordan tilstanden i disse vannforekomstene skal vurderes, og arbeidet i vannregionene ble derfor stilt i bero i påvente av sjømatmeldingen sine bærekraftindikatorer og kvalitetsnorm for villaks, jf. brev fra Klima- og miljødepartementet datert 6. juli 2012 og 15. juli Klima- og miljødepartementet har i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet i brev av 23. januar 2014 gitt en orientering om hvordan karakteriseringsarbeidet vil bli ferdigstilt. Arbeidet som gjenstår vil bli utført av sentrale myndigheter, og etter to løp. På kort sikt blir det fastsatt miljøtilstand (klassifisering), påvirkning, samt risikovurdering etter vannforskriften basert på dagens kunnskap. På lengre sikt vil klassifiseringen i vannforskriften bli oppdatert med grunnlag i resultatene fra klassifiseringen basert på kvalitetsnorm for villaks. Den kortsiktige prosessen vil være en nasjonal gjennomgang av aktuelle vannforekomster. Formålet er å gi nasjonale føringer og prioriteringer, samt gi råd i enkeltsaker. Klima- og miljødepartementet er sektormyndighet for anadrom fisk og fastsetter derfor miljøtilstanden i vassdrag, mens Fiskeridirektoratet har ansvar for å vurdere grad av påvirkning fra rømt oppdrettsfisk i de aktuelle vannforekomstene. Departementet forutsetter at ferdigstillingen av karakteriseringen vil ta tid, og at det likevel vil kunne stå igjen vassdrag der tilstanden for anadrom fisk må settes til udefinert og ukjent påvirkning. Det ferdige resultatet blir lagt inn i Vann-nett. På grunnlag av den nasjonale prosessen rundt disse spørsmålene mener Fiskeridirektoratet det er riktig at regional vannforvaltingsplan for Trøndelag på dette punkt bør informere om prosessen, men ikke omhandle substansen i det som er uavklart. B) NÆRMERE OM KARAKTERISERING AV MILJØPÅVIRKNING FRA UTSLIPP AV NÆRINGSSALT Fiskeridirektoratet har ansvar for å se til at akvakultur blir etablert, driftet, og avviklet, på miljømessig forsvarlig måte. For å sikre kontroll med dette kan ingen drive akvakultur uten tillatelse. Det er videre fastsatt regler som setter grenser for utslipp og produksjon. Krav om miljøundersøkelser i samsvar med faglig norsk standard 9410 er et sentralt verktøy for å dokumentere at produksjonen drives på en miljømessig bærekraftig måte. 6

7 Vi trenger fortsatt mer kunnskap om hvordan og i hvilken grad en konkret lokalitet påvirker bunnen under anlegget og miljøet rundt lokaliteten når den drives i henhold til regelverket. Avvik fra dette utgangspunktet vil enten skyldes forhold ved driften som ikke er i samsvar med forutsetningene, eller forhold knyttet til lokalitetens tåleevne, eventuelt en kombinasjon som må håndteres etter føre-var prinsippet. Fiskeridirektoratet arbeider med å revidere og utvikle norsk standard 9410, dette vil gi oss et bedre verktøy for å dokumentere om produksjonen drives på en miljømessig bærekraftig måte. Til informasjon: litt om arbeidet vårt med å utvikle prinsipp for fastsetting av påvirkningsgrad fra fiskeoppdrett. Arbeidet med å skildre påvirkningsgraden av akvakultur i kystvann blir et konkret arbeid som må gjøres med tanke på aktuell lokalitet og vannforekomst. Slik vi vurderer det blir prinsippene for fastsetting av påvirkningsgrad for avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett viktige i tilbakemeldinger på føringer eller mangel på føringer i VannNett. Utgangspunktet for vurderingene er i første rekke strømmålinger på lokalitetene, MOM-B og MOM-C undersøkelser, og regionale overvåkningsprogram. Det er viktig å være oppmerksom på at det i denne sammenheng ikke er miljøtilstanden i vannforekomsten en skal ta stilling til, men påvirkningen fra akvakulturvirksomhet på økologisk tilstand, og at det primært er bunnfauna som biologisk kvalitetselement en vurderer påvirkning på. Fiskeridirektoratet har, ut fra vår tradisjonelle risikovurdering, hatt lite fokus på dette. Med vannforskriften øker kravene til presisjon når det gjelder dokumentasjon på faktiske utslipp og miljøpåvirkningen av disse. Systemet for skildring av påvirkningsgrad for avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett er tenkt oppbygget etter følgende grunnprinsipp: I kystvannsforekomster med påvirkning fra akvakultur der miljøovervåkingen og eventuelle andre miljøundersøkelser viser at akvakultur ikke påvirker dagens tilstandsklasse for noen av kvalitetselementene, blir påvirkningsgraden for Avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett satt til Uvesentlig effekt. I kystvannforekomster med påvirkning fra akvakultur der miljøovervåkning og eventuelle andre miljøundersøkelser viser at akvakultur ikke påvirker dagens tilstandsklasser for noen av kvalitetselementene, men at dagens tilstandsklasser for minst ett av kvalitetselementene kan bli påvirket som følge av samlet belastning, blir påvirkningsgraden for Avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett satt til Liten effekt. 7

8 I kystvannsforekomster med påvirkning fra akvakultur der miljøovervåkning og eventuelle andre miljøundersøkelser viser at akvakultur alene medfører at tilstanden for minst et kvalitetselement blir vurdert til dårligere enn svært god økologisk tilstand, eller at akvakultur i kombinasjon med effekten av andre påvirkninger medfører dårligere enn god tilstand, blir påvirkningsgraden for Avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett satt til Middels effekt. I kystvannsforekomster med påvirkning fra akvakultur der miljøovervåkning og eventuelle andre miljøundersøkelser viser at akvakultur alene medfører at tilstanden for minst et kvalitetselement må vurderes til dårligere enn god tilstand, blir påvirkningsgrad for Avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett satt til Stor effekt. I kystvannsforekomster med påvirkning fra akvakultur der miljøovervåkning og eventuelle andre miljøundersøkelser viser at akvakultur alene medfører at tilstanden for minst et kvalitetselement må vurderes til dårligere enn moderat tilstand, blir påvirkningsgrad for Avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett sett til Svært stor effekt. I dette systemet ser vi videre for oss at det skal registreres datakvalitet: Målt, og datakilde: Fiskeridirektoratet. Under rapport skal det vises til MOM-C og andre miljøundersøkelser. Annen kilde: Trendovervåkning akvakulturdriftsforskrifta MOM-B, rapporter strømmåling. Når det gjelder forventet utvikling av konsekvens av påvirkning i kommende planperiode mener vi det skal registreres som uendret, økt eller redusert. På grunn av systematiske krav til miljøovervåkning og tiltak ved uakseptabel tilstand er utgangspunktet at utviklingen vil være uendret. Endring gir grunn for nærmere undersøkelser og eventuelt andre tiltak. Generelt mener Fiskeridirektoratet region Trøndelag at vesentlig bedring av tilsynet på dette punkt tilsier en vesentlig økt innsats på operativ kontroll og tilsyn med produksjon (MTB) og miljøundersøkelser (MOM). Dette er oppgaver som fordrer regelmessig oppfølging og til dels høy faglig kompetanse på de fagområdene det er snakk om. En bør også se på om dette er tematikk som kan gå inn i arbeidet med å forenkle og effektivisere kontroll- og tilsynssamarbeidet mellom Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Fylkesmannen. C) SAMHANDLING OG METODIKK NÅR EN SKAL VURDERE SAMLET BELASTNING I tilknytning til det som er nevnt over vil Fiskeridirektoratet region Trøndelag legge til at en vil prioritere arbeidet med å utvikle en god rutine for samhandling når spørsmålet om samlet belastning kommer på dagsorden. Dette er en krevende problemstilling fordi en ofte sitter med en blanding av kjente og ukjente kilder, 8

9 definerte og udefinerte. Utfordringene må håndteres på en kunnskaps- og tillitsbasert måte. Kvaliteten på data og informasjon spiller en viktig rolle. Grunnlaget som skildringen av miljøpåvirkning bygger på kan ha endret seg i løpet av prosessen uten at dette er rettet opp. For Fiskeridirektoratet har det til nå vært viktig å rette opp tilfeller der miljøbelastning fra akvakultur blir skildret som vesentlige uten å være det. Men det kan også tenkes at ny innsikt medfører det motsatte. Fiskeridirektoratet vil foreslå at det blir lagt stor vekt på at all dokumentasjon som ligger tilgjengelig, og som også vi bruker i vår forvaltning, blir lagt til grunn i analysen av påvirkninger i vannforekomstene. For vårt sektoransvar gjelder dette i særlig grad forskings og fagrapporter utgitt av Havforskningsinstituttet. Medvirkning Etter plan og bygningsloven 3-2 andre ledd har alle offentlige organer rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak og skal gi planleggingsmyndigheten informasjon som kan ha betydning for planleggingen. Vannforskriften utdyper sektorenes ansvar i forhold til arbeidet med vannforvaltningsplanene i vannforskriften 22 andre ledd som sier at Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede forslag til tiltak, samt å utrede premissene for fastsettelse av miljømål. Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av denne forskriften og særlig ved utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. På forespørsel skal det i samsvar med miljøinformasjonsloven gis adgang til bakgrunnsdokumenter og opplysninger som er brukt ved utarbeidelsen av forvaltningsplaner. Fiskeridirektoratet har, så langt vi har hatt ressurser, prøvd å etterleve overnevnte føringer om etatens ansvar for å delta i planleggingen. Vi har også opplevd at vannmyndigheten i Trøndelag har tatt innspill fra Fiskeridirektoratet på alvor og brukt kompetansen vår som deltaker i planleggingen innenfor områder der vannforskriften tangerer eller overlapper Fiskeridirektoratet sitt sektoransvar. Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet har et overlappende forvaltnings- og tilsynsansvar for miljøpåvirkning ved organisk utslipp fra akvakulturanlegg. Gjennom instruks har oppgavedelingen tidligere blitt klarlagt. I forbindelse med arbeidet med vannforskriften har en ikke klart å bli enig om hvordan en skal samarbeide i denne grenseflaten framover. Sett fra Fiskeridirektoratet region Trøndelag sin side har det vært skuffende å være vitne til tilløp til revirstrid på 9

10 nasjonalt nivå mellom fiskeri og miljøstyresmaktene. I Trøndelag har vi i liten grad opplevd at dette har påvirket det gode samarbeidet mellom etatene på regionalt nivå. Merknader og forslag til endringer og forbedringer av regional plan for vannforvaltning i vannregion Trøndelag INNLEDENDE AVSNITT OM HØRINGSBREV, FORORD, SAMMENDRAG, OG MÅL FOR FORVALTNINGEN AV VÅRE VANNRESSURSER På side 5-8 i plandokumentet er det lagt inn avsnitt om høringsbrevet, forord, et sammendrag og en presisering av målet med forvaltningen av våre vannressurser. Dette er avsnitt som gir en rask og god innføring i det planen omhandler. Fiskeridirektoratet mener forslaget til plan for vannregion Trøndelag gir et godt utgangspunkt for den langsiktige og kontinuerlige prosessen med å skape en bedre vannforvaltning i Trøndelag. Med tanke på utformingen av det endelige plandokumentet vil vi likevel foreslå en tydeligere vektlegging av det vi opplever som store utfordringer i arbeidet: For planperioden bør etablering av gode relasjoner mellom samarbeidspartnerne framheves tydeligere som en prioritert utfordring i arbeidet. I sammendraget er planen inne på denne type utfordringer men dette kan gjøres mer tydelig. Mye tyder på at utfordringene knyttet til organisering av arbeidet, og de følger dette har fått for samarbeidet om oppgaven, har vært undervurdert. Det må skapes en plattform som den felles vannforvaltingen kan bygges på i et langsiktig perspektiv. De langsiktige effektene av samarbeidet vil være avhengig av hvor raskt og effektivt en klarer å etablere et slikt felles grunnlag. For planperioden bør derfor dette være et høyt prioritert tiltak/fellesprosjekt. Mangelen på effektive mekanismer for konfliktløsing er et tema som har skapt store utfordringer i arbeidet så langt. Spørsmålet om hvordan konflikter i arbeider bør håndteres handler også om å forstå hvordan slike spørsmål kan oppstå framover i tid, og hvordan partnerskapet ser for seg å håndtere slike situasjoner på en klok og samlende måte. Utfordringene rundt karakterisering av miljøeffekter av rømt oppdrettsfisk er et eksempel på en prosess som i utgangspunktet kunne vært håndtert på en bedre måte. Det foreligger ikke svært gode føringer på hvordan konflikter og uenigheter skal håndteres. Dette bør være en prioritert utfordring å gjøre noe med i planperioden I denne sammenheng vil Fiskeridirektoratet særlig påpeke betydningen av at sentrale myndigheter tar tak i utfordringer som lokale og regionale partnerskap løfter opp til overordnet vurdering og beslutning. I denne sammenheng bør en også utvikle en tydeligere forståelse for hva som er politikk og hva som er fag i de motsetningene som oppstår. Politikerne bør ta ansvar for å håndtere de politiske sidene av disse problemstillingene. 10

11 REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN, KAPITTEL 1 Det vises innledningsvis i kapittelet til at vannforskriften omsetter EUs vanndirektiv, til norsk rett. Fiskeridirektoratet vil i denne sammenheng påpeke de grunnleggende forutsetningene om at vannforskriften ikke skulle ha et videre virkeområde enn det som var nødvendig for å gjennomføre vanndirektivet i norsk rett. Eventuelle ambisjoner fra norsk side utover eller i tillegg til EU-direktivets minimumskrav, bør tydeliggjøres og hjemles i norsk regelverk på vanlig måte ikke innfortolkes i vannforskriften i strid med de grunnleggende forutsetningene ved innføringen av vannforskriften. HVA SKAL VI OPPNÅ MED PLANEN, KAPITTEL 1.3 Det påpekes at hensikten med planen er å legge til rette for tydelige prioriteringer slik at vi får tatt tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først. Dette skal videre skje på en kostnadseffektiv måte. Fiskeridirektoratet er enig i denne tilnærmingen. ORGANISERINGEN AV ARBEIDET, KAPITTEL 2.1 Det vises til at det har vært uavklarte problemstillinger knyttet til påvirkning fra akvakultur på vill anadrom fisk. Dette er protokollført i vesentlige vannforvaltningsspørsmål. I Planen på side 13 under Håndtering av uenighet orienteres det om beslutningene om å løfte disse spørsmålene ut av det regionale arbeidet. Fiskeridirektoratet vil foreslå at informasjon om den videre nasjonale prosessen rundt disse spørsmålene blir så tydelig som mulig da dette er spørsmål som har fått mye oppmerksomhet. NÆRINGSUTVIKLING OG AREALBRUK, KAPITTEL Fiskeridirektoratet mener det er viktig å ha oversikt over mengden utslipp av næringssalter fra oppdrettslokalitetene. Dette er fremhevet tidligere under kapittelet om viktige utfordringer innenfor Fiskeridirektoratets sektoransvar. Dette kan langt på vei estimeres med utgangspunkt i kunnskap om produksjonen i vannforekomsten. For Fiskeridirektoratet er det videre viktig å måle systematisk om disse mengdene ligger innenfor eller utenfor miljøets tålegrenser både på lokalitetsnivå og på områdenivå. Kunnskap om andre kilder til utslipp av næringssalter i vannforekomsten, særlig landbrukets utslipp og avrenning, ville vært et veldig nyttig verktøy i denne sammenheng. Planen inneholder under avsnittet Maritim næring og industri noen betraktninger om tarehøsting som etter Fiskeridirektoratets mening bør tas ut av teksten. Tarehøsting er en marin næring, på linje med fiskeri, som forvaltes i henhold til havressursloven, samt forvaltningsplan og nasjonale og regionale høsteforskrifter. Høstingen utøves i henhold til forvaltningsprinsippet i havressursloven og naturmangfoldloven. Problemstillingen er heller ikke berørt i vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Framstillingen av tarehøstingen i avsnittet er etter vårt 11

12 syn ikke kunnskapsbasert. Vi stiller oss kritisk til at dette punktet er tatt inn i planforslaget. FORVENTET UTVIKLING I HAVET, KAPITTEL Klimaendringer kan påvirke forutsetningene for matproduksjon, herunder også akvakultur. PRIORITERINGER I PLANARBEIDET, KAPITTEL 2.6 I planens kapittel 2.6 oppsummeres viktige erfaringer i arbeidet så langt. Fiskeridirektoratet kan langt på vei slutte seg til denne analysen. Vi mener det er viktig å ta utfordringene knyttet til kunnskapsgrunnlag og samarbeid på tvers av sektorene på alvor i det videre arbeidet. En burde kanskje prøve å bruke planen til å peke på konkrete tiltak som kan forbedre prosessen på disse helt grunnleggende punktene. KOSTNADSEFFEKTIVITET OG SAMFUNNSØKONOMI, KAPITTEL Fiskeridirektoratet forvalter en gjennomregulert næring innenfor et begrenset budsjett. Prioritering av tiltak etter vannforskriften vil normalt innebære at ressurser må omdisponeres fra andre oppgaver og tiltak. Slik omlegging er i prinsippet mulig å få til dersom det ikke berører allerede lovpålagte oppgaver og tiltak som etaten er pålagt å prioritere. Som fagetat vil Fiskeridirektoratet forutsette at enhver omdisponering av ressurser begrunnes og forankres i en kost/nytte vurdering som viser at den alternative ressursbruken fremmer formålet med vannforskriften på en klart bedre måte, samtidig som den negative virkningen av redusert bruk av ressurser på andre områder er akseptabel, sammenlignet med hva en oppnår. MILJØTILSTAND, KAPITTEL 3.2 God økologisk tilstand er definert som en tilstand som ligger innenfor akseptable avvik fra naturtilstanden. Hva som menes ned akseptable avvik er nærmere beskrevet i vedlegg V til vannforskriften. Generelt er Fiskeridirektoratet av den oppfatning at det ligger utenfor vannforskriften å definere havets påvirkning på kystvannsforekomster som unaturlig med mindre det foreligger et godt kunnskapsgrunnlag for å hevde at forekomst er påvirket av den menneskelige aktivitet det er mulig å gjøre noe med i vannforekomstens nærområde. RISIKO FOR Å IKKE OPPNÅ MILJØMÅLET, KAPITTEL 3.3 Planen oppsummerer på en god måte hva risikovurderingen går ut på. Det Fiskeridirektoratet særlig savner i dette avsnittet er oversikten som viser kystvannsforekomster satt i risiko. MILJØMÅL ETTER VANNFORSKRIFTEN, KAPITTEL 4.1 Fiskeridirektoratet sluttet seg til planens beskrivelse av behovet for samarbeid rundt fastsettingen av miljømål. Dette er særlig viktig i de tilfeller hvor miljømålene berører flere etater. I den utstrekning en ikke har lykkes godt nok med dette så langt mener 12

13 Fiskeridirektoratet at dette er et så viktig funn at det bør framheves på tiltakssiden for planperioden Dersom en ikke lykkes med dette samarbeidet faller mye av grunnlaget og legitimiteten i samarbeidet bort. DEFINERING AV GRENSER, KAPITTEL Fiskeridirektoratet slutter seg til planens presisering av hva det kreves å definere grensen mellom god og moderat tilstand. Dette er et svært viktig faglig arbeid siden dette også definerer tiltaksgrensen. For å kunne gjøre denne type vurderinger trengs stor tilgang på spesialisert fagkompetanse for å være i stand til å møte vannforskriftens krav. TILTAKSPROGRAM, KAPITTEL 4.5 Fiskeridirektoratet vil påpeke at framstillingen av fiskeri og akvakultur i for liten grad reflekterer at dette er næringer som er avhengig av rent vann for å produsere mat. Tryggere bruk av vann til næringsformål handler også om de marine næringenes forventninger om at andre sektorer bidrar til et rent vannmiljø. I tillegg må de marine næringene kontinuerlig arbeide med å redusere næringenes egne avtrykk i naturen og miljøet. OMFORENTE MILJØMÅL FOR PLANPERIODEN, KAPITTEL 4.7 Fiskeridirektoratet mener at andelen av vannforekomster i risiko i prosent gir et litt ufullstendig bilde av situasjonen (spesielt i kystvannsforekomster). I noen tilfeller kan det gi et uriktig bilde. Denne type framstillinger bør derfor, der det er mulig, kombineres med noen form for opplysning om hvor stor del av det totale areal/volum det er snakk om. Generelle merknader til vedlagte regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften På side 20 i Figur 5, «Antall signifikante påvirkninger for kystvannforekomster», er «Rømt fisk og lakselus» en kategori. Da fisk ikke er et kvalitetselement i kystvann kan vi ikke se at «Rømt fisk» skal stå som en signifikant påvirker i kystvann. Dette ønskes ut av figuren. Figur 7 på side 22 viser til et kakediagram med oversikt over tiltak mot forurensing, her vises fiskeoppdrett med 0 %. Vi ser ikke helt hensikten med å ha dette med på figuren eller hvilket formål det tjener å ha det med. Vi viser for øvrig til kapitlet «Viktige utfordringer innenfor Fiskeridirektoratets sektoransvar», hvor vi beskriver hvordan Fiskeridirektoratet vil arbeide med forurensings problematikken framover. I avsnitt på side 25 under «Industri» nevnes fiskeoppdrett som et av tiltaksområdene. Vi mener at å sette fiskeoppdrett, en næring som er avhengig av god vannkvalitet, i samme kategori som gruver og verftsindustri, ikke er passende. 13

14 Tiltaksprogrammet inneholder under avsnitt noen betraktninger om tarehøsting som etter Fiskeridirektoratets mening bør tas ut av teksten. Tarehøsting er en marin næring, på linje med fiskeri, som forvaltes i henhold til havressursloven, samt forvaltningsplan og nasjonale og regionale høsteforskrifter. Høstingen utøves i henhold til forvaltningsprinsippet i havressursloven og naturmangfoldloven. Framstillingen av tarehøstingen i avsnittet er etter vårt syn ikke kunnskapsbasert. Problemstillingen er heller ikke berørt i vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vi stiller oss kritisk til at dette punktet er tatt inn i tiltaksprogrammet. KONFLIKTLØSNING OG UENIGHET I samarbeidet med karakteriseringen av kystvannsforekomster i Sør-Trøndelag har det oppstått uenigheter mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Fiskeridirektoratet i region Trøndelag om karakterisering av kystvann. I VannNett er det tre kystvannsforekomster i Sør-Trøndelag hvor «rømt fisk» registreres som en negativ påvirkningsfaktor på kystvann. Etter Fiskeridirektoratets syn er ikke dette i tråd med metodikken beskrevet i direktivet og norske veiledninger. De biologiske kvalitetselementene i kystvann som brukes til å klassifisere økologisk tilstand er planteplankton, makroalger, vannplanter og bunnlevende virvelløse dyr, som så vidt vi vet, er lite påvirket av rømt fisk. Fiskeridirektoratet region Trøndelag legger til grunn at dette blir rettet opp for de angjeldende kystvannsforekomster: C Hamnabukta C Hemnfjorden C Barmfjorden Dersom Fylkesmannen fortsatt er uenig med oss om denne forståelsen, ber vi om at Vannregionmyndigheten i henhold til vannforskriftens 26 bidrar til å få løst uenigheten. Dersom det ikke er mulig å komme til enighet må saken løftes til nasjonalt nivå som dissens. Overvåkning Overvåkning er et av områdene hvor samarbeidet ligger langt etter skjema. Etter gjeldende regelverk skulle det innen utgangen av 2012 være på plass regionale program som sikret helhetlig overvåkning av tilstanden i vannforekomstene. Overvåkningsprogrammene skal omfatte relevante økologiske, kjemiske, kvantitative og fysiske parametere i vannforekomstene, i samsvar med vedlegg II og V. For område avsatt til uttak av drikkevann og vernede naturtyper og arter som skal listes i register for beskytta område etter 16, blir det stilt krav til overvåkning basert på grunnlaget for vern. Overvåkning er en viktig, ressurskrevende og underfinansiert del av samarbeidet etter vannforskriften. Slik Fiskeridirektoratet region Trøndelag vurderer situasjonen er forvaltningsutfordringene knyttet til overvåkning en del av den helt 14

15 grunnleggende kunnskapsutfordringen vi står ovenfor og som samarbeidet om vannforvaltning MÅ bygges på for å skape nødvendig legitimitet og autoritet. Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Med hilsen Ståle Hansen regiondirektør Håkon Gjengedal rådgiver Mottakerliste: Vannregionmyndighet for vannregion Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune 7004 TRONDHEIM 15