Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet til Regional plan for arealbruk

Transkript

1 Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag Pb 132, 7702 Steinkjer Steinkjer, Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus Pb 2560, 7735 Steinkjer Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet til Regional plan for arealbruk Naturvernforbundet ønsker å gi både positive og negative kommentarer til regionalplan for arealbruk. Det positive, som vi skal trekke fram og som vi håper blir med i den endelige planen, følger nedenfor punktvis. Kritiske merknader følger deretter, inndelt i avsnitt som følger avsnittsinndelingen i selve planen. Positive merknader fra Naturvernforbundet Fortetting med kvalitet Fortetting av byer og tettsteder er et fornuftig grep i forhold til jordvern, bevaring av biologisk mangfold og store friluftsområder. Fortetting vil gi mer klimavennlig utbygging med mindre transport, krever mindre energi til oppvarming og mindre ressurser til drift av tettstedet. Videre kan fortetting gi nye urbane kvaliteter, alternative botilbud og grunnlag for et mer aktivt sentrum med tyngre kultur- og handelstilbud. Samtidig er ikke fortetting nødvendigvis en enkel vei mot bærekraftige byer. Fortetting kan føre til at grønne lunger bygges ned og kan gi uheldige trafikkbelastninger. Fortetting kan gi redusert bokvalitet og kan forstyrre eller ødelegge tettstedets særpreg, kulturhistoriske elementer og landskapstrekk. For å fremme folkehelsa må det legges til rette for leik og aktiv livsstil i hele fylket. Arealbruken må gi god tilgang til og sikre sammenhengende grøntstruktur med leikeareal og grønne lunger i bolig- og sentrumsområder. Adresse: Postboks 132, 7702 Steinkjer Telefon: E-post: nordtrondelag@naturvern.no Internett:

2 Planleggingen skal bygge opp under miljøvennlig kollektiv-, sykkel og gangtransport og sikre trygge forbindelser for gående og syklende. Sammenhengende grøntstruktur i byer og tettsteder, med turmuligheter for ulike brukergrupper og til ulike årstider, må sikres i kommuneplanen. Som norm bør m 2 per boenhet legges til grunn for samla felles og offentlig uteareal i nye boligområder. Arealene skal fortrinnsvis lokaliseres på bakkenivå.) For å fremme god helse i hele befolkningen er det viktig å ha god tilgang til frilufts- og aktivitetsområder. Varierte områder med skog, fjell, sjø og elv er i selv en kvalitet som kan bidra til økt bruk og mer fysisk aktivitet. Områdenes beliggenhet i forhold til bosted har betydning for den daglige aktiviteten. Nærturområder med stier og skiløyper bør finnes lett tilgjengelig for alle. Gang- og sykkelveger er, i tillegg til sin transportfunksjon, et viktig helsefremmende tiltak. Både som skoleveg, arbeidsveg og som turveg har den en helsefremmende funksjon. Det er da viktig at det legges til rette med lengre strekninger, og gjerne med mulighet for rundløype. Før eventuelle tillatelser til kommersiell utnyttelse av tareressursene blir gitt bør det utarbeides forvaltningsplan for denne aktiviteten. Arealene i Nord-Trøndelag skal forvaltes på en bærekraftig måte, med god kunnskap om både fylkets natur- og miljøverdier, sosiale og kulturelle særtrekk og muligheter for næringsutvikling. Nord-Trøndelag tilstrebes en kunnskapsbasert forvaltning og bærekraftig bruk av arealene som ikke er vernet. Som en del av dette er nye kartlegginger aktuelt. God forankring hos og informasjon om målet med registreringene overfor grunneiere og lokale myndigheter er et bidrag til konfliktdemping og trygg og god samhandling. Planlegging av vindkraftverk ut over allerede konsesjonsgitte og anbefalte vindkraftverk stilles i bero inntil konsekvenser for reindrift og miljøinteresser av disse vindkraftverkene er vurdert.

3 Oppgradering av sentralnettet fra 300 til 420 kv linjer må skje før Nye kraftlinjer bør så vidt mulig følge terrengdrag og allerede eksisterende linjer eller omlokaliseres sammen med disse. Bygging av gårdsmøller og enkeltmøller bør vurderes i et helhetlig, langsiktig utviklingsperspektiv i kommuneplansammenheng. Vi er positive til at man legger opp til å ta til vare naturen nær tettsteder. Denne naturen er meget viktig for mulighetene å ta en kort tur etter jobb og er derfor meget viktig for folkhelsen. I tillegg til å stimulere til økt fysisk aktivitet bidrar grønnstrukturer til økt folkhelse gjennom å skape en avstressende atmosfære for de som oppeholder seg i området rundt grøntdragene. Fortetting er positivt i den forstand at den sparer arealene rundt byene, men er negativt om det går på bekostning av trivsel og muligheter til turer i nærområdet. Vi mener at det er meget positivt at man planlegger å lage en plan for tarehøsting. Om næringen får den vekst som man forutsetter i høringsutkastet for Regional plan for arealbruk er dette et meget viktig tiltak for å se helheten i økosystemet, hvilke områder som er viktigst å bevare og hvilken belastning som tareskogene klarer.

4 Kritiske kommentarer fra Naturvernforbundet i NT By og stedsutvikling Planen erkjenner at byene i Nord-Trøndelag må videreutvikle gang og sykkelveinettet. Dette er i seg selv positivt og dette er kommentert ovenfor. Men regionalplanen burde på dette temaet ha vært mer offensiv. Her kunne man forsøkt å gi en beskrivelse av sykkelvegnettet i de nord-trønderske byene, slik at dette kunne være et faktagrunnlag for videre drøfting. Man kunne også prøve å beskrive hvordan byene lykkes med å øke andelen syklende og gående. Dette er viktig å vite noe om i og med at flere nord-trønderske sliter med stor sentrumstrafikk med støy og svevestøv som resultat. Levanger er et eksempel i så måte. Det bør vektlegges at potensialet for sykkel kan være stort i nord-trønderske småbyer i og med at de interne avstandene i hovedsak er små og oftest innenfor rimelig sykkelavstand. Videre så peker planen på at «det må legges vekt på tiltak som demper biltrafikken» I denne sammenhengen burde regionalplanen prøve å beskrive noen av de trafikkutfordringene som byene står ovenfor. Arealplanlegging i sjø De regionalpolitiske retningslinjene for arealplanlegging i sjø bør kommenteres. Her står det at «kommunene må sette av tilstrekkelig egnet areal til akvakultur ved rullering av arealplanlegging i sjø» og «Fylkeskommunen vil arbeide for at det legges til rette for utvikling av nye akvakulturarter inkludert akvakultur basert på vannlevende planter». Disse formuleringene tyder på en liberal holdning til akvakultur. Konflikten med villaks er åpenbar. Villaksens betydning for Nord-trøndersk natur og næringsliv må kommenteres i denne sammenhengen. Ivaretagelse av naturmiljø og kulturminner Man skriver «INON-soner som ikke berører villmark er ikke like viktig å bevare som inngrepsfrie.» Det er bra at man setter ekstra fokus på de villmarkspregede områdene, Nord- Trøndelag var et av de fylker som tapte mest villmarkspreget natur de siste tiårene. Vi mener

5 at formuleringen er uheldig på grunn av at man får et inntrykk av at INON i sone 1 og 2 står meget svakt. Vi mener at man må være på regjeringens linje om at INON i utgangspunktet skal bevares og at villmarkspregede områder er viktig (og områder som strekker seg fra kyst til fjell er også vesentlige). Men det betyr ikke at områder som ligger 1-5 km fra inngrep har lavere verdi. Vi mener derfor at man må endre formuleringen så man ikke får et inntrykk av at det først og fremst er områder som er over 5 km fra inngrep som skal bevares. Inngrepsfri natur finner man ofte nærmere befolkningssentra og ha stor betydning for naturopplevelser og rekreasjon. Mye av den villmarka man finner i NT er dessuten allerede innenfor nasjonalparker slik at disse områdene allerede er beskyttet og vernet. Det er grunn til å kommentere at regionalplanen ikke sier noe om kystskogbruket og ei heller noe om boreal regnskog. Satsningen på kystskogbruket er delvis i fylkeskommunal regi og konfliktene med artsmangfoldet i kystgranskog er åpenbar. Dette bør diskuteres i regionalplanen. Vind og småkraft (energi) Man skriver i planen: «Satsing på vindkraft og småskala vannkraft som en fornybar energiressurs er et uttalt nasjonalt satsingsområde innen norsk energiforsyning.» Hva man ikke må glemme er at Regjeringen skriver i «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» følgende: «Det er samtidig et viktig mål for regjeringen at utbygging av fornybar energi skjer uten at naturmangfold eller store landskapsverdier går tapt, og at konfliktnivået med andre brukergrupper er så lavt som mulig.» Vi mener det er villedende å ikke nevne det når man skriver at det er et mål om å bygge ut mer fornybar energi. Det er ikke et nasjonalt mål å bygge ut vindkraft til en hver pris, men å gjøre det på en miljøvennlig måte. Vi mener derfor at man må ta med alternativene i planen, selv om de i seg selv ikke krever areal. Å spare energi får samme effekt på energitilgangen, om ikke bedre, som å produsere mer energi. Energieffektivisering frigjør ofte energi når behovet er som størst og nettet er som mest belastet. Det trenger ikke heller kraftlinjer som krever areal og er dyre å bygge.

6 Derfor er det viktig at man tar med effektivisering som en del av en arealstrategi for å synliggjøre alternativene til produksjon, selv om det ikke medfører i arealkrevende virksomheter. Vi mener derfor at kapitel 8 burde hete Energi isteden. Her må man slå fast at energieffektivisering alltid skal utredes som alternativ til å bygge kraftlinjer og anlegg for å produsere energi. Man må også gi føringer om at i Nord-Trøndelag skal effektivisering prioriteres framfor ny produksjon. En annen mulighet for å minske behovet av arealkrevende energiproduksjon er å utnytte avfallsprodukter fra jordbruk og industri. Vi mener man i den regionale planen for arealbruk også må ta med utnyttelsen av biogass, spillvarme, halm og annet som kan bidra til å minske behovet for arealkrevende energiproduksjon. Påstanden om at «kraftsituasjonen i NT betraktes for tiden som anstrengt» bør vies oppmerksomhet. Det er vel stor enighet om at Midt-Norge hadde en anstrengt kraftsituasjon for noen år siden. Nå er Nea-jærpen uybygd og Fardal-Ørskog bygges ut om noen få år. Det er sagt fra forskjellig hold at kraftsituasjonen i Midt-Norge vil være normalisert når dette kommer på plass. Påstanden i regionalplanen på dette punktet er derfor meget lite presist og til dels feilaktig. Det er uheldig at fylkeskommunen presenterer denne påstanden, både sett fra naturvernhold men også ut i fra et næringspolitisk ståsted. Det virker sannsynligvis negativt på investeringslysten i trøndersk næringsliv når fylkeskommunen gjentar mytene om den anstrengte kraftsituasjonen i Midt-Norge. På side 52 står det at ENØK-satsning er en forutsetning for videre småkraftutbygging. Denne satsningen på ENØK bør dokumenteres av fylkeskommunen. Nord-Trøndelag fylkeskommune bestilte for noen år siden en rapport om ENØK fra siemens, denne bør følges opp. Satsning på ENØK bør også følges av konkrete målsetninger. Avslutningsvis er det fra naturvernhold stor bekymring for de uttalige planene om småkraftverk i Nord-Trøndelag. Strategien fra NTFK er 800 GWh fra små vannkraft frem mot Mer overføring av kraft til Midt-Norge, stort ENØK-potensial, lavere forventede strømpriser og et stort utbyggingspress er forhold som tilsier at andre strategier kan være vel så viktige.

7