Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet

Transkript

1 Registrerte særoppgaver ved Det medisinsk-odontologiske fakultet 2011 Sist redigert

2 Særoppgave for medisinstudenter I henhold til gjeldende studieplan skal alle medisinstudenter levere særoppgave i medisin. Hensikten med oppgaven er blant annet å lære studentene en vitenskapelig tenke- og arbeidsmetode. Særoppgavekomitéen vil fremheve at en viktig forutsetning for konstruktivt særoppgavearbeid er at man arbeider med den over tid og bruker flere perioder av de 2-3 årene (3.-5. studieår) til å konsentrere seg om oppgaven. Det bør derfor, i samråd med veileder, settes opp en progresjonsplan for hele perioden som ivaretar dette aspektet. Regler og retningslinjer er beskrevet i reglement for særoppgaver. Særoppgavekomitéen har innhentet noen forslag til oppgaver hos fakultetets fast vitenskapelig ansatte. En del av oppgavene er meldt inn tidligere år, men ikke registrert anvendt tidligere. De nyeste oppgaveforslagene finnes bakerst i heftet. Studentene kan ta kontakt med veiledere på angitt telefonnummer, arbeidssted eller e-post adresse. For enkelte av temaene er det mulig å definere underoppgaver slik at flere studenter kan arbeide med samme tema. Inntil 2 studenter kan arbeide med samme oppgave. Veiledere oppfordres til å bidra aktivt til å utforme flere alternative oppgaver dersom flere studenter ønsker samme oppgave. Vi gjør oppmerksom på at begrepet eksperimentell i oppgavesamlingen er brukt til å omfatte både laboratoriearbeid og innsamling/bearbeiding av pasientdata/journalmateriale. Studenter og veiledere kan også foreslå andre oppgaver enn de som er presentert her. Vi oppfordrer studenter til å ta direkte kontakt med institutter/avdelinger og presentere sine ønsker om tema. De fleste studenter finner på denne måten selv frem til veileder og tema. Det er egne meldeskjema for særoppgaven som fås i Info.senteret i Armauer Hansens Hus, og som også ligger på nettet under reglementet for særoppgaver. Absolutt siste innleveringsfrist for valg av særoppgave for alle kull er 20. juni i 3. studieår. Det er viktig å merke seg at studenter som ønsker å arbeide med særoppgave i valgterminen, må få godkjent valget av særoppgave før valgterminen starter (begynnelsen av 3. studieår). Særoppgaven skal innleveres innen utgangen av 5. studieår (10. semester, valgterminen kommer utenom). Det er avsatt en periode på til sammen 4 uker i 5. studieår til fulltidsarbeid med oppgaven. Ikke innlevert/ikke godkjent særoppgave behandles på lik linje med ikke bestått eksamen. Ved utgangen av 9. semester, 1 semester før innleveringsfrist for oppgaven, skal det leveres inn en fremdriftsrapport. Denne finnes på nett på samme sted som meldeskjema. 2

3 Innleveringsfrister: Meldeskjema om oppgave/veileder: Senest innen 20. juni i 3. studieår. Det skal leveres inn en fremdriftsrapport til fakultetet innen utgangen av 9. semester; 20. desember for A-kull og 20. juni for B-kull. Oppgaven skal leveres inn senest innen 20. juni for A-kull og 20. desember for B-kull i 10. semester (valgterminen for B-kull kommer utenom). Lykke til! Særoppgavekomitéen 3

4 FORSLAG TIL SÆROPPGAVER 2011 Oppgavenr. 01/10 Bjørn Bjorvatn Institutt/avdeling: Institutt for samfunnsmedisinske fag Telefon: Søvn skiftarbeid Eksperimentell Studere helsen til skiftarbeidere Spørreskjema etc. Antall studenter på oppg: Oppgavenr. 03/10 Steinar Aase og Leif Bostad Institutt/avdeling: Avd. for patologi, Gades institutt, Haukeland universitetssykehus Telefon: Aase , mobil Bostad kontor: Elektronmikroskopiske studier av pepsinsekresjon i mageslimhinnens hovedceller Litteratur / eksperimentell 1) Gi studenten innsikt i vevspreparering generelt, og spesielt for elektronmikroskopi. Utvikle forståelse for cellers ultrastrukturelle bygning og sammenhengen mellom ultrastruktur og funksjon. 2) Samle og systematisere spesielt nyere litteratur om sekresjonsmekanismer i exokrine proteinsecernerende celler, spesielt i fordøyelseskanalen. Er det publisert holdepunkter for andre mekanismer enn de klassiske som ble beskrevet og foreslått av Palade og medrabeidere i og 1970-årene? 3) Belyse pkt 2 nærmere ved egne elektronmikroskopiske undersøkelser av hovedceller fra human mageslimhinne ( gastric chief cells ). 1) Litteraturstudier. 2) Opplæring i preparering for elektronmikroskopi (EM). Preparere noen slimhinnebiter fra pasienter for EM 3) Gjøre EM, under veiledning, av preparater nevnt i pkt 2 og av EM-arkivmateriale fra friske frivillige forsøkspersoner ( herunder en av veilederne ). Litteraturstudier: 3. studieår. Prøvetaking og opplæring i preparering: 1. halvdel av 4. studieår. 4

5 Elektronmikroskopi: 2. halvdel av 4. studieår. Systematisering og sammenskriving: 5 studieår. Antall studenter på oppg: Passer best for 1 ( kan kanskje tilpasses for 2) Oppgavenr. 04/10 Roland Jonsson Institutt/avdeling: Broegelmanns forskningslaboratorium/gades institutt Telefon: Roland.jonsson@gades.uib.no Autoantistoffprofil i Sjøgrens syndrom. Antall studenter på oppg: 1 Eksperimentell Få økt kunnskap/innsikt i diagnostisk betydning av autoantistoffer og forskning. Oppgavenr: 05/10 Jan A Marcusson Institutt/avdeling: Institutt for indremedisin Telefon: Jan.anders.marcusson@helse-bergen.no Antall studenter på oppg: Undersøkelse om allergi mot anhydrider yrkesmedisinsk relevans Eksperimentell Undersøke frekvensen av relevante allergen hos sprøytemaler Litteraturgjennomgang, klinisk testing 2 år 1-2 (prosjektet kan økes ut) Oppgavenr: 06/ 10 Jan A Marcusson Institutt/avdeling: Institutt for indremedisin Telefon: Jan.anders.marcusson@helse-bergen.no Zirkonium allergi - utredning av forekomst Eksperimentell 5

6 Antall studenter på oppg: Undersøke frekvensen av relevante allergen hos sprøytemaler Litteraturgjennomgang, klinisk testing, eventuelt laboratoriearbeid 2 år 1-2 (prosjektet kan økes ut) Oppgavenr: 07/ 10 Jan A Marcusson Institutt/avdeling: Institutt for indremedisin Telefon: Jan.anders.marcusson@helse-bergen.no Antall studenter på oppg: Epoxyallergi hos sprøytemaler Eksperimentell Undersøke frekvensen av relevante allergen hos sprøytemaler Litteraturgjennomgang, klinisk testing 2 år 1 2 (prosjektet kan økes ut) Oppgavenr: 08/10 Eystein Husebye Institutt/avdeling: Institutt for indremedisin Telefon: Eystein.Husebye@med.uib.no Autoimmune endokrine sykdommer Litteratur/eksperimentell 1. Skrive en oversikt etter gjennomgang av litteratur 2. Arbeide i en vital forskningsgruppe med eksperimentelt prosjekt Litteratur. Molekylærbiologiske metoder Antall studenter på oppg: 1 2 Oppgavenr: 09/10 Gunnar Mellgren Institutt/avdeling: Hormonlaboratoriet, Seksjon for endokrinologi, Inst. for indremedisin Telefon: gunnar.mellgren@med.uib.no 6

7 Regulering av intracellulære hormonreseptorer (kjernereseptorer) og assosierte koaktivator proteiner Eksperimentell Øke kunnskapen vår om virkningen til steroidhormoner og intracellulære hormonreseptorer med vekt på østrogen, østrogenreseptorer og koaktivatorer. Arbeide i en aktiv forskningsgruppe med mastergradstudenter, doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater som har bakgrunn i medisin og molekylærbiologi. Molekylærbiologiske metoder Antall studenter på oppg: 1 2 Oppgavenr: 10/10 Jarle Rørvik Institutt/avdeling: Institutt for kirurgiske fag, Seksjon for radiologi Telefon: Jarle.Rorvik@med.uib.no Postoperativ utredning av gynekologisk kreft med vekt på radiologi. Litteratur Gi økt kunnskap om gynekologisk kreft og aktuelle radiologiske metoder for utredning av disse pasientene. Antall studenter på oppg: 2 1. Litteratursøk i databaser 2. Gjennomgang av prosedyrer for radiologiske us. Oppgavenr: 12/10 Hans Flaatten Institutt/avdeling: Institutt for kirurgiske fag /KSK intensiv Telefon: hfl@helse-bergen.no De gamle på intensiv (> 80 år). En oppfølging av eldre som overlever kritisk sykdom Klinisk oppfølging + registergjennomgang 7

8 Vurdere helserelatert livskvalitet og funsjonsnivå i tiden etter intensiv. Bruke generisk HRQOL (health related quality of life) spørreskjema: EuroQol 5D ved to tidspunkt: 3 mnd og 1 år. Etter avtale, pasienter må i en periode følges opp onsekutivt, kan godt gjøres hjemmefra (telefon) Antall studenter på oppg: 2 Oppgavenr: 16/10 Laurence Bindoff Institutt/avdeling: Institutt for klinisk medisin Telefon: Laurence.bindoff@helse-bergen.no Mitochondrial Disease Eksperimentell To understand what happens at the cellular level when mtdna replication is disturbed by mutations in POLG1 the mtdna polymerase. The mitochondrial DNA (mtdna) polymerase (polymerase gamma, POLG) is a DNA dependent, DNA polymerase that catalyses mtdna replication. It is a heterotrimer comprising α (POLG1) and two β subunits (accessory, POLG2). Mutations in POLG1 are associated with various phenotypes, but particularly a mitochondrial spinocerebellar ataxia with epilepsy (MSCAE) that we have shown to be common in Norway. We are actively investigating the cellular mechanisms involved in POLG1 induced disease both in patients and in model systems. A transgenic mouse model should be available early in POLG1 mutations can lead either to loss of mtdna (mtdna depletion) or multiple deletions of the mitochondrial genome. We wish to investigate biopsy samples or tissue taken at post-mortem to see determine the molecular defect in mtdna. In order to investigate differences at the cellular level it will be necessary to dissect out single cells. PCR; real time PCR; gel electrophoresis; single cell microdissection. 1-2 år Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 18/10 8

9 Ewa A. Szyszko PhD-student Institutt/avdeling: Broegelmann Forskningslaboratorium, Gades institutt Telefon: Use of experimental models in studying the pathogenesis of autoimmune diseases with emphasis on Sjögren s syndrome Litteratur/eksperimentell Forskningen ved Broegelmann laboratoriet fokuseres hovedsakelig på autoimmunitet. Forskjellige eksperimentelle modeller samtidig med pasient materialet er brukt. Oppgaven vil gå ut på søke i tilgjengelig litteratur, karakterisere de forskjellige modellene od sammenholde disse med diagnostiske kriterier for Sjögren s syndrom. Videre skal studenten vurdere på grunnlag av positive og negative trekk ved modellene om disse er bra for studie av denne type autoimmunitet. Hvis ønskelig noe laboratoriearbeid med vekt på enkle immunologiske (ELISA) og histologiske metoder samt mikroskopering av tilgjengelig materialet kan inkluderes. Litteraturstudie og begrenset laboratoriearbeid Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 20/10 Professor Jan Haavik Institutt/avdeling: Institutt for Biomedisin Telefon: Jan.haavik@biomed.uib.no Kliniske og biologiske markører ved ADHD hos voksne eksperimentell Hensikten med prosjektet er å få økt kunnskap om årsaker og kliniske manifestasjoner av ADHD og relaterte tilstander hos barn, ungdommer og voksne. Vi har tilgang til et stort journalmateriale (n= 3000) med informasjon om kliniske opplysninger og biokjemiske data fra norske voksne ADHD-pasienter. Ved systematisk å registere data fra dette materialet, kan en få økt innsikt om diagnostiske subgrupper, komorbiditet og mulige biologiske markører. Snarest Antall studenter på oppg: 1-2 9

10 Oppgavenr: 21/10 Niels Aarsæther Institutt/avdeling: Institutt for Biomedisin Telefon: Kinase-Akt signalveien som terapeutisk mål ved kreft Eksperimentelle bevis indikerer at intracellulære signalkaskader er endret i tumorceller. Blant disse er kinase-akt signalveien funnet å være konstitutivt aktiv i en signifikant andel humane tumorer. Molekylær og/eller farmakologisk modulering av komponentene som er kritisk involvert i aktiveringen av kinase-akt signalveien, forventes å forbedre behandlingen av kreft. Denne oppgaven skal (basert på litteraturstudier), tar for seg utviklingen av nye forbindelser for å hemme den konstitutive aktiveringen av kinase- Akt signalveien ved kreft, og hvordan disse fungert i ulike eksperimentelle modellsystemer og status for evt. kliniske studier. Litteratur Antall studenter på oppg: 2 Oppgavenr: 25/10 Per Helge Kvistad Hjelpeveileder: Petur Juliusson, Barneklinikken BKB Institutt/avdeling: Barneavdelingen, Førde sentralsjukehus Telefon: Per.helge.kvistad@helse-forde.no Tilvekst hos barn og unge under behandling med sentralstimulerende medikasjon Pasientstudie / litteratur Ein gjennomgang av pasientmateriale ved FSS med vurdering av tilvekst og vektutvikling hos barn og ungdom som har fått behandling med sentralstimulerande medisin for Hyperkinetisk forstyrring/adhd. Vurdering av eventuell effekt på vaksenhøgde. Postulat om årsaksfaktorar for veksthemming under behandling. Litteratursøk og gjennomgang av publikasjonar siste åra om emnet. Retrospektiv gjennomgang av journalar til pasientar som gjennom år er følgd opp ved avdelinga under behandling for ADHD. Registrering av vekt- og lengdedata før og under behandling, med kalkyle av SDS (z-score). Statistisk bearbeiding med berekning av korrelasjon mellom endring i vekt-/kmi- og lengde-sds og korrelasjon til medikamentdose. 10

11 Ved brev til utvalde pasienter innhenta lengde- og vektdata på dei også som vaksne, og lengdedata på foreldre. På denne måten vurdera om endring i tilvekst under behandling påverkar også slutthøgde. Litteraturgjennomgang hausten Søknad REK. Oppstart våren ½ - 1 år. Antall studenter på oppg: 1 (2) Oppgavenr: 32/10 Stipendiat Geir Olav Dahle Stipendiat Pirjo-Riitta Salminen Institutt/avdeling: Institutt for kirurgiske fag Telefon: , geir.dahle@kir.uib.no Bruk av muskelrelakserende medikamenter i klinisk og i dyreeksperimentell anestesi. Endringer av hemodynamiske variable i en etablert dyremodell ved bruk av to forskjellige muskelrelaksansia. Eksperimentell/bearbeidelse av eksperimentelle data Hensikten med oppgaven er å gi studenten innsikt i bruk av muskelrelakserende medikamenter både innen klinisk kirurgi og i forbindelse med dyreeksperimentell forskning. Videre vil en sammenligne den hemodynamiske påvirkningen de to muskelrelaksansene pancuronium og vecuronium har i vår etablerte dyremodell. Resultatene vil primært være til intern bruk. Studenten vil måtte sette seg inn i farmakologiske effekter av muskelrelakserende farmaka og hemodynamiske effekter av disse samt sette seg inn i forskjellige metoder for å evaluere hjertefunksjon og sirkulasjon. Videre skal studenten arbeide med analyse og statistisk bearbeidelse av innhentede og fremtidige hemodynamiske data fra tidligere og pågående dyreforsøk. Studenten er også velkommen og oppfordres til å ta del i selve innhentingen av data, men dette stilles ikke som krav. Det er ønskelig at studenten begynner så snart som mulig slik at vedkommende får satt seg inn i problemstillingen og startet med skissering. Innhenting av data går kontinuerlig, og det er i så måte ønskelig at man avslutter så sent som mulig (10. semester) for å få størst mulig datagrunnlag. Antall studenter på oppg: 1 Oppgavenr: 01/11 11

12 Kjell K. Øvrebø Institutt/avdeling: Avdeling for gastroenterologisk- og akutt kirurgi - Institutt for kirurgiske fag Telefon: , kjell.ovrebo@haukeland.no Antall studenter på oppg: Oesophagus sykdommer behandlet med stent (armeringsrør) Oppfølgning av pasienter behandlet ved Kirurgisk klinikk, Passasjehinder gjennom spiserøret eller lekkasje fra spiserøret til omliggende vev kan behandles med stent (innvendig armeringsrør). Studien vil kartlegge resultatene av denne behandlingen ved: Kreftsykdom Kreft i spiserør, luftveier eller omliggende vev kan ledet til passasjehinder i spiserøret dersom svulsten ikke kan fjernes kirurgisk eller elimineres med onkologisk behandling. Pasientens evne til å svelge spytt og næring endres, og pasientens levetid kan avkortes. Stent gjennom det trange segmentet kan hindre en slik utvikling. Perforasjon og lekkasje fra spirøret kan oppstå ved selvpåførte - eller iatrogene skader og medfører alvorlig inflammasjon og sepsis med risiko for død. Stent i spiserøret kan redusere lekkasjen fra spiserøret og påskynde tilhelning i spiserøret og omliggende vev. Litteraturstudie Gjennomgang av tilgjengelig litteratur leder fram til et evalueringsskjema for innsamling av data. Pasient identifikasjon Pasientene hentes fra tilgjengelige registre Journal gjennomgang med innhenting av opplysninger om pasient Pasientkontakt/ oppfølgning Forundersøkelse og oppfølgning av pasienter som skal til behandling Forstudiene kan starte umiddelbart. Datainnsamling kan begynne i løpet av 6 mnd. Oppgaven passer for 2 studenter som vil arbeide sammen. Oppgavenr: 02/11 Per Helge Kvistad, Overlege, universitetslektor Hjelperettleiar: Petur Juliusson, Stipendiat, overlege, BKB Institutt/avdeling: Barneavdelinga, Førde sentralsjukehus Telefon: per.helge.kvistad@helse-forde.no 12

13 Tilvekst hos barn og unge under behandling med sentralstimulerande medikasjon. Pasientstudie / litteratur Ein gjennomgang av pasientmateriale ved FSS med vurdering av tilvekst og vektutvikling hos barn og ungdom som har fått behandling med sentrastimulerande medisin for Hyperkinetisk forstyrring/adhd. Vurdering av eventuell effekt på vaksenhøgde. Postulat om årsaksfaktorar for veksthemming under behandling Litteratursøk og gjennomgang av publikasjonar siste åra om emnet. Retrospektiv gjennomgang av journalar til pasientar som gjennom år er følgd opp ved avdelinga under behandling for ADHD. Registrering av vekt- og lengdedata før og under behandling, med kalkyle av SDS (z-score). Statistisk bearbeiding med berekning av korrelasjon mellom endring i vekt-/kmi- og lengde-sds og korrelasjon til medikamentdose. Ved brev til utvalde pasienter innhenta lengde- og vektdata på dei også som vaksne, og lengdedata på foreldre. På denne måten vurdera om endring i tilvekst under behandling påverkar også slutthøgde. Litteraturgjennomgang hausten Søknad REK. Oppstart våren -11. ½ - 1 år. Antall studenter på oppg: 1 (2) Oppgavenr: 03/11 Professor dr. med Steinar Hunskår Stipendiat og lege Ingrid H. Johansen (medveileder) Institutt/avdeling: Institutt for samfunnsmedisinske fag, Forskningsgruppe for allmennmedisin, UiB og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni helse Telefon: steinar.hunskar@isf.uib.no og ingrid.johansen@uni.no Bruk av tvang mot psykiatriske pasienter på legevakt Litteraturstudie og observasjonsstudie 1. Å beskrive bruk av tvangsinnleggelser fra legevakt med tanke på hyppighet, samt kjennetegn ved pasientene og situasjonene. 2. Å undersøke om psykiatriske pasienter som tvangsinnlegges fra legevakt skiller seg fra de som henvises til frivillig innleggelse Litteratursøk og bearbeiding av allerede innsamlede data. Oppgaven vil være basert på journalinformasjon om et utvalg av pasienter som søkte hjelp på legevakt våren 2010 for rus- eller 13

14 psykiatrirelatert problematikk. Kan diskuteres med studenten(e). Oppgaven vil spesielt være egnet for student(er) med mål om å publisere oppgaven og som vil ha opplæring i forskning på et slikt nivå. Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 04/11 Stian Langeland Wesnes Institutt/avdeling: Inst. for samfunnsmedisinske fag Telefon: stian.langeland@isf.uib.no Sammenheng mellom fosterets vekt og urininkontinens Litteraturgjennomgang, bearbeiding av data Det er sprikende resultater ang hvordan fosters vekt påvirker risikoen for urininkontinens under og etter svangerskapet. Gjennomgang og sammenfatting av tilgjengelig publiserte artikler. Arbeide med allerede innhentede data. Deskriptiv og analytisk metode for å se på assosiasjon mellom fosters vekt og urininkontinens. Snarest Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 05/11 Håkon Reikvam Øystein Bruserud Institutt/avdeling: Telefon: Hematologisk seksjon, Institutt for Indremedisin Hakon.Reikvam@med.uib.no Oystein.Bruserud@helse-bergen.no Reaktiv trombocytose cytokiner i patofysiologien Litteraturstudie, evt. supplering med laboratorium analyser og kliniske parameter Sekundær trombocytose, eller reaktiv trombocytose, er et resultat av primær sjukdom utanfor beinmargen, som fører til auka tal på blodplater i den perifere sirkulasjonen. Vanlege årsker er 14

15 inflammtorisk sjukdom eller malign sjukdom, ofte i lunger eller gastrointestinaltractus, vevsskade (operasjonar, traume) eller infeksjonar. Dei patofysiologiske mekanismane bak den reaktive trombocytosen er ikkje kjend i detalj, men er sannsynleg i stor grad mediert av frigjering av fleire ulike cytokin som stimulerer til auka blodplateproduksjon. Når desse faktorane forsvinn, vil blodplatetalet også vanlegvis normaliserast. Formålet med særoppgåva vil vere å gå gjennom relevante studiar som er gjort å lage ei samanfatting/oppsummering av dei tilgjenglege data. Ved ønskje kan ein supplere med eigna serumanalyser som kan samenhaldast med kliniske data for eigna pasientar. Gjennomgang og søk på relevant litteratur om temaet. Evt. supplere med eigna serumanalyser som kan samenhaldast med kliniske data. Etter nærmare avtale. Arbeidet kan gjerast over periode på 1-2 år Antall studenter på oppg: 1 Oppgavenr: 06/11 Professor dr. med Steinar Hunskår Erik Zakariassen 1.amanuensis ISF Institutt/avdeling: Institutt for samfunnsmedisinske fag, Forskningsgruppe for allmennmedisin, UiB, og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni helse Telefon: erik.zakariassen@isf.uib.no Temaer innen legevakt og akuttmedisin. Temaer kan være: Alarmering av legevaktlege ved akuttmedisinske hendelser. Alarmering av luftambulansen. Andre temaer i skjæringspunktet legevakt, akuttmedisin og spesialisthelsetjenesten Observasjonsstudie øke kunnskapen om samhandling innen de akuttmedisinske prehospitale tjenestene Observasjonsstudier Kan diskuteres med studenten(e). Oppgavene vil spesielt være egnet for student(er) som kan ha mål om å publisere oppgaven og som vil ha opplæring i forskning på et slikt nivå. Antall studenter på oppg:

16 Oppgavenr: 07/11 Håkon Reikvam 1 Tor Hervig 2,3 Institutt/avdeling: 1 Hematologisk seksjon, Institutt for Indremedisin 2 Avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin 3 Gades Institutt Telefon: Hakon.Reikvam@med.uib.no Tor.Hervig@helse-bergen.no Seleksjon av blodgivarar for å unngå kontaminasjon av blodprodukt. Litteraturstudie, evt. supplering med tilgjengleg data. Mikrobiologisk kontaminering av blodplate- og erytrocytt konsentrat er framleis ein av dei mest vanlege og frykta komplikasjonar ved blodtransfusjon. Fleire mikrobiologiske agens er rapportert å kunne gi kontaminasjon. Sjølv om nye metodar er introdusert for å forsøke å redusere risikoen ved transfusjon, er seleksjon av blodgivarar framleis viktigaste strategi for å unngå kontaminering. Målet med oppgåva vil vere å gjennomgå aktuell litteratur på område, for å systematiser/kartlegge årsaker til kontaminering og vanlegaste agens rapportert. Vidare er det ønskjeleg å gå gjennom aktuelle prosedyrar for godkjenning av blodgivarar, og drøfte dokumentert rasjonale for å gjere dette. Gjennomgang og søk på relevant litteratur om temaet, inkludert data tilgjengeleg frå Avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin, HUS. Etter nærmare avtale. Arbeidet kan gjerast over periode på 1-2 år. Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 08/11 Tiina Rekand, dr med og Marit Grønning, prof Institutt/avdeling: Nevrologisk avdeling Telefon: trek@helse-bergen.no; mgro@helse-bergen.no Spastisitet hos voksne med cerebral parese klinisk (basert på Spastisiteteklinikkens data) + litteratur 16

17 Antall studenter på oppg: NB! Behandling av spastisitet hos personer med cerebral parese er ofte fokusert i barnealder, men mer tilfeldig i voksen alder. Spastisitetsklinikken behandler pasienter med denne tilstanden. Det er lærerikt å se denne gruppen og våre erfaringer samlet. GJENNOMGANG AV JOURNALER + LITTERATUR Kan passe for 2 studenter. Kan også deles i to studier: 1. litteraturstudie, 2. klinisk studie Oppgavenr: 09/11 Tiina Rekand, dr med og Marit Grønning, prof Institutt/avdeling: Nevrologisk avdeling Telefon: trek@helse-bergen.no; mgro@helse-bergen.no Antall studenter på oppg: Langtidseffekter av myelomeningocele litteraturstudie Passer for 1 student Oppgavenr: 10/11 Professor Bente E. Moen og forsker Nils Magerøy spesialist i allmenmedisin/phd Institutt/avdeling: Telefon: Institutt for samfunnsmedisinske fag, Arbeids- og miljømedisin og Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland universitetssjukehus Bente, Nils bente.moen@isf.uib.no / nils.mageroey@helse-bergen.no Å studere samspillet mellom forekomst av mobbing og psykososiale faktorer (spesifikt sammenhengen mellom rollekonflikter, rolleuklarhet, rettferdig ledelse) på arbeidsplassen. Litteratur og Epidemiologisk studie Her inngår dataanalyser av et foreliggende datamateriale samlet inn i studien SUSSH Sykepleierundersøkelsen søvn, skiftarbeid 17

18 og helse blant sykepleiere en longitudinell studie. Å bruke data- og litteratursøking innen medisinsk fagfelt/medisinsk relatert fagområde med mål om å skrive en medisinsk artikkel. Søk i litteraturdatabaser, kritiske lesning av artikler, formulering av hypoteser, analyse av foreliggende data, presentasjon og diskusjon av funn og skriftlig framstilling. Informasjon er samlet inn ved bruk av spørreskjema i Data foreligger, igangsetting snarest mulig våren Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 11/11 Ole-Bjørn Tysnes Institutt/avdeling: Institutt for klinisk medisin, seksjon for nevrologi Telefon: Ole-Bjorn.Tysnes@nevro.uib.no Antall studenter på oppg: Arvelige årsaker til amyotrofisk lateral sklerose Litteraturstudie Passer for 1 student 18