Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet"

Transkript

1 Registrerte særoppgaver ved Det medisinsk-odontologiske fakultet 2012 Sist redigert

2 Særoppgave for medisinstudenter I henhold til gjeldende studieplan skal alle medisinstudenter levere særoppgave i medisin. Hensikten med oppgaven er blant annet å lære studentene en vitenskapelig tenke- og arbeidsmetode. Særoppgavekomitéen vil fremheve at en viktig forutsetning for konstruktivt særoppgavearbeid er at man arbeider med den over tid og bruker flere perioder av de 2-3 årene (3.-5. studieår) til å konsentrere seg om oppgaven. Det bør derfor, i samråd med veileder, settes opp en progresjonsplan for hele perioden som ivaretar dette aspektet. Særoppgavekomitéen har innhentet noen forslag til oppgaver hos fakultetets fast vitenskapelig ansatte. En del av oppgavene er meldt inn tidligere år, men ikke registrert anvendt tidligere. De nyeste oppgaveforslagene finnes bakerst i heftet. Studentene kan ta kontakt med veiledere på angitt telefonnummer, arbeidssted eller e-post adresse. For enkelte av temaene er det mulig å definere underoppgaver slik at flere studenter kan arbeide med samme tema. Inntil 2 studenter kan arbeide med samme oppgave. Veiledere oppfordres til å bidra aktivt til å utforme flere alternative oppgaver dersom flere studenter ønsker samme oppgave. Vi gjør oppmerksom på at begrepet eksperimentell i oppgavesamlingen er brukt til å omfatte både laboratoriearbeid og innsamling/bearbeiding av pasientdata/journalmateriale. Studenter og veiledere kan også foreslå andre oppgaver enn de som er presentert her. Vi oppfordrer studenter til å ta direkte kontakt med institutter/avdelinger og presentere sine ønsker om tema. De fleste studenter finner på denne måten selv frem til veileder og tema. Utfylt skjema «Veiledningskontrakt» for særoppgaven må fylles ut og leveres fakultetet, som sørger for av veileder og tema forhåndsgodkjennes av Særoppgavekomiteen. Skjema fås i fakultetets informasjonssenter, og ligger også ute på nett. Absolutt siste innleveringsfrist for valg av særoppgave og utfylt Veiledningskontrakt er 20. juni i 3. studieår for alle kull. Det er viktig å merke seg at studenter som ønsker å arbeide med særoppgave i valgterminen, må få godkjent valget av særoppgave før valgterminen starter (begynnelsen av 3. studieår). Særoppgaven skal innleveres innen utgangen av 5. studieår (10. semester, valgterminen kommer utenom). Det er avsatt en periode på til sammen 4 uker i 5. studieår til fulltidsarbeid med oppgaven. Ikke innlevert/ikke godkjent særoppgave behandles på lik linje med ikke bestått eksamen. Ved utgangen av 9. semester, 1 semester før innleveringsfrist for oppgaven, skal det leveres inn en fremdriftsrapport. Denne finnes på nett på samme sted som Veiledningskontrakten. 2

3 Regler og retningslinjer er beskrevet i «Retningslinjer for særoppgave»; Opplysninger om praktiske skrivetips finner i Fillageret under PRMEDISIN på Mi Side. Innleveringsfrister: Veiledningskontrakt signert av student(er) og veileder(e): o Senest innen 20. juni i 3. studieår. Fremdriftsrapport signert av student(er) og veileder(e): o Senest innen utgangen av 9. semester; 20. desember for A-kull og 20. juni for B-kull (Ett semester før innlevering av oppgave) Oppgaven: Elektronisk innlevering på Mi Side: o Senest innen 20. juni for A-kull og 20. desember for B-kull i 10. semester (valgterminen for B-kull kommer utenom). Veiledererklæring: leveres eller sendes fakultetet samtidig med elektronisk innlevering av oppgaven Lykke til! Særoppgavekomitéen 3

4 FORSLAG TIL SÆROPPGAVER 2012 Oppgavenr. 01/10 Veileder: Bjørn Bjorvatn Institutt for samfunnsmedisinske fag Telefon: Søvn skiftarbeid Eksperimentell Studere helsen til skiftarbeidere Spørreskjema etc. Antall studenter på oppg: Oppgavenr. 03/10 Veileder: Steinar Aase og Leif Bostad Avd. for patologi, Gades institutt, Haukeland universitetssykehus Telefon: Aase , mobil Bostad kontor: Elektronmikroskopiske studier av pepsinsekresjon i mageslimhinnens hovedceller Litteratur / eksperimentell 1) Gi studenten innsikt i vevspreparering generelt, og spesielt for elektronmikroskopi. Utvikle forståelse for cellers ultrastrukturelle bygning og sammenhengen mellom ultrastruktur og funksjon. 2) Samle og systematisere spesielt nyere litteratur om sekresjonsmekanismer i exokrine proteinsecernerende celler, spesielt i fordøyelseskanalen. Er det publisert holdepunkter for andre mekanismer enn de klassiske som ble beskrevet og foreslått av Palade og medrabeidere i og 1970-årene? 3) Belyse pkt 2 nærmere ved egne elektronmikroskopiske undersøkelser av hovedceller fra human mageslimhinne ( gastric chief cells ). 1) Litteraturstudier. 2) Opplæring i preparering for elektronmikroskopi (EM). Preparere noen slimhinnebiter fra pasienter for EM 3) Gjøre EM, under veiledning, av preparater nevnt i pkt 2 og av EM-arkivmateriale fra friske frivillige forsøkspersoner ( herunder en av veilederne ). Litteraturstudier: 3. studieår. Prøvetaking og opplæring i preparering: 1. halvdel av 4. studieår. 4

5 Elektronmikroskopi: 2. halvdel av 4. studieår. Systematisering og sammenskriving: 5 studieår. Antall studenter på oppg: Passer best for 1 ( kan kanskje tilpasses for 2) Oppgavenr. 04/10 Veileder: Roland Jonsson Broegelmanns forskningslaboratorium/gades institutt Telefon: Roland.jonsson@gades.uib.no Autoantistoffprofil i Sjøgrens syndrom. Antall studenter på oppg: 1 Eksperimentell Få økt kunnskap/innsikt i diagnostisk betydning av autoantistoffer og forskning. Oppgavenr: 05/10 Veileder: Jan A Marcusson Institutt for indremedisin Telefon: Jan.anders.marcusson@helse-bergen.no Antall studenter på oppg: Undersøkelse om allergi mot anhydrider yrkesmedisinsk relevans Eksperimentell Undersøke frekvensen av relevante allergen hos sprøytemaler Litteraturgjennomgang, klinisk testing 2 år 1-2 (prosjektet kan økes ut) Oppgavenr: 06/ 10 Veileder: Jan A Marcusson Institutt for indremedisin Telefon: Jan.anders.marcusson@helse-bergen.no Zirkonium allergi - utredning av forekomst Eksperimentell 5

6 Antall studenter på oppg: Undersøke frekvensen av relevante allergen hos sprøytemaler Litteraturgjennomgang, klinisk testing, eventuelt laboratoriearbeid 2 år 1-2 (prosjektet kan økes ut) Oppgavenr: 07/ 10 Veileder: Jan A Marcusson Institutt for indremedisin Telefon: Jan.anders.marcusson@helse-bergen.no Antall studenter på oppg: Epoxyallergi hos sprøytemaler Eksperimentell Undersøke frekvensen av relevante allergen hos sprøytemaler Litteraturgjennomgang, klinisk testing 2 år 1 2 (prosjektet kan økes ut) Oppgavenr: 08/10 Veileder: Eystein Husebye Institutt for indremedisin Telefon: Eystein.Husebye@med.uib.no Autoimmune endokrine sykdommer Litteratur/eksperimentell 1. Skrive en oversikt etter gjennomgang av litteratur 2. Arbeide i en vital forskningsgruppe med eksperimentelt prosjekt Litteratur. Molekylærbiologiske metoder Antall studenter på oppg: 1 2 Oppgavenr: 09/10 Veileder: Gunnar Mellgren Hormonlaboratoriet, Seksjon for endokrinologi, Inst. for indremedisin Telefon: gunnar.mellgren@med.uib.no 6

7 Regulering av intracellulære hormonreseptorer (kjernereseptorer) og assosierte koaktivator proteiner Eksperimentell Øke kunnskapen vår om virkningen til steroidhormoner og intracellulære hormonreseptorer med vekt på østrogen, østrogenreseptorer og koaktivatorer. Arbeide i en aktiv forskningsgruppe med mastergradstudenter, doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater som har bakgrunn i medisin og molekylærbiologi. Molekylærbiologiske metoder Antall studenter på oppg: 1 2 Oppgavenr: 12/10 Veileder: Hans Flaatten Institutt for kirurgiske fag /KSK intensiv Telefon: hfl@helse-bergen.no De gamle på intensiv (> 80 år). En oppfølging av eldre som overlever kritisk sykdom Klinisk oppfølging + registergjennomgang Vurdere helserelatert livskvalitet og funsjonsnivå i tiden etter intensiv. Bruke generisk HRQOL (health related quality of life) spørreskjema: EuroQol 5D ved to tidspunkt: 3 mnd og 1 år. Etter avtale, pasienter må i en periode følges opp onsekutivt, kan godt gjøres hjemmefra (telefon) Antall studenter på oppg: 2 Oppgavenr: 16/10 Veileder: Laurence Bindoff Institutt for klinisk medisin Telefon: Laurence.bindoff@helse-bergen.no Mitochondrial Disease 7

8 Eksperimentell To understand what happens at the cellular level when mtdna replication is disturbed by mutations in POLG1 the mtdna polymerase. The mitochondrial DNA (mtdna) polymerase (polymerase gamma, POLG) is a DNA dependent, DNA polymerase that catalyses mtdna replication. It is a heterotrimer comprising α (POLG1) and two β subunits (accessory, POLG2). Mutations in POLG1 are associated with various phenotypes, but particularly a mitochondrial spinocerebellar ataxia with epilepsy (MSCAE) that we have shown to be common in Norway. We are actively investigating the cellular mechanisms involved in POLG1 induced disease both in patients and in model systems. A transgenic mouse model should be available early in POLG1 mutations can lead either to loss of mtdna (mtdna depletion) or multiple deletions of the mitochondrial genome. We wish to investigate biopsy samples or tissue taken at post-mortem to see determine the molecular defect in mtdna. In order to investigate differences at the cellular level it will be necessary to dissect out single cells. PCR; real time PCR; gel electrophoresis; single cell microdissection. 1-2 år Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 20/10 Veileder: Professor Jan Haavik Institutt for Biomedisin Telefon: Jan.haavik@biomed.uib.no Kliniske og biologiske markører ved ADHD hos voksne eksperimentell Hensikten med prosjektet er å få økt kunnskap om årsaker og kliniske manifestasjoner av ADHD og relaterte tilstander hos barn, ungdommer og voksne. Vi har tilgang til et stort journalmateriale (n= 3000) med informasjon om kliniske opplysninger og biokjemiske data fra norske voksne ADHD-pasienter. Ved systematisk å registere data fra dette materialet, kan en få økt innsikt om diagnostiske subgrupper, komorbiditet og mulige biologiske markører. Snarest 8

9 Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 21/10 Veileder: Niels Aarsæther Institutt for Biomedisin Telefon: Kinase-Akt signalveien som terapeutisk mål ved kreft Eksperimentelle bevis indikerer at intracellulære signalkaskader er endret i tumorceller. Blant disse er kinase-akt signalveien funnet å være konstitutivt aktiv i en signifikant andel humane tumorer. Molekylær og/eller farmakologisk modulering av komponentene som er kritisk involvert i aktiveringen av kinase-akt signalveien, forventes å forbedre behandlingen av kreft. Denne oppgaven skal (basert på litteraturstudier), tar for seg utviklingen av nye forbindelser for å hemme den konstitutive aktiveringen av kinase- Akt signalveien ved kreft, og hvordan disse fungert i ulike eksperimentelle modellsystemer og status for evt. kliniske studier. Litteratur Antall studenter på oppg: 2 Oppgavenr: 32/10 Stipendiat Geir Olav Dahle Stipendiat Pirjo-Riitta Salminen Institutt for kirurgiske fag Telefon: , geir.dahle@kir.uib.no Bruk av muskelrelakserende medikamenter i klinisk og i dyreeksperimentell anestesi. Endringer av hemodynamiske variable i en etablert dyremodell ved bruk av to forskjellige muskelrelaksansia. Eksperimentell/bearbeidelse av eksperimentelle data Hensikten med oppgaven er å gi studenten innsikt i bruk av muskelrelakserende medikamenter både innen klinisk kirurgi og i forbindelse med dyreeksperimentell forskning. Videre vil en sammenligne den hemodynamiske påvirkningen de to muskelrelaksansene pancuronium og vecuronium har i vår etablerte dyremodell. Resultatene vil primært være til intern bruk. 9

10 Studenten vil måtte sette seg inn i farmakologiske effekter av muskelrelakserende farmaka og hemodynamiske effekter av disse samt sette seg inn i forskjellige metoder for å evaluere hjertefunksjon og sirkulasjon. Videre skal studenten arbeide med analyse og statistisk bearbeidelse av innhentede og fremtidige hemodynamiske data fra tidligere og pågående dyreforsøk. Studenten er også velkommen og oppfordres til å ta del i selve innhentingen av data, men dette stilles ikke som krav. Det er ønskelig at studenten begynner så snart som mulig slik at vedkommende får satt seg inn i problemstillingen og startet med skissering. Innhenting av data går kontinuerlig, og det er i så måte ønskelig at man avslutter så sent som mulig (10. semester) for å få størst mulig datagrunnlag. Antall studenter på oppg: 1 Oppgavenr: 02/11 Per Helge Kvistad, Overlege, universitetslektor Hjelperettleiar: Petur Juliusson, Stipendiat, overlege, BKB Barneavdelinga, Førde sentralsjukehus Telefon: per.helge.kvistad@helse-forde.no Tilvekst hos barn og unge under behandling med sentralstimulerande medikasjon. Pasientstudie / litteratur Ein gjennomgang av pasientmateriale ved FSS med vurdering av tilvekst og vektutvikling hos barn og ungdom som har fått behandling med sentrastimulerande medisin for Hyperkinetisk forstyrring/adhd. Vurdering av eventuell effekt på vaksenhøgde. Postulat om årsaksfaktorar for veksthemming under behandling Litteratursøk og gjennomgang av publikasjonar siste åra om emnet. Retrospektiv gjennomgang av journalar til pasientar som gjennom år er følgd opp ved avdelinga under behandling for ADHD. Registrering av vekt- og lengdedata før og under behandling, med kalkyle av SDS (z-score). Statistisk bearbeiding med berekning av korrelasjon mellom endring i vekt-/kmi- og lengde-sds og korrelasjon til medikamentdose. Ved brev til utvalde pasienter innhenta lengde- og vektdata på dei også som vaksne, og lengdedata på foreldre. På denne måten vurdera om endring i tilvekst under behandling påverkar også slutthøgde. Litteraturgjennomgang hausten Søknad REK. Oppstart 10

11 våren -11. ½ - 1 år. Antall studenter på oppg: 1 (2) Oppgavenr: 01/12 Professor, overlege, dr.med., MBA Line Bjørge Stipendiat, cand.med. Liv Cecilie Vestrheim Thomsen Institutt for klinisk medisin, Seksjon for Obstetrikk og Gynekologi og Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus Telefon: Line.Bjorge@gades.uib.no Liv.Vestrheim@med.uib.no Genetisk disposisjon for utvikling av preeklampsi (svangerskapsforgiftning) Litteratur / eksperimentell (strek under det som passer) Preeklampsi (svangerskapsforgiftning) er en av de viktigste årsakene til sykdom og død hos gravide kvinner, og omkring kvinner dør hvert år av tilstanden på verdensbasis. De klassiske karakteristika er hypertensjon og proteinuri hos mor som utvikler seg etter 20. svangerskapsuke. Sykdomsbildet kan variere fra bagatellmessig til livstruende med kramper og multiorgansvikt hos kvinnen, og alvorlig vekstretardasjon og eventuelt død hos fosteret. Per i dag eksisterer det ingen effektiv behandling. Utvikling av preeklampsi har en genetisk komponent, men arvemønsteret er imidlertid fortsatt uklart. Vi vet at risikoprofilen bestemmes via den samlede effekten av mange ulike gener, i kombinasjon med livsstil og miljøfaktorer. Videre har det vist seg at disposisjonen både kan arves fra mor og far. I dette prosjektet skal studenten(e) gi en oversikt over nåværende kunnskap om sammenhengen mellom genetiske faktorer og svangerskapsforgiftning, og videre beskrive aktuelle tekniske metoder og studiedesign som brukes til påvisning av genetisk sykdomsdisposisjon. Litteraturgjennomgang 2 år Antall studenter på oppg: 1 (2) 11

12 Oppgavenr: 02/12 Professor Ole-Bjørn Tysnes Institutt for klinisk medisin, Seksjon for nevrologi Telefon: Arvelige årsaker til amyotrofisk lateral sklerose Litteratur / eksperimentell (strek under det som passer) Litteraturgjennomgang Antall studenter på oppg: 1 Oppgavenr: 03/12 Telefon: Rekand T (trek@helse-bergen.no) Grønning Marit (mgro@helse-bergen.no) Jana Hoff, Halvor Næss Nevrologisk avdeling (Rekand kontor); (Nevro ekspedisjon); (Rekand) trek@helse-bergen.no; mgro@helse-bergen.no Utvikling av funksjonssvikt, spastisitet og smerter etter hjerneslag Litteratur / eksperimentell (strek under det som passer) Spastisitet og smerter utvikler seg flere måneder etter den akutte hjerneslag. Dette er er etterundersøkelse av pasienter som har vært akutt innlagt med hjerneslag ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Telefonintervju etter utarbeidet spørreskjema Følger særoppgavens tidslinje 12

13 Antall studenter på oppg: 1 eller 2 Oppgavenr: 04/12 Telefon: Overlege dr med Tiina Rekand og professor Marit Grønning Nevrologisk avdeling (Nervo ekspedisjon); (Rekand kontor); (mobil) trek@helse-bergen.no; mgro@helse-bergen.no Kliniske forskjeller mellom spinale lesjoner av trombotisk eller AVM opprinnelse Litteratur / eksperimentell (strek under det som passer) Gå gjennom pasientmateriale om disse 2 relativt sjeldne tilstander Gjennomgang av journaler og litteratur Følger særoppgavens tidslinje Antall studenter på oppg: 1 eller 2 Oppgavenr: 05/12 Silke Appel Broegelmanns Forskningslaboratorium, Gades institutt Telefon: silke.appel@gades.uib.no Dendrittiske celler i autoimmunitet Litteratur / eksperimentell (strek under det som passer) Kritisk litteraturgjennomgang og analyse av publisert materiale vedrørende rollen av dendrittiske celler i autoimmune sykdommer. Litteraturstudier Etter avtale Antall studenter på oppg:

14 Oppgavenr: 06/12 Eyvind Rødahl Institutt for klinisk medisin, seksjon for oftalmologi Telefon: Inflammasjon i orbita Klinisk/eksperimentell Retrospektiv undersøkelse av pasienter behandlet ved Øyeavdelingen p.g.a. inflammatorisk tilstand i orbita v.hj.a. gjennomgang av journaler fra disse. Evt. supplert med eksperimentell studie i form av immunhistokjemisk undersøkelse av biopsier. Klinisk undersøkelse (retrospektiv). Evt. immunhistokjemisk analyse. Etter avtale Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 07/12 Professor Jarle Rørvik Institutt for kirurgiske fag Telefon: / Jarle.rorvik@helse-bergen.no Nye avanserte MR-teknikker for måling av nyrefunksjon Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi informasjon om biologiske fenomener utover morfologi Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år Antall studenter på oppg: 2 14

15 Oppgavenr: 08/12 Professor Jarle Rørvik Institutt for kirurgiske fag Telefon: / Jarle.rorvik@helse-bergen.no Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og stadie-inndeling av cervix-cancer Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi informasjon om biologiske fenomener utover morfologi Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år Antall studenter på oppg: 2 Oppgavenr: 09/12 Professor Jarle Rørvik Institutt for kirurgiske fag Telefon: / Jarle.rorvik@helse-bergen.no Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og stadie-inndeling av prostatakreft Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi informasjon om biologiske fenomener utover morfologi Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år Antall studenter på oppg: 2 15

16 Oppgavenr: 10/12 Professor Jarle Rørvik Institutt for kirurgiske fag Telefon: / Jarle.rorvik@helse-bergen.no Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og karakterisering av nyretumeres Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi informasjon om biologiske fenomener utover morfologi Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år Antall studenter på oppg: 2 Oppgavenr: 11/12 Professor Jarle Rørvik Institutt for kirurgiske fag Telefon: / Jarle.rorvik@helse-bergen.no Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og stadie-inndeling av endometriecancer Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi informasjon om biologiske fenomener utover morfologi Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år Antall studenter på oppg: 2 16

17 Oppgavenr: 12/12 Professor/overlege, dr. med. Hans Jørgen Aarstad Institutt for kirurgiske fag/ønh-avdelingen Telefon: Livskvalitet hos hode/hals kreftpasienter Litteratur / eksperimentell (strek under det som passer) Studentene vil primært studere livskvalitet hos tidligere hode/hals kreftpasienter. Et nasjonalt utvalg av slike pasienter skal besvare spørsmål om livskvalitet og psykososiale forhold. En vil registrere via journal medisinske opplysninger hos pasientene. En vil så undersøke hva som bestemmer opplevd livskvalitet hos pasientene. Tidligere studier på Vestnorske pasienter tyder på at psykologiske forhold er viktigere for opplevd livskvalitet enn medisinske forhold. En vil se om dette stemmer også i et større utvalg. Spørreskjema som er ferdig besvart og punchet. Oppgaven vil gå ut på å analysere og tolke data. Det kan også skrives en ren litteraturoppgave om temaet livskvalitet. Kan startes umiddelbart. Antall studenter på oppg: 2 Oppgavenr: 13/12 Håkon Reikvam Medisinsk avdeling og Institutt for indremedisin Telefon: Hakon.Reikvam@med.uib.no JAK2V617F mutasjon og assossiasjon til kliniske parametere i polycytemia vera og essensiell trombocytose Litteratur og eksperimentell Blant de myeloproliferative neoplasmer MPN, utgjør polycytemia vera (PV) og essensiell thrombocythemi (ET) de vanligste fenotyper. Trombotiske og hemoragiske komplikasjoner er vanlig 17

18 i PV og ET, bidrar til de viktigste grunnene for både sykelighet og dødelighet blant disse pasientene. Den trombotiske diatese kan påvirke både arteriell og / eller venøs sirkulasjon og bidrar til 45 % av alle dødsfall i denne pasientgruppen. JAK2V617F mutasjonen, beskrevet første gang i 2005, er nå etablert som en viktig markør for diagnostisering av både PV og ET. Laboratorium for medisinsk biokjemi har utført JAK2V617F mutasjonen analysen siden 2005, og har data fra cirka 1300 prøver for JAK2V617F mutasjonen. Vi ønsker å initiere en systemisk data base for denne analysen, der vi kan sammenligne kliniske data med analyser fra JAK2V617F mutasjon stauts. Det er innhentet godkjenning fra REK vest til dette (2011/2278-6), og oppgavene vil være å gjennomgå pasientopplysninger fra pasienter som har utført JAK2V617F mutasjonsanalyse og systematisere disse for presentasjon. Gjennomgang av pasientmateriale og systematisering av matrialet. Litteratursøk og presentasjon av data. 1 til 1 ½ år Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 14/12 Kari Indrekvam and Peter Ellison Institutt for kirurgiske fag Telefon: KI: PE: Kari.indrekvam@helse-bergen.no Peter.Ellison@kir.uib.no Orthopaedics: Improving outcome in knee replacements Experimental Use of a patellar component in total knee arthroplasty is widely debated. The Norwegian Arthroplasty Registry has found that use of a patellar component reduces survivorship, with aseptic loosening of the tibial component being a major risk factor (Lygre et al. 2010). Retrieval analysis of patellar components has been shown that polyethylene wear is significant (Ellison and Fisher, 2010). The aim of this project is to test the hypothesis that weardebris induced osteolysis is responsible for this increase in revision rate. 18

19 Review radiographs in total knee replacement with/without a patellar resurfacing for signs of osteolysis. Osteolysis will be defined as any newly developing cystic lesion with endosteal scalloping greater than 3 mm not present on earlier images months for initial studies Antall studenter på oppg: 1 Oppgavenr: 15/12 Frank Pfeffer og Anne Karliczek Gastrokirurgisk avdeling, Kirurgisk klinikk Telefon: eller anne.karliczek@helse-bergen.no Kontroll etter endetarmkreft Journalgjennomgang, litteratursøk Beskrive effektivitet av polikliniske kontroller i pasienter operert for endetarmskreft mtp residivcancer. Litteraturgjennomgang om emnet, retrospektiv journalgjennomgang av pasienter kontrollert for endetarmskreft Beskrivelse av funn ved initialt rektoskopi og gjennomgang av endelig utredning og diagnoser. Litteraturgjennomgang 6 måneder, journalgjennomgang og dokumentasjon 6-12 måneder Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 16/12 Frank Pfeffer og Anne Karliczek Gastrokirurgisk avdeling, Kirurgisk klinikk Telefon: eller anne.karliczek@helse-bergen.no 19

20 Akutt rektal blødning: rektokopi-utredning ved kirurgisk klinikk Journalgjennomgang, litteratursøk Vurdere utkomst av rektoskopi utført ved pasienter med henvisningsdiagnose akutt rektal blødning Litteraturgjennomgang om emnet, retrospektiv journalgjennomgang av pasienter med henvisingsdiagnose rektalblødning i Beskrivelse av funn ved initialt rektoskopi og gjennomgang av endelig utredning og diagnoser. Litteraturgjennomgang, identifisering av pasienter + søknad personvernombud vår/sommer 2012, journalgjennomgang og dokumentasjon fra høst 2012 tom. midten 2013 Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 17/12 Telefon: Professor Bente E. Moen og forsker Nils Magerøy (spes.allmennmed/phd) Institutt for samfunnsmedisinske fag, Arbeids- og miljømedisin og Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland universitetssjukehus Bente, Nils Bente.moen@isf.uib.no nils.mageroey@helse-bergen.no Studere samspillet mellom forekomst av mobbing og psykososiale faktorer (spesifikt sammenhengen mellom rollekonflikter, rolleuklarhet, rettferdig ledelse) på arbeidsplassen Epidemiologisk studie. Her inngår dataanalyser av et foreliggende datamateriale samlet inn i studiet SUSSH Sykepleierundersøkelsen søvn, skiftarbeid og helse blant sykepleiere en longitudinell studie Å bruke data- og litteratursøking innen medisinsk fagfelt/medisinsk relatert fagområde med mål om å skrive en medisinsk artikkel. Søk i litteraturdatabaser, kritisk lesning av artikler, formulering av 20

21 hypoteser, analyse av foreliggende data, presentasjon og diskusjon av funn og skriftlig framstilling. Informasjon er samlet inn ved bruk av spørreskjema i Data foreligger, igangsetting snarest Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 18/12 Jørg Kessler Institutt for klinisk medisin, Avd. for Gynekologi og Obstetrikk Telefon: jorg.kessler@kk.uib.no Vaginal operativ forløsning med vakuum - indikasjon, gjennomføring, suksess og komplikasjoner Eksperimentell Kartlegge bruk av vakuum, finne faktorer som påvirker suksessrate og komplikasjonsfrekvens. Retrospektiv journalgjennomgang, tidsperiode: , Kvinneklinikken HUS, datainnsamling og registrering i database. oppstart så snart som mulig Antall studenter på oppgaven (maks 2) 2 Oppgavenr: 19/12 Jørg Kessler Institutt for klinisk medisin, Avd. for Gynekologi og Obstetrikk Telefon: jorg.kessler@kk.uib.no Vaginal operativ forløsning med tang - indikasjon, gjennomføring, suksess og komplikasjoner 21

22 Eksperimentell Kartlegge bruk av tang, finne faktorer som påvirker suksessrate og komplikasjonsfrekvens. Retrospektiv journalgjennomgang, tidsperiode: , Kvinneklinikken HUS, datainnsamling og registrering i database. oppstart så snart som mulig Antall studenter på oppgaven (maks 2) 2 Oppgavenr: 20/12 Anders Bærheim, Lone Holst, Gunnar Bondevik, Kristin Klock, Mildrid Haugland, Arild Raaheim MOF (ISF og IKO) og Institutt for pedagogikk, UiB og Avdeling for helse- og sosialfag, HiB Telefon: Anders.barheim@isf.uib.no Hvordan lærer profesjonsstudenter ved klinisk interdisiplinær trening? Eksplorativ kvalitativ studie Profesjonsstudiene ved UiB baserer alt for lite (om noe) av sin studieplan på tverrfaglig trening av studentene. Hensikten med denne oppgaven er å utrede grunnlagsbetingelser for læring ved klinisk interdisiplinær trening. Kvalitativ analyse av empiri fra tekst og samtale med de ulike deltakende profesjonsstudentene; medisin, farmasi, odontologi, tannpleie og fysioterapi. Snarlig Antall studenter på oppgaven (maks 2)

23 Oppgavenr: 21/12 Anders Bærheim, Wolfram J. Herrmann, Alexander Haarmann, Stephan Bilkenroth, Yvonne Marx, Thomas Lichte, Markus Herrmann, Uwe Flick ISF, UiB; Universität Magdeburg og Alice-Salomon-Hochschule Berlin. Telefon: Pasienters subjektive forestillinger om allmennpraktikerne og primærhelsetjenesten; en sammenliknende studie mellom Tyskland og Norge. Eksplorativ kvalitativ studie Befolkningen benytter primærhelsetjenesten svært ulikt i Tyskland og Norge. Dette er en tysk studie som har en norsk arm i samarbeid med Forskergruppe for allmennmedisin ved ISF. Vi søker studenter som vil delta i frembringelse og analyse av data i samarbeid med de tyske studentene som er med i studien og i samarbeid med oss forskere. Kvalitativ analyse av empiri fra tekst og samtale Snarlig Antall studenter på oppgaven (maks 2) 1-2 Oppgavenr: 22/12 Irene Elgen (og Silja T.Griffiths (PhD student) Institutt for klinisk medisin Telefon: irene.elgen@helse-bergen.no UL ved termin versus MR funn ved skolealder hos premature barn Litteratur / eksperimentell 23

24 Finne ut om ultralydfunn ved undersøkelse rundt termindato kan predikere noe om patologi på MR undersøkelse av hodet ved skolealder hos ekstremt tidligfødte barn og hos veldig tidligfødte barn (vi har to grupper vi følger). Litteraturstudie for bakgrunn, og analysering av innsamlede data i SPSS (med veiledning) Snarlig Antall studenter på oppgaven (maks 2) 1 24

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet Registrerte særoppgaver ved Det medisinsk-odontologiske fakultet 2011 Sist redigert 06.10.2011 1 Særoppgave for medisinstudenter I henhold til gjeldende studieplan skal alle medisinstudenter levere særoppgave

Detaljer

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet Registrerte særoppgaver ved Det medisinsk-odontologiske fakultet 2012 Sist redigert 22.11.2012 1 Særoppgave for medisinstudenter I henhold til gjeldende studieplan skal alle medisinstudenter levere særoppgave

Detaljer

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet Registrerte særoppgaver ved Det medisinsk-odontologiske fakultet 2010 Sist redigert 22.09.2010 1 Særoppgave for medisinstudenter I henhold til gjeldende studieplan skal alle medisinstudenter levere særoppgave

Detaljer

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet Registrerte særoppgaver ved Det medisinsk-odontologiske fakultet 2013 Sist redigert 29.01.2014 1 Særoppgave for medisinstudenter I henhold til gjeldende studieplan skal alle medisinstudenter levere særoppgave

Detaljer

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet Registrerte særoppgaver ved Det medisinsk-odontologiske fakultet 2012 Sist redigert 20.08.2012 1 Særoppgave for medisinstudenter I henhold til gjeldende studieplan skal alle medisinstudenter levere særoppgave

Detaljer

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet Registrerte særoppgaver ved Det medisinsk-odontologiske fakultet 2012 Sist redigert 15.03.2012 1 Særoppgave for medisinstudenter I henhold til gjeldende studieplan skal alle medisinstudenter levere særoppgave

Detaljer

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet Registrerte særoppgaver ved Det medisinsk-odontologiske fakultet 2013 Sist redigert 20.06.2013 1 Særoppgave for medisinstudenter I henhold til gjeldende studieplan skal alle medisinstudenter levere særoppgave

Detaljer

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet Registrerte særoppgaver ved Det medisinsk-odontologiske fakultet 2013 Sist redigert 16.09.2013 1 Særoppgave for medisinstudenter I henhold til gjeldende studieplan skal alle medisinstudenter levere særoppgave

Detaljer

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet Registrerte særoppgaver ved Det medisinsk-odontologiske fakultet 2012 Sist redigert 05.06.2012 1 Særoppgave for medisinstudenter I henhold til gjeldende studieplan skal alle medisinstudenter levere særoppgave

Detaljer

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet Registrerte særoppgaver ved Det medisinsk-odontologiske fakultet 2011 Sist redigert 09.02.2011 1 Særoppgave for medisinstudenter I henhold til gjeldende studieplan skal alle medisinstudenter levere særoppgave

Detaljer

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet Registrerte særoppgaver ved Det medisinsk-odontologiske fakultet 2010 Sist redigert 15.06.2010 1 Særoppgave for medisinstudenter I henhold til gjeldende studieplan skal alle medisinstudenter levere særoppgave

Detaljer

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet

Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet Registrerte særoppgaver ved Det medisinsk-odontologiske fakultet 2013 Sist redigert 10.06.2013 1 Særoppgave for medisinstudenter I henhold til gjeldende studieplan skal alle medisinstudenter levere særoppgave

Detaljer

Særoppgave for medisinstudenter. Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Retningslinjer

Særoppgave for medisinstudenter. Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Retningslinjer Særoppgave for medisinstudenter Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Sist revidert 11.09.14 Retningslinjer 1. Målsetting Hensikten med en særoppgave er at studentene i løpet av

Detaljer

Særoppgave for medisinstudenter. Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Retningslinjer

Særoppgave for medisinstudenter. Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Retningslinjer Særoppgave for medisinstudenter Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Sist revidert 13.02.19 Gjelder for kull 14A og 14B Retningslinjer 1. Målsetting Hensikten med en særoppgave

Detaljer

Særoppgaven i medisinstudiet kriterier ved vurdering/sensurering av oppgaver

Særoppgaven i medisinstudiet kriterier ved vurdering/sensurering av oppgaver Særoppgaven i medisinstudiet kriterier ved vurdering/sensurering av oppgaver Særoppgaven gjøres parallelt med medisinstudiet, vanligvis i perioden mellom 3. og 5. studieår. Inntil 2 studenter kan skrive

Detaljer

Hensikten med hovedoppgaven er at studentene i løpet av medisinstudiet skal lære:

Hensikten med hovedoppgaven er at studentene i løpet av medisinstudiet skal lære: Hovedoppgaven i medisinstudiet Retningslinjer Sist revidert 11.12.2017 1. Målsetting Hensikten med hovedoppgaven er at studentene i løpet av medisinstudiet skal lære: å bruke en vitenskapelig tenke- og

Detaljer

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand:

Detaljer

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand:

Detaljer

Studieplan Medisin 2005 ************

Studieplan Medisin 2005 ************ 1 http://www.uib.no/mofa/utdanning/studiekvardag/studieinformasjon/medisinstudiet - studieinformasjon/studielop/undervisningsblokker-ved-medisinstudiet/ Bergen, 21.05.2012 GKL/ABS info@mofa.uib.no UNDERVISNINGSBLOKKER

Detaljer

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Hensikten med hovedoppgaven er at studentene i løpet av medisinstudiet skal lære:

Hensikten med hovedoppgaven er at studentene i løpet av medisinstudiet skal lære: Hovedoppgaven i medisinstudiet Retningslinjer Sist revidert 8.6.2018 1. Målsetting Hensikten med hovedoppgaven er at studentene i løpet av medisinstudiet skal lære: å bruke en vitenskapelig tenke- og arbeidsmetode.

Detaljer

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet

Detaljer

Hovedoppgaven i medisinstudiet Retningslinjer

Hovedoppgaven i medisinstudiet Retningslinjer Hovedoppgaven i medisinstudiet Retningslinjer Sist revidert 27.06.2019 1. Målsetting I løpet av medisinstudiet skal studentene skrive en hovedoppgave. Oppgaven kan være forskningsbasert (Hovedoppgave forskning)

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

R.Melsom,april 2012 1

R.Melsom,april 2012 1 Samarbeid mellom : TOP, Ole A Andreassen,Institutt for psykiatri OUS Barnehabiliteringsseksjonen, Mor-barn klinikken OUS Barnepsykiatrisk avd, Psykiatrisk Klinikk, OUS BUP, Bærum Sykehus,Vestre Viken psyk.klinikk

Detaljer

PROTOKOLL FRA FAKULTETSSTYREMØTE

PROTOKOLL FRA FAKULTETSSTYREMØTE UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET PROTOKOLL FRA FAKULTETSSTYREMØTE Onsdag 15. juni 2011 kl. 13:00 18.30 ******************************************************** Tilstede: Gruppe

Detaljer

Forespørsel om deltagelse i Register og biobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer

Forespørsel om deltagelse i Register og biobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer Forespørsel om deltagelse i Register og biobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer Dette skrivet er en forespørsel om du vil delta i Register for organ-spesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) og

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon Strategi Rapport publisert av: NTNU Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Samfunnsmedisinbygget, Håkon Jarls gate 11. 7030 Trondheim www.ntnu.no/dmf Design: Stian Karlsen Print: Skipnes

Detaljer

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål?

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Helse- og kvalitetsregister konferansen 2014 Oslo 14. mars 2014 Torild Skrivarhaug overlege dr.med. barnelege, leder Barnediabetesregisteret

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Oppsummering: etiske utfordringer ved genetiske undersøkelser Gentester

Detaljer

Fra: Lene Roska Aalen Sendt: 30. juni :23 Til: Postmottak HOD

Fra: Lene Roska Aalen Sendt: 30. juni :23 Til: Postmottak HOD gbecf Fra: Lene Roska Aalen [Lene.Aalen@kollsek.uib.no] Sendt: 30. juni 2006 13:23 Til: Postmottak HOD Kopi: post@medfa.uib.no; Postmottak-Arkivet; post@psyfa.uib.no Emne: Høring - utkast til endringer

Detaljer

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Bergen

Slagbehandlingskjeden Bergen Slagbehandlingskjeden Bergen Tverrfaglig og tverrinstitusjonell forskning Bente Gjelsvik 13.10.2011 Slagbehandlingskjeden Bergen Samarbeidspartnere Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus (HUS) Avdeling

Detaljer

UNDERVISNINGSBLOKKER STUDIEÅRET 2014/2015 FOR PREKLINIKK OG KLINIKK I MEDISINSTUDIET VED DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

UNDERVISNINGSBLOKKER STUDIEÅRET 2014/2015 FOR PREKLINIKK OG KLINIKK I MEDISINSTUDIET VED DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 1 Bergen, 19.08.14 KB UNDERVISNINGSBLOKKER STUDIEÅRET 2014/2015 FOR PREKLINIKK OG KLINIKK I MEDISINSTUDIET VED DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Vårsemesteret starter 05.01.15 KULL 08B: Studieplan Medisin

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD)

Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Cathrine Bjorvatn Senter for medisinsk genetikk og molekylær medisin, og Universitetet i Bergen Disposisjon Presentere FUGE nettverket Hva er genetisk

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd. Anne Marie Fenstad Statistiker

Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd. Anne Marie Fenstad Statistiker Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd Anne Marie Fenstad Statistiker Oversikt Om kompetansetjenesten og Leddproteseregisteret spesielt Deskriptiv statistikk og analyser til årsrapport

Detaljer

Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21

Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/48-01.03.2017 Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 Helse- og omsorgsdepartementet viser til Universitetssykehuset

Detaljer

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.

Detaljer

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Hjemmesykepleie praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad / Kristiansand:

Detaljer

Samtykke, Helseforskningsloven kap 4

Samtykke, Helseforskningsloven kap 4 Samtykke, Helseforskningsloven kap 4 Marit Grønning REK 13.Hovedregel om samtykke Det kreves samtykke fra deltakere i medisinsk og helsefaglig forskning, med mindre annet følger av lov. Samtykket skal

Detaljer

Hovedoppgaven i medisinstudiet

Hovedoppgaven i medisinstudiet Hovedoppgaven i medisinstudiet ved vurdering / sensurering av oppgaver Hovedoppgaven skrives i perioden fra 7. til 10. semester. Det er avsatt tid til arbeid med hovedoppgaven i 10. semester. Inntil to

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen

Detaljer

Gjennomføring av studier - fra planlegging til avslutning. Line Bjørge

Gjennomføring av studier - fra planlegging til avslutning. Line Bjørge Gjennomføring av studier - fra planlegging til avslutning Line Bjørge Flere pasienter i kliniske studier!... ønsker regjeringen at pasienter skal gis økte muligheter til å delta i utprøvende behandling.

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

UTFYLLENDE REGLEMENT VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET. 2.5 Krav til omfang og sammensetning av graden master

UTFYLLENDE REGLEMENT VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET. 2.5 Krav til omfang og sammensetning av graden master UTFYLLENDE REGLEMENT VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET Gjelder til og med 14. august 2016 Kapittel 2 Grader 2.5 Krav til omfang og sammensetning av graden master pkt. 3 Forskerlinjen i odontologistudiet

Detaljer

Forespørsel om registrering i Register og Forskningsbiobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer

Forespørsel om registrering i Register og Forskningsbiobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer Samtykkeerklæring Forespørsel om registrering i Register og Forskningsbiobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer Register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) ble opprettet i 1996 ved

Detaljer

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? 17.11.2017 Mette Haaland-Øverby (medforsker, NK LMH) Kari Fredriksen (leder for lærings- og mestringssenteret

Detaljer

Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer

Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Dag W. Aksnes www.nifustep.no Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater

Detaljer

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 1 Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 2 Medisinsk teknologi i utvikling 3 4 Ambulansetjenesten 5 Hjernekirurgi 6 7 Hvem har stått for den medisinskteknologiske

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Kliniske studier - krav til søknader. Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway

Kliniske studier - krav til søknader.  Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway Kliniske studier - krav til søknader http://helseforskning.etikkom.no Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway Agenda Forskningsetikkloven Helseforskningsloven Sammensetning av REK 9 medlemmer

Detaljer

FORSKNINGSSTRATEGI INSTITUTT FOR KLINISK ODONTOLOGI

FORSKNINGSSTRATEGI INSTITUTT FOR KLINISK ODONTOLOGI FORSKNINGSSTRATEGI 2019-2022 INSTITUTT FOR KLINISK ODONTOLOGI INSTITUTTET Institutt for klinisk odontologi (IKO) har aktive forskningsmiljøer innen klinisk/epidemiologisk forskning, infeksjon og inflammasjon,

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Midler til innovativ utdanning

Midler til innovativ utdanning Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder

Detaljer

Når er det indikasjon for å behandle AAA/IAA Etiske vurderinger. Skal alle raaa opereres? Hvorfor er det forskjell mellom regionene?

Når er det indikasjon for å behandle AAA/IAA Etiske vurderinger. Skal alle raaa opereres? Hvorfor er det forskjell mellom regionene? Når er det indikasjon for å behandle AAA/IAA Etiske vurderinger. Skal alle raaa opereres? Hvorfor er det forskjell mellom regionene? Arne Seternes, MD, PhD Kirurgisk Klinikk, St. Olavs Hospital Institutt

Detaljer

Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling

Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington

Detaljer

PROTOKOLL FRA FAKULTETSSTYREMØTE

PROTOKOLL FRA FAKULTETSSTYREMØTE UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET PROTOKOLL FRA FAKULTETSSTYREMØTE Onsdag 12. september 2012 kl. 14.30 ******************************************************** Tilstede: Gruppe

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase

Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase Harald Bergrem Nyreseksjonen, Med Divisjon New patients in RRT in Norway by initial treatment mode 600 550 500 450 400 350 300 250

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Kompetanse i pasientopplæring

Kompetanse i pasientopplæring Kompetanse i pasientopplæring Perspektiv fra pasienter med erfaring fra pasientopplæring i hjertebehandling Dr. Margrét Hrönn Svavarsdóttir Førsteamanuensis NTNU Gjøvik, Seksjon for sykepleie og Universitet

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Nye navn på tre institutter ved Det medisinsk-odontologiske fakultet

Nye navn på tre institutter ved Det medisinsk-odontologiske fakultet Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: 11/13 Sak nr. 2010/13430 Møte: 14.02.13 Nye navn på tre institutter ved Det medisinsk-odontologiske fakultet Bakgrunn I møte 27.9.2012 (sak

Detaljer

Tentativt forslag til rammetimeplan for bachelordelen av kiropraktorutdanningen

Tentativt forslag til rammetimeplan for bachelordelen av kiropraktorutdanningen : Tentativt forslag til rammetimeplan for bachelordelen av kiropraktorutdanningen 1. semester Felles medisin og kiropraktikk 1. semester består av 4 emneområder: Examen philosophicum Human biologi Individ

Detaljer

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten

Detaljer

Retningslinjer for Hovedoppgave (Emne MD4051, (semester IIIA) ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisknaturvitenskapelige

Retningslinjer for Hovedoppgave (Emne MD4051, (semester IIIA) ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisknaturvitenskapelige Retningslinjer for Hovedoppgave (Emne MD4051, (semester IIIA) ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) Revidert desember 2013, april 2018. Sist revidert

Detaljer

KULL 12A MEDIND4-A INDREMEDISIN BLOKK Faglig ansvar: K1 og K2. MEDRET-A Rettsmedisin (inkl. eksamen). Faglig ansvar: K1 og K2.

KULL 12A MEDIND4-A INDREMEDISIN BLOKK Faglig ansvar: K1 og K2. MEDRET-A Rettsmedisin (inkl. eksamen). Faglig ansvar: K1 og K2. Bergen, 22.03.17 UNDERVISNINGSBLOKKER STUDIEÅRET 2017/2018 FOR MEDISINSTUDIET VED DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET For informasjon om studieløpet som helhet, se: http://www.uib.no/studieprogram/prmedisin

Detaljer

Norwegian KOOS, version LK1.0

Norwegian KOOS, version LK1.0 Nasjonalt Register for Leddproteser The Norwegian Arthroplasty Register,c. Bergen 15 May 2007 Norwegian KOOS, version LK1.0 The KOOS form was translated into Norwegian in the following way. Translation

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH Hvordan kan data fra kvalitetsregistre brukes? Barthold Vonen NLSH Disposisjon Bruk av registerdata i en klinisk avdeling Kvalitetsregisterdata som basis for nasjonale retningslinjer Foretakets bruk av

Detaljer

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket

Detaljer

Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus.

Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus. Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus. Viktig å fastslå Pasientrollen er i betydelig endring NÅ! Internasjonalt

Detaljer

Preeklampsi når skal vi forløse?

Preeklampsi når skal vi forløse? Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)

Detaljer

Bachelor i Vernepleie kull heltid 03. april 04.juni 2018

Bachelor i Vernepleie kull heltid 03. april 04.juni 2018 Høgskolen i Østfold Avdeling for helse og velferd HSVPL30414 Bacheloroppgave: Faglig fordypning (Vår 2018) Emnehefte Bachelor i Vernepleie kull 15-3. heltid 03. april 04.juni 2018 Emneansvarlig: Stine

Detaljer

PROM-data frå Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd (og korsbånd)

PROM-data frå Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd (og korsbånd) PROM-data frå Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd (og korsbånd) 1 PROM ved Leddregisteret Stein Håkon Låstad Lygre Statistiker, PhD Leddregisteret og Yrkesmedisinsk avdeling, HUS

Detaljer

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,

Detaljer

Den norske mor og barnundersøkelsen

Den norske mor og barnundersøkelsen Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa): Bidrag til kunnskap om utviklingsforstyrrelser og nevrologisk sykdom Pål Surén, Folkehelseinstituttet Medisinsk forening for nevrohabilitering Tromsø, 15. oktober

Detaljer

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi

Detaljer

Studieplan Medisin 2005

Studieplan Medisin 2005 1 http://www.uib.no/mofa/utdanning/studiekvardag/studieinformasjon/medisinstudiet - studieinformasjon/studielop/undervisningsblokker-ved-medisinstudiet/ Bergen, 16.01.14 KBJ/ABS info@mofa.uib.no UNDERVISNINGSBLOKKER

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Oddrun Anita Gudbrandsen Forsker ved Institutt for indremedisin Universitetet i Bergen nkjgu@med.uib.no Tlf 55 97 55 53 På grunn av internasjonale regler

Detaljer