Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet

Transkript

1 Registrerte særoppgaver ved Det medisinsk-odontologiske fakultet 2010 Sist redigert

2 Særoppgave for medisinstudenter I henhold til gjeldende studieplan skal alle medisinstudenter levere særoppgave i medisin. Hensikten med oppgaven er blant annet å lære studentene en vitenskapelig tenke- og arbeidsmetode. Særoppgavekomitéen vil fremheve at en viktig forutsetning for konstruktivt særoppgavearbeid er at man arbeider med den over tid og bruker flere perioder av de 2-3 årene (3.-5. studieår) til å konsentrere seg om oppgaven. Det bør derfor, i samråd med veileder, settes opp en progresjonsplan for hele perioden som ivaretar dette aspektet. Regler og retningslinjer er beskrevet i reglement for særoppgaver. Særoppgavekomitéen har innhentet noen forslag til oppgaver hos fakultetets fast vitenskapelig ansatte. En del av oppgavene er meldt inn tidligere år, men ikke registrert anvendt tidligere. Studentene kan ta kontakt med veiledere på angitt telefonnummer, arbeidssted eller e-post adresse. For enkelte av temaene er det mulig å definere underoppgaver slik at flere studenter kan arbeide med samme tema. Inntil 2 studenter kan arbeide med samme oppgave. Veiledere oppfordres til å bidra aktivt til å utforme flere alternative oppgaver dersom flere studenter ønsker samme oppgave. Vi gjør oppmerksom på at begrepet eksperimentell i oppgavesamlingen er brukt til å omfatte både laboratoriearbeid og innsamling/bearbeiding av pasientdata/journalmateriale. Studenter og veiledere kan også foreslå andre oppgaver enn de som er presentert her. Vi oppfordrer studenter til å ta direkte kontakt med institutter/avdelinger og presentere sine ønsker om tema. De fleste studenter finner på denne måten selv frem til veileder og tema. Det er egne meldeskjema for særoppgaven som fås i Info.senteret i Armauer Hansens Hus, og som også ligger på nettet under reglementet for særoppgaver. Absolutt siste innleveringsfrist for valg av særoppgave for alle kull er 20. juni i 3. studieår. Det er viktig å merke seg at studenter som ønsker å arbeide med særoppgave i valgterminen, må få godkjent valget av særoppgave før valgterminen starter (begynnelsen av 3. studieår). Særoppgaven skal innleveres innen utgangen av 5. studieår (10. semester, valgterminen kommer utenom). Det er avsatt en periode på til sammen 4 uker i 5. studieår til fulltidsarbeid med oppgaven. Ikke innlevert/ikke godkjent særoppgave behandles på lik linje med ikke bestått eksamen. Ved utgangen av 9. semester, 1 semester før innleveringsfrist for oppgaven, skal det leveres inn en fremdriftsrapport. Denne finnes på nett på samme sted som meldeskjema. 2

3 Innleveringsfrister: Meldeskjema om oppgave/veileder: Senest innen 20. juni i 3. studieår. Det skal leveres inn en fremdriftsrapport til fakultetet innen utgangen av 9. semester; 20. desember for A-kull og 20. juni for B-kull. Oppgaven skal leveres inn senest innen 20. juni for A-kull og 20. desember for B-kull i 10. semester (valgterminen for B-kull kommer utenom). Lykke til! Særoppgavekomitéen 3

4 FORSLAG TIL SÆROPPGAVER 2009 Oppgavenr. 01/10 Bjørn Bjorvatn Institutt/avdeling: Institutt for samfunnsmedisinske fag Telefon: Søvn skiftarbeid Studere helsen til skiftarbeidere Spørreskjema etc. Antall studenter på oppg: Oppgavenr. 03/10 Steinar Aase og Leif Bostad Institutt/avdeling: Avd. for patologi, Gades institutt, Haukeland universitetssykehus Telefon: Aase , mobil Bostad kontor: Elektronmikroskopiske studier av pepsinsekresjon i mageslimhinnens hovedceller Litteratur / eksperimentell 1) Gi studenten innsikt i vevspreparering generelt, og spesielt for elektronmikroskopi. Utvikle forståelse for cellers ultrastrukturelle bygning og sammenhengen mellom ultrastruktur og funksjon. 2) Samle og systematisere spesielt nyere litteratur om sekresjonsmekanismer i exokrine proteinsecernerende celler, spesielt i fordøyelseskanalen. Er det publisert holdepunkter for andre mekanismer enn de klassiske som ble beskrevet og foreslått av Palade og medrabeidere i og 1970-årene? 3) Belyse pkt 2 nærmere ved egne elektronmikroskopiske undersøkelser av hovedceller fra human mageslimhinne ( gastric chief cells ). 1) Litteraturstudier. 2) Opplæring i preparering for elektronmikroskopi (EM). Preparere noen slimhinnebiter fra pasienter for EM 3) Gjøre EM, under veiledning, av preparater nevnt i pkt 2 og av EM-arkivmateriale fra friske frivillige forsøkspersoner ( herunder en av veilederne ). Litteraturstudier: 3. studieår. Prøvetaking og opplæring i preparering: 1. halvdel av 4. studieår. 4

5 Elektronmikroskopi: 2. halvdel av 4. studieår. Systematisering og sammenskriving: 5 studieår. Antall studenter på oppg: Passer best for 1 ( kan kanskje tilpasses for 2) Oppgavenr. 04/10 Roland Jonsson Institutt/avdeling: Broegelmanns forskningslaboratorium/gades institutt Telefon: Roland.jonsson@gades.uib.no Autoantistoffprofil i Sjøgrens syndrom. Antall studenter på oppg: 1 Få økt kunnskap/innsikt i diagnostisk betydning av autoantistoffer og forskning. Oppgavenr: 05/10 Jan A Marcusson Institutt/avdeling: Institutt for indremedisin Telefon: Jan.anders.marcusson@helse-bergen.no Antall studenter på oppg: Undersøkelse om allergi mot anhydrider yrkesmedisinsk relevans Undersøke frekvensen av relevante allergen hos sprøytemaler Litteraturgjennomgang, klinisk testing 2 år 1-2 (prosjektet kan økes ut) Oppgavenr: 06/ 10 Jan A Marcusson Institutt/avdeling: Institutt for indremedisin Telefon: Jan.anders.marcusson@helse-bergen.no Zirkonium allergi - utredning av forekomst 5

6 Antall studenter på oppg: Undersøke frekvensen av relevante allergen hos sprøytemaler Litteraturgjennomgang, klinisk testing, eventuelt laboratoriearbeid 2 år 1-2 (prosjektet kan økes ut) Oppgavenr: 07/ 10 Jan A Marcusson Institutt/avdeling: Institutt for indremedisin Telefon: Jan.anders.marcusson@helse-bergen.no Antall studenter på oppg: Epoxyallergi hos sprøytemaler Undersøke frekvensen av relevante allergen hos sprøytemaler Litteraturgjennomgang, klinisk testing 2 år 1 2 (prosjektet kan økes ut) Oppgavenr: 08/10 Eystein Husebye Institutt/avdeling: Institutt for indremedisin Telefon: Eystein.Husebye@med.uib.no Autoimmune endokrine sykdommer Litteratur/eksperimentell 1. Skrive en oversikt etter gjennomgang av litteratur 2. Arbeide i en vital forskningsgruppe med eksperimentelt prosjekt Litteratur. Molekylærbiologiske metoder Antall studenter på oppg: 1 2 Oppgavenr: 09/10 Gunnar Mellgren Institutt/avdeling: Hormonlaboratoriet, Seksjon for endokrinologi, Inst. for indremedisin Telefon: gunnar.mellgren@med.uib.no 6

7 Regulering av intracellulære hormonreseptorer (kjernereseptorer) og assosierte koaktivator proteiner Øke kunnskapen vår om virkningen til steroidhormoner og intracellulære hormonreseptorer med vekt på østrogen, østrogenreseptorer og koaktivatorer. Arbeide i en aktiv forskningsgruppe med mastergradstudenter, doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater som har bakgrunn i medisin og molekylærbiologi. Molekylærbiologiske metoder Antall studenter på oppg: 1 2 Oppgavenr: 10/10 Jarle Rørvik Institutt/avdeling: Institutt for kirurgiske fag, Seksjon for radiologi Telefon: Jarle.Rorvik@med.uib.no Postoperativ utredning av gynekologisk kreft med vekt på radiologi. Litteratur Gi økt kunnskap om gynekologisk kreft og aktuelle radiologiske metoder for utredning av disse pasientene. Antall studenter på oppg: 2 1. Litteratursøk i databaser 2. Gjennomgang av prosedyrer for radiologiske us. Oppgavenr: 12/10 Hans Flaatten Institutt/avdeling: Institutt for kirurgiske fag /KSK intensiv Telefon: hfl@helse-bergen.no De gamle på intensiv (> 80 år). En oppfølging av eldre som overlever kritisk sykdom Klinisk oppfølging + registergjennomgang 7

8 Vurdere helserelatert livskvalitet og funsjonsnivå i tiden etter intensiv. Bruke generisk HRQOL (health related quality of life) spørreskjema: EuroQol 5D ved to tidspunkt: 3 mnd og 1 år. Etter avtale, pasienter må i en periode følges opp onsekutivt, kan godt gjøres hjemmefra (telefon) Antall studenter på oppg: 2 Oppgavenr: 16/10 Laurence Bindoff Institutt/avdeling: Institutt for klinisk medisin Telefon: Laurence.bindoff@helse-bergen.no Mitochondrial Disease To understand what happens at the cellular level when mtdna replication is disturbed by mutations in POLG1 the mtdna polymerase. The mitochondrial DNA (mtdna) polymerase (polymerase gamma, POLG) is a DNA dependent, DNA polymerase that catalyses mtdna replication. It is a heterotrimer comprising α (POLG1) and two β subunits (accessory, POLG2). Mutations in POLG1 are associated with various phenotypes, but particularly a mitochondrial spinocerebellar ataxia with epilepsy (MSCAE) that we have shown to be common in Norway. We are actively investigating the cellular mechanisms involved in POLG1 induced disease both in patients and in model systems. A transgenic mouse model should be available early in POLG1 mutations can lead either to loss of mtdna (mtdna depletion) or multiple deletions of the mitochondrial genome. We wish to investigate biopsy samples or tissue taken at post-mortem to see determine the molecular defect in mtdna. In order to investigate differences at the cellular level it will be necessary to dissect out single cells. PCR; real time PCR; gel electrophoresis; single cell microdissection. 1-2 år Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 17/10 8

9 Ole-Bjørn Tysnes Institutt/avdeling: Nevrologisk avdeling Telefon: Demens og proteinavleiring i hjernen Antall studenter på oppg: 1 Litteratur Litteraturstudie. Hvis spennende data, vil jeg ta sikte på publikasjon i Tidsskrift for den norske legeforening Oppgavenr: 18/10 Ewa A. Szyszko PhD-student Institutt/avdeling: Broegelmann Forskningslaboratorium, Gades institutt Telefon: Ewa.szyszko@gades.uib.no Use of experimental models in studying the pathogenesis of autoimmune diseases with emphasis on Sjögren s syndrome Litteratur/eksperimentell Forskningen ved Broegelmann laboratoriet fokuseres hovedsakelig på autoimmunitet. Forskjellige eksperimentelle modeller samtidig med pasient materialet er brukt. Oppgaven vil gå ut på søke i tilgjengelig litteratur, karakterisere de forskjellige modellene od sammenholde disse med diagnostiske kriterier for Sjögren s syndrom. Videre skal studenten vurdere på grunnlag av positive og negative trekk ved modellene om disse er bra for studie av denne type autoimmunitet. Hvis ønskelig noe laboratoriearbeid med vekt på enkle immunologiske (ELISA) og histologiske metoder samt mikroskopering av tilgjengelig materialet kan inkluderes. Litteraturstudie og begrenset laboratoriearbeid Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 20/10 Professor Jan Haavik Institutt/avdeling: Institutt for Biomedisin Telefon: Jan.haavik@biomed.uib.no Kliniske og biologiske markører ved ADHD hos voksne 9

10 eksperimentell Hensikten med prosjektet er å få økt kunnskap om årsaker og kliniske manifestasjoner av ADHD og relaterte tilstander hos barn, ungdommer og voksne. Vi har tilgang til et stort journalmateriale (n= 3000) med informasjon om kliniske opplysninger og biokjemiske data fra norske voksne ADHD-pasienter. Ved systematisk å registere data fra dette materialet, kan en få økt innsikt om diagnostiske subgrupper, komorbiditet og mulige biologiske markører. Snarest Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 21/10 Niels Aarsæther Institutt/avdeling: Institutt for Biomedisin Telefon: Kinase-Akt signalveien som terapeutisk mål ved kreft e bevis indikerer at intracellulære signalkaskader er endret i tumorceller. Blant disse er kinase-akt signalveien funnet å være konstitutivt aktiv i en signifikant andel humane tumorer. Molekylær og/eller farmakologisk modulering av komponentene som er kritisk involvert i aktiveringen av kinase-akt signalveien, forventes å forbedre behandlingen av kreft. Denne oppgaven skal (basert på litteraturstudier), tar for seg utviklingen av nye forbindelser for å hemme den konstitutive aktiveringen av kinase- Akt signalveien ved kreft, og hvordan disse fungert i ulike eksperimentelle modellsystemer og status for evt. kliniske studier. Litteratur Antall studenter på oppg: 2 Oppgavenr: 25/10 Per Helge Kvistad Hjelpeveileder: Petur Juliusson, Barneklinikken BKB Institutt/avdeling: Barneavdelingen, Førde sentralsjukehus Telefon: Per.helge.kvistad@helse-forde.no Tilvekst hos barn og unge under behandling med 10

11 sentralstimulerende medikasjon Pasientstudie / litteratur Ein gjennomgang av pasientmateriale ved FSS med vurdering av tilvekst og vektutvikling hos barn og ungdom som har fått behandling med sentralstimulerande medisin for Hyperkinetisk forstyrring/adhd. Vurdering av eventuell effekt på vaksenhøgde. Postulat om årsaksfaktorar for veksthemming under behandling. Litteratursøk og gjennomgang av publikasjonar siste åra om emnet. Retrospektiv gjennomgang av journalar til pasientar som gjennom år er følgd opp ved avdelinga under behandling for ADHD. Registrering av vekt- og lengdedata før og under behandling, med kalkyle av SDS (z-score). Statistisk bearbeiding med berekning av korrelasjon mellom endring i vekt-/kmi- og lengde-sds og korrelasjon til medikamentdose. Ved brev til utvalde pasienter innhenta lengde- og vektdata på dei også som vaksne, og lengdedata på foreldre. På denne måten vurdera om endring i tilvekst under behandling påverkar også slutthøgde. Litteraturgjennomgang hausten Søknad REK. Oppstart våren ½ - 1 år. Antall studenter på oppg: 1 (2) Oppgavenr: 30/10 Veiledere: Eiving Meland Hans-Johan Breidablik Institutt/avdeling: Institutt for samfunnsmedisinske fag Telefon: Eiving Meland Antall studenter på oppg: Eivind.Meland@isf.uib.no Hans-Johan.Breidablik@isf.uib.no I hvilken grad kan forhold knyttet til skolemiljøet ha betydning for helse og helseatferd og hvordan påvirkes egenvurdert helse? Bearbeiding av data Arbeide med allerede innhentede data. Deskriptiv og analytisk metode for å se på forhold ved skolejiljøet, og i hvilken grad dette er samvarierende med ungdommers helse og helseatferd. Snarest Oppgavenr: 31/10 Veiledere: Eiving Meland Hans-Johan Breidablik Institutt/avdeling: Institutt for samfunnsmedisinske fag 11

12 Telefon: Eiving Meland Antall studenter på oppg: Hvordan kan forhold ved familien og oppvekststedet ha betydning for opplevd helse og velbefinnende? Bearbeiding av data Arbeide med allerede innhentede data. Deskriptiv og analytisk metode for å se på forhold ved familien og oppveksten, og i hvilken grad slike forhold er samvarierende med ungdommers helse og helseatferd. snarest 12