AD/HD i Ringerike fengsel

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse AD/HD i Ringerike fengsel Verifikasjon Utarbeidet av: Erik Tveit Dato: Navn Autorisert av: Prosjekteier Sigbjørn Hagen Navn Dato: Endringshistorie Versjon Dato Status Beskrivelse/Endringer Utkast Første utkast på basis av prosjektskisse Utkast Korrigert mtp søknad til Rådet for psykisk helse Nasjonal Kompetanseenhet for ADHD, Tourette syndrom og Narkolepsi

2 2 Innholdsfortegnelse 1 Prosjektmandat Prosjektets navn Prosjektets eier Bakgrunn for prosjektet Omfang Prosjektmål Rammebetingelser Prosjektfaser...5 Evaluering, oppsummering og dokumentasjon Tid: Ressursbehov Budsjetter Metode og opplegg Resultater Nytteverdi av resultatene/utfordringer og suksessfaktorer Samarbeid Grupper Kompetanseoverføring Avslutning av prosjektet Organisering Organisatoriske samarbeidsrelasjoner: Vedlegg Referanser Prosjektbudsjett...10

3 3 1 Prosjektmandat 1.1 Prosjektets navn Fengselet som arena for utredning og behandling av ADHD, forkortet AD/HD i Ringerike fengsel. 1.2 Prosjektets eier Prosjektet eies av Ringerike fengsel ved Sigbjørn Hagen. 1.3 Bakgrunn for prosjektet Professor Kirsten Rasmussens undersøkelse ved Trondheim fengsel (Rasmussen et. al. 2001) viser at et stort antall innsatte lider av ADHD. Samtidig er svært få av disse utredet eller behandlet. I en vanlig skoleklasse i barneskolen har ca 2 % av elevene en behandlingstrengende ADHD, - i fengslet er det antatt at mer enn 30 % av de innsatte har ADHD. Dette reiser en serie spørsmål og de fleste av disse må rettes til helsetjenesten, skolen, pp-tjenesten, barne- og ungdomspsykiatrien, barnevernet, voksenpsykiatrien og rusomsorgen, politiet og rettsvesenet. For kriminalomsorgens del tas spørsmålet opp i brev fra Helsedirektoratet, Avdeling for spesialisthelsetjenester, datert , Ref.: 02/2300/T/TS/AGK, under punktet "Pasientgrupper uten godt nok tilbud: Det viser seg at mange innsatte i fengsel kan ha diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse eller ADHD. Mange er udiagnostiserte fra de var barn og har ofte utviklet kompliserte psykiatriske tilstander. Denne gruppen bør undersøkes og utredes videre slik at de kan få tilbud om adekvat behandling" Ringerike fengsel har engasjert seg i spørsmålet om ADHD og kan vise til: Utredning og diagnostisering av to innsatte med ADHD. I begge tilfellene ble det gjennomført omfattende behandlingsopplegg også med bruk av Ritalin. En artikkel om disse behandlingsoppleggene, "ADHD in a prison", sept (Tveit, E. 2003). Arrangerte en internasjonal konferanse i oktober 2003 med tema "ADHD in a prison. Identification - Treatment - Education". Foredragsholdere var: Professor Kirsten Rasmussen, psykiater Olav Espegren, Sakkyndig Team v/ Michael B. Lensing og ADHD-foreningen v/ Knut Bronder. (Dokumentasjon foreligger i egen mappe, Ringerike Fengsel). Det er samarbeidet nært med fengslets skole. Skolen fikk i 2003 godkjent det videre arbeidet med saken som et eget prosjekt,: Sokrates/Grundtvig 2 Learning Partnership 2003/ "ADHD among inmates in prison". Prosjektet er internasjonalt med deltagere fra Estland, Latvia, Tyskland og Italia. (Prosjektbeskrivelse Grundvik 2). Arbeidet har gitt et omfattende kontaktnett både nasjonalt og internasjonalt og det er

4 4 viktig å videreutvikle den kompetanse som allerede er bygget opp. Erfaringene så langt har gitt oss grunn til å anta at: Forholdene i fengslet ligger særlig godt til rette for å gi denne gruppen en mulighet for utredning og behandling. Arbeidet forutsetter nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten og hjemkommunen. Hjemkommunene er interesserte i et slikt samarbeid. Det er et stort behov for å utvikle praktisk anvendelse for den forskningsmessige og vitenskapelige kunnskap som finnes på området. I sin hovedoppgave fra Oslo fengsel, "Hyperkinesi hos voksne - en studie av innsatte i Oslo Kretsfengsel" i 2000 sier Ingrid Vik og Ingunn Storksen bl.a. i sitt sammendag: "De har en alvorlig diagnose og mange tilleggsproblemer, og vi kan konkludere med at dette er en gruppe som fungerer dårlig (Vik og Storksen 2000). Sannsynligheten er også liten for at de vil profetere på dagens rehabiliteringstilbud i fengslet. I tillegg er de ekskludert fra medisinsk behandling ut ifra kriteriene til Statens Helsetilsyn. Tiden er inne for å tenke nytt i forhold til behandling og rehabilitering av denne gruppen. Alt tyder på at en tidligst mulig identifisering og behandling av individer med disse problemene vil gi best resultat. " Ringerike fengsel ønsker å rette oppmerksomheten mot denne gruppen av innsatte, ved igangsetting av et eget prosjekt over 3 år hvor dedikerte fagressurser står for gjennomføring og oppfølging. 1.4 Formål. Formålet med prosjektet er å vise at fengslet kan: være en egnet samarbeidsarena for utredning og behandling av personer med ADHD. gi struktur og rammer som støtter denne prosessen, delta i en systematisk administrasjon av behandlingsmessige og pedagogiske tiltak. Kunnskapsmessig skal prosjektet være vitenskapelig og forskningsmessig forankret Prosjektet skal bygge på kriminalomsorgens verdigrunnlag og i sin aktivitet tilstrebe å være: Samarbeidende Nyskapende og Heuristisk. Kommuniserende Klientrettet Brukermedvirkende Praksisorientert

5 5 1.5 Omfang Prosjektet skal i prosjektperioden utrede, diagnostisere og lage behandlingsopplegg for innsatte ved Ringerike fengsel. Prosjektet skal i hovedsak arbeide innenfor eksisterende systemer og resursrammer. Den kunnskap og kompetanse som utvikles skal være anvendelig utover prosjektperioden. Prosjektperioden er 3 år med oppstart høsten 2004 forutsatt bevilgning av prosjektmidler 1.4 Prosjektmål Gjennom utvikling av samarbeid med den innsatte, fengselet og hjelpeapparatet organisering av behandling og tiltak og metodeanvendelse vise at soningstiden i fengsel kan gi mulighet for utredning og behandling av ADHD for en gruppe som tidligere til dels er oversett og som har store problemer med å følge et behandlingsopplegg. 1.5 Rammebetingelser Prosjektfaser Planlegging og etablering av prosjektet, styringsgruppe og prosjektteam. Informasjons- og utvelgelsesaktiviteter. Behandling og oppfølging Evaluering, oppsummering og dokumentasjon Tid: Prosjektet starter høsten 2004 eller så snart de nødvendige resurser og planer er klare. Se velegg Ressursbehov Budsjetter. Det lages et eget budsjett for prosjektet (se vedlegg).

6 Metode og opplegg Prosjektet vil behandlingsmessig bygge på tre tilnærmingsmetoder pedagogisk (undervisning, coaching, psykoedukative metoder, pedagogisk utredning) medisinsk (utredning, diagnostisering, eventuell bruk av medisiner) og livsstilsmessig (ernæring, fysisk aktivitet, bruk av rusmidler) Utvelgelse av deltagere. 1. Det sendes ut brev til samtlige innsatte i Ringerike fengsel med informasjon om prosjektet og invitasjon til å delta i en utvelgelsesprosess. 2. De interesserte intervjues med tanke på å ta ut de som opplagt ikke har ADHD og ikke minst drøfte vilkårene for å være med. 3. Gjennomføre testing/screening for å finne aktuelle deltagere. 4. Nye deltagere vil bli inkludert gjennom hele prosjektperioden. Inklusjonskriterier: Soningstid minimum gjenstående 6 måneder. Motivert for deltagelse. Villig til urinprøvekontroll. Villig til å delta i forskjellige former for behandlings-, programmene Alternativ mot Vold (ATV ) og Rusprogram i Fengsel (RIF), og undervisningsopplegg. Fortsette behandlingen etter soning. Bruke "Individuell Plan" som et redskap i samarbeidet med hjemkommunen. (Evt. også be om utredning og diagnose i.h.h.t. Lov om helsetjenester). Hjemkommunen må være villig til å gå aktivt inn i behandlingsopplegget. Eventuell familie bør være informert og villige til å delta. Det må finnes en spesialistinstans på hjemstedet (fortrinnsvis DPS) som kan forskrive sentralstimulerende medisin og følge opp saken på spesialistnivå i de tilfeller medisinering er aktuell behandling. Utredning og behandling. Utredning og behandling foretas i henhold til forskriftene fra Sakkyndig team (Utredningsmateriell). Ressursgruppen skal delta i utredning og diagnostisering og ha en veiledende og rådgivende funksjon for ansvarsgruppene. Resursgruppen skal også drive utadvendt virksomhet med undervisning og veiledning til hjemkommunen. Det etableres en ansvarsgruppe for hver innsatt som blir med i prosjektet. Viktige elementer i behandlingsopplegget kan være: skolegang og bruk av PC i undervisningen, utredning for comorbide tilstander/lidelser, deltagelse i samtalegruppe, ATV og RIF, tett individuell oppfølging (coaching, terapi, samtale), rådgiving om kosthold og fysisk aktivitet avspenningsøvelser. Det skal legges særlig vekt på å utnytte de endringsmuligheter som opptrer

7 7 ved overgang til Ritalin for behandlingsmessige tiltak. Det føres en protokoll/journal i hver sak. 1.6 Resultater Allerede fra oppstart er det lagt opp til at prosjektet gir resultater i form av kompetanse, beskrivelse av behandlingstiltak, organisering og samarbeid. I alle faser av prosjektet vil dokumentasjon bli vektlagt, og alle innsatte som deltar følges opp mht evaluering av tiltakene etter løslatelse. 1.7 Nytteverdi av resultatene/utfordringer og suksessfaktorer Hovedutfordringene blir å mestre samarbeid på tvers av profesjonelle og institusjonelle grenser, skape nytteverdi for de ulike gruppene gjennom hele prosjektperioden, og bidra til at erfaringer gjøres tilgjengelig for andre slik at de kan implementeres i fengselets rutiner og organisering. Finne særpreg/spesielle sårbarhetsfaktorer ved den gruppen med ADHD som i dag finnes i fengsel. Etablere et varig samarbeid med Høgskolen i Buskerud med tanke på gjensidig og felles kompetanseutvikling. Skape et internasjonalt forum for utveksling av kunnskap om ADHD blant innsatte Samarbeid Mellom prosjektet og de innsatte. Mellom faggrupper internt i RF. Med sentrale fagressurser og brukerforening. Med fagressurser i hjemkommunen. Samarbeid med Høgskolen i Buskerud både som deltager i prosjektgruppen, gjennom faglig veiledning og som deltagere i ansvarsgrupper (studenter). Internasjonalt mellom deltagerne i Grundtvig II-prosjektet Grupper For innsatte i RF. For innsattes nettverk i hjemkommunen. Forebygge tilbakefall. For innsatte i andre fengsler. Videreføring i RF. Studenter ved Høgskolen i Buskerud Kompetanseoverføring Dokumentasjon Delta i etablering av rutiner (helseavdeling og skoleavdeling) Veiledning/undervisning av hjelpeapparatet i hjemkommunen, bruk av individuell plan Forespørsler fra andre fengsler. Til helse-, skole og sosialvesnet med tanke på å etablere forebyggende tiltak. Til detagerne i Grundtvig II-prosjektet.

8 8 Høgskolen i Buskerud. 1.8 Avslutning av prosjektet Prosjektet avsluttes våren 2006 med en evalueringsrapport. 2 Organisering Se vedlagte organisasjonskart. Det er lagt vekt på at prosjektet skal være best mulig integrert i fengslets ordinære drift. Fengslets Toppledermøte vil være styringsgruppe og prosjektgruppa vil ligge på linje til fagenheten. Resursgruppen vil ha stabsfunksjon. Målene er: å forebygge konflikt med fengslets daglige drift og krav til sikkerhet, god overføring av kunnskap fra prosjektet til fengslet Organisatoriske samarbeidsrelasjoner: Fengslet eier prosjektet og legger de vesentligste premissene både materielt og strukturelt. Erfaring tilsier at fengslets struktur og system kan være en positiv resurs og dette skal brukes konstruktivt i prosjektet. Fengslet skal være hovedarena for prosjektet og har ansvar for å legge forholdene til rette. Det forusettes at utredning og behandling under soningen i hovedsak legges til fengslet. Vitenskapelig og forskningsmessig er fengslet knyttet opp mot Nasjonalt Kompetansesenter for ADHD og Høyskolen i Drammen, avdeling for helsefag. Skolen vil i prosjektet ha viktige funksjoner i utredningen for ADHD, ikke minst i kontakt med skoler og PP-kontor. Skolen skal også utrede for spesielle lærevansker. Skolen skal stå for undervisningen spesielt rettet mot ADHDproblematikken. Bruk av PC skal vies særlig oppmerksomhet(se eget vedlegg). Skolen skal også arbeide med et "dannelsesprosjekt", arbeide med selvbilde, samfunnssyn, verdier, etikk og moral. Vitenskapelig og forskningsmessig er skolen knyttet til Høyskolen i Buskerud, Pedagogisk avdeling. Helsetjenesten i fengslet. Delta i prosjektgruppen. Helsetjenesten vil ikke delta med ekstra resurser i prosjektet, men delta med det som vil være normalt i en slik sammenheng, vanlige somatiske undersøkelser, somatisk oppfølging og utdeling av medisiner. DPS Ringerike. Psykiatrisk Ungdomsteam er under omorganisering til Rusteam. Det har vært møter med DPS og PUT med tanke på et samarbeid. De har pr i dag ikke egne resurser å sette inn i et slikt samarbeid. Rusteamet og DPS kan være den ideelle samarbeidspart for dette prosjektet. De har den nødvendige faglige kompetanse og de vil også være en modellsamarbeidspart

9 9 i forhold til klientenes respektive DPS. Det er all grunn til å anta at det er betydelig overlapping mellom rusteamets klientgruppe og gruppa i fengslet. Den kunnskap som erververs i prosjektet kan være nyttig i forhold til en ellers behandlingsmessig vanskelig tilgjengelig klientgruppe. Dersom dette fungerer kan det åpne muligheter for et meget spennende samarbeide mellom kriminalomsorgen og psykiatrien/rusomsorgen. Grundtvig 2 har en metafunksjon i prosjektet. Den formidler kunnskap om prosjektene i samarbeidslandene og skal være et internasjonalt forum for dialog og konferanser. Den første samlingen var i Norge i oktober 2003 og var svært vellykket. Neste samling er i Estland i mars/april i år. Grundtvig 2 gir ikke Økonomiske resurser direkte inn i fengselsprosjektet. Brukermedvirkning. ADHD-foreningen er med i prosjektgruppa. Det er mulig at fylkeslaget i Buskerud vil delta i prosjektet. Det vil i så fall skje i form av et løslatelsesprosjekt der lokallaget kobles inn som en el av støtteapparatet. Dette kan være svært aktuelt for innsatte med et sviktende sosialt nettverk. Høyskolen i Buskerud. Det er et mål at samarbeidet skal fortsette utover prosjektperioden. Høyskolen skal være med å sikre den vitenskapelige og forskningsmessige kvaliteten i arbeidet. Den skal bidra med teori og kunnskap, eksempelvis i form av undervisning og veiledning. Høyskolen skal delta i utviklingen av metoder og modeller og evalueringsformer. Studenter fra Høyskolen kan ha praksisplass ved fengslet i forbindelse med prosjektet, eksempelvis som deltagere i ansvarsgrupper. Nasjonalt Kompetansesenteret for ADHD, Narkolepsi og Tourettes Syndrom v/ leder Gerd Strand har i stor grad bidratt til utviklingen mot et prosjekt. NK deltok i konferansen og er allerede aktivt med i prosjektgruppa. Gerd Strand ønsker å foreta en undersøkelse om Tourettes Syndrom i fengselspopulasjonen. NK er en svært viktig del av prosjektet og vil fungere som deltager, veileder og rådgiver. 3 Vedlegg 3.1 Referanser ADHD in a prison. Identification - Treatment - Education. Dokumentasjon fra konferanse Ringerike Fengsel, September Brev fra Helsedirektoratet, Avdeling for spesialisthelsetjenester, datert , Ref.: 02/2300/T/TS/AGK Lov om helsetjenester??? Sokrates/Grundtvig 2 Learning Partnership 2003/ "ADHD among inmates in prison". Prosjektbeskrivelse 2002????

10 10 Rasmussen, K. Almvik R. Levander, S: Attention Deficit Hyperactivity Disorder, Reading Disability and Personality Disorders in a Prison Population.The Journual of American Academy of Psychiatry and the Law. 29, Sakkyndig Team for Helseregion Sør og Øst, Medisinsk divisjon, Avdeling for Voksenhabilitering, Ullevål Sykehus. Utredningsmateriell for Voksne med Hyperkinetisk Forstyrrelse ADHD. Tveit, E. ADHD in a prison. Ringerike Prison Vik, I. Storksen, I. Hyperkinesi hos voksne - en studie av innsatte i Oslo Kretsfengsel. Hovedoppgave ved Psykologisk Institutt Prosjektbudsjett Se eget regneark

11 Nasjonal Kompetanseenhet for ADHD, Tourette syndrom og Narkolepsi