Årsrapportering for 2014; regionale kompetansetjenester ved Glenne regionale senter for autisme, KPR, Sykehuset i Vestfold.

Transkript

1 Årsrapportering for 2014; regionale kompetansetjenester ved Glenne regionale senter for autisme, KPR, Sykehuset i Vestfold. Innledning: Glenne regionale senter for autisme har som ansvar å tilby spesialiserte helsetjenester til mennesker med autismespekterforstyrrelser i lokalt sykehusområde. Glenne yter tjenester i et livsløpsperspektiv, det vil si at vi yter tjenester ovenfor både barn/unge og voksne. Vi har utredning, diagnostikk og behandling av autismespekter forstyrrelser inkludert samtidige psykisk helse utfordringer, samt samhandling med kommunene rundt kompetanseoverføring og kompetanseutvikling som våre hovedoppgaver. Senteret har siden 2005 vært tildelt funksjon som henvisningskompetansesenter i HSØ med årlig finansiering for å ivareta dette formålet. Ved HSØ sitt krav til Sykehuset i Vestfold HF om rapportering på de regionale kompetansetjenestene for 2014 legges til grunn at det forventes at Glenne som et henvisningskompetansesenter også tangerer mandat og oppgaver beskrevet for de regionale kompetansetjenestene. Senterets regionale funksjon innebærer at de lokale helseforetakene i Helseregion Sør-Øst kan henvise for tjenester i spesielt kompliserte eller kompetansekrevende saker. I slike saker forutsettes det at behandlingskontakten og framdriftsansvaret opprettholdes i den lokale spesialisthelsetjenesten. Videre kan Glenne bistå ved etablering eller styrking av lokal kompetanse og tjenesteutvikling. Gjennom HSØ sitt Oppdrags- og Bestillingsdokument 2014 for Sykehuset i Vestfold HF er senteret økonomisk styrket, noe som setter oss i stand til å rekruttere til en dedikert stilling i løpet av Den som ansettes som leder for kompetansetjenestetilbudet skal utelukkende arbeide med regionale kompetansetjenester som ligger utenfor klinikk slik oppgaver og mandat for de regionale kompetansetjenester spesifiserer. Årsrapporteringen for 2014 bes vurdert i lys av dette.

2 Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Antall ansatte i den regionale kompetansetjenesten og hvilken kompetanse de ansatte har. Hovedfokus for kompetansetjenestene er å formidle og bygge opp kompetanse, samt bidra til at det utarbeides handlingsplan for kompetansespredning og implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. Kompetansetjenestene ledes av en person med relevant kompetanse og erfaring innenfor ledelse, pedagogikk og det respektive fagområdet. Kompetanse innen forskning, fagutvikling og/eller prosjektarbeid vektlegges. Regionale kompetansetjenester differensierer oppgavene i forhold til pasientbehandling og en av våre utfordringer er å etablere tydelige forbindelser mellom klinikk/kompetanse i praksisfeltet og utøvelsen av regionale kompetansetjenester. Vår erfaring tilsier at praksisfeltet så vel i spesialisttjenestene som i kommunehelsetjenestene har behov for å bli styrket på områder som: beste kliniske praksis til individualiserte psykoedukative tilbud, nevropsykologisk kompetanse, kunnskap om komorbide tilstander og utredningskompetanse i svært komplekse og sammensatte saker. Innflyt av kompetanse foregår gjennom våre egne fagpersoner til de regionale kompetansetjenestene. Bruk av ressurser og kompetanse erstattes med opprettelse av nye stillinger/ressurser ved senteret som dekker opp tapt produksjon i vårt eget opptaksområde. Beskrivelse av kompetansetjenesten Formål, innhold og avgrensning Formålet med kompetansetjenesten er å videreutvikle kunnskapsbasert praksis i tjenesteyting for mennesker med autismespekterforstyrrelser og deres familier i helseregionen. Dette bidrar til å kunne legge til rette for større grad av likhet i tjenestene både innen spesialisthelsetjenestene og i kommunene i regionen. Målet er å øke mulighetene for å levere trygge og kostnadseffektive tjenester til alle gjennom forankring av evidensbasert praksis lokalt. Resultater av arbeid med utvikling av

3 tjenestestrukturer og prosedyrer, veiledere, forskningsbidrag og forskningsformidling med grunnlag i evidensbasert klinisk virksomhet til bruk internt i tjenesten og deres samarbeidspartnere i kommunehelsetjenestene er sentrale virkemidler for formålet. Den regionale kompetansetjenesten bidrar til å øke kvalitet i breddekunnskap og kunnskap om det sjeldne og det nye. Kompetansetjenesten sørger for at det gjennomføres behovsanalyser og at det utarbeides handlingsplaner for kompetansespredning. Med grunnlag i avdekkede behov, interesse og muligheter for gjennomføring legges det til rette for veiledning til implementering av kunnskapsbasert praksis lokalt i spesialisthelsetjenestene og i kommunene. Kompetansetjenesten bidrar til formell forskningsaktivitet initiert fra høgskoler og universiteter og tar selv initiativ til forskning og fagutvikling når nye behov avdekkes. Brukermedvirkning ved dialog med og deltakelse fra autismeforeningen sørger for brukermedvirkning i arbeidene. Kompetansetjenestens funksjon og innhold avgrenses primært av at aktivitetene forankres i evidensbasert forskning og kunnskapsbasert praksis om tjenesteyting for mennesker med autismespekterforstyrrelser og kjente komorbide lidelser i populasjonen. Tjenestene forutsettes å være et supplement til og ikke en erstatning for det lokale tjenestetilbudet og utføres kun som systemrettede tilbud og tiltak. Veilednings- og informasjonsvirksomhet fra kompetansetjenesten spesifiser type informasjonsvirksomhet, tiltakets navn eller beskrivelse, samt målgruppe Beskriv undervisning gitt av kompetansetjenesten og hvem som har vært målgruppen for undervisning Det vises til egen årsmelding for TIOBA Se vedlegg til årsmeldingen. Storefjellskonferansen: Hvert år arrangerer vi en fagkonferanse for kommuner, spesialisthelsetjenester, pårørende og andre interessenter i Helse Sør-Øst. Konferansen arrangeres i et samarbeid mellom Regionalt senter for utviklingshemmede, Psyk. avd. Lier, Vestre

4 Viken HF og Glenne regionale senter for autisme, Sykehuset i Vestfold HF. Konferansen retter seg mot de som har ansvar og oppgaver for personer med utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser i kommunene, og kommer til nytte for foreldre, pårørende og andre som direkte eller indirekte er i befatning med fagfeltet. Konferansen er en arena for møte mellom brukerorganisasjoner og fagpersoner i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det faglige innholdet gjenspeiler utfordringer og problemstillinger knyttet til utredning og tiltak som alle er opptatt av, uansett om det er foreldre/ pårørende, eller de som jobber i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten. De regionale sentrene satser på undervisning, fagutvikling og kompetansespredning i alle kommuner i det regionale helseforetaket, og konferansen er et ledd i denne satsingen. I 2014 samlet konferansen 313 deltagere fra 24 ulike kommuner i HSØ som var lokalisert i 8 ulike fylker i HSØ. Konferansen samler foruten deltagere fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, representanter for Fylkesmannsembetet, Statens Helsetilsyn og private aktører i markedet. Tønsbergkonferansen: Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Oslo Universitetssykehus, Glenne regionale senter for autisme, Sykehuset i Vestfold og Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi i Helse Sørøst, Oslo Universitetssykehus arrangerer en internasjonal konferanse i Tønsberg hvert andre år. Konferansen avholdes i juni og programmet dekker en bredde av temaer knyttet til diagnoser innen autismespekteret i et livsløpsperspektiv. Konferansen er et fast møtested for fagpersoner spesielt innenfor spesialisthelsetjenestene, forskere og andre interesserte. Konferansen inspirerer til fagutvikling, forskning og god klinisk praksis til beste for mennesker med diagnoser innen autismespekteret. Konferansen dekker områder som forskning, klinikk og fagutvikling. Foruten internasjonale anerkjente foredragsholdere, profileres også egne ansatte fra de 3 arrangører i programmet. Konferansen samler deltagere hvert år.

5 Beskriv forskningsaktivitet som er relevant for og knyttet til den regionale kompetansetjenesten Senteret bidrar regelmessig med bistand til rekruttering av kandidater til forskning initiert fra formelle forskningsinstitusjoner. Senteret har ikke eget forskingsprogram og er oftest avhengig av slik bistand for å kunne bidra til utviklingen av forskningsarbeider. Pivotal Response Treatment (PRT) eller opplæring i kjerneferdigheter er en evidensbasert intervensjon for barn med autismespekterforstyrrelser. Tilbudet har anvendt atferdsanalyse og kunnskap om barns utvikling som faglig grunnlag. Intervensjonen har som evidensbasert behandlingstilbud inntil nå ikke hatt noen utbredelse i Norge, og vurderes som et viktig supplement i arbeidet med små barn med autismespekterforstyrrelser. Opplæringen foregår i barnets naturlige omsorgs og opplæringsmiljø, og retter seg spesifikt mot motivasjon, barnets evne til å handle i sammensatte omgivelser, selvorganisering, og sosiale initiativ. Arbeidet bidrar gjennom dette samlet til å øke adaptivt funksjonsnivå hos barnet. Framdriften i behandlingstiltakene er datadrevet. Koegel Autism Center ved University of California, Santa Barbara har standardisert kompetansehevningsprogrammet for sertifisering og utviklet en manual/håndbok for kvalifiseringen av behandlingsledere for tilbudet. De styrer selv framdriften i kvalifiseringen og arbeidskravene til kvalifiseringsforløpet. Glenne har etter initiativ fra regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst inngått et samarbeid om kvalifisering og spredning av kompetanse til slike intervensjoner. Foreldreprogram: Senteret har utviklet sine egne programbaserte tilbud til foresatte til barn (7-12) og ungdom (12-18) med autismespekterforstyrrelser. Tilbudet er etterspurt i regionen og det gjennomføres regelmessige opplæringstilbud for treningsledere, det gjennomføres opplæring for treningsledere etter bestilling av spesielt tilrettelagte opplæringssamlinger og erfaringsseminarer for tjenesteytere i regionen.

6 Psykoedukasjon: Senteret etablerer kompetanse og tilpasser et tilbud til ungdom og unge voksne med autismespekterforstyrrelser og tilstrekkelig gode kognitive forutsetninger for etablering av forståelse og mestringsstrategier av vanlige vansker ved autismespekterforstyrrelser. Tilbudene er forankret i individuelle behov, og det samles informasjon til anvendelse for videre standardisering av tilbudet. Samarbeid med lokale tjenesteytere om overføring av kompetanse til videre oppfølging av målgruppens behov er sentralt. Resultater fra arbeidet gjøres kjent gjennom deltakelse og presentasjon i fagkonferanser. Vi er ikke kjent med at det finnes andre miljøer i Norge med lignende volum i erfaringer med implementering av tilbudet. Det arrangeres målrettede opplæringssamlinger for tjenesteytere til etablering og videreføring av lokale tilbud. Gi en vurdering av aktiviteten i forhold til oppgavene til de regionale kompetansetjenester jfr pkt. 3 i retningslinjen s. 4. Planer for 2015/2016 Ref punktet ovenfor, samt innledning. NAV-prosjekt: Vi har erfaring med at mange mennesker med autismespekterforstyrrelser (ASF) blir stående utenfor arbeidslivet og får innvilget uføretrygd. Det å bli stående utenfor arbeidslivet øker også behandlingsbehovet for sekundære psykisk helse lidelser. Det er som følge av disse erfaringene inngått avtale med NAV Vestfold om utvikling av kompetanse for deres veiledere for å øke arbeidsdeltakelse for personer med ASF. Målet med samarbeidet er bedre tilrettelagte tilbud til arbeidssøkere med ASF som i sin tur øker mulighetene for overgang til arbeid, reduserer behovet for uføretrygd og reduserer behandlingsbehovet for sekundære psykisk helse utfordringer. Nav har selv tatt initiativ til dette samarbeidet og velger selv ut hvilke ansatte som skal delta i arbeidet. Nav sørger også for at det velges ut ressurspersoner ved sine arbeidsmarkedstiltak. Ressurspersonene velges blant de som til daglig er ansvarlig for tilrettelegging og samhandling for personer med ASF. Vi har ingen grunn til å tro at disse utfordringene er spesielle for Vestfold, og resultatene av samarbeidet kan

7 dermed bidra til å løse opp i tilsvarende utfordringer andre steder i regionen. Pilotprosjekt i èn utvalgt kommune: Oppstart av et pilotprosjekt i èn utvalgt kommune med aktører fra kommunen selv, lokal spesialisthelsetjeneste, lokal brukerorganisasjon og Glenne Hvordan best mulig tilrettelegge tilbudet til mennesker med ASF sett på bakgrunn av morgendagens utfordringer. Med utgangspunkt i samhandlingsreformen, identifisere kommunens og brukernes behov for spesialiserte tjenester og høste erfaringer for å bidra til spredning og videreutvikling av gode samhandlingstiltak i regionen. Glenne 4. februar 2015 Tom Rørby (sign) Daglig leder