Bygg- og anleggsteknikk. Fagområde ved Fagskolen Innlandet April 2012

Transkript

1 Bygg- og anleggsteknikk Fagområde ved Fagskolen Innlandet April 2012

2 Utdanningssted: Fagområde: Fagskolen Innlandet (tidligere Fagskolen i Gjøvik) Bygg- og anleggsteknikk Dato for vedtak: Sakkyndige: Saksbehandler: Terje Bogen (leder), rektor ved Fagskolen i Oslo Bjørn Engebretsen, studieleder ved Høgskolen i Oslo og Akershus Ole Harbosen, student ved Fagskolen i Oslo Rita Jacobsen, førstelektor ved Lovisenberg diakonale høgskole Liv Krossøy, spesialhjelpepleier i Sandefjord kommune Grim Okstad, bedriftsrådgiver ved Kear for Business Gunnar Visnes, fagsjef, Norsk teknologi Ine M. Andersen, seniorrådgiver i NOKUT Saksnummer: 11/75

3 Forord Når en tilbyder av fagskoleutdanning får godkjent fagområde, betyr det at tilbyderen får fullmakt til selv å opprette fagskoleutdanninger innenfor det avgrensede fagområdet jf. fagskoleloven 2. Søknad om godkjenning av fagområde skal vurderes opp mot standarder og kriterier i kapittel 8 i NOKUTs retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning (NOKUTs retningslinjer). Herved fremlegges rapport om vurdering av fagområdet «bygg- og anleggsteknikk» ved Fagskolen Innlandet. Vurderingen som er nedfelt i tilsynsrapporten er igangsatt på bakgrunn av søknad fra Fagskolen Innlandet til søknadsfristen 15. februar Denne rapporten viser NOKUTs vurdering av styringsordning, reglement og system for kvalitetssikring, den sakkyndige vurderingen av fagområdesøknaden, samt Fagskolen Innlandets tilsvar til foreløpig rapport og komiteens tilleggsvurdering. NOKUTs konklusjon er at Fagskolen Innlandet ikke tilfredsstiller kravene til å få godkjent fagområdet «bygg- og anleggsteknikk». Oslo, 24. april 2012 Terje Mørland direktør Alle NOKUTs vurderinger er offentlige og denne samt tilsvarende tilsynsrapporter vil være elektronisk tilgjengelige på nettsidene våre: i

4 Innhold 1 Bakgrunn og grunnlag for vurderingen Bakgrunn Kort beskrivelse av tilbyder og fagområde Forutsetninger for søknadsbehandling Grunnlag for vurdering Tolkning av kravene Beskrivelse av vurderingsprosessen Vurdering av styringsordning og reglement Styret Reglement og studentenes rettigheter Oppsummering og konklusjon, styringsordning og reglement Vurdering av system for kvalitetssikring Bruk av system for kvalitetssikring og oppfølging av anbefalinger Rutine for etablering av nye studietilbud Oppsummering og konklusjon, system for kvalitetssikring Faglig vurdering av søknad om godkjenning av fagområde Komiteens oppsummering Primærvirksomhet (standard 1) Faglig bredde Strategi Undervisnings- og velferdslokaler Studentvelferd Studentenes involvering Oppsummering, primærvirksomhet (standard 1) Ansatte (standard 2) Formell kompetanse i fagmiljøet Fagmiljøets bredde Fagmiljøets pedagogiske kompetanse Yrkeserfaring i fagmiljøet ii

5 4.3.5 Administrasjon Oppsummering, ansatte (standard 2) Samarbeid med arbeidslivet (standard 3) Utvikling og gjennomføring Kontakt med råd og grupper i næringslivet Deltagelse i nettverk Oppsummering, samarbeid med arbeidslivet (standard 3) Oppsummering og konklusjon, faglig vurdering Tilfredsstiller søknaden kriteriene? Komiteens anbefalinger for videre utvikling Søkers kommentar til vurderingene Kapittel 3 Vurdering av system for kvalitetssikring Kapittel 4 Faglig vurdering av søknad om godkjenning av fagområde Oppsummering, primærvirksomhet (standard 1) Oppsummering, ansatte (standard 2) Oppsummering, samarbeid med arbeidslivet (standard 3) Tilleggsvurdering Sakkyndiges vurdering av de faglige forhold NOKUTs vurdering av system for kvalitetssikring Sakkyndiges og NOKUTs endelige konklusjon Vedtak Vedlegg 1, dokumentasjon Vedlegg 2, sakkyndig komité Vedlegg 3, mandat for sakkyndig komité iii

6

7 1 Bakgrunn og grunnlag for vurderingen 1.1 Bakgrunn Fagskolen i Gjøvik søkte NOKUT om godkjenning av fagområdene «helsefag», «elektro» og «bygg- og anleggsteknikk». Denne rapporten omhandler bygg- og anleggsteknikk. I forbindelse med sammenslåing av fagskoleutdanningene i Hedmark og Oppland fylker byttet Fagskolen i Gjøvik navn til Fagskolen Innlandet. 1.2 Kort beskrivelse av tilbyder og fagområde Fagskolen Innlandet har eksistert siden 1967 og er en fylkeskommunal skole. Fagskolen tilbyr følgende utdanningstilbud innenfor fagområdet bygg- og anleggsteknikk: Bygningsvern, NOKUT-godkjent 3. juli 2006 Bygg, NOKUT-godkjent 4. juli 2006 Klima-, energi- og miljøfag i bygg, NOKUT-godkjent 4. juli 2006 Anlegg, NOKUT-godkjent 4. oktober 2006 Forvaltning, drift og vedlikehold, NOKUT-godkjent 19. august 2009 Fagskolen Innlandet beskriver avgrensningen av fagområdet bygg- og anleggsteknikk på følgende måte: «Med fagområdet bygg- og anleggsteknikk menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring etter tilbudsstrukturen i kunnskapsløftet: Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk. Fagområdet er et anerkjent og etablert felt og bygger på strukturen i videregående opplæring. Det omfatter programområdene: anleggsteknikk, byggteknikk, klima-, energi- og miljøteknikk, overflateteknikk og treteknikk.» 1.3 Forutsetninger for søknadsbehandling Forutsetningene for at en søknad om godkjenning av fagskoleområde skal tas under behandling står beskrevet i NOKUTs retningslinjer kapittel 4. Tilbyder må ha et godkjent system for kvalitetssikring. Styringsordning og reglement må være tilpasset fagområdet og utdanningsvirksomheten. I tillegg må tilbyder dokumentere deltakelse i garanti- eller forsikringsordning som sikrer studenter erstatning dersom tilbyder frivillig eller pålagt brått stanser en utdanning. Tilbyder dokumenterer en garantiordning som sikrer studentene. Styringsordning og reglement er vurdert etter NOKUTs retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning av (NOKUTs retningslinjer). Vurdering følger i kapittel 2 i denne rapporten. Fagskolen Innlandet fikk sitt interne system for kvalitetssikring godkjent av NOKUT For tilbydere som søker om fagområdegodkjenning stilles ytterligere krav til system for kvalitetssikring. 1

8 NOKUTs vurdering av tilbyders system og rutine for etablering av nye utdanningstilbud følger i kapittel 3 i denne rapporten. 1.4 Grunnlag for vurdering Det formelle vurderingsgrunnlaget er: Lov om fagskoleutdanning nr. 56 (fagskoleloven) Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyre utdanning og fagskoleutdanning av nr. 96 (NOKUT-forskriften) NOKUTs retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning av (NOKUTs retningslinjer) Komiteens vurdering baseres på tilbyders søknad og annet relevant skriftlig materiale som NOKUT og/eller komiteen anser som nødvendig for vurderingen, samt på komiteens erfaringer fra institusjonsbesøk. Vedlegg 1 i rapporten viser det skriftlige grunnlaget for komiteens vurdering. Grunnlaget for NOKUTs vedtak er NOKUTs administrative vurdering av styringsordning og reglement i kapittel 2, NOKUTs og de sakkyndiges vurdering av kvalitetssikringssystemet i kapittel 3, og de sakkyndiges vurdering av tilbyders søknad opp mot NOKUTs standarder og kriterier for godkjenning av fagområde i rapportens kapittel Tolkning av kravene Formålet med fagskoleloven er å sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning, og å bidra til at studenter ved fagskoleutdanninger får tilfredsstillende vilkår, jf. fagskoleloven 1. I forarbeidene til den reviderte fagskoleloven skrev Kunnskapsdepartementet 1 : Det vil være nødvendig å stille flere vilkår og strengere krav for å få godkjenning som tilbyder med tilhørende faglige fullmakter. En fagområdegodkjenning er i realiteten en godkjenning som gjør at tilbyderen selv skal utføre den kvalitetssikringen NOKUT ellers ville ha gjort ved opprettelsen av et fagskoletilbud. Det innebærer at når NOKUT og den sakkyndige komiteen vurderer en søknad om fagområdegodkjenning, vil ikke spørsmålet være om den aktuelle tilbyderen oppfyller det nødvendige minimum som NOKUTs retningslinjer krever. Departementet har i lovens forarbeider ikke bare signalisert at det skal stilles flere krav (vilkår) til en godkjent tilbyder enn til en ordinær tilbyder. Kravene skal også tolkes strengt. Tilbyderen må oppfylle kravene på en overbevisende måte, slik at NOKUT og de sakkyndige er sikre på at tilbyderen kan og vil sikre høy kvalitet på de aktuelle utdanningstilbudene. Dette får som konsekvens at dersom NOKUT og/eller de sakkyndige er i tvil om et krav er oppfylt på en tilfredsstillende måte, vil konklusjonen måtte være at kravet ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 1 Jf. Ot.prp. nr. 39 ( ) Om lov om endringer i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning, kapittel

9 1.5 Beskrivelse av vurderingsprosessen Administrativ gjennomgang av søknaden Vurderingsprosessen startet med at NOKUT vurderte om tilbyder og søknaden tilfredsstilte forutsetningene for videre behandling, jf. kapittel 4 i NOKUTs retningslinjer. NOKUT kontrollerte deretter om styringsordning, reglement og system for kvalitetssikring tilfredsstilte forutsetningene i kapittel 5 og 6 i retningslinjene. For tilbydere som søker om godkjenning av fagområde, stilles det krav om tilfredsstillende rutiner for etablering av nye utdanningstilbud som en del av system for kvalitetssikring. Vurderingen av rutinen er svært sentral og ble gjort av den sakkyndige komiteen i samarbeid med NOKUT. Sakkyndig komité Ettersom fagskolen søkte om godkjenning av tre fagområder oppnevnte NOKUT en utvidet komité for å foreta alle de faglige vurderingene. Komiteen har ansvar for de faglige vurderingene i rapporten og for at rapporten i sin helhet gir en riktig og god fremstilling av den informasjonen de sakkyndige mottok gjennom søknaden og institusjonsbesøket. Saksbehandler i NOKUT var sekretær for komiteen. Institusjonsbesøk Institusjonsbesøket er en sentral del av metoden i de sakkyndiges vurderinger. Besøket ga komiteen mulighet til å etterprøve søknadens kvalitet og til å gå nærmere inn på områder det var uklarheter rundt. Institusjonsbesøket foregikk over tre dager. På institusjonsbesøket intervjuet komiteen personer og grupper etter et program som var satt opp på forhånd. Faglig vurdering Komiteen samlet sine vurderinger, konklusjoner og anbefalinger i en skriftlig rapport. Rapporten utgjør en del av NOKUT-styrets grunnlag for sitt vedtak. Alle kriteriene i kapittel 8 i NOKUTs retningslinjer skal anses som tilfredsstilt. Komiteens anbefalinger (bør-punkter) er råd fra de sakkyndige, og vil ikke ha betydning for vedtaket. Tilbyders uttalelse om rapporten og vedtak i NOKUTs styre Når rapporten var ferdig, sendte NOKUT den til tilbyder. Tilbyder har rett til å uttale seg om rapporten. Fristen for å uttale seg er seks uker. I tilsvaret har tilbyder anledning til å oppklare eventuelle misforståelser, og kan i tillegg gjøre mindre justeringer. NOKUT sendte tilbyders uttalelse til den sakkyndige komiteen for en tilleggsvurdering. NOKUTs styre fatter vedtak på grunnlag av rapporten (denne rapporten). 3

10 2 Vurdering av styringsordning og reglement Ved søknad om godkjenning av fagområde må det foreligge dokumentasjon som viser at følgende bestemmelser er tilstrekkelig ivaretatt: 2.1 Styret skal ha en sammensetning på minst fem medlemmer. Det må fremgå hvordan representantene fra studentene og ansatte velges, og hvilke rettigheter disse representantene har i styret. er ansvarlig for at studentene får det utdanningstilbudet som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen, at alle vilkår for eventuelle statlige tilskudd overholdes og at virksomheten for øvrig drives i samsvar med gjeldende lover og regler. er ansvarlig for at de opplysninger som blir gitt NOKUT og utdanningssøkende er korrekte og fullstendige. ansetter den administrative og faglige ledelsen. er ansvarlig for det overordnede læringsmiljø, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet som Arbeidstilsynet fører tilsyn med, og samarbeid om det med eventuelt studentorgan. har det overordnede ansvaret for at det foreligger en plan for innholdet i utdanningen og hvordan planen gjennomføres. har ansvar for selv å behandle klager eller for å oppnevne særskilt klagenemnd. Det skal være fastsatt rutiner for klagebehandling. Sammensetningen av og kompetansen til en eventuell klagenemnd skal være fastsatt. NOKUT foretok en administrativ vurdering av Fagskolen Innlandets styrevedtekter våren 2010 opp mot kravene i NOKUTs retningslinjer. Vedtektene ble da ansett som tilfredsstillende. Ved ny gjennomgang av styrevedtektene fant imidlertid NOKUT forhold som ikke var tilfredsstillende. Tilbyder fastsatte nye vedtekter NOKUT har vurdert de siste vedtektene. Vurdering Styrets sammensetning oppfyller lovens krav, og det kommer klart frem hvordan representanter for studentene og ansatte velges og hvilke rettigheter disse representantene har. Styrets ansvar for fagskoleutdanningen fremgår klart av styrevedtektene, og dekker de forhold styret er pålagt å ta ansvar for etter fagskoleloven og NOKUTs retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning. Konklusjon Ja, styreordningen er funnet tilfredsstillende. 2.2 Reglement og studentenes rettigheter Det skal foreligge reglement slik at vedtak som tilbyder fatter angående studenter, følger reglene i forvaltningsloven. Det må klart komme frem i reglementet hvem som fatter vedtak og hvordan en 4

11 klage behandles. Reglementene skal også være slik utformet at de sikrer lik og upartisk behandling, og at studentene forstår om de er rett behandlet eller ikke. Følgende forhold må være dekket: hvordan og hvem som gjennomfører opptak av studenter (opptaksreglement). Opptakskrav, eventuelle tidsfrister og regler for rangering av de kvalifiserte søkerne må fremgå. hvordan vurdering av realkompetanse for opptak gjennomføres, herunder hvem som fatter vedtak. hvordan prøving og vurdering foretas og gjennomføres, og hvordan resultatet av prøving og vurdering dokumenteres (eksamensreglement). hvordan klager fra studenter på sensur/vurdering og andre vedtak behandles, herunder frister som tilfredsstiller forvaltningslovens krav. Andre forhold som må reguleres dersom tilbyder ønsker å iverksette slike tiltak: tydelige bestemmelser for eventuelle disiplinære sanksjoner, herunder vilkår for og krav til begrunnelse for bortvisning eller andre disiplinærsanksjoner prosedyre for behandling av klage på eventuelle vedtak om disiplinære sanksjoner. Det må fremgå hvilken støtte/hjelp en student har rett til under slike klagesaker, for eksempel å ha med seg en studenttillitsvalgt. muligheten til å gi fritak for deler av utdanningstilbudet på grunnlag av dokumentert oppnådd likeverdig utdanning muligheten til å gi fritak for deler av utdanningstilbudet på grunnlag av realkompetanse. Både prosedyre for realkompetansevurderingen og krav til dokumentasjon på realkompetansen må beskrives for alle enkeltvedtak gjelder at klagemuligheten må fremgå NOKUT foretok en administrativ vurdering av Fagskolen Innlandets reglement våren 2010 med tanke på kravene i NOKUTs retningslinjer. Reglementet ble, i likhet med styrevedtektene, ansett som tilfredsstillende. Ved ny gjennomgang av tilbyders reglement i forbindelse med denne søknaden, fant imidlertid NOKUT forhold som ikke var tilfredsstillende. NOKUTs vurdering er basert på Reglement for Fagskolen Innlandet og Opptaksreglement, godkjent av styret Vurdering Tilbyders reglement dekker de forhold NOKUT etterspør, jf. NOKUTs retningslinjer kapittel 5 og NOKUTs elektroniske søknadsskjema. Under institusjonsbesøket uttrykte studentene at de fant reglementet forståelig. Det er imidlertid forbedringspotensialer i reglementet. Fagskolen Innlandet har klargjort at studentene har en frist på tre uker til å be om begrunnelse på et vedtak. Under de enkelte paragrafene som omhandler klage på ulike enkeltvedtak står det imidlertid at studentene «anbefales» å be om begrunnelse innen tre uker. I opptaksreglementet står det at søkere som ønsker å klage på behandling av søknad om opptak «anbefales» å be om begrunnelse innen to uker. Fagskolen Innlandet bør enten benytte begrepet «må», eller oppgi en siste frist, i tillegg til anbefalingen, under hver av paragrafene som omhandler klagebehandling. 5

12 Reglementet kan være klarere på at søkere med utenlandsk utdanning tas opp på bakgrunn av realkompetanse. Slik bestemmelsen er utformet nå, kan det se ut som om det kun stilles krav til allmenn kompetanse for søkere med utenlandsk utdanning. I 6 heter det at en student anses for å ha fremstilt seg til eksamen dersom han/hun trekker seg etter avmeldingsfristens utløp. Tilbyder bør spesifisere hva som er trekkfrist for eksamen. 8 regulerer fusk. Det bør komme tydeligere frem om bestemmelsen er uttømmende eller ikke. Konklusjon Ja, reglementet er funnet tilfredsstillende. Tilbyder bør: bruke begrepet «må» i stedet for «anbefaler» om fristen for å be om begrunnelse under de ulike paragrafene i kapittel E, eller oppgi en siste frist for å be om begrunnelse flytte bestemmelsen om utenlandsk utdanning til punktet om realkompetanse spesifisere at det også stilles spesifikke faglige krav til søkere med utenlandsk utdanning spesifisere hva som er trekkfrist for eksamen klargjøre om 8 om fusk er uttømmende eller ikke sikre at reglementet fremstår som presist og entydig 2.3 Oppsummering og konklusjon, styringsordning og reglement Tilbyders styringsordning og reglement er funnet dekkende og inneholder ikke bestemmelser som er i strid med lov og forskrift. NOKUT anbefaler imidlertid at tilbyder gjør endringer i tråd med anbefalingene over slik at reglementet fremstår som presist og entydig. Styringsordning og reglement er tilpasset fagområdet og utdanningsvirksomheten. 3 Vurdering av system for kvalitetssikring I forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 5.3 er det fastsatt at fagskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring som sikrer kontinuerlige forbedringer og fagenes yrkesrelevans, gir tilfredsstillende dokumentasjon av kvalitetssikringsarbeidet ved institusjonen og avdekker sviktende kvalitet. NOKUT skal vurdere om systemet for kvalitetssikring er tilfredsstillende. Vurderingen omfatter både systemets strukturelle oppbygging, den dokumentasjon systemet frembringer, og de vurderinger av utdanningskvaliteten som tilbyderen selv gjør. I henhold til NOKUTs retningslinjer kapittel 6 skal system for kvalitetssikring inneholde følgende elementer: 1. Kvantitativ informasjon om utdanningstilbudet 2. Studentenes vurdering av utdanningstilbudet 6

13 3. Undervisningspersonalets og sensorenes vurdering av utdanningstilbudet 4. Eksterne interessenters vurdering av utdanningstilbudet 5. Ledelsens samlede analyse og vurdering av kvaliteten 6. Bruk av kunnskapen til forbedring av kvaliteten 7. Rutiner for etablering av nye utdanningstilbud. Fagskolen Innlandet fikk i vedtak av 25. juni 2010 godkjent sitt system for kvalitetssikring. Det ble da ikke forventet at fagskolen kunne fremvise årsrapport som viste tilbyders vurdering av utdanningskvaliteten. Godkjenningen i 2010 var basert på en vurdering av systemets strukturelle oppbygning, de dokumenter systemet frembringer, samt opplysninger som ble gitt i det elektroniske søknadsskjema. I forbindelse med søknaden om fagområdegodkjenning ble det lagt frem en årsrapport om kvalitet for For tilbydere som søker fagområdegodkjenning skal systemene for kvalitetssikring vurderes strengere enn for tilbydere med godkjente fagskoletilbud. Det forventes at tilbyder har fulgt opp eventuelle merknader som NOKUT ga i forbindelse med godkjenningen av kvalitetssikringssystemet. Særlig i tilfeller der merknaden kan indikere at systemet ble godkjent til tross for det forholdet som ble bemerket, forventes det at tilbyder har fulgt opp og endret dette forholdet. For å få bekreftelse på at kvalitetssikringssystemet fungerer slik det ble beskrevet og dokumentert da systemet ble godkjent, ble ulike grupper under institusjonsbesøket spurt om de kjente til, og hvordan de hadde brukt, dette systemet. Punkt 7 i NOKUTs retningslinjer, Rutiner for etablering av nye utdanningstilbud, gjelder spesielt for tilbydere som søker om godkjenning av fagområde. Rutiner for etablering av nye tilbud representerer essensen i de fullmakter fagskolen får ved godkjenning av fagområde; å kunne etablere tilbud uten å måtte søke NOKUT. Denne fullmakten krever at fagskolen selv har kompetanse og rutiner for å vurdere om utdanningen fyller de faglige krav NOKUT setter. 3.1 Bruk av system for kvalitetssikring og oppfølging av anbefalinger I tilbakemeldingen NOKUT ga til fagskolen etter å ha vurdert og godkjent system for kvalitetssikring av utdanningen i 2010, anbefalte NOKUT fagskolen å utarbeide klarere rutiner for systematiske tilbakemeldinger fra eksterne interessenter, samt å videreutvikle den kvantitative informasjonen slik at den fungerer som kvalitetsindikator. Bruk av systemet Årsrapporten for 2010 viser at fagskolen har innhentet tilbakemeldinger fra studenter, undervisningspersonale, sensorer og eksterne interessenter. Eksterne interessenter, undervisningspersonale og studenter bekreftet også under intervjuene at de kjente til de rutiner som var relevante for dem, og at de hadde vært med på de vurderinger og tilbakemeldinger systemet angir. Studentene bekrefter å ha besvart evalueringer, men opplyser at de i liten grad opplever å få tilbakemeldinger fra skolen om resultatet av disse. For at ordningene med studentevalueringer skal fungere optimalt, bør studentene få tilbakemelding om resultatet av evalueringer, samt om de 7

14 endringer skolen gjør på bakgrunn av studentenes innspill. Dersom studentene oppfatter det slik at de ikke får tilbakemeldinger, kan dette i neste omgang bidra til at de lar være å delta i evalueringene. Eksterne interessenter I merknaden til 5-3 (1) i departementets forskrift står det: «Sviktende kvalitet kan begrunnes i at utdanningen ikke i tilstrekkelig grad er yrkesrettet. Rutiner for å vurdere yrkesrelevans må derfor inngå i kvalitetssikringssystemet.». Ettersom departementet også forutsetter at det stilles strengere krav til et kvalitetssikringssystem for en fagskole som søker fagområdegodkjenning, krever NOKUT at en fagskole som søker områdegodkjenning har velutviklede rutiner for innhenting av tilbakemeldinger fra eksterne interessenter i sitt kvalitetssikringssystem. I systembeskrivelsen er det ikke angitt metode for å innhente tilbakemeldinger fra eksterne interessenter. Det ble opplyst under institusjonsbesøket at tilbakemeldinger fra eksterne interessenter var blitt innhentet gjennom telefonintervju med utvalgte samarbeidspartnere, men at tilbakemeldingene ville bli mer systematisert når ordningen med fagråd kommer på plass. Fagskolen er i ferd med å etablere fagråd som skal omfatte alle skolens utdanninger. I henhold til mandatet for fagrådet skal rådet fange opp endringer og nye utfordringer innen fagområdet, gi innspill til hva som bør prioriteres av temaer innenfor de ulike modulene, analysere resultatene fra evalueringer for å synliggjøre mangler på kvalitet og yrkesrelevans, og gi skolen innspill og råd om rekruttering av lærere og studenter. Fagrådet skal bestå av avdelingsleder, tre representanter fra aktuelle bransjer og tre lærerrepresentanter. Fagskolen tilstrebet studentrepresentasjon, men mente at det ikke alltid ville være praktisk mulig å få til dette. Det fremkommer ikke tydelig på hvilken måte fagrådet skal innhente systematiske tilbakemeldinger fra eksterne interessenter, og om fagrådets tilbakemeldinger vil erstatte eller supplere andre metoder for innhenting. Fagskolen har utstrakt kontakt med eksterne interessenter, men det må fremgå av kvalitetssikringssystemet hvordan tilbakemeldinger innhentes systematisk. Kvantitativ informasjon og kvalitetsindikatorer I systembeskrivelsen er det angitt noen kvantitative indikatorer. Gjennomstrømming og sluttkarakterer anses å være hovedindikatorer på kvaliteten i utdanningstilbudet, og de ventes å variere over tid og mellom utdanningstilbudene. Avdelingene skal rapportere om gjennomstrømming. Det er ikke definert noen kritisk verdi. Kvantitativ informasjon brukes i årsrapporten blant annet til å si noe om sammenheng mellom alder, læreplan i videregående skole og gjennomstrømming. I rapporten konstateres det at gjennomstrømmingen er god, og at de nevnte variablene ikke forklarer variasjoner i gjennomstrømningen. Det fremkommer av rapporten at frafallsprosenten er lavest blant studentene på heltid og høyest for studentene på deltid over 4 år. Disse tallene er aggregerte, slik at det ikke fremkommer hvorvidt det er variasjoner mellom ulike studietilbud og avdelinger. Ettersom det ikke er satt noen kritiske verdier for gjennomstrømningen kan det også være vanskelig å vite når frafallet er så stort at det kan være en indikator på sviktende kvalitet. For at avdelingslederne i sine rapporter skal kunne gi en god fremstilling av frafallet, er det viktig å ha definert kritiske verdier på forhånd. Fagskolen må sette kritiske verdier eller mål for indikatorene, slik at det i rapportene fra de ulike avdelingene og i årsrapporten kan gjøres en vurdering av måloppnåelse. 8

15 Vurdering System for kvalitetssikring fungerer slik det er beskrevet i den dokumentasjonen som ble fremlagt ved godkjenning av system. NOKUT forventet imidlertid at ordningen med systematiske tilbakemeldinger fra eksterne interessenter og kvantitative indikatorer var blitt videreutviklet etter at godkjenningen ble gitt. Fagskolen Innlandet har ikke i tilstrekkelig grad dokumentert at det er utarbeidet tilfredsstillende rutiner for systematisk tilbakemelding fra eksterne interessenter, og at den kvantitative informasjonen brukes som indikator på kvalitet. 3.2 Rutine for etablering av nye studietilbud Etablering av nye tilbud representerer essensen i de fullmakter fagskolen søker om. Denne fullmakten krever at fagskolen selv har kompetanse og rutiner for å vurdere om utdanningen fyller de faglige krav NOKUT setter. Systemet for kvalitetssikring skal derfor inneholde tilfredsstillende rutiner for etablering av nye utdanningstilbud. Presentasjon I 2009 ble Rutine for vesentlig endring og etablering av nye utdanningstilbud etablert (rutine 1.7.1). Rutinen beskriver hvem som har ansvar for å initiere, utvikle og beslutte om nye utdanningstilbud skal etableres. Prosessen organiseres som et prosjektarbeid som avsluttes når godkjenning fra NOKUT foreligger. Ettersom Fagskolen Innlandet søker om fagområdegodkjenning, etterspurte NOKUT hvordan Fagskolen Innlandet skal utvikle og kvalitetssikre sine tilbud når de ikke lenger skal sende søknad om godkjenning til NOKUT. Fagskolen Innlandet oversendte en oppdatert versjon av Rutine for vesentlig endring og etablering av nye utdanningstilbud, samt en ny rutinebeskrivelse Prosedyre/rutine for utredningsarbeid før etablering av nye studietilbud (rutine 1.7.2). Tilbyder beskriver i oversendelsesbrevet at ledelsen hadde fått i oppdrag av styret å utvikle disse rutinebeskrivelsene, og under institusjonsbesøket ble det klart at disse skulle styrebehandles i oktober. NOKUT mottok utskift av protokollen fra styremøtet , der det fremgår at styret vedtok en revidert versjon av det som ble forelagt komiteen. De to rutinene var også slått sammen til én. NOKUT forholder seg i denne rapporten til de to rutinebeskrivelsene som ble fremlagt i forkant av besøket, men kan konstatere at den nye rutinebeskrivelsen etter styrebehandling ikke er endret på de mest grunnleggende punktene. Ifølge rutinebeskrivelsen for vesentlig endring og etablering av nye utdanningstilbud skal prosjektgruppen ha ansvar for å utvikle tilbudet. Prosjektgruppen består av representanter fra skolens faglige og pedagogiske personale og fra eksterne organisasjoner/virksomheter. Ifølge rutinen for utredningsarbeid skal arbeidsgruppen bestå av leder (avdelingsleder for fagretningen), faglærer, ekstern interessent og eventuelt andre med kunnskap om fagfeltet. Under institusjonsbesøket ble det klargjort at «prosjektgruppe» og «arbeidsgruppe» er den samme gruppen, men gruppen har likevel fått ulike benevnelser i de to dokumentene. Et annet eksempel på inkonsekvens i begrepsbruk er at den ene rutinebeskrivelsen bruker benevnelsen «studietilbud», mens den andre bruker «utdanningstilbud». 9

16 I det oppdaterte utkastet til Rutine for etablering av nye studietilbud (1.7.1) beskriver tilbyder også en referansegruppe. Referansegruppen skal bestå av minst tre medlemmer. Tilbyder skriver at den «bør bestå av representanter fra andre fagskoler med tilsvarende utdanninger, andre aktuelle instanser og fagmiljøer, offentlige instanser og arbeids- og praksisfeltet». Skolen stiller med sekretær til referansegruppen. Referansegruppens oppgave er å vurdere det faglige innholdet i studiet, organisering og oppbygging, arbeidslivets behov og utsiktene til studentrekruttering. Det henvises for øvrig til NOKUTs retningslinjer kapittel 7. På spørsmål om forskjellen i oppgavene til referansegruppen og prosjektgruppen/arbeidsgruppen ble det sagt at referansegruppen skal heve blikket mer, mens arbeidsgruppen skal jobbe med konkrete forslag til studieplan. Formålet med Rutine om utredningsarbeid (1.7.2) er «å sikre at nye studietilbud og kurs blir forsvarlig utredet og dokumentert med hensyn til kvalitet, kompetanse, internasjonalisering og tilgjengelige ressurser, samt at kvalitetssikringsarbeidet er ivaretatt før det utarbeides nye studieplaner, både innenfor skolens allerede etablerte fagområder og for eventuelle nye». Ifølge rutinebeskrivelsen er avdelingsleder ansvarlig for at det gjennomføres vurderinger av bærekraft, etterspørsel i markedet, muligheter for arbeidsplasser etter endt utdanning, finansiering samt hvorvidt fagskolen har, eller lett kan skaffe seg, kompetanse innen fagområdet. Vurderingene skal gjennomføres før sak om etablering av nye studietilbud fremmes for fagskolens styre. Til å gjennomføre vurderingen skal det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av minst tre personer (avdelingsleder, faglærer, ekstern interessent og eventuelt andre med kunnskap om fagfeltet). I Rutine for vesentlig endring og etablering av nye utdanningstilbud (1.7.1) er «kartlegge og definere behov» et av syv kulepunkt som prosjektgruppen har ansvar for. Ingen av disse er nærmere beskrevet. Rutinebeskrivelsen for utredningsarbeid angir imidlertid mer i detalj hva arbeidsgruppen skal gjøre for å frembringe de vurderinger som skal gjøres i forkant av arbeidet med studieplan. Den nye rutinebeskrivelsen om utredningsarbeid var ifølge ledelsen og styret en bestilling fra styret. Styret ga fire føringer for rutinebeskrivelsen: samarbeidspartnere må godtgjøre at det er et behov i markedet for det nye utdanningstilbudet, det må sannsynliggjøres at studentene kommer i relevant arbeid tre måneder etter avsluttet utdanning, det må klargjøres hvordan studiet skal finansieres og hvordan nødvendig kompetanse for å tilby studiet kan sikres. Hensikten med dette er å unngå etablering av såkalte døgnfluer. Fagskolen Innlandet fikk avslag på søknad til NOKUT om godkjenning av et utdanningstilbud innen miljøarbeid. Fagskolen var uklar på om de ville legge et forslag til utdanningstilbud frem for styret, dersom en referansegruppe hadde kommet frem til samme konklusjon som NOKUTs sakkyndige. Vurdering Fagskolestyret har satt fire krav som må være til stede for å etablere et utdanningstilbud. Fagskolens rutine med å foreta en grundig kostnads-nyttevurdering og avklare kompetansebehov i forkant av arbeidet med å utvikle en studieplan er hensiktsmessig. Rutinebeskrivelsene som ble forelagt NOKUT i forkant av besøket synes ellers ikke å være godt nok gjennomarbeidet. Det kan synes som om fagskolen først etter å ha fått henvendelsen fra NOKUT tok initiativ til å revidere/utarbeide disse rutinebeskrivelsene. De to rutinebeskrivelsene er til dels overlappende, i og 10

17 med at rutinebeskrivelsen om utredningsarbeid kan oppfattes som en utdypning av kulepunktet kartlegge og definere behov. Begrepsbruken i de to rutinebeskrivelsene er ikke konsekvent. Dette indikerer at fagskolen i sitt arbeid med å få fagområdegodkjenning ikke har hatt tilstrekkelig fokus på hvilket ansvar det vil innebære å få myndighet til selv å kunne etablere utdanningstilbud. Den mest alvorlige bristen i rutinebeskrivelsen, er at det ikke tydelig fremkommer hvem som gjør faglige vurderinger og anbefaler godkjenning/ikke godkjenning av studieplanen før den legges frem for styret. Under institusjonsbesøket kom det frem at ledelsen mente at referansegruppen skal fylle NOKUTs rolle, og være det organet som godkjenner studieplanen. Det synes lite hensiktsmessig å benevne den gruppen som gjør de endelige faglige vurderinger av en studieplan for «referansegruppe». Benevnelsen gir assosiasjoner til en gruppe som kommer med innspill til innhold og relevans i et utdanningstilbud. En referansegruppe kan være hensiktsmessig benevning for en gruppe som skal heve blikket, slik fagskolen ga uttrykk for at denne gruppen skulle, men ikke for den instans som godkjenner den endelige studieplanen. Denne referansegruppen er imidlertid tiltenkt begge disse funksjoner. Under institusjonsbesøket ble det opplyst at referansegruppen skulle være et forum som jobbet parallelt med arbeidsgruppen/prosjektgruppen, og ikke en instans som ble trukket inn i etterkant. Etter NOKUTs vurdering er det ikke hensiktsmessig at samme gruppe både gir innspill underveis, og godkjenner den endelige studieplanen når den er ferdig. Fagskolen har ikke klargjort hvem som skal delta i referansegruppen. Det ble antydet at Fagforbundet og relevant arbeidsgiver burde være med, om mulig en student og representant fra en skole som tilbyr tilsvarende utdanning, eller eventuelt fra en høyskole. Det må klargjøres i rutinebeskrivelsen hvilken kompetanse som ønskes i referansegruppen. Det skal etableres en referansegruppe hver gang det skal utredes et nytt utdanningstilbud. Fagskolen har dermed ikke noe forum som kan opparbeide erfaring, og slik utvikle spisskompetanse, til å godkjenne studieplaner. Mange høyskoler har som del av sitt kvalitetssikringssystem etablert studienemnder eller liknende som har i oppgave å ivareta NOKUTs rolle internt, og som ser til at studieplanene er i tråd med NOKUTs krav til akkreditering. Fagskolen bør vurdere å utvikle et forum som er forankret i fagskolen, eventuelt i det fagområde som er godkjent, som foretar den endelige vurderingen av hvorvidt en studieplan er i tråd med de krav NOKUT stiller. Et slikt forum kan gjerne ha ekstern representasjon. 3.3 Oppsummering og konklusjon, system for kvalitetssikring Nei, Fagskolen Innlandet har ikke et system for kvalitetssikring som er tilfredsstillende for en tilbyder med godkjent fagområde. Tilbyder må: utvikle og dokumentere klare rutiner for systematiske tilbakemeldinger fra eksterne interessenter definere tydeligere de ulike grupper og fora sitt ansvar i prosessen med å utvikle et utdanningstilbud 11

18 o sikre at de som har ansvaret for vurdering og faglig godkjenning av utdanningstilbud utfører en kvalitetssikring på samme nivå som NOKUT ellers ville lagt seg på ved opprettelsen av et fagskoletilbud sette kritiske verdier for de kvantitative indikatorene Tilbyder bør: sikre at studentene får tilbakemelding om resultatet av evalueringer, samt om endringer skolen gjør på bakgrunn av studentenes innspill. vurdere å sette flere og tydeligere kvantitative mål som indikerer kvalitet i utdanningstilbudene 4 Faglig vurdering av søknad om godkjenning av fagområde Kravene i dette kapittelet er likeverdige. For at en standard skal være tilfredsstilt må alle kriterier være oppfylt, samtidig som en samlet vurdering må vise at standarden som helhet er tilfredsstilt. Standardene og kriteriene for godkjenning av fagområde står i NOKUTs retningslinjer kapittel 8. Den følgende teksten i dette kapittelet er de sakkyndiges vurdering. Der det forekommer «vi», er det et uttrykk for de sakkyndige. 4.1 Komiteens oppsummering Søknaden bærer preg av ikke å være godt nok gjennomarbeidet. Vi mener at den manglende kvalitetssikringen av søknaden og tilbyders rutiner og prosesser, samt lite gjennomarbeidede metoder for å sikre og utvikle kvalitet i utdanningstilbudene, viser at Fagskolen Innlandet ikke er modne nok til å ta det ansvar for kvalitetssikring av utdanningstilbudene som NOKUT gjør i dag. Vi finner at skolen har tilfredsstillende undervisnings- og velferdslokaler og et godt system for studentvelferd. At avgrensningen av fagområdet bygger på strukturen i videregående skole, gjør at avgrensningen er forståelig, samt at fagområdet inneholder tilstrekkelig bredde. Vi mener at de fast ansatte ved Fagskolen Innlandet har tilstrekkelig formell faglig kompetanse, pedagogisk kompetanse og yrkeserfaring til å ivareta og kvalitetssikre de tilbudene Fagskolen Innlandet gir nå. Kompetansen dekker de viktigste delene av fagområdet. Det er imidlertid viktig at ledelsen legger til rette for at flere i undervisningspersonalet jobber med kvalitetssikring og utvikling av fagskolens virksomhet, både faglig og pedagogisk. Vi ser at det er behov for styrking av ledergruppen. Det er viktig at de faglige lederne ved skolen er tydelige ledere som har kompetanse, kapasitet og vilje og evne til å videreutvikle skolens virksomhet innenfor fagområdet. Vi anbefaler at skolen revurderer rollen til fagansvarlig i de ulike avdelingene. Tilbyder må sikre at Fagskolen Innlandet fremstår som en enhetlig tilbyder, som gir utdanninger av samme kvalitet uavhengig av lærested. 12

19 Det er nødvendig for å sikre høy kvalitet at skolen har mer formelt samarbeid med bransjen. Fagskolen Innlandet benytter en del eksterne lærere, og det er viktig at skolen utnytter den kompetansen om yrkeslivet og aktuelle bransjer som både de deltidsansatte og de eksterne lærerne har. Fagskolen Innlandet har startet et arbeid med å opprette fagråd, noe vi ser positivt på. Vi anbefaler at skolen arbeider videre med å etablere fagråd som omfatter alle utdanningene innenfor fagområdet bygg- og anleggsteknikk. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at skolen kun benytter seg at et eget fagråd for skolens virksomhet. Fagskolen Innlandet må ha kontakt med referanseråd/fagråd og faglige nettverk som næringslivet har. Skolen må også sikre at den er med i de relevante regionale og nasjonale, og eventuelt internasjonale, nettverkene innen fagområdet. 4.2 Primærvirksomhet (standard 1) «Tilbyderens primærvirksomhet skal være utdanning.» Faglig bredde «Fagområdet skal ha tilstrekkelig faglig bredde til å inkludere flere utdanningstilbud.» Presentasjon Fagskolen Innlandet søker om godkjenning for fagområdet «bygg- og anleggsteknikk». Tilbyder skriver i søknaden at utdanningene innenfor fagområdet bygger på videregående opplæring etter tilbudsstrukturen i kunnskapsløftet: Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk. Under institusjonsbesøket kom det frem at Fagskolen Innlandet ønsker å bygge på strukturen fra vg2 som for utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk følgende omfatter fem programområder: Anleggsteknikk, byggteknikk, klima-, energi- og miljøteknikk, overflateteknikk og treteknikk. De fem programområdene fører frem til seks ulike svennebrev og tolv ulike fagbrev. Tilbyder mener at fagområdet er tilstrekkelig bredt, og begrunner det med at fagområdet omfatter alle de fem programområdene. Faglig og administrativ ledelse ved skolen mener videre at det er lettere for studenter som kommer fra videregående opplæring å forstå hva som hører inn under fagområdet når avgrensningen bygger på vg2-nivået. Fagskolen skriver i søknaden at fagområdet er et anerkjent og etablert felt. Bygg- og anleggsteknikk er et allment forstått begrep, og at det forholder seg til et etablert og avgrenset yrkesfelt. Ledelsen mener at forståelsen av avgrensningen bygg- og anleggsteknikk i yrkeslivet ikke nødvendigvis vil inkludere forvaltning, drift og vedlikehold i bygg og klima, energi og miljø i bygg, men at det er naturlig å inkludere dette i fagområdet når avgrensningen forholder seg til programområdene på vg2-nivå. På spørsmål om planer om å utvikle utdanningstilbud innen en så stor bredde, sier ledelsen at fagskolen allerede har en bred portefølje, og at avgrensningen vil ligge i hvilken kompetanse fagmiljøet ved skolen har. Ledelsen forteller videre at Fagskolen Innlandet får en del forespørsler fra bransjen om opprettelse av nye tilbud. En del av disse forespørslene klarer ikke skolen å ta fatt i på grunn av manglende kapasitet. De mener imidlertid at det er viktig at skolen sorterer innkomne forespørsler om opprettelse av nye tilbud, og at kriteriene i rutinen for utredningsarbeid før etablering av nye studietilbud vil kunne hjelpe avdelingen til å sortere vekk forespørsler om tilbud som det f.eks. ikke er et tilstrekkelig behov for i markedet. Ledelsen viser for øvrig til rutinen for vesentlig endring 13

20 og etablering av nye utdanningstilbud, når det gjelder spørsmålet om hvordan skolen skal kvalitetssikre og sikre riktig kompetanse ved etablering av nye utdanningstilbud. Vurdering Vi mener at det er logisk å bygge opp fagområdestrukturen på fagskolen etter programstrukturen i videregående opplæring. Sammenlignet med mange andre utdanningsprogrammer i videregående opplæring, omfatter utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk et smalt utvalg programområder på vg2-nivå. Ettersom Fagskolen Innlandet har inkludert alle programområdene på vg2-nivå er avgrensningen uproblematisk. Fagområdet bygg- og anleggsteknikk forholder seg til et etablert og anerkjent yrkesfelt, og avgrensningen er naturlig når man ser den opp mot yrkeslivet. Fagområdet er tilstrekkelig bredt til å inkludere flere selvstendige utdanningstilbud. Konklusjon Ja, kriteriet er oppfylt på en tilfredsstillende måte Strategi «Tilbyders strategi for fagskoleutdanning skal gi grunnlag for stabil virksomhet i en femårsperiode.» Presentasjon Tilbyder skriver i søknaden at skolen har grunnlag for en stabil virksomhet, og begrunner dette med at skolen har en lang historie, samt at det er en ren fylkeskommunal fagskole med eget bygg og med økonomi adskilt fra de videregående skolene i Oppland. Tilbyder viser videre til at skolen har en sunn økonomi. Vi ser av strategisk plan at tilbyders visjon er å være «Norges mest fremtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles». Skolen har som mål å utvikle gode læringsmiljøer og sikre god lærerkompetanse, samt å ha en effektiv organisasjon som er endringsvillig og omstillingsdyktig. Videre skal Fagskolen Innlandet ha et bredt og variert tilbud som dekker arbeidslivets rekrutteringsbehov, og forankre utdanning og opplæring i et bredt samarbeid med privat og offentlig sektor. Det er laget tiltak for å imøtekomme målene i den strategiske planen. Styreleder utdypet visjonen og strategien til Fagskolen Innlandet ved institusjonsbesøket. Han peker på at å søke om fagområdegodkjenning er en naturlig følge av fagskolens visjon om å være Norges mest fremtidsrettede fagskole. Det å være en av de første som får fagområdegodkjenning er et kvalitetsstempel som vil hjelpe skolen å virkeliggjøre sin visjon. Fagområdegodkjenning åpner muligheter for enda raskere å møte kompetansebehovet i markedet. Han mener videre at skolen har god oversikt over behovene i markedet, da styret er bredt sammensatt med representanter fra industri, byggtekniske fag og helsefag, og da styremedlemmene bevisst bruker sitt nettverk. Faglig og administrativ ledelse peker også på at styret er ambisiøst og opptatt av god kvalitet. De opplever at styret legger stor vekt på at Fagskolen Innlandet skal være etterrettelig, f.eks. ved at studenter som starter en utdanning ved fagskolen, skal få fullføre den der. 14