Veiledning til fagskoletilsynsforskriften

Transkript

1 NOKUTs veiledninger Veiledning til fagskoletilsynsforskriften Med retningslinjer for utforming av søknader om godkjenning av fagskoleutdanning. Versjon 2.1, februar 2016

2 Versjonslogg Versjon Dato Endringer november 2014 Del 2 om 3-2 Læringsutbytte er oppdatert vesentlig. Det er ellers gjort en del språklige forbedringer og rettelser i hele dokumentet februar 2016 Et kapittel med begrepsavklaringer er lagt til. Tabell over faglig ansvarlig er satt inn. Tekst om læringsutbyttet er noe endret. Det er ellers gjort enkelte presiseringer. Tittel: Veiledning til fagskoletilsynsforskriften Versjon 2.1 Gyldig fra: 1. februar 2016 ISSN-nr [ISSN-nr]

3 Innhold Versjonslogg... 2 Del 1: Om NOKUTs godkjenningsordning... 1 Språk og begrepsavklaringer... 5 Del 2: Krav for godkjenning av fagskoleutdanning Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning Læringsutbytte Utdanningens innhold og oppbygning Undervisningsformer og læringsaktiviteter Fagmiljøet tilknyttet utdanningen Eksamen og sensur Infrastruktur Del 3: Søknadsprosessen Oversikt over saksgangen Når er søknaden ferdig behandlet? NOKUTs vedtak Vesentlige endringer i den godkjente utdanningen Del 4: Maler og vedlegg... 51

4

5 Del 1: Om NOKUTs godkjenningsordning Hva betyr det at en fagskoleutdanning er godkjent? Godkjenning fra NOKUT er en forutsetning for å tilby en utdanning som fagskoleutdanning. Godkjenningen er basert på en faglig vurdering av om utdanningen fyller kravene som er fastsatt av NOKUT i forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften). I tillegg må krav i fagskoleloven med forskrifter være oppfylt for at NOKUT skal godkjenne utdanningen. Alle kravene må være oppfylt for at utdanningen skal ha tilfredsstillende kvalitet og bli godkjent av NOKUT. Når en utdanning er godkjent av NOKUT, har studentene rett til lån og stipend i Lånekassen. Kun tilbydere som har fått en utdanning godkjent av NOKUT kan benytte begrepene «fagskoleutdanning» og «fagskole». Se del 3 i denne veiledningen for informasjon om hvilke rettigheter og plikter tilbydere av fagskoleutdanning har. Tilbydere som allerede har godkjente utdanninger, kan søke om fullmakt til selv å opprette utdanninger innen et avgrenset fagområde. Kravene for slik godkjenning er beskrevet i kapittel 4 i fagskoletilsynsforskriften. NOKUT vil vurdere behovet for å utarbeide en egen veiledning for tilbydere som skal søke om godkjenning av fagområde. Ta kontakt med NOKUT om dere vurderer å søke fagområdegodkjenning. Rammene for fagskoleutdanning En fagskoleutdanning: Bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse Er yrkesrettet Har et omfang på minimum 30 og maksimum 120 fagskolepoeng (30 fagskolepoeng tilsvarer et halvt års utdanning på fulltid)

6 Lovgrunnlag for godkjenning av fagskoleutdanning Før dere starter arbeidet med søknaden, må dere ha satt dere inn i følgende lover og forskrifter: Lov om fagskoleutdanning 20. juni 2003 Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 1. februar 2010 (Kunnskapsdepartementet) Forskrift om fagskoleutdanning 1. august 2013 (Kunnskapsdepartementet) Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) fastsatt 12. desember 2013 av NOKUT. Dere finner lenker til loven og forskriftene på NOKUTs nettsider. Hvordan søke NOKUT om godkjenning? Del 2 av denne veiledningen inneholder en detaljert gjennomgang av kravene for godkjenning av fagskoleutdanning og hvordan disse skal forstås. Til hvert krav finnes også en punktliste som sier hva søknaden skal inneholde av informasjon. NOKUTs krav finnes i kapittel 3 i fagskoletilsynsforskriften. I søknaden skal dere som søker beskrive og begrunne hvordan utdanningen oppfyller kravene i fagskoletilsynsforskriften. Teksten må vise at utdanningens innhold og oppbygning er grundig gjennomtenkt, og at dere har reflektert over utdanningens kvalitet. Søknaden må være godt gjennomarbeidet, da det er deres ansvar å sikre at innholdet i søknaden er slik at den umiddelbart og uten forsinkelse kan behandles av NOKUT. For å sikre at de ulike kravene blir faglig godt begrunnet, er det nødvendig at de faglig ansatte er med i utarbeidelse av søknaden. Dersom det er flere som utarbeider søknaden sammen, er det viktig at dere sjekker at informasjonen som gis i søknaden og de ulike vedleggene er konsistent og helhetlig. En komplett søknad består av: Følgebrev fra styreleder. Følgebrevet lastes opp i søknadsskjemaet. Det er viktig at det fremgår av følgebrevet hvem som er tilbyder, hvilket/hvilke studiesteder dere søker godkjenning for og hvilken utdanning søknaden gjelder. Likeledes må det fremgå at styret står bak søknaden til NOKUT. Det elektroniske søknadsskjemaet med tydelige og konsise beskrivelser og begrunnelser i tekstboksene. Søknaden skal kunne leses selvstendig uten vedlegg. Vedlegg som dokumenterer at kravene er tilfredsstillende oppfylt. En fullstendig liste over vedleggene som etterspørres i det elektroniske søknadsskjemaet, finner dere i vedlegg 1 i denne veiledningen. NOKUT har utarbeidet en sjekkliste basert på våre erfaringer fra tidligere søknadsbehandling. Denne finner dere i vedlegg 6.

7 Søknaden sendes elektronisk gjennom NOKUTs søknadssenter. Dere vil få en kvittering på at søknaden er sendt, samt en kopi av søknaden i pdf-format. Trenger dere veiledning til utfylling av søknadsskjemaet, finner dere en praktisk veiledning til bruk av det elektroniske søknadsskjemaet i søknadssenteret. NOKUT har søknadsfrist to ganger i året for godkjenning av ny fagskoleutdanning: 1. mars 1 og 15. september. Søknaden må leveres innen midnatt ved søknadsfristens utløp. Dersom søknaden ikke leveres innen fristen, vil den settes i behandling til neste søknadsfrist. Ved eventuell endring av søknadsfristen, vil NOKUT varsle minimum seks måneder i forkant av ny søknadsfrist. Prøveordning med varsling av fagskolesøknader Fra og med søknadsrunden våren 2015 gjennomfører NOKUT en prøveordning for å effektivisere søknadsbehandlingen. Varsling ønskes for søknad om godkjenning av ny fagskoleutdanning og søknad om vesentlig faglig endring av allerede godkjent utdanning, men ikke nytt studiested. Vi ønsker at søkere varsler NOKUT om hva de med stor sannsynlighet kommer til å søke om ved førstkommende søknadsfrist. Dette gjør at våre saksbehandlere tidligere kan begynne søket etter sakkyndige. Til dette trenger vi tilstrekkelig informasjon om utdanningens innhold. Informasjonen fyller dere ut i «Skjema for varsling av søknad til NOKUT», som dere finner på våre nettsider Skjemaet sendes til fagskole@nokut.no. Vi ber om varsling av søknader innen 1.januar, for søknadsfristen 1. mars, og 15. juli, for søknadsfristen 15. september. Det vil være mulig å varsle opptil én uke før søknadsfristen, men vi håper varsel gis god tid i forveien. Hvem skal vurdere søknaden? Når vi mottar søknaden, vurderer NOKUTs administrasjon om de grunnleggende forutsetningene for å tilby fagskoleutdanning er tilfredsstillende oppfylt. Vi vurderer også om søknaden inneholder tilstrekkelig informasjon til at søknaden kan behandles av sakkyndige. Dersom ikke forutsetningene er oppfylt, eller søknaden har mangler, blir søknaden avvist. Er de grunnleggende forutsetningene oppfylt, og søknaden fullstendig utfylt, går søknaden videre til sakkyndig vurdering. NOKUT benytter sakkyndige til å vurdere de faglige og pedagogiske kravene for godkjenning. Dere må gjerne fremme forslag til aktuelle sakkyndige eller foreslå nasjonale/internasjonale fagmiljøer som NOKUT kan kontakte. Forslagene fremmes gjennom det elektroniske søknadsskjemaet. Det er NOKUT, ikke dere som søker, som skal kontakte sakkyndige. All kontakt mellom søker og sakkyndig skal gå gjennom NOKUT. NOKUT er ikke bundet til eventuelle forslag til sakkyndige. Ved sammensetning og oppnevning av komiteen må NOKUT forholde seg til gitte formelle krav. Disse er beskrevet i kapittel 2 i fagskoletilsynsforskriften. 1 NOKUT kunngjorde sommeren 2015 at vi ville innføre felles søknadsfrister for nye fagskoleutdanninger og høyere utdanningsstudier på første og andre syklus. Tidligere søknadsfrister var 15. februar og 15. september. 3

8 Se del 3 i denne veiledningen for beskrivelse av vår saksbehandling av søknaden. NOKUTs veiledningstilbud Vårt veiledningstilbud består av: Veiledning til fagskoletilsynsforskriften Med retningslinjer for utforming av søknader om godkjenning av fagskoleutdanning (denne veiledningen) Informasjon på våre nettsider Her vil dere finne svar på mange av de vanligste spørsmålene vi får fra søkere om fagskoleutdanning. Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning Dette er en skriftlig veiledning til NOKUTs krav til reglement, styringsordning og system for kvalitetssikring. Veiledningen finner dere på Kurs om reglement, styringsordning og system for kvalitetssikring For å bidra til kvalitetsutvikling i sektoren og for å sikre at flest mulig av våre søkere kommer gjennom NOKUTs innledende vurdering, arrangerer NOKUT egne kurs med fokus på reglement, styringsordning og system for kvalitetssikring. Kurset er primært for nye tilbydere, men vi anbefaler at også etablerte fagskoler som ønsker å revidere fagskolens sentrale dokumenter deltar. NOKUT har utarbeidet forslag til standardtekster som kan brukes i skolens reglement. På kurset vil dere få tilgang til disse. Informasjon om dato og påmelding til disse kursene legges ut på i god tid før kurset skal holdes. Søkerkurs med fokus på utdanningens innhold NOKUT tilbyr søkerkurs til alle som har planer om å søke godkjenning av en utdanning. Søkerkurset har fokus på de faglige og pedagogiske kravene for godkjenning. Vi arrangerer kursene hver høst og vår, og anbefaler alle søkere om å delta. Informasjon om søkerkurs og påmelding finner dere på Vi forutsetter at dere har satt dere inn i informasjonen i veiledningene og på våre nettsider før dere kommer på søkerkurs. Generell veiledning Vi ønsker å gi alle søkere den samme informasjonen. Derfor tilbyr vi søkerkurs for alle potensielle søkere hvor eventuelle spørsmål fra søkerne blir besvart. Vi gjør oppmerksom på at NOKUTs veiledning er generell, hvilket betyr at vi ikke kan gi spesifikke råd til hver enkelt søknad. Vedtak om godkjenning blir gitt på grunnlag av en helhetlig vurdering. Vi kan derfor ikke garantere for at deler av søknaden, som for eksempel styringsordning og reglement tilfredsstiller krav til godkjenning før vi har sett dokumentene i sammenheng med søknaden.

9 Språk og begrepsavklaringer Spesielle ord og uttrykk Ord og uttrykk Deskriptor Læringsutbytte Praksis Søknad Utkast til tilsynsrapport Tilsvarsrunde Tilsynsrapport Stedbasert Nettbasert Nettbasert med samlinger Kommentar Overordnet beskrivelse i et kvalifikasjonsrammeverk. Det kalles også kulepunkt. Se kapittel 3. Hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Se kapittel 3.3 En metode for læring der en student får prøve seg på en arbeidsplass utenfor skolen, i en arbeidslignende situasjon. NOKUT råder til å bruke ord som for eksempel «arbeidserfaring» der det er snakk om erfaring fra yrkeslivet. Med begrepet «søknad» menes alt tilbyderen har sendt inn for å få godkjent utdanningen, både søknadsskjema og vedlegg. Utkast til tilsynsrapport er rapporten som tilbyder får kommentere (med tilsvar). Denne er ikke endelig. Tilbyders mulighet til å kommentere utkastet til tilsynsrapport. Det gis anledning til å oppklare eventuelle misforståelser og gjøre mindre endringer. Se kapittel 3 tilsvarsrunde Tilsynsrapport er den endelige rapporten, inkludert vedtak. Undervisningsform der undervisningen og samhandlingen foregår på fysisk lokasjon. Undervisningsform der undervisningen og samhandlingen foregår utelukkende på Internett. Undervisningsform der undervisning og samhandling foregår vekselvist både på Internett og på fysisk lokasjon. Uttrykket benyttes uavhengig av hvorvidt undervisning og samhandling primært er «stedbasert» eller primært «nettbasert». 5

10 Del 2: Krav for godkjenning av fagskoleutdanning Her gir vi veiledning til de kravene som søknaden vurderes etter, og som gjenfinnes i kapittel 3 i fagskoletilsynsforskriften. Vi gir en redegjørelse for hvordan kravene skal forstås, hvorfor de er viktige, og hva dere må huske på når dere fyller ut søknaden. Teksten i hver overskrift er hentet fra tilsvarende bestemmelse i fagskoletilsynsforskriften. Teksten i kursiv er fra merknadene til samme forskrift. I boksene i høyre marg finner dere tekster hentet fra fagskoleloven og NOKUT-forskriften 2. Disse setter kravene i fagskoletilsynsforskriften inn i en sammenheng, og kan gi dere en dypere forståelse for NOKUTs krav. Under hvert krav er det en punktliste som angir hva dere skal beskrive og legge ved av informasjon i søknaden. For at dere skal tilfredsstille grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning i 3-1, må dere sette dere godt inn i hva NOKUT forventer av reglement og styringsordning. Dere må også kjenne kravene til system for kvalitetssikring i kapittel 5 i fagskoletilsynsforskriften godt. Mer om dette finner dere i NOKUTs «Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning». Vi anbefaler at også dere som allerede har tilfredsstillende styringsordning og reglement og et godkjent kvalitetssikringssystem, kontrollerer om dokumentene og ordningene deres fortsatt tilfredsstiller kravene. 3-1 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning (1) Krav i fagskoleloven med forskrifter skal være oppfylt. NOKUT vurderer følgende krav: Merknad: Jf. fagskoleloven 1 og 4. Tilbyder av fagskoleutdanning plikter å påse at krav i lov og forskrift til enhver tid er oppfylt. For at en søknad om godkjenning skal sendes videre til sakkyndig vurdering, må alle kravene i 3-1 være oppfylt. NOKUT kontrollerer disse forutsetningene for å sikre at studentenes rettigheter er ivaretatt, og for at studentene skal ha tilfredsstillende vilkår. Når utdanningen er godkjent, er dere pålagt å følge regler gitt i lov og forskrifter. Det er deres ansvar å holde dere oppdaterte på om alle endringer og nye regler som til enhver tid gjelder. Se del 3 om tilbyders plikter. NOKUTs vurdering av om de grunnleggende forutsetningene er oppfylt, avgjør om søknaden sendes videre til sakkyndige vurdering. Dersom kravene i 3-1(1) ikke er oppfylt, kan NOKUT avvise eller avslå søknaden. Se del 3 for mer informasjon. 2 Vi bruker «NOKUT-forskriften» om Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning.

11 a) Grunnlag for opptak. Grunnlaget for opptak skal være relevante kvalifikasjoner på nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Søkere har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for opptak til en utdanning på grunnlag av realkompetanse. Merknad: Jf. Fagskoleloven 1 og 4. Opptakskravene skal fremgå av studieplanen. Relevante kvalifikasjoner henviser til formelle kvalifikasjoner fra videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, jf. merknader til kapittel 5 i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Hva betyr det at utdanningen skal bygge på relevante kvalifikasjoner på nivå 4? Læringsutbyttebeskrivelser for de ulike nivåene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) viser hva man kan forvente at alle personer på det aktuelle kvalifikasjonsnivået skal vite, kunne og være i stand til å gjøre. Nivå 4 tilsvarer fullført videregående opplæring. Norsk videregående opplæring er klart strukturert i studieforberedende og yrkesrettede utdanningsprogram, og i NKR er det derfor separate læringsutbyttebeskrivelser for studieforberedende og yrkesrettete kvalifikasjoner. Kravet bygger på 1 og 4 i fagskoleloven. I fagskoleloven 1 defineres fagskoleutdanning slik: «Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår.» I 4 står det: «Tilbyder skal ha forskrifter om opptak som inneholder krav til formell utdanning eller realkompetanse.» I merknaden henvises det til merknadene til 5 i NOKUT-forskriften. Den lyder: «Utdanninger i fag/fagområde som på videregående opplæringsnivå ender med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, skal på fagskolenivå bygge på fag- eller svennebrevet, yrkeskompetansen eller tilsvarende realkompetanse. Fagskoleutdanninger som ikke bygger på, eller er en videreføring av, studieretning/utdanningsprogram i videregående opplæring (utdanninger innen fagområder som ikke er i videregående opplæring) skal i sitt opplegg og gjennomføring bygge på den generelle kompetanse og modenheten disse studentene har fra videregående opplæring.» Dette betyr at dersom det finnes et utdanningsprogram i videregående opplæring som det er naturlig å bygge fagskoleutdanningen på, skal dette være det formelle opptakskravet til utdanningen. Søkere som ikke har fullført dette utdanningsprogrammet, kan tas opp på bakgrunn av realkompetanse. Dere må sette dere godt inn i hvilke utdanningsprogram som finnes i videregående opplæring, og hva læringsutbyttet for de ulike utdanningsprogrammene er. Se for mer informasjon. Realkompetansevurdering Ettersom retten til realkompetansevurdering er regulert i fagskoleloven, må dere ha regler for realkompetansevurdering i deres reglement. Formålet med en realkompetansevurdering er å ta stilling til om en søker uten formell kompetanse har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjonene på annen måte. Det læringsutbyttet søkeren har oppnådd gjennom realkompetanse skal være likeverdig med læringsutbyttet i det utdanningsprogrammet i videregående opplæring som er det formelle opptakskravet. Bestemmelsene må si noe konkret om hva slags kvalifikasjoner dere mener er relevante for den aktuelle utdanningen. Bestemmelsene bør være så godt beskrevet at en søker forstår om han/hun har mulighet til å få opptak eller ikke. Prosessene knyttet til realkompetansevurdering må være etterprøvbare og ivareta søkerens rettigheter. Det er derfor viktig at vurderingen er basert på klart definerte kriterier. Vi anbefaler at dere utarbeider kriterier for realkompetansevurdering på bakgrunn 7

12 av læringsutbyttebeskrivelsene for det utdanningsprogrammet i videregående opplæring som er det formelle opptakskravet. Dersom dere har mange utdanninger med ulike realkompetansekrav, kan det være mer hensiktsmessig å nevne disse i utdanningenes studieplaner, enn å liste dem opp i reglementet. I så fall må reglementet tydelig vise til bestemmelsene i studieplanene. Det er tilbyders ansvar å vurdere om en søkers realkompetanse tilsvarer den kompetansen de med det formelle opptakskravet har. Til orientering har VOX laget en veileder for opptak til fagskoleutdanning på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse. Se også kapittel i NOKUTs veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning. I søknaden Beskriv opptakskravet til den utdanningen dere søker om godkjenning for. Beskrivelsen skal omfatte både hvilke utdanningsprogram i videregående opplæring som utgjør det formelle opptakskravet, og hvilke krav som stilles til søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse. Merk at det her er kun selve opptakskravene, og ikke skolens regler for opptak som skal beskrives. Last opp skolens reglement. Reglementet skal inneholde opptakskrav og regler for hvordan opptak gjennomføres. Opptakskravet skal fremgå av studieplanen.

13 b) System for kvalitetssikring. Merknad: Jf. fagskoleloven 2. Se 5-1 i denne forskriften for krav til system for kvalitetssikring. Hva er hensikten med system for kvalitetssikring? Hensikten med kvalitetssikringssystemet er at dere skal kunne bedømme kvaliteten i utdanningen dere tilbyr og bruke denne informasjonen til å gjøre utdanningen bedre. Systemet skal bidra til et effektivt og kontinuerlig kvalitetsarbeid, og dokumentere kvaliteten i utdanningen og det kvalitetsarbeidet dere gjør. Den informasjonen dere får gjennom systemet og deres analyse av denne skal danne grunnlag for eventuelle endringer i studieplanen eller gjennomføringen av utdanningen. Kunnskapsdepartementet har vedtatt at alle tilbydere med godkjenning av fagskoleutdanning eller fagområde skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring, jf. fagskoleloven 2. NOKUT har fått fullmakt til å fastsette de kriterier som det interne systemet skal vurderes i forhold til, jf. NOKUTforskriften i fagskoletilsynsforskriften beskriver de krav NOKUT setter til system for kvalitetssikring. Alle kravene må være tilfredsstillende oppfylt for at system for kvalitetssikring skal godkjennes. I NOKUTs «Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning» finner dere utfyllende informasjon. NOKUTs vurdering av system for kvalitetssikring Vurderingen av systemet for kvalitetssikring er en vurdering som NOKUTs saksbehandlere gjør. Dersom dere er en ny fagskole uten tidligere godkjente utdanninger, vil NOKUT vurdere systembeskrivelsen. Om systemet for kvalitetssikring ikke blir godkjent, vil dere få avslag på søknaden. Er systembeskrivelsen tilfredsstillende, vil dere få godkjent kvalitetssikringssystemet. Tre år etter godkjenningen skal dere imidlertid sende inn dokumentasjon på at systemet er i bruk. NOKUT vil etterspørre dokumentasjonen. Når dere har et godkjent system for kvalitetssikring og ønsker å søke om godkjenning av en ny utdanning, forutsetter vi at den nye utdanningen omfattes av kvalitetssikringssystemet. Dere skal imidlertid redegjøre for eventuelle endringer i systemet som følge av større eller endret portefølje. NOKUT stiller i 5-1 (2) krav om at dere skal sette mål for kvaliteten i utdanningen og identifisere kvantitative indikatorer som viser om målene er nådd. Det skal fremgå av systembeskrivelsen hvordan målene og indikatorene fastsettes. I søknaden Dersom dere ikke har fått vurdert systemet tidligere: Last opp systembeskrivelsen. Systembeskrivelsen bør inneholde et årshjul. Last opp maler for evalueringsskjemaer fra de ulike gruppene dere skal innhente tilbakemeldinger fra. Dersom systemet er godkjent: Oppgi dato for NOKUTs godkjenning av systemet. Last opp systembeskrivelsen. Henvis til punktene/sidene i systembeskrivelsen der det fremgår hvordan kvalitetsmålene og de kvantitative indikatorene fastsettes. Last opp siste årsrapport. Redegjør for eventuelle endringer i systemet som følge av endret portefølje. 9

14 c) Organisasjon og ledelse. Det er tilbyders styre som er ansvarlig for utdanningen. Merknad: Jf. fagskoleloven 3, 4a og 10. Styrets vedtekter må eksplisitt vise hvilket ansvar styret har for fagskoleutdanningen. Tilbydere som er registrert i Enhetsregisteret, skal registrere navnet på styremedlemmene der, jf. 6 c) i lov om Enhetsregistret. En tilbyder kan ha ansvar for flere fagskoler. Styrets sammensetning I henhold til 3 i fagskoleloven er tilbyders styre det øverste ansvarlige styringsorgan. Styret skal ha minst fem medlemmer med fulle rettigheter. I tillegg skal styret ha representanter fra studenter og ansatte, som minst skal ha møte-, tale- og forslagsrett i de saker som har betydning for gjennomføringen av fagskoleutdanningen. Tilbyders styre Det er styret som er ansvarlig for søknaden til NOKUT, og som regnes som tilbyder. Styret til private tilbydere skal være registrert i Enhetsregistret, jf. enhetsregisterloven 6 c). I noen tilfeller er en tilbyder ansvarlig for flere fagskoler eller studiesteder. Det er viktig at det kommer frem av oversendelsesbrevet (følgebrevet) hvilken fagskole og hvilket/hvilke studiested/studiesteder søknaden gjelder. I søknadsskjemaet er det viktig at dere oppgir tilbyders organisasjonsnummer og det navnet som er registeret i Enhetsregisteret. I loven er det ikke angitt hvilke selskapsformer som er mulige for fagskoletilbydere. Dere må selv kontrollere hvilken selskapsform som tillater dere å registrere styremedlemmene i Enhetsregisteret. I 10 i fagskoleloven står det at tilbydere av fagskoleutdanning som ikke helt ut er eid av staten, fylkeskommune eller kommune, skal være registrert i Enhetsregistret. Styrets ansvar Styrets ansvar skal fremgå av styrevedtektene, slik at både studentene og styremedlemmene selv skal vite hvilket ansvar styret har for fagskoleutdanningen. Dette er viktig da hvert enkelt styremedlem kan bli erstatningsansvarlig for tap som er et resultat av at han eller hun ikke har oppfylt sine oppgaver etter loven. Se «Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning» for mer informasjon om styrets sammensetning og ansvar samt utforming av styrevedtekter som tilfredsstiller fagskoleloven. I søknaden Last opp organisasjonskart for virksomheten. Last opp en liste over styremedlemmer. Dette kan gjerne være en utskrift fra Enhetsregisteret. Last opp styrevedtektene.

15 d) Studentenes læringsmiljø og rettigheter. Merknad: Jf. fagskoleloven 4 og 4a. I fagskoleloven 4 står det at «tilbyder skal». Det er opp til styret å bestemme om det er styret selv som skal ha ansvar for disse oppgavene, eller om de skal delegeres til fagskolens administrasjon. Dersom oppgaver delegeres til administrasjonen, skal dette gjøres gjennom et fullmaktsdokument eller styrevedtak. Se «Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning» for mer informasjon. I søknaden Beskriv hvem som er ansvarlig for de oppgavene som listes opp. Angi funksjonen til den som har ansvar, for eksempel «rektor» eller «studieveileder». I følge 4 og 4a i fagskoleloven skal tilbyder: gi nødvendig informasjon og veiledning til søkere og studenter, herunder om skolepenger, utdanningstilbud, søknadsfrister og opptakskrav fastsette krav til lærer- og instruktørkompetanse og ledelse legge til rette for opprettelse av studentorgan for å ivareta studentenes interesser og samarbeid med ledelsen så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. e) Vitnemål. Merknad: Jf. fagskoleloven 5 og forskrift om fagskoleutdanning 2 og 3. Studentene har krav på å få dokumentert fullført utdanning gjennom vitnemål. Vitnemålet skal dokumentere: det overordnede læringsutbyttet emner og eventuell praksis NKR-nivå og kvalifikasjonen som oppnås (fagskole 1 eller fagskole 2) karaktersystemet som benyttes (A-F eller «bestått» / «ikke bestått») antall fagskolepoeng avsluttende vurdering/eksamenskarakter Diploma Supplement (vitnemålstillegg på engelsk) gjelder bare for høyere utdanning, og skal ikke legges ved søknaden. Studenter som ikke har avsluttet utdanningen, skal på anmodning gis karakterutskrift for de emner han eller hun har bestått. Nasjonalt fagskoleråd har utarbeidet en mal for vitnemål med gradsbetegnelsen Vocational Diploma som vi anbefaler at dere benytter. I søknaden Last opp mal for vitnemål til den aktuelle utdanningen. f) Reglement. Reglementet skal fastsette studentenes rettigheter og plikter, og være utformet slik at det sikrer lik og upartisk behandling. Merknad: Jf. fagskoleloven 4-7. Reglementet skal være tydelig og forståelig for studentene. NOKUT gir veiledning om reglementets innhold. 11

16 Fagskoleloven 4-7 angir forhold som skal reguleres i fagskolens reglement. Det er avgjørende at dere har et godt reglement for at studentene skal ha tilfredsstillende vilkår, jf. fagskolelovens formålsparagraf 1. I veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning finner dere mer informasjon om utforming av reglement som tilfredsstiller fagskoleloven og tilhørende forskrifter. Det er denne veiledningen det henvises til i merknaden. NOKUTs saksbehandlere vurderer om reglementet dekker de forhold som skal reguleres i fagskolens reglement. Det er viktig at ansvarsforholdene er tydelig avklart, og at reglementet for øvrig er utformet slik at det sikrer lik og upartisk behandling: Vi kontrollerer også at det ikke er forhold som strider med bestemmelsene i forvaltningsloven. Reglement som inneholder motstridende informasjon og/eller som ikke er tydelig og forståelig, er ikke tilfredsstillende. Søknaden vil da bli avslått. Vi anbefaler at dere deltar på kurs om reglement, styringsordning og system for kvalitetssikring. Se for mer informasjon. I søknaden Last opp reglementet. For søkere som allerede har fått skolens reglement godkjent av NOKUT: Dersom det er foretatt endringer i reglementet etter at NOKUT vurderte det sist, skal dere angi hvilke bestemmelser som er endret. g) Klageinstans. Styret selv fastsetter regler for klagebehandling. Minst én student skal være medlem i klageinstansen. Merknad: Jf. fagskoleloven 7 (3). Ved bruk av klagenemnd, skal styret fastsette sammensetningen til klagenemnda. Hvis styret er klageinstans, har studenten i styret stemmerett i klagesaker. Hvis det opprettes en klagenemnd, skal studentene selv oppnevne minst ett medlem med personlig vara til klagenemnda. Klageinstansen er overordnet det organet som har fattet vedtaket, jf. forvaltningsloven 28. Når styret skal ta stilling til hvem som skal være Av fagskoleloven 7 fremgår det at klager på enkeltvedtak skal behandles av styret eller en særskilt klagenemd. Det fremgår videre at en eventuell klagenemnd skal ha minst tre medlemmer. klageinstans, er det viktig å passe på at medlemmene i klageinstansen er habile, jf. kapittel II i forvaltningsloven. Eksempler på inhabilitet i klagebehandling Dersom styret fatter enkeltvedtak, for eksempel om utvisning fra skolen, kan ikke styret også være klageinstans. Dersom rektor sitter i styret, vil hun/han være inhabil til å behandle klager på enkeltvedtak som hun/han har fattet. At det skal være en studentrepresentant i klageinstansen er et nytt krav. I tilfeller hvor styret er klageinstans, og studentrepresentanten i utgangspunktet ikke har stemmerett, må det komme tydelig frem at studentens begrensede rettigheter i styret ikke gjelder når styret behandler klager. Alle vedtak som gjelder studentenes rettigheter er enkeltvedtak. Se «Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning» for mer informasjon om studentenes rett til å klage på enkeltvedtak.

17 Regler for klagebehandling skal utformes i tråd med forvaltningslovens kapittel VI, og fastsettes av styret. Med regler for klagebehandling mener vi både de bestemmelsene som står i reglementet om klagerett og klagebehandling, og rutinen for klageinstansens behandling av klagesaker. Dere må sikre at informasjonen i reglementet samstemmer med fagskolens rutine for klagebehandling. Reglene for klagebehandling bør gjøres tilgjengelig for studentene, for eksempel på skolens læringsplattform. I søknaden Angi hvem som er fagskolens klageinstans (styret eller klagenemnd). Beskriv sammensetningen av klageinstansen. Vi trenger ikke navn på medlemmene, men hvilken funksjon og/eller kompetanse medlemmene har. Dersom styret er klageinstans, ønsker vi også en beskrivelse av medlemmenes funksjon/kompetanse, for eksempel «representant fra arbeidslivet», «representant for de ansatte» og så videre. Last opp rutinen for klagebehandling (2) Tilbyder skal samarbeide med aktører i yrkesfeltet og delta i faglige nettverk som sikrer at utdanningens læringsutbytte er relevant for yrkesfeltet. Fagskoleutdanning er per definisjon yrkesrettet. Nært samarbeid med yrkesfeltet er en forutsetning for å kunne tilby fagskoleutdanning «som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæring», jf. 1 i fagskoleloven. Tilknytningen er viktig for å sikre at det læringsutbyttet studentene har etter endt utdanning, er i tråd med det behovet yrkesfeltet har for kompetanse Dere må inngå formelle samarbeidsavtaler med aktører i yrkesfeltet før dere søker NOKUT om godkjenning av utdanningen. Det er ikke tilstrekkelig at enkeltpersoner i fagmiljøet har uformell kontakt med representanter for yrkesfeltet, da dette samarbeidet vil opphøre når disse ikke lenger er ved fagskolen. I tillegg til å samarbeide med aktører i yrkesfeltet, skal dere delta i nettverk som er faglige relevante for utdanningen. Innen enkelte fagområder, for eksempel for maritime utdanninger, er det naturlig at samarbeid og nettverk går på tvers av landegrenser. NOKUT vil vurdere om dere i tilstrekkelig grad samarbeider med aktører i yrkesfeltet, og om dere deltar i de faglige nettverk som er relevante for utdanningen. Vurderingen vil i hovedsak gjøres av de sakkyndige, men NOKUT kan avvise søknaden dersom dette kravet åpenbart ikke er tilfredsstillende oppfylt. Eksempler på samarbeid i fagskolesektoren Samarbeidet med aktører i yrkesfeltet bør foregå både i utvikling, gjennomføring og evaluering av utdanningen. Det finnes ulike måter å involvere yrkesfeltet i utviklingen av nye fagskoleutdanninger på. Noen har etablert kompetanseråd eller fagutvalg, andre sender studieplaner som de planlegger å etablere på høring i sektoren, og andre igjen involverer representanter fra yrkesfeltet i arbeidsgruppen som utvikler studieplanen. Å bruke gjestelærere, eksterne foredragsholdere og sensorer, dra på ekskursjon med studentene, eller samarbeide med yrkesfeltet om praksisplasser og eksamensoppgaver, er noen av måtene fagskoler samarbeider med yrkesfeltet på om gjennomføring av utdanningen. NOKUT krever at dere har rutiner for å innhente tilbakemeldinger om kvaliteten i utdanningen fra aktører i yrkesfeltet i kvalitetssikringssystemet, jf. 5-1 (3) d) i fagskoletilsynsforskrift. 13

18 I søknaden Beskriv hvem dere samarbeider med og hva dere samarbeider om. Beskrivelsen bør vise at dere har en bevissthet om hvordan dere best skal benytte dere av kontaktene i yrkesfeltet for å sikre at læringsutbyttet er relevant. Om det er nettverk som ikke er godt kjent i bransjen, bør dere kort beskrive nettverkets funksjon. Beskriv hva samarbeidet med aktører i yrkesfeltet eller deltakelse i faglige nettverk har resultert i. Dersom dere er en ny tilbyder uten andre godkjente tilbud innen samme fagområde, bør dere gi konkrete eksempler på hvordan samarbeidet har påvirket utviklingen av studieplanen. Last opp samarbeidsavtaler. Samarbeidsavtalene må vise hva dere samarbeider eller skal samarbeide om. Avtalene trenger ikke være økonomisk forpliktende for partene i yrkesfeltet. Last opp eventuelle vedlegg som kan vise hva samarbeidet med yrkesfeltet har resultert i dersom dere har det. Dere kan også laste opp uttalelser fra aktører i yrkesfeltet om utdanningens relevans. (3) Utdanninger som reguleres av nasjonale eller internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler skal tilfredsstille kravene i disse. Merknad: Jf. forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 5-1(4). Enkelte fagskoleutdanninger reguleres av internasjonale forpliktende standarder, konvensjoner og avtaler. I all hovedsak er det utdanninger som leder til sertifisering av studentene. Dersom deres utdanning reguleres av internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler, skal dere fylle ut informasjon om dette i søknadsskjemaet. I søknaden Oppgi hvilken standard, konvensjon eller avtale som er førende for utdanningen Angi hvilket offentlig organ som forvalter avtalen Last opp godkjenningsbrevet, dersom dette foreligger. I NOKUT-forskriften 5-1(4) står det at «NOKUT skal påse at utdanningstilbudet er i tråd med de internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler som Norge er forpliktet til å følge.» I henhold til merknadene skal den statlige godkjennende myndighet gi godkjenning i henhold til sertifikatkravene. I forskriften står det også at NOKUT kan inngå samarbeidsavtale med sertifiseringsgivende myndighet. NOKUT samarbeider per i dag med Sjøfartsdirektoratet, Luftfartstilsynet og Jernbanetilsynet. (4) For utdanninger med praksis skal det foreligge avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Merknad: Praksis er en metode for læring der en student deltar i ordinære arbeidsoppgaver i arbeidslivet for å oppnå et bestemt læringsutbytte. NOKUT gir veiledning om praksisavtalenes innhold. Hva er praksis? Med praksis menes det som foregår utenfor fagskolen. Studieturer eller studieopphold der fagskolens egne ansatte står for det faglige og administrative opplegget, regnes ikke som praksis. Praktiske øvelser i fagskolens egne laboratorier, simulatorer og lignende regnes heller ikke som praksis. Dette er undervisningsformer og læringsaktiviteter og skal beskrives under 3-4 (2). I veiledningen til denne paragrafen er det også mer informasjon om praksis. Praksisbegrepet kan defineres på mange ulike

19 måter avhengig av fagområde. Hensikten med den definisjonen vi benytter i merknaden over, er å sikre at det som foregår av læringsaktiviteter utenfor skolen kvalitetssikres. Det er ikke noe generelt krav om at fagskoleutdanning må ha praksis. De sakkyndige kan imidlertid vurdere at det er nødvendig med praksis i utdanningen for at læringsutbyttet skal oppnås. Det er viktig at det foreligger tilstrekkelig kvalitetssikring av praksis. Det er tilbyders ansvar å legge til rette for at studentene skal kunne oppnå forventet læringsutbytte. Dokumenter at praksis er gjennomførbart Dersom dere skal ha praksis i studiet, må dere legge ved dokumentasjon som synliggjør at praksis er gjennomførbart. I søknaden må dere som et minimum legge ved malen for praksisavtale, og en liste over aktuelle praksisinstitusjoner. Listen må vise hvilke institusjoner dere allerede har inngått avtale med, og hvilke dere vil kontakte. Vi anbefaler imidlertid at dere inngår konkrete praksisavtaler i god tid før utdanningen starter, og at dere legger et utvalg av inngåtte praksisavtaler eller intensjonsavtaler ved søknaden. En intensjonsavtale er en foreløpig avtale som bekrefter at partene har til hensikt å komme frem til en endelig og bindende avtale om et samarbeid. Det må fremkomme av intensjonsavtalen at praksisinstitusjonen har lest praksisavtalen, da denne viser hvilke forventninger fagskolen har til praksisinstitusjonen. Innenfor noen fagfelt er det vanlig at det inngås rammeavtaler med kommuner om praksis. Slike rammeavtaler må være signerte og legges ved søknaden. Hva skal praksisavtalen inneholde? En praksisavtale må inneholde bestemmelser om eksterne praksisveilederes kompetanse og kapasitet, og regulere fagskolens og praksisveileders oppfølging og veiledning av studentene. I tillegg må praksisavtalen beskrive praksisens læringsutbytte, omfang, eventuelle arbeidskrav i praksisperioden, og hvilke vurderingsformer som benyttes. Denne informasjon skal også gjenfinnes i studieplanen. Det er tilbyders ansvar å sikre at alle studenter har en tilfredsstillende praksisplass. I søknaden Last opp mal for praksisavtale. Last opp liste over aktuelle praksissteder. Listen må vise hvilke steder dere har inngått avtale med og hvilke dere vil kontakte. Last opp eventuelle inngåtte samarbeidsavtaler, praksisavtaler eller intensjonsavtaler. Av intensjonsavtaler må det fremkomme at praksisstedet har lest praksisavtalen. (Se også 3-4 (2) om hvilke spørsmål som stilles om gjennomføring og oppfølging av praksis) (5) Utdanningen skal ha et omfang av 30, 60, 90 eller 120 fagskolepoeng. Merknad: Jf. forskrift om fagskoleutdanning 3. Utdanningens omfang skal angis i fagskolepoeng i søknadsskjemaet. Det gis 60 fagskolepoeng for læringsutbyttet oppnådd på bakgrunn av ett års bestått fagskoleutdanning på heltid. Ett års fagskoleutdanning på heltid tilsvarer normalt ti måneder. Om dere tilbyr en utdanning på deltid, må dere beregne hva utdanningen tilsvarer på heltid. I merknadene til NOKUT-forskriften kapittel 5 står det at «omfanget av fagskoleutdanninger skal 15

20 beregnes i heltid, enten de tilbys som heltids- eller deltidsutdanninger, stedbaserte eller fjernundervisning (over nett eller på annen måte) eller i moduler.» En utdanning som er godkjent som heltids- eller deltidsstudium, kan tilbys på deltid eller heltid samme sted, og etter samme undervisningsmodell, forutsatt at tilbudet ellers er i samsvar med godkjenningen, jf. 5-1 (6) i NOKUT-forskriften. I tillegg til å oppgi antall fagskolepoeng i søknadsskjemaet, skal dere angi om utdanningen skal gis på heltid eller deltid. Dette ber vi om for at de sakkyndige skal få et godt bilde av hvordan utdanningen skal organiseres. Fagskolepoeng benyttes i forbindelse med rapportering til DBH Fagskolestatistikk (DBH-F). I søknaden Oppgi antall fagskolepoeng. Angi om utdanningen skal gis på heltid eller deltid eller eventuelt begge deler Dersom utdanningen gis på deltid, oppgi utdanningens varighet på deltid. (6) Det totale antall arbeidstimer for studentene skal normalt være mellom timer per år. Merknad: Kravet skal sikre at studentene har forutsigbar arbeidsbelastning. Totalt antall arbeidstimer for studentene omfatter all lærerstyrt veiledning/undervisning, praksis og beregnet egenarbeid for studentene. NOKUT gjør unntak i de tilfeller arbeidsomfanget er regulert i annen lov eller forskrift. NOKUTs styre fattet vedtak 27. januar 2011 om at ett års utdanning (60 fagskolepoeng) skal tilsvare mellom arbeidstimer. Dette er i tråd med ECTS User s Guide. Mange fagskolestudenter arbeider og har andre forpliktelser ved siden av å studere. Da er oversikt over antall arbeidstimer viktig, for at de skal få en forutsigbar og god studiesituasjon. Av 3 i forskrift om fagskoleutdanning fremgår det at hvert emne utdanningen består av skal tildeles fagskolepoeng etter den relative vekten det har i arbeidsbelastning for studentene og læringsutbyttet innenfor utdanningen. Det må fremgå av studieplanen hvor mange fagskolepoeng hvert emne tilsvarer, hvor mange arbeidstimer dette omfatter for studentene, samt hvordan arbeidstimene fordeles mellom undervisning/veiledning og egenarbeid m.m. I merknaden står det at NOKUT kan gjøre unntak fra dette kravet. Dette gjelder kun utdanninger som er regulert av annen lov eller forskrift som er førende for innholdet i utdanningen. Dersom utdanningen dere søker om har et arbeidsomfang som går utover NOKUTs ramme, må dere angi i søknadsskjemaet hvilken lov eller forskrift som regulerer innholdet i utdanningen. I søknaden Oppgi totalt antall arbeidstimer for studentene. Sjekk at det fremgår av studieplanen hvor mange arbeidstimer studentene må beregne å bruke på utdanningen som helhet og per emne, samt hvordan arbeidstimene fordeles mellom undervisning/veiledning og egenarbeid.

21 3-2 Læringsutbytte Utdanningen skal gi ett samlet læringsutbytte som er relevant for yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som studentene oppnår etter fullført utdanning, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Merknad til 3-2: Det er viktig at den yrkeskompetansen studentene oppnår blir synlig gjennom læringsutbyttebeskrivelsen. At utdanningen skal være relevant for yrkesfeltet innebærer at innholdet må være i tråd med det yrkesfeltet etterspør. Læringsutbyttet må oppdateres i takt med utviklingen i yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal være på nivå 5 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Tilbyder må angi om utdanningen tilhører kategorien «fagskole 1» eller «fagskole 2». Hva er et læringsutbytte? Læringsutbytter flytter fokuset fra det vi kan kalle «innsatsfaktorer» (utdanningens lengde eller type utdanningsinstitusjon) til hva en kandidat skal sitte igjen med etter fullført utdanning. Et læringsutbytte er hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Med beskrivelser som forklarer hva kandidaten kan på ulike nivå dreies oppmerksomheten fra undervisning og "input", til læringsutbytte og "output". Fokuset er altså på studentens læringsprosess, ikke på temaet eller den som underviser. Mens dere tidligere hadde mål for utdanningen, skal dere nå ha læringsutbyttebeskrivelser beskrivelser av forventet læringsutbytte etter endt utdanning. Læringsutbyttebeskrivelser i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) flytter fokus fra mål til resultat sikrer nivå på utdanningen, og progresjonen mellom nivåene gjør kvalifikasjonene mer forståelige for yrkesliv og samfunnet generelt letter godkjenning av tidligere avlagt utdanning eller utenlandsk utdanning Hva er kvalifikasjonsrammeverket? Målet med kvalifikasjonsrammeverk (både nasjonale og europeiske kvalifikasjonsrammeverk) er å gjøre utdanningssystemer mer forståelige og sammenlignbare både nasjonalt og internasjonalt, og å gjøre de ulike kvalifikasjonene mer forståelige for yrkeslivet og samfunnet generelt. De skal også legge til rette for å øke mobiliteten innenfor og mellom land. Læringsutbyttebeskrivelser skal for eksempel brukes ved vurdering av søknader om innpassing av annen norsk eller utenlandsk utdanning, og de vil kunne lette arbeidet med å gjøre slike vurderinger. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) er en systematisk beskrivelse av nivåene i det norske utdanningssystemet, og oppnådd læringsutbytte for hvert nivå. I NKR er en kvalifikasjon 3 definert som et formelt læringsutbytte på et visst nivå, godkjent av en instans og som kan dokumenteres. Det norske utdanningssystemet er her delt inn i syv nivåer, fra nivå 2 grunnskole til nivå 8 ph.d. Fagskoleutdanninger ligger på nivå 5 i NKR, og er delt i to delnivåer: «fagskole 1» og «fagskole 2». 3 Ettersom NKR beskriver utdanningssystemet, tilsvarer en kvalifikasjon her en formell kompetanse oppnådd gjennom et utdanningsløp som er regulert av en lov. 17

22 Nivåene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket henviser til nivåene i det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF). Samtidig som læringsutbyttebeskrivelsene i NKR tar utgangspunkt i nivåene i det norske utdanningssystemet slik det er i dag, er de også utformet for å kunne beskrive kvalifikasjoner som oppnås på andre måter 4. Kvalifikasjonsrammeverket skal på denne måten spille en viktig rolle i arbeidet med å fremme livslang læring. Kategoriene i kvalifikasjonsrammeverket Læringsutbyttebeskrivelsene i NKR omfatter tre viktige dimensjoner ved læring: Kunnskaper: Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske, kreative og kommunikative. Generell kompetanse: Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. Læringsutbyttebeskrivelsene i NKR er overordnede og generelle, og gjelder for alle kvalifikasjoner på et visst nivå, uansett utdanning. Med andre ord: det nasjonale rammeverket definerer hva en person med fagskoleutdanning skal forventes å vite, kunne og være i stand til å gjøre uansett fagområde. Overordnede fagspesifikke læringsutbyttebeskrivelser Utdanningen skal ha én overordnet læringsutbyttebeskrivelse. I tillegg skal hvert emne beskrives med læringsutbytte, se 3-3 (3). Til sammen danner de et detaljert bilde av hva en student forventes å vite, kunne og være i stand til å gjøre som resultat av studiene. Den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen skal inneholde beskrivelser (markert som kulepunkt og i det følgende omtalt som «deskriptorer») innenfor alle de tre kategoriene (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse). Beskrivelsen skal dekke alle de deskriptorene i NKR som er relevante for deres utdanning. I motsetning til de generelle deskriptorene i NKR, skal læringsutbyttebeskrivelsen for hver enkelt utdanning være fagspesifikk. Det betyr at den må være utformet for utdanningen dere søker godkjenning for, og det må fremgå tydelig hvilke kvalifikasjoner studenten har etter endt utdanning. En som leser læringsutbyttebeskrivelsen må kunne få en tydelig forståelse av utdanningens faglige innhold og profil, og kunne bruke læringsutbyttebeskrivelsen til å skille mellom ulike studier. Læringsutbyttebeskrivelsen skal imidlertid ikke være så spesifikk at en hvilken som helst endring i utdanningen på emnenivå vil måtte føre til endring i det overordnede læringsutbyttet. For eksempel vil det ikke være hensiktsmessig å ramse opp ulike relevante lover og standarder når dere skal formulere en læringsutbyttebeskrivelse i tråd med deskriptoren «Kandidaten har innsikt i relevante regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet». Er beskrivelsen for omfattende, detaljert eller oppramsende, 4 Et utvalg som skal levere sin rapport til KD i desember 2015 ser på mulighetene for å innplassere kvalifikasjoner oppnådd utenfor det formelle utdanningssystemet i NKR.

23 risikerer dere å måtte endre det overordnede læringsutbyttet hver gang det kommer et nytt regelverk som studentene bør få innsikt i. Skal læringsutbyttebeskrivelsen bli fagspesifikk, må den utarbeides av fagfolk som kjenner utdanningen godt. I tillegg må dere nødvendigvis ha kunnskap om NKR. Det er viktig at flere i fagmiljøet jobber sammen om å utarbeide læringsutbyttebeskrivelser, da dette arbeidet krever en høy grad av refleksjon. Dere må også kontrollere at læringsutbyttebeskrivelsen er forståelig for studenter, arbeidsliv og samfunnet generelt gjennom deres samarbeid med eksterne. Eksempel på en altfor generell beskrivelse av læringsutbytte for ferdigheter Kandidaten kan: gjøre rede for sine faglige valg og gå inn som prosjekt-/oppdragsleder for brønnservicetjenester på land eller offshore. reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning. finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en faglig problemstilling innen brønnservice. Eksempel på en god fagspesifikk beskrivelse av læringsutbytte for ferdigheter Kandidaten kan: kommunisere med, og vurdere barn og unges individuelle og sosiale behov med vekt på barn, unge og familiens medvirkning planlegge og gjennomføre leke- og læringsaktiviteter selvstendig og i samarbeid med annet fagpersonell ved hjelp av ulike pedagogiske og didaktiske metoder og arbeidsformer identifisere ressurser og problemer i barn og unges miljø, vurdere behov og iverksette helsefremmende tiltak innen fysisk aktivitet og ernæring for å forebygge problemutvikling, sykdom og funksjonsnedsettelse kartlegge og identifisere faglige problemstillinger og behov for tiltak i forhold til barn med særskilte behov, herunder atferdsvansker, lærevansker, nedsatt fysisk og psykisk funksjonsevne, sosiale og emosjonelle vansker, barn med minoritetsbakgrunn og barn i risikosituasjoner Eventuelle spesialiseringer må gi det samme overordnede læringsutbyttet At utdanningen skal ha én overordnet læringsutbyttebeskrivelse innebærer at eventuelle spesialiseringer eller fordypninger må gi det samme læringsutbyttet. To spesialiseringer som leder til ulike læringsutbytter, anser vi derfor som to ulike utdanninger som dere må søke separate godkjenninger for. Dette er en endring fra tidligere praksis. Dersom flere ulike spesialiseringer fører til det samme totale læringsutbyttet, kan dere søke om godkjenning for én utdanning med ulike spesialiseringer. Det er viktig at det fremgår tydelig av studieplanen at utdanningen har flere spesialiseringer, og at studentene velger mellom de ulike spesialiseringene. Videre skal læringsutbyttet og innholdet i de ulike spesialiseringene/emnene fremgå av studieplanen. Den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen skal fremgå på vitnemålet. Selv om denne beskrivelsen skal være den samme for de ulike spesialiseringene, vil tilbyder likevel kunne synliggjøre at kandidatene har fordypet seg innenfor ulike områder i karakterutskriften, hvor navn på emner og fordypningsområder skal oppgis. 19