NOKUTs veiledninger Om å skrive sakkyndig rapport

Transkript

1 NOKUTs veiledninger NOKUTs veileder for sakkyndige som vurderer søknader om akkreditering av høyere yrkesfaglig utdanning April 2019

2 Tittel: Gyldig fra: 3.0: 28. mars : 25. september : 23. oktober : 23. april 2019 Versjon 3.3

3 Versjonslogg Versjon Endringer 3.1 Presiseringer, samt endringer i overskrifter og layout 1.2.1, tekst om graderte konklusjoner har kommet inn 3.2.1, tekst om Kunnskapsdepartementets prøveordning for opptak er slettet. Ordningen opphørte etter søknadsfristen våren Lagt til flere begrepsavklaringer i kapittel 2 og gjort noen endringer på noen eksisterende Fjernet omtale av LUB-panel Korrigert hyperkobling 3.3 Oppdatert termer i henhold til ny lov som trådte i kraft 1. juli 2018 og tilhørende forskrifter. Oppdatert henvisninger til lov og forskrifter. Fjernet teksteksempel fra rapportmalene.

4 Innhold Versjonslogg... i 1 Innledning Hvem er rapporten for? Rapportens inndeling Inndelingen av kapittelet om sakkyndig vurdering Kvalitetssikring av rapporter Kontakten med NOKUT Drøfting av søknaden i henhold til kravene... 9 Oppsummering Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1) Opptak Samarbeid med yrkesfeltet Standarder, konvensjoner og avtaler Praksisavtaler Studiepoeng og arbeidsmengde Læringsutbytte ( 3-2) Utdanningens innhold og oppbygning ( 3-3) Utdanningens navn Utdanningens innhold og emner Studieplanen Undervisningsformer og læringsaktiviteter ( 3-4) Veiledning og oppfølging Undervisningsformer og læringsaktiviteter Fagmiljøet tilknyttet utdanningen ( 3-5) Undervisningspersonalets sammensetning og kompetanse Praksisveiledere Undervisningspersonalets størrelse og stabilitet Faglig ansvarlig Eksamen og sensur ( 3-6) Eksamens- og vurderingsordningene Sensorenes kompetanse ii

5 3.7 Infrastruktur ( 3-7) Oppsummerende vurdering og konklusjon fra de sakkyndige Tilsvar Vedlegg 1 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedlegg 2 Språkprofil og terminologi iii

6 1 Innledning Om å skrive en sakkyndig rapport er en veileder for dere som vurderer søknader om akkreditering av høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning). Veilederen skal først og fremst være et hjelpemiddel når dere vurderer om søker oppfyller kravene til fagskoleutdanning. Dette er viktig for å sikre at det ikke er urettmessig forskjellsbehandling. Veilederen skal også være en hjelp til å utforme den sakkyndige rapporten. Etter behandling i NOKUT publiseres den sakkyndige rapporten som en «tilsynsrapport» på NOKUTs hjemmesider. NOKUTs styre fastsatte forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) 12. desember Denne veilederen er tilpasset kravene i fagskoletilsynsforskriften, og ble gitt ut for første gang i forbindelse med behandlingen av søknadene som kom inn til fristen 15. februar Veilederen vil være i en stadig utvikling. Hvis du har forslag til forbedringer, mottas disse med takk. Send eventuell tilbakemelding til fagskole@nokut.no. 1.1 Hvem er rapporten for? Rapporten skrives primært for den som skal fatte vedtak i saken. Det vil si NOKUTs tilsynsdirektør. Det innebærer at dere ikke kan forutsette at den som leser rapporten kjenner saksområdet eller saken fra før. Derfor må all sentral informasjon stå i rapporten. Rapporten skrives også for søkeren. Det er viktig at det kommer tydelig frem av vurderingene hvorfor et krav er eller ikke er tilfredsstillende oppfylt, og hva som eventuelt skal til for at det skal være tilfredsstillende oppfylt. Den endelige rapporten publiseres på NOKUTs hjemmeside. 1.2 Rapportens inndeling Sluttproduktet kalles tilsynsrapport og inneholder følgende hovedkapitler: 1. Informasjon om søkeren 2. System for kvalitetssikring og grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning 3. Sakkyndig vurdering av utdanningen 4. Tilsvarsrunde 5. Vedtak 6. Dokumentasjon Tilsynsrapporten utformes først når NOKUT fatter vedtak i saken. Malen som dere og NOKUT skriver inn i underveis i prosessen kalles «utkast til tilsynsrapport». Informasjon om søkeren Kapittelet skrives av NOKUTs administrasjon. Kapittelet inneholder overordnet informasjon om søkeren. Når vi bruker begrepet «søker» så referer vi både til institusjoner som ikke har akkreditert fagskoleutdanning og til fagskoler. 4

7 System for kvalitetssikring og grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning (innledende vurdering) Kapittelet skrives av NOKUTs administrasjon. NOKUT vurderer om grunnleggende forutsetninger er oppfylt for søkere som ikke har akkrediterte fagskoleutdanninger. For fagskoler som har akkrediterte fagskoleutdannnger, legges det tidligere godkjente systemet for kvalitetssiukring til grunn, og NOKUT følger opp dette gjennom tilsyn med fagskolenens kvalitetsarbeid. Sakkyndig vurdering av utdanningen Kapittelet skrives av den sakkyndige komiteen. Kapittelet er det mest sentrale i hele tilsynsrapporten, og er i realiteten det denne veilederen handler om. Den sakkyndige komiteen skriver et utkast til dette kapittelet, og sender utkastet til NOKUT innen en på forhånd oppgitt frist. I de fleste tilfeller vil NOKUTs saksbehandlere ha innspill til forbedringer av rapporten, slik at dere bør regne med noe e-postkorrespondanse i tiden etter at dere har levert førsteutkastet. Om komiteen vurderer at alle kravene er tilfredstilt oppfylt, sendes rapporten tilbake til søker med vedtak om akkredtiering. Oftest kommer komiteen frem til noen må-punkter, altså endringer som må til for at alle kravene blir ansett som tilfredstillende oppfylt. På bakgrunn av dette sender NOKUT rapportutkastet til søkeren for tilsvar etter at dialogen om rapporten mellom sakkyndige og NOKUT er avsluttet. Tilsvarsrunde Kapittelet skrives av søkeren og den sakkyndige komiteen. Hvis søkeren har kommet med tilsvar til mangler i de grunnleggende forutsetningene, vil også NOKUTs saksbehandlere skrive inn en vurdering. Dersom ikke alle kravene vurderes som tilfredsstillende oppfylt i den sakkyndige vurderingen, vil fagskolen få minimum seks uker på seg til å uttale seg om eventuelle feil, mangler eller misforståelser i den sakkyndige vurderingen (utkastet til tilsynsrapporten) og fagskolen kan gjøre mindre endringer. Fagskolens svar (tilsvar) inngår i dette kapittelet og de sakkyndige skriver en vurdering av tilsvaret. Noen ganger lar fagskolen være å komme med tilsvar, eller trekker søknaden uten å komme med tilsvar. Da faller dette kapittelet bort. Vedtak Kapittelet utarbeides av NOKUTs administrasjon og inneholder enten vedtak om akkreditering av utdanningen eller vedtak om avslag på søknad om akkreditering av utdanningen. Dokumentasjon Kapittelet utarbeides av NOKUT og inneholder referanser til dokumentene som ligger til grunn for vurderingene i rapporten Inndelingen av kapittelet om sakkyndig vurdering I rapportmalen finner dere to overskrifter under hvert krav: «Vurdering» og «Konklusjon». 5

8 Overskriften «Vurdering» Under «Vurdering» skal dere nedfelle deres forståelse av de sentrale elementene i fagskolens søknad i henhold til det aktuelle kravet, og drøfte om kravet er, eller ikke er, oppfylt på en tilfredsstillende måte. Teksten skal være både beskrivende og vurderende. Dere bør vise til hvor dere har funnet informasjonen dere beskriver og vurderer. Dere trenger ikke vise til sidetall og avsnitt, men kan bruke formuleringer som at «I studieplanen står det at» / «vi ser i tabellen for undervisningspersonale at». Hvis dere velger å sitere fra søknaden, må det komme tydelig frem at det dreier seg om et sitat. Se om bruk av sitater i vedlegget om språk og terminologiske avklaringer. Dere må også oppgi hvor dere har hentet sitatet fra, for eksempel «fra studieplanen vedlagt søknaden». Hvis dere mener at det er noe ved søknaden som gjør at kravet ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte, må dere skrive hva som gjør at søknaden ikke er tilfredsstillende på det aktuelle punktet. Dette følges opp i konklusjonen med et kort punkt (må-punkt) der det også bør framkomme hva som må til for å oppfylle kravet. Hvis dere mener at det er sider ved søknaden som gjør at kravet kunne vært bedre oppfylt, men at kravet likevel er oppfylt på en tilfredsstillende måte, bør dette komme frem i vurderingen. Dere bør forklare hva fagskolen kan gjøre bedre og hvorfor. Dette følges opp i konklusjonen med et kort punkt (bør-punkt). Dersom det er flere forhold eller ordninger som vurderes under samme krav, for eksempel i 3-7 om infrastruktur, kan det være hensiktsmessig å dele inn vurderingen i underoverskrifter. Overskriften «Konklusjon» Overskriften «Konklusjon» står under hvert av kravene som komiteen skal vurdere. I konklusjonen skal det kun stå ett til tre av de følgende elementene: endelig konklusjon for kravoppnåelsen må-punkter (hvis påkrevet) bør-punkter (hvis påkrevet) Må-punkter Må-punktene skal kun være en spissformulering av de forhold komiteen ikke har funnet tilfredsstillende for det aktuelle kravet, og som fagskolen må endre for at kravet skal være tilfredsstillende oppfylt. Dette må være drøftet og påpekt i vurderingen. Hvis kravet som helhet er tilfredsstillende oppfylt, skal det ikke stå noen må-punkter. Et må-punkt bør være formulert på en slik måte at det i etterkant er lett å kontrollere om en endring er gjort på en tilfredsstillende måte. Bør-punkter Eksempel: Et må-punkt som starter med «fagskolen må vurdere» vil være vanskelig å vurdere i etterkant. Bør-punktene skal kun være en spissformulering av de forhold dere mener søkeren bør rette opp for at det aktuelle kravet skal bli oppfylt på en best mulig måte. Dette må være drøftet og påpekt i vurderingen. Hvis dere ikke har funnet slike forhold, skal det ikke stå noen bør-punkter. 6

9 Graderte konklusjoner NOKUT benytter graderte konklusjoner. Konklusjonene for flere av kravene (både i innledende vurdering og i sakkyndig vurdering av utdanningen) formuleres på én av tre måter: 1. «Nei, vesentlige mangler gjør at kravet ikke er tilfredsstillende oppfylt» Merknad: Konklusjonen indikerer at søkeren må gjøre større endringer for at kravet skal være oppfylt på en tilfredsstillende måte. 2. «Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte.» Merknad: Konklusjonen indikerer at ett eller flere forhold må endres for at kravet skal være oppfylt på et minimumsnivå. NOKUT benytter denne formuleringen når vi har kommet frem til ett eller flere måpunkter. 3. «Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.» Merknad: Konklusjonen indikerer at kriteriet er oppfylt på et minimumsnivå. NOKUT benytter denne formuleringen når vi ikke har kommet frem til noen må-punkter. Kravet kan være oppfylt på en tilfredsstillende måte selv om vi presenterer anbefalinger til forbedring av utdanningen (bør-punkter). Hovedkonklusjonen etter sakkyndig vurdering formuleres på én av tre måter: 1. «Utdanningen anbefales ikke akkreditert. Søkeren må gjøre omfattende utbedringer i utdanningen.» Merknad: Konklusjonen indikerer at manglene er av en slik art at det normalt vil være vanskelig å imøtekomme dem i en tilsvarsrunde. I slike tilfeller, vil de sakkyndige gjerne ha kommet frem til ett eller flere må-punkter som viser omfattende eller alvorlige mangler for oppfyllelsen av aktuelle krav, men det kan også være tilfelle at ingen av kravene er vurdert som vesentlige mangler enkeltvis, men at manglene samlet sett blir så mange at de vanskelig lar seg rette opp innen den angitte fristen. I slike tilfeller vil NOKUT normalt anbefale at fagskolen trekker søknaden. 2. «Utdanningen anbefales ikke akkreditert.» Merknad: Konklusjonen indikerer at ett eller flere forhold må endres før utdanningen kan anbefales akkreditert, men at de sakkyndige antar at forholdene lar seg rette opp til et tilfredsstillende minimumsnivå i en tilsvarsrunde. 3. «Utdanningen anbefales akkreditert.» Merknad: Konklusjonen indikerer at utdanningen holder tilfredsstillende kvalitet. De sakkyndige benytter denne formuleringen når utdanningen er god nok for akkreditering og de ikke har kommet frem til noen må-punkter. Utdanningen kan anbefales akkreditert selv om de sakkyndige presenterer anbefalinger til forbedring av utdanningen (bør-punkter). 7

10 2 Kvalitetssikring av rapporter NOKUT skal forhindre urettmessig forskjellsbehandling av søknader, at alle kravene er vurdert og at vurderingene ikke gir rom for misforståelser. Når dere anser dere ferdig med rapportutkastet skal NOKUTs saksbehandlere derfor kvalitetssikre vurderingene. Etter vår gjennomgang vil dere få rapporten tilbake med våre tilbakemeldinger på vurderingene. Saksbehandleren kommer med innspill til språklige endringer og faglige diskusjoner eller avklaringer. Komiteen er suveren i sine vurderinger. Det vil si at NOKUTs tilbakemelding til komiteen er å anse som forslag til forbedringer. NOKUT på sin side kan i sitt vedtak la være å ta hensyn til deler av den sakkyndige vurderingen, hvis NOKUT mener at vurderingen medfører en urettmessig forskjellsbehandling. I praksis skjer det sjelden at NOKUT setter komiteens råd til side. NOKUT har utarbeidet en språkprofil som gjelder for alle NOKUTs ansatte, styret og våre sakkyndige. Utgangspunktet for språkprofilen er retningslinjer som er gitt i Klart språk i staten og i målloven. Se vedlegg om språk og terminologi. Generelt legger NOKUT vekt på at språket er hensiktsmessig, korrekt og forståelig. 2.1 Kontakten med NOKUT Før dere setter i gang med vurdering av søknaden bør dere kontrollere at all informasjon dere trenger for å vurdere utdanningen er lagt ved søknaden. Dersom dere finner at noe mangler, er det viktig at dere tar kontakt med saksbehandler tidlig i prosessen. Dere vurderer kravene utfra den informasjonen som foreligger, men dersom dere mener det mangler vesentlig informasjon har dere mulighet til å be NOKUTs saksbehandler om å innhente supplerende dokumentasjon. På skrivemøtet vil dere vanligvis treffe den som er saksbehandler for søknaden dere vurderer. Ofte vil dere få innspill fra oss på forhold vi mener dere bør se ekstra på. Ta kontakt med saksbehandler om dere har spørsmål til søknaden eller hvordan krav skal vurderes underveis i prosessen. Det er alltid to saksbehandlere hos NOKUT som leser hver søknad. Dersom du ikke får tak i saksbehandler på telefon eller epost, anbefaler vi at dere sender en epost til fagskole@nokut.no, slik at en annen saksbehandler kan svare på forespørselen. Ikke nøl med å ta kontakt om det er noe dere lurer på. Fagskolen skal ikke ta kontakt med dere underveis i prosessen. All kontakt mellom sakkyndige og fagskolen skal gå igjennom NOKUT. Dere kan fritt diskutere innholdet i utdanningen med andre fagpersoner, men skulle dere bli kontaktet av pressen skal dere henvise dem til NOKUT. 8

11 3 Drøfting av søknaden i henhold til kravene Dette kapittelet tar for seg alle kravene komiteen skal vurdere søknaden i henhold til, med kommentarer til hvordan NOKUT forstår kravet. Kapittelnummereringen følger det som vanligvis står i rapportmalen. Teksten som står utenfor de gule boksene er lik den som står i malen. Oppsummering Oppsummeringen må nødvendigvis skrives til slutt. Oppsummeringen skal være på maksimum en halv side og redegjøre for hovedtrekkene i komiteens vurderinger og konklusjoner. Redegjør for sterke og svake sider ved søknaden og innholdet i utdanningen det søkes akkreditering for. Det er ikke nødvendig å ramse opp må- og bør-punkter i oppsummeringen, da disse står opplistet i konklusjonene i hvert delkapittel. Dersom dere har funnet omfattende mangler ved utdanningen og ved ett eller flere tilfeller har konkludert med at kravet langt fra er oppfylt, kan dere anbefale fagskolen å videreutvikle utdanningen i stedet for å komme med tilsvar. I tilfeller der både søknaden og innholdet i utdanningen det søkes akkreditering for er å anse som et eksempel til etterfølgelse for andre søkere av fagskoleutdanning, kan dere omtale søknaden som meget god. 3.1 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1) Opptak Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-1 (1) Krav i fagskoleloven med forskrifter skal være oppfylt. NOKUT vurderer følgende krav: a) Grunnlag for opptak. Merknad: 3-1 (1): Fagskoler som tilbyr fagskoleutdanning plikter å påse at krav i lov og forskrift til enhver tid er oppfylt. For at en søknad om akkreditering skal sendes videre til sakkyndig vurdering, må alle kravene i 3-1 være oppfylt. 3-1 (1) a): Opptakskravene skal fremgå av studieplanen. Fagskoleutdanning skal ligge på nivå over videregående opplæring. Relevante kvalifikasjoner henviser til formelle kvalifikasjoner fra videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, jf. rundskriv F03-16 datert 24. juni 2016 med presiseringer til kapittel 5 i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Se studieplanen som følger søknaden og fagskolens forskrift som er publisert på Fagskolen skal angi opptakskravet i studieplanen. Forskriften skal alltid inneholde bestemmelser om opptak, men fagskolen kan godt henvise til studieplanen eller hjemmesidene for informasjon om selve opptakskravet for hver enkelt utdanning. Formelle opptakskrav Skriv kort hva som er det formelle opptakskravet til utdanningen, og vurder hvorfor opptakskravet til utdanningen er, eller ikke er, det det burde være. Dersom det for en fagskoleutdanning finnes et tilsvarende utdanningsprogram og/eller fagbrev/svennebrev på videregående opplæringsnivå (vgo-nivå), skal det formelle opptakskravet for høyere yrkesfaglig utdanning være den aktuelle utdanningen på videregående nivå. Dette innebærer at dere må sette dere inn i hvilke utdanningsprogrammer som finnes på vgo-nivå. For en oversikt over utdanningsprogrammene på videregående opplæringsnivå, se Dere har også tilgang til alle læreplaner for videregående opplæring på Krav til realkompetanse Fagskolen skal ha bestemmelser om realkompetansevurdering i sin forskrift. Formålet med en realkompetansevurdering er å ta stilling til om en søker uten den formelle kompetansen som kreves for opptak, har tilegnet seg nødvendige kvalifikasjoner på annen måte. 9

12 Det må komme tydelig frem i forskriften at realkompetansen vurderes i forhold til det formelle opptakskravet, (altså læringsutbyttebeskrivelsene for det utdanningsprogrammet i videregående opplæring som er det formelle opptakskravet). Bestemmelsene i studieplanen må si noe konkret om hva slags kvalifikasjoner som anses som relevante for den aktuelle utdanningen. Bestemmelsene om opptak på bakgrunn av realkompetanse bør være så godt beskrevet at en søker forstår om han/hun har mulighet til å få opptak eller ikke. Prosesser knyttet til realkompetansevurdering må være etterprøvbare og ivareta søkerens rettigheter. Det er derfor viktig at vurderingen er basert på klart definerte kriterier. (Bestemmelsene i forskriften trenger ikke nødvendigvis si noe konkret for hver utdanning, ettersom man da vil måtte endre forskriften hver gang man får akkreditert en ny utdanning.) Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak basert på en realkompetansevurdering. For enkelte kunstfaglige utdanninger gjelder det at søkere må være 19 år eller eldre i opptaksåret. Skriv kort hvilke krav som stilles til søkere som tas opp på grunnlag av realkompetansevurdering. Vurder om de kravene som stilles gjør at fagskolen kan vurdere om søkerens kvalifikasjoner tilsvarer kvalifikasjonene til søkere som møter det formelle opptakskravet. Vurder også om den ordningen fagskolen legger opp til ivaretar søkerens rettigheter og prinsippet om likebehandling mellom søkere på en god måte. Spørsmål rundt opptak er ofte gjenstand for diskusjon. Dere finner en utvidet drøfting av spørsmålet i NOKUTs Veiledning til fagskoler krav til organisasjonen: Samarbeid med yrkesfeltet Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-1 (2) Fagskolen skal samarbeide med aktører i yrkesfeltet og delta i faglige nettverk som sikrer at utdanningens læringsutbytte er relevant for yrkesfeltet. Se søknad og samarbeidsavtaler. Fagskolen skal beskrive samarbeidet med yrkesfeltet i søknaden og må legge ved formelle samarbeidsavtaler. Dette er ikke det samme som en praksisavtale, jf Praksisavtaler. NOKUT har understreket betydningen av nært samarbeid med yrkesfeltet ved at dette kravet er definert som en grunnleggende forutsetning for å drive høyere yrkesfaglig utdanning. Tilknytningen er viktig for å sikre at det læringsutbyttet studentene har etter endt utdanning, er i tråd med yrkesfeltets behov for kompetanse. Dette kravet henger altså sammen med 3-2. Læringsutbytte. I tillegg til å beskrive hvem fagskolen samarbeider med, skal de beskrive i søknaden hva det samarbeides om og hva samarbeidet har resultert i. Dersom dette er mangelfullt beskrevet i søknaden, kan dere be fagskolen redegjøre for dette i tilsvaret. Det er imidlertid viktig at det kommer frem i vurderingen hva som skal til for at kravet skal være tilfredsstillende oppfylt. Beskriv hva slags samarbeid fagskolen redegjør for, og vurder hvorfor dere mener at kravet er, eller ikke er, oppfylt på en tilfredsstillende måte. Dere skal vurdere om fagskolen i tilstrekkelig grad samarbeider med aktører i yrkesfeltet, og om de deltar i de faglige nettverk som er relevante for utdanningen. Hvis fagskolen ikke samarbeider med det dere mener er helt sentrale nettverk, og heller ikke kan vise at de samarbeider med aktører i yrkesfeltet, er det rimelig å konkludere med at kravet ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte. Oppfyllelsen av dette kravet avhenger av hva slags utdanning det søkes akkreditering for Standarder, konvensjoner og avtaler Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-1 (3) Utdanninger som reguleres av nasjonale eller internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler skal tilfredsstille kravene i disse. Merknad Jf. forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 5-1(4). Se søknad og et eventuelt godkjenningsbrev. Enkelte fagskoleutdanninger reguleres av internasjonale forpliktende standarder, konvensjoner og avtaler. I all hovedsak gjelder det utdanninger som leder til sertifisering av studentene. 10

13 Dersom den utdanningen dere vurderer reguleres av internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler, skal dere kontrollere at utdanningen tilfredsstiller kravene i disse. I søknadsskjema skal fagskolen oppgi hvilken standard, konvensjon eller avtale som er førende for utdanningen, og angi hvilket offentlig organ som forvalter avtalen. Dersom de har fått godkjenning allerede, skal de laste opp godkjenningsbrevet. Dersom det foreligger en godkjenning av det offentlige organet som forvalter avtalen, er det tilstrekkelig at dere beskriver hvilken avtale det gjelder, og at søkeren har lagt ved bekreftelse på at utdanningen er godkjent. Dersom det ikke foreligger en godkjenning, og dere skal vurdere om utdanningen tilfredsstiller kravene i avtalen, må dere beskrive hvilke krav dere vurderer søknaden mot, og om dere anser at de er tilfredsstillende oppfylt Praksisavtaler Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-1 (4) For utdanninger med praksis skal det foreligge avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Merknad: Praksis er en metode for læring der en student deltar i ordinære arbeidsoppgaver i arbeidslivet for å oppnå et bestemt læringsutbytte. NOKUT gir veiledning om praksisavtalenes innhold. Se mal for praksisavtale, studieplan, liste over aktuelle praksissteder og eventuelle inngåtte praksisavtaler, samarbeidsavtaler med praksissteder eller intensjonsavtaler. Dette kravet er kun aktuelt hvis fagskolen har praksis som en del av utdanningen. Det er ikke et generelt krav fra NOKUT at alle høyere yrkesfaglig utdanninger skal ha praksis, men dere kan godt stille det som et krav, hvis dere mener det er nødvendig for at utdanningen skal ha høy kvalitet eller for at studentene skal oppnå læringsutbyttet for utdanningen. Hvis utdanningen ikke har praksis, og dere mener det må eller bør være praksis i utdanningen, skal dette påpekes i vurderingen knyttet til fagskoletilsynsforskriftens 3-4 (2). I søknaden skal det legges ved mal for praksisavtale. Praksisavtalen bør: inneholde bestemmelser om eksterne praksisveilederes kompetanse og kapasitet regulere fagskolens og praksisveileders oppfølging og veiledning av studentene beskrive praksisens læringsutbytte, omfang, eventuelle arbeidskrav i praksisperioden og hvilke vurderingsformer som benyttes. Denne informasjon bør også gis i studieplanen. Søkeren skal også legge ved en liste over aktuelle praksissteder med en angivelse av hvem de har inngått avtale med og hvem som skal kontaktes. Likeledes kan de laste opp inngåtte praksisavtaler, samarbeidsavtaler med praksissteder eller intensjonsavtaler. For utdanninger som gis nettbasert kan det være vanskelig å få til avtaler/intensjonsavtaler, ettersom utdanningen ikke er lokalisert på et klart geografisk sted. Det er derfor viktig at dere utøver et fornuftig skjønn. Det er flere krav som omhandler eller berører praksis. Praksisveileders kompetanse skal vurderes i 3-5 (2), veiledningen og oppfølgingen i praksis og selve praksisopplegget (inkludert læringsutbytte, arbeidskrav og omfang) i 3-4 (2), og vurderingsordningen i 3-6 (1). Her skal dere kun vurderer praksisavtalens utforming, selve praksisstedene og eventuelle avtaler. Under dette kravet anbefaler vi at dere beskriver hva praksisavtalen inneholder av informasjon, og vurderer om den regulerer de forholdene som er vesentlige for å sikre at studentene får praksis av god kvalitet. Beskriv videre hva fagskolen har lagt ved av informasjon om aktuelle praksissteder, inngåtte samarbeidseller intensjonsavtaler og så videre. Vurder om dere mener praksisstedene de har oppgitt er egnede i forhold til læringsutbyttet studentene skal oppnå i praksis. Vurder også om de eventuelle avtalene søker har om praksisplasser er utformet slik at det er sannsynlig at praksis kan gjennomføres som planlagt. Det er fagskolers ansvar å sikre at alle studenter har en tilfredsstillende praksisplass, og at de har mulighet til å oppnå læringsutbyttet i praksis. OBS! Det er en forskjell mellom «praksis» og «praktiske undervisningsformer». Mange fagskoler har mange praktiske elementer i sin utdanning som foregår på institusjonens lokaler, som for eksempel øvelser i laboratorier, simulatorer og så videre. Dette regnes ikke som praksis, men som undervisningsformer og læringsaktiviteter. Disse skal beskrives i vurderingen knyttet til fagskoletilsynsforskriftens 3-4 (2). 11

14 3.1.5 Studiepoeng og arbeidsmengde Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-1 (5) og (6) (5) Utdanningen skal ha et omfang av 30, 60, 90 eller 120 studiepoeng. (6) Det totale antall arbeidstimer for studentene skal normalt være mellom timer per år. Merknad: (6): Kravet skal sikre at studentene har forutsigbar arbeidsbelastning. Totalt antall arbeidstimer for studentene omfatter all lærerstyrt veiledning/undervisning, praksis og beregnet egenarbeid for studentene. NOKUT gjør unntak i de tilfeller arbeidsomfanget er regulert i annen lov eller forskrift. Se søknaden og studieplanen. NOKUT kontrollerer at utdanningens omfang er angitt til å ligge innenfor rammen av arbeidstimer per år. Dere må vurdere om det søkeren oppgir er realistisk. Det skal fremgå av studieplanen hvor mange studiepoeng (stp.) hvert emne tilsvarer, hvor mange arbeidstimer dette omfatter for studentene, samt hvordan arbeidstimene fordeles mellom undervisning/veiledning og egenarbeid med mer. Beskriv hvordan fagskolen synliggjør omfanget på studiet som helhet og de enkelte emnene i studiet. Vurder om fagskolen beskriver omfanget på en måte som gjør at dere kan ta stilling til kravet, og slik at studentene får en forutsigbar og god studiesituasjon. Vurder også om omfanget virker rimelig med tanke på det læringsutbyttet som skal oppnås og på utdanningens innhold og oppbygning. Eksempler på forhold som de sakkyndige må ta tak i: En søker har oppgitt at utdanningen har 60 stp. og timer. Dere klarer ikke å lese ut av søknaden hvorfor søker har havnet på dette timeantallet. En søker har oppgitt at utdanningen har 60 stp. og timer. Dere finner at utdanningen umulig kan ta mer enn timer En søker har oppgitt at utdanningen har 60 stp. og timer. Dere finner at utdanningen umulig kan ta mindre enn timer. Dere mener utdanningen er kortere enn 750 timer eller lengre enn timer. Utdanningen faller da utenfor rammene fagskoleloven gir (et halvt til to år). Dere mener utdanningen er mellom 750 timer og timer, men utenfor hva det er søkt akkreditering for. Dere må vurdere at kravet ikke er tilfredsstillende oppfylt, men institusjonen kan senere få akkreditering dersom utdanningens lengde endres til det omfanget den faktisk tilsvarer. For eksempel: Hvis en fagskole søker om akkreditering av en utdanning på 120 stp., og dere vurderer omfanget til å være timer, vil vi kunne akkreditere utdanningen som 90 stp. (mellom og timer). 3.2 Læringsutbytte ( 3-2) Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-2 Utdanningen skal gi ett samlet læringsutbytte som er relevant for yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som studentene oppnår etter fullført utdanning, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Merknad: Det er viktig at den yrkeskompetansen studentene oppnår blir godt kommunisert både til studenten og til arbeidslivet gjennom læringsutbyttebeskrivelsen. At utdanningen skal være relevant for yrkesfeltet innebærer at innholdet må være i tråd med det yrkesfeltet etterspør. Læringsutbyttet må oppdateres i takt med utviklingen i yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal være på nivå 5 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Fagskolen må angi om utdanningen tilhører kategorien «fagskole 1» eller «fagskole 2». Se søknad, studieplan, et eventuelt vedlegg som beskriver den indre sammenhengen i utdanningen. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) er en systematisk beskrivelse av nivåene, og oppnådd kompetanse for nivåene, i det norske utdanningssystemet. Det viser også progresjon og sammenheng med arbeidsliv og samfunnsliv. Nivåene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er henvist til nivåene i det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF). Målet med kvalifikasjonsrammeverk (både nasjonale som NKR, og det europeiske EQF) er å gjøre utdanningssystemene mer forståelige både nasjonalt og internasjonalt, og å gjøre de ulike kvalifikasjonene mer forståelige for yrkeslivet og samfunnet generelt. Videre skal kvalifikasjonsrammeverk legge til rette for å øke mobiliteten innenfor og mellom land, bidra til fleksible læringsveier og dermed styrke livslang læring. Se her for mer informasjon: Lenke til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Hva er læringsutbytte og hvordan skal en læringsutbyttebeskrivelse være? 12

15 Et læringsutbytte er en beskrivelse av hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Læringsutbyttet beskriver de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som alle studentene skal ha oppnådd etter endt utdanning. Karakterer kan brukes til å vise i hvor stor grad læringsutbyttet er oppnådd. Læringsutbyttet skal altså være målbart. Læringsutbyttebeskrivelsen skal være fagspesifikk. Det innebærer at den skal være tilpasset utdanningen det søkes akkreditering for, og vise hvilke kvalifikasjoner studenten har etter endt utdanning. Dere skal kontrollere at læringsutbyttebeskrivelsen er forståelig for studenter, arbeidsliv og samfunnet generelt. Utdanningen skal ha én overordnet læringsutbyttebeskrivelse. Læringsutbyttebeskrivelsen skal inneholde nivåbeskrivelser (i NKR markert som kulepunkter) innenfor alle de tre kategoriene (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse). Beskrivelsen skal dekke alle de nivåbeskrivelsene i NKR som er relevante for utdanningen. For fagskoleutdanning skal læringsutbyttebeskrivelsen være på nivå 5 i NKR. Nivå 5 er delt i «fagskole 1» og «fagskole 2». Hensikten med nivåbeskrivelsene er å kunne kontrollere om utdanningen er på riktig nivå. Fagskolen bør derfor ha benyttet kjerneuttrykk fra beskrivelsene på nivå 5 i de generelle læringsutbyttebeskrivelsene i NKR, for eksempel «ha kunnskap om» «kan kartlegge» og så videre. Det viktigste er at dere kontrollerer om nivået er riktig. På nivå 6 i NKR skal studentene etter endt utdanning for eksempel «ha bred kunnskap» og «kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker». Dette antyder at kunnskapen og ferdighetene er på et annet og høyre nivå enn den på nivå 5. Det er imidlertid ikke et krav at nivåbeskrivelsene skal være beskrevet nøyaktig i tråd med NKR nivå 5. En utdanning kan ha elementer i seg som ligger på et lavere nivå eller på et høyere nivå. Læringsutbyttebeskrivelsen skal være «best fit», det vil si at læringsutbyttet samlet sett skal ligge på nivå 5.1 eller 5.2. Dersom det samlede læringsutbyttet ligger på feil nivå, kan dere ikke oppsummere at læringsutbyttebeskrivelsen er beskrevet på en tilfredsstillende måte. I henhold til NKR skal alle utdanninger med varighet på to år på fulltid (120 studiepoeng) være «fagskole 2». Utdanninger med varighet på ett år og mindre ( 60 studiepoeng) skal være «fagskole 1». Når det gjelder utdanninger på 90 studiepoeng, skal dere vurdere om utdanningen tilhører «fagskole 1» eller «fagskole 2». Begrunn vurderingen godt. I søknaden skal søker ha svart på hvorfor de mener utdanningen tilhører «fagskole 1» eller «fagskole 2». Hva skal dere vurdere? Vi foreslår at dere limer inn hele læringsutbyttet som søkeren har beskrevet i søknaden. Dette fordi det vil gi leserne av rapporten god innsikt i hva utdanningen omhandler. I dette kravet er det flere sentrale momenter som må vurderes. Er læringsutbyttet relevant for yrkesfeltet? o Har en student den kompetansen som yrkesfeltet har behov for etter endt utdanning? o Vil studenten kunne gå ut i arbeid uten ytterligere generelle opplæringstiltak? o Er læringsutbyttet oppdatert med hensyn til utviklingen innen yrkesfeltet? Er læringsutbyttet beskrevet på en god måte? o Kommer læringsutbyttet tydelig frem i studieplanen, slik at studentene kan kontrollere at de får den utdanningen de er lovet? o Er det samsvar mellom den læringsutbyttebeskrivelsen som står i søknaden og den som står i studieplanen? o Er læringsutbyttet beskrevet som den kompetansen studenten har oppnådd og ikke som læringsmål? o Er læringsutbyttet så konkret at studentens yrkeskompetanse kommer tydelig frem? o Er læringsutbyttebeskrivelsen forståelig for studenter, arbeidsgivere og andre (dvs. fagspesifikk)? o Vil en arbeidsgiver som ser studentens vitnemål ha tilstrekkelig informasjon om hva studenten kan, vet og er i stand til å gjøre etter endt utdanning? Er læringsutbyttet realistisk? o Lover fagskolen mer enn det som er gjennomførbart? I noen tilfeller er læringsutbyttet urealistisk høyt. o Hvis læringsutbyttet er for lite ambisiøst, det vil si at det finnes utdanninger på vgo-nivået som har mer eller mindre det samme læringsutbyttet, eller for ambisiøst, ved at de tilsvarer læringsutbyttet på bachelor-, master- eller ph.d.-nivå, må dette komme tydelig frem i vurderingen. Følger læringsutbyttet det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket? o Er nivåbeskrivelsene plassert i riktig kategori (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse)? o Dekker beskrivelsen de relevante nivåbeskrivelsene i NKR. o Er læringsutbyttet på nivå 5? Og tilhører det «fagskole 1» eller «fagskole 2»? 13

16 3.3 Utdanningens innhold og oppbygning ( 3-3) Utdanningens navn Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-3 (1) Utdanningens navn skal være dekkende for innholdet og det læringsutbyttet utdanningen gir. Se søknad og studieplan. Oppgi navnet på utdanningen og beskriv kort hvordan søkeren selv begrunner at navnet er dekkende og relevant for innholdet i utdanningen. Vurder om navnet er dekkende for innholdet og det læringsutbyttet utdanningen gir. Det kan være lurt å gjøre en vurdering av utdanningens navn etter at dere har vurdert de øvrige kravene. På den måten vil dere ha bedre oversikt over utdanningen og dermed bedre forutsetninger for å vurdere om navnet er dekkende og relevant. Til orientering anbefaler ikke NOKUT navn som inneholder begrepet «fagskoleutdanning» eller som indikerer utdanningslengde. Disse elementene er beskrivelser av utdanningen. Fagskolen kan bruke fagskoleutdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning i sin markedsføring, men det skal ikke være en del av utdanningens navn. Hvordan kan dere begrunne vurderingen av utdanningens navn? Hvis dere mener navnet er tilfredsstillende fordi navnet allerede er etablert i sektoren, holder det med at dere kort uttrykker det. Hvis dere mener navnet er tilfredsstillende av andre årsaker, må dere skrive hvorfor. Hvis dere mener navnet ikke er tilfredsstillende må dere skrive hvorfor. Vanlige årsaker er at o navnet er allerede etablert, men med en annen forståelse o navnet lover mer enn det det kan holde o navnet lover mindre enn det utdanningen går ut på, eks. navnet kalles «fagutdanning», som er et begrep som benyttes i videregående opplæring o begrepet «fagskole» og/eller utdanningslengden er en del av navnet Hvis navnet ikke er tilfredsstillende, er det fornuftig å gi et eksempel på hva som ville vært tilfredsstillende Utdanningens innhold og emner Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-3 (2) og (3) (2) Utdanningens innhold skal være egnet for å nå læringsutbyttet. (3) De ulike emnene skal til sammen bidra til at studentene oppnår utdanningens totale læringsutbytte. Merknad: (2): Det faglige innholdet omfatter teoretiske og praktiske læringsaktiviteter. Eventuell praksis skal beskrives i studieplanen som ethvert annet faglig emne. (3): 3-3 (3): I studieplanen skal læringsutbyttet for hvert emne beskrives. Læringsutbyttet for alle emnene i utdanningen skal føre til at det samlede læringsutbyttet for utdanningen oppnås, jf Kommentar fra NOKUT på «Utdanningens innhold»: Se søknad og studieplan. Studieplanen skal beskrive innholdet i utdanningen. Hvordan innholdet i utdanningen skal presenteres i studieplanen fremgår av 3-4 (4) og skal vurderes der. Beskriv kort innholdet i utdanningen, og vurder om utdanningen dekker de relevante elementene, eller om det er emner eller elementer som mangler eller som er overflødige. Dere skal vurdere om det er sannsynlig at studentene kan nå læringsutbytte gjennom den planen søkeren presenterer. Det er naturlig at dere også vurderer litteraturen i denne paragrafen. Dette kravet henger også sammen med 3-3 (4) og 3-4 (2). Det kan være hensiktsmessig å vurdere 3-3 (3) før dette kravet. Kommentar fra NOKUT på «Utdanningens emner»: Se søknad, studieplan og et eventuelt vedlegg som beskriver den indre sammenhengen i utdanningen. Det totale læringsutbyttet for utdanningen skal oppnås gjennom emnene. Læringsutbyttebeskrivelsene for emner trenger ikke inneha nivåbeskrivelser fra alle de tre kategoriene. Noen emner kan for eksempel gi bare kunnskap, mens andre gir ferdigheter og generell kompetanse. Fagskolen skal vise i studieplanen hvordan emnene henger sammen, og skal beskrive og begrunne sammenhengen i søknaden. Skriv kort hvordan fagskolen beskriver sammenhengen mellom det overordnede læringsutbyttet og læringsutbyttet for hvert emne. Vurder om sammenhengen er tydelig og om studentene vil oppnå læringsutbyttet for utdanningen 14

17 ved hjelp av de oppgitte emnene. Vurder om det er emner eller temaer som mangler eller som er overflødige. I søknaden skal fagskolen også kort begrunne valg av emner og redegjøre for hvorfor eventuelle andre sentrale emner er utelatt. Vi har også anbefalt fagskolene å utarbeide en tabell som viser sammenhengen mellom det overordnede læringsutbyttet for studiet og emnene i studiet for å kontrollere den indre sammenhengen i utdanningen. Dette er imidlertid ikke et absolutt krav fra NOKUT Studieplanen Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-3 (4) Studieplanen skal tydelig vise utdanningens innhold og oppbygning. Merknad: Utdanningens innhold og gjennomføring skal fremgå av studieplanen. Oppbygningen og strukturen av utdanningen skal bidra til at det totale læringsutbyttet oppnås. NOKUT gir veiledning om studieplanens utforming. Se studieplan og eventuelle vedlegg. For at studentene skal ha gode vilkår (som er et av fagskolelovens formål) skal den informasjonen studentene får i studieplanen kvalitetssikres. Studieplanen bør inneholde: utdanningens navn opptakskrav omfang (studiepoeng) og forventet arbeidsmengde (for utdanningen som helhet og for hvert emne) oppbygning/organisering av utdanningen læringsutbyttebeskrivelser og faglig innhold for utdanningen som helhet læringsutbytte og faglig innhold for hvert emne, inkludert eventuell praksis (se 3-4(2)) beskrivelse av den indre sammenhengen i utdanningen (se 3-3 (3)) undervisningsformer og læringsaktiviteter (se 3-4) arbeidskrav og vurderingsordninger litteraturliste/læremidler Oppbygningen skal vise hvilke emner utdanningen består av og progresjonen fra semester til semester. For at studentene skal vite hvordan utdanningen gjennomføres, må det fremgå både hvilke undervisningsformer og hvilke vurderingsformer som benyttes i de ulike emnene. Dette er særlig viktig dersom utdanningen gis som en kombinasjon av stedbasert og nettbasert undervisning. Arbeidskrav er det som skal til for å oppnå de faglige kravene for utdanningen. Alle arbeidskrav må være bestått for å gjennomføre utdanningen/få avsluttende vurdering. I noen tilfeller stiller fagskolen vilkår for å få avsluttende vurdering som går ut over arbeidskrav. Det kan for eksempel være krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Dersom det stilles vilkår ut over arbeidskravene må det fremkomme av studieplanen. Studentene skal vite hvordan arbeidskravene vurderes, og hvordan de ulike oppgavene og innleveringene vektes. I oversikten over pensum bør søkeren benytte en etablert standard for litteraturhenvisninger, og angi antall sider fra hver kilde. Beskriv kort hvordan studieplanen er bygget opp og om den inneholder alle elementene som er beskrevet i kulepunktene over. I tillegg skal dere vurdere om studieplanen er forståelig, om den gjøres kjent for studentene på en hensiktsmessig måte og om den omfatter all den informasjonen studentene bør ha. 15

18 3.4 Undervisningsformer og læringsaktiviteter ( 3-4) Veiledning og oppfølging Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-4 (1) Utdanningen skal ha et pedagogisk opplegg som sikrer god veiledning og oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Merknad: Det pedagogiske opplegget skal være tilpasset utdanningen og omfatte undervisningsformer og læringsaktiviteter, alle typer veiledning og vurdering av studentene. Praksisordningen omfattes av denne bestemmelsen. Se søknad, studieplan og mal for praksisavtale. Det pedagogiske opplegget skal utformes med bakgrunn i hva som skal til for at studentene oppnår læringsutbyttet for utdanningen. I søknaden skal søker beskrive hvordan de følger opp og veileder studentene både som gruppe og individuelt. Beskrivelsen skal omfatte hvor store ressurser som er avsatt til veiledning og oppfølging og hvordan kontakten mellom student og lærer foregår. For nettbasert utdanning skal fagskolen gi informasjon om responstiden for lærers tilbakemelding på en forespørsel. Veiledning og oppfølging i praksis skal ikke vurderes her, men under 3-4 (2). Dersom veiledningen i praksis ikke er god nok, viser dere til vurderingen i 3-4 (2) og konkluderer også her med at kravet ikke er tilfredsstillende oppfylt. Veiledning henviser til faglig veiledning, og omfatter for eksempel tilbakemelding på oppgaver og så videre. Oppfølging av studentene omfatter også forhold rundt utdanningen og studiesituasjonen, som for eksempel fravær, individuell tilrettelegging av studiesituasjonen, muligheter for studieveiledning og yrkesveiledning med mer. Nettbasert utdanning skal inneholde toveiskommunikasjon både mellom lærer og student, og studenter imellom. Beskriv kort det pedagogiske opplegget og vurder om det i tilstrekkelig grad sikrer veiledning og oppfølging av studentene. Skriv hvorfor dere mener veiledningen og oppfølgingen av studentene er god nok eller ikke. Dersom utdanningen gis både stedbasert og nettbasert, må dere kontrollere at den veiledningen og oppfølgingen som gis bidrar til at studentene får utdanning av tilsvarende kvalitet Undervisningsformer og læringsaktiviteter Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-4 (2) Undervisningsformer og læringsaktiviteter, herunder eventuell praksis, skal være tilpasset læringsutbyttet som skal oppnås. Merknad: Det pedagogiske opplegget skal være tilpasset utdanningen og omfatte undervisningsformer og læringsaktiviteter, alle typer veiledning og vurdering av studentene. Praksisordningen omfattes av denne bestemmelsen. Se søknad og studieplan. Undervisningsformer og læringsaktiviteter Undervisning omfatter i denne sammenhengen de aktiviteter der det foregår en faktisk interaksjon mellom lærer og student. I uttrykket læringsaktiviteter settes det fokus på studentens rolle i læringsprosessen, og det henviser til aktiviteter som stimulerer til læring. Læringsaktiviteter er en samlebetegnelse for ulike metoder og arbeidsmåter, og omfatter selvstendig arbeid med oppgaver, gruppearbeid, kollokvier, praksis, blogger, diskusjonsforum på nett med mer. Uttrykket læringsaktiviteter kan i videste forstand også omfatte undervisningsformer, men vi har valgt å bruke både «undervisningsformer» og «læringsaktiviteter» for at søkeren skal synliggjøre all den aktiviteten de legger opp til og som stimulerer til læring. I NOKUTs søkerveiledning skriver vi at undervisningsformene og læringsaktivitetene bør være varierte og involvere og ansvarliggjøre studentene. Vi skriver videre at institusjonen bør legge til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen. NOKUT har ikke noen overordnede retningslinjer for hvor stor andel undervisning eller andre læringsaktiviteter en utdanning bør ha. Dette er en vurdering dere gjør. Dersom institusjonen bruker læringsplattformen til mer enn å formidle informasjon og administrere innleveringer, skal dere også vurdere om de læringsaktivitetene som foregår på læringsplattformen er tilpasset læringsutbyttet. Dette er særlig viktig dersom læringsplattformen benyttes i forbindelse med veiledning og oppfølging av studentene. 16

19 Beskriv kort hvilke undervisningsformer og læringsaktiviteter søkeren legger opp til i utdanningen. Vurder om de undervisningsformer og læringsaktiviteter som er valgt er de mest tjenlige for at studentene skal oppnå forventet læringsutbytte. Burde institusjonen ha vektlagt de ulike læringsaktivitetene annerledes eller valgt andre læringsaktiviteter for å oppnå læringsutbyttet? Dere bør ha et særlig blikk for om undervisningsformene og læringsaktivitetene er tilpasset de ferdighetene og den generelle kompetansen studentene skal ha etter endt utdanning. Praksis Dersom utdanningen har praksis skal denne vurderes under dette punktet. Det skal gå klart frem av studieplanen hvilket læringsutbytte studentene skal oppnå i praksis, og på hvilken måte praksisen skal bidra til at studentene oppnår det. Dersom læringsutbyttet for praksis ikke er tilfredsstillende, skal dette kommenteres også under 3-3 (3) som omhandler de ulike emnene. Ved noen fagskoler gjennomfører studentene spesielle oppgaver mens de er i praksis, og ved andre skriver studentene refleksjonsnotat og logg. Ved noen fagskoler får studentene et spesielt utviklingsprosjekt som skal gjennomføres på arbeidsplassen. Det må fremgå hvilke arbeidskrav som stilles til studentene i praksisperioden og hvordan praksis vurderes. Dersom en student har praksis på egen arbeidsplass, er det viktig at institusjonen i samarbeid med arbeidsplassen og studenten definerer når han/hun er i praksis, og når han/hun er i vanlig arbeid. Tilstrekkelig faglig veiledning er avgjørende for at studentene skal kunne reflektere over det de erfarer i praksis. Eksterne praksisveilederes kompetanse skal vurderes i 3-5 (2). Veiledningen i praksis kan dere vurdere her. Dersom denne ikke er tilfredsstillende, bør imidlertid heller ikke 3-4 (1) være tilfredsstillende oppfylt. Beskriv kort hvordan praksis er lagt opp, og vurder om praksisopplegget er tilfredsstillende eller ikke. Sentrale elementer i vurderingen er: om læringsutbyttet av praksis er tydelig definert og om det er hensiktsmessig om lengden, tidspunktet(ene) og periodiseringen er hensiktsmessig om studentene får god nok oppfølging av godt nok kvalifisert personell om vurderingen av studentene er tilfredsstillende Hvis utdanningen ikke har praksis, og dere mener det må eller bør være det, må dere forklare hvorfor i denne vurderingen. NOKUT utga i august 2012 rapporten «Praksis i fagskoleutdanningene» som belyser ulike forhold ved praksis i fagskoleutdanning. Se for mer informasjon. 3.5 Fagmiljøet tilknyttet utdanningen ( 3-5) Undervisningspersonalets sammensetning og kompetanse Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-5 (1) Undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse skal være tilpasset utdanningen slik den er beskrevet i studieplanen. Undervisningspersonalet må samlet ha følgende kompetanse: a) Formell utdanning minst på samme nivå som det undervises i, innen det aktuelle fagområdet eller nærliggende fagområder. For nye fagområder der det ennå ikke tilbys tertiær utdanning, kan langvarig yrkespraksis erstatte formell utdanning. b) Pedagogisk kompetanse relevant for utdanningen. Minst én person skal ha formell pedagogisk utdanning og erfaring, og et særlig ansvar for utdanningens pedagogiske opplegg. c) Digital kompetanse relevant for utdanningen. d) Relevant og oppdatert yrkeserfaring. Merknad: a) Fagskolen vurderer om langvarig yrkespraksis kan erstatte formell utdanning innen det aktuelle fagområdet. d) Yrkeserfaringen skal være oppdatert for å sikre at utdanningen til enhver tid er relevant for utviklingen innen yrkesfeltet. Se søknad, kravspesifikasjon over undervisningspersonell. Kravspesifikasjon Søkeren skal ha lagt ved en kravspesifikasjon over hvilke kvalifikasjoner undervisningspersonalet, sensorer og eventuelle praksisveiledere skal ha. Se derfor også Praksisveiledere og Sensorenes 17