NOKUTs tilsynsrapporter Mjølkeproduksjon og driftsledelse

Transkript

1 NOKUTs tilsynsrapporter Mjølkeproduksjon og driftsledelse Chr. Thams fagskole Mars 2015

2 Tilbyder/Utdanningssted: Utdanningstilbudets navn: Christian Thams fagskole / Skjetlein grønt kompetansesenter Mjølkeproduksjon og driftsledelse Nivå/fagskolepoeng: 60 Undervisningsform: Sakkyndige: Stedbasert Hans Christian Endrerud Knut Torgeir Blystad Dato for vedtak: NOKUTs saksnummer 14/521

3 Forord Fagskoleutdanning er yrkesrettet utdanning som bygger på fullført videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Fagskoleutdanning har et omfang på minst et halvt år og maksimalt to år som heltidsutdanning. Betegnelsen fagskoleutdanning er beskyttet gjennom fagskoleloven. For å kunne bruke betegnelsen fagskoleutdanning, må utdanningstilbudet være godkjent av NOKUT. Vurderingsprosessen starter med at en tilbyder søker NOKUT om godkjenning av et utdanningstilbud. Søknaden blir først gjenstand for en innledende vurdering, for å avklare om forutsetningene er til stede for videre behandling jevnfør fagskoletilsynsforskriften 3-1NOKUTs «Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning», kapittel 4. I den innledende vurderingen ser NOKUT blant annet på om styringsordning og reglement er tilpasset utdanningstilbudet og om tilbyder har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring. Søknader som tilfredsstiller forutsetningene for behandling blir videre vurdert av eksterne, uavhengige sakkyndige oppnevnt av NOKUT. De sakkyndige vurderer søknaden opp mot de faglige kravene i fagskoletilsynsforskriften likeverdige faglige kriterier nedfelt i NOKUTs retningslinjer, kapittel 7. Til den sakkyndige vurderingen har NOKUT oppnevnt: Agronom Knut Torgeir Blystad Førsteamanuensis Hans Christian Endrerud, Høgskolen i Hedmark Når de sakkyndige har funnet at ett eller flere av de faglige kriteriene ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte, sendes et utkast til tilsynsrapport (kapittel 3 i denne rapporten) til tilbyder for kommentarer. Tilbydere kan da påpeke mangler eller misforståelser i de sakkyndiges innstilling. NOKUT tillater i tillegg mindre justeringer. De sakkyndige vurderer tilbakemeldingen fra tilbyder, før NOKUT konkluderer og fatter endelig vedtak. I denne rapporten er alle vurderingene som danner grunnlag for godkjenningen samlet. Tilbyder plikter å gjennomføre utdanningstilbudet slik det fremgår av denne rapporten og søknaden som ligger til grunn. Studenter kan lese rapporten for å få inntrykk av hvilken utdanningskvalitet de kan forvente. Yrkeslivet og andre samfunnsgrupper kan også orientere seg om den sluttkompetansen studentene sitter igjen med, og innholdet i utdanningen. NOKUT, 16. mars 2015 Terje Mørland direktør i

4 Innhold 1 Informasjon om søkeren Informasjon om tilbyder og utdanningen Innledende vurdering Oppsummering Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1) etter innledende vurdering Sakkyndig vurdering av utdanningen Oppsummering Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1) Læringsutbytte ( 3-2) Utdanningens innhold og oppbygning ( 3-3) Undervisningsformer og læringsaktiviteter ( 3-4) Fagmiljøet tilknyttet utdanningen ( 3-5) Eksamen og sensur ( 3-6) Infrastruktur ( 3-7) etter sakkyndig vurdering Tilsvarsrunde Søkerens tilbakemelding Sakkyndig tilleggsvurdering Endelig konklusjon fra sakkyndig komité NOKUTs tilleggsvurdering NOKUTs endelige vurdering Vedtak Dokumentasjon Vedlegg 1: ii

5 1 Informasjon om søkeren 1.1 Informasjon om tilbyder og utdanningen Christian Thams fagskole søkte NOKUT 15. september 2014 om godkjenning av mjølkeproduksjon og driftsledelse som fagskoleutdanning. Utdanningen er på 60 fagskolepoeng som gis på deltid over 2 år. Undervisningen vil gis ved ORME fagskole, Skjetlein Grønt kompetansesenter, og det er søkt godkjenning for inntil 24 studenter. Søker har allerede mange godkjente fagskoleutdanninger. NOKUT har gjennomgått søkers hjemmesider, Tilbyder gir informasjon om utdanningen som de har søkt godkjenning for på hjemmesidene. Informasjonen er delvis i samsvar med søknadens innhold og godkjenningsstatus i NOKUT. Informasjonen er ikke oppdatert og det står at planlagt undervisningsstart er høsten Tilbyder må sørge for at hjemmesidene til enhver tid er oppdatert med hensyn til studietilbudene som gis. Det som står på hjemmesidene om fagskoleutdanninger er ikke tydelig på utdanningenes godkjenningsstatus. Det gis informasjon om utdanningene vann og avløp og silisiumteknologi, disse fremgår også av den vedlagte årsrapporten 1 som utdanninger godkjent av NOKUT. Vi kan ikke finne at disse utdanningene er godkjente av NOKUT. Korrekte opplysninger må fremgå av nettsidene. 2 Innledende vurdering Teksten i dette kapittelet er NOKUTs administrative vurdering av de grunnleggende forutsetningene som må være oppfylt for kunne tilby fagskoleutdanning. Noen av kravene vurderes både av NOKUTs administrasjon, og den sakkyndige komiteen. Der det forekommer «vi» i kapittel 2, er det et uttrykk for NOKUTs administrasjon. Paragrafene i parentes i overskriftene henviser til tilsvarende paragrafer i fagskoletilsynsforskriften. Teksten i boksene er fra fagskoletilsynsforskriften. Fra og med søknadsrunden med frist 15. februar 2014, vurderer vi om utdanninger oppfyller kravene i forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften). Vi vurderer også tilbyders kvalitetssikringssystem, styringsordning og reglement i lys av den nye forskriften, selv der tilbyder har fått dette godkjent før forskriften trådde i kraft. Vi gjør oppmerksom på at vurderingen av tidligere godkjente kvalitetssikringssystem, styringsordninger og reglement vil være begrenset. NOKUT kan derfor senere påpeke feil og mangler dersom vi ved et fremtidig gjennomsyn avdekker det, selv om vi i denne søknadsrunden skulle finne at kvalitetssikringssystem, styringsordninger og/eller reglement tilfredsstiller kravene. 1 Der som prosessteknikk, vann og avløp og prosessteknikk, silisiumteknologi 1

6 2.1 Oppsummering I våre vurderinger av de grunnleggende forutsetningene har vi funnet forhold som må utbedres. Vi har likevel sendt søknaden videre til vurdering av sakkyndige. Noen av forholdene må rettes opp i løpet av søknadsrunden, og noen må tilbyder sørge for å oppfylle ved fremtidige søknader, jf. konklusjonen etter innledende vurdering (2.3). Tilbyder må sørge for å oppfylle kravene på en tilfredsstillende måte ved fremtidige søknader, ellers vil disse bli avslått. Vi viser til NOKUTs Veiledning til fagskoletilsynsforskriften og Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning for hjelp til å oppfylle kravene. Vi anbefaler for øvrig tilbyder å også oppfylle bør-punktene som fremkommer av denne innledende vurderingen. 2.2 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1) Krav i fagskoleloven med forskrifter (1) Krav i fagskoleloven med forskrifter skal være oppfylt. NOKUT vurderer følgende krav: a) Grunnlag for opptak. Grunnlaget for opptak skal være relevante kvalifikasjoner på nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Søkere har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for opptak til en utdanning på grunnlag av realkompetanse. b) System for kvalitetssikring c) Organisasjon og ledelse. Det er tilbyders styre som er ansvarlig for utdanningen. d) Studentenes læringsmiljø og rettigheter. e) Vitnemål. f) Reglement. Reglementet skal fastsette studentenes rettigheter og plikter, og være utformet slik at det sikrer lik og upartisk behandling. g) Klageinstans. Styret selv fastsetter regler for klagebehandling. Minst én student skal være medlem i klageinstansen. Vurdering Grunnlag for opptak Det ordinære opptakskravet er beskrevet i studieplanen som i søknaden. Opptak på bakgrunn av realkompetansevurdering er imidlertid ikke beskrevet like detaljert i studieplanen som i søknaden. Detaljene i søknaden synes hensiktsmessig å inkludere i studieplanen. Bestemmelsene om opptak på bakgrunn av realkompetanse bør være så godt beskrevet i studieplanen/reglementet at en søker forstår om han/hun har mulighet til å få opptak eller ikke. Det fremgår at realkompetansen vurderes opp mot det formelle opptakskravet. Tilbyder må konkretisere hva som menes med «vurderingen baseres på gjeldende utdanningsprogram for utdanningen». Bestemmelser rundt realkompetansevurdering og klagebehandling er beskrevet i reglementet. Grunnlaget for opptak ansees å være relevante kvalifikasjoner på nivå 4 for opptak til utdanningen. 2

7 System for kvalitetssikring Systembeskrivelsen Tilbyder fikk sitt system for kvalitetssikring godkjent av NOKUT 25. juni 2010, jf. NOKUTs sak 10/140. Tilbyder fikk 10. april 2014 beskjed om at systembeskrivelsen som var vedlagt søknaden (vannteknikk, NOKUTs sak 14/127) ikke spesifikt gjaldt Christian Thams fagskole. Systembeskrivelsen oppfylte derfor ikke kravet i fagskoletilsynsforskriften 5-1 (1), om en tilstrekkelig spesifisering av ansvarsfordeling og rapporteringslinjer for kvalitetsarbeidet ved fagskolen. Vi påpekte også i vår vurdering at en årsrapport i henhold til malen, som var vedlegg til systembeskrivelsen, antakeligvis ikke ville oppfylle NOKUTs krav. Vi har nå mottatt og vurdert en ny systembeskrivelse og årsrapport, konkret utformet for Christian Thams fagskole. Tilbyders nye systembeskrivelse er et godt eksempel på at et slikt dokument ikke behøver å være veldig omfattende for å inkludere det som kreves. Det fremgår tydelig hvem som er ansvarlig for de ulike elementene i systemet og hvordan arbeidet skal gjøres fra innsamling av data til bruken av det i kvalitetsarbeidet. Et årshjul, Figur 4, gir en god skjematisk oversikt over systemet, inkludert når hvert element skal gjennomføres. Systembeskrivelsen inneholder et «styringskort» som er felles for de fylkeskommunale fagskolene i Sør-Trøndelag. Styringskortet er en tabell som presenterer hvilke måleindikatorer som berører ulike suksessfaktorer, og hvem/hva som kan si noe om det. Videre angis det i hvilket format resultatene kommer, hvilket resultat som er det ønskede målet, og hvilket resultat som anses som en kritisk nedre grense. Det oppgis i systembeskrivelsen at avvik skal medføre analyse av avviket, og ledelsen skal iverksette eller fremme forslag til tiltak. Avvik under nedre grense skal forklares for styret i årsrapporten, og forslag for å lukke avvike skal fremmes. Systembeskrivelsen er en klar forbedring fra forrige innsending. Det er imidlertid noen forhold som kan utbedres. Gjennomgående i systembeskrivelsen fremgår det at den daglige lederen for Christian Thams fagskole sitter med mye ansvar i kvalitetsarbeidet. I presentasjonen av ansvarsforhold knyttet til kvantitativ informasjon om fagskolen nevnes imidlertid: «Daglig leder for Sør-Trøndelag fagskole er ansvarlig for at det blir hentet inn pålitelig kvantitativ informasjon» Til Figur 4 oppgis det at årshjulet gjelder «Sør Trøndelag [sic] fagskole». Vi antar at det henvises til daglig leder ved Christian Thams fagskole, og at årshjulet gjelder Christian Thams fagskole. Dette må korrigeres, så det er tydelig hva som er tilfellet. Styringskortet med kvantitative indikatorer, mål og kritiske verdier synes å være et godt verktøy i kvalitetsarbeidet. Utover informasjonen om at indikatorene og verdiene utformes i samarbeid mellom de fylkeskommunale fagskolen i Sør-Trøndelag, fremgår det ikke tydelig hvordan de faktisk fastsettes. Tilbyder må i systembeskrivelsen redegjøre for hvilken prosedyre som følges i dette arbeidet. Det fremgår at det gjeldende styringskortet ble utformet i 2010, og det skal gjøres arbeid i 2015 for å eventuelt gjøre endringer. Det er ikke klart hva som ligger i dette, men det må være slik at Christian 3

8 Thams fagskole står fri til å gjøre mer regelmessige endringer dersom det skulle være hensiktsmessig. Dette bør fremgå av den nevnte prosedyren. Årsrapporten Det gis informasjon om utdanningene prosessteknikk, vann og avløp og prosessteknikk, silisiumteknologi 2, som utdanninger godkjent av NOKUT. Tilbyder, «ORME fagskole» på det tidspunktet, fikk 19. september 2006 godkjent utdanningen prosessteknikk. Vi kan imidlertid ikke finne at vann og avløp og silisiumteknologi er utdanninger som er godkjente av NOKUT. Tilbyder må redegjøre for disse utdanningene. Nesten halve dokumentet går med på å presentere fakta om fagskolens utdanningstilbud, slik som utdanningers navn, omfang og varighet. Det presenteres også hvordan undervisning foregår, hvor mange studenter som tar hver utdanning og hvor de er fra. Informasjonen og oversiktene kan være av nytte for fagskolen, men de synes ikke å være en del av kvalitetsarbeidet og vi stiller spørsmål med hvorfor de skal oppta så mye plass i årsrapporten. Oversiktene over studenter kan være hensiktsmessige som vedlegg til den kvantitative informasjonen, men tabellen under overskriften «Kvantitative størrelser» virker mer tilpasset og egnet for kvalitetsarbeidet. Det fremgår at tilbyder ikke har tilbakemeldinger fra undervisningspersonalet, sensorer eller aktører i yrkeslivet å vise til. Det er krav til tilbyder at tilbakemeldinger skal innhentes fra disse gruppene. Under overskriften «Studentundersøkelsen 2013», finner vi en fremstillingen av tilbakemeldingene fra studentene i form av kvantitative data. Tilbyder presenterer tydelig hvilke indikatorer de bruker, hvilke mål de har satt, og hva måloppnåelsen er. Tabellen følges opp med analyse av de tilfellene der resultatet krysset den kritiske grensen som tilbyder har satt. Måten informasjon knyttet til «Studentundersøkelsen 2013» er fremstilt tydelig, deretter analysert med tolkninger og så etterfulgt av tiltaksforslag, er meget tilfredsstillende. Her er et godt stykket kvalitetsarbeid. Det gjenstår fortsatt arbeid med systembeskrivelsen, men tilbyder har gjort en riktig god jobb så langt i å utforme systembeskrivelsen så den nå tilhører Christian Thams fagskole. Det fremgår ikke at systemet er tatt fullstendig og tilfredsstillende i bruk. Tilbyder må videreutvikle sitt kvalitetsarbeid og dokumentere med neste årsrapport at arbeidet gjøres slik det skal. Vi vil ta saken videre med oss i vårt tilsynsarbeid. Organisasjon og ledelse NOKUT har tidligere funnet styreordningen tilfredsstillende, jf. NOKUTs sak 10/140. Styrets sammensetning oppfyller lovens krav, og det fremgår tydelig hvordan representanter for studentene og ansatte velges, og hvilke rettigheter representantene har. Styrets ansvar for fagskoleutdanningen fremgår klart av styrevedtektene, og dekker de forholdene styret er pålagt å ta ansvar for etter fagskoleloven. 4 2 Der som prosessteknikk, vann og avløp og prosessteknikk, silisiumteknologi

9 Studentenes læringsmiljø og rettigheter Søknaden dokumenterer på en tilfredsstillende måte hvem som har ansvar for de oppgaver som er beskrevet i fagskoleloven 4, og som påvirker studentenes rettigheter. Det kommer tydelig frem at styret har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø. Vitnemål Tilbyders mal for vitnemål inneholder all nødvendig informasjon. Vitnemålet tilfredsstiller kravene i fagskoleloven med forskrifter. Navnet på utdanningen ifølge vitnemålet samsvarer ikke med navnet på utdanningen ifølge søknaden. Tilbyder må sørge for at teksten i søknadsskjemaer samsvarer med søknadens vedlegg. Dette punktet har ikke betydning for vurderingen av søknaden. Se for øvrig de sakkyndiges vurdering av utdanningens navn i krav utdanningens navn. I studieplanen står det at studentene trekkes opp i «minst en eksamen». Vitnemålet er utformet med en kolonne for eksamenskarakter, og den strekker over alle emnene i radene. Av vitnemålet kan det da se ut som om studentene ikke besto / tok eksamen i flere emner, fordi celler i kolonnen for eksamenskarakter vil være tomme. Tilbyder må sørge for et tydelig vitnemål. Dersom vitnemålet skal forbli tilnærmet slik som nå, må det i alle fall fremgå tydelig hvorfor noen celler er tomme. Reglement NOKUT har tidligere funnet reglementet tilfredsstillende, jf. NOKUTs sak 10/140. Tilbyders reglement tilfredsstiller kravene i fagskoleloven og tilhørende forskrifter. Klageinstans Det fremgår tydelig av styrereglementet at styret inkluderer en studentrepresentant med møte-, tale-, og forslagsrett i saker av betydning for gjennomføringen av godkjent fagskoleutdanning. Det spesifiseres at denne studentrepresentanten har stemmerett i klagesaker, men det nevnes ikke at studentrepresentanten skal ha personlig vara. I fagskoletilsynsforskriften stilles det krav om at det skal være en studentrepresentant med personlig vara i klageinstansen, og dette må derfor inkluderes. Nei, kravene er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må konkretisere hva som menes med at realkompetansevurderingen for opptak «baseres på gjeldende utdanningsprogram for utdanningen» i systembeskrivelsen, beskrive hvordan målene og indikatorene fastsettes korrigere teksten i systembeskrivelsen så ikke feil person og fagskole forekommer videreutvikle sitt systemet for kvalitetssikring og vise at det er tatt fullstendig og tilfredsstillende i bruk redegjøre for utdanningene prosessteknikk, vann og avløp og prosessteknikk, silisiumteknolog sørge for at teksten i søknadsskjemaer samsvarer med søknadens vedlegg i styrevedtektene, tilføre at studentrepresentanten i klageinstansen har personlig vara 5

10 Tilbyder bør tydeliggjøre at hyppigere endringer kan gjøres med styringskortet, til systemet for kvalitetssikring, dersom det er hensiktsmessig Samarbeid med yrkesfeltet (2) Tilbyder skal samarbeide med aktører i yrkesfeltet og delta i faglige nettverk som sikrer at utdanningens læringsutbytte er relevant for yrkesfeltet. Vurdering Det oppgis i søknaden at tilbyder utarbeidet studieplanen i samarbeid med sektoren, i særlig grad TINE, Nortura og Norsk Landbruksrådgivning Trøndelag. NOKUT krever at dere inngår formelle samarbeidsavtaler med aktører i yrkesfeltet. Samarbeidsavtalene skal omtale partenes ansvar og oppgaver (hva samarbeidet handler om) og det skal tydelig gjelde den aktuelle utdanningen. Vedlagt søknaden er en oversikt over alle aktørene i næringslivet og samfunnslivet som tilbyder har kontakt med, to brev og en informasjonsbrosjyre. Oversikten viser, slik tilbyder påpeker, hvilket omfang det er på samarbeid. Brevene som er vedlagt ansees som støtteerklæringer for utdanningen, med noe tilbud om assistanse til tilbyder i form av lærekrefter og rådgivning. Brosjyren beskriver hva Skjetlein grønt kompetansesenter er og hvilke aktører som er med. Ingen av de vedlagte dokumentene er formelle samarbeidsavtaler, og ingen viser samarbeidets form og innhold. Det fremgår ikke eksplisitt av dokumentene at/hvordan samarbeidet sikrer at utdanningen mjølkeproduksjon og driftsledelse har og vil holde god kvalitet. Vi har tolket det slik at tilbyder har samarbeid med relevante aktører i yrkesfeltet, om det ikke er lagt ved fullgod dokumentasjon på dette. Ved fremtidige søknader vil tilbyder måtte legge ved formelle samarbeidsavtaler. De sakkyndige vil vurdere om samarbeidet med yrkesfeltet er tilfredsstillende, jf. krav samarbeid med yrkesfeltet. Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må, ved fremtidige søknader, legge frem formelle og konkrete samarbeidsavtaler Fagskolepoeng (5) Utdanningen skal ha et omfang av 30, 60, 90 eller 120 fagskolepoeng. 6

11 Vurdering Tilbyder har oppgitt i søknaden at fagskoleutdanningen har et omfang på 60 fagskolepoeng. Dette er i henhold til kravet i fagskoletilsynsforskriften. Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte Arbeidsmengde for studentene (6) Det totale antall arbeidstimer for studentene skal normalt være mellom timer per år. Vurdering Tilbyder har oppgitt i søknaden at fagskoleutdanningen medfører 1650 arbeidstimer for studentene. Dette er innenfor rammene satt i fagskoletilsynsforskriften. Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 2.3 etter innledende vurdering Søknaden går videre til sakkyndig vurdering. Tilbyder må, før en eventuell godkjenning av den omsøkte utdanningen kan finne sted, konkretisere hva som menes med at realkompetansevurderingen for opptak «baseres på gjeldende utdanningsprogram for utdanningen» i systembeskrivelsen, beskrive hvordan målene og indikatorene fastsettes korrigere teksten i systembeskrivelsen så ikke feil person og fagskole forekommer redegjøre for utdanningene prosessteknikk, vann og avløp og prosessteknikk, silisiumteknolog i styrevedtektene, tilføre at studentrepresentanten i klageinstansen har personlig vara Følgende må-punkter har ikke innvirkning på denne søknaden, men vil måtte være oppfylt ved fremtidige søknader. Tilbyder må sørge for at teksten i søknadsskjemaer samsvarer med søknadens vedlegg vedlegge formelle og konkrete samarbeidsavtaler videreutvikle sitt systemet for kvalitetssikring og vise at det er tatt fullstendig og tilfredsstillende i bruk Tilbyder bør tydeliggjøre at hyppigere endringer kan gjøres med styringskortet, til systemet for kvalitetssikring, dersom det er hensiktsmessig. 7

12 3 Sakkyndig vurdering av utdanningen Teksten i dette kapittelet er de sakkyndiges vurdering. Der det forekommer «vi», er det et uttrykk for de sakkyndige. Paragrafene i parentes i overskriftene henviser til tilsvarende paragrafer i fagskoletilsynsforskriften. Teksten i boksene er fra fagskoletilsynsforskriften. 3.0 Oppsummering Tilbyder har i det store og hele beskrevet og utviklet et fagskolestudium som det er behov for i det norske landbruket. Moderne melkeproduksjon er i dag preget av moderne tekniske løsninger, og krever innsikt i både agronomi, husdyr og teknologi for å lykkes. Vi, som sakkyndig komité, mener at det fremlagte fagskoletilbudet er et viktig bidrag for å øke kompetansen blant melkeprodusenter i Norge, og at studiet er godt utarbeidet og fremlagt i studieplanen. Vi mener søknaden med vedlagte dokumenter gir et godt bilde av utdanningen. Vi har konkludert med at utdanningen ikke er tilfredsstillende slik den foreligger nå, men mener at det er mulig for skolen å rette opp i de forhold som vi påpeker. Tilbyder har i studieplanen satt opp emner som vi mener er riktige og relevante for personer som er knyttet til moderne melkeproduksjon under norske forhold. Siden agroteknikerutdannelsen forsvant fra norske landbruksskoler, har det vært et stort behov for utdanninger som vil gi en tilsvarende kompetanse. Dette er forsøkt oppnådd gjennom den omsøkte utdanningen. Vi håper og tror at det norske landbruket vil svare positivt på studietilbudet, ved at fagskolen mottar søknader til fagskolestudiet. I forkant av en eventuell studiestart må utdanningen godkjennes av NOKUT, og før den kan anbefales godkjent, må skolen rette opp i de forholdene som påpekes i denne rapporten. I rapporten påpeker vi blant annet at tilbyder må rette mindre skrivefeil i studieplanen, samt at de må klargjøre hva som menes med dialogpreget undervisning og tverrfaglig fokus i prosjektarbeid, og innholdet i de praktiske øvelsene. Vi ønsker også en forklaring på hva tilbyder legger i begrepet studentundervisning. Skolen må utarbeide rutiner ved sykdom hos personalet ved samlinger eller veiledning, og rutiner for å rette opp feil og mangler ved IKT-basert utstyr. Skolen har også tilgang til moderne utstyr for melkeproduksjon ved Skjetlein, og dette må fremkomme i studieplanen. Dersom tilbyder retter opp de forholdene som er påpekt, mener vi at utdanningen vil tilfredsstille kravene og gi et godt læringsutbytte for studentene, som så vil ha kompetanse til å dekke behov i samfunnet. 3.1 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1) Opptak (1) Krav i fagskoleloven med forskrifter skal være oppfylt. NOKUT vurderer følgende krav: a) Grunnlag for opptak. Grunnlaget for opptak skal være relevante kvalifikasjoner på nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Søkere har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for opptak til en utdanning på grunnlag av realkompetanse. 8

13 Vurdering Opptakskravet er todelt; både formell utdanning og realkompetansevurdering er opptaksgrunnlag. For elever fra videregående skole med naturbruksutdanning, kreves VG2 Landbruk og gartnerinæring som del av et treårig studieløp. For realkompetansevurdering, gjelder femårig relevant yrkespraksis eller skolegang som gir likeverdig kompetanse med det ordinære opptakskravet innen melkeproduksjon og driftsledelse vurdert opp mot VG3-nivå. Slik yrkespraksis må være relatert til gårdsbruk innen melk- og kjøttproduksjon. Formålet med en realkompetansevurdering er å ta stilling til om en student uten formell kompetanse har tilegnet seg de nødvendige forkunnskaper og ferdigheter på annen måte. Ved realkompetansevurdering må det fremkomme tydelig hvilke formelle faglige krav søkerens realkompetanse skal vurderes opp mot. Slik søknaden er utformet nå, er det utydelig hvilke kvalifikasjoner som kreves ved realkompetansevurdering. Bestemmelsene for realkompetansevurdering må si noe om hvilke andre typer erfaringer som anses som relevante, og som kan erstatte videregående opplæring, for eksempel annen utdanning, relevant praksis og frivillig arbeid. Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må tydeliggjøre hvilke krav som stilles til opptak på grunnlag av realkompetansevurdering Samarbeid med yrkesfeltet (2) Tilbyder skal samarbeide med aktører i yrkesfeltet og delta i faglige nettverk som sikrer at utdanningens læringsutbytte er relevant for yrkesfeltet. Vurdering Skolen har lagt frem en oversikt med mer enn ti samarbeidspartnere innen landbruksfag. Vi vurderer samarbeidspartnerne til å representere yrkesfeltet på en god måte, men kjenner ikke til det faktiske samarbeidet mellom fagskolen og disse. Vi har derfor tatt utgangspunkt i de tre dokumentene som er vedlagt søknaden, og har vurdert dem. I to brev, fra Tine Rådgiving og Medlem, og Landbrukssenteret Midt, gis løfter om å stille med lærekrefter, mens det tredje dokumentet kun er en informasjonsfolder fra Skjetlein grønt kompetansesenter. Det fremgår av søknaden at fagskolen har samarbeid med Skjetlein grønt kompetansesenter, som tydelig er et relevant faglig nettverk. Tilbyder må legge frem en formell avtale med kompetansesenteret, som konkret viser hva de samarbeider med Skjetlein om. Vi presiserer at heller ikke det fra Tine eller Landbrukssenteret Midt er formelle samarbeidsavtaler slik NOKUT krever, og tilbyder må derfor legge ved eksempler på slike. Det er viktig å tenke godt gjennom hvordan samarbeidet best kan bidra til å sikre kvaliteten i utdanningen. Samarbeidet bør omfatte både utvikling, gjennomføring og evaluering av utdanningen 9

14 og det er samarbeidet om disse forholdene som tydelig skal fremgå av formelle samarbeidsavtaler. Avtalene behøver for øvrig ikke å være økonomisk forpliktende. Bredden i skolens samarbeid med yrkesfeltet synes omfattende, men vi savner en eller flere samarbeidsavtaler med driftsenheter med moderne melkeproduksjonsbruk. Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må legge frem konkrete og formelle samarbeidsavtaler med Skjetlein grønt kompetansesenter og et utvalg av andre aktører som er i tråd med NOKUTs krav til avtalene Standarder, konvensjoner og avtaler (3) Utdanninger som reguleres av nasjonale eller internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler skal tilfredsstille kravene i disse. Det foreligger ingen nasjonale krav og eller internasjonale forpliktende avtaler som er førende for utdanningen Praksisavtaler (4) For utdanninger med praksis skal det foreligge avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Utdanningen inneholder ikke praksis Arbeidsmengde for studentene (6) Det totale antall arbeidstimer for studentene skal normalt være mellom timer per år. Vurdering Utdanningen består av 1650 timer fordelt over to år, og består av undervisning og veiledning på samlinger (524 timer), veiledning i basisgrupper (100 timer), individuell veiledning (40 timer) og selvstudier og arbeid med oppgaver/rapporter (986 timer). Videre består utdanningen av tre individuelle emner og et avsluttende prosjekt. Omfanget på disse er oppgitt slik: Driftsledelse og økonomi (21 fagskolepoeng [fap]), fôrproduksjon og beitebruk (10 fap), mjølke- og kjøttproduksjon (21 fap) og avsluttende prosjekt (8 fap). Vi mener tilbyder beskriver omfanget på en god måte, og anser at fordelingen mellom emner og fagskolepoeng gir et godt grunnlag for å oppnå læringsutbyttet. Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 10

15 3.2 Læringsutbytte ( 3-2) Utdanningen skal gi ett samlet læringsutbytte som er relevant for yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som studentene oppnår etter fullført utdanning, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. NOKUT gjennomfører i 2014 et forsøk hvor vi deler opp den sakkyndige vurderingen av en godkjenningssøknad i to. I den første delen vurderer et sakkyndigpanel om læringsutbyttebeskrivelsen (LUB) i den aktuelle søknaden er utformet i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), og konkluderer med om søknaden er egnet for videre sakkyndig behandling. Teksten i er sakkyndigpanelets vurdering. Der det forekommer «vi», er det et uttrykk for panelet. Teksten i er sakkyndig komités vurdering. Der det forekommer «vi», er det et uttrykk for sakkyndig komité Sakkyndigpanelets vurdering Struktur Læringsutbyttebeskrivelsen er delt inn i kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og deskriptorene er plassert under riktig kategori. Det er noe vanskelig å kjenne igjen deskriptorene som handler om å utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov, og å bygge relasjoner med eksterne målgrupper. Noen deskriptorer dekker for mange ulike emner, for eksempel spenner «setter produksjon og forvaltning av et landbruksforetak i et samfunnsmessig perspektiv, kan gjøre nødvendige avveininger mellom produksjon, miljø, klima og dyrevelferd, og har et yrkesetisk fundament i sin produksjon» over litt mange områder på en gang. Nivå Læringsutbyttebeskrivelsen ligger samlet sett på nivå 5.1 i NKR, men noen av deskriptorene later til å ligge på et for høyt nivå. Å «gjennomføre analyser av nåsituasjonen, legge faglige holdbare planer for videre drift og utvikling og evaluere resultatet» ligger høyere enn å «kartlegge en situasjon» og «identifisere behov for tiltak». Det virker også noe høyt å skulle drifte faglige utviklingsprosjekter og å skulle ha en rådgivningsrolle. Under ferdigheter står det at kandidaten skal ha «god handlingskompetanse til å gjennomføre gode og bærekraftige beslutninger for egen bedrift og samfunnsmessige mål». Dette fremstår som noe uklart. Nivået på «god handlingskompetanse» er vanskelig å fastsette. Denne deskriptoren hadde vært minst like tydelig om det bare stod «kan fatte bærekraftige beslutninger for egen bedrift». Hvordan de samfunnsmessige målene skal spille inn, er heller ikke veldig tydelig. Utformet som kompetansebeskrivelse Læringsutbyttebeskrivelsen er utformet som en kompetansebeskrivelse, altså hva kandidaten skal kunne, vite og være i stand til å gjøre ved fullført utdanning. Faglig innhold/profil Læringsutbyttebeskrivelsens innhold er mer fagspesifikt enn de generelle beskrivelsene i NKR, men ikke så spesifikt at en hvilken som helst endring i utdanningen vil måtte føre til endring i læringsutbyttet. Siden utdanningen retter seg mot driftsledelse, er det kanskje nødvendig å la noen av deskriptorene være ganske generelle. Læringsutbyttebeskrivelsen er egnet til å kommunisere med 11

16 yrkesfeltet og andre utdanningsinstitusjoner, og gir noe innsikt i utdanningens faglige innhold og profil. Læringsutbyttebeskrivelsen er egnet til å skille mellom ulike studier. Det kan likevel bli tydeligere hva slags kunnskaper kandidatene skal ha fått med seg, og hvilke oppgaver de skal kunne utføre. Ord som «fagfeltet», «bedrifta» og «foretaket» kunne vært konkretisert. I beskrivelsen kommer det i tillegg til melkeproduksjon frem at kjøttproduksjon, jorddrift og storfehushold også er viktige elementer i utdanningen, og det er mulig navnet på utdanningen ikke kommuniserer dette godt nok. Ja, læringsutbyttebeskrivelsen er i tråd med NKR Sakkyndiges vurdering Vi mener at utdanningen, ved det som beskrives i studieplanen, ligger på et riktig nivå i forhold til nivå 5.1 i NKR. Samlet sett er læringsutbyttet godt konkretisert. Videre mener vi tittel og beskrivelse har en tilstrekkelig sammenheng. Læringsutbyttet beskriver hvilken kompetanse kandidatene har etter endt utdanning, og dette læringsutbyttet som beskrives anser vi som relevant for yrkesfeltet. Vi mener også at læringsutbyttet ligger på rett nivå i NKR (nivå 5.1), med unntak at det som nevnes under: I den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen finner vi følgende læringsutbytte i kategorien generell kompetanse: «kan drifte faglige utviklingsprosjekter» Vi mener at dette blir et for høyt nivå i forhold til nivå 5.1 i NKR. Vi foreslår derfor at dette endres til: «kan delta i faglige utviklingsprosjekter». Med denne deskriptoren rettet opp av tilbyder, mener sakkyndig komité at læringsutbyttet er på rett nivå i forhold til NKR, for Fagskole 1 (nivå 5.1). Til informasjon kan vi opplyse om at så lenge utdanningen i helhet er på riktig nivå, kan tilbyder velge å ha enkelte læringsutbytter på nivå over eller under 5.1. Dersom tilbyder vil beholde læringsutbyttet «kan drifte faglige utviklingsprosjekter» må det begrunnes hvorfor det er gjort og det må beskrives hvordan studentene vil oppnå dette utbyttet. Vi anbefaler imidlertid endringen av «drifte» til «delta i». Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må velge mellom å enten redusere nivået på læringsutbyttet «kan drifte faglige utviklingsprosjekter» eller begrunne hvorfor dette læringsutbyttet skal stå og hvordan studentene vil kunne oppnå dette utbyttet. Vi anbefaler å endre «drifte» til «delta i». 3.3 Utdanningens innhold og oppbygning ( 3-3) Utdanningens navn (1) Utdanningens navn skal være dekkende for innholdet og det læringsutbyttet utdanningen gir. 12

17 Vurdering Utdanningens navn er mjølkeproduksjon og driftsledelse. Tilbyder mener at studentene etter endt utdanning skal kunne forvalte landbruksforetak etter egne og samfunnets behov. Videre skal kandidatene som rådgivere kunne gi god veiledning til landbruksnæringen ut fra framtidsrettede krav til agronomi, dyrehushold, miljø og økonomi. Vi mener at navnet er dekkende for innholdet i utdanningen og det læringsutbyttet som angis. Melkeproduksjon i Norge er basert på den norske kurasen «Norsk rødt fe» (NRF), som er en kombinasjonsrase for produksjon av både melk og kjøtt. Det vil si at disse er avlet frem for å produsere melk på hunndyrene, mens hanndyr og hunndyr som ikke tilfredsstiller kvalitetskrav til melkeproduksjon, fôres frem til slaktemoden alder. I melkeproduksjon er den kontinuerlige produksjonen av melk det primære, mens i rene kjøttfebesetninger, er det kun kjøtt som er sluttproduktet. Ut fra en verdibetraktning i dyrets levetid, er derfor melkeproduksjon det mest raffinerte og inntektsbringende. Vi ser ingen grunn til å ha med ordet kjøtt i utdanningens navn, da dette er en annen type produksjon, med annen målgruppe. Derfor anser vi utdanningens navn som dekkende for innholdet og læringsutbyttet i utdanningen. Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte Utdanningens innhold og emner (2) Utdanningens innhold skal være egnet for å nå læringsutbyttet. (3) De ulike emnene skal til sammen bidra til at studentene oppnår utdanningens totale læringsutbytte. Vurdering Utdanningen er bygd opp av fire emner, hvorav de tre første er fagemner og det siste emnet er et selvvalgt fordypningsarbeid (hovedprosjekt). Emnene er fordelt slik: 1. Driftsledelse og økonomi, 2. Fôrproduksjon og beitebruk, 3. Mjølke- og kjøttproduksjon og 4. Hovedprosjekt. Vi mener at utdanningen dekker de relevante elementene som kreves i forbindelse med moderne melke- og kjøttproduksjon. Videre mener vi at studentene kan nå læringsutbyttet gjennom den planen tilbyderen presenterer. Litteraturen er omfattende, men overkommelig, og vi mener den inkluderer det den må for at studentene skal kunne oppnå det samlede læringsutbyttet. Vi har ikke vurdert omfanget på oppgitt litteratur, da vi ikke kjenner antallet sider for hver henvisning. Tilbyder må angi sidetall og konkret litteratur. Det må også spesifiseres hva som skal hentes ut fra linken under emne 1, og innholdet i diverse linker oppgitt under emne 3. Tilbyder har tydelig dokumentert sammenhengen mellom det overordnede læringsutbyttet for hele utdanningen, og læringsutbyttene til de ulike emnene. Denne oversikten ligger ikke i studieplanen, men i et eget dokument. Sammenhengen mellom det overordnede læringsutbyttet for hele utdanningen og læringsutbyttene på emnenivå må også tas inn i studieplanen. Vi mener at studieplanen har en 13

18 tydelig beskrivelse av læringsutbyttene for hvert av emnene. De enkelte emnene og hovedprosjektet leder til sammen til det totale læringsutbyttet for utdanningen, innenfor kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Uten tilgang på totalt sidetall for oppgitt litteratur, er det vanskelig å vurdere omfanget av alle temaer i hvert emne. Deskriptoren for generell kompetanse i emne 1, «Driftsledelse og økonomi», er hentet direkte fra overordnet læringsutbytte, og burde vært oppdelt og mer detaljert på emnenivå. Vi foreslår at læringsutbytte om biogass flyttes fra emne 2 til emne 3, samtidig som ordlyden endres til: «har kunnskap om muligheten til produksjon av biogass». Videre vil vi peke på deskriptor nummer tre under emne 3, Mjølke- og kjøttproduksjon. Denne deskriptoren ligger på et for høyt nivå i forhold til nivå 5.1 i NKR. En mulig alternativ ordlyd kan være: «Kan kartlegge nåsituasjonen og legge faglige planer for videre drift. Kartlegge miljøtilstanden, og foreslå tiltak innen miljø og klima.» Deskriptoren «god handlingskompetanse til å gjennomføre gode bærekraftige beslutninger for egen drift og samfunnsmessige mål» går igjen i både overordnet LUB, og i alle de tre faglige delemnene. Vi mener at denne deskriptoren er uklar, og bør konkretiseres. Vi mener at dette bør erstattes med en mer konkret ordlyd, og blir mer i samsvar med nivå 5.1 i NKR. Vårt forslag er: «kan fatte gode beslutninger for egen bedrift og som er i samsvar med samfunnets krav». Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må angi antall sider i litteraturlistene for de ulike emnene angi konkrete nettlinker og sidetall på og andre linker under emne 3 i studieplanenvise sammenhengen mellom totalt læringsutbytte for hele utdanningen, og læringsutbyttene for de enkelte emner justere deskriptor nummer tre under emne 3, slik at den ligger på riktig nivå i NKR Tilbyder bør flytte tema biogass fra emne 2 til emne 3, og endre ordlyd i læringsutbyttet på aktuell deskriptor i kategorien kunnskap dele opp deskriptor for generell kompetanse for emne 1 Driftsledelse og økonomi i to eller flere deler, for å gi en bedre detaljgrad og struktur konkretisere deskriptoren «god handlingskompetanse til å gjennomføre gode bærekraftige beslutninger for egen drift og samfunnsmessige mål», i henhold til vår vurdering ovenfor Studieplanen (4) Studieplanen skal tydelig vise utdanningens innhold og oppbygning. 14

19 Vurdering Studieplanen er bygd opp etter fagskoletilsynsforskriftens krav om innhold. Dette inkluderer utdanningens navn, opptakskrav, omfang og forventet arbeidsmengde, oppbygging og organisering av utdanningen, læringsutbyttebeskrivelser og faglig innhold for utdanningen som helhet, læringsutbytte og faglig innhold for hvert emne, beskrivelse av den indre sammenhengen i utdanningen, undervisningsformer og læringsaktiviteter, arbeidskrav og vurderingsordninger, og til slutt litteraturliste/læremidler. Overordnet læringsutbyttebeskrivelse fremgår av studieplanens side 7. Vi mener at utdanningens oppbygging med grunnleggende økonomi og driftsledelse, fôrproduksjon og beitebruk, og mjølk- og kjøttproduksjon og avslutningen med et hovedprosjekt, gir en god progresjon for å nå de overordnede læringsutbyttene. Det er obligatorisk deltakelse på alle samlinger, men det åpnes for deltakelse på nett i sanntid, ved hjelp av toveis videokonferanse. Vi mener ellers at studieplanen er i henhold til fagskoletilsynsforskriften. Studieplanen inneholder ikke en detaljert fremdriftsplan for de fire semestrene som utdanningen består av. Vi anbefaler at tilbyder utformer en slik fremdriftsplan. I studieplanens kapittel 3 presenteres utdanningens innhold og struktur. Det fremgår tydelig i dette kapittelet hva som er de ulike emnenes LUB, tema, arbeidskrav, vurderingsform og litteratur. Vurderingsform er beskrevet for emne 1, 2 og 3, men ikke på hovedprosjektet. Hovedprosjektets vurderingsform omtales i kapitlene 5.5 og , men bør også nevnes kort i oversikten i kapittel 3. Studieplanen inneholder avslutningsvis en samlet litteraturliste. Tilbyder har ikke inkludert sideantall for de ulike henvisningene. Studieplanen er forståelig og hensiktsmessig for å nå overordnet læringsutbytte og, med unntak av det vi har påpekt her, omfatter planen all den informasjonen studenten bør ha. I studieplanens innledende kapittel, oppsummering, vises det til kapittel 1.5 for informasjon om opptak på grunnlag av realkompetanse. Dette er en skrivefeil; det er 1.6 som omtaler opptakskravene. Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder bør rette skrivefeil i studieplanen inkludere en semesteroversikt over emner og fremdrift, inkludert samlinger angi hovedprosjektets vurderingsform på en mer tydelig og sammenfattet måte også i kapittel 3, på samme måte som for emnene 1, 2 og Undervisningsformer og læringsaktiviteter ( 3-4) Det pedagogiske opplegget (1) Utdanningen skal ha et pedagogisk opplegg som sikrer god veiledning og oppfølging av studentene både som gruppe og individ. 15

20 Vurdering Utdanningen foregår ved stedbasert undervisning og veiledning på samlinger (420 timer undervisning og 104 timer veiledning). Tilbyder oppgir i søknaden at veiledning vil gis for basisgruppene via videokonferanse på nett (100 timer), og individuell veiledning gis nettbasert med lærer (40 timer), og selvstudier/arbeid med oppgaver/rapporter (986 timer). Total timeramme for utdanningen er 1650 timer, fordelt over to år som deltidsutdanning. Det pedagogiske opplegget er beskrevet med undervisningsformer, konkretisering av læringsutbytte, problembasert læring, ansvar for egen læring, basisgrupper/kollegagrupper, tilrettelegging og veiledning. Pedagogisk opplegg er grundig definert og forklart i studieplanen, hvor det også beskrives i detalj metodene for at studentene skal nå læringsutbyttet. Vi mener at det pedagogiske opplegget er godt og grundig definert, og i sum sikrer veiledning og oppfølging av studentene slik at de kan nå det overordnede læringsutbyttet. Tilbyder har et tilstrekkelig pedagogisk tilbud for den nettbaserte undervisningen. Responstid for veiledning ved nettbasert undervisning er angitt. Ja, kravet er oppfylt på en meget tilfredsstillende måte Undervisningsformer og læringsaktiviteter (2) Undervisningsformer og læringsaktiviteter, herunder eventuell praksis, skal være tilpasset læringsutbyttet som skal oppnås. Vurdering Tilbyder legger opp til følgende varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter gjennom utdanningen: forelesning dialogpreget undervisning gruppearbeid prosjektarbeid med tverrfaglig fokus praktiske øvelser befaringer/ekskursjoner innleveringer/oppgaver/mindre prosjekter studentundervisning selvstudium Tilbyder bør forklare hva som menes med dialogpreget undervisning og prosjektarbeid med tverrfaglig fokus. Videre ønsker vi å vite hva tilbyder mener med praktiske øvelser. Det er også angitt at det skal gjennomføres studentundervisning, men det er ikke forklart hva dette innebærer. Mellom samlinger benyttes i hovedsak selvstudium, samt veiledning i grupper og individuell veiledning. Studentene har også tilgang til videoopptak av tidligere samlinger for å kunne repetere 16

21 læringsstoffet. Bruk av læringsplattform er angitt, og plattformen vil brukes til formidling av informasjon, administrering av innleveringer, med mer. Vi mener at fordelingen mellom undervisning og andre læringsaktiviteter er god. Fravær av praksis i utdanningen er uproblematisk, da dette skal være dekket av tidligere undervisning på nivå 4 i NKR. Studieplanen angir befaringer og ekskursjoner på samlingene, og vi mener dette er svært positivt. Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder bør definere hva som menes med dialogpreget undervisning og tverrfaglig fokus i prosjektarbeid definere hva som er innholdet i de praktiske øvelsene definere hva som inngår i begrepet studentundervisning i studieplanen 3.5 Fagmiljøet tilknyttet utdanningen ( 3-5) Undervisningspersonalets sammensetning og kompetanse (1) Undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse skal være tilpasset utdanningen slik den er beskrevet i studieplanen. Undervisningspersonalet må samlet ha følgende kompetanse: a) Formell utdanning minst på samme nivå som det undervises i, innen det aktuelle fagområdet eller nærliggende fagområder. For nye fagområder der det ennå ikke tilbys tertiær utdanning, kan langvarig yrkespraksis erstatte formell utdanning. b) Pedagogisk kompetanse relevant for utdanningen. Minst én person skal ha formell pedagogisk utdanning og erfaring, og et særlig ansvar for utdanningens pedagogiske opplegg. c) Digital kompetanse relevant for utdanningen. d) Relevant og oppdatert yrkeserfaring. Vurdering Kravspesifikasjonen skal omtale kompetansekrav for den spesifikke utdanningen, mjølkeproduksjon og driftsledelse, ikke skolen som helhet. Det vedlagte dokumentet inneholder generelle retningslinjer og ikke klare krav/forpliktelser som kan faglig vurderes, og også etterprøves. Kravspesifikasjonen skal inneholde klare føringer på hvilke kvalifikasjoner undervisningspersonalet skal ha, og må være forpliktende når tilbyder skal ansette undervisningspersonale for den spesifikke utdanningen. I tillegg må kravspesifikasjonen angi forholdstallet mellom undervisningspersonale og studenter. I undervisningstabellen oppgis pedagogiske kvalifikasjoner kun som «ped», og digital kompetanse som «god» og «spes god». Sett opp mot kravspesifikasjonen, kan den oppgitte digitale kompetansen vurderes mot noen spesifikke eksempler på nødvendig kompetanse. Dette kan anses som tilfredsstillende, men tilbyder må tydeliggjøre kravene i kravspesifikasjonen. «Ped» er derimot ikke informasjonsgivende, verken enkeltstående eller sammen med kravspesifikasjonen. Eventuelle pedagogiske kvalifikasjoner, som for eksempel praktisk pedagogisk utdanning, må også tydelig fremgå av tabellen. 17

22 Undervisningspersonalet har i gjennomsnitt solid yrkeserfaring målt i antall år og relevant praksis. Daglig leder ved skolen er pedagogisk ansvarlig. Han er utdannet sivilingeniør med pedagogisk utdanning. Vedkommende er utdannet innenfor elektrofag, og ikke i landbruk. Når det gjelder den pedagogisk ansvarliges pedagogiske utdanning, er det kun angitt «ped. 1983». Vi kjenner ikke til hva slags pedagogiske utdanning det er snakk om her. Den pedagogisk ansvarliges pedagogiske erfaring er knyttet til elektrofag i fagskole fra 1995, fra arbeid som teamleder i VGS , og fra tekniske fag i fagskole i En annen person med husdyrfaglig bakgrunn fra Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet (NMBU) er hovedlærer i landbruk, og har faglig ansvar for landbruksfagene. Det går ikke frem at vedkommende har pedagogisk utdanning. Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må gjøre kravspesifikasjonen for lærere mer konkret og fagspesifikk for studiet mjølkeproduksjon og driftsledelse tydeligere beskrive undervisningspersonalets pedagogiske kompetanse sikre at pedagogisk ansvarlig har relevante pedagogiske kvalifikasjoner, og synliggjøre disse Praksisveiledere (2) For utdanninger med praksis skal eksterne praksisveiledere ha kompetanse til å veilede og vurdere studentene i praksis. Utdanningen inneholder ikke praksis Undervisningspersonalets størrelse og stabilitet (3) Undervisningspersonalet må være stort og stabilt nok til å gjennomføre fastsatte læringsaktiviteter. Vurdering Det er totalt ni fagpersoner som er oppgitt med stillingsprosent i utdanningstilbudet. Vi mener at både antallet fagpersoner og det faktum at disse er fast ansatt, vil gi en tilstrekkelig stabilitet for å gjennomføre læringsaktivitetene. Sum årsverk i stillingsprosent er 190 %. Basert på 24 studieplasser, gir dette en lærertetthet på 7,9 % stillingsandel per student. Vi mener lærertettheten er tilstrekkelig i de ulike emnene, basert på at studentene har 40 % av utdanningen knyttet til sine faglærere. Skolen beskriver i søknaden at det ved fravær av lærere, ved for eksempel sykdomsfravær ved samlinger, vil bli rokkert om på timer og emner, og satt inn vikar når dette er nødvending. Det er hovedlærer på naturbruksfagene som vil ha dette som hovedansvar. Skolen har tilgang til fagkompetanse i egne rekker, eller hos samarbeidspartnere, gjennom nettverket til Skjetlein grønt kompetansesenter og de to andre partene det er inngått samarbeidsavtale med. Vi anser dette for å være tilstrekkelig for at de fastsatte læringsaktivitetene kan gjennomføres som planlagt. 18

23 Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder bør få på plass en beskrivelse av rutiner ved sykdom hos lærere Faglig ansvarlig (4) Utdanningen skal ha en faglig ansvarlig med formell faglig kompetanse. Faglig ansvarliges oppgave er å sikre at studentene gjennomfører utdanningen som beskrevet i planen og oppnår læringsutbyttet. Faglig ansvarlig må være tilsatt hos tilbyder i minimum 50 prosent stilling. Vurdering Faglig ansvarlig er ansatt i 100 % stilling hos tilbyder. Hun er master fra NMBU med husdyrfag, og faglig sett mener vi dette er tilstrekkelig. Faglig leder har for øvrig «pedagogisk utdanning» og «god» digital kompetanse. Tilbyder må tydeliggjøre den faglig ansvarliges pedagogiske kvalifikasjoner og digitale kompetanse, jamfør kapittel undervisningspersonalets sammensetning og kompetanse. Vi ønsker også en beskrivelse av hva den faglige ansvarlige skal bidra med i utdanningen.. Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må tydeliggjøre den faglige ansvarliges pedagogiske- og digitale kompetanse beskrive hva den faglige ansvarlige skal bidra med i utdanningen 3.6 Eksamen og sensur ( 3-6) Eksamens- og vurderingsordningene (1) Eksamens- og vurderingsordningene skal være egnet til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd. Vurdering For emne 1, 2 og 3 gjelder samme eksamens- og vurderingsordning: Det settes en emnekarakter basert på vurdering av gjennomførte arbeidskrav, og i tillegg trekkes studentene ut til eksamen i minst ett av de tre emnene. Ved uttrekk til eksamen gis det en fem timers skriftlig eksamen med forberedelsesdag. Det går ikke frem av studieplanen hvordan studentene trekkes ut til eksamen, og om hele kullet trekkes ut til samme eksamen, eller om ulike studenter trekkes ut til ulike eksamener. Dette bør gå klart frem av studieplanen. Vi mener at vurderingsordningen der studentene trekkes ut til eksamen i minst ett av emnene 1, 2 og 3 sikrer en god og tilfredsstillende vurdering av studentene. Tilbyder bør imidlertid i studieplanen gi en bedre beskrivelse av eksamensordningen i emne 1, 2 og 3. 19

24 Vilkår for å få emnekarakteren i emne 1, 2, og 3, er at arbeidskravene i emnet er oppfylt. Det går frem av studieplanen at arbeidskravene for emne 1, 2 og 3 omfatter innleveringsoppgaver og øvrige obligatoriske aktiviteter, deltagelse i prøver, refleksjonsnotat samt obligatorisk deltakelse på faglige ekskursjoner/befaringer og bedriftsbesøk. Det konkrete faglige innholdet i arbeidskravene varierer fra emne til emne, og opplyses om ved emnestart i hvert enkelt tilfelle. I de emnene hvor studenten trekkes ut til eksamen, får kandidaten både emnekarakter og eksamenskarakter. I de emnene kandidaten kun får emnekarakter, vil kun emnekarakter stå på vitnemålet. I malen for vitnemål er det imidlertid satt opp kolonne for både emnekarakter og eksamenskarakter for hvert emne, uten at det går frem av vitnemålet at det ikke gis eksamen i alle emnene. Det må gå tydelig frem av vitnemålet hvilke emner studentene har hatt eksamen i, slik at det ikke kan se ut som kandidaten mangler karakter på eksamen. I hovedprosjektet beskrives to ulike karakterer. Først en emnekarakter der karaktergrunnlaget baserer seg 30 % på underveisevaluering og 70 % på sluttevaluering, og en eksamenskarakter som er individuell, og baserer seg på individuell muntlig eksamen og individuelt utarbeidet prosjektnotat. Som vurderingsuttrykk bruker skolen karakterskalaen A F, og bestått / ikke bestått. Det går ikke klart frem av studieplanen hvilket vurderingsuttrykk som benyttes i hvilke emner og eksamener. Dette må gå klart frem av studieplanen. Det blir satt avsluttende emnekarakterer i emne 1, 2 og 3, basert på prøver, prosjektarbeid, innleveringer og annen aktivitet i emnet. Det går imidlertid ikke frem hvordan vurderingen av de ulike arbeidskravene vektes i den samlede emnekarakteren for de ulike emnene. Dette må gå klart frem av studieplanen. Som tidligere påpekt, er det ikke angitt noe om vurdering for hovedprosjektet i emnebeskrivelsen, vi kan derfor ikke vurdere om vurderingsordningen for dette er tilfredsstillende. Se også vurdering av studieplanen. Tilbyder må dokumentere vurderingsformen for hovedprosjektet. Vi mener at vurderingsformene ellers er vektet på en fornuftig måte emnene i mellom, og måler om kandidatens læringsutbytte er oppnådd. Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må tydelig beskrive i studieplanen hvordan studentene trekkes ut til eksamen tydeliggjøre på vitnemålet hvilke emner studentene har hatt eksamen i, slik at det ikke kan se ut som kandidaten mangler karakter på eksamen beskrive tydelig i studieplanen hvilket vurderingsuttrykk som benyttes i hvilke emner og eksamener beskrive tydelig i studieplanen hvordan vurderingen av de ulike arbeidskravene vektes i den samlede emnekarakteren beskrive vurderingsformen for hovedprosjektet i studieplanen 20

25 3.6.2 Sensorenes kompetanse (2) Sensorene skal ha kompetanse til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd. Vurdering Det er oppgitt tre sensorer, hvorav to har masterutdanning fra NMBU og den tredje har bachelor i agronomi og husdyrbruk fra Høgskolen i Hedmark. Vi mener disse samlet sett har tilstrekkelig kompetanse til å være sensorer for denne utdanningen, og de dekker utdanningens fagområde på en god måte. Sensorene er oppgitt med 100 % stilling hos tilbyder, og dette er feil. Tilbyder må også utforme en kravspesifikasjon for sensorene som er konkretisert til å gjelde akkurat denne utdanningen, jamfør kapittel undervisningspersonalets sammensetning og kompetanse. Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må oppdatere tabell over undervisningspersonale og sensorer, slik at sensorene ikke angis med feil stillingsprosent hos tilbyder utforme en tilfredsstillende kravspesifikasjon for sensorene, som er konkretisert for denne aktuelle utdanningen 3.7 Infrastruktur ( 3-7) Tilbyder skal ha lokaler, utstyr, informasjonstjenester, administrative og tekniske tjenester, IKTressurser og arbeidsforhold som er tilpasset utdanningen, og som utgjør et forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte. Vurdering Utdanningens samlinger er lagt til ORME (Orkdal vgs. og Meldal vgs.) og ved Skjetlein vgs./grønt kompetansesenter sine lokaler i Sør-Trøndelag. Den praktiske undervisningen vil i hovedsak foregå i tilknytning til utstyr og uteareal ved Skjetlein vgs. Tilbyder har lagt ved oversikt over aktuelle lokaler og annen infrastruktur som er tilgjengelig i forbindelse med samlingene. Skolen benytter seg av seks videokonferanserom/auditorier, og har flyttbart utstyr for videokonferanse. Det er bibliotek med bibliotekar og lesesal på alle undervisningsstedene, og studentene har tilgang til kantine og andre fasiliteter. Det er datanett med stor kapasitet og tilgang for studenter og lærere ved undervisningsstedene. Vi finner samlet sett at lokaler, utstyr, informasjonstjenester, administrative og tekniske tjenester, og IKT-ressurser er tilstrekkelig for å gi et forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø for både studenter og ansatte i forhold til utdanningen. I sum gir arbeidsforholdene gode muligheter for å nå det samlede læringsutbyttet for både de enkelte emnene og for utdanningen som helhet. Vi savner en oversikt fra tilbyder om rutiner ved svikt eller feil på IKT-systemer ved samlinger og i forbindelse ved veiledning. 21

26 Tilbyder må også spesifisere nærmere infrastrukturen som er aktuelt for denne utdanningen, som for eksempel eventuell tilgang på melkerobot og fôringssystemer. Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må beskrive skolens moderne driftsapparat med robotmelking, fullfôrblandingssystemer og andre moderne fôringssystemer. Tilbyder bør angi rutiner ved feil eller mangler på eget IKT utstyr ved samlinger og veiledning spesifisere nærmere hvilken infrastruktur som spesielt er aktuelt for denne utdanningen, som for eksempel melkerobot og fôringssystemer 3.8 etter sakkyndig vurdering Utdanningen anbefales ikke godkjent. Tilbyder må tydeliggjøre hvilke krav som stilles til opptak på grunnlag av realkompetansevurdering konkrete og formelle samarbeidsavtaler med Skjetlein grønt kompetansesenter og et utvalg av andre aktører som er i tråd med NOKUTs krav til avtalene velge mellom å enten redusere nivået på læringsutbyttet «kan drifte faglige utviklingsprosjekter» eller begrunne hvorfor dette læringsutbyttet skal stå og hvordan studentene vil kunne oppnå dette utbyttet angi antall sider i litteraturlistene for de ulike emnene angi konkrete nettlinker og sidetall på og andre linker under emne 3 i studieplanenvise sammenhengen mellom totalt læringsutbytte for hele utdanningen, og læringsutbyttene for de enkelte emner justere deskriptor nummer tre under emne 3, slik at den ligger på riktig nivå i NKR gjøre kravspesifikasjonen for lærere mer konkret og fagspesifikk for studiet mjølkeproduksjon og driftsledelse tydeligere beskrive undervisningspersonalets pedagogiske kompetanse sikre at pedagogisk ansvarlig har relevante pedagogiske kvalifikasjoner, og synliggjøre disse tydeliggjøre den faglige ansvarliges pedagogiske- og digitale kompetanse beskrive hva den faglige ansvarlige skal bidra med i utdanningen tydelig beskrive i studieplanen hvordan studentene trekkes ut til eksamen tydeliggjøre på vitnemålet hvilke emner studentene har hatt eksamen i, slik at det ikke kan se ut som kandidaten mangler karakter på eksamen beskrive tydelig i studieplanen hvilket vurderingsuttrykk som benyttes i hvilke emner og eksamener beskrive tydelig i studieplanen hvordan vurderingen av de ulike arbeidskravene vektes i den samlede emnekarakteren beskrive vurderingsformen for hovedprosjektet i studieplanen 22

27 oppdatere tabell over undervisningspersonale og sensorer, slik at sensorene ikke angis med feil stillingsprosent hos tilbyder utforme en tilfredsstillende kravspesifikasjon for sensorene, som er konkretisert for denne aktuelle utdanningen må beskrive skolens moderne driftsapparat med robotmelking, fullfôrblandingssystemer og andre moderne fôringssystemer Tilbyder bør tydeliggjøre hvilke krav som stilles til opptak på grunnlag av realkompetansevurdering endre «drifte» til «delta i», i læringsutbyttet «kan drifte faglige utviklingsprosjekter», jf. må-punkt flytte tema biogass fra emne 2 til emne 3, og endre ordlyd i læringsutbyttet på aktuell deskriptor i kategorien kunnskap dele opp deskriptor for generell kompetanse for emne 1 Driftsledelse og økonomi i to eller flere deler, for å gi en bedre detaljgrad og struktur konkretisere deskriptoren «god handlingskompetanse til å gjennomføre gode bærekraftige beslutninger for egen drift og samfunnsmessige mål», i henhold til vår vurdering ovenfor rette skrivefeil i studieplanen inkludere en semesteroversikt over emner og fremdrift, inkludert samlinger angi hovedprosjektets vurderingsform på en mer tydelig og sammenfattet måte også i kapittel 3, på samme måte som for emnene 1, 2 og 3 definere hva som menes med dialogpreget undervisning og tverrfaglig fokus i prosjektarbeid definere hva som er innholdet i de praktiske øvelsene definere hva som inngår i begrepet studentundervisning i studieplanen få på plass en beskrivelse av rutiner ved sykdom hos lærere angi rutiner ved feil eller mangler på eget IKT utstyr ved samlinger og veiledning spesifisere nærmere hvilken infrastruktur som spesielt er aktuelt for denne utdanningen, som for eksempel melkerobot og fôringssystemer 23

28 4 Tilsvarsrunde NOKUT mottok 4. februar 2015 tilbakemelding fra søkeren, på de sakkyndiges vurdering i utkast til tilsynsrapport. Under presenterer vi søkerens tilbakemelding på den sakkyndige vurderingen, samt de sakkyndiges tilleggsvurdering av de opprinnelig underkjente kravene. 4.1 Søkerens tilbakemelding 24

29 25

30 26