LORUM IPSUM MORBI LACUS AVFALLSHÅNDTERING. Lorem ipsum sit annet morbi lacus lorem ipsum. Sikring og opprydding i Regjeringskvartalet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LORUM IPSUM MORBI LACUS AVFALLSHÅNDTERING. Lorem ipsum sit annet morbi lacus lorem ipsum. Sikring og opprydding i Regjeringskvartalet."

Transkript

1 LORUM IPSUM MILJØSANERING SITANNET OG AVFALLSHÅNDTERING MORBI LACUS Sikring og opprydding i Regjeringskvartalet Lorem ipsum sit annet morbi lacus lorem ipsum Sluttrapport

2 Innhold 1Innledning Entreprisen Gjennomføring Sikring av byggene Sikkerhet for personell Sikring av sensitivt materiale Verdisikring Opprydning Miljøsanering Rivearbeider Forhold i Høyblokka Dokumentasjon og rapportering Møbler og kontorutstyr Helse og miljøskadelige stoffer og bygningsdeler i byggene Miljøsaneringsbeskrivelser Avfallshåndtering og levering Ordinære fraksjoner Tungmasser Sikkerhetsmakulering EE Avfall Farlig avfall Oppsummering Referanser Utarbeidelse... 20

3 1Innledning I terrorangrepet på Regjeringskvartalet 22. juli 2011 mistet åtte mennesker livet og mange ble skadet. Flere av bygningene i kvartalet fikk massive skader, som Høyblokken, R4, S-blokken og deler av Y- blokken. Statsbygg har på vegne av staten ansvaret for å forvalte og drifte ni bygninger i Regjeringskvartalet, og siden terrorangrepet har Statsbygg ledet arbeidet med å sikre, verdisikre, rydde opp og kartlegge behov og tiltak i Regjeringskvartalet. Etter at de første sikrings- og rydde-arbeidene var gjennomført i forbindelse med søk og redningsoppdraget i byggene inviterte Statsbygg fem ledende rivnings- og saneringsentreprenører til en anbudskonkurranse for sikrings- og opprydnings-arbeidene i Regjeringskvartalet. Samtidig ble det igangsatt arbeid med å utarbeide miljøsaneringsbeskrivelser for de ulike byggene. Disse er utarbeidet av Cowi AS som gjennomførte kartlegginger, prøvetaking og rapportering i henhold til krav i Tek 10, så langt det var teknisk og sikkerhetsmessig forsvarlig ut fra de rådende forhold. Fig 01: Utgangspunktet for miljøkartleggingen og oppryddingsdelen av prosjektet. 1.1 Entreprisen Av de fem entreprenørene ble fire valgt, og disse ble tildelt hvert sitt bygg for rydding og sanering. Dette var: Pewe entreprenør AS (PEAS) Høyblokka Norsk Gjenvinning Entreprenør AS (NGE) R4 Implenia Miljø AS (IMAS) Y-blokka Øst-riv AS (ØRAS) S-blokka Byggeledelse ble tildelt Kåre Hagen AS og Olstad & Ånneland. I prosessen med planlegging av arbeidene foreslo NGE å skille ut avfallshåndtering og levering som en egen entreprise for å samle administreringen av avfall og for å minimere transport og plassbehovet til containere på plassen. Det ble av praktiske og fremdriftsmessige årsaker besluttet å håndtere alt avfallet fra Regjeringskvartalet samlet, og etter en forespørsel til de fire kontraherte entreprenørene ble NGE tildelt kontrakten med avfallshåndteringen. 1

4 Avfallshåndteringsløsningen som ble valgt gikk ut på at en dedikert person fikk ansvar for avfallskontrakten på plassen, en «Avfallsgartner». Alle bestillinger av containere og organisering av frakt gikk igjennom denne personen. Hver entreprenør hadde containere til de vanligste avfallsfraksjonene utenfor sine bygg og kontaktet avfallsgartneren for transport og bytte av container. Samtidig ble det etablert samlecontainere for de mindre vanlige avfallsfraksjonene som ble benyttet til avfall fra alle de berørte byggene. Avfallsgartneren administrerte bytte av disse og bestilling av nye containere til nye typer avfall. Det var behov for å lagre en del av inventaret og innholdet på de ulike kontorene. Dette var blant annet ikke sensitive dokumenter, pynt, møbler osv. Dette lageret ble administrert av NGE og avfallsgartner håndterte transport fra Regjeringskvartalet til lageret hvor dette ble systematisert og lagerført. Lageret har hele tiden tatt imot og utlevert lagrede objekter etter forespørsel fra de ulike departementene. Fig 02: Lageret som ble etablert for dokumenter og utstyr fra RKV. 2 Gjennomføring 2.1 Sikring av byggene Ved oppstart ble det umiddelbart startet opp sikring av byggene i forhold til sikkerhet for tredjeperson og for å sikre adkomstveiene til kontorer osv. Det ble utført riving av konstruksjoner og bygningsdeler som sto i fare for å rase fra byggene, byggene ble dekket inn og det ble arbeidet for å sikre at byggene ble «tørre og tette» ved å dekke inn tak og tette vinduer og åpninger i byggene. 2.2 Sikkerhet for personell Det har i hele saneringsperioden vært meget stort fokus på sikkerhet for personell som skulle gjennomføre sanerings- og sikringsarbeidene. I og med at byggene til dels var kraftig utbombet medførte dette utfordringer i forhold til riving og miljøsanering. Til tross for dette ble arbeidene gjennomført uten alvorlige personskader. Det ble totalt registrert 5 mindre personskader. 2

5 Fig 03: For å sikre personell fra usikrede områder ble deler av byggene sperret av inntil områdene var ferdig sikret. 2.3 Sikring av sensitivt materiale Samtidig med at det ble utført sikring av byggene ble det igangsatt sikring av sensitivt materiale fra byggene. Både dokumenter og digital informasjon på PCer og harddisker i de berørte byggene kunne inneholde slik informasjon. Kontorene ble gjennomgått av de ansatte sammen med representant fra Departementenes sikkerhetssenter (DSS) og det ble avgjort hvordan papirer og datautstyr skulle håndteres. Disse ble samlet i tre kategorier: Sensitivt innhold beholdes, sensitivt innhold makuleres, ikke sensitivt. Utstyr med sensitivt innhold ble fraktet ut av byggene, mens de to øvrige kategoriene ble avfall og er behandlet i eget kapittel i rapporten. 2.4 Verdisikring På samme måte som sensitivt materiale måtte håndteres var det også mye kunst, møbler og lignende i byggene som måtte samles inn før opprydnings-, sanerings- og rivearbeidene kunne starte. Hva som skulle bevares på denne måten ble valgt ut av representanter for departementene og DSS og entreprenørene fraktet dette ut av de respektive byggene. 2.5 Opprydning I alle byggene var det store områder som var ufremkommelige på grunn av bygningsdeler som var sprengt inn i byggene. Vinduer og vegger var blåst inn slik at fremkommeligheten var meget vanskelig. Når sikring av byggene var gjennomført ble det igangsatt opprydding for å etablert sikre soner i byggene slik at aktivitetene beskrevet over kunne bli utført uten risiko for de involverte. 2.6 Miljøsanering Miljøsanering av skadde bygningsdeler har foregått parallelt i forbindelse med rydde og sikringsjobben ved at avfallet er sortert i fraksjoner i henhold til miljøsaneringsrapportene. Dette omfatter gulvbelegg med ftalater, ftalatholdige vinduer (ftalater i vinduslimet), cellegummi med bromerte flammehemmere, maling og olje. I tillegg er det sanert store mengder asbest i Høyblokka. Utover dette er det utført sanering av enkelte uskadde forekomster av helse- og miljøskadelig avfall i byggene. Dette dreier seg særlig om asbestforekomster i kulverter. Det farlige avfallet som er berørt i byggene omfatter ikke alle fraksjoner som er registrert i miljøsaneringsrapportene da ikke byggene er revet. Det er utarbeidet miljøsaneringsrapporter med avfallsplaner separat for hvert enkelt bygg. 3

6 2.7 Rivearbeider Etter at oppryddingsarbeidene var utført ble det i byggene utført ordinære renskearbeider, det vil si å rive innvendige konstruksjoner slik at det hovedsakelig er bærestrukturen igjen i byggene. Etter at arbeidene nå er avsluttet står byggene i Regjeringskvartalet hovedsakelig igjen som kun fasader og bærekonstruksjoner. Fig 04: Da lokalene var ferdig sikret og ryddet ble lokalene rensket innvendig. Blant annet ble gulvbelegg fjernet. 2.8 Forhold i Høyblokka Alle de overnevnte prosessene ble gjennomført i alle byggene, men i Høyblokka ble det i tillegg utført et omfattende arbeid med å sanere asbestkontaminerte artikler som skulle ut av bygget i normal bruk igjen. Slik som dokumenter, kunst og datautstyr. Det øvrige avfallet fra Høyblokka som er asbestkontaminert kommenteres videre i rapporten. 2.9 Dokumentasjon og rapportering NGE har på månedsbasis rapportert inn avfallsmengdene som samlet er levert fra prosjektet til byggeledelsen og Statsbygg. Dette er dokumentert ved hjelp av dokumentasjon fra de forskjellige leveringsstedene. I tillegg skal det utarbeides formell sluttdokumentasjon for avfall som skal oversendes Plan og bygningsetaten i Oslo kommune, slik det skal for alle prosjekter. For RKV ble det utarbeidet separate avfallsplaner for alle byggene. Disse planene er slått sammen til en samlet avfallsplan i henhold til retningslinjene fra Oslo kommune og på grunn av at avfallshåndteringen ble slått sammen for hele prosjektet Møbler og kontorutstyr Samlet ble over 2000 kontorplasser og møterom rammet. Disse var utstyrt med kontorutstyr som stoler, bord, pulter, skap osv. Mye av dette utstyret var helt etter terroranslaget. Det ble besluttet at det ville være lite hensiktsmessig og kostnadskrevende å lagre møbler i flere år til RKV igjen er klar for innflytting. Det som de enkelte departementene ikke ønsket å ta med seg ble derfor lagt ut for salg til kommersielle møbelformidlere. Det som ikke ble solgt ble søkt gitt bort til ikke kommersielle og frivillige organisasjoner. Det var stort fokus på gjenbruk av kontorutstyr for å redusere avfallsmengden. Kun kontorutstyr som var umoderne og nedslitt eller ødelagt ble kassert. 4

7 3 Helse og miljøskadelige stoffer og bygningsdeler i byggene 3.1 Miljøsaneringsbeskrivelser I alle tiltak i bygg der det skal rives eller ombygges er det et krav at det skal utarbeides miljøsaneringsbeskrivelse slik at helse- og miljøskadelig avfall håndteres på best mulig måte. Parallelt med at entreprisene om sikring og opprydding gikk ut, fikk Cowi AS oppdraget med å lage miljøsaneringsrapporter for byggene som skulle saneres. Det ble utarbeidet separate rapporter for R4, Høyblokka, S-blokka, Y-blokka, M19 og G-blokk. Det ble registrert helse- og miljøskadelige stoffer i alle byggene som måtte saneres og håndteres som farlig avfall. Rapportene tar for seg byggene slik de fremsto på kartleggingstidspunktet og gir en veiledning for hvordan avfallet som genereres skal håndteres. Alle de påviste fraksjonene i miljøsaneringsrapporten ble ikke berørt av tiltakene som ble gjennomført og avfallet oppsto dermed ikke. Alle entreprenørene fikk oversendt miljøsaneringsrapportene og har benyttet disse til å miljøsanere og klassifisere avfallet som ble berørt av arbeidene. Rapportene ble også drøftet og gjennomgått i separate møter med entreprenørene for hvert enkelt bygg, slik at innholdet skulle være kjent og forstått. Miljøsaneringsrapportene og avfallsplanen ble også benyttet til å utarbeide avfallsklassifiseringsnotater som har blitt benyttet av avfallsgartner til å deklarere avfallet som er fraktet bort fra RKV. Der det har vært behov for ytterligere prøvetaking har Cowi AS gjennomført dette i samarbeid med entreprenørene og avfallsgartner slik at avfallshåndteringen hele tiden har vært kvalitetssikret. Under følger en oppsummering av funnene registrert i miljøsaneringsrapporten Høyblokka Høyblokka er oppført i 1958 og har 18 etasjer. De tre øverste etasjene ble bygget på i Hele bygget ble kartlagt, med unntak av driftssentralen i underetasjen samt rom som var avlåste eller av annen grunn utilgjengelige. Det ble registrert eternittplater under vindusfeltene i delene som er fra Totalt er det benyttet omtrent kg slike plater i bygget. Disse platene ble blåst inn i bygget av eksplosjonen og asbestfibre var dermed spredd i hele bygget. Dette gjorde at det meste av inventaret i bygget enten måtte rengjøres for asbestfibre eller at avfallet måtte leveres som asbestkontaminert avfall til godkjent mottak. Det ble registrert kabelskinner/-kanaler som inneholder bly over grenseverdien for farlig avfall. Disse skal leveres godkjent mottak som farlig avfall. Soilrørene i bygget har bly i rørskjøten. Dersom disse rives skal blyet leveres godkjent mottak. I tillegg til overnevnte ble det registrert følgende asbestforekomster som måtte saneres i henhold til Asbestforskriften om de ble berørt: Rørbend Isolasjon rundt soilrør Rørstamme gjennom alle etasjer. 5

8 Fig 05: Asbestholdige rørbend i Høyblokka. Cellegummien som ble registrert i bygget skal leveres som farlig avfall da den inneholder bromerte flammehemmere. EE-avfall skal leveres godkjent mottak som egen fraksjon. Det ble tatt flere prøver av gulvbelegg som ble analysert for ftalater. Analyseresultatene viste at vinylbelegg og vaskeliste skulle håndteres og leveres som farlig avfall med ftalater, mens linoleumsbelegg kunne håndteres som ordinært avfall. Kantine og kjøkkendel var utilgjengelige for kartlegging, men det ble antatt at det fantes fryse- og kjølerom som skulle håndteres som farlig avfall med KFK/HKFK. Kjøleanleggene ble undersøkt og kjølemedier skulle tappes og anleggene leveres som EE-avfall. Fugemasser og vinduslim i bygget ble analysert for innhold av klorparafiner. Analyseresultatene viste imidlertid at disse kunne håndteres som ordinært avfall. Det ble registrert oljetanker i bygget. Oljen skulle leveres godkjent mottak om disse tankene ble berørt. Det ble registrert oljesøl på betongen i oljetankrom. Dersom denne ble berørt skulle den håndteres som oljeforurenset betong og leveres godkjent mottak. Svart papp mellom gulv og vegg i 1. etasje inneholdt THC over grenseverdien for farlig avfall og skulle håndteres som dette. Takpapp skulle enten analyseres for innhold av PAH og håndteres i henhold til analyseresultat eller håndteres og leveres som farlig avfall, dersom det ble berørt. Det ble tatt prøver av maling i bygget og analyseresultatet viste at det i rom med oljetanker finnes maling med sinkverdier over grenseverdien for farlig avfall. Tungmasser fra dette rommet måtte håndteres som farlig avfall om det ble berørt. Øvrige tungmasser fra bygget kunne håndteres som lett forurensede da PCB og metallkonsentrasjonene lå mellom normverdi for mest følsom arealbruk og grenseverdi for farlig avfall. To ulike typer fugemasse ble registrert i bygget. Begge ble analysert for innhold av PCB. Fugemassen rundt vinduene var ikke farlig avfall og kunne håndteres som ordinært avfall, mens grå fugemasse på 6

9 vegg i vestibylen inneholdt PCB-konsentrasjoner som gjør at denne fugen måtte håndteres som farlig avfall om den ble berørt R4 R4 ble oppført i 1988, det vil si etter at asbest og PCB ble forbudt å bruke. Det ble derfor ikke funnet forekomster av dette i bygget. Det ble påvist sinkverdier i malingen inne i bygget over normverdi for mest følsom arealbruk, men under grensen for farlig avfall. Det vil si at malte tungmasser (lettklinker, betong osv.) fra dette bygget måtte håndteres som lett forurensede masser. Malt treverk og gips kan følgelig håndteres som ordinært avfall. Kabelskinnene/kanalene i bygget var av PVC-plast og inneholdt bly over grensen for farlig avfall, og dette skulle dermed håndteres som farlig avfall. Fig 06: Kontor i R4 med blyholdig kabalkanal under vinduet. Analyseresultatet viste at cellegummien i bygget inneholdt bromerte flammehemmere. Dette skulle håndteres som farlig avfall. Alt EE-avfall som ble berørt i bygget skulle leveres som egen avfallsfraksjon. I gulvbeleggene som går igjen i de fleste etasjer ble det påvist ftalater over grenseverdien for farlig avfall, og gulvbeleggene som skulle berøres skulle håndteres som farlig avfall. Isolerglassvinduer har lim bak avstandslisten som holder vinduene tette. Dette limet er tilsatt ulike typer helse- og miljøskadelig stoff, og i vinduene i R4 ble det påvist at disse inneholdt ftalater. Isopor (ESP) i bygget skulle håndteres som farlig avfall på grunn av bromerte flammehemmere S-blokka Dette bygget ble oppført på slutten av 1970-tallet og hele bygget bortsett fra kjellere/underetasje og ventilasjons- og heisrom ble kartlagt. Det ble tatt en rekke prøver i bygget som er analysert for asbest. Av disse prøvene var det bare i prøven av plater i el-skap det ble påvist asbest. Disse skulle saneres i henhold til Asbestforskriften om disse ble berørt. 7

10 Analyser av maling i bygget viste at malingen var forurenset av PCB og tungmetaller mellom normverdi for mest følsom arealbruk og grenseverdi for farlig avfall. Det ville si at eventuelle tungmasser skulle håndteres som lett forurensede masser. Avrettingsmasser og lim inneholdt også PCB innenfor samme grenser og gjorde også at massene skulle håndteres som lett forurenset. Øvrige malte flater kunne håndteres som ordinært avfall. Det ble påvist kabelskinner/-kanaler med bly i bygget som skulle håndteres som farlig avfall. Rørisolasjon i form av cellegummi i bygget skulle håndteres og leveres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Fig 07: Cellegummi over himling i S-blokka. Alt EE-avfall som ble berørt i bygget skulle leveres som egen avfallsfraksjon. Det var mange typer gulvbelegg i bygget og disse ble analysert for innhold av bly og ftalater. Ingen av gulvbeleggene inneholdt bly over grenseverdien for farlig avfall, men tre av gulvbeleggene inneholdt ftalater over grenseverdien for farlig avfall. Disse beleggene skulle håndteres som farlig avfall. Fuger og vinduslim ble analysert for innhold av klorparafiner og PCB. Det ble ikke påvist noen av disse stoffene over grenseverdien for farlig avfall, og alle fuger og vinduer kunne dermed håndteres som ordinært avfall. Takpappen på bygget kunne håndteres som ordinært avfall om den ble berørt. Det ble registrert noe PUR-skum som skulle håndteres som farlig avfall på grunn av at slikt skum kan inneholde KFK/HKFK-gass Y-blokka I Y-blokken ble de hardest rammede områdene kartlagt, det vil si omtrent 1000 m 2 totalt fra U2 til 5. etasje. Bygget ble oppført i Det ble påvist asbest i grå gulvflis i U1 og U2 og i rørbend i 1. etasje. Disse skulle saneres i henhold til Asbestforskriften. 8

11 Kabelskinnene/kanalene i dette bygget inneholdt også bly over grensen for farlig avfall og skulle håndteres som dette. Det ble påvist bly i skjøtene i soilrørene. Dersom disse ble berørt skulle blyet leveres godkjent metallmottak. Påvist cellegummi inneholdt bromerte flammehemmere og skulle håndteres som farlig avfall. EE-avfallet som ble påvist i bygget skulle håndteres og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Gulvbelegget i dette bygget var av en type som ikke inneholdt ftalater, men gulvlistene inneholdt ftalater og disse skulle håndteres som farlig avfall. Kjølevæsken i kjøleanlegg i bygget skulle tappes av godkjent kjøleentreprenør. Det ble benyttet flere ulike typer isolerglassvinduer i bygget. Vinduer produsert mellom 1965 og 75 skal håndteres som farlig avfall med PCB. Vinduer av merket Li-glass fra 88 ble analysert for innhold av klorparafiner, men det ble ikke funnet klorparafiner over grensen for farlig avfall. Disse kunne dermed håndteres som ordinært avfall. Øvrige vinduer i bygget som ble berørt skulle håndteres som klorparafinholdige vinduer. Det ble registrert fuger mellom bygningsmaterialer som inneholdt klorparafiner. Limet under asbestholdige gulvflis i U1 og U2 inneholdt PCB over grenseverdien for farlig avfall og skulle håndteres som farlig avfall om det ble berørt G-blokka Bygningen er en murbygning oppført i perioden Innvendige vegger består hovedsakelig av pusset og malt tegl og det er belegg på de fleste gulv. I perioden ble det bygget på en 5. etasje som rommer ca. 60 kontorer. Utvendig fasade på 5. etasje har forblending i tegl. Innvendig er det malt strie på vegger og gulvet er dekket med vinylbelegg. Det ble observert vindsperrer i asbestsement under påskrudde metallplater på utvendige vegger inne i atrium i 5. etasje. Det ble tatt prøver av limet i isolerglassvinduene i bygningen og resultatene viste at disse ikke inneholdt stoffer over grense for farlig avfall. Fig 08: Prøvetaking av limet i isoleglassvinduet fra G-blokka. 9

12 3.1.6 M-19 Bygningen er fra og er oppført i tegl som er pusset og malt. Innvendige lettvegger er av gips med strie og det er belegg på de fleste gulv. Det ble observert både plater og malt murpuss i innvendige tak. Vinduene i bygningen er fra 1981 og det ble tatt prøver av limet i isolerglassvinduene. Resultatene viste at disse inneholdt ftalater over grense for farlig avfall. De inneholder imidlertid ikke PCB. Ventilasjonssystemet i bygningen er oppgitt å være fra 1980-tallet. 4 Avfallshåndtering og levering Sanerings- og rivningsarbeidene i RKV genererte totalt tonn avfall ( kg). Alt avfall er levert godkjente avfallsanlegg. Det meste av avfallet er kjente fraksjoner som oppstår i de fleste sanerings- og rivingsprosjekter, men det har også vært spesielle utfordringer knyttet til avfallshåndteringen og leveringen fra prosjektet. Det er særlig problemstillinger knyttet til asbestkontaminert avfall fra Høyblokka som har vært utfordrende med tanke på håndtering og levering av avfallet. For de asbestkontaminerte fraksjonene har det vært nødvendig å innhente godkjenninger for både spesialdeponering og håndtering og for eksport til sikrere avfallsanlegg utenfor Norge. Myndighetene, ved Klif og Fylkesmannen i Buskerud har i hele prosessen vært gode samarbeidspartnere for å sikre at avfallet ble håndtert på forsvarlige måter, samtidig som man har opprettholdt fremdriften i prosjektet. Arbeidene som er gjort i forbindelse med disse fraksjonene er nærmere omtalt i de respektive avsnittene i rapporten. Avfallet fra RKV fordelte seg som vist i den påfølgende tabellen (tabell 01) og kakediagrammet i figur 10 og 11. I diagrammet er de små fraksjonene skilt ut i et eget diagram. Disse utgjør kun 2 % av de totale mengdene avfall som er generert i prosjektet. De ulike typene avfall og enkeltfraksjonene er i tillegg omtalt nærmere i de påfølgende kapitlene. Fig 09: Sortering av avfallet på riggområdet mellom de berørte byggene. 10

13 Tabell 01: Sammenstilling av avfallet som er levert fra Regjeringskvartalet. Avfallsfraksjon Mottak Tonn Akkumulert Annen informasjon Restavfall Haraldrud 829,919 Materialgjenvinnes / Energigjenvinnes Trevirke Haraldrud 280,495 Energigjenvinningsanlegg Sluttbehandles hos Norcem og Gips Gips Haraldrud 391,349 recycling Steinull / Mineralull Haraldrud 29,000 Energigjenvinning Jern Haraldrud 691,090 Materialgjenvinning Vindusglass til deponi. Emballasje til Glass og glassemballasje Haraldrud 20,690 materialgjenvinning hos Syklus Asbestholdig avfall Lindum 908,840 Iht. egne rutiner / fylkesmann Forurenset betong Lindum 181,920 Sluttbehandles/deponeres hos Lindum Ren betong Lindum 109,380 Sluttbehandles hos Lindum Rene Masser, gravemasser Haraldrud 546,240 Sluttbehandles hos Lindum Asfalt Lindum 3,120 Sluttbehandles hos Lindum EGE, HRA, Matavfall Retura 0,460 Energigjenvinningsanlegg / Biogass Papp / Papir Haraldrud 66,845 Materialgjenvinnes Sikkerhetsmakulering Iht. NGS Rutiner - Avtale 141,608 Sikkerhetsmakulering av Papirer (Kverning) Blandet EE - Avfall Metallco 54,682 Iht. returordning for hver fraksjon Cu. Kabel og Kobber Haraldrud Materialgjenvinnes Blandingskabel Haraldrud 11,840 Materialgjenvinnes Aluminiumkabel Metallco 9,507 Materialgjenvinning Haraldrud / Lysstoffrør Metallco 0,990 Miljøsaneres og materialgjenvinnes Datautstyr Stena 40,000 Materialgjenvinnes Folieplast Emballasje (F) (K) Haraldrud 0,250 Materialgjenvinnes Ftalater Porsgrunn 79,129 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning Blyholdige kabelkanaler Hafslund Sarpsborg 3,100 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning EPS Moreppen 0,200 Plastgjenvinning Bromerte flammehemmere Porsgrunn 4,453 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning Maling, oljer, annet Porsgrunn 2,391 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning Sum 4.424,136 Sorteringsgrad 81 % 11

14 Blandet EE - Avfall 1 % Sikkerhetsmakule ring 3 % Papp / Papir 2 % Rene Masser, gravemasser 12 % Forurenset betong 4 % Ren betong 2 % Datautstyr 1 % Ftalater 2 % Asbestholdig avfall 21 % Mindre fraksjoner (graf 2) 2 % Restavfall 19 % Jern 16 % Trevirke 6 % Gips 9 % Fig 10: Sammenstilling av de største avfallsfraksjonene som er generert i Regjeringskvartalet. Figur 2 angir fordelingen av de små avfallsfraksjonene. Blyholdige kabelkanaler Folieplast Embalasje ( F) (K) Lysstoffrør Bromerte Maling, oljer, flammehemmere annet ESP Aluminiumkabel Steinull / Mineralull Blandingskabel Cu. Kabel og Kobber Matavfall Asfalt Glass og glassembalasje Fig 11: Sammenstilling av de små avfallsfraksjonene, som utgjør kun 2 % av avfallet generert i prosjektet. 12

15 4.1 Ordinære fraksjoner Avfallsfraksjonene som kommer inn under denne betegnelsen er materialer som ikke inneholder helseog miljøskadelige stoffer over gitte terskelverdier og som oppstår jevnlig i de fleste typer rivnings- og rehabiliteringsprosjekter. Alle fraksjoner er levert til godkjente avfallsmottak. Tabell 02: Oversikt over de ordinære avfallsfraksjonene fra prosjektet. Ordinære fraksjoner Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon Restavfall Haraldrud 829,919 Materialgjenvinning / Energigjenvinning Trevirke Haraldrud 280,495 Energigjenvinningsanlegg Gips Haraldrud 391,349 Steinull / Mineralull Haraldrud 29,000 Energigjenvinnes Materialgjenvinnes hos Norcem og Gips Recycling Jern Oslo / Fredrikstad 691,090 Materialgjenvinning Vindusglass til deponi, emballasje Glass og Glassemballasje Haraldrud 20,690 materialgjenvinnes via Syklus Folieplast Emballasje Haraldrud 0,250 Materialgjenvinning Papp / Papir Haraldrud 66,845 Materialgjenvinning Matavfall Sum ordinære fraksjoner 2.310,098 EGE, HRA, Retura 0,460 Energigjenvinningsanlegg / Biogass Restavfall Totalt ble omtrent 830 tonn restavfall levert. Dette var avfall som besto av ulike typer avfallsfraksjoner som ikke var egnet for gjenvinning, eller som måtte sorteres ut før gjenvinning. Mye av denne fraksjonen oppsto som følge av det innledende sikrings- og oppryddingsarbeidet i den første tiden rett etter eksplosjonen. Det som ble ryddet ut var så blandet og i så små biter, at det ikke lot seg sortere. Når prosessen endret seg til mer ordinært rivningsarbeid, økte sorteringsgraden. Selv om det har vært knyttet utfordringer til avfallshåndteringen på grunn av bombeeksplosjonen har det vært stort fokus på sortering av avfall for å redusere restavfallsfraksjonen. Dette har resultert i at prosjektet har oppnådd en sorteringsgrad på over 80 % totalt sett og de siste månedene av prosjektet lå sorteringsgraden på omtrent 90 % på månedsbasis. Myndighetskravet ligger for øvrig på 60 %. Omtrent 90 tonn gikk rett til Lindum, mens 1,7 tonn gikk rett til energigjenvinning (forbrenning). Resterende ble sortert ved Norsk Gjenvinnings anlegg på Haraldrud for energigjenvinning. I avfallsstatistikken er asbestkontaminert avfall regnet som en egen fraksjon. Denne fraksjonen inneholder imidlertid avfall som hadde blitt håndtert som restavfall dersom dette ikke hadde vært asbestkontaminert og dermed farlig avfall. Dersom man trekker ut hele denne fraksjonen og klassifiserer dette som restavfall er man allikevel innenfor kravene, med en sorteringsgrad på 60,6 % Trevirke Alt treverk ble levert til energigjenvinning. 13

16 4.1.3 Gips Gips benyttes til materialgjenvinning i form av tilslag til sementproduksjon og benyttes som råvare til produksjon av ny gips. Gipsfraksjonen ble levert til sementproduksjon hos Norcem i Brevik og til nye gipsprodukter via Gips Recycling Steinull / Mineralull Dette avfallet blandes inn i den øvrige brennbare fraksjonen som benyttes til energigjenvinning. Fig 12: Sortering av stein- og glassulll (venstre) og treverk på utsiden av R Jern Alt jern er levert til Norsk Gjenvinning Metall AS (NGM). Containere ble kjørt til anlegget i Oslo, hvor noe ble behandlet, mens annet ble omlastet for transport til kai i Oslo eller Drammen. NGM leverer jernet videre til Celsa, Mo i Rana, for omsmelting og produksjon av armeringsjern. Spesielle kvaliteter kan leveres til andre typer produksjon, som f.eks. støpejernsovner. Omtrent 250 tonn av den totale tonnasjen i tabellen, ble levert til anlegget i Fredrikstad. Dette stammet fra H blokka, der alt avfall ble klassifisert som asbestkontaminert. Jernet herfra ble derfor kjørt rett i et shredder-anlegg der forurensninger blir tatt opp i filter og produktet herfra ble også materialgjenvunnet Glass og Glassemballasje Glass fra vinduer og glassfasader ble levert til deponi da dette er iblandet annet avfall slik at det ikke kan brukes til glassgjenvinning. Av den totale mengden var det kun 2,1 tonn slikt glass. De øvrige mengdene glass kommer inn under kategorien emballasjeglass og kan benyttes til glassprodukter da disse ikke var like iblandet annet avfall. Dette er levert via Syklus til materialgjenvinning Folieplast Emballasje Dette er materialgjenvunnet til nye plastprodukter Papp / Papir Papp og papir som ikke skulle tas vare på, eller sikkerhets makuleres, ble sortert ut i flere fraksjoner. Eksempelvis har ikke glanset papir samme egenskaper som aviser eller bølgepapp. Fraksjonene er slått 14

17 sammen i tabellen og viser samlet tonnasje. Alt papir går til materialgjenvinning, gjennom nasjonale og globale løsninger. Sikkerhetsgradert papir og papir fra Høyblokka er omtalt i kapittel Matavfall Matavfall skilles ut og leveres til energi gjenvinningsanlegg eller Biogass-produksjon. Det var ikke store mengder matavfall i byggene, men det som var, kom fra forskjellige kjøkken, lager og kantineområder. 4.2 Tungmasser Dette er rivemasser fra betong, tegl, lettklinker og asfalt, og i tillegg gravemasser. Slike masser oppsto hovedsakelig i eksplosjonen og massene som er generert er hovedsakelig fra opprydning etter dette, samt at det er foretatt noe riving av slike konstruksjoner av sikkerhetshensyn. Fig 13: Bombekrateret utenfor Høyblokka før og etter riving av omkringliggende betong. Tabell 03: Oversikt over tungmasser som er levert. Tungmasser Betong, leca tegl, asfalt, jord og stein Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon Forurensede masser Lindum 181,920 Sluttbehandles hos Lindum Rene tungmasser Lindum 109,380 Sluttbehandles hos Lindum Rene Masser, gravemasser Haraldrud 546,240 Sluttbehandles hos Lindum Asfalt NG 3,120 Sluttbehandles hos Lindum Sum Tungmasser 840, Forurensede masser Ved kartleggingen av byggene i RKV ble det tatt prøver av maling og de tunge rivningsmassene. Analyseresultatene viste at noe av massene overskrider normverdien for mest følsom arealbruk, og derfor klassifiseres som forurensede masser. Disse massene inneholder imidlertid ikke helse- eller miljøskadelige stoffer over grenseverdien for farlig avfall. Massene er levert godkjent mottak hos Lindum Rene tungmasser Dette er tilsvarende masser som inneholder helse- og miljøskadelige stoffer under normverdien, og disse klassifiseres som rene betongmasser. Disse massene kan håndteres fritt dersom man har masseunderskudd på et prosjekt. Dette var imidlertid ikke tilfellet på RKV og massene ble derfor levert til godkjent mottak hos Lindum. 15

18 4.2.3 Rene masser, gravemasser I forbindelse med opprydning ved og i bombekrateret og opprydning av bed og oppfyllinger i området rundt ble det levert masser bestående av betong, jord og gravemasser Asfalt Asfalt er levert til NGs mottaksanlegg på Haraldrud hvor dette er samlet opp og levert til materialgjenvinning og til deponier. 4.3 Sikkerhetsmakulering Under oppryddingsarbeidet jobbet de forskjellige rivningsentreprenørene i tett samarbeid med DSS og de ulike departementene. Det meste av papirer ble pakket ned og brakt til fjernlager, men mye skulle kastes. Det var selvfølgelig meget viktig at disse papirene ikke kom på avveie. Makulering i så stort omfang foregår sikrest gjennom kverning eller forbrenning. Tabell 04: Papirer som er sikkerhetsmakulert. Sikkerhetsmakulering Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon Sikkerhetsmakulering Iht. NGS Rutiner - Avtale 78,468 Kverning Sikkerhetsmakulering SAKAB (Sverige) 63,140 Forbrenning Sum sikkerhetsmakulering 141, Sikkerhetsmakulering Kverning Norsk Gjenvinning Sikkerhet AS (NGS), hadde allerede avtale i Regjeringskvartalet og Stortinget. Forskjellige løsninger ble diskutert, og man kom fram til at kverning, der hver bit blir kvernet til mindre enn 1 cm, var en fullgod løsning. Etter sortering og emballering i låste beholdere, ble papiret transportert etter strenge rutiner til omlasting og kverning ved NGS sitt anlegg i Larvik Sikkerhetsmakulering - Forbrenning Sikkerhetsmakulering av papiret fra Høyblokka, var mer problematisk. Ettersom alt avfall fra bygget var asbestkontaminert, kunne ikke papiret makuleres på tradisjonelle måter. Det ble gjort flere forsøk på å levere dette til forbrenning i Norge, men forhold knyttet til forbrenningstemperatur og fare for spredning av asbestfiber, gjorde dette vanskelig. I samarbeid med GemiNor AS ble det utarbeidet eksporttillatelse på dette avfallet til SAKAB i Sverige. Eksporttillatelse ble godkjent av Klif. I samarbeid med DSS ble papirene transportert med vogntog til SAKAB og levert rett til forbrenningsovnene. 4.4 EE Avfall EE avfall er en forkortelse for elektrisk og elektronisk avfall. De fleste typer elektronisk avfall inngår i forskjellige returordninger, finansiert gjennom miljøavgifter som betales når det kjøpes nye produkter. EE-avfall kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer og komplekse produkter som består av flere komponenter, som kjøleskap, datamaskiner, TV, lysarmatur og lignede miljøsaneres og sorteres slik at mest mulig av avfallet kan material- eller energigjenvinnes. Data og datateknisk utstyr er tatt hånd om av Alternativ Data, i samarbeid med DSS. Utstyret er enten brakt tilbake til opprinnelig bruker, eller destruert. 16

19 Tabell 05: Elektrisk- og elektronisk avfall. EE - Avfall Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon Blandet EE - Avfall Metallco 54,682 Iht. returordning for hver fraksjon. Cu. Kabel og Kobber Haraldrud Materialgjenvinnes Blandingskabel Haraldrud 11,840 Materialgjenvinnes Aluminiumkabel Metallco 9,507 Materialgjenvinning Lysstoffrør Haraldrud / Metallco 0,990 Miljøsaneres og materialgjenvinnes Datautstyr Stena 40,000 Materialgjenvinning Sum EE - Avfall 133, Blandet EE Avfall Omfatter alt elektronisk avfall som ikke skilles ut som egen fraksjon. Selv om det er skilt ut under arbeidet, er tallene slått sammen i tabellen. I fraksjonen inngår, hvitevarer, brunevarer, lysarmaturer, panelovner, elektriske motorer, små og store elektriske komponenter. De forskjellige fraksjonene ble sortert og stablet i forskjellige bur og container, avhengig av type og endelig behandlingssted. EE-avfallet er miljøsanert før mye av metallet selges som råvareprodukt. Fig 14: Blandet EE-avfall ble levert i egne bur Cu kabel og kobber Kobberkabel vil si ren mantlet kabel, hvor kobber er eneste metall. Kablene blir kuttet i små biter og skilles fra mantlingen. Metallet selges så ut i markedet som råvareprodukt. I statistikken er også øvrig kobber som rør og koblinger medtatt i denne fraksjonen Blandingskabel Omfatter alle mulig typer kabel med blanding av flere metaller. I fraksjonen inngår, installasjonskabel, datakabel, telefonkabel osv. Mye material gjenvinnes i Norge, mens noe eksporteres. 17

20 4.4.4 Aluminiumkabel Aluminiumkabel vil si ren mantlet kabel, hvor aluminium er eneste metall. Kablene blir kuttet i små biter og skilles fra mantlingen. Metallet selges så ut i markedet som råvareprodukt Lysstoffrør Lysstoffrør inneholder kvikksølvdamp, som lekker ut dersom rørene knuses. Tilsynelatende få rør var knust i forhold til hva man skulle forvente. Rørene ble plukket ut av lysarmaturene og pakket i kister, (tre/plast bokser ). Rørene ble så levert godkjente behandlingsanlegg for videre behandling og miljøsanering Datautstyr Data- og datateknisk utstyr ble håndtert som en egen fraksjon EE-avfall da dette kunne inneholde sensitiv informasjon. Alternativ data har slettet alt innhold på enhetene før disse har blitt gjenbrukt eller materialgjenvunnet. Det er 40 tonn slikt utstyr som har blitt materialgjenvunnet fra RKV. 4.5 Farlig avfall Avfall som defineres som farlig avfall inneholder helse- og/eller miljøskadelige stoffer over konsentrasjoner definert i avfallsforskriften og via Stofflistens oversikt over R-setninger. Ved miljøkartleggingen av byggene er en del avfall definert som slikt avfall. Alle fraksjoner farlig avfall er levert mottak med godkjennelse til å ta imot slikt avfall. Tabell 06: Mengder farlig avfall. Farlig avfall Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon Asbestholdig avfall Lindum 908,840 Iht. egne rutiner / fylkesmann Ftalater Porsgrunn 79,129 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning Blyholdige kabelkanaler Hafslund Sarpsborg 3,100 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning Bromerte flammehemmere Porsgrunn 4,453 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning Maling, oljer, annet Porsgrunn 2,391 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning EPS Moreppen 0,200 Plastgjenvinning Sum Farlig avfall 998, Asbestholdig avfall Det asbestholdige avfallet stammer i all vesentlighet fra Høyblokka. Alt inventar i Høyblokka ble definert som asbestkontaminert på grunn av at feltene under vinduene i blokka som var sprengt vekk inneholdt asbest. Dette var eternittplater som inneholdt 1,73 vekt-% asbest hvorav mesteparten var krysotilasbest. Det ble beregnet at det dreide seg om omtrent kg. Platene var spredd innover i lokalene i Høyblokka. Pewe som utførende entreprenør, NGE og Statsbygg, i samarbeid med Lindum og Fylkesmannen i Buskerud, utarbeidet interne rutiner for hvordan man kunne håndtere den enormt store asbestkontaminerte avfallsmengden. Løsningen som ble valgt var at man fraktet avfallet ut fra bygget og i 30 m 3 containere. Her ble avfallet vannet for å minimere støvdannelse. Når containeren var full ble den tildekket med presenning før 18

21 transport til Lindum. Her ble avfallet varsomt tømt før det ble dekket over i henhold til gjeldende rutiner for asbestholdig avfall. I tillegg ble det utført luftmålinger både ved opplasting og tømming som gjennom perioden ikke oversteg administrativ norm for asbest (0,1 fiber per cm 3 luft). Mannskaper som arbeidet med dette avfallet, som for eksempel sjåfør, benyttet maske med godkjent filter. Det ble gitt en spesialtillatelse til Lindum fra Fylkesmannen i Buskerud til å deponere avfallet slik beskrevet over. Utover dette har det blitt sanert noe asbest i forbindelse med arbeidene. Dette er sanert i henhold til Asbestforskriften og levert godkjent mottak Ftalater Ftalater er tilsetningsstoffer som er benyttet som mykgjørere i plastprodukter. Det er tre ftalater som er definert som farlig avfall og disse er registrert i vinduer og i gulvbelegg og lister i RKV. Av totalt leverte mengder utgjør vinduer omtrent 3 tonn. Øvrig tonnasje er i hovedsak gulvbelegg og plastlister. Fig 15: Gulvbelegget ble strippet av gulvet (venstre) og vinduer ble stablet på egne stativ (høyre) før dette ble levert som egen fraksjon Blyholdige kabelkanaler I kabelkanaler, eller kabellister, av PVC ble det registrert blykonsentrasjoner over grensen for farlig avfall som er 2500 mg/kg. Dette ble derfor levert til Hafslunds forbrenningsanlegg i Sarpsborg Bromerte flammehemmere I byggene er det cellegummi som inneholder bromerte flammehemmere. Dette er levert til godkjent mottak for farlig avfall hvor dette er forbrent og energigjenvunnet Maling, oljer, annet Denne fraksjonen omfatter maling og olje, samt øvrige fraksjoner flytende avfall som klassifiseres som farlig avfall. Dette gjelder også vaskemidler. Dette er levert til godkjent avfallsmottak ESP Isopor kan inneholde bromerte flammehemmere og ble håndtert som farlig avfall og levert godkjent mottak for farlig avfall. Avfallet er benyttet til plastgjenvinning. 19

22 5 Oppsummering Arbeidene i RKV har vært utfordrende med tanke på de tragiske omstendighetene rundt oppdraget. Den første fasen av arbeidene var krevende for alle involverte. Fokuset i starten var på å sikre byggene samt å bistå de berørte i departementene i deres arbeid med å sikre eiendeler, klassifisert informasjon og verdier. Videre har det vært en krevende prosess å etablere systemer for avfallshåndtering for et prosjekt med så store mengder farlig avfall, sensitivt materiale, plassproblemer og mange involverte. På tross av utfordringene med avfallshåndteringen har prosjektet oppnådd en høy sorteringsgrad med 81 % som endelig resultat. Alt avfall er levert godkjente mottak og det meste av avfallet har blitt benyttet til material- eller energigjenvinning. Fokuset fra byggherre, byggeledelse og entreprenører på sikkerhet og miljø, på tross av prosjektets natur, har vært avgjørende for at avfallshåndteringen har fungert godt. Samtidig var det vist seg at å benytte en ansvarlig person for koordinering og håndtering av avfallet fra flere entreprenører og flere bygg fungerte meget bra på prosjektet. I tillegg har alle entreprenørene gjort en meget god innsats for å samarbeide om felles løsninger og felles mål, og har gjennomført arbeidene på en meget profesjonell måte. Dette har også bidratt til at sluttresultatet for avfallshåndteringen har blitt meget godt. Den gode sorteringen på prosjektet har også bidratt til å senke kostnadene. Levering av godt sorterte fraksjoner er mye billigere enn å levere store mengder som restavfall. Samtidig har det blitt gjort en stor jobb med å øke de positive verdiene i prosjektet i form av jern og metaller. Myndighetene har bidratt til at prosjektet har hatt en jevn fremdrift i form av smidighet med tanke på tillatelser som har vært nødvendige for prosjektet. Klif, Fylkesmannen i Buskerud og Plan og bygningsetaten i Oslo kommune har alle bidratt til at det ikke har oppstått unødvendige stans i prosjektet samt at vi har kunnet komme frem til gode løsninger for avfallshåndteringen, med tanke på fremdrift, sikkerhet og miljøhensyn. 6 Referanser Statsbyggs internettsider (www.statsbygg.no) Avfallsstatistikk - Norsk Gjenvinning Entreprenør AS Datablader om avfallsfraksjoner Norsk Gjenvinning AS Miljøsaneringsrapporter Cowi AS 7 Utarbeidelse Rapporten er utarbeidet av Lars Henrik Moe og Tollef Eliassen i Norsk Gjenvinning Entreprenør AS. 20

23 Foto øverst: Asbestsanering, Regjeringskvartalet 2012 Fotograf: Trond Isaksen Foto nederst: Sortering av avfall, Regjeringskvartalet 2012 Fotograf: Hans Munkvik Statsbygg Byporten Biskop Gunnerus gate 6 Postboks 8106 Dep 0032 Oslo Tlf: Faks:

AVFALLSHÅNDTERING DEL 2: HVILKE ENDRINGER I BYGGTEKNISK FORSKRIFT ER MEST RELEVANT FOR DEG SOM HÅNDVERKER?

AVFALLSHÅNDTERING DEL 2: HVILKE ENDRINGER I BYGGTEKNISK FORSKRIFT ER MEST RELEVANT FOR DEG SOM HÅNDVERKER? AVFALLSHÅNDTERING DEL 2: HVILKE ENDRINGER I BYGGTEKNISK FORSKRIFT ER MEST RELEVANT FOR DEG SOM HÅNDVERKER? på mindre byggeplasser Lover og forskrifter byggavfall Forurensningsloven 7 Avfallsforskriften

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))

Detaljer

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger rao4n 2008-01-23 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 616201 21.04.2013 Kunde: Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Skagerak Energi,

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Ekstrakt: Byggavfall fra problem til ressurs

Ekstrakt: Byggavfall fra problem til ressurs Ekstrakt: Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs Avfallsplaner hvorfor og hvordan? Miljøkartlegging Miljøsanering Kildesortering og organisering på byggeplass Hvordan gjenvinningsbransjen

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

1 Innledning...2 2 Om bygget...2 3 Varme- og ventilasjon...2 4 Prøvetaking og resultater...3 5 Oppsummering...4

1 Innledning...2 2 Om bygget...2 3 Varme- og ventilasjon...2 4 Prøvetaking og resultater...3 5 Oppsummering...4 NOTAT Oppdragsgiver: Hordaland Fylkeskommune Oppdrag: 522880 Miljøkartlegging skolebygg - Rammeavtale HFK-09-093 Del: Bergen Maritime videregående skole Dato: 2010-02-22 - Revisjon 02 Skrevet av: Kristian

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

multiconsult.no Håndtering av betong Silje Skogvold Miljøringen 3. november 2016

multiconsult.no Håndtering av betong Silje Skogvold Miljøringen 3. november 2016 Håndtering av betong Silje Skogvold Miljøringen 3. november 2016 Miljøkartlegging av bygg multiconsult.no Forberedelse før kartlegging - Samle info om bygget - Flyfoto - Byarkiv gamle tegninger - Info

Detaljer

AVFALLSHÅNDTERING PÅ SMÅ BYGGEPLASSER

AVFALLSHÅNDTERING PÅ SMÅ BYGGEPLASSER AVFALLSHÅNDTERING PÅ SMÅ BYGGEPLASSER Lover og forskrifter byggavfall Forurensningsloven 7 Avfallsforskriften 11 Byggteknisk forskrift (TEK17) kapittel 9 Byggesaksforskriften 12-4d 2 Hvorfor skal du sortere

Detaljer

Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan?

Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan? Byggavfall fra problem til ressurs Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan? Guro Kristine Milli og Mirja Emilia Ottesen 1 Avfallsplaner og kildesortering hvorfor? God planlegging

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Svandalsflonatunnelen Avfallsplan for oppgradering av tunnelen M U L T I C O N S U L T 1. Innledning Det ble den 3. november 212 utført befaring og prøvetaking i Svandalsflonatunnelen på E134 i forbindelse

Detaljer

Farlig avfall. Avfall kan være kategorisert som farlig av ulike grunner, her er de vanligste typer avfall:

Farlig avfall. Avfall kan være kategorisert som farlig av ulike grunner, her er de vanligste typer avfall: Farlig avfall Ved riving av bygg skal det utføres en miljøsaneringsbeskrivelse av bygg m.m. som skal rives. GLØR IKS kan utføre denne jobben. Da skal bygget kartlegges for miljøgifter og farlig avfall.

Detaljer

Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS

Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS 1 Lukket container (lift). 8-10m 3 Åpen container (lift) sertifisert for kranløft. 8m 3 Åpen container (lift). 10m 3 Avfallsbeholder 140L Avfallsbeholder

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.kliff.no Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av konstruksjoner

Detaljer

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Træffhuset / Istadhallen Prosjektnummer: 3-00116 Oppdragsgiver: Molde Eiendom KF Rev: 00 Dato: 2016-01-17 Utarbeidet av: Tone M. Rangnes Verifisert av: Helge Rønning XPRO AS /

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor og hvordan? 3. Miljøkartlegging 4. Miljøsanering 5. Kildesortering og organisering på byggeplass 6. Hvordan

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Avfallsplan og sluttrapport Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall

RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall Utarbeidet av: RfD Godkjent av: Even Midtun Dato: 01.12.2014 1. HENSIKT 1.1 Formål Flere fraksjoner innen bygg- og anleggsavfall skal håndteres som farlig avfall.

Detaljer

Utsendt notat BKW SK TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utsendt notat BKW SK TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Nye St. Svithun vgs DOKUMENTKODE 217715 RIM NOT 01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Rogaland fylkeskommune OPPDRAGSLEDER Brynhild Kvalvik Watne KONTAKTPERSON Edeltraud Munding SAKSBEHANDLER

Detaljer

Bilag G12 Miljøsaneringsbeskrivelse - veikulvert

Bilag G12 Miljøsaneringsbeskrivelse - veikulvert Tittel: Bilag G12 Miljøsaneringsbeskrivelse - veikulvert 01 For tilbudsforespørsel 08.04.14 MJB ØYS JAE Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Konsulentens logo: Bygg nr: Etasje nr.: Systemgr.:

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Risikovurdering MTB-Hangar, Haakonsvern

Risikovurdering MTB-Hangar, Haakonsvern Forsvarsbygg Risikovurdering MTB-Hangar, Haakonsvern Gjenbruk av lav-forurenset betong 2014-01-16 J02 2014-01-16 For oversendelse til oppdragsgiver kmull mnheg sao D01 2013-12-19 Foreløpig versjon for

Detaljer

1 Innledning og bakgrunn 2

1 Innledning og bakgrunn 2 INNHERRED SYKEHUS NOTAT ETTER MILJØKARTLEGGING AV PIPE ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning og bakgrunn 2 2 Observasjoner/funn

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor og hvordan? 3. Miljøkartlegging 4. Miljøsanering 5. Kildesortering og organisering på byggeplass 6. Hvordan

Detaljer

Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, 11-12 okt. 2006

Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, 11-12 okt. 2006 Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, 11-12 okt. 2006 Tema: Farlig avfall i bygg- og rivingsavfall Siv. ing. Geir Sandberg Miljørådgiver Avfall Norge - Farlig avfall i bygg- og rivingsavfall Temaer:

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.klif.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving

Detaljer

Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler

Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler g Siv.ing. Kristian M. Ulla September 2010 Dagens tema Helse- og miljøskadelige li stoffers skadevirkninger k i Stoffene i en rive-

Detaljer

RIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11

RIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11 Multiconsult ASA Stokkamyrveien 13 4313 Sandnes Miljødirektoratet Att.: Per Martin Aakerøy sendt pr. e post DERES REF: VÅR REF: Sandnes, 11. juni 2015 DOKUMENTKODE: 217633 RIM BREV 01 TILGJENGELIGHET:

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

Miljøsaneringsbeskrivelse for Åsveien skole i Trondheim

Miljøsaneringsbeskrivelse for Åsveien skole i Trondheim COWI AS Otto Nielsens vei 12 PB 2564 Sentrum N-7414 Trondheim Et selskap Tlf.: 02694 www.cowi.no Foretaksregisteret: NO 979 364 857 MVA Trondheim kommune, Utbyggingsenheten Miljøsaneringsbeskrivelse for

Detaljer

MILJØSANERINGSBESKRIVESLE

MILJØSANERINGSBESKRIVESLE MILJØSANERINGSBESKRIVESLE Prosjekt Byggherre Dovre u-skole Dovre kommune I forbindelse med at Dovre u-skole på Dombås skal renoveres/ombygges er det gjennomført en miljøkartlegging av bygget med hensyn

Detaljer

Tilsyn med avfallshåndtering

Tilsyn med avfallshåndtering Tilsyn med avfallshåndtering Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Seksjon tilsyn Hans Christian Helland Seksjon Tilsyn Tilsynets arbeidsoppgaver 1. Kommunen har etter pbl. 25-1 plikt til

Detaljer

Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler. Siv.ing. Kristian M. Ulla Vedlikeholdsplanlegging Teknisk Vinteruke Mars 2011

Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler. Siv.ing. Kristian M. Ulla Vedlikeholdsplanlegging Teknisk Vinteruke Mars 2011 Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler Siv.ing. Kristian M. Ulla Vedlikeholdsplanlegging Teknisk Vinteruke Mars 2011 Om meg Kristian Mejlgaard Ulla Sivilingeniør Jobber med

Detaljer

Rapport etter tilsyn ved Norsk Gjenvinning AS Lersbrygga gjenvinningsstasjon i Sande kommune

Rapport etter tilsyn ved Norsk Gjenvinning AS Lersbrygga gjenvinningsstasjon i Sande kommune Norsk Gjenvinning AS Torild Delbæk Øvre Eikervei 84 3048 DRAMMEN Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2013/775 21.10.2013 33 37 11 97 Arkivnr: 472

Detaljer

MILJØKARTLEGGINGSRAPPORT. UNN Åsgård Bygg 7

MILJØKARTLEGGINGSRAPPORT. UNN Åsgård Bygg 7 MILJØKARTLEGGINGSRAPPORT UNN Åsgård Bygg 7 1. Bakgrunn Bygg 7 ved UNN Åsgård skal totalrenoveres. Prosjektet skal gjennomføres i 2 entrepriser, hvorav den første entreprisen gjelder riving- og saneringsarbeider.

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter Mottak og behandling av isolerglass Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter 1 Isolérglassruter med PCB, klorparafiner eller ftalater er farlig avfall

Detaljer

Farlig avfall i ordinære forbrenningsanlegg. Øyvind U. Holm Siv.ing, miljørådgiver BIR Avfallsenergi AS

Farlig avfall i ordinære forbrenningsanlegg. Øyvind U. Holm Siv.ing, miljørådgiver BIR Avfallsenergi AS Farlig avfall i ordinære forbrenningsanlegg Øyvind U. Holm Siv.ing, miljørådgiver BIR Avfallsenergi AS Tema Hvilke typer farlig avfall kan være aktuelle? Hvilke undersøkelser er gjort per i dag? Hvilke

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lisbeth Eggen lisbeth.eggen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/8172 - /M60 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Avfallsløsning og miljøregnskap for BA-avfall TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Presentasjon av HRS-selskapene Presentasjon

Detaljer

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver 1 Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Hvorfor Ukontrollert spredning (Ytre miljø) Arbeidsmiljø

Detaljer

Tilsyn med avfallshåndtering

Tilsyn med avfallshåndtering Tilsyn med avfallshåndtering Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Seksjon tilsyn Hans Chr Helland Seksjon Tilsyn Seksjonsleder Øystein Andersen Gruppeleder Anya Therese Markus Gruppeleder

Detaljer

KLIF DSB. Fylkesmannen. Strålevernet. NFFAs medlemmer

KLIF DSB. Fylkesmannen. Strålevernet. NFFAs medlemmer NFFA . KLIF Fylkesmannen MD NFFAs medlemmer DSB Strålevernet Foto Weee Recycling Ftalater (gulv- og takbelegg, membraner, vinyltapet, PVC-isolerte kabler, fugemasser m.m.) Treimpregneringsmidler (overflatebehandlet

Detaljer

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff Tore Methlie Hagen, Norsas Shredder En effektiv løsning for gjenvinning 8 shreddere for blandet metallholdig avfall, 2 for EEavfall og lignende,

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Oppdragsparter... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Eiendomsbeskrivelse... 4 1.4 Konstruksjonsbeskrivelse... 5 1.4.1 1967-bygget... 5 1.4.2 Brakkene... 6 1.4.3 1976-Bygget...

Detaljer

Rapport etter tilsyn ved Norsk Gjenvinning AS, Lofterød gjenvinningsstasjon den 27.9.2013

Rapport etter tilsyn ved Norsk Gjenvinning AS, Lofterød gjenvinningsstasjon den 27.9.2013 Norsk Gjenvinning AS avdeling Holmestrand Hvittingfossveien 182 3089 HOLMESTRAND Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2013/775 21.10.2013 33 37

Detaljer

Rapport etter tilsyn ved Svelvik gjenvinningsstasjon, Norsk gjenvinning AS, den 3.10.2013

Rapport etter tilsyn ved Svelvik gjenvinningsstasjon, Norsk gjenvinning AS, den 3.10.2013 Norsk Gjenvinning AS Torild Delbæk Øvre Eikervei 84 3048 DRAMMEN Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2013/775 21.10.2013 33 37 11 97 Arkivnr: 472

Detaljer

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Av Eirik Wærner Miljørådgiver Hjellnes Consult as eiw@hjellnesconsult.no 9586 5272 Asbestpapp! Asbestpapp innerst mot rør der det er jutevev som

Detaljer

Månedens prosjekt Regjeringskvartalet. Rydder i

Månedens prosjekt Regjeringskvartalet. Rydder i Månedens prosjekt Regjeringskvartalet Rydder i regjeringskv 18 anleggsmaskinen 10-2011 kvartalet Det har gått tre måneder siden de grusomme terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Fremdeles er det usikkerhet

Detaljer

Miljøsaneringsbeskrivelse for boliger og fritidsbebyggelse Kan benyttes for alle rehabiliterings-, rive- og vesentlige endringsarbeider i/på/av

Miljøsaneringsbeskrivelse for boliger og fritidsbebyggelse Kan benyttes for alle rehabiliterings-, rive- og vesentlige endringsarbeider i/på/av Miljøsaneringsbeskrivelse for boliger og fritidsbebyggelse Vedlegg nr. Kan benyttes for alle rehabiliterings-, rive- og vesentlige endringsarbeider i/på/av M- Gnr. Bnr. Festnr. Seksjonsnr. Kommunens saksnr.

Detaljer

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Av Eirik Wærner Miljørådgiver Hjellnes Consult as eiw@hjellnesconsult.no 9586 5272 Asbestpapp! Asbestpapp innerst mot rør der det er jutevev som

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor og hvordan? 3. Miljøkartlegging 4. Miljøsanering 5. Kildesortering og organisering på byggeplass 6. Hvordan

Detaljer

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Forslag til forskrift om betong- og teglavfall Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Bakgrunn formål med ny forskrift Formålet med forskriften er å fremme gjenvinning av betong- og teglavfall

Detaljer

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Rodeneset [Sømsveien 2 og 4]

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Rodeneset [Sømsveien 2 og 4] [Sømsveien 2 og 4] [november 2014l] Ægirsvei 10 B, 4632 Kristiansand Telefon: 47248517, www.sweco.no Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 11993001 04.11.2014 Kunde: [Amtedal & Hansen Arkitektkontor AS] Sammendrag:

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING 2 OM BYGGET. 2.1 Løbergsboligen MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

NOTAT 1 INNLEDNING 2 OM BYGGET. 2.1 Løbergsboligen MILJØSANERINGSBESKRIVELSE NOTAT Oppdragsgiver: Bergen kommune, Lønns- og regnskapssenteret Oppdrag: 523767 Ombygging Hålandsdalen leirskole Del: Miljøsaneringsbeskrivelse Løbergsboligen og garasje/skistall Dato: 2010-04-22 Skrevet

Detaljer

De fleste forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer skal saneres før riving av konstruksjonene starter.

De fleste forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer skal saneres før riving av konstruksjonene starter. NOTAT Oppdrag Sikringstiltak Hegramo Kunde Stjørdal kommune Notat nr. 001 Miljø Dato 2016/10/03 Til Stjørdal kommune og riveentreprenør Fra Rambøll ved Maria Helene Steinnes Jensen Kopi 1. Rekkefølge sanering

Detaljer

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Undervisningsbygg v/ Roy Themte Fra: Norconsult AS v/ Kristian Ulla Dato: 2013-02-25 Funn av asbest i Sogn VGS som krever sikringstiltak 1 BAKGRUNN Norconsult har de siste ukene gjennomført miljøkartlegging

Detaljer

Oppdragsgiver. Arendal Eiendom KF. Rapporttype. Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato 2015-06-23 ARENDAL BRANNSTASJON MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Oppdragsgiver. Arendal Eiendom KF. Rapporttype. Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato 2015-06-23 ARENDAL BRANNSTASJON MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Oppdragsgiver Arendal Eiendom KF Rapporttype Miljøsaneringsbeskrivelse Dato 2015-06-23 ARENDAL BRANNSTASJON MILJØSANERINGSBESKRIVELSE SAMMENDRAG Parkveien 8 er en tidligere brannstasjon i Arendal kommune.

Detaljer

Miljøgiftene har vi kontroll på dem?

Miljøgiftene har vi kontroll på dem? Miljøgiftene har vi kontroll på dem? Hvordan få kartleggingene gode nok? Øivind Spjøtvold Miljørådgiver COWI 1 Miljøgiftene har vi kontroll på dem? Nei 5 lag ikke helt Men vi gjør så godt vi kan 2 Miljøgiftene

Detaljer

Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON Oslo

Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON Oslo Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON 16.02.2017 Oslo Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner

Detaljer

4.6 Bergmannsveien Bergmannsveien 226 Forlegningsbygning Oppsummering og konklusjon... 6

4.6 Bergmannsveien Bergmannsveien 226 Forlegningsbygning Oppsummering og konklusjon... 6 NOTAT OPPDRAG E134 Damåsen Saggrenda DOKUMENTKODE 813851 RIM NOT 001 EMNE Vurdering. Brenning vs riving TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region sør OPPDRAGSLEDER Linda Nordstrøm KONTAKTPERSON

Detaljer

MINIMUM 60% Husk: Legg sorteringshåndboka. på arbeidsjakken. Hilsen Retura. Slik sorterer du avfallet ditt ET MILJØ I BALANSE.

MINIMUM 60% Husk: Legg sorteringshåndboka. på arbeidsjakken. Hilsen Retura. Slik sorterer du avfallet ditt ET MILJØ I BALANSE. Skriv ditt sorteringsmål her: MINIMUM 60% Husk: Legg sorteringshåndboka i lomma på arbeidsjakken Hilsen Retura Slik sorterer du avfallet ditt Utgave 2016 ET MILJØ I BALANSE 2 INNHOLD Bygg- og anleggsavfall...

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Prøvetaking av betong status arbeidsgruppe

Prøvetaking av betong status arbeidsgruppe Prøvetaking av betong status arbeidsgruppe Silje Skogvold Fagtreff Forum for miljøkartlegging 10. februar 2016 Bakgrunn Ulik praksis rundt prøvetaking av betong/tyngre bygningsmaterialer Fagtreffet 16.

Detaljer

Tilsyn av mottak for farlig avfall - oversendelse av kontrollrapport - Perpetuum Spesialavfall AS

Tilsyn av mottak for farlig avfall - oversendelse av kontrollrapport - Perpetuum Spesialavfall AS FYLKESMANNEN I TROMS ROMSSA FYLKKÁMANNI Miljøvernavdelingen Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ark. 09.05.2006 2006/2142-1 Saksbehandler Telefon Deres dato Deres ref. Per Kristian Krogstad 77 64

Detaljer

EN BYGGHERRES PERSPEKTIV PÅ AVFALLSHÅNDTERING I SMÅ PROSJEKT

EN BYGGHERRES PERSPEKTIV PÅ AVFALLSHÅNDTERING I SMÅ PROSJEKT EN BYGGHERRES PERSPEKTIV PÅ AVFALLSHÅNDTERING I SMÅ PROSJEKT SVERRE MELVÆR ØGAARD PROSJEKTLEDER STATSBYGG VEST Agenda Litt om meg Litt om Statsbygg Statsbyggs miljøstrategi Utfordringer for Statsbygg Eksempler

Detaljer

Prestemarka - Løe. Miljøsaneringsbeskrivelse. side 0. Pnr Prestemarka, Løe. Miljøsaneringsbeskrivelse

Prestemarka - Løe. Miljøsaneringsbeskrivelse. side 0. Pnr Prestemarka, Løe. Miljøsaneringsbeskrivelse 2014 Prestemarka - Løe Miljøsaneringsbeskrivelse Pnr 3-00112 Prestemarka, Løe Miljøsaneringsbeskrivelse 6. Oktober 2014 side 0 00 2014-10-06 Miljøsaneringsbeskrivelse TMR IS REV. DATO: BESKRIVELSE: UTARBEIDET:

Detaljer

Nærbø Meieri RAPPORT. Stangeland Maskin AS. Miljøkartleggingsrapport 217633-RIM-RAP-01 OPPDRAGSGIVER EMNE

Nærbø Meieri RAPPORT. Stangeland Maskin AS. Miljøkartleggingsrapport 217633-RIM-RAP-01 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Nærbø Meieri OPPDRAGSGIVER Stangeland Maskin AS EMNE srapport DATO / REVISJON: 21. mai 2015 / 01 DOKUMENTKODE: 217633-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller

Detaljer

Risikovurdering for gjenbruk av forurenset betong

Risikovurdering for gjenbruk av forurenset betong Sandnes Tomteselskap Risikovurdering for gjenbruk av forurenset betong Elvegata 15 Havnesjefens kontor Oppdragsnr.: 5162318 Dokumentnr.: 5162318-02 Versjon: E01 2016-04-28 Oppdragsgiver: Sandnes Tomteselskap

Detaljer

FRAKSJONER / SORTERING

FRAKSJONER / SORTERING BLANDET AVFALL I en container med blandet avfall du kaste: Bygningsmaterialer som rent treverk, isolasjon, fliser Jern og metaller Gamle tekstiler som klær, tepper, sengetøy, gardiner Plast Papp/papir

Detaljer

Regelverk og Fylkesmannens erfaringer

Regelverk og Fylkesmannens erfaringer Regelverk og Fylkesmannens erfaringer Anne Sundet Tangen Miljøvernavdelingen Fylkesmannens verdigrunnlag Kvalitet Dristighet Nytenkning Respekt Åpenhet Fylkesmannsembetet Fylkesmannens hjemmeside Våre

Detaljer

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Klorparafiner og annet svineri Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Vi ser på: Avfallsforskriftens kapittel 14 og Ruteretur AS bransjens eget retursystem PCB og nedstrømsløsninger Klorparafiner

Detaljer

Norscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014. Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074

Norscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014. Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074 Norscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074 Saksbehandler: Thor Jostein Dahlstrøm Oppdatert avfallsvurdering av anodekull.

Detaljer

Miljøsaneringsbeskrivelse Kvernabygget, Heggedal

Miljøsaneringsbeskrivelse Kvernabygget, Heggedal Miljøsaneringsbeskrivelse Kvernabygget, Heggedal Miljøsaneringsbeskrivelse Kvernabygget - Heggedal Utgave: Endelig Dato: 2015-10-30 Miljøsaneringsbeskrivelse Kvernabygget - Heggedal 1 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt

Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt E16 Sandvika-Wøyen Statens vegvesen Region Øst Overordnede mål for avfallshåndtering Statens vegvesen skal i følge Håndbok 211 om avfall: Kartlegge virksomhetens

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Miljøkartlegging og miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøkartlegging og miljøsaneringsbeskrivelse PROSJEKT NR: 15001 Idrettsbygget Rena leir UTFØRT AV : Tor Kristensen STED / DATO: Oslo 2016-02-19 SIDER INKL. VEDLEGG: 8 OPPDRAGSGIVERS NAVN: Forsvarsbygg OPPDRAGSGIVERS ADRESSE : OPPDRAGSGIVERS REFERANSE:

Detaljer

Gjenvinning av stål og metaller

Gjenvinning av stål og metaller Gjenvinning av stål og Gjenvinning av stål og Vi fremstår i dag som landets ledende aktør innenfor innsamling og behandling av stål, metall og kabel. Vi opererer 21 moderne produksjonsanlegg og har miljøriktige

Detaljer

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse Statsbygg Nord Miljøsaneringsbeskrivelse Fasadeutbedring Vardø Politihus 2015-05-07 J01 2015-05-07 Intern gjennomgang bakil kmull Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Avfall og metallgjenvinning AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 975 159 647 0219.0153.03 2012.114.I.FMOA 2012/19752 10/10-2012 Opplysninger

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.klif.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving

Detaljer

Miljøsaneringsbeskrivelse og avfallsplan Randabergfjellet Bygg 20

Miljøsaneringsbeskrivelse og avfallsplan Randabergfjellet Bygg 20 Randaberg kommune Miljøsaneringsbeskrivelse og avfallsplan Randabergfjellet Bygg 20 16-0900 NIRAS Norge AS - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.nirasnorge.com Tittel Miljøsaneringsbeskrivelse og avfallsplan

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon Vår dato: 27.05.2015 Vår referanse: 2014/1960 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Sataslåtten Saksbehandler: Marianne Seland Hallingdal Renovasjon IKS Kleivi næringspark 31 3570 ÅL Innvalgstelefon: 32 26 68

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Ragn Sells AS, Lørenskog Gjenvinningsstasjon - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 971 867 965 0230.0029.01 2011.110.I.FMOA 2012/18604 10/10-2012

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Nordre Holtenfeltet vann- og avløpslag Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Dokumentnr 1 Versjon 1 Utgivelsesdato

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR GRAVEARBEIDER BORGARSYSSEL STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad Norge

TILTAKSPLAN FOR GRAVEARBEIDER BORGARSYSSEL STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad Norge ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE TILTAKSPLAN FOR GRAVEARBEIDER BORGARSYSSEL TILTAKSPLAN FOR GRAVEARBEIDER,

Detaljer

Revidert søknad om fornyet utslippstillatelse og behandling av farlig avfall

Revidert søknad om fornyet utslippstillatelse og behandling av farlig avfall Revidert søknad om fornyet utslippstillatelse og behandling av farlig avfall 1.1 Søkers identitet Eier av anlegg Øvre Romerike Avfallsselskap IKS (ØRAS) Adresse Ørasvegen 85 2054 Mogreina Gårds- og bruksnummer

Detaljer

Prosjektansvarlig signatur:

Prosjektansvarlig signatur: Erichsen & Horgen A/S, rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi RAPPORT P-M-001 \\ios0d1e001\dokument\jkb\10220 norges bank - kjølesentral\05- rapporter\p-m-001 kartlegging av miljø- og helsefarlig

Detaljer

MILJØRINGEN. 25. mai 2016-Hamar. Regelverk ved mottak av forurensede masser.(b/a Bransjen) Mottak av alunskifer. Bjørn Rosenberg

MILJØRINGEN. 25. mai 2016-Hamar. Regelverk ved mottak av forurensede masser.(b/a Bransjen) Mottak av alunskifer. Bjørn Rosenberg MILJØRINGEN Seksjon Ressurs og miljø 25. mai 2016-Hamar Regelverk ved mottak av forurensede masser.(b/a Bransjen) Mottak av alunskifer Bjørn Rosenberg Agenda Hvem er ØG AS? Litt om regelverket Hva skal

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Revisjon Amdal Miljø Container AS Tidsrom: 21. 26.09.2011 Rapport nr.: 2011.001.R.FMRO Bedriftens adresse: Fylkesmannens revisjonsgruppe Postboks 354 Kristin

Detaljer

... Østfoldbadet AS. Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse

... Østfoldbadet AS. Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse 5... Østfoldbadet AS Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse Miljøkartleggingsrapport ØBAD Side 2 av 9 Utgave: 1 Dato: 2012-08-03 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Østfoldbadet AS Rapportnavn:

Detaljer