Innst. O. nr. 81. ( ) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innst. O. nr. 81. ( ) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen"

Transkript

1 Innst. O. nr. 81 ( ) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Ot.prp. nr. 62 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i skattelovgivningen (internprising)

2

3 Innhold Side 1. Innledning og oppsummering Sammendrag Komiteens merknader Høring Sammendrag Komiteens merknader Rettslig grunnlag for internprisingsreguleringer Sammendrag Komiteens merknader Endringer i skatteloven Sammendrag Gjennomføring av OECDs retningslinjer for internprising i norsk rett Bevisregelen i skatteloven 13-1 annet ledd Komiteens merknader OECDs retningslinjer for internprising Sammendrag Komiteens merknader Side 6. Nye oppgave- og dokumentasjonskrav Sammendrag Behovet for nye oppgave- og dokumentasjonsplikter Hvem som skal omfattes av nye oppgave- og dokumentasjonsplikter Nærmere om ny og utvidet oppgaveplikt Nærmere om ny og utvidet dokumentasjonsplikt Overtredelse av oppgave- og dokumentasjonsplikten Komiteens merknader Økonomiske og administrative konsekvenser Sammendrag Komiteens merknader Ikrafttredelse Sammendrag Komiteens merknader Forslag fra mindretall Komiteens tilråding... 26

4

5 Innst. O. nr. 81 ( ) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Ot.prp. nr. 62 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i skattelovgivningen (internprising) Til Odelstinget 1. INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1.1 Sammendrag Den sterkt økende veksten i verdenshandelen de seneste årene og stadig stigende grad av konserndannelse har gjort internprising til et av de viktigste internasjonale skattespørsmålene. Med internprising menes prisfastsettelsen ved transaksjoner mellom skattytere som er knyttet til hverandre gjennom forskjellige former for interessefellesskap. Fastsettelsen av internpriser har stor betydning ved beskatningen, ettersom den fastsatte prisen påvirker den skattepliktige inntekten. For eksempel kan beskatningen flyttes fra et selskap til et annet ved å øke eller redusere prisen på en vare som selges eller en tjeneste som ytes mellom selskapene. OECD har lenge hatt fokus på internprising og har publisert retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter. Retningslinjene er oversatt til norsk. Utgangspunktet er at internpriser for skatteformål skal fastsettes som om prisen var fastsatt mellom uavhengige parter. I tillegg til å gi retningslinjer om fastsettelsen av internpriser, gir OECD også retningslinjer om hvilke opplysninger ligningsmyndighetene bør kreve i forbindelse med fastsettelse av internpriser. Mange land, blant annet USA, Storbritannia, Tyskland og Nederland har lenge hatt regler om opplysningsplikt knyttet til internpriser. De senere årene er også flere andre land kommet til. Det gjelder blant annet Danmark, og nylig også Sverige og Finland. Næringslivet i Norge er også blitt mer internasjonalt orientert og flere selskaper eier eller blir eid av utenlandske selskaper. Dette antas å ha resultert i økt bevissthet hos norske selskaper om muligheten for anvendelse av internpriser til allokering av inntekt for å redusere samlet skattekostnad. Ifølge Statistisk sentralbyrå (Statistisk årbok for 2004) eksporterte Norge i 2004 varer og tjenester for mer enn 736 mrd. kroner og importerte varer og tjenester i størrelsesorden 497 mrd. kroner. Det er anslått at mer enn 60 pst. av verdenshandelen med varer og tjenester som foregår på tvers av landegrensene, skjer mellom beslektede selskaper. Små endringer i prisingen av disse varene og tjenestene kan gi betydelig utslag i det norske skatteprovenyet. Det er derfor viktig at skattefundamentet i Norge sikres ved økt satsing på kontroll og oppfølging av fastsettelsen av internpriser. Departementet foreslår at OECDs retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter ("Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations") fra 1995 med senere tilføyelser, gis en mer formalisert status som rettskildefaktor i norsk rett. Dette gjennomføres ved å innta en direkte referanse til OECD-retningslinjene i et nytt fjerde ledd i skatteloven 13-1, der en framhever retningslinjenes relevans ved avgjørelsen av om formue eller inntekt er redusert etter skatteloven 13-1 første ledd, og ved den skjønnsmessige fastsettelse av formue eller inntekt etter skatteloven 13-1 tredje ledd. Referansen til OECD-retningslinjene betones noe sterkere i tilfeller hvor Norge er folkerettslig forpliktet til å følge retningslinjene, enn hvor det ikke er tilfellet. Dette kommer til uttrykk ved at OECD-retningslinjene, ved anvendelse av skatteloven 13-1 som nevnt,

6 6 Innst. O. nr skal tas hensyn til når de interesseforbundne partenes transaksjoner og mellomværender er regulert av en skatteavtale som inneholder en bestemmelse som svarer til artikkel 9 punkt 1 i OECDs mønsterskatteavtale. For andre interessefellesskap foreslås at OECD-retningslinjene, så langt de passer, bør tas tilsvarende hensyn til. Det foreslås videre at departementet skal ha adgang til å gi presiserende eller avvikende veiledning i forhold til det som følger av OECD-retningslinjene. Departementet går inn for at virkeområdet for den særlige bevisregelen i skatteloven 13-1 annet ledd endres. I dag får regelen anvendelse der skattyterens interesseforbundne medkontrahent er bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Det foreslås at den særlige bevisregelen i skatteloven 13-1 annet ledd bare videreføres når skattyters interesseforbundne medkontrahent er bosatt eller hjemmehørende i en stat utenfor EØS. Den særlige bevisregelen skal likevel gjelde når medkontrahenten er bosatt eller hjemmehørende i en EØS-stat i den utstrekning Norge ikke kan kreve skatteopplysninger fra denne staten i medhold av skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst. Departementet foreslår at det innføres en oppgaveplikt som skal sikre at ligningsmyndighetene omtrentlig kan fastslå hvilke av skattyternes internprisforhold som bør granskes nærmere. I tillegg til enkelte identifikasjonsopplysninger, skal det gis summariske opplysninger om kontrollen som utøves og de kontrollerte transaksjonene. Oppgaven skal leveres samtidig med selvangivelsen eller selskapsoppgaven og erstatter den gjeldende utenlandsoppgaven. Det foreslås at oppgaveplikten skal gjelde for selskaper og innretninger som har plikt til å levere selvangivelse etter ligningsloven 4-2 nr. 1. Plikten skal også gjelde for (deltakerlignet) selskap som skal levere selskapsoppgave etter ligningsloven 4-9 nr. 1. Oppgaveplikten skal omfatte transaksjoner med nærstående selskaper eller innretninger. Som nærstående selskap eller innretning regnes selskap eller innretning som den oppgavepliktige, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 pst., samt person, selskap eller innretning som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer minst 50 pst. av den oppgavepliktige. Som nærstående regnes også selskaper eller innretninger som (nærstående) eiere av den oppgavepliktige, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 pst., samt selskaper og innretninger som eies eller kontrolleres med minst 50 pst. av personer som er beslektet med (nærstående) eiere av den oppgavepliktige. I tillegg foreslås at oppgaveplikten skal gjelde for selskaper og innretninger som er hjemmehørende i Norge og som har fast driftssted i utlandet, og for utenlandske selskaper og innretninger som har fast driftssted i Norge. Departementet foreslår at det innføres en dokumentasjonsplikt som skal danne grunnlag for en vurdering av om priser og vilkår er i overensstemmelse med det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter. Dokumentasjonsplikten innebærer at skattyter skal utarbeide og oppbevare dokumentasjon for hvordan priser og vilkår er fastsatt. Dokumentasjonen skal bare inngis etter krav fra ligningsmyndighetene og innen 45 dager etter at slikt krav er framsatt. Departementet angir hovedlinjer for hva dokumentasjonen skal inneholde. Dokumentasjonen skal omfatte en beskrivelse av skattyterens og de nærstående parters forretningsvirksomhet, og det konsernet skattyteren inngår i. Det skal også redegjøres for art og omfang av kontrollerte transaksjoner. I tillegg skal dokumentasjonen inneholde en funksjonsanalyse og normalt også en sammenlignbarhetsanalyse. Videre skal dokumentasjonen inneholde en beskrivelse av hvilken metode skattyter har anvendt ved fastsettelse av prisen i kontrollerte transaksjoner. Departementet går inn for at reglene om dokumentasjonsplikt gis samme anvendelsesområde som reglene om oppgaveplikt. Det foreslås imidlertid et generelt unntak fra dokumentasjonsplikten for oppgavepliktige som sammen med nærstående har færre enn 250 ansatte, og enten har en salgsinntekt på mindre enn 400 mill. kroner eller en balansesum på under 350 mill. kroner. Unntaket skal likevel ikke gjelde for kontrollerte transaksjoner med parter som er hjemmehørende i et land som Norge ikke har krav på å få utlevert skatteopplysninger fra i medhold av skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst. Unntaket skal heller ikke gjelde for selskaper eller innretninger som har særskatteplikt etter petroleumsskatteloven. Oppgave- og dokumentasjonsplikten skal gjelde både grenseoverskridende kontrollerte transaksjoner og kontrollerte transaksjoner internt i Norge. Departementet foreslår at oppgave- og dokumentasjonsplikten hjemles i ny 4-12 i ligningsloven. Det legges opp til at det skal fastsettes en utfyllende forskrift og en mer detaljert veiledning i form av retningslinjer til forståelse av reglene før de trer i kraft. Det foreslås enkelte tilpasninger i reglene om skjønnsligning og tap av klagerett som følge av forslaget.

7 Innst. O. nr Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Espen Torsteinsbø Hansen, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen og lederen Reidar Sandal, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Vens t r e, L a r s S p o n h e i m, viser til at forslagene er nærmere omtalt nedenfor i denne innstillingen og i Ot.prp. nr. 62 ( ) om lov om endringer i skattelovgivningen (internprising). K o m i t e e n viser videre til at det i hovedsak kun er sammendrag av Regjeringens vurderinger og forslag som er gjengitt nedenfor under de enkelte punkter. Bakgrunnen for lovforslagene, gjeldende norsk rett, utenlandsk rett, utvalgsutredninger, høringsnotater, høringsuttalelser mv. knyttet til de enkelte vurderinger og forslag, er redegjort nærmere for i nevnte odelstingsproposisjon. K o m i t e e n viser for øvrig til sine merknader nedenfor under de enkelte punkter. 2. HØRING 2.1 Sammendrag Finansdepartementet sendte forslag om gjennomføring av OECDs retningslinjer for internprising i norsk rett og forslag om innføring av særlige oppgave- og dokumentasjonskrav ved transaksjoner og mellomværender mellom parter som er i interessefellesskap med hverandre på høring 7. november De fleste høringsinstansene er i hovedsak positive til forslagene i høringsnotatet. Høringsinstansenes merknader gjengis mer utførlig i proposisjonen i tilknytning til behandlingen av de enkelte forslagene. Det vises til proposisjonen. 2.2 Komiteens merknader K o m i t e e n tar dette til orientering. 3. RETTSLIG GRUNNLAG FOR INTERNPRISINGSREGULERINGER 3.1 Sammendrag I skattelovgivningen reguleres internprisingsspørsmålene først og fremst av skatteloven 13-1, supplert med skattelovens alminnelige regler om tilordning av inntekter og utgifter og den ulovfestede omgåelsesnormen. Skatteloven 13-1 nedfeller armlengdeprinsippet som et bærende prinsipp i norsk skattelovgivning. Der framgår at skattyters inntekt eller formue kan justeres for skatteformål når inntekten eller formuen er redusert som følge av interessefellesskap med annen person, selskap eller innretning. Skatteloven 13-1 har et helt generelt virkeområde. Den omfatter alle skattytere som er i interessefellesskap med et annet skattesubjekt. Tre vilkår må alle være oppfylt for at inntekten eller formuen skal kunne justeres etter skatteloven Vilkårene framgår av bestemmelsens første ledd. Det må for det første foreligge en reduksjon av inntekt eller formue. For det annet må det foreligge et interessefellesskap mellom skattyteren og en annen person, selskap eller innretning. Og for det tredje må inntekten eller formuen være redusert på grunn av dette interessefellesskapet. Det gjelder altså et krav til årsakssammenheng mellom interessefellesskapet og inntekts- eller formuesreduksjonen. Rettsvirkningen av at vilkårene er oppfylt, er at inntekten eller formuen kan fastsettes ved skjønn. Interessefellesskap kan etableres på flere måter. Skatteloven 13-1 oppstiller ingen spesielle tilknytningskrav, men lar dette stå åpent. Interessefellesskapet mellom partene kan være direkte eller indirekte. Det vanligste er at interessefellesskap etableres gjennom eierskap eller ved at partene er underlagt felles kontroll. Det typiske er at partene inngår i samme konsern. Men også andre tilknytningsforhold, for eksempel i form av leverandør- eller kreditorposisjon, kan i spesielle tilfelle oppfylle lovens krav til interessefellesskap. I praksis er det kravet til inntekts- eller formuesreduksjon som står i forgrunnen i saker om internprising. Når medkontrahenten er hjemmehørende i utlandet, oppstiller skatteloven 13-1 annet ledd et noe svakere beviskrav til at inntekten eller formuen er redusert. Det er nær sammenheng mellom vilkåret om at inntekten eller formuen er redusert, og den skjønnsutøvelsen som skal foretas dersom vilkåret er oppfylt. Begge vurderingene forutsetter at det foretas en sammenligning mellom prisen eller vilkårene i den aktuelle kontrollerte transaksjonen og prisen eller vilkårene som ville vært avtalt mellom uavhengige parter i en tilsvarende transaksjon under samme vilkår (armlengdeprisen eller -vilkårene). Armlengdeprisen eller -vilkårene vil på den ene siden være den "standard" som prisen eller vilkårene i den kontrollerte transaksjonen skal måles mot for å avgjøre om det foreligger en reduksjon av skattyterens inntekt eller formue. Armlengdeprisen eller -vilkårene vil samtidig også være retningsgivende for skjønnet, jf. at det i skatteloven 13-1 tredje ledd er bestemt at inntekten eller formuen skal settes "som om interes-

8 8 Innst. O. nr sefellesskapet ikke hadde foreligget". Verken i skatteloven eller i forskrift er det gitt nærmere regler om hvordan armlengdeprisen eller -vilkårene skal fastlegges. Men det ligger implisitt i regelen om å bruke armlengdepris eller -vilkår som standard og rettesnor for skjønnsutøvelsen, at det må foretas en sammenligning med faktiske sammenlignbare transaksjoner som kan gjenfinnes under lignende markedsforhold. For visse interessefellesskap er armlengdeprinsippet også nedfelt i skatteavtalene som Norge har inngått med andre land. Det gjelder ved interessefellesskap mellom foretak hjemmehørende i land som er omfattet av skatteavtalen, de såkalte flernasjonale foretak. Norge har inngått skatteavtale med ca. 80 land, herunder alle våre viktigste handelspartnere. Alle skatteavtalene Norge er part i, og som er inngått etter 1963, inneholder en bestemmelse som er lik eller vesentlig lik artikkel 9 punkt 1 i OECDs mønsterskatteavtale ("Foretak med fast tilknytning til hverandre"). Av mønsterskatteavtalen artikkel 9 punkt 1 følger at økonomisk samkvem mellom nærstående foretak for skatteformål skal baseres på armlengdeprinsippet, og bestemmelsen tillater justering av fortjenesten når dette ikke er tilfellet. Bestemmelsen i OECDs mønsterskatteavtale artikkel 9 punkt 1 er noe annerledes formulert enn skatteloven 13-1, men vilkårene for inntektskorreksjon er også der knyttet til kriteriene inntektsreduksjon, interessefellesskap og årsakssammenheng. Bestemmelser i skatteavtalene blir (forhånds)inkorporert i norsk lov ved lov av 28. juli 1949 nr. 15, og har trinnhøyde som norsk lov. Også i tilfeller der skattavtalen får anvendelse, er det imidlertid skatteloven 13-1 som utgjør det rettslige grunnlaget for en eventuell inntektsforhøyelse på grunn av internprisregulering. Dette følger av at skatteavtalene ikke hjemler beskatningsadgang. Ved selve armlengdevurderingen er Norge likevel i slike tilfeller folkerettslig forpliktet til å anvende de prinsippene som kan utledes av skatteavtalens bestemmelse. Det kan imidlertid legges til grunn at skatteavtalene i så henseende ikke oppstiller skranker av vesentlig betydning for anvendelsen av skatteloven Komiteens merknader K o m i t e e n tar dette til orientering. 4. ENDRINGER I SKATTELOVEN Sammendrag Gjennomføring av OECDs retningslinjer for internprising i norsk rett Departementet vurderer det som ønskelig å klargjøre og forsterke OECD-retningslinjenes status i norsk rett. Utgangspunktet og bakgrunnen for departementets forslag er at skatteavtalene som Norge har inngått legger folkerettslige bindinger på anvendelsen av gjennomskjæringsbestemmelsen i skatteloven Dette er relevant for norske foretak som har økonomisk samkvem med foretak i et land vi har skatteavtale med, og som har en nærmere definert fast tilknytning (interessefellesskap) til det utenlandske foretaket. Også ved slike interessefellesskap er det skatteloven 13-1 som utgjør det rettslige grunnlaget for å foreta en inntektsforhøyelse, når det er grunn til å anta at inntekten er redusert som følge av interessefellesskapet (ikke fastsatt på armlengdes vilkår). Men i vurderingen av om det foreligger inntektsreduksjon og ved den skjønnsmessige inntektsfastsettelsen, foreligger det også en folkerettslig forpliktelse til å respektere og anvende prinsippene som kan utledes av skatteavtalens bestemmelser om armlengdeprinsippet. Disse prinsippene er utlagt i OECD-retningslinjene. OECD-retningslinjene er ikke bindende for medlemsstatene. Men i en rekommandasjon fastsatt av OECD-rådet ved godkjenningen av retningslinjene oppfordres medlemsstatene til å følge veiledningen når de vurderer spørsmål om armlengdeprising for transaksjoner mellom nærstående foretak. Ikke minst er det en klar forventning om at kompetente myndigheter i medlemslandene legger retningslinjene til grunn for tvisteløsning i saker som behandles i henhold til den gjensidige avtaleprosedyren i skatteavtalene, jf. artikkel 25 i OECDs mønsterskatteavtale. I den nevnte rekommandasjonen bes medlemslandene også om å oppfordre skattyterne til å følge retningslinjene. Selv om det er lagt til grunn i norsk rettspraksis at OECD-retningslinjene er relevant ved tolkingen av skatteloven 13-1, og en fra myndighetshold gjennom en årrekke har fastholdt at Norge anerkjenner og respekterer OECD-retningslinjene ved praktiseringen av skatteavtalene, er det etter departementets syn nå ønskelig også å gi retningslinjene en mer formell status i norsk rett. Flere andre OECD-land har på ulike måter tilkjennegitt at retningslinjene skal følges i deres nasjonale håndhevingspraksis. I Nederland er dette gjort ved en forordning utstedt av "State Secretary for Finance". I Storbritannia, som har utførlig nasjonal internprisingsregulering, har en valgt å nedfelle i lovgivningen at denne (med enkelte der nevnte unntak) skal utformes i samsvar med OECDs mønsterskatteavtale artikkel 9 punkt 1 og OECD-retningslinjene. Etter departementets syn er det hensiktsmessig at OECD-retningslinjenes relevans for norsk rett forankres direkte i skatteloven 13-1, som per i dag er den eneste formaliserte, og samtidig generelt virkende, bestemmelsen på internprisingsområdet. En slik

9 Innst. O. nr forankring av OECD-retningslinjenes relevans vil nødvendigvis måtte undergis visse beskrankninger. I forhold til fremtidige endringer i OECD-retningslinjene, må en naturligvis bygge inn et forbehold om at Norge gjennom OECDs besluttende organer har sluttet seg til endringene som gjøres. Videre må norske politiske myndigheter sikres en hensiktsmessig adgang til å gi presiserende eller endog avvikende veiledning i forhold til OECD-retningslinjene. Dette kan oppnås ved at departementet gis hjemmel til å gi presiserende eller avvikende veiledning i forhold til det som følger av OECD-retningslinjene. Enkelte høringsinstanser mener at departementet ved en slik fremgangsmåte blir tillagt en (for) vid kompetanse. Til dette bemerkes at enten det dreier seg om bindende regler i forskrift eller retningslinjer av veiledende og ikke bindende karakter, vil departementets kompetanse være underlagt de ytre skranker som følger av en naturlig forståelse av den armlengdestandarden som ligger nedfelt i skatteloven 13-1 første og tredje ledd. Departementet ser det for øvrig slik at det nok vil være betydelig mer aktuelt å gi presiserende veiledning, enn å gi veiledning som direkte avviker fra OECD-retningslinjene. Presiserende veiledning kan det imidlertid bli behov for fordi OECD-retningslinjene på mange områder åpner for ulike tilnærminger. Dette er også et resultat av retningslinjenes tilblivelsesmåte og den konsensusoppfatning som de representerer. Det er således ikke dekkende å si at OECD-retningslinjene er blitt til som et resultat av forhandlinger mellom stater, i den forstand at enkeltstater tvinges til å oppgi bestemte standpunkter. Dersom det er for stor avstand mellom statenes oppfatninger om enkeltspørsmål, blir resultatet i praksis at retningslinjenes anbefalinger vannes ut, og gjøres mindre bastante eller presise. Nettopp derfor kan det være god grunn til å supplere OECD-retningslinjene med presiserende veiledning, noe også flere land har gjort. Flere store OECD-land har egne nasjonale regelverk på internprisingsområdet, som i større eller noe mindre grad bygger på, eller videreutvikler, anbefalingene som er nedfelt i OECD-retningslinjene. For et land som Norge synes det mer nærliggende å ta utgangspunkt i den konsensusoppfatning som OECD-retningslinjene representerer og som vi har sluttet oss til, og heller supplere med presiserende veiledning på områder hvor en finner at det er hensiktsmessig. En slik framgangsmåte er benyttet blant annet i Nederland. Når departementet foreslår at referansen til OECD-retningslinjene inntas i skatteloven 13-1, som er en materiell skattebestemmelse, ligger det i sakens natur at det er de delene av retningslinjene som inneholder materiell veiledning om selve armlengdeprinsippet og metodene for anvendelsen av dette det refereres til. I dag omfatter dette kapitlene I, II, III, VI, VII og VIII i OECD-retningslinjene. Det inntas således ikke noen direkte referanse til kapittel IV om administrative tilnærminger til avverging og løsning av internprisingstvister og kapittel V om dokumentasjon, slik enkelte høringsinstanser ber om. Hovedformålet med å innta en referanse til OECD-retningslinjene i skatteloven 13-1 er å medvirke til at både skattyterne og ligningsmyndighetene, i enda større grad enn i dag, bestreber seg på å anvende anbefalingene i retningslinjene i det løpende arbeidet med å fastsette og dokumentere interne overføringspriser og vilkår, og i vurderingen av om disse tilfredsstiller det armlengdeprinsippet som er nedfelt i skatteloven Forstandig og god etterlevelse av OECD-retningslinjene bidrar etter departementets syn ikke bare til å minske faren for dobbeltbeskatning og til overholdelse av folkerettslige forpliktelser, men også til gjennomgående riktig prissetting. En referanse til OECD-retningslinjene i skatteloven 13-1 gir retningslinjene karakter av utfyllende veiledning til armlengdeprinsippet i skatteloven Det er imidlertid grunn til å understreke at OECD-retningslinjene er ment å være veiledende, og at det ikke dreier seg om bindende regler. Dette endrer seg ikke ved at skatteloven 13-1 henviser til dem. En virkning av forslaget vil formodentlig være at innholdet i OECD-retningslinjene blir bedre kjent blant en bredere gruppe brukere. OECD-retningslinjene inneholder i kapittel I generelle utlegninger om armlengdeprinsippet. Kapittel II og kapittel III beskriver godkjente metoder for å finne en armlengdepris (eller et intervall av slike) samt anvendelsen av de ulike metodene, og deres styrker og svakheter. Det uttrykkes generell preferanse for visse metoder fremfor andre, basert på en vurdering av egnethet bedømt ut fra høyere grad av sammenlignbarhet og et mer direkte forhold til transaksjonen. Felles for alle metodene er imidlertid at de bygger på at priser og vilkår i en transaksjon mellom nærstående parter skal bedømmes i forhold til hvordan priser og vilkår ville vært fastsatt i en transaksjon mellom uavhengige parter inngått under sammenlignbare forhold og omstendigheter. Departementet legger til grunn at OECD-retningslinjene ikke inneholder utlegninger som strider med de prinsippene som skatteloven 13-1 er tuftet på, og at de således kan gjennomføres i norsk rett uten at det er behov for å gjøre andre endringer i skatteloven Skatteloven 13-1 sier ikke noe om hvordan armlengdepris eller -vilkår skal fastlegges utover å anvise at ved skjønnet skal inntekten fastsettes som om interessefellesskap ikke hadde foreligget. Sånn sett kan det anføres at en står noe friere etter skatteloven 13-1 enn det som anvises i OECD-retningslin-

10 10 Innst. O. nr jene, selv om forskjellene neppe er betydelige. Også ved anvendelse av skatteloven 13-1 ligger det implisitt i regelen om å bruke armlengdepris eller -vilkår som standard for om inntekten kan justeres, og som rettesnor for skjønnsutøvelsen, at det må foretas en sammenligning med faktisk sammenlignbare transaksjoner som kan gjenfinnes under lignende markedsforhold. OECD-retningslinjene på sin side utelukker ikke at foretak benytter andre metoder enn de retningslinjene godkjenner, forutsatt at prisingen ellers er i samsvar med armlengdeprinsippet, jf. punkt 1.68 i retningslinjene. Det er også grunn til å understreke at OECD-retningslinjene må anvendes med rimelig grad av skjønn og fleksibilitet, under hensyn til de faktiske forhold og omstendigheter som omgir partene og transaksjonen. Det kan innebære at det i enkeltsaker vil være grunnlag for å tillempe retningslinjene og de krav som der stilles i situasjoner hvor retningslinjene ikke kan anvendes fullt ut. Departementet forutsetter imidlertid at en mer formalisert tilknytning til OECD-retningslinjene, som det legges opp til her, i noen grad vil medføre at praksis blir mer ensartet i samsvar med de intensjoner som ligger til grunn for retningslinjene. Dessuten vil en anvisning i loven om å ta hensyn til retningslinjene tilsi at dette gjøres mer systematisk i behandlingen av internprisingsspørsmål. Enkelte høringsinstanser knytter kommentarer til den innbyrdes rangeringen av metodene i OECD-retningslinjene. Spørsmål knyttet til bruken av profittmetodene i retningslinjenes del III er gjenstand for fortsatte undersøkelser og drøftelser innen OECDs Skattekomité. Det er derfor mulig at retningslinjene vil kunne bli revidert i retning av å bruke profittmetodene også som annet enn "siste utvei"-metoder. Departementet er kommet til at det er ønskelig og riktig å gradere tilknytningen til OECD-retningslinjene avhengig av om transaksjonen reguleres av en skatteavtalebestemmelse som svarer til artikkel 9 punkt 1 i OECDs mønsterskatteavtale eller ikke. Det kan være grunn til i noen grad å nedtone referansen til retningslinjene i en situasjon der transaksjonen ikke undergis en armlengdebedømmelse etter skatteavtalen og hvor en således ikke har de samme folkerettslige bindinger. Departementet foreslår at det inntas en referanse til OECD-retningslinjene i et nytt fjerde ledd i skatteloven På bakgrunn av ovenstående foreslås at når interessefellesskapet består mellom foretak hjemmehørende i Norge og utlandet, og deres kommersielle eller finansielle samkvem er underlagt armlengdebetingelser i skatteavtale, skal det tas hensyn til OECD-retningslinjene ved avgjørelsen av om formue eller inntekt er redusert etter skatteloven 13-1 første ledd og ved skjønnsmessig fastsettelse av formue eller inntekt etter skatteloven 13-1 tredje ledd. Videre foreslås det at retningslinjene bør, så langt de passer, tas tilsvarende hensyn til når andre transaksjoner vurderes etter skatteloven Det vises til utkast til nytt fjerde ledd i skatteloven Som ledd i henstillingen fra OECD-rådet om å gjøre OECD-retningslinjene kjent for skattyterne og lokale myndigheter, fikk Finansdepartementet i 2001 utarbeidet en uoffisiell norsk oversettelse av disse, som Skattedirektoratet har gjort kjent for skatteetaten. Oversettelsen finnes tilgjengelig på Finansdepartementets hjemmeside, Når det nå foreslås å gjennomføre OECD-retningslinjene i norsk rett, er det etter departementets syn hensiktsmessig å gi en sammenfatning av innholdet i retningslinjene. Det gjøres i proposisjonens kapittel Bevisregelen i skatteloven 13-1 annet ledd Skjønnsadgang etter skatteloven 13-1 forutsetter at ligningsmyndighetene kan påvise at det foreligger inntekts- eller formuesreduksjon og at dette skyldes interessefellesskap. Bestemmelsens annet ledd har imidlertid lempeligere bevisregler for tilfellet hvor den interesseforbundne medkontrahent er bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Formålet var å effektivisere gjennomskjæringsbestemmelsen i skatteloven 13-1 i tilfeller hvor ligningsmyndighetene har begrenset innsyn. Etter departementets vurdering er det fortsatt ønskelig å ha noe lempeligere bevisregler der det er særlig vanskelig for ligningsmyndighetene å få tilgang til informasjon. Dette vil være tilfellet når informasjonen må innhentes fra utlandet. Gjeldende regel er gitt generell anvendelse i utenlandsforhold, men gjelder ikke i nasjonale forhold. Det kan reises spørsmål ved om dette er i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalens bestemmelser om de fire friheter. For å forhindre tvil om bevisregelen er forenlig med EØS-retten, vil departementet foreslå å endre bestemmelsens virkeområde. I høringsnotatet foreslår departementet at den lempeligere bevisregelen bare skal gjelde når skattyters interesseforbundne medkontrahent er bosatt eller hjemmehørende i en stat som Norge ikke kan kreve skatteopplysninger fra. Dette ville sikre at regelen ble videreført der behovet er aller størst, men ville samtidig redusere virkeområdet betydelig i og med at Norge i medhold av skatteavtalene kan kreve skatteopplysninger fra ca. 80 land. Departementet er innforstått med at innformasjonsinnhenting fra andre land i medhold av skatteavtalene kan være både tid- og ressurskrevende, og at det i enkelte tilfeller også kan være usikkert om bestemte opplysninger overhodet kan kreves utlevert.

11 Innst. O. nr Det er grunn til å legge vekt på ressurshensyn ved utformingen av den særlige bevisregelen. På bakgrunn av merknadene fra Skattedirektoratet og Norsk Øko- Forum, går departementet derfor inn for at virkeområdet for den lempeligere bevisregelen i skatteloven 13-1 annet ledd ikke innskrenkes mer enn det som er nødvendig for å unngå usikkerhet i forhold til våre EØS-rettslige forpliktelser. Det foreslås derfor at den særlige bevisregelen videreføres når skattyters interesseforbundne medkontrahent er bosatt eller hjemmehørende i en stat utenfor EØS. Etter departementets vurdering bør den imidlertid også videreføres når den interesseforbundne medkontrahenten er bosatt eller hjemmehørende i en stat innenfor EØS, dersom Norge ikke kan kreve skatteopplysninger om medkontrahenten i medhold av skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst. Bestemmelser om utveksling av skatteopplysninger inntas normalt i de ordinære bilaterale skatteavtalene. Slike bestemmelser er også inntatt i overenskomsten mellom de nordiske land om bistand i skattesaker fra Dette samme er tilfellet i overenskomsten om gjensidig administrativ bistand i skattesaker, som ble initiert av Europarådet og OECD og klargjort for undertegning 25. januar 1988, og som Norge har tiltrådt. I forhold til andre EØS-stater vil det avgjørende være om den aktuelle overenskomsten hjemler adgang for Norge til å kreve opplysninger om det forhold som er bevistema. Er det i overenskomsten tatt forbehold som innebærer at opplysninger ikke kan gis om bestemte forhold, for eksempel på grunn av interne bestemmelser om taushetsplikt i det annet land, vil de særlige bevisreglene i skatteloven 13-1 annet ledd få anvendelse for dette bevistema. Forslaget antas å være forenlig med EØS-retten. Det anses heller ikke problematisk i forhold til skatteavtalenes ikke-diskrimineringsbestemmelse. Det vises i den sammenheng til punkt 59 i kommentarene (fra 2005) til OECDs mønsterskatteavtale artikkel 24. Skattedirektoratet peker på at ordlyden i bevisregelen i skatteloven 13-1 annet ledd ved vedtakelsen av ny skattelov i 1999 ble endret fra ubestemt form "interessefellesskap" til bestemt form "interessefellesskapet". Som Skattedirektoratet peker på kan ordlyden gi inntrykk av at "interessefellesskap" ikke lenger er et forhold som skal kunne presumerers når det er godtgjort at det er "grunn til å anta" at inntekten eller formuen er redusert, og at ligningsmyndigheten tvert om må sannsynliggjøre at et bestemt interessefellesskap foreligger. Det framgår klart av forarbeidene til bestemmelsen at dette ikke er meningen, jf. Ot.prp. nr. 26 ( ). Skatteloven av 1999 er en ren teknisk revisjon som ikke skal medføre realitetsendringer. Departementet legger til grunn at "interessefellesskapet" i bestemt form er kommet inn ved en inkurie. Departementet foreslår at dette rettes opp. Det vises til utkast til endringer i skatteloven 13-1 annet ledd. 4.2 Komiteens merknader K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag til lov om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven). 5. OECDS RETNINGSLINJER FOR INTERNPRISING 5.1 Sammendrag I proposisjonens kapittel 5 gis en oversikt over OECDs retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter (Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations), heretter betegnet retningslinjene, som ble godkjent av OECD-rådet 13. juli Retningslinjene er en videreutvikling av tidligere rapporter fra OECD vedrørende internprising og relaterte problemstillinger. I 1996 og 1997 ble det føyd til tre nye kapitler i retningslinjene om mer spesifikke og avgrensede tema. Retningslinjene bygger på en grunntanke om at hvert enkelt foretak i et flernasjonalt konsern skal anses som en separat enhet for beskatningsformål, og en internasjonal konsensus om at denne separatenhetstilnærmingen best ivaretas ved å anvende armlengdeprinsippet på transaksjoner mellom nærstående foretak. Dette antas å sikre et egnet beskatningsgrunnlag i hver jurisdiksjon, samt å medvirke til å forhindre internasjonal dobbeltbeskatning. Ved å bruke markedsmessige vilkår som målestokk for den skattemessige behandlingen av konserninterne transaksjoner, oppnår man å fjerne eller minimere konkurransevridninger som ellers kunne ha oppstått mellom selskaper som tilhører flernasjonale foretak og selskaper som opptrer uavhengig i markedet. Sammenligning og sammenlignbarhet i forhold til transaksjoner mellom uavhengige foretak er kjernen i armlengdeprinsippet og er sentrale elementer i alle metoder som anerkjennes og anbefales i retningslinjene. Armlengdeprinsippet er nedfelt i artikkel 9 i OECDs mønsterskatteavtale om nærstående foretak, og denne bestemmelsen utgjør den autoritative basis for retningslinjene. Retningslinjene fokuserer på armlengdeprinsippet og anvendelsen av dette ved internprising mellom nærstående foretak. Formålet er å bistå skattemyndigheter og flernasjonale foretak ved å indikere metoder for å komme frem til gjensidig tilfredsstillende løsninger i internprisingssaker, og dermed bidra til å

12 12 Innst. O. nr avverge ressurskrevende tvister mellom flernasjonale foretak og skattemyndigheter. Retningslinjene inneholder en redegjørelse for og en analyse av akseptable metoder for å vurdere hvorvidt forretningsmessige og finansielle forhold i flernasjonale foretak tilfredsstiller armlengdeprinsippet. Den praktiske anvendelsen av metodene blir også drøftet. I retningslinjene gjennomgås videre sentrale problemstillinger av betydning for medlemsstatenes helhetlige administrasjon av internprisingsregler, med stor vekt på spørsmål knyttet til ligningsforvaltningen. Retningslinjene fokuserer på internasjonale aspekter ved internprising, hvor mer enn en skattejurisdiksjon er involvert. Spørsmål knyttet til internprising mellom nærstående foretak i samme stat er ikke omhandlet i retningslinjene. Omtalen i proposisjonen av en rekke enkeltpunkter er utelatt, og framstillingen kan ikke reflektere det helhetsperspektiv og den balanserte veiledning som retningslinjene selv uttrykker. Det vises til proposisjonen. 5.2 Komiteens merknader K o m i t e e n tar Regjeringens redegjørelse i proposisjonens kapittel 5 for OECDs retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter til orientering. 6. NYE OPPGAVE- OG DOKUMENTASJONSKRAV 6.1 Sammendrag Behovet for nye oppgave- og dokumentasjonsplikter Etter gjeldende rett skal utenlandske selskaper og personer som driver virksomhet på norsk kontinentalsokkel eller landbasert virksomhet i Norge, og som lignes sentralt ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker, gi opplysninger om transaksjoner med selskaper innen samme konsern i Regnskapsutdraget. Videre skal norsk-kontrollerte utenlandske selskaper (NOKUS) og selskaper omfattet av den særskilte rederibeskatningen gi enkelte opplysninger om kontrollerte transaksjoner. I tillegg skal det opplyses om gjeld og renter i samme konsern i næringsoppgaven. Utover dette er det etter gjeldende regler ingen generell opplysningsplikt knyttet til fastsettelsen av internpriser ved innlevering av selvangivelsen. Norske selskaper mv. som har eierandeler i utenlandske selskaper mv. skal gi begrensede opplysninger om eierandelen, den økonomiske tilknytningen, transaksjoner mellom selskapene og opplysninger om det utenlandske selskapets resultat og balanse. Disse opplysningene gis i utenlandsoppgaven. Denne oppgaveplikten er først og fremst rettet mot eierskap og i mindre grad mot transaksjoner. Utenlandsoppgaven skal bare leveres der eieren er norsk. Etter departementets oppfatning er derfor opplysningene som gis i utenlandsoppgaven ikke tilstrekkelig for å ivareta ligningsmyndighetenes behov for opplysninger om kontrollerte transaksjoner. Det er heller ingen tilsvarende opplysningsplikt for norske skattyteres eierforhold i norske selskaper mv. eller utenlandske selskapers eierforhold i norske selskaper mv. Det er videre ikke fastsatt særskilte regler om dokumentasjon av anvendte internpriser. Ligningsmyndighetenes erfaring har vist at det kan være vanskelig å få fram den dokumentasjonen som de anser er nødvendig for å fastsette riktig internpris. En av grunnene til dette kan være at foretakene ikke utarbeider noen særskilt dokumentasjon for de interne transaksjonene de gjennomfører. Det kan i enkelte tilfeller også være uklart for ligningsmyndighetene hva de kan kreve av opplysninger fra skattyter ved kontroll av internpriser. For skattyter kan det være vanskelig å vite hva ligningsmyndighetene forventer av dokumentasjon. Fastsettelse av riktige internpriser har særlig betydning ved interne transaksjoner mellom nærstående foretak i forskjellige land. Uten et tilstrekkelig regelverk på dette området kan norske skattefundamenter tappes. Norge kan bli skadelidende i forhold til andre land som har klarere eller strengere regler vedrørende kontrollerte transaksjoner, herunder straffesanksjoner. Når stadig flere land innfører regler om oppgave- og/eller dokumentasjonsplikt for prisfastsettelsen ved kontrollerte transaksjoner, ofte i kombinasjon med sanksjonsregler, risikerer en at selskapene overrapporterer inntekt til de landene hvor det er innført særskilte regler. Det er viktig at også Norge utvikler et godt regelverk på dette området. Etter departementets oppfatning er gjeldende regelverk i mange tilfeller ikke tilstrekkelig til å sikre god kontroll og riktig ligning av skattyterne når det gjelder anvendte internpriser. Det er behov for tiltak som kan gi ligningsmyndighetene bedre grunnlag for utvelgelse av de skattyterne som bør kontrolleres nærmere i forbindelse med fastsettelse av internpriser. Det er også behov for tiltak som sikrer ligningsmyndighetene et bedre vurderingsgrunnlag ved slike nærmere undersøkelser av internprisfastsettelser. Det vil også være en fordel for skattyterne om reglene på dette området blir klarere og mer forutsigbare. Departementet går derfor inn for at det innføres nye regler om oppgave- og dokumentasjonsplikt ved fastsettelse av internpriser. Departementet foreslår at reglene inntas i ny 4-12 i ligningsloven. Ved utformingen av nytt regelverk må det skje en avveining av flere hensyn. Særlig viktig er det å veie det merarbeidet som påføres skattyterne opp mot ligningsmyndighetenes behov for å få opplysningene.

13 Innst. O. nr Hvem som skal omfattes av nye oppgaveog dokumentasjonsplikter GENERELT Inntektskorreksjon etter skatteloven 13-1 kan skje når en skattyter har fått sin inntekt redusert på grunn av direkte eller indirekte interessefellesskap med annen person, selskap eller innretning. Interessefellesskapet i 13-1 kan oppfylles på ulike måter. Det er ikke krav om bestemte tilknytningsformer, som for eksempel eierskap, og interessefellesskapet kan være direkte så vel som indirekte. Etter departementets vurdering er det ikke hensiktsmessig å kople det subjektive virkeområdet for den særskilte opplysnings- og dokumentasjonsplikten direkte til virkeområdet for skatteloven Det anses ønskelig både med en klarere og en noe annerledes avgrensing av den skattytergruppen som skal omfattes av den særskilte opplysnings- og dokumentasjonsplikten, enn det skatteloven 13-1 gir anvisning på. Fastsettelse av korrekt internpris er først og fremst et spørsmål som oppstår ved transaksjoner i konsern. Selv om spørsmålet om fastsettelse av verdien av overføringer mellom for eksempel aksjonærer som er fysiske personer og selskap som de kontrollerer har betydelig kontrollmessig interesse, vil transaksjoner med fysiske personer falle utenfor det som er det hovedsakelige siktemålet med den foreslåtte oppgave- og dokumentasjonsplikten. Departementet anser det heller ikke hensiktsmessig at det store antallet fysiske personer som er eneeiere av små aksjeselskap skal omfattes av oppgave- eller dokumentasjonsplikten. Transaksjoner mellom eneeiere og små aksjeselskaper vil normalt bestå av utbetaling av lønn og utbytte. Kontrollen av denne typen transaksjoner bør ivaretas på andre måter enn gjennom en oppgave- og dokumentasjonsplikt som først og fremst tar sikte på løpende konserntransaksjoner. Departementet foreslår derfor at transaksjoner med fysiske personer ikke skal omfattes av de nye oppgaveog dokumentasjonsreglene. Departementet foreslår på denne bakgrunn at de nye oppgave- og dokumentasjonskravene for internpriser bare skal gjelde for transaksjoner mv. mellom selskaper og innretninger. Dette innebærer for det første at skattytere som er fysiske personer, ikke skal inngi oppgave eller utarbeide dokumentasjon etter de nye reglene. For det andre vil skattytere som er selskaper eller innretninger, bare kunne ha oppgave- og dokumentasjonsplikt for transaksjoner hvor motparten også er et selskap eller en innretning. Etter departementets oppfatning bør oppgave- og dokumentasjonsplikten gjelde for alle typer selskaper og innretninger, selv om de fleste konserninterne transaksjonene antas å skje mellom selskaper. Dette medfører at skattytere som er selvstendige skattesubjekter uten å være selskap, for eksempel selveiende finansieringsforetak, samvirkeforetak og stiftelser, skal omfattes. Departementet er videre kommet til at også deltakerlignede selskaper, hvor noen av deltakerne er skattepliktige til Norge, bør pålegges selvstendig oppgave- og dokumentasjonsplikt etter de nye reglene. Dette sikrer for eksempel at et norsk kommandittselskap normalt vil ha oppgave- og dokumentasjonsplikt for transaksjoner med utenlandsk selskap eller innretning som har dominerende eierandel i selskapet. Departementet foreslår i denne forbindelse en justering i lovteksten i forhold til høringsnotatets forslag, der det ble lagt til grunn at bare selskaper og innretninger som har plikt til å levere selvangivelse i medhold av ligningsloven 4-2 nr. 1 skal ha oppgave- og dokumentasjonsplikt. På denne bakgrunn forslås det at subjektet for oppgave- og dokumentasjonsplikten skal være selskap og innretning som har plikt til å levere selvangivelse i medhold av ligningsloven 4-2 nr. 1 og selskap som har plikt til å levere selskapsoppgave i medhold av ligningsloven 4-9 nr. 1. Pliktene skal bare pålegges for transaksjoner og mellomværender som disse subjektene har med tilsvarende subjekter. Det vises til utkast til ny 4-12 nr. 1, jf. ny nr. 4 i ligningsloven. Det oppstår deretter spørsmål om hvordan man skal avgrense den kretsen av selskaper og innretninger som skattyter er interesseforbundet med på en slik kvalifiserende måte at det skal medføre oppgaveog dokumentasjonsplikt for transaksjoner og mellomværender dem imellom. Etter departementets vurdering er det hensiktsmessig å foreta denne avgrensningen ved å definere en bestemt krets av nærstående selskaper og innretninger med utgangspunkt i den definisjonen av "nærstående" som benyttes i skatteloven 2-38 fjerde ledd. Bestemmelsen i skatteloven 2-38 fjerde ledd gir en nokså bred definisjon av kretsen av subjekter som skal anses som nærstående. Den omfatter både selskap mv. som skattyteren har betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i, og personer og selskap mv. som har betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i skattyteren. Dessuten omfattes selskap mv. som nærstående eiere av skattyter har betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i, samt slektninger til personlige eiere av skattyteren og selskap mv. som disse har direkte eller indirekte eierinteresse i. Fysiske personer omfattes av kretsen av hvem som skal anses som nærstående, selv om skattyters transaksjoner med fysiske personer etter departementets forslag ikke skal omfattes av oppgave- og dokumentasjonsplikten. Det oppstår videre spørsmål om hvor kvalifisert tilknytningen mellom subjektene som regnes med til kretsen av nærstående selskaper eller innretninger må være, for at transaksjoner og mellomværender

14 14 Innst. O. nr dem imellom skal omfattes av oppgave- og dokumentasjonsplikten. I høringsnotatet viser departementet til at skattytere som lignes ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker i Regnskapsutdraget skal gi opplysninger om kontrollerte transaksjoner, og at dette blant annet gjelder for foretak som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer 20 pst. av et annet selskap. Departementet uttaler der at en foreløpig ikke ser for seg at en så vidt lav innflytelse skal utløse oppgave- og dokumentasjonsplikt. I høringsnotatet foreslås at terskelen settes ved direkte eller indirekte eierskap eller kontroll av mer enn 50 pst. Ingen høringsinstanser har hatt innendinger mot at kravet til innflytelse legges på dette nivået, men flere instanser peker på at reglene også bør komme til anvendelse når et selskap mv. eier eller kontrollerer halvparten av et annet selskap mv. Departementet er enig i dette og foreslår derfor at terskelen for når en person, selskap eller innretning skal ansees nærstående til et selskap eller innretning skal settes ved en direkte eller indirekte eier- og kontrollandel på minst 50 pst. Det vises til utkast til ny 4-12 nr. 1, jf. ny nr. 4 i ligningsloven. Kriteriet "kontrollerer" tar sikte på å fange opp tilfeller hvor bestemmende innflytelse over det annet rettssubjekt utøves på annet grunnlag enn eierskap. Det omfatter blant annet rådighet over stemmeflertall på generalforsamling, retten til å velge flertall av styremedlemmer i et selskap, eller hvor en gjennom avtale er sikret bestemmende innflytelse over det annet rettssubjekt. Ved beregning av indirekte eierandeler skal alle eierandeler på minst 50 pst. regnes med, selv om en ved å multiplisere eierandelene kommer til at den indirekte eierandelen ikke utgjør minst 50 pst. Dette gjelder uavhengig av hvor mange selskaper det eies eierandeler gjennom. Dersom selskap A eier 70 pst. av selskap B, som igjen eier 70 pst. av selskap C vil en matematisk beregning av As eierandel i C være 49 pst. Kravet til indirekte eierandel er likevel oppfylt ettersom eierandelen i hvert ledd er på minst 50 pst. Ovennevnte innebærer for eksempel at et selskap som eies med minst 50 pst. av en fysisk person, vil ha oppgave- og dokumentasjonsplikt for transaksjoner med et annet selskap som eies med minst 50 pst. av den fysiske personen, fordi det andre selskapet er skattyters nærstående etter forslaget til ny 4-12 nr. 4 bokstav c i ligningsloven. Videre vil selskapet i eksempelet ha oppgave- og dokumentasjonsplikt etter samme bestemmelse dersom det selv eier 25 pst. av det andre selskapet og den fysiske personen eier 25 pst., fordi den fysiske personen, direkte og indirekte, samlet eier minst halvparten av det andre selskapet. Ved beregning av om kravet til eierandel eller kontroll er oppfylt, skal det tas hensyn til den samlede innflytelsen dersom det foreligger flere nærstående. Et skattyterforetak A som eies av to selskaper B og C med 50 pst. vil således være nærstående med selskap D dersom B og C samlet eier minst 50 pst. av D. Et særskilt spørsmål er om de nye oppgave- og dokumentasjonsreglene skal gjelde økonomiske forhold mellom et utenlandsk foretak og dets faste driftssted i Norge, og mellom et norsk foretak og dets faste driftssted i utlandet. Her er det ikke tale om transaksjoner mellom to selvstendige rettssubjekter, men om økonomiske relasjoner mellom forskjellige enheter i et foretak, typisk mellom hovedkontoret og en filial. Både etter norsk intern rett og etter skatteavtalene oppstår her lignende spørsmål om tilordning av inntekter og kostnader som mellom selvstendige rettssubjekter. Et langt stykke på vei skal beskatningen etter norsk intern rett og skatteavtalene gjennomføres som om det faste driftsstedet var en selvstendig enhet. I OECD pågår det for tiden et arbeid hvor en søker å klargjøre hvor langt OECDs retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter kan gjøres gjeldende for tilordning av inntekter og kostnader til faste driftssteder. Flere høringsinstanser, blant annet Næringslivets Hovedorganisasjon og Oljeindustriens Landsforening, har uttalt at oppgave- og dokumentasjonsreglene ikke bør gis anvendelse på disposisjoner mellom hovedkontor og faste driftssteder før det nevnte arbeidet i OECD er fullført. En betydelig del av den utenlandske virksomheten i Norge er organisert gjennom faste driftssteder her. Hensynet til å sikre det norske skattefundamentet og hensynet til likebehandling av ulike organisasjonsstrukturer tilsier at et utenlandsk selskap eller innretning som har fast driftssted i Norge omfattes av den nye oppgave- og dokumentasjonsplikten. Det samme bør etter departementets syn gjelde norske selskaper eller innretninger som har fast driftssted i utlandet. Departementet viderefører derfor forslaget om at disposisjoner med faste driftssteder skal omfattes av regelverket. Departementet legger til grunn at det allerede i dag foreligger en plikt til å dokumentere disposisjoner mellom hovedkontor og faste driftssteder. Når det gjelder plikten til inngi oppgave over disposisjoner mellom hovedkontor og fast driftssted, legger departementet til grunn at det skal gis nærmere veiledning til utfylling av denne i tilknytning til selve oppgaveskjemaet. Begrepet fast driftssted er ikke definert i norsk intern rett. Begrepet er derimot definert i OECDs mønsterskatteavtale artikkel 5. De skatteavtalene Norge har inngått bygger på denne bestemmelsen med enkelte avvik og variasjoner. Det er definisjonen i den aktuelle skatteavtale som bør være avgjørende da den også vil være bestemmende for skatteplikten. Oppgave- og dokumentasjonsplikt for disposisjoner mellom hovedkontor og fast driftssted vil også gjelde i tilfel-

Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere

Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere Høringsnotat om oppgave- og dokumentasjonsplikt for

Detaljer

Høring om internprising mellom nærstående foretak

Høring om internprising mellom nærstående foretak MI, Finansdepartement Skattelovavdelingen Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO 9. februar 2007 Høring om internprising mellom nærstående foretak Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev av 7. november 2006

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM INTERNPRISING MELLOM NÆRSTÅENDE FORETAK

HØRINGSNOTAT OM INTERNPRISING MELLOM NÆRSTÅENDE FORETAK HØRINGSNOTAT OM INTERNPRISING MELLOM NÆRSTÅENDE FORETAK GJENNOMFØRING AV OECDs RETNINGSLINJER FOR INTERNPRISING OG SÆRLIGE OPPGAVE- OG DOKUMENTASJONSKRAV 1 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG... 4 1.1 Innledning...

Detaljer

Ligningsmyndighetenes tillemping av OECDs retningslinjer

Ligningsmyndighetenes tillemping av OECDs retningslinjer Ligningsmyndighetenes tillemping av OECDs retningslinjer Anne-Ma Tostrup Smith Chief Tax Counsel Classification: Internal 2016-02-08 Et konkret eksempel Ligningsmyndighetenes syn: Kontrakter mellom uavhengige

Detaljer

notat Rogaland fylkesskattekontor Høringsnotat om internprising mellom nærstående foretak - merknader

notat Rogaland fylkesskattekontor Høringsnotat om internprising mellom nærstående foretak - merknader Rogaland fylkesskattekontor notat Til Skattedirektoratet Seksjon for revisjon v/ seniorskattejurist Hanne Elisabeth Flood Dato Referanse 5. januar 2007 ehn Fra TP-nettverket i Rogaland v/ellen Heiland

Detaljer

FINANSDEPARTEMENTE. 2?. r""i'.,l Saksnr. 3 -N < Arkivnr, Høring om internprising mellom nærstående foretak

FINANSDEPARTEMENTE. 2?. ri'.,l Saksnr. 3 -N < Arkivnr, Høring om internprising mellom nærstående foretak Saksbehandler Deres dato Vår dato Hanne Flood 07.11.2006 16. februar 2007 Telefon Deres referanse Vår referanse 06/5310 SL AKR/RSL 2006/500908 Finansdepartementet v/stig Sollund Postboks 8008 Dep 0030

Detaljer

Høringsuttalelse, jfr høringsnotat om internprising mellom nærstående foretak

Høringsuttalelse, jfr høringsnotat om internprising mellom nærstående foretak Sentralskattekontoret for utenlandssaker Saksbehandler Deres dato Vår dato Andreas Mariero, Are 11.01.2007 Herstad og Anders Hernes Telefon Deres referanse Vår referanse 51969683 2006/500908 /RR-RE/ AMA/

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Finansdepartementet, Høringsnotat. Forslag til endringer i ligningsloven. \\fil1\brukere$\hkt\høringsnotat_mt_2011_

Finansdepartementet, Høringsnotat. Forslag til endringer i ligningsloven. \\fil1\brukere$\hkt\høringsnotat_mt_2011_ Finansdepartementet, 16.12.2011 Høringsnotat Forslag til endringer i ligningsloven Side 0 \\fil1\brukere$\hkt\høringsnotat_mt_2011_16122011.docx Høringsnotat om lovendringer i ligningsloven 1. Innledning

Detaljer

Armlengdeprinsippet. Gjør ingen forskjell på norske og utenlandske transaksjoner. 2008 Deloitte Advokatfirma DA

Armlengdeprinsippet. Gjør ingen forskjell på norske og utenlandske transaksjoner. 2008 Deloitte Advokatfirma DA Internprising Armlengdeprinsippet Armlengdeprinsippet er den internasjonale standard Sammenligning med transaksjoner mellom uavhengige Forankring i norsk rett gjennom skattelovens 13-1 og aksjeloven 3-8

Detaljer

Skatt. Dokumentasjonskrav for internprising i Norge

Skatt. Dokumentasjonskrav for internprising i Norge Skatt Dokumentasjonskrav for internprising i Norge 1 Skattelovens 13-1 OECDs retningslinjer får formell status i norsk rett... 1 2 Oppgaveplikten... 2 Regler om oppgaveplikt... 2 Hvem omfattes av oppgaveplikt...

Detaljer

Innst. O. nr. 67. (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen. Ot.prp. nr. 42 (2006-2007)

Innst. O. nr. 67. (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen. Ot.prp. nr. 42 (2006-2007) Innst. O. nr. 67 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Ot.prp. nr. 42 (2006-2007) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og enkelte andre

Detaljer

Innst. O. nr. 77. ( ) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen. Ot.prp. nr. 49 ( )

Innst. O. nr. 77. ( ) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen. Ot.prp. nr. 49 ( ) Innst. O. nr. 77 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Ot.prp. nr. 49 (2006-2007) Innstilling fra finanskomiteen om lov om Folketrygdfondet Til Odelstinget 1. INNLEDNING 1.1 Sammendrag

Detaljer

Saksnr. 13/ Høringsnotat

Saksnr. 13/ Høringsnotat Saksnr. 13/394 05.04.2013 Høringsnotat om tilordning av gjeldsrenter ved beregning av maksimalt kreditfradrag etter skatteloven 16-21 - forslag om endring av forskrift 19. november 1999 nr. 1158 (FSFIN)

Detaljer

DOKUMENTAS JON AV PRISFASTSETTELSEN

DOKUMENTAS JON AV PRISFASTSETTELSEN RETNINGSLINJER FOR DOKUMENTAS JON AV PRISFASTSETTELSEN VED KONTROLLERTE TRA NSAKSJONER OG OVERFØRINGER Skattedirektoratet, desember 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 ARMLENGDEPRINSIPPET... 4

Detaljer

Vi viser til brev av 30. november 2006, hvor Skattedirektoratet innspill/kommentarer til ovennevnte høringsnotat.

Vi viser til brev av 30. november 2006, hvor Skattedirektoratet innspill/kommentarer til ovennevnte høringsnotat. Saksbehandler Deres dato Vår dato Sten-Frode Olsen 18. januar 2007 Telefon Deres referanse Vår referanse Skattedirektoratet Postboks 6300, Etterstad 0603 Oslo Att: Hanne E. Flood HØRINGSUTTALELSE - HØRINGSNOTAT

Detaljer

DOKUMENTASJON AV PRISFASTSETTELSEN

DOKUMENTASJON AV PRISFASTSETTELSEN RETNINGSLINJER FOR DOKUMENTASJON AV PRISFASTSETTELSEN VED KONTROLLERTE TRANSAKSJONER OG OVERFØRINGER Skattedirektoratet 2007 versjon 36 05.07.07 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 2 ARMLENGDEPRINSIPPET...4

Detaljer

= ERNST & YOUNG Advokatene i Ernst & Young Fu rcetaksregisteret: NC) 976.589.)t)7 MVA. Høringsuttalelse - Internprising mellom nærstående foretak

= ERNST & YOUNG Advokatene i Ernst & Young Fu rcetaksregisteret: NC) 976.589.)t)7 MVA. Høringsuttalelse - Internprising mellom nærstående foretak = ERNST & YOUNG Advokatene i Ernst & Young Fu rcetaksregisteret: NC) 976.589.)t)7 MVA Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Ernst & Young AS Tel. +47 24 O(l 24 01) Oslo Atrium Fax +47 24 00 29

Detaljer

Saksnr. 13/1173. Høringsnotat -

Saksnr. 13/1173. Høringsnotat - Saksnr. 13/1173 Høringsnotat - Skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde reduksjon av gevinst for fysiske driftsmidler som tidligere er tatt inn i beskatningsområdet Finansdepartementet 24.04.2013 1.

Detaljer

Innst. O. nr. 21. (2007-2008) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen. Ot.prp. nr. 79 (2006-2007)

Innst. O. nr. 21. (2007-2008) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen. Ot.prp. nr. 79 (2006-2007) Innst. O. nr. 21 (2007-2008) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Ot.prp. nr. 79 (2006-2007) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond

Detaljer

Høringsnotat Side 1

Høringsnotat Side 1 Høringsnotat Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring mellom nærstående selskaper forslag til endringer i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Skattelovforskriften)

Detaljer

EBL Seminar. Internprising

EBL Seminar. Internprising EBL Seminar. Internprising 22. oktober 2008 Advokat/Partner Hans-Martin Jørgensen: (hjorgensen@deloitte.no) Temaer Betydningen for medlemsbedrifter i EBL Opplysningsplikt Dokumentasjonskravene 2 2007 Deloitte

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Handelshøyskolen BI. Finansdepartementet. Oslo, 14. juni Høring forslag om endring av skatteloven 2-2 første ledd

Handelshøyskolen BI. Finansdepartementet. Oslo, 14. juni Høring forslag om endring av skatteloven 2-2 første ledd 1 Handelshøyskolen BI Finansdepartementet Oslo, 14. juni 2017 Høring forslag om endring av skatteloven 2-2 første ledd Det vises til høringsbrev av 16. mars 2017 (ref. nr. 15/2550 SL AEI/KR) hvor det foreslås

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:69 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:69 ( ) Innst. S. nr. 278 (2008 2009) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:69 (2008 2009) Innstilling fra finanskomiteen om undersøkelse av forvaltningen av Statens pensjonsfond Utland

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Besl. O. nr. 25. Jf. Innst. O. nr. 23 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( ) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 25. Jf. Innst. O. nr. 23 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( ) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 25 Jf. Innst. O. nr. 23 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Innst. 252 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Prop. 72 L (2011 2012)

Innst. 252 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Prop. 72 L (2011 2012) Innst. 252 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 72 L (2011 2012) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven Til Stortinget Sammendrag

Detaljer

Høringsnotat - Taushetsplikt for opplysninger i aksjonærregisteret

Høringsnotat - Taushetsplikt for opplysninger i aksjonærregisteret Sak:13/3900 03.02.2014 Høringsnotat - Taushetsplikt for opplysninger i aksjonærregisteret Innhold 1 Innledning... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Departementets vurderinger og forslag... 5 4 Økonomiske og administrative

Detaljer

Inntektsreduksjon ved samansette transaksjonar

Inntektsreduksjon ved samansette transaksjonar Inntektsreduksjon ved samansette transaksjonar OLF Skatteseminar 2012 Adv. Jan B. Jansen Sktl 13-1 (1) Det kan foretas fastsettelse ved skjønn hvis skattyters formue eller inntekt er redusert på grunn

Detaljer

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål.

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 2//12. Avgitt 14.02.2012 Fusjon av aksjefond (skatteloven 11-2) Saken gjelder fusjon av to aksjefond, som ifølge innsender har samme selskaps- og ansvarsform.

Detaljer

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd.

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/14. Avgitt 14.2.2014. Omdanning av IS, med NUF som stille deltaker, til AS. Skatteloven 11-20 og 9-14. Skattedirektoratet kom til at et indre selskap

Detaljer

Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring

Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring Finansdepa rtementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: 10/4602 SL BBE/KR Vår ref:arkiv:dato: GA/OLF-hør- 10-forsk 5204.04.11 Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring Oljeindustriens Landsforening,

Detaljer

Høringsnotat om utfyllende forskrift om skattlegging ved uttak av eiendel eller forpliktelse fra norsk beskatningsområde

Høringsnotat om utfyllende forskrift om skattlegging ved uttak av eiendel eller forpliktelse fra norsk beskatningsområde Finansdepartementet 25.03.2009 Høringsnotat om utfyllende forskrift om skattlegging ved uttak av eiendel eller forpliktelse fra norsk beskatningsområde 1. INNLEDNING Ved lov 12. desember 2008 nr. 99 ble

Detaljer

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sendes også pr e-post til: postmottak@ad.dep.no Oslo, 1. november 2010 Ansvarlig advokat: Alex Borch Referanse: 135207-002 - HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-,

Detaljer

Høringsnotat. Utfyllende forskrift om begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap sikkerhetsstillelse fra nærstående part

Høringsnotat. Utfyllende forskrift om begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap sikkerhetsstillelse fra nærstående part Finansdepartementet 20.12.2013 Saksnr. 13/5555 Høringsnotat Utfyllende forskrift om begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap sikkerhetsstillelse fra nærstående part Innhold 1 Innledning

Detaljer

Finansdepartementet

Finansdepartementet Finansdepartementet 28.01.2013 Høringsnotat om endringer i ligningsloven adgang for skattekontoret til å endre sitt vedtak til fordel for skattyter under den forberedende klagesaksbehandlingen 1. Innledning

Detaljer

Krav til forholdet mellom rettighetshaver og eier ved utleie av produksjonsinnretning

Krav til forholdet mellom rettighetshaver og eier ved utleie av produksjonsinnretning Høringsnotat Krav til forholdet mellom rettighetshaver og eier ved utleie av produksjonsinnretning 1 Innledning Det vises til Meld. St. 28 (2010-11) En næring for framtida om petroleumsvirksomheten og

Detaljer

Innst. S. nr. 45. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:102 (2007 2008)

Innst. S. nr. 45. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:102 (2007 2008) Innst. S. nr. 45 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:102 (2007 2008) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen,

Detaljer

Høringsnotat Beskatning ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde endringer i utfyllende forskrift, oppretting av lovtekst mv.

Høringsnotat Beskatning ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde endringer i utfyllende forskrift, oppretting av lovtekst mv. Finansdepartementet 21.12.2012 Høringsnotat Beskatning ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde endringer i utfyllende forskrift, oppretting av lovtekst mv. 1 1 Innledning I 2008 ble det, med

Detaljer

ØvreVollgt.13,0158Oslo Postboks99 Sentrum,0101Oslo Telefon Telefax Internettwww.narTno

ØvreVollgt.13,0158Oslo Postboks99 Sentrum,0101Oslo Telefon Telefax Internettwww.narTno NARF Norges Autoriserte RegnskapsføreresForening ØvreVollgt.13,0158Oslo Postboks99 Sentrum,0101Oslo Telefon23 35 69 00 Telefax23 35 69 20 Internettwww.narTno E-post:post@narf.no Finansdepartementet Postboks

Detaljer

Skatteloven og bruk av nettobetraktninger i forhold til spørsmål om inntektsreduksjon. Kandidatnummer: 556. Leveringsfrist:

Skatteloven og bruk av nettobetraktninger i forhold til spørsmål om inntektsreduksjon. Kandidatnummer: 556. Leveringsfrist: Skatteloven 13-1 og bruk av nettobetraktninger i forhold til spørsmål om inntektsreduksjon Kandidatnummer: 556 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 16 464 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema...

Detaljer

Høring - Banklovkommisjonens utredning nr. 30 om innskuddsgaranti og krisehåndtering i banksektoren

Høring - Banklovkommisjonens utredning nr. 30 om innskuddsgaranti og krisehåndtering i banksektoren Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Gunn-Heidi Tannum 28.10.2016 05.01.2017 Telefon Deres referanse Vår referanse 91886266 16/4095 2016/1085671 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030

Detaljer

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1258 SL JGA/MAV 04.02.2015 Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Departementet

Detaljer

Høringsnotat - Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene

Høringsnotat - Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene Sak:15/3864 14.03.2016 Høringsnotat - Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og gjeldende rett...

Detaljer

Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn

Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn Norsk Olje og Gass Skatteseminar 2013 7. mai 2013 Advokat Andreas Bullen (Phd) Del A: Innledning Skatteloven

Detaljer

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar Lovfesting generell omgåelsesregel Utredning og lovforslag Zimmer NOU 2016: 5. Ment å avløse

Detaljer

HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING

HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING VEDLEGG 1 Egenhandelsforbudet Ved lovendring 13. desember 2002 nr. 76 ble det i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling (emgll.) vedtatt

Detaljer

VALG AV INTERNPRISINGSMETODE

VALG AV INTERNPRISINGSMETODE VALG AV INTERNPRISINGSMETODE Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 732 Leveringsfrist: 26.04.11 Til sammen 17 017 ord 25.04.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Hva er internprising

Detaljer

DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT REGLENE FOR KIRKEVALG FORSLAG TIL ENDRINGER I KIRKELOVEN

DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT REGLENE FOR KIRKEVALG FORSLAG TIL ENDRINGER I KIRKELOVEN DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT REGLENE FOR KIRKEVALG FORSLAG TIL ENDRINGER I KIRKELOVEN Høringsnotat 2012 1 BAKGRUNN På grunnlag av det såkalte kirkeforliket av 10. april

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12 Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.) Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0033 OSLO

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0033 OSLO W Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0033 OSLO Vår ref.:1506244-2 - 414.2 Vår dato: 29.2.2016 Deres ref.: 15/4361 Deres dato: 30.11.2015 Saksbehandler: Kristina Mari Rognmo Svar på høring

Detaljer

Utenlandsbeskatning - skatteavtaler

Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Forside / Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Oppdatert: 29.05.2017 Skattemessig bosatt i Norge Bosatt i Norge Bosted etter skatteavtalen Beskatning etter skatteavtalene

Detaljer

Ot.prp. nr. 105 ( ) Om lov om endringer i utlendingslovgivningen (beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted)

Ot.prp. nr. 105 ( ) Om lov om endringer i utlendingslovgivningen (beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted) Ot.prp. nr. 105 (2008 2009) Om lov om endringer i utlendingslovgivningen (beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted) Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 26. juni 2009, godkjent i statsråd

Detaljer

Høringsnotat - Skatteplikt for kommuner som utfører avfallstjenester i et marked

Høringsnotat - Skatteplikt for kommuner som utfører avfallstjenester i et marked Saksnr. 13/256 24.04.2013 Høringsnotat - Skatteplikt for kommuner som utfører avfallstjenester i et marked Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 2.1 Vedtak fra ESA om finansieringen av

Detaljer

1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett

1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Innledning og bakgrunn...2 2 Problemstilling...2 3 Gjeldende rett...2 3.1 Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

POLITIDIREKTORATETS HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG TIL ENDRINGER I POLITIREGISTERFORSKRIFTEN KAP 70

POLITIDIREKTORATETS HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG TIL ENDRINGER I POLITIREGISTERFORSKRIFTEN KAP 70 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 16/6645-NNO Vår referanse: 201604312-15 008 Sted, Dato Oslo, 02.02.2017 POLITIDIREKTORATETS HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter (Vedtatt av DnRs styre 4. desember 2007 med virkning for attestasjon av ligningspapirer for perioder som begynner 1. januar

Detaljer

DOKUMENTASJONSKRAV VED INTERNPRISING

DOKUMENTASJONSKRAV VED INTERNPRISING DOKUMENTASJONSKRAV VED INTERNPRISING En komparativ fremstilling av finansdepartementets forslag til dokumentasjonskrav og tilsvarende krav i EU og USA Kandidatnummer: 509 Leveringsfrist: 25.04.2007 Til

Detaljer

Særskilt oppgave- og dokumentasjonsplikt

Særskilt oppgave- og dokumentasjonsplikt Transaksjoner mellom nærstående: Særskilt oppgave- og dokumentasjonsplikt Selskaper mv. med samlede transaksjoner med virkelig verdi over 10 millioner kr eller mellomværender over 25 millioner kroner skal

Detaljer

Høringsbrev - forslag til lov- og forskriftsendringer som følge av a- opplysningsloven

Høringsbrev - forslag til lov- og forskriftsendringer som følge av a- opplysningsloven Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Anne Graadahl 04.03.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse Pressetelefon 945 01 000 2013/173983 Høringsinstanser iht liste Høringsbrev - forslag

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument 8:64 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument 8:64 ( ) Innst. S. nr. 257 (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument 8:64 (2007 2008) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Linda

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter

Høringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter Høringsfrist 20. april 2017 Side 1 av 9 Innhold

Detaljer

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Kommunal- og regionaldepartementet Ot.prp. nr... (2002-2003) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet...

Detaljer

PROTOKOLL MELLOM DET SVEITSISKE EDSFORBUND KONGERIKET NORGE

PROTOKOLL MELLOM DET SVEITSISKE EDSFORBUND KONGERIKET NORGE PROTOKOLL MELLOM DET SVEITSISKE EDSFORBUND OG KONGERIKET NORGE om endring av overenskomst med tilhørende protokoll til unngåelse av dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt og av formue undertegnet

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

[ inansdep41jtementet

[ inansdep41jtementet NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJONCONFEDERATION OF NORWEGIAN ENTERPRISE Postadresse PostolAddress Adresse Address Org.nr. Org.no Postboks 5250 Majorstuen Essendrops gate 9 NO 955 600 436 MVA NO-0303 Oslo

Detaljer

Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev med vedlagt høringsnotat.

Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev med vedlagt høringsnotat. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 17/762 17/00111-3 28.03.2017 Ad høring - tilknytningskrav for familieinnvandring Utlendingsnemnda (UNE)

Detaljer

Orientering om den nye kildeskatten på pensjoner Bjørn Haug Lunsjmøte NCA 21. Januar 2010

Orientering om den nye kildeskatten på pensjoner Bjørn Haug Lunsjmøte NCA 21. Januar 2010 Orientering om den nye kildeskatten på pensjoner Bjørn Haug Lunsjmøte NCA 21. Januar 2010 Kildeskattbestemmelser i skatteloven av 26. mars 1999 nr.14 2-3 fjerde ledd: (4) Person som ikke har skatteplikt

Detaljer

Høringsnotat - land-for-land-rapportering for skatteformål

Høringsnotat - land-for-land-rapportering for skatteformål Saksnr. 15/1829 02.12.2015 Høringsnotat - land-for-land-rapportering for skatteformål Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 1.1 Innledning og sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 2 Gjeldende rett... 5 3

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 706 (REVIDERT) PRESISERINGSAVSNITT OG AVSNITT OM «ANDRE FORHOLD» I DEN UAVHENGIGE REVISORS BERETNING

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 706 (REVIDERT) PRESISERINGSAVSNITT OG AVSNITT OM «ANDRE FORHOLD» I DEN UAVHENGIGE REVISORS BERETNING INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 706 (REVIDERT) PRESISERINGSAVSNITT OG AVSNITT OM «ANDRE FORHOLD» I DEN UAVHENGIGE REVISORS (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som avsluttes 15. desember 2016

Detaljer

Veileder for minnelig/gjensidig avtaleprosedyre etter skatteavtale (MAP) Innhold

Veileder for minnelig/gjensidig avtaleprosedyre etter skatteavtale (MAP) Innhold Veileder for minnelig/gjensidig avtaleprosedyre etter skatteavtale (MAP) Innhold 1 Generelt om minnelig/gjensidig avtaleprosedyre (MAP)... 2 2 Tilgang til MAP... 3 3 Hvor skal skattyter sende en MAP-søknad...

Detaljer

Høring endringer i tollforskriften vedrørende foreløpig deklarering

Høring endringer i tollforskriften vedrørende foreløpig deklarering Høring endringer i tollforskriften vedrørende foreløpig deklarering 1. Innledning Tolldirektoratet sender med dette på høring forslag om endringer i reglene om bruk av foreløpig deklarasjon ved innførsel

Detaljer

Innsenders fremstilling er av anonymiseringshensyn vesentlig forkortet.

Innsenders fremstilling er av anonymiseringshensyn vesentlig forkortet. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 5/12. Avgitt 29.02.2012 Om et nederlandsk datterselskap var reelt etablert (Skatteloven 2-38 (3) a Det norske morselskapet hadde et datterselskap i

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften 1. Innledning Olje- og energidepartementet har gjennomgått reguleringen av tildeling og bruk av utvinningstillatelser i petroleumsloven

Detaljer

Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet

Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet Utgangspunkt Selvstendige stater bestemmer sine skatteregler ut fra egne politiske valg Med økt integrasjon

Detaljer

INTERESSEFELLESSKAP I HENHOLD TIL SKATTELOVEN 13-1 VED SELSKAPSFORHOLD

INTERESSEFELLESSKAP I HENHOLD TIL SKATTELOVEN 13-1 VED SELSKAPSFORHOLD INTERESSEFELLESSKAP I HENHOLD TIL SKATTELOVEN 13-1 VED SELSKAPSFORHOLD Kandidatnummer: 613 Veileder: Stig Sollund Leveringsfrist: 27.04.09 Til sammen 17883 ord 21.04.2009 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING

Detaljer

Merknader til 6 om art og omfang av kontrollerte transaksjoner

Merknader til 6 om art og omfang av kontrollerte transaksjoner Oljeskattekontoret Saksbehandler Deres dato Vår dato Brit Thu Gundersen 6. juli 2006 8. oktober 2007 Vibeke Sirevåg Hansen Georg Smidt Børresen Deres referanse Vår referanse Grete Wallem 07/3315 SL AKR/csb

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:74 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:74 ( ) Innst. S. nr. 279 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:74 (2008 2009) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein,

Detaljer

Møte torsdag den 7. desember kl. 14. President: O d d H o l t e n

Møte torsdag den 7. desember kl. 14. President: O d d H o l t e n 10 7. des. Endr. i skattebetalingsloven 2000 Møte torsdag den 7. desember kl. 14 President: O d d H o l t e n Dagsorden (nr. 4): 1. Referat 2. Odelstingets vedtak til lov om endringer i lov 5. august 1994

Detaljer

9åelse av internasjonal dobbeltbeskatn n

9åelse av internasjonal dobbeltbeskatn n NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJONCONFEDERATION OF NORWEGIAN ENTERPRISE Postadresse Postal Address Adresse Address Org.nr. Org.no Telefon Telephone E-post E-mail Postboks 5250 Majorstuen Middelthuns gate

Detaljer

Mandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen

Mandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen Mandat for utvalget Regjeringen har besluttet å oppnevne et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger

Detaljer

Innst. S. nr. 188. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:45 (2007-2008)

Innst. S. nr. 188. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:45 (2007-2008) Innst. S. nr. 188 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:45 (2007-2008) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen,

Detaljer

Ot.prp. nr. 50 ( )

Ot.prp. nr. 50 ( ) Ot.prp. nr. 50 (2000-2001) Om lov om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 skatteloven (forhøyelse av avskrivningssats for landbruket) Tilråding fra Finansdepartementet av 23. mars 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

Høringsnotat - Opphør av skogbruksvirksomhet i selskap med deltakerfastsetting (DLS)

Høringsnotat - Opphør av skogbruksvirksomhet i selskap med deltakerfastsetting (DLS) Saksnr. 15/2224 02.02.2017 Høringsnotat - Opphør av skogbruksvirksomhet i selskap med deltakerfastsetting (DLS) Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Vurderinger og forslag... 4 4 Økonomiske

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013

Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 Du er her: Rettskilder Uttalelser Prinsipputtalelser Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 PRINSIPPUTTALELSER Publisert: 29.10.2013 Av gitt: 21.10.2013

Detaljer

Ot.prp. nr. 36 ( )

Ot.prp. nr. 36 ( ) Ot.prp. nr. 36 (2000-2001) Om lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 12. januar 2001, godkjent i statsråd samme dag.

Detaljer

NYE RENTEBEGRENSNINGSREGLER FOR SELSKAP I KONSERN OMFATTES NÅ OGSÅ EKSTERNE RENTER. 5. mai 2017

NYE RENTEBEGRENSNINGSREGLER FOR SELSKAP I KONSERN OMFATTES NÅ OGSÅ EKSTERNE RENTER. 5. mai 2017 NYE RENTEBEGRENSNINGSREGLER FOR SELSKAP I KONSERN OMFATTES NÅ OGSÅ EKSTERNE RENTER 5. mai 2017 Innholdsfortegnelse NYE RENTEBEGRENSNINGSREGLER FOR SELSKAP I KONSERN OMFATTES NÅ OGSÅ EKSTERNE RENTER...

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:83 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:83 ( ) Innst. S. nr. 291 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:83 (2008 2009) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson,

Detaljer

Innst. S. nr. 67. ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:77 ( )

Innst. S. nr. 67. ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:77 ( ) Innst. S. nr. 67 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:77 (2006-2007) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner,

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRING I LOV OM FORSVUNNE PERSONAR 8 - DØDSFORMODNING VED DØDSFALL I UTLANDET

FORSLAG TIL ENDRING I LOV OM FORSVUNNE PERSONAR 8 - DØDSFORMODNING VED DØDSFALL I UTLANDET Høringsnotat Lovavdelingen November 2016 Snr. 16/7071 FORSLAG TIL ENDRING I LOV OM FORSVUNNE PERSONAR 8 - DØDSFORMODNING VED DØDSFALL I UTLANDET 1 INNLEDNING I dette høringsnotatet foreslår Justis- og

Detaljer

Vedtak V Nor Tekstil AS - Sentralvaskeriene AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V Nor Tekstil AS - Sentralvaskeriene AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Deloitte Advokatfirma AS Att: Håvard Tangen Postboks 6013 Postterminalen 5892 Bergen (også sendt per e-post til htangen@deloitte.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0642-103 Dato: 03.10.2012 Vedtak V2012-19

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Fisjon med etterfølgende rettet emisjon, spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet rett) Saken gjelder spørsmålet

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:78 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:78 ( ) Innst. S. nr. 253 (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:78 (2007 2008) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg,

Detaljer

Høringsnotat vedrørende forskrift om plikt for Finanstilsynet til ukrevd å gi Skattedirektoratet opplysninger om finansielle instrumenter

Høringsnotat vedrørende forskrift om plikt for Finanstilsynet til ukrevd å gi Skattedirektoratet opplysninger om finansielle instrumenter Høringsnotat vedrørende forskrift om plikt for Finanstilsynet til ukrevd å gi Skattedirektoratet opplysninger om finansielle instrumenter 1. Innledning og sammendrag Skattedirektoratet foreslår en ordning

Detaljer