Bygg for fremtiden. Innovasjon i nordisk byggsektor. Synteserapport. Nordisk InnovationsCenters byggsatsninger ////////////////////

Transkript

1 Bygg for fremtiden Innovasjon i nordisk byggsektor Synteserapport //////////////////// Nordisk InnovationsCenters byggsatsninger

2 Innhold Forord side 3 Samlet innsats øker merverdi side 4 Felles nordisk løft for klimavennlige bygg side 6 Sektoren må bli mer produktiv side10 Tenketank for innovative bygg side 12 Energimål settes før første strek side 14 Bedre byggeprosess gjennom ny samarbeidsform side 16 Pakkeløsning for grønne eneboliger side 18 Vil fjerne barrierer for eksport av byggevarer side 20 Høster kunnskap gjennom nettverk side 22 Nordisk InnovationsCenter er en del av Nordisk Ministerråd. Vårt oppdrag er å legge til rette for bærekraftig vekst i Norden. Vi skal stimulere innovasjon, bryte barrierer og bygge relasjoner gjennom nordisk samarbeid. Vi samarbeider med næringsliv, myndigheter og akademia. Vår rolle er også å formidle kunnskap om innovasjon og spre resultatene fra våre prosjekter. Vi skal bidra til å øke innovasjons- og konkurranseevnen til nordisk næringsliv gjennom innovasjonssamarbeid over grensene. Nordisk InnovationsCenter er samlokalisert med andre nordiske organisasjoner i Oslo sentrum, men har prosjekter og partnere i alle de nordiske landene. Les mer på: Ansvarlig redaktør: Melita R. Hasle // Journalist: Sigurd Årvik // Design: // Bilder: Istock Photo / Scanpix / Johner Trykk: Siste Hånd // Opplag: MILJØMERKET TRYKKSAK 716 2

3 Forord Nordisk InnovationsCenter (NICe) har siden 1993 arbeidet med prosjekter innenfor byggsektoren, med det overordnede mål om å gjøre Norden mer konkurransedyktig og bærekraftig. Byggsektoren i Norden utgjør en viktig del av landenes økonomi, og er av stor betydning for sysselsetningen. Byggbransjen i Norden har dessuten mange fellestrekk og flere bedrifter som opererer over landegrensene. Samtidig står sektoren ovenfor felles utfordringer og behovet for innovasjon er stort. Dette er derfor en viktig bransje for Nordisk InnovationsCenter (NICe) å være engasjert i. I Norden står bygg for om lag 40 prosent av det totale energiforbruket, og oppnåelse av EUs mål i klimapolitikken står derfor høyt på agendaen i alle de nordiske landene. I dag har de nordiske landene sin styrke på enkeltløsninger knyttet til lavenergibygg og klimavennlige bygg, mens tendensen internasjonalt i større grad har vært å utvikle helhetlige løsninger. Her tror vi Norden kan bli bedre, men da trengs det tettere samarbeid om utvikling og implementering. Et positivt samspill, både mellom ulike aktører og på tvers av landegrensene, mener vi er nødvendig for å nå EUs mål og for å styrke Nordens konkurranseevne internasjonalt. Derfor er det svært gledelig å se industriens engasjement i prosjektene vi har initiert. I 2010 har det danske formannskapet i Nordisk Ministerråd, som NICe er del av, tatt et viktig initiativ. Under formannskapet lanseres et nytt globaliseringsinitiativ som har til formål å etablere rammene for et fellesnordisk innovasjonsprogram innenfor klimavennlig byggeri. Med et stort behov for redusert energiforbruk, er byggbransjen helt sentral for å finne nye løsninger. Gjennom det nye globaliseringsinitiativet håper derfor NICe å kunne fortsette vårt arbeid innenfor denne sektoren, og bidra til å bygge fremtidens løsninger. Sammen med formannskapet skal vi være med å styrke Nordens posisjon som en av verdens mest innovative og konkurransedyktige regioner. Denne synteserapporten tar først og fremst for seg våre satsninger de senere årene, og dekker en rekke aspekter innenfor byggsektoren. Ønsker du mer dyptgående informasjon om noen av prosjektene eller du vil lese mer om våre andre satsninger, anbefaler vi deg å besøke våre websider. Her kan du laste ned rapporter og følge våre nyhetsoppdateringer. God lesning! Ivar H. Kristensen, Administrerende direktør Nordisk InnovationsCenter 3

4 nordisk samarbeid Byggsektoren i Norden har mye felles, for eksempel i materialbruk, byggeskikk og klima. Kundene har like behov. Det ligger derfor godt til rette for samarbeid i Norden for å skape økt innovasjon i nordisk byggindustri. Samlet innsats øker merverdi Både i antall sysselsatte og omsetning har de nordiske landene en stor byggsektor. Mange bedrifter opererer over landegrensene. Samtidig er det stort behov og sterkt ønske i byggsektoren om å bli mer innovativ, sier innovasjonsrådgiver Eili Vigestad Berge i Nordisk InnovationsCenter. NICe har i løpet av de siste ti årene gjennomført en rekke prosjekter knyttet til bygg og anlegg. Nå skal engasjementet i denne sektoren styrkes ytterligere. Vigestad Berge fremhever nettverksarbeidet som et sentralt element i prosjektene. Nordens beste ekspertise er trukket inn i NICes arbeid, hvor de har pekt ut retningen for fremtidens byggindustri og identifisert oppgaver som de nordiske landene med fordel kan løse sammen. Vi ser det som viktig å skape plattformer for samarbeid, arenaer der sentrale nordiske aktører kan treffes og sammen skape innovasjon. Byggsektoren byr på mange spennende muligheter som gjennom en koordinert innsats kan utnyttes til å skape merverdier, sier hun. Oppfylle klimamål Næringslivets perspektiv har stått sentralt i prosjektene, og stor vekt er lagt på å kople sammen forskere og bedrifter. Behovet for klimavennlige bygg går som en rød tråd gjennom prosjektene. NICe har satt i gang spennende prosjekter for utvikling og implementering av ny teknologi og etablert nettverk for mer energieffektive bygg. Nå har vi mange resultater å bygge videre på, sier Vigestad Berge. I alle de nordiske landene står oppnåelse av EUs 2020-mål i klimapolitikken høyt på agendaen. Siden bygg i Norden Nordisk InnovationsCenters byggsatsninger NORDIC WOOD Totalt budsjett 135 MNOK.Nordisk Industrifond (forløper til Nordisk InnovationsCenter) Finansierer 30 % 4

5 nordisk samarbeid Eili Vigestad Berge i Nordisk InnovationsCenter står for 40 prosent av energiforbruket, vil innføring av mer energieffektive løsninger være et betydelig bidrag til å nå målene om lavere klimagassutslipp. Landene har investert mye i utvikling av ny, klimavennlig teknologi, men likevel uteblir implementeringen av denne teknologien i bygg. Det er en stor utfordring å gjøre miljøvennlig teknologi tilgjengelig og anvende den. I denne sammenheng er brukerperspektivet svært viktig og noe NICe legger vekt på i sine prosjekter, sier Vigestad Berge og fortsetter: Vi må skape løsninger som brukerne etterspør. Folk må få teknologi som er lett tilgjengelig, som de kan stole på og som dessuten er konkurransedyktig på pris. De må vite at klimavennlige bygg ikke er noen døgnflue. Bred allianse Hun mener at Norden har mye å tjene på å løfte sammen i stedet for å sitte på hver sin tue og utvikle løsninger på de samme områdene. NICe ønsker å skape en bred allianse i Norden for nå klimamålene. Vi vil forene nasjonale mål og satsinger. Dessuten vil vi tilrettelegge for at byggsektoren tar opp konkurransen med for eksempel Tyskland og Østerrike, som er ledende på å bygge miljøvennlig, om å levere lavenergihus på de internasjonale markedene, sier Eili Vigestad Berge NORDISK TENKETANK Rapport: Room for humans. Forslag til nye initiativer som promoterer innovative bygg i den nordiske byggsektoren DELTAKELSE I ERABUILD INNOVATIVT BYGGANDE II prosjekter igangsatt. Totalt budsjett 17,5 MNOK SUSTAINABLE RENOVATION prosjekter igangsatt. Totalt budsjett 35 MNOK DELTAKELSE I ERACOBUILD SUSTAINABLE RENOVATION Europeisk utlysning 5 prosjekter igangsatt. Totalt budsjett 36 MNOK INNOVATIVT BYGGANDE I prosjekter igangsatt. Totalt budsjett 20 MNOK 5

6 klimavennlig bygg Felles nordisk løft for klimavennlige bygg Norden er kommet langt i utvikling av lav energi bygg og klimavennlige bygg (LEB), og i flere av landene er markedet for disse betydelig. Vi bør kunne bli ledende også internasjonalt, sier prosjektleder Inger Andresen, seniorforsker ved SINTEF Byggforsk. 6

7 klimavennlig bygg Det er konklusjonen i den ferske rapporten fra prosjektet «Nordic Analysis of Climate Friendly Buildings», som er finansiert av Nordisk ministerråd. Hovedmålet med prosjektet har vært å undersøke om det er grunnlag for å etablere et innovasjonsprogram som skal fremme lavenergi- og klimavennlige bygninger (LEB) i Norden. Programmet skal bidra til å løfte de nordiske landene helt frem blant de ledende i det internasjonale markedet for LEB. Rapporten slår fast at de nordiske landene er kommet langt når det gjelder forskning og utvikling, regelverk og implementering av LEB. I noen av de nordiske landene er markedet for LEB minst like stort som i de førende europeiske landene, relativt sett. Men markedet for de minst energikrevende bygg er mye mer utviklet i Østerrike og Tyskland. «Byggsektoren i Norden er minst like gode på lavenergihus som de ledende på» markedet i Europa Inger Andresen, SINTEF Byggforsk Byggsektoren i Norden er minst like gode på lavenergihus som de ledende på markedet i Europa, men når det gjelder passivhus hus med ingen eller nesten ingen energibruk importerer vi mye teknologi, spesielt fra Tyskland og Østerrike. Markedene for LEB er dessuten små i Norden i forhold de store markedene i Europa, sier prosjektleder Inger Andresen, som er seniorforsker ved SINTEF Byggforsk. Til venstre: Inger Andresen i SINTEF Byggforsk. Satsingsområder Rapporten er basert på intervjuer med aktører i bransjen og egne undersøkelser. En hovedkonklusjon er at et tettere nordisk samarbeid om utvikling og implementering av LEB vil gi positive resultater for hele regionen. Årsaken til dette er at de nordiske landene til sammen vil utgjøre et større marked for klimavennlige bygg enn i dag, og samtidig vil Norden stå sterkere i konkurransen med de store, internasjonale aktørene. Prosjektet peker ut åtte hoved områder som egner seg for en felles, nordisk satsing på LEB. Blant disse er utvikling av markedsstrategier hvor studier av kundenes holdninger til klimavennlige bygg inngår. Et annet samarbeidsområde som peker seg ut, er utvikling av konsept for ulike typer LEB som inkluderer hele prosessen fra planlegging til ferdigstillelse. I dag har de nordiske landene sin styrke på enkeltløsninger til LEB, for eksempel isolasjon, pumper og ventilasjonssystemer, mens tendensen internasjonalt i større grad har vært å utvikle helhetlige løsninger. Videre er det behov for godt dokumenterte demonstrasjonsbygg hvor klimavennlige løsninger er testet og kan virke som gode eksempler. Strenge EU-krav EU har tatt til orde for drastiske kutt i energiforbruket i bygninger i de neste ti årene. I Bygningsenergidirektivet (EU Directive on Energy Performance of Buildings EPBD) slås det fast at energibruken i bygg spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å nå EUs mål om 20 prosent reduksjon av klimagassutslipp og energiforbruk innen Kravet er at alle nye bygg skal ha et energiforbruk nesten lik null, uten at det er spesifisert noen prosentandel i direktivet, sier Andresen. > 7

8 klimavennlig bygg > I dag utgjør LEB om lag ti prosent av markedet for nybygg i noen av de nordiske markedene. EU-direktivet vil bidra til at dette markedet vokser raskt, slik at lavenergibygg om få år vil dominere markedet. Også i forbindelse med renovering av eksisterende bygg setter direktivet krav til energibruken. Nordisk byggsektor har god kompetanse og mange produkter knyttet til LEB, men foreløpig koster det mye å ta i bruk for eksempel solcellepaneler og annen klimavennlig teknologi. For at denne teknologien skal implementeres og bli en betydelig del av markedet, må den masseproduseres. De nye EU-kravene vil fremme en slik utvikling. «For meg er det et tankekors at direktiver og offentlig reguleringer gjør bransjen mer klimavennlig og ikke egendrevet innovasjon for å utvikle seg mer bærekraftig» Ole Gustavsen, Snøhetta AS Tror på reguleringer Arkitekt MNAL Ole Gustavsen, som er administrerende direktør i Snøhetta AS og deltok i den nordiske tenketanken for innovative bygg, har tidligere kritisert bygge- og anleggs bransjen for manglende interesse for å bygge klimavennlig. Nå tror han bygningsenergidirektivet vil sette fart i sakene. Dessverre er det offentlige reguleringer som EUdirektivet som ser ut til å få byggebransjen til å oppføre seg mer klimavennlig. Det finnes selvsagt mange enkelte aktører som gjør en iherdig innsats, men bransjen som helhet utmerker seg ikke. Verken byggherrer, konsulenter, leverandører eller entreprenører gjør det. Kravet til energimerking er bra, for dette kommer på sikt til å påvirke verdien av bygg. Dessuten setter direktivet større krav til energieffektive bygg samt ordninger for inspeksjon av fyrings- og ventilasjonsanlegg, noe som vil gjøre at bransjen må bli enda bedre. For meg er det et tankekors at direktiver og offentlig reguleringer gjør bransjen mer klimavennlig og ikke egendrevet innovasjon for å utvikle seg mer bærekraftig, sier Gustavsen. LEB gir merverdi Avdelingsleder og FoU-koordinator Ole Petter Haugen i entreprenørkonsernet Skanska er ikke uenig i Ole Gustavsens kritikk, men ser flere årsaker til den manglende interessen for å bygge klimavennlig. Vi skal være konkurransedyktig på pris. Når kunden ikke er bevisst på kvaliteten han vil ha, så blir det minimumsløsninger. Dersom vi tilbyr energiløsninger våre kunder ikke ser fordelen av, da er vi out of business, sier Haugen. Skanska ønsker å være i forkant når det gjelder klimavennlige bygg og er blant annet partner i ZEB Zero Emission Buildings, et av de norske forskningssentrene for miljøvennlig energi. Vi har som bedriftspolicy at bygg vi utvikler i egen regi, skal ha en energibruk som ligger 25 prosent under de nasjonale kravene. Når vi bygger for andre, søker vi etter kunder som ønsker bedre energiløsninger enn et minimumskrav. Utfordringen er å få kunden til å ha tro på at merkostnaden for energieffektive løsninger 8

9 klimavennlig bygg gir lønnsomhet. Vi mener imidlertid at bygg med lavt energiforbruk gir merverdi for kunden og er den beste økonomiske investeringen på lang sikt. Lavenergibygg virker også positivt for kundene som et uttrykk for deres samfunnsansvar, sier Haugen. Hva kan nordisk samarbeid bidra med for å fremme klimavennlige bygg? For det første kan nasjonale FoU-prosjekter og resultatene fra disse samordnes bedre. Vi forsøker ofte å finne opp kruttet hver for oss, selv om klima og byggeskikk er ganske likt i de nordiske landene. For det andre er det et tankekors og en utfordring for oss og andre som leverer «Utfordringen er å få kunden til å ha tro på at merkostnaden for energieffektive løsninger gir lønnsomhet» Ole-Petter Haugen, Skanska produkter i flere av de nordiske landene, at regelverk og beregnings-standarder er så ulike. En ambisjon om å få de samme forskrifter og regelverk over hele Norden, vil være urealistisk, men målestaven må harmoniseres. Hvis vi hadde felles standarder og kunne benytte den samme beregningsmetodikken, ville alt blitt enklere. Da kunne for eksempel beregninger av energibruken i et bygg i Sverige overføres til et tilsvarende bygg i Norge. 9

10 Nordisk byggsektor Sektoren må bli mer produktiv Byggetiden for et hus er i dag omtrent som for 30 år siden, mens en bil kan produseres på 30 timer. Hvis byggsektoren ble mer produktiv, ville det ha en stor effekt på hele økonomien. Nordisk InnovationsCenter har flere gode grunner til å engasjere seg i byggsektoren, slår senior innovasjonsrådgiver Marcus Zackrisson i NICe fast. For det første utgjør byggsektoren en betydelig del, prosent, av økonomien. Samtidig er byggsektoren ikke spesielt produktiv. En annen grunn til å satse på byggsektoren er hensynet til klima og miljø. Vi kan ikke snakke om klima- og miljøpolitikk uten å snakke bygg. I tillegg har byggsektoren mange ansatte og stor betydning for sysselsettingen, sier Zackrisson. Han påpeker også at prisnivået er for høyt. I lang tid har det vært et politisk mål at bokostnadene for en husstand ikke skal overstige 20 prosent. Men ifølge NICe-rapporten Rooms For Humans overstiger nå bokostnadene i de nordiske landene 30 prosent. Vi burde kunne bygge billigere. Huskjøpere burde få bedre kvalitet til lavere pris. Behov for koordinering Hva mener du med at byggsektoren er lite produktiv? Prosessen kan industrialiseres bedre. Koordinasjon er ett av stikkordene. 20 ulike selskaper kan være involvert i ett bygg. Tiden det tar å bygge en bil, har sunket dramatisk de siste tiårene. Til tross for at man ikke «Industrien er bevisst problemene vi tar opp. Store entreprenører som for eksempel Skanska og Statsbygg er med i NICe-prosjekt» Marcus Zackrisson, Nordisk InnovationsCenter kan sammenligne de to sektorene direkte, kan byggindustrien lære mye av det bilindustrien har fått til. Men om Zackrissons diagnose er klar, er forskriving av medisin mer komplisert: Hvordan man kan øke produktiviteten i byggsektoren, er et uhyre komplekst spørsmål. Ett av problemene er mangel på bestillerkompetanse. Du kjøper kanskje ett hus i løpet av ditt liv. Om du skal bestille et energivennlig hus, er det spesielt vanskelig, både for private og offentlige. Miljøløsninger finnes Riktignok har det skjedd en stor utvikling innen miljø- og klimavennlige bygg. Nye løsninger finnes, men problemet er at de ikke anvendes i noe særlig omfang. Utfordringen er å selge miljø- og klimavennlige hus. Vi trenger nye finansieringsmodeller. Hvis du som enkeltperson vil ha et miljøvennlig 10

11 Nordisk byggsektor hus, hvor begynner du? spør Zackrisson retorisk. Som positive eksempler på innovasjon i byggsektoren, nevner han prefabrikkerte bolighus og hytter. På dette området karakteriserer han nordisk bygningsindustri som ganske dyktig. I europeisk sammenheng har byggsektoren i Norden også markert seg på et annet felt. Vi er forholdsvis dyktige på effektive prosesser, dette på grunn av relativt høye lønninger i våre land. Nederland, Østerrike og Tyskland har kommet langt på miljøvennlige bygg. Det samme har Spania, men der er klimaet såpass ulikt det nordiske at deres løsninger er ikke så aktuelle for oss, sier Zackrisson. Et hus har en gjennomsnittlig levetid på hundre år. Bare én prosent av byggeaktiviteten er nybygg. Den viktigste aktiviteten i byggsektoren er renovering. Derfor bør det satses spesielt på sustainable renovation bærekraftig renovering, påpeker Zackrisson. Bedre prosesser Han registrerer en stor interesse i byggindustrien for å delta i innovasjonsprosjektene til NICe. Industrien er bevisst problemene vi tar opp. Store entreprenører som for eksempel Skanska og Statsbygg er med i NICe-prosjekt. Etter Zackrissons mening er ikke ulikhetene så store i byggesektoren i de nordiske landene, bortsett fra at trehus har en spesielt stor betydning i Sverige og Norge. Hva bør være det første skrittet for å utvikle en mer innovativ og produktiv byggsektor? Løsningene som finnes, må kommersialiseres. Byggeprosessen må organiseres bedre. Videre må det bygges mer klimavennlig, og vi må se mer på klimavennlig renovering. Selv om byggsektoren generelt bruker en liten andel av sine budsjetter til forskning og utvikling, tror ikke Zackrisson at hovedproblemet er å forske mer. Viktigere er det å anvende løsningene som allerede finnes. På hvilken måte kan ny teknologi bidra til å fornye byggsektoren? Prosesser er den store utfordringen. Anvendelse av IT kan bli bedre. Videre må man se på strukturen. Vi har i dag mange store selskaper, men også masse små. De som driver i denne sektoren, sier gjerne at de er så spesielle og unike i denne bransjen, men også i byggsektoren er det stordriftsfordeler å hente, sier seniorrådgiver Marcus Zackrisson. 11

12 Nordisk tenketank Nøkkelpersoner fra sentrale institusjoner kan knytte bånd, utvikle en felles visjon og bringe aktuelle saker videre, sier Leena Sarvaranta, som deltok i NICes nordiske tenketank for innovative bygg Tenketank for innovative bygg «Room for Humans» var tittelen på rapporten fra den nordiske tenketanken for innovative bygg. Den menneskelige faktor sto sentralt da eksperter fra fem nordiske land drøftet hvordan et nordisk innovasjonsprogram kan styrke byggsektoren i Norden. Medlemmene i tenketanken mener at Norden med sin sterke tradisjon for funksjonell design har mye å tilføre den internasjonale byggindustrien. Norden bør gå foran og arbeide for grunnleggende endringer som vil få store konsekvenser for både samfunn og individer, anbefalte gruppen i sin rapport. Visjonære og engasjerte personer må på banen hvis vi skal få ting til å skje. Nettverksarbeid er også en måte å bygge kompetanse på, sier Leena Sarvaranta, som er leder for EU-initiativ ved VTT Technical Research Centre of Finland. Tverrfaglighet Sarvaranta tror at en ekspertgruppe, slik som tenketanken hun var med i, bidrar til en mer tverrfaglig tilnærming til utfordringene byggsektoren står overfor. Representanter for den tradisjonelle byggindustrien har ikke den nødvendige kritiske distanse som kreves for å tenke innovativt, framholder hun. Universitetene i Norden må samarbeide mer og utvikle tverr faglige utvekslingsprogrammer på ulike nivå. Det vil industrien umiddelbart tjene på, sier hun videre. Finansieringsinstitusjoner må vise større samarbeidsvilje. De bør utvikle insentiver og mekanismer for økt samarbeid mellom industri og forskning. Videre har Sarvaranta tro på en videreutvikling av den politiske samhandlingen. Norden har allerede energi på sin felles dagsorden. Politikerne bør også sette bygg på denne agendaen! sier hun. Trenger ny image Tenketanken pekte på at utforming av boliger og innholdet i dem har endret seg i forbausende liten grad sammenlignet med de store omveltningene som næringsliv og levesett i Norden har gjennomgått i løpet av de siste hundre år. Organiseringen i bygg- og anleggssektoren er statisk og tradisjonell. Teknologien og metodene som benyttes i boligbygging, er i hovedsak de samme som ble brukt på begynnelsen av 1960-tallet, slår rapporten deres fast. Leena Sarvaranta nevner flere årsaker til at byggsektoren trenger visjoner: Innovasjon er nødvendig for å løse de globale utfordringene knyttet til energieffektivisering, ressurs- 12

13 Nordisk tenketank Fakta nordisk tenketank! Prosjektdeltakere Hans-Eric Johansson, SE, HE Bostadsut-veckling Per-Erik Petersson, SE SP, Byggnadsteknik Ole Gustavsen, NO, Snøhetta AS Elling Nygård, NO, Intelli AS Leena Sarvaranta, FI, VTT Technical Research Centre of Finland Valdís Bjarnadóttir, IS, arkitekt FAÍ, FSSA Ivar Moltke, DK, COWI A/S Ib Steen Olsen, DK, Erhvervs- og Byggestyrelsen knapphet, urbanisering, mobilitet, klimaendring og arbeids plasser. Omlegging til en mer bærekraftig økonomi står både på EUs 2020-agenda og på de nordiske lands nasjonale sakskart. En av utfordringene gjelder rekruttering. Byggsektoren oppfattes ikke som særlig sexy av unge og talentfulle mennesker. En ny image «Multidisciplinary jobs that are saving the world» ville hjelpe. En annen utfordring er det presserende og komplekse behovet for bærekraftig renovering av eksisterende bygg. På dette området må ulike samfunnsaktører inngå avtaler om investeringer og finansiering. Samfunnsansvar «Corporate Social Responsibility» må tas alvorlig, sier Sarvaranta. «Nettverksarbeid er også en måte å bygge kompetanse på» Leena Sarvaranta, VTT Finland Nye forretningsmodeller Prosjektene i et nordisk innovasjons program bør holde seg innenfor en rimelig tidsramme, konkluderer tenketanken, som har anbefalt at ambisjonen må være kommersiell drift av prosjekter innen fem år. Vi har understreket sluttbruker aspektet og lagt mer vekt på markeds mekanismer enn på produksjon. Et annet hovedpoeng er å få med små- og mellomstore bedrifter (SMB) og skape nye forretningsmodeller. Videre er det viktig å bygge opp sterke, nordiske konsortier som kan konkurrere på den europeiske arena. Resultatene av tenketankens arbeid må vurderes mot disse målene, sier Sarvaranta. Hvordan var din personlige opplevelse av å delta i tenketanken? Det var en ære og en stor glede i å ta del i arbeidet. Den gjensidige påvirkningen fra mennesker med ulik bakgrunn er alltid verdifull når visjoner og strategier skal formes. Spesielt er jeg stolt over at tenketanken torde ta opp spørsmål som da ikke var vanlig å ta opp i brede diskusjoner, som å sette mennesket i fokus og utvikle nye forretningsmodeller. Jeg mener vi fikk en ganske god forståelse av hva som kommer til å skje i årene framover. Nordiske nettverk er en helt nødvendig del av mitt profesjonelle liv, sier Leena Sarvaranta. 13

14 Prosjektresultater innovativt byggande Integrert energidesign (IED) er svaret på økende energiforbruk i bygninger, konkluderer et nordisk prosjekt. Ved samtidig å delta i et EU-prosjekt ble det produsert en håndbok i IED på seks språk. Energimål settes før første strek 14

15 Prosjektresultater innovativt byggande I håndboken beskrives integrert energidesign som metode, trinn for trinn. Bokens målgruppe er arkitekter, rådgivere og utbyggere som vil realisere gode, energieffektive bygg. Hovedprinsippet i IED er at energiog miljøstrategien legges før den første strek er tegnet. Allerede når byggherren henvender seg til arkitekten på programmerings, idé- og skissenivå, skal det lages en energistrategi for bygningen som en del av den innledende arbeidsprosess. Det viktigste er at de som plan legger, setter seg mål, og at målene følges. Med IED får man se konsekvensene av de valg som foretas. Dette må skje allerede ved konkurranseutlysning, sier daglig leder Fritjof Salvesen i KanEnergi AS, som har vært med på å utforme metoden. Fra det nordiske IED-prosjektet, som ble støttet av Nordisk InnovationsCenter, ble det sendt en søknad til EU om støtte til et tilsvarende europeisk prosjekt, INTEND. Dette EU-prosjektet har hatt som hovedmål å utvikle IED som vanlig europeisk praksis i byggdesign og lage en ny standard som går utover kravene i EUs Directive of Energy Performance of Buildings. KanEnergi fra Norge og Esbensen Rådgivende Ingeniører fra Danmark ble med i begge prosjektene. Gjennom denne samkjøringen ble det nordiske prosjektet tilført mer ressurser til å publisere resultatene. Videre ble det arrangert en stor, internasjonal konferanse om IED i Oslo i Drastiske energikutt En bygning som er prosjektert etter prinsippene for IED, kan se ut som en hvilken som helst annen bygning, men den kjennetegnes ved høy kvalitet på disse områdene: Minimalt energibruk til oppvarming, ventilasjon og kjøling Lavt forbruk av ikke-fornybare ressurser og lavt utslipp av klimagasser Godt innemiljø Lave drifts- og vedlikeholdsutgifter Erfaringer fra 13 demonstrasjonsprosjekt i sju europeiske land, blant dem Danmark og Norge, viser at energibehovet ved å praktisere IED er redusert med inntil 70 prosent. Samtidig blir de totale kostnadene lavere. Rapporten fra det nordiske prosjektet slår fast: Myten om at miljø koster, er avlivet. IED er utelukkende en vinn-vinn-situasjon for alle involverte parter. IED krever noe mer ressurser i planleggingen, noen flere møter og mer kommunikasjon. Men når forarbeidet er godt, kan man unngå feil senere i prosessen. Hvis arkitekt og rådgiver har en god dialog, kan man unngå noe teknisk anlegg, og det gir innsparinger, sier Salvesen. Ny jobb IED-prosessleder Integrert energidesign innebærer at det opprettes en ny funksjon i byggeprosjekter en IED-prosessleder med hovedansvaret for IEDprosessen. Denne personen blir et bindeledd mellom de ulike aktørene og skal gi råd og veilede dem i henhold til de valgte energimålene. IEDprosesslederen skal være en nøytral person, som kan være tilknyttet prosjekteringsgruppen som ekstern rådgiver eller konsulent. Vil IED-prosessleder bli en ny profesjon i byggsektoren? Det kan tenkes. Noen arkitekter Fakta innovativt byggande! Prosjektdeltakere KanEnergi AS, NO Esbensen Rådgivende Ingeniører AS, SE KanEnergi Sweden AB, SE NTNU Insitutt for byggekunst, historie og teknologi, NO Henning Larsens Architects AS, DK SBI, Statens Byggeforskningsinsitut, DK Arkitektkontoret GASA AS, NO HydraCon Sverige AS, SE Prosjektet var del av NICes satsing Innovativt Byggande I. I alt ble 20 MNOK (10 MNOK fra NICe) investert i 6 prosjekter gjennom dette programmet fra mener dette bør være deres rolle, og det er mulig, forutsatt at de har kunn skap om energi. Et argument for at IED-prosesslederen skal være uavhengig person, er at vedkommende da er fri fra sin egen rolle i byggeprosjektet, sier Fritjof Salvesen. KanEnergi har selv delvis hatt en slik funksjon, men mest i tidlig fase av byggeprosjekter og uten å delta som utførende i detaljprosjektering. Blant annet var de med på å gjennomføre designkonkurransen og utforme energi- og miljømålene for nybygget til Agder Energi i Kristiansand, som er et av demonstrasjonsbyggene for IED. Også Esbensen Rådgivende Ingeniører har erfaring med IED i praksis, opplyser Salvesen. Er håndboken ment som en fullstendig oppskrift på IED? Håndboken er mer som en huskeliste, sier Salvesen og viser til de åtte trinn for IED som står i håndboken: Den skal gi en forståelse av hvor viktig tverrfaglig planlegging er for å oppnå energi- og miljømålene man fastsetter. 15

16 Prosjektresultater innovativt byggande Bedre byggeprosess gjennom ny samarbeidsform byggeprosjekter. Der har hensikten i stor grad vært å unngå rettslige konflikter og senke kostnader. I de nordiske land har vi en sterkere samarbeidskultur. Hos oss er hovedhensikten med partnering å skape bedre produkter, sier Kim Haugbølle. Nye former for samhandling i byggeprosesser er blitt synliggjort gjennom PART-BYG. Erfaringer viser at såkalt partnering demper interessemotsetninger og fører til bedre gjennomføring av byggeprosjekter. Store kulturelle endringer har gjort det nødvendig å tenke nytt i styringen av byggeprosjekter. Bakgrunnen er blant annet økt internasjonalisering og krav om sterkere kundeorientering. Manglende samspill har i mange tilfeller resultert i konflikter, lavere produktivitet og dårligere kvalitet på bygget. Nordisk InnovationsCenter har derfor finansiert studien «Partnerships in Nordic Industry» (PART-BYG). Fordi partnering oppfattes som en ny form for samarbeid, trenger vi å vite mer om hva dette betyr for byggherren. Hvis det er en god arbeidsform, kan erfaringer med denne være til nytte for andre, sier Kim Haugbølle om bakgrunnen for prosjektet. Haugbølle er seniorforsker ved Statens Byggeforskningsinstitut (SBi), Aalborg Universitet, og har vært prosjektleder for PART-BYG Haugbølle er spesielt tilfreds med den gode oppslutningen om fem workshops som PART-BYG arrangerte i perioden Her deltok personer, som utvekslet erfaringer og knyttet kontakter. Åpenhet og tillit Partnering er en samarbeidsform som forutsetter at alle parter kommer inn tidlig i planleggingsfasen. Viktige momenter er dialog, åpenhet og tillit. Partnering ble tatt i bruk i byggsektoren først og fremst for å redusere byggekostnader og få en mer fleksibel prosjektgjennomføring. Som et minimum omfatter samarbeidet byggherre, arkitekt/ rådgiver og entreprenør. Mange industrier har lenge hatt partnering. For å håndtere forholdet mellom kjøper og leverandør i nordisk byggindustri, er imidlertid konseptet relativt nytt. Storbritannia og USA har gjennomført partnering i mange Temaet på to av samlingene i PART- BYG var byggherrens partnerskaper med leverandørene vilkår, strategi, utfordringer og erfaringer. En annen tok opp byggherren som serviceprovider økt verdi med nye samarbeidsmodeller mellom eier, investor, sluttbruker og byggherre. Den fjerde workshop handlet om driftspartnerskap, offentlig-privat partnerskap og urban governance partnerskaper med myndigheter, interesseorganisasjoner og naboer. Den siste samlingen tok opp behovet for å revurdere dagens samarbeidsformer og oppsummerte gevinstene ved partnering. Tilpasning Kim Haugbølle mener det var av stor betydning at prosjektet var nordisk. Selv om vi ligner hverandre, er det store forskjeller på byggeprosesser i de fem nordiske land. Å synliggjøre samarbeidsformene i de ulike landene ble som et kaleidoskop og ga mange aha-opplevelser, forteller han. For eksempel er det vanlig i Finland at byggherrer definerer seg som «Med PART-BYG har vi lykkes i å beskrive de ulike konseptene slik at de kan tilpasses det enkelte prosjekt» Him Haugbølle, Statens Byggforskningsinstitutt 16

17 Prosjektresultater innovativt byggande leverandør av ikke bare bygninger, men også av energi, IKT og annen service til sluttbrukeren. I Danmark er staten pådriver for partnering gjennom lover og reguleringer. I Norge har noen få store offentlige byggherrer tatt i bruk partnering, mens det i starten var store entreprenører som presset på for å få denne samarbeidsformen. Med PART-BYG har vi lykkes i å beskrive de ulike konseptene slik at de kan tilpasses det enkelte prosjekt, sier Haugbølle. Som konkrete resultater av PART-BYG viser han til at for eksempel Statsbygg i Norge har fått et klarere bilde av hvordan de skal innføre partnering i byggeprosjekt. I Sverige holdes kurs i partnering, og et nytt avtalegrunnlag for samarbeid i byggeprosesser er utarbeidet. Nettverket fra prosjektet strekker seg også utover Norden. PART- BYG har blitt lagt merke til av den internasjonale forskerorganisasjonen for bygg, CIB, som driver International Construction Clients Forum (ICCF). Medlemmer i forumet har tatt kontakt med deltakere i PART-BYG for å utveksle erfaringer om å utforme avtaler om partnering. Dessuten har flere av prosjektdeltakerne vært involvert i et EU-prosjekt hvor et konsortium har laget en håndbok i Voluntary Arrangements for partnering. Forskere og praktikere I gjennomføringen av PART-BYG trekker Haugbølle spesielt fram to parametre for suksess: Vi bestemte oss for å ha workshops over to dager. Det har selvsagt krevd tid, men viste seg å være fruktbart, og vi fikk med mange deltakere. Videre var vi meget bevisste på å få et konsortium av både forskere og praktikere. Forskere har godt av å bli kjent med hva som skjer i byggeprosesser, og praktikere har nytte av å få teoretisk kunnskap. Fakta innovativt byggande! Prosjektdeltakere Senatii, FI VTT, FI Statsbygg, NO Byggherreforum, SE Rabygg/NMI, IS Danmarks Tekniske Universitet, DK Statens Byggeforskningsinstitut, DK Prosjektet var del av NICes satsing Innovativt Byggande I Men i en byggeprosess der mange uavhengige aktører er med, finnes det vel også motforestillinger mot å spille så tett sammen? Dette sto sentralt i prosjektet. Vi har tenkt at de nye samarbeidsformene skal redusere oppfatningen av motstridende interesser. Partnering kan ikke fjerne alle motsetninger, men innebærer noen måter å løse dem på for å oppnå suksess, til tross for ulike interesser, sier Kim Haugbølle. 17

18 prosjektresultater Sustainable renovation Hvis vi skal få flere miljøvennlige eneboliger, trenger kundene ett sted å henvende seg hvor de kan kombinere løsninger og tenke helhetlig. I prosjektet SuccessFam spiller «One stop shops» en nøkkelrolle. Pakkeløsning for grønne eneboliger Mange gode, grønne løsninger for eneboliger finnes, for eksempel for å redusere energibruken, men de er ukjente for folk flest. En huseier som vil gjøre den mer miljøvennlig, må bruke mye tid på å finne de rette produktene og tjenestene. Dette vil SuccessFam gjøre noe med. Vi mener det er et marked for miljøvennlige løsninger for eneboliger og at det her finnes store forretningsmuligheter, sier Mia Ala-Juusela, seniorforsker ved VTT Technical Research Centre of Finland og prosjektleder for SuccessFam. Prosjektet retter seg både mot næringslivet og publikum. Byggesektoren skal inspireres til å tilby komplette løsninger for huseiere. Videre står informasjon og markedsføring sentralt i SuccessFam. Målet er å gjøre miljøvennlige løsninger for eneboliger lettere tilgjengelig. Stort potensial Tidligere studier har vist at det er et stort potensial for energieffektivisering i forbindelse med renovering av boliger. I Norden står bolighus for 70 prosent av energibruken i bygg. For store boligbygg er miljøvennlige løsninger lett tilgjengelig. Mange er tilknyttet fjernvarmeanlegg, og stadig flere entreprenører og rådgivingsfirmaer har skaffet seg kompetanse på energieffektivisering i større bygg. Men for eiere av eneboliger som vil kutte energiforbruket, er det vanskeligere å orientere seg i vrimmelen av produkter og tjenester. Ønsker du å redusere energibruken, må du finne ut alt selv. Vi tror at one stop shops vil senke terskelen, sier Mia Ala-Juusela. Hun understreker at den beste anledningen til å gjøre boligen mer miljøvennlig, er i forbindelse med rehabilitering generelt. Energieffektiv renovering er mest økonomisk når du uansett har bestemt deg for å renovere. Griper du ikke anledningen da, mister du kanskje muligheten for de neste årene, dersom du for eksempel skal skifte vinduer eller yttervegg. One stop shops er en god måte til å opplyse folk om denne muligheten. SuccessFam samarbeider med flere organisasjoner og bedrifter som øyner nye forretningsmuligheter. En one stop shop er etablert i Finland som pilot, og flere andre er under planlegging i Norden. Meningen er at kunden skal kunne finne alt på ett sted, med muligheter for å kombinere løsninger og eventuelt gjøre en større egeninnsats, sier Ala-Juusela. 18

19 prosjektresultater Sustainable renovation Fakta sustainable renovation! Prosjektdeltakere VTT, FI Danmarks Tekniske Universitet, DK Mid Sweden University, SE Segel AS, NO Prosjektet var del av den nordiske fellessatsingen Sustainable Renovation. NICe koordinerte høsten 2008 en fellesnordisk utlysning sammen med Tekes (FI), Formas/ BIC (SE), Energimyndigheten (SE), Forskningsrådet (NO) og EBST (DK) innen temaet bærekraftig renovering av bygg, kalt Sustainable Renovation. I alt ble 4 prosjekter finansiert, og det totale budsjettet var på ca. 35 MNOK. Finanseringsordninger Prosjektet er delt i fem arbeidspakker. Første skritt var å kartlegge konsepter for bærekraftig renovering og anbefale nye konsept spesielt egnet for eneboliger. Samtidig begynte prosjektdeltakerne å utvikle markedsstrategier basert på innspill fra alle interessenter. «I Norden står bolighus for 70 prosent av» energibruken i bygg. Mia Ala-Juusela, VTT Finland De tre siste arbeidspakkene pågår nå og vil vare ut Tredje arbeidspakke handler om å utvikle gode servicemodeller inkludert finansiering. Fjerde pakke gjelder distribusjon av prosjektresultater, mens den femte gjelder koordinering med sikte på å få et best mulig gjennomført prosjekt. Finansiering er et viktig element som ikke er kommet på plass ennå. De nordiske landene har ulike institusjoner og ordninger som brukes ved renovering av boliger. Norge har Husbanken og Enova som gir pengestøtte til energieffektivisering. I Finland gis skattefridrag for rehabilitering av boliger, men det er ikke knyttet til energibruk. En tilsvarende ordning finnes også i Sverige og Danmark. I Finland og Danmark deltar huseierorganisasjoner i samarbeidet, opplyser Ala-Juusela. Kompetansen er der SuccessFam møter positive reaksjoner på sin anbefaling av one stop shops. De fleste ser at dette konseptet definitivt er nødvendig. Andre mener at noen andre ordninger må på plass før konseptet kan etableres, sier Ala-Juusela. Finnes det tilstrekkelig med kompetanse i bransjen til at miljøvennlige løsninger for eneboliger kan gjøres mer tilgjengelig? Det bygger seg langsomt opp. For håndverkere er det ikke så ulikt å lage energivennlige hus sammenlignet med konvensjonelle løsninger. Kompetansen er der, men det mangler noe på å kombinere løsninger og hvordan man skal velge mellom pris og kvalitet, sier prosjektlederen for SuccessFam. 19

20 FJERNING AV HANDELSHINDRE Ulike nasjonale regelverk i de nordiske landene hindrer salg av byggevarer over landegrensene. En prosjektgruppe initiert av NICe har lagt fram forslag om å fjerne unødige handelsbarrierer for trehus. Vil fjerne barrierer for eksport av byggevarer 20