Reidun Stenvik og Svein Jacobsen. Reisen til Helseland. Norsk Tannvern i 100 år

Transkript

1 Reidun Stenvik og Svein Jacobsen Reisen til Helseland Norsk Tannvern i 100 år

2 Reisen til Helseland Norsk Tannvern i 100 år ISBN: Utgiver: Norsk Tannvern 2011 Forfattere: Reidun Stenvik og Svein Jacobsen Norsk Tannvern har opphavsretten til denne bok. Det må ikke kopieres fra boken i strid med åndsverkloven eller avtaler inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjonen for rettighetshaver til åndsverk. Grafisk produksjon og design: Trine Suphammer as, Drøbak Trykk: Merkur Trykk AS, Oslo Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien

3 Forord Den 1. juni 1911 ble Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer stiftet i et godt besøkt møte i Universitets gamle festsal i Domus Academica i Kristiania. Tannråten herjet i den norske befolkning og var et betydelig samfunnsproblem, nesten på linje med tuberkulosen. Særlig barn og unge led under sykdommen, og rapportene er mange om barn som lå gråtende over skolepulten fordi smertene var voldsomme. Tannlege Ole Smith-Housken hadde ledet komiteen for opprettelse av en egen organisasjon mot tannråte, og professor i fysiologi ved Universitetet i Kristiania, dr.med. Sophus Torup, ble foreningens første formann. Blant stifterne finner vi samfunnsstøtter som professor Fridtjof Nansen, skipsreder Johan L. Mowinckel, postmester Adam Egede-Nissen, forlagsbokhandler William Nygaard og legen og tannlegen, Johan Brun. Allerede etter fem års drift startet utgivelsen av foreningens tidsskrift Munnpleien, som i jubileumsåret er i sin 93. årgang, siden det ble forbudt av nazistene mot slutten av andre verdenskrig. Helt frem til krigsutbruddet ble foreningen ledet av leger, blant annet to som var sanitetsoffiserer i Forsvaret, der rekruttenes tannstatus voldte bekymring. I 1939 fikk vi så den første tannlegen som formann, professor Guttorm Toverud, og deretter har de fleste lederne hatt tannlegeyrket som profesjon. Gjennom årene har organisasjonen endret seg i takt med samfunnets mange endringer. I dag er tannhelsen blant barn og unge svært god, men det er fortsatt grupper som trenger ekstra oppfølging. Forebygging må dessuten være en kontinuerlig prosess for å fange opp stadig nye generasjoner. Foreningens viktigste oppgave de senere årene har vært å fungere som en nasjonal koordinator, og å utvikle tidsriktig materiell for tannhelsesektoren og andre som arbeider med forebygging og folkehelse. Arbeidet med denne boken har vært en spennende prosess. Vi har hatt stor hjelp av Trine Suphammer, som har hatt ansvaret for det grafiske arbeidet. Informasjonen fra tidligere daglig leder, Gerd Marit Brandt, har

4 Forord vært uvurderlig, og Jarle Bragelien skal ha stor takk for å ha funnet frem den originale stiftelsesprotokollen fra sin skattkiste i De odontologiske samlinger ved Det odontologiske fakultet i Oslo. At begge forfattere har fartstid som ledere av Norsk Tannverns styre, kan være både en styrke og en svakhet. Vi kjenner organisasjonen og har mye kunnskap om det som har hendt i vår tid, men vi er klar over at det kan være en fare for at vi derfor har gitt en farget og subjektiv fremstilling av enkelte perioder og enkelte hendelser. Hvem er så målgruppen for denne boken? Vi regner med at tannhelsepersonell og samarbeidspartnere har mest interesse av fremstillingen, men vi har forsøkt å skrive på en slik måte at også andre kan ha utbytte av å lese jubileumsboken. Tannhelseutviklingen i Norge i løpet av disse 100 årene er en suksesshistorie, og vårt håp er at vi har klart å tegne et bilde av den innsats som foreningen og enkeltpersoner i sentrale verv har bidratt med i denne historien. Dessuten håper vi at Norsk Tannvern kan ha nytte og glede av å bruke boken for å synliggjøre foreningen og dens rolle i folkehelsearbeidet. Utgivelsen av boken er støttet økonomisk av Helsedirektoratet, en trofast medspiller gjennom hele foreningens historie. Andre som har bidratt økonomisk, fremgår av liste bak i boken. Forfatterne gratulerer foreningen med de 100 år og ønsker lykke til både med jubileet og de neste 100 årene. Takk for oppdraget! Oslo, mars 2011 Reidun Stenvik Svein Jacobsen

5 Kjære leser Om hundrede år er alting glemt er tittelen på et dikt skrevet av Knut Hamsun i Nei, ikke alt er glemt; Reisen til Helseland forteller historien om en organisasjon som er høyst oppegående etter 100 år. Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer ble stiftet 1. juni En gutt som ble født dette året kunne forvente å bli 56 år, en pike 60 år. Vår forening, som etter hvert fikk navnet Norsk Tannvern, har ikke bare nådd det magiske hundretallet, vi mener at den også markerer seg som en sprek og tidsaktuell hundreåring. Da organisasjonen ble stiftet, var tannsykdom et alvorlig helseproblem blant barn og unge i Norge. Det var lagt frem flere undersøkelser av skolebarn som viste stor utbredelse av tannråte i de undersøkte gruppene. Som følge av dette ble den første skoletannklinikk i kommunal regi etablert i Kristiania i 1910, et år senere så vår forening dagens lys i Universitetets gamle festsal. Det var 165 innflytelsesrike personer som sto bak innbydelsen til dannelsen av foreningen, og organisasjonens første år bar preg av folkebevegelse. De fremste kampsaker var naturlig nok utbygging av skoletannpleie og bedret kosthold. At det først i 1939 ble valgt en tannlege som formann, sier noe om det brede engasjementet for den gode sak. Et så langt liv kan ikke bare være en dans på roser. Et av bokens kapitler har da også fått tittelen «Norsk Tannvern i motgang og medgang». Det har vært mye å kjempe imot og kjempe for; imot både tannsykdommer og sukker, for vann, fluor og sunn mat, og til tider for egen tilværelse. Selv om den tiden er forbi da tannråte var et alvorlig samfunnsproblem, er det fortsatt utfordringer på tannhelsefeltet. Sosiale ulikheter i tannhelse følger sosiale ulikheter i helse. I gjennomsnitt har aldri tannhelsen hos barn og unge vært så bra som nå. Men det er forskjeller, og det er nødvendig med forsterket innsats overfor dem som har mye karies. Norsk Tannverns sekretariat fungerer som et idésenter for alle som har behov for veiledning og materiell til bruk i forebyggende tannhelsearbeid. Gjennom sine tiltak er Norsk Tannvern med på å stimulere det helsefremmende og forebyggende arbeidet i tannhelsetjenesten. Uten fortid, ingen fremtid er det sagt. Fremtiden er nå vil du være Styreleder Turid Album Alstad. foto: anne-line biberg

6 Kjære leser med så heng på er tittelen på jubileumsseminaret vårt. Norsk Tannvern skal forberede seg på omstillinger, på nye behov hos samarbeidspartnerne og på andre kommunikasjonsformer. Tannhelsetjenesten har lenge drevet aktivt forebyggende arbeid, og ny lov om folkehelse i fylkeskommunen har gjort tannhelsetjenesten til en viktig medspiller. Norsk Tannvern vil fortsatt imøtekomme behovet for produkter som er i takt med tiden, med det for øye å holde motivasjon og interesse for det helsefremmende arbeidet levende. Norsk Tannvern er en liten, frivillig organisasjon. Når vi nå feirer våre 100 år, er det med stolthet over hva vi har fått til. Organisasjonen har et fruktbart og nyttig samarbeid med Helsedirektoratet, Den offentlige tannhelsetjenesten, Den norske tannlegeforening og Norsk Tannpleierforening. Norsk Tannvern på nasjonalt nivå er en god støttespiller for lokale tiltak i folkehelsearbeidet. Styret innser at dagens og fremtidens situasjon er sårbar, og arbeidet med strategien for Norsk Tannverns kommende år er allerede i gang. Norsk Tannvern må følge med i tiden og kunne dokumentere sin styrke og legitimitet. Uten de mange ildsjeler hadde ikke foreningen kunnet eksistere. Det har vært ildsjeler som daglige ledere, styreledere og styremedlemmer i alle disse 100 årene. Den norske tannlegeforening har hele tiden vært en viktig støttespiller. Gjennom årene har også industrien bidratt økonomisk. Takket være tilskudd fra Helsedirektoratet kan bladet Munnpleien sendes i eksemplarer til offentlige tannklinikker og samarbeidspartnere, og nye produkter kan utvikles. Den offentlige tannhelsetjenesten bidrar også til at organisasjonen har forutsigbare vilkår. Vi håper denne boken vil bidra til å synliggjøre Norsk Tannvern og vår historie, våre ildsjeler, kampsaker, strategier, hjelpemidler og samarbeidspartnere. Vårt ønske er at boken skal bli lest og brukt. Vi takker Helsedirektoratet og fylkestannlegene for økonomisk tilskudd til boken. Oversikt over andre av våre samarbeidspartnere som har støttet bokprosjektet, finnes bak i boken. Vi takker også dem. Norsk Tannverns to tidligere styreledere Svein Jacobsen og Reidun Stenvik har gjort en kjempeinnsats som forfattere av jubileumsboken. De har gått gjennom alle årganger av Munnpleien, årsberetninger og protokoller, og det er mye å fordype seg i. Som alltid har Trine Suphammer vært en kreativ og aktiv medspiller på layout og design. Stor takk til dere alle! Oslo, mars 2011 Turid Album Alstad

7 Innhold Kapittel 1 Norsk Tannvern en vital 100-åring...9 Kapittel 2 Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer stiftelsen Perioden Skoletannpleie og kosthold Kapittel 3 Organisasjonen finner sin form Kapittel 4 Kampsakene skoletannpleie og kosthold Kapittel 5 Propaganda i det godes tjeneste Kapittel 6 Munnpleien et nytt talerør Perioden Sukker som hovedfiende Kapittel 7 Norsk Tannvern under krigen Kapittel 8 «Motarbeidelsen» skifter navn Kapittel 9 En ny mann ved roret Kapittel 10 Munnpleien først med det siste Perioden Fluoralderen Kapittel 11 Tannvernet et mellomspill i historien Kapittel 12 Tannvernuka en storsatsing i mange år Kapittel 13 Seminarer og andre aktiviteter Kapittel 14 Norsk Tannvern i motgang og medgang Perioden Tenner for livet Kapittel 15 Fra Frogner til Grønland Kapittel 16 Fra startvansker til videre vekst Kapittel 17 Norsk Tannvern inn i et nytt årtusen Kapittel 18 Samarbeidsprosjekter med ringvirkninger Vedlegg Viktige årstall Formenn/styreledere Sekretærer/daglige ledere og redaktører Kilder Person- og saksregister Gratulasjoner...168

8 Styret i Norsk Tannvern Turid Album Alstad, leder Kirsten Halonen, nestleder Tove Bakken, styremedlem Morten H. Rolstad, styremedlem Anne Ingrid Saghaug, varamedlem Bengt Berger, varamedlem

9 Kapittel 1 Norsk Tannvern en vital 100-åring Den 1. juni 2011 er det 100 år siden foreningen ble stiftet under navnet Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer. Norsk Tannvern (NTv) i dag er trolig lite kjent utenfor tannhelsetjenesten, helsestasjonstjenesten, pleie- og omsorgstjenesten og skoleverket. Da forfatteren av dette kapitlet spurte sin fastlege om han hadde hørt om foreningen, var svaret nei! Norsk Tannvern er en lillesøster i det frivillige Norge med én ansatt og et årlig budsjett på mellom 3 og 4 millioner kroner. Dette kapitlet vil søke å vise spennvidden i arbeidet i en forening som «blomstrer» takket være mange ildsjeler og støttespillere, både i og utenfor organisasjonsapparatet. Hva er så Norsk Tannverns oppgave? Kortversjonen er at foreningen arbeider for god helse i befolkningen gjennom å bedre tannhelsen. Visjonen for arbeidet er Tenner for livet. Litt mer omfattende er dette formulert slik: Gerd Marit Brandt (bak) overlot «roret» til Bente Stuveseth 1. juni foto: trine suphammer Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskaper, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde en god tannhelse hele livet. Ledelse og finansiering Foreningens styre velges av generalforsamlingen, som avholdes annethvert år. Styret har det overordnede ansvar for foreningens virksomhet og legger frem beretning og regnskap for generalforsamlingen. Styret for perioden har hatt følgende sammensetning: Turid Album Alstad, leder Kirsten Halonen, nestleder Tove Bakken, styremedlem Morten H. Rolstad, styremedlem Anne Ingrid Saghaug, varamedlem Bengt Berger, varamedlem 9

10 Kapittel 1 Norsk Tannvern en vital 100-åring Norsk Tannverns inntekter, utover salgsinntekter fra materiell, består av kontingent og prosjektstøtte. Når det gjelder kontingent/abonnementsavgift, er Den offentlige tannhelsetjenesten samlet den største bidragsyteren. Bidraget er en kompensasjon for Norsk Tannverns rådgivende tjenester, utvikling av materiell og produksjon av bladet Munnpleien, som sendes til alle offentlige klinikker. Den norske tannlegeforening gir også et årlig bidrag til virksomheten, og Helsedirektoratet har de senere år bidratt med betydelige midler knyttet til Munnpleien og produksjon av opplæringsfilmer og annet materiell. Sekretariatet et idésenter Daglig leder i Norsk Tannvern er eneste ansatte i sekretariatet. Arbeidsbelastningen er stor, og behovet for ytterligere personellressurser dekkes ved kjøp av eksterne tjenester. I jubileumsåret er Bente Stuveseth daglig leder; hun tiltrådte 1. juni 2010 og etterfulgte Gerd Marit Brandt som hadde vært i stillingen siden 1. januar Begge er tannpleiere med diverse videreutdanninger og allsidig yrkeserfaring. Stillingen er krevende med mange og varierte oppgaver, og daglig leder er Norsk Tannverns kontaktflate og «ansikt» utad. Sekretariatet fungerer som et idésenter for alle som har behov for veiledning og materiell til bruk i forebyggende tannhelsearbeid. Brukerne er i første rekke tannhelsetjenesten, men også helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt pedagogisk personell henvender seg til Norsk Tannvern. NTv har et bredt utvalg av materiell som består av blant annet brosjyrer, plakater, billedserier, filmer og modeller for instruksjon i munnhygiene samt profileringsartikler. Budskapet som formidles gjennom materiellet, bygger på odontologisk viten, helsepolitiske signaler og samkjøres med generelt folkehelsearbeid. Fagpersoner knyttet til de odontologiske lærestedene og spesialistforeninger brukes som konsulenter når nye produkter skal utvikles og de gamle revideres. En kortversjon av helsebudskapet er sammenfattet i Veiviser til god tannhelse Sunn mat til faste tider godt for kropp og tenner Vann som tørstedrikk mellom måltidene og om natten Tannpuss og fluor morgen og kveld Pedagogisk veiledning foregår oftest over telefon og e-post når folk ute henvender seg til sekretariatet for å få råd, ideer og hjelp til å løse en oppgave. Sekretariatet har mye kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid rundt om i landet, og kan være rådgiver og henvise til kontaktpersoner og/ eller organisasjoner med relevant erfaring. Når det kommer henvendelser fra skoler, barnehager og helsestasjoner, er det gjennomgående rådet å ta kontakt 10

11 Kapittel 1 Norsk Tannvern en vital 100-åring med nærmeste offentlige tannklinikk. Den som tar kontakt, får alltid tilsendt vareprøver og materielloversikt. På denne måten kan Norsk Tannvern fungere som en «kommandosentral» i arbeidet for en bedre tannhelse i befolkningen. Fluorisaurusen Bronto Blant Norsk Tannverns produkter fortjener Fluorisaurusen Bronto spesiell omtale. I Norsk Tannverns materielloversikt blir han presentert som «din gode hjelper i kommunikasjon med barn». Han er skapt i et samarbeid mellom forfatteren Bente Roestad og NTv og er basert på en avtale for fem år av gangen, første gang inngått fra 1. januar Avtalen gir Norsk Tannvern begrenset bruksrett til Fluorisaurusen Bronto, som er gjennomgangsfigur i materiell for barn i alderen 3 10 år. Bronto-produktene bygger på helsemyndighetenes retningslinjer for helsefremmende og forebyggende arbeid, dvs. at de formidler et helhetlig helsebudskap der kosthold og fysisk aktivitet er viktige elementer. Gjennom årene er det utviklet en rekke produkter som: kosedyr, hånddukke, sprellemann, arbeidshefte, plakater, bok, video, CD, klistremerker, fargebok, malekort og melketannglass med historien om Bronto og tannfeen. Tidligere utgitte filmer med Bronto er samlet på én DVD med menyvalg til bruk i undervisning. 11

12 Kapittel 1 Norsk Tannvern en vital 100-åring Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2010 Årgang 93 Vi vil også gå på kurs! s. 2 3 Folkehelsestudiet ved HiAk hva nå? s Norsk Tannvern 100 år s Munnpleien Bladet Munnpleien utgis med to nummer per år og har helsepersonell, lærere og andre naturlige samarbeidspartnere som målgruppe. Det legges vekt på at bladet skal være mest mulig landsdekkende og at det skal speile aktiviteter der tannhelsetjenesten samarbeider med andre personellgrupper. Fra og med Munnpleien nr. 2, 2010 har Bente Stuveseth overtatt som redaktør etter Gerd Marit Brandt. Redaksjonsutvalget som består av Line Schrøder Karlsen, Ellen-Margrethe Hovland og Reidun Stenvik, bistår med en fortløpende evaluering av Munnpleien og gir råd både om innhold og utforming av bladet. Bladet produseres av Trine Suphammer as som har vært en viktig samarbeidspartner for Norsk Tannvern i mange år. Bladet har et opplag på eks. og sendes til medlemmer, offentlige tannklinikker, landets helsestasjoner, videregående skoler med helse- og sosialfag, høgskoler med sykepleierutdanning og til odontologiske utdanningsinstitusjoner. Dessuten sendes Munnpleien til riksdekkende medier og diverse samarbeidspartnere. Helsedirektoratets bevilgninger muliggjør produksjon og utsendelse av et så stort antall blad. Bakgrunnen for dette var en leserundersøkelse foretatt av MMI Univero i januar 2006 der Munnpleien fikk svært god attest for innhold og utforming. Men siden det i gjennomsnitt var 5,4 lesere per eksemplar, anbefalte MMI å øke opplaget og distribusjonen. Kontaktutvalg for folkehelsearbeid Norsk Tannverns kontaktutvalg for folkehelsearbeid er først og fremst en møteplass. Utvalget er oppnevnt av styret etter forslag fra organisasjoner/ institusjoner som er engasjert i helsefremmende og forebyggende arbeid innen tannhelsesektoren. I henhold til retningslinjer vedtatt av styret kan utvalget drøfte aktuelle spørsmål og holde hverandre oppdatert om prosjekter og lignende. Utvalgets leder har til 2011 vært Eva Rydgren Krona. Hun er nå avløst av Øyvind Asmyhr, som er Norsk Tannverns representant. Vanligvis møtes utvalget to ganger per år og har et hovedtema på hvert møte. I de senere år har dette i stor grad dreid seg om offentlig utredningsarbeid på tannhelsefeltet i et folkehelseperspektiv. Kontaktutvalget har i 2010 diskutert presentasjon av tannhelsestoff i mediene og drøftet mulige mediestrategier på dette området. Tannhelsetjenestens folkehelsenettverk Sosial- og helsedirektoratets storsatsing Tenner for livet ny giv i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i perioden har ført til at Den offent- 12

13 Kapittel 1 Norsk Tannvern en vital 100-åring lige tannhelsetjenesten i de fleste fylker har satt i gang nye tiltak innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid. Mange av tiltakene baserer seg på samarbeid med andre yrkesgrupper og inngår i fylkenes folkehelsearbeid. Som en oppfølging av Tenner for livet er det etablert et folkehelsenettverk bestående av folkehelsekoordinatorene i tannhelsetjenesten i fylkene. Første samling i nettverket var i Etter at nettverket ble formalisert, er det gjennomført årlige samlinger. Norsk Tannvern er oppnevnt som utviklingspartner, har deltatt i planleggingen og har påtatt seg ansvaret for referat fra samlingene. Samlingen blir arrangert parallelt med et fylkestannlegemøte, slik at de to gruppene har felles program en del av tiden, og Helsedirektoratet bidrar økonomisk. Samarbeid utadrettet aktivitet Norsk Tannvern har som mål å være en nyttig faginstans og premissleverandør, og samarbeider derfor både med institusjoner og organisasjoner i tannhelsetjenesten og andre yrkesgrupper/organisasjoner/institusjoner for å fremme tannhelsen. De odontologiske lærestedene er viktige som faglige rådgivere, og vitenskapelig ansatte benyttes som ressurspersoner for Norsk Tannvern i utviklingen og oppdateringen av materiell. Kontakt med helsesøstrene har blitt styrket de senere år. Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen og gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til barn fra fødselen av. Siden barna først innkalles til tannhelsekontroll det året de fyller tre, er helsestasjonene en viktig samarbeidspartner for tannhelsetjenesten. Mange steder er dette samarbeidet vel etablert, men det viser seg at det langt fra gjelder over hele landet. NTv har derfor sett det som en oppgave å samarbeide med helsesøstrenes organisasjon, Faggruppen av helsesøstre NSF. Daglig leder har de senere år deltatt på helsesøstrenes årlige kongress med stand med presentasjon av aktuelt materiell, og faggruppen er representert i Norsk Tannverns kontaktutvalg. NTv har fra 2006 vært observatør i Kostforum, som er en sammenslutning av fem frivillige organisasjoner som arbeider med kosthold: Kreftforeningen, Norges Diabetesforbund, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Norges Astma- og allergiforbund og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Kostforum har som formål å arbeide for at det skal bli enklere for befolkningen å ta sunne matvalg. Norsk Tannvern synes det er svært nyttig å delta i møtene, både for å få oppdatert informasjon om kosthold og ernæring og for å kunne synliggjøre tannhelsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet. LANDSGRUPPEN AV HELSESØSTRE NSF 13

14 Kapittel 2 Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer stiftelsen Det skjedde i Universitetets gamle festsal i Domus Academica i Kristiania den 1. juni Hvor mange som var til stede vet vi ikke nøyaktig, men ifølge Den norske tannlegeforenings Tidende var det et godt besøkt møte som vedtok å stifte foreningen med det lange og tunge navnet. Det var tydeligvis bare menn i salen, for tannlege Ole Smith-Housken åpnet møtet med «Mine herrer!». Han var formann i en komité som handlet på oppdrag fra den internasjonale tannlegeforeningen, Federation Dentaire Internationale (FDI). Bakgrunnen var at tannsykdommene, først og fremst karies, var på fremmarsj og begynte å bli et alvorlig helseproblem blant skolebarn og ikke minst rekrutter. Det skjedde at unge gutter ble erklært stridsudyktige på grunn av dårlig tannhelse. Fra siste halvdel av 1800-tallet begynte tannleger å rope varsko, og det ble etter hvert foretatt undersøkelser for å dokumentere problemet. På 1890-tallet tok Den norske tannlegeforening (NTF) initiativ til kartlegging av tannstatus hos skolebarn og soldater i Kristiania og flere andre byer; de bedrøvelige resultatene ble publisert i heftet Om skolebarns tænder av Jonn Nilsen og Lauritz Haug. Men på tross av overbevisende statistikk skjedde det ikke så mye før etter århundreskiftet. Fart i sakene Som en hjelp i kampen mot tannsykdommene, gikk FDIs hygienekommisjon i 1909 inn for å opprette nasjonale foreninger i alle land, og dette skulle ikke være tannlegeforeninger. De skulle bestå av kvinner og menn av «alle stender og klasser», altså en folkebevegelse som skulle bekjempe en folkesykdom. I Norge skjedde det ikke så mye de første par årene, men etter at saken ble debattert på NTFs årsmøte høsten 1910, ble det fart i sakene. En protokoll for perioden 1. februar til 1. juni 1911 forteller om en aktiv periode der FDIs landskomité for Norge hadde hyppige møter, som førte frem til stiftelsesmøtet i Gamle festsal. Det første diskusjonstema var hvem som skulle inviteres til stiftelsesmøtet 14

15 Kapittel 2 Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer stiftelsen Fra dr. Johan Bruns tannlegekontor på Victoria terrasse 1, der flere av komitémøtene ble avholdt våren Arkivfoto: Tannhelsetjenesten Oslo KF og selvsagt hvem som kunne påta seg formannsvervet, men det var et skjær i sjøen. Kristiania Tannlegeforening var allerede kommet langt med planer om en lokal forening for motarbeidelse av tannsykdommer. Komiteen var ikke helt samstemt om man skulle oppfordre til utsettelse, slik at den nasjonale foreningen kunne komme først. Etter et fellesmøte med komiteen i Kristianiaforeningen kom man imidlertid frem til enighet om å utsette stiftelsen av den lokale foreningen, og så kunne forberedelsene fortsette. Lover Det var allerede opprettet nasjonale foreninger i Danmark, Finland og Sverige, og et forslag til lover som sekretæren, Jonn Nilsen, fremla i mars 1911 var i stor grad basert på nabolandenes regelverk. Komiteen la dessuten vekt på hvordan Tuberkuloseforeningen (i dag Nasjonalforeningen for folkehelsen), som var stiftet i 1910, var organisert. Hva foreningen skulle kalles, var også tema for diskusjon. I de første utkast til lover var navnet Norsk Landsforening for Tandpleie, men fordi mange ønsket å legge størst vekt på det forebyggende aspekt, landet man på Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer. Et langt og omstendelig navn som i tannlegekretser etter hvert ble forkortet til «Motarbeidelsen». Ifølge første utkast til paragraf 1 skulle foreningens oppgave være å bekjempe tannsykdommer og arbeide for at befolkningen skulle få kjennskap til en hensiktsmessig tannpleie. Et problem var at man på dette tidspunkt slett ikke var enige om årsakene til tannsykdommene, og derfor ble det påpekt at det var nødvendig å støtte vitenskapelige undersøkelser om årsaksforholdene. Dette ble så tilføyet både 15

16 Kapittel 2 Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer stiftelsen i denne paragrafen og i paragraf 2 om foreningens «virkemåte», noe vi kanskje ville kalt tiltak i våre dager. For øvrig inneholdt lovforslaget bestemmelser om medlemmer, kontingent, arbeidsstyre, representantskap og valgordning. Det ble lagt opp til både individuelt medlemskap og medlemskap for by- og herredsstyrer, og det er tydelig at man forventet opprettelse av lokalforeninger. Vi kan trygt si at det ble foreslått en arbeidskrevende organisasjonsform med et styre på 10 medlemmer samt to suppleanter og et stort representantskap, som skulle tre sammen hvert år for å behandle beretning, regnskap og foreta valg av arbeidsstyre, revisorer og desisjonsstyre. Opprop og invitasjon Parallelt med lovarbeidet foregikk utarbeidelse av et «opraab» om dannelse av foreningen. Innbyderne besto av 165 kvinner og menn fra ulike samfunnslag og yrker. Mange var selvsagt tannleger, men det ble lagt den begrensning på tannlegenes deltakelse at de enten måtte ha et verv i Tannlegeforeningen eller være spesielt engasjert i skoletannpleiesaken. For øvrig finner vi leger, lærere, professorer, biskoper, gårdbrukere, stortingsrepresentanter, næringslivsfolk, ingeniører, jurister og formenn i forskjellige foreninger som Kvinnesaksforeningen, Sanitetsforeningen og Tuberkuloseforeningen på listen. Selvsagt sto også de «samfunnets støtter» som senere ble innvalgt i foreningens arbeidsstyre, som underskrivere. Oppropet slår fast at sunne tenner er en forutsetning for god fordøyelse og at syke tenner kan føre til fordøyelsessykdommer, og ikke minst bli utgangspunkt for utbredelsen av forskjellige infeksiøse sykdommer som tuberkulose. Videre sies det at tannsykdommene brer seg på en foruroligende måte i alle lag av befolkningen og at statistiske undersøkelser viser at nær 100 prosent av alle skolebarn har tenner som er angrepet av sykdom. Så ille er det nå at tannsykdommene er blitt en virkelig fare for folkehelsen. Innbyderne ønsker derfor å danne en forening «hvis formaal er med alle midler at kjæmpe mot tandsygdommene og tændernes ødelæggelse». Til slutt i oppropet blir det lovet at foreningen skal spre opplysning over alt i landet ved foredrag, utgivelse av skrifter og ved å arbeide for at det blir innført undervisning om tannpleie i barne- og ungdomsskolen og blant vernepliktig ungdom. Foreningen vil også sette seg i spissen for «foranstaltninger til behandling av 16

17 Kapittel 2 Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer stiftelsen Til venstre utkast til invitasjon til stiftelsesmøtet. Til høyre påminnelsen om møtet, som ble sendt ut samme dag. tandsygdomme hos barn» og være en koordinator i arbeidet på landsbasis. Hva som ligger i uttrykket «foranstaltninger» må trolig være å arbeide for opprettelse av skoletannklinikker. Den første offentlige skoletannklinikken var opprettet i Kristiania i 1910, og som vi skal se, blir skoletannpleie finansiert ved statsbidrag en kampsak for foreningen de kommende årene. Utover våren 1911 var det hyppige møter i komiteen, og de 165 underskriverne fikk anledning til å uttale seg om både lover og opprop før invitasjonen til det konstituerende møtet i Gamle festsal 1. juni ble sendt ut en ukes tid før møtet skulle avholdes. Vedlagt fulgte «korrekturavtrykk» av utkastene, og det var fortsatt mulig å komme med innspill, men nå måtte bemerkningene meddeles «strax». Og ikke nok med det, om formiddagen 1. juni ble det utsendt en påminnelse i form av et brevkort (3-øres) til samtlige «indenbys og lige ved byen boende indbydere». Klart for stiftelse Det skulle vise seg at det grundige forarbeidet, der mange hadde vært involvert i prosessen, gjorde at selve stiftelsen av foreningen foregikk uten mange motforestillinger. Formannen i komiteen, tannlege Ole Smith-Housken, innledet med en redegjørelse for sakens historie før han ga ordet til møtets dirigent, professor dr.med. Sophus Torup. Så fulgte innlegg ved medisinaldirektør Holmboe, tannlege og lege Johan Brun (fra komiteen), professor Fridtjof Nansen, sanatorielege E. Møinichen, distriktslege Olav Prydz og veterinærdirektør Malm, som alle sterkt anbefalte stiftelsen av foreningen, men som til en viss grad var uenige om hvilken del av arbeidet som skulle vektlegges. Det var imidlertid enighet om at forebygging måtte til, at ernæringsforholdene var viktige og at det var stort behov for å «få det vitenskapelige grunnlag i orden». Fra Boken Norges Tannleger Ole Smith-Housken ( ) tok tannlegeeksamen 1881 og praktiserte som tannlege i Kristiania, der han også var medlem av kommunestyret og formannskapet. Han spilte en fremtredende rolle i Den norske tannlegeforening (NTF), og var blant annet formann i flere perioder. Smith-Housken var aktiv også utenfor landets grenser. Som formann i den internasjonale tannlegeforeningens hygienekomité ledet han arbeidet som førte frem til stiftelsen av Norsk forening for motarbeidelse av sykdommer i

18 Kapittel 2 Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer - stiftelsen Professor, dr.med. Sophus Torup. (Biografi side 22) Utkastet til lover ble vedtatt som foreslått, bortsett fra enkelte redaksjonelle endringer. Ved valgene som skjedde ved akklamasjon, fikk styret følgende sammensetning: Formann: Professor, dr.med. Sophus Torup 1. viseformann: Sanitetsoberst Hans Daae 2. viseformann: Tannlege Ole Smith-Housken 1. sekretær: Tannlege Jonn Nilsen 2. sekretær: Tannlege Ola N. Krøtø Øvrige medlemmer: Professor Fridtjof Nansen, skipsreder Johan L. Mowinckel, postmester Adam Egede-Nissen, tannlege Johan Brun og forlagsbokhandler William Nygaard. Medisinaldirektøren er selvskrevet medlem. Som kasserer ble Smith-Housken foreløpig valgt. Suppleanter: Konservator, dr.philos. Kristine Bonnevie Tannlege Lauritz Haug. Som vi ser, er det flere tannleger med i styret, men både formann og 1. viseformann er leger, og blant «øvrige medlemmer» finner vi toneangivende menn fra ulike arenaer i samfunnet. Sammensetningen av styret må kunne sies å være et uttrykk for at tannsykdom ble ansett som en folkesykdom og at den krevde en folkebevegelse for å bli bekjempet. Bare én kvinne, Kristine Bonnevie, kom med som suppleant, men det var kanskje ikke annet å vente i Mediedekning Det konstituerende møtet i Gamle festsal fikk overraskende god mediedekning. Kvelden før hadde Aftenposten en omtale av møtet som skulle avholdes neste dag under overskriften «Ingen daarlige Tænder! Et led i Kampen mod Tuberkulosen». Artikkelen omtaler bakgrunnen for å stifte en forening for bekjempelse av tannsykdommer, men legger først og fremst stor vekt på at tannpleie også er en kamp mot tuberkulosen, og vi kan lese blant annet: «Mundhulen er Indgangsport for Tuberkelbacillen, og naar der, som hos os, er 95 pst. af de undersøgte Skolebørn, som har daarlige Tænder, forstaar man, hvilken Fare man staar overfor en Fare som kun kan afværges ved en gjennemført, rationel Tandpleie.» Og den 2. juni har følgende ti aviser mer og mindre omfattende omtaler av stiftelsesmøtet kvelden før: Aftenposten, Morgenbladet, Norske Intelligentssedler, Ørebladet, Dagsavisen, Verdens Gang, Tidens Tegn, Dagbladet, Dagens Nyt og Landsbladet. Dette må være uttrykk for at stiftelsen av foreningen var en viktig begivenhet som fortjente oppmerksomhet i befolkningen. 18

19 Skoletannpleie og kosthold Da foreningen ble stiftet i 1911, var formålet å «bekjæmpe tandsygdomme og tændernes ødelæggelse». Et ledd i dette arbeidet var å bidra til opprettelse av kommunale skoletannklinikker for undersøkelse og behandling av skolebarn. Samtidig var det enighet om betydningen av opplysning om å forebygge hull i tennene. Renhold av tennene var viktig, men aller viktigst i denne perioden var et sunt og nærende kosthold spesielt tygging av hardt, grovt brød.

20 Kapittel 3 Organisasjonen finner sin form Allerede et par dager etter stiftelsesmøtet avholdt Den norske tannlegeforening medlems- og representantskapsmøte på Hankø, og i referatet derfra kan vi lese at formannen, Immanuel Ottesen, takket komiteens medlemmer, Johan Brun, Jonn Nilsen og Ole Smith-Housken, for deres utmerkede og raske arbeid i forbindelse med dannelsen av landsforeningen. Den nyvalgte formannen, Sophus Torup, deltok på «landslegemøtet» i Larvik i august samme år med foredrag om tennenes fysiologi og årsakene til tannkaries. Dette førte til en diskusjon om kosthold, og det ble vedtatt å søke Justisdepartementet om en bevilgning for 1912 på kroner for å kunne sette i gang en undersøkelse av kostholdet i de forskjellige landsdelene og dets innflytelse på folkehelsen. Dette viser at i hvert fall de to profesjonsforeningene, Legeforeningen og Tannlegeforeningen, støttet den nystiftede organisasjonen, og vedtaket om en kostholdsundersøkelse angir det som skulle bli ett av satsningsområdene. Faksimile av de første lovene som ble vedtatt på stiftelsesmøtet. 20

21 Kapittel 3 Organisasjonen finner sin form Lovendringer i perioden Ved stiftelsen var det vedtatt en paragraf om «foreningens virkemåte», noe vi i dag ville kalle formålsparagraf, i fem punkter. Disse gjengis her i modernisert språkdrakt: 1. Fremme opprettelse av lokalforeninger og være bindeledd mellom disse. 2. Spre opplysning om tannsykdommene og deres bekjempelse gjennom foredrag, ved utgivelse av skrifter og ved å arbeide for at undervisning i tann- og munnhygiene blir innført i barneog ungdomsskolen og blant vernepliktige. 3. Bistå ved opprettelse av skoletannklinikker. 4. Virke for foreningens mål ved henvendelse til administrative og lovgivende myndigheter. 5. Støtte vitenskapelige undersøkelser av årsakene til tannsykdommene. Lovene ble beholdt uendret, med unntak av enkelte mindre justeringer, i mange år, men i mars 1933 nedsatte arbeidsstyret en komité som fikk i oppdrag å foreta en vurdering av lovene med tanke på en mer omfattende revisjon. Komiteens forslag til endringer var først og fremst å redusere det såkalte arbeidsstyret til et styre med færre medlemmer, og styrets medlemmer skulle inngå i representantskapet. Dette skyldtes nok at det ikke var blitt opprettet lokalforeninger og at interessen for representantskapsmøtene var heller laber blant kommunale og andre institusjoner. Dessuten ble formålsparagrafen oppdatert med et sjette punkt om utgivelse av eget organ. Dermed ble Munnpleien, som hadde spilt en svært viktig rolle i foreningens liv fra 1916, formalisert. Endringene ble vedtatt på et ekstraordinært representantskapsmøte 22. februar Det skulle ikke gå så mange år før lovene på nytt ble endret. I alle år hadde opprettelse av lokalforeninger vært et diskusjonstema, men til slutt måtte man innse at lokalforeninger ikke var liv laga. Det var imidlertid mange livskraftige helseforeninger rundt omkring i landet som man kunne samarbeide med, og på representantskapsmøtet høsten 1937 ble det vedtatt å nærme seg disse gjennom en lovendring. Bestemmelsen om lokalforeninger ble fjernet, og formålsparagrafen fikk et nytt punkt om å samarbeide med andre foreninger som «virker for fremme av folkehygienen». Videre ble det innført generalforsamling, som skulle avholdes annethvert år i oktober. Generalforsamlingen skulle behandle styrets beretning, regnskap, arbeidsprogram og budsjettforslag samt velge ti medlemmer og fem varamenn til representantskapet. Dette hadde for øvrig følgende faste medlemmer: en representant fra Legeforeningen og 21

22 Kapittel 3 Organisasjonen finner sin form Formenn Professor, dr.med. Sophus Torup ( ) Torup var dansk lege og kom til Norge da han ble professor i fysiologi ved Universitetet i Kristiania Hans forskningsfelt var først og fremst kosthold og ernæring, blant annet bisto han ved planleggingen av proviant ved flere polarekspedisjoner. Torup var bekymret over økningen av tannråte i Norge og deltok i etableringen av Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer. Han ble dens første formann , viseformann og igjen formann Han var også styremedlem General Hans Daae ( ) Daae tok medisinsk embetseksamen i Kristiania i 1890 og ble senere spesialist i øre-, nese- og halssykdommer. Hans karriere var imidlertid preget av militærmedisin, idet han gikk gradene i armeens sanitet. Han ble sanitetssjef i 1909, først med tittelen oberst og senere generalmajor. Interessen for soldatenes helse medførte også engasjement for en bedre tannhelse. Daae var viseformann i Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer , formann og igjen viseformann Professor, dr.med. Carl Schiøtz ( ) Schiøtz var en pioner på området skolebarns helse og skolehygienens utvikling, og er med rette kalt «Oslofrokostens far». Han tok legeeksamen 1904 og ble ansatt i nyopprettet stilling som sunnhetsinspektør for Kristiania Samme år tok han doktorgraden på en undersøkelse av vekstforhold hos norske skolebarn. Han ble professor i hygiene og bakteriologi ved Universitetet i Oslo Schiøtz var formann i Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer Oberst Isak Kobro ( ) Kobro tok medisinsk embetseksamen i Kristiania Samme år var han kandidat ved Kristiania fødselsstiftelse og så kommunelege i Samnanger, Hordaland Fra 1899 ble han privatpraktiserende lege i Kristiania og adjutant hos sanitetsgeneralen. Han var oberst og sjef for Forsvarets sanitet Kobro har vært redaktør for flere utgivelser av verket Norges Læger. Kobro var viseformann i Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer og formann Dr.med. Arthur Collett ( ) Collett ble cand.med og praktiserende spesialist i barnesykdommer i Kristiania fra Han tok doktorgraden 1920 på en avhandling om urinveisinfeksjoner hos barn og har dessuten publisert en rekke artikler om barnesykdommer, ernæringshygiene, tannpleie og sosialmedisin m.v. Han var formann i Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer Tannlege, professor Guttorm Toverud ( ) Toverud tok tannlegeeksamen 1919 og ble dr.philos på et arbeid om tennenes mineralstoffskifte, som første norske tannlege med doktorgrad. Han er betraktet som «barnetannpleiens far» og var den første professor i barnetannpleie i Europa. Toverud var hele sitt liv glødende opptatt av barns tannhelse og forebygging av tannsykdommer. Han var viseformann og formann i Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer. Bildene er hentet Fra Norsk Tannverns Arkiv 22

23 Kapittel 3 Organisasjonen finner sin form en fra Tannlegeforeningen, en representant for hver av de samarbeidende helseforeninger samt alle styremedlemmene. Representantskapsmøte skulle avholdes minst en gang om året, så det var fortsatt mye formalia å ta seg av i foreningen. De nye lovene ble endelig vedtatt 14. juni I referatet fra årsmøtet i 1939 ser vi at følgende «samarbeidende helseforeninger» var medlemmer av representantskapet: Nasjonalforeningen mot tuberkulosen, Norsk forening til fremme av forsorg for barn, Norges Husmorforbund, Nordstrand Tuberkuloseforening og Arbeidernes Idrettsforbunds Sanitetsutvalg. Styrene Ved stiftelsen fikk foreningen et styre bestående av formann, to viseformenn, to sekretærer, kasserer, fem «andre medlemmer», Medicinaldirektøren som selvskrevet medlem samt to suppleanter. Styret skulle ivareta foreningens forretningsmessige ledelse og «virke for fremme av foreningens oppgave» og det var ikke noe lite oppdrag. Begrepet arbeidsstyre ble også benyttet, men det er uklart om dette omfattet alle styremedlemmene, eller om dette gjaldt de fem «andre medlemmer». Hvert år skulle det avholdes representantskapsmøte med representanter for lokalforeningene og by- og herredsstyrer tilsluttet foreningen, der styret skulle legge frem beretning og regnskap. På dette møtet ble styret valgt for ett år. I perioden som omtales i dette kapitlet, var alle formenn leger. Tannlege og professor Guttorm Toverud ble ny viseformann i 1936, og i 1939 ble han valgt til formann, den første tannlegen i førersetet. Dermed var medisinerne, bortsett fra Helsedirektøren, ute av styret. Fra nå av ble styret dominert av tannleger og enkelte andre spesielt interesserte som lærere og konsulenter av forskjellig slag. De «andre styremedlemmene» hadde man kvittet seg med i 1934, og mye kan tyde på at kampen mot tannsykdommene etter hvert ble overtatt av odontologene. Oversikt over foreningens formenn finnes på side 160. En fullstendig oversikt over alle styrer i 100-årsperioden er lagt ut på Sekretærer sekretariat I hele perioden fra stiftelsen i 1911 til 1939 hadde foreningen to sekretærer. Tannlege Jonn Nilsen som var 1. sekretær inntil han ba om avløsning av helsemessige årsaker i 1936, var en ekte ildsjel. Han var en pådriver under planleggingen og stiftelsen av foreningen, og var uhyre produktiv både som forfatter og tegner, i tillegg til det ordinære sekretærarbeidet. Nærmere omtale av hans innsats finnes andre steder i boken. Skoletannlegesjef i Oslo, 23

24 Kapittel 3 Organisasjonen finner sin form Fra Norsk Tannverns Arkiv Tannlege Jonn Nilsen var en svært så aktiv sekretær i foreningens første 25 år ( ). Fra Norsk Tannverns Arkiv Mens skoletannlegesjef i Oslo, Trygve Gythfeldt, var sekretær , fikk foreningen et midlertidig sekretariat på sentralkontoret til skoletannpleien. Fra Norsk Tannverns Arkiv Tannlege og senere byråsjef, Sivert Bryhn-Ingebrigtsen, tok over sekretariatet i 1939 og ble to år senere også redaktør av Munnpleien. Disse vervene hadde han helt til Trygve Gythfeldt, overtok vervet som 1. sekretær etter Nilsen. Da han ble «sjefssekretær», fikk foreningen inntil videre sekretariat på sentralkontoret til Oslo skoletannpleie og en ansatt kontordame. Etter generalforsamlingen 17. mars 1939, vedtok så styret at sekretariatet skulle overtas av tannlege Sivert Bryhn-Ingebrigtsen. Rent fysisk ble det lokalisert til sekretærens private tannlegepraksis på Lillestrøm. Konsulent Rolf Bjørnstad, Norske Melkeprodusenters Landsforbund, som var nyvalgt styremedlem, lovet å bistå sekretariatet med ekspedisjoner fra Oslo. Melkeprodusentene var en viktig støttespiller for foreningen, og Bjørnstad som var landbrukskandidat, hadde mange artikler om kosthold og ernæring på trykk i Munnpleien. Medlemmene En viktig oppgave den første tiden var å gjøre foreningen og dens arbeid kjent, verve medlemmer og få etablert lokalforeninger. Man ønsket å få en slagkraftig organisasjon for å kunne løse oppgavene som var pålagt gjennom formålsparagrafen. I NTFs Tidende skrev sekretæren, Jonn Nilsen, i mai 1912 at 52 av landets 650 by- og herredsstyrer var innmeldt i foreningen, men han var ikke fornøyd med tannlegenes støtte. Han rettet en oppfordring til dem om å melde seg inn, for det burde være en selvfølge at alle norske tannleger støttet foreningen. Oppropet, som er omtalt i kapitlet om stiftelsen, ble sammen med referat fra stiftelsesmøtet sendt landets by- og herredsstyrer, alle leger og tannleger samt ledende aviser over hele landet. I alt eksemplarer av dette ble distribuert. På foreningens første representantskapsmøte i juni 1913 var fordelingen av medlemmene følgende: 74 by- og herredsstyrer, tre skolestyrer, to herredssykekasser, to tannlegeforeninger, 69 enkeltmedlemmer og tre lokalforeninger. Ved 25-årsjubileet i 1936 hadde foreningen 29 by-, herreds- og skolestyrer som medlemmer, 15 skoler, foreninger og andre sammenslutninger og 254 enkeltmedlemmer, hvorav omtrent en tredel med livsvarig medlemskap. Og alle medlemmene fikk sine navn gjengitt i jubileumsberetningen. Dette året var det ca tannleger i Norge, så Nilsens mål var langt fra innfridd. Men selv om medlemsvervingen ikke hadde gitt resultater som ønsket, var man likevel rimelig godt fornøyd med resultatene av foreningens arbeid, noe som kom til utrykk i flere av talene ved jubileumsfeiringen. Lokalforening(er) Planen om å opprette lokalforeninger rundt om i landet ble aldri realisert. Ifølge Munnpleien nr. 5, 1939 hadde det bare vært én lokalforening, og den var oppløst for flere år tilbake. Dette er imidlertid ikke helt korrekt, for i Trondheim ble 24

25 Kapittel 3 Organisasjonen finner sin form det i januar 1910 utsendt et opprop, undertegnet av tre leger og tre tannleger, om opprettelse av en forening til motarbeidelse av tannsykdommer. Tannlege Georg Christophersen skriver i Nordenfjeldske Tannlægeforening at foreningen drev en utstrakt opplysningsvirksomhet med avisartikler, foredrag og brosjyrer det følgende år, men etter stiftelsen av landsforeningen i 1911 «opphørte litt etter hvert denne lokalforenings virke». Kristiania Forening for Motarbeidelse av Tandsykdomme ble stiftet 22. mars Som omtalt i forrige kapittel, var planene for denne foreningen klar året før, men man ble enige om at stiftelsen av en landsforening skulle prioriteres. På stiftelsesmøtet innledet tannlege Herman Brun om sykdommens «omsiggripen» blant ungdommer i Kristiania, og professor, dr.med. Fr. Harbitz holdt foredrag om de mange oppgaver foreningen ville få. Han la særlig vekt på arbeidet med å kartlegge tuberkulose hos skolebarn. Et styre på fem medlemmer og to suppleanter ble valgt, og også her var formannen lege, prosektor Ole Berner, mens 1. viseformann var rektor A. Ræder. Styret besto for øvrig av to tannleger og en høyesterettsadvokat; suppleantene var en lærerinne og en fullmektig. Foreningens økonomi Startkapitalen for Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer sørget styremedlemmene for ved å innbetale 500 kroner hver, et beløp som tilsvarer ca kroner med dagens pengeverdi. Kontingenten for individuelle medlemmer var i henhold til lovene 1 krone eller 25 kroner for livsvarig medlemskap, mens by- og herredsstyrer måtte betale minst 5 kroner årlig eller minst 50 kroner «en gang for alle». I lovene som ble vedtatt i 1938, var årskontingenten for enkeltpersoner hevet til 2 kroner og for de øvrige medlemmer til 10 kroner. Nå var det bare enkeltpersoner som kunne tegne livsvarig medlemskap, og det var satt til 50 kroner. I tillegg til støtten fra medlemmene fikk foreningen også bidrag fra staten. Året etter stiftelsen var statsbidraget kroner, og et par år senere fikk man i tillegg 600 kroner til sekretærgodtgjørelse. Etter etableringen av Munnpleien fikk man statsstøtte til bladet en periode, men i 1923 ble støtten igjen redusert, og fra og med 1925 bortfalt hele statsbidraget. «Dette var et følelig slag for foreningens økonomi», ble det konstatert i beretningen ved 25-årsjubileet i En annen støttespiller var A/S Norsk Dental Depot (NDD) som fra 1917 bidro med en gave på 500 kroner årlig, enkelte år til og med kroner. I løpet av 25-årsperioden hadde NDD bidratt med kroner, halvparten av statens bidrag i samme periode. Dette dreide seg trolig ikke om ren 25

26 Kapittel 3 Organisasjonen finner sin form veldedighet, men også om at depotet hadde stor interesse av opprettelse av skoletannklinikker og økt salg av tannlegeutstyr. I 1928 fikk foreningen en hjelpende hånd ved opprettelsen av Freias fond for motarbeidelse av tannsykdommer. Fondet var på kroner, noe som i dag tilsvarer om lag kroner. I gavebrevet fra direktør Throne Holst står det at avkastningen skulle anvendes til støtte for foreningens opplysningsarbeid, og det kom sikkert godt med, tre år etter at statsbidraget bortfalt. For å sikre økonomien og dermed foreningens opplysnings- og forskningsarbeid, kom opprettelse av et nytt fond på dagsordenen da foreningen feiret sitt 25-årsjubileum i Det ble hektisk møtevirksomhet dette og neste år, med programkomité og opprop som konkluderte med at man skulle opprette et Nasjonalfond til motarbeidelse av tannsykdommer og til fremme av riktig kosthold. Agitasjonen og propagandaen i forbindelse med opprettelsen av fondet er omtalt i neste kapittel. Det er en viss usikkerhet om hvor mye dette fondet bidro til økonomien. Ifølge Munnpleien nr. 6, 1937 var det i november innkommet kroner til fondet; dette tilsvarer om lag 1,5 millioner etter dagens pengeverdi. I Munnpleien nr. 3, 1939 kan vi imidlertid lese at det var tegnet andeler for kroner og at det foreløpig bare var innbetalt kroner. Men så kom krigen. Da Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer ble stiftet, var det bare fire skoletannklinikker i Norge. Bildet er hentet fra Skoletannpleien i Norge og viser klinikken i Trondheim. 26

27 Kapittel 4 Kampsakene skoletannpleie og kosthold Da Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer ble stiftet, påla man seg selv mange og omfattende oppgaver. Dette kapitlet skal handle om kampen for innføring av skoletannpleie på landsbasis og status på dette feltet rett før utbruddet av andre verdenskrig. Dessuten skal det dreie seg om propaganda for et sunnere kosthold rent generelt og om Oslofrokosten spesielt. De første skoletannklinikkene Da foreningen ble stiftet i 1911, var det bare fire skoletannklinikker i Norge. I Drammen var det i 1906 opprettet en tannklinikk for barn etter initiativ fra Kvinnerådet, hvor Betzy Kjelsberg var den ledende aktør. Tiltaket ble finansiert dels med private midler og dels med bidrag fra kommunen og Samlaget for brennevinshandel. Men den første rent kommunale skoletannklinikken ble etablert i Kristiania 1. november Klinikken ble åpnet for prøvedrift, og planen var å gi førsteklassinger ved to folkeskoler fullstendig behandling og i tillegg nødvendig tannuttrekking for barn ved de andre skolene. Et diskusjonstema var om behandlingen skulle være gratis for alle eller bare for barn av «ubemidlede», men det endte med at skolestyret i prinsippet gikk inn for gratis tannpleie for alle. De andre store byene kom raskt etter; Trondheim i 1911, Bergen i 1912, og i 1916 var antallet klinikker økt til 23 mens flere var under planlegging. Den norske tannlegeforening (NTF) og Norsk Tannvern har vært parhester i kampen for skoletannpleien. I beretningen om foreningens første 10 år skriver sekretær Jonn Nilsen i Munnpleien at foreningen ikke alene vil ta æren for denne utviklingen, men legger til: «Det viser sig dog, at foreningens gjentagne rundskrivelser og skrifter har hat sin indflydelse, idet foreningens tilbud om raad og støtte i stadig større grad blir benyttet.» Og Arne Sollund skriver i Den norske tannlegeforening gjennom 100 år (1984) at det sikkert hadde sin betydning at Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer ble stiftet, og at den «hadde landskjente navn i styret, blant dem Fridtjof Nansen». 27